EKSPORTEN I JANUAR 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I JANUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2018 Verdiendring fra jan Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,6 - Råolje ,0 - Naturgass ,4 - Kondensater ,4 - Skip og plattformer ,4 - Fastlandseksport (trad. varer) ,6 Økte priser på metaller og raffinerte petroleumsprodukter ga eksportøkning i januar Sammenlignet med januar 2017, økte samlet vareeksport med 8,6 prosent i januar. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 17,6 prosent fra januar i fjor. Det var spesielt raffinerte petroleumsprodukter, aluminium og kjemiske produkter som bidro til eksportøkningen. Januar hadde like mange virkedager begge år. Tar vi bort energiproduktene var det en økning for annen fastlandseksport på 6,0 prosent, sammenlignet med januar i fjor. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mill.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Januarnivået er lagt inn som en kort rød strek.

2 2 Råoljeeksporten falt med 8,0 prosent i januar og naturgasseksporten økte med 24,4 prosent fra i fjor. Det betyr at naturgass er større enn råolje. For råolje var volumet 21,2 prosent lavvere enn året før. Prisen var 511 kroner fatet, og passerte 500 grensen for første gang siden november For naturgass var det også en volumnedgang fra året før, mens prisene har økt, og var også de høyeste siden slutten av Selv om volumet var lavere enn rekordnivået i januar 2017, er det likevel det nest høyeste månedsvolumet for naturgasseksporten. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger fortsatt både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier mer fokus på omstillinger og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009.

3 3 Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til sysselsatte i Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til november 2017). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Omstilling og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til desember Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen nå har et markert løft.

4 4 Utvikling i industriomsetningen Foreløpige nasjonalregnskapstall for 4. kvartal viser at det sterkeste bidraget til fastlands- BNP kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. Her har aktiviteten vært høy siden 2015, og produksjonen økte med 1,4 prosent fra 3. til 4. kvartal (sesongkorrigert). For hele 2017 var det en økning på 4,4 prosent, om lag som i De sesongkorrigerte tallene viser også en klar produksjonsvekst i industri og bergverk i 4. kvartal opp 1,3 prosent. Dette er den sterkeste veksten siden 3. kvartal Av steke bidragsytere til denne veksten var fiskeindustri og produksjon av metallvarer. Etter oppgang i 2. og 3. kvartal falt aktiviteten i petroleumsvirksomhet med 4,7 prosent i 4. kvartal. Samlet BNP falt med 0,3 prosent i 4. kvartal, men økte med 1,8 prosent i hele Fastlads-BNP økte med 0,6 prosent i 4. kvartal og som samlet BNP, med 1,8 prosent i hele ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i

5 5 Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg. Anlegg hadde en vekst på hele 4,3 prosent fra 3. til 4. kvartal Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Stadig lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram en oppdatering (Update) av sine høstprognoser nå i januar. Her oppjusteres vekstanslagene, og den globale veksten anslås nå til 3,7 prosent i Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn året før, og oppjustert 0,1 prosentpoeng siden i høst. Oppsvinget i vekst er bredt basert men spesielt Europa og Asia har overrasket med klart stekere vekst enn ventet. Dette kommer i forlengelsen av at IMF allerede høsten 2017 oppjuste veksten for EU, Japan, Kina og Russland, mens veksten for USA, Storbritannia og India da ble justert ned. Nå i januar er det gjennomgående oppjustering eller uendrede prognoser, og det er stor bredde i oppgangen. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,9 prosent både for i år og for 2019.

6 6 OECD sin siste halvårlige Economic Outlook som ble publisert 28. november 2017, viste at den globale veksten har ligget på oppsiden i forhold til prognosene fra juni. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 ble oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. OECD påpekte at veksten var blitt mer synkronisert og at ingen store land nå har negativ vekst. Det er også den sterkeste globale veksten siden Oppjusteringen var spesielt stor for eurolandene, der veksten i 2017 ble oppjustert fra 1,8 til 2,4 prosent. For Kina var det en oppjustering fra 6,6 til 6,8 prosent, (og ferskere foreløpige tall viser 6,9 prosent og det vises bla til at Kina også drar fordel økt markedsvekst, som gir økt eksport). For USA og Japan var det en mindre oppjustering på 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent vekst i For 2018 ble den globale veksten oppjustert fra 3,6 til 3,7 prosent. Noe overraskende ventet OECD at vksten vil avta og være tilbake på 2017 nivå i Det begrunnes med at investeringer og produktivitetsvekst er for svak og at de politiske stimulansene trappes ned. Den underliggende veksten i næringslivet evner ikke å forsterke seg nevneverdig utover dagens nivå. Nøkkelen til økt vekst synes å være økte investeringer (inkludert immaterielle og tilhørende kompetanse). Dagens investeringsnivå er for lavt til å fornye produksjonsutstyr og sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har også vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, var det spesielt bedre markeder og økte priser for metaller og raffinerte petroleumsprodukter som ga sterk eksportvekst. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i startet med 1,9 prosent økt eksportverdi, sammenlignet med januar i fjor. Prisene var i gjennomsnitt ned knapt 10 prosent, mens volumet økte med 12,9 prosent. For laks var det 1,6 prosent nedgang i eksportert kvantum, mens verdien gikk ned med 0,5 prosent. Prisene ligger fortsatt på et høyt nivå.

7 7 Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det var en økning i verdien på 4,2 prosent fra januar i fjor. 83 prosent av verdien er laks, som i stor grad videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i I januar i år var det hele 121 prosent økning fra januar i fjor. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar en økning i den øvrige fastlandseksporten på 1,7 milliarder kroner eller 6,0 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 0,6 milliarder kroner eller 13,0 prosent i januar. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 0,5 milliarder eller 7,7 prosent i januar. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte eksportverdien med 16,6 prosent eller 0,65 milliarder kroner i januar. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var omtrent som i Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i januar en nedgang på 31 prosent. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, hadde en økning i eksportverdien på 0,5 milliarder kroner eller 25,9 prosent i januar. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 14,9 prosent, mens det for klær er 22 prosent økning og for møbler 10 prosent økning. Størst økning hadde restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en nedgang i eksportverdien på 2,5 milliarder kroner eller 27 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017til EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar januar 2017 Mrd. Kr

8 8 prosent i januar. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer reduseres nedgangen i januar til 0,2 milliarder kroner eller 4,0 prosent. Det ble eksportert nye skip for 1,4 milliarder kroner og ingen brukte skip i januar. I januar i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 1,9 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter nye skip til norsk oljenæring har falt. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien har gitt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen gir også større enkeltleveranser svingninger i eksporten fra måned til måned. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med januar 2017, var det i januar i år, regnet kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Sør-Amerika, som hadde 4,1 prosent nedgang. Det var 20,0 prosent eksportøkning til Europa, 9,6 prosent økning til Asia, 13,0 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 33,1 prosent økning til Afrika og 37,0 prosent økning til Oceania. Kina var i januar det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør-Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 9,9 prosent for Kina, ned 7,6 prosent for Japan, ned 18,6 prosent for Sør-Korea og opp 12,8 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte i januar med 8,7 prosent, og til Canada med 141 prosent. For Brasil var det 11,4 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I januar var vareimporten 5,9 prosent høyere enn i januar 2017 (12,1 prosent opp utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte med 4,1 prosent (10,9 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 13,8 prosent (23,1 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 29,3 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika falt med 1,7 prosent, importen fra Sør-Amerika økte med 0,8 prosent og importen fra Oceania økte med 77,0 prosent. Importen fra Kina økte med 24,9 prosent i 2017 (18,8 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy falt med 0,7 prosent til 5,26 milliarder kroner i januar. Samlet hadde Norge i januar et overskudd i varehandelen med utlandet på 28,8 milliarder kroner, opp 14,2 prosent fra januar Dette er det største månedsoverskuddet siden desember Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse.

9 9 Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Nå øker disse prisene og det ser også ut til at det har snudd til oppgang for leverandørindustrien. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

10 10 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i januar 2018, sammenlignet med januar Størst prosentvis økning hadde Hordaland (82%), Oppland (53%) og Hedmark (39%). Deretter fulgte Troms (22%), Østfold (18%), Vestfold (18%), Sogn og Fjordane (16%), Rogaland (15%), Møre og Romsdal (11%), Vest-Agder (6%), Nordland (5%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (4%) og Telemark (1%). Det var 5 fylker som hadde lavere eksportverdi i januar i år. Disse var Buskerud (-2%), Oslo (-5%), Akershus (-7%), Finnmark (-12%), og Aust-Agder (-14%). For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar Prosent endring fra året før Hordaland Oppland Hedmark Troms Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Telemark Buskerud Oslo Akershus Finnmark Aust-Agder

11 11 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Vestfold Trøndelag Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Oppland Oslo Troms Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder

12 12 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i januar 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar 2017 til januar 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 7,1 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M01 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 2 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt %

13 13 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 59 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - - Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 1 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3% Brenselsstoffer 0 -

14 14 drikkevarer, tobakk ,2% Varer i alt % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk %

15 15 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk ,0% Varer i alt % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk ,8% Varer i alt % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk ,0% Varer i alt % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 61 0 drikkevarer, tobakk 8 7 Varer i alt % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med desember 2017, er liten økning fra (opp 0,6 prosent). Det er imidlertid en nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Sykkel VM i Bergen snudde også fortegnet til pluss for Hordaland. I september var det 2,1 millioner overnattinger. Dette var 5 prosent opp fra samme måned i Nordmenns overnattinger økte med 6 prosent og

16 16 utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 7 prosent opp fra september i fjor. Overnattinger i M M12 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt % Norge % Utlandet i alt % Tyskland % Sverige % Danmark % Storbritannia % Nederland % USA % Resten av Asia % Kina % Frankrike % Spania % Italia % Polen % Sveits % Finland % Belgia % Russland % Sør-Korea % Australia % Japan % Resten av Europa % Østerrike % Litauen % Tsjekkia % Brasil % Estland % Canada % Resten av Sør-Amerika % Latvia % Resten av Afrika % Island % Portugal % Tyrkia % Ungarn % Irland %

17 17 Slovakia % Ukraina % Resten av Oseania % Sør-Afrika % Hellas % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % Overnattinger januar-desember - fylkesfordelt Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt %

18 Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 18