EKSPORTEN I APRIL 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I APRIL 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2018 Verdiendring fra april 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,9 20,5 - Råolje 22,3 15,1 - Naturgass 21,0 30,9 - Kondensater 0,7 60,9 - Skip og plattformer 0,0-34,8 - Fastlandseksport (trad. varer) 37,9 18,0 Januar-april 2018 Verdiendring fra jan.-april I alt - alle varer 315,0 5,6 - Råolje 80,5 2,9 - Naturgass 82,6 15,8 - Kondensater 2,1 7,5 - Skip og plattformer 2,4-65,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 147,5 9,7 Både påske og energipriser dro eksporten opp i april Sammenlignet med april 2017, økte samlet vareeksport med hele 20,5 prosent i april. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 18,0 prosent, etter 4 prosent nedgang i mars. Påska, som var i mars i år, forklarer det meste av denne svingningen. Den underliggende verdiøkningen de to siste månedene tyder på en vekst i fastlandseksporten på rundt 10 prosent. Fram til og med april i år har fastlandseksporten økt med 9,7 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar vi bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 5,6 prosent så langt i år. Tallene for 2017 er nå endelige, og det er for noen grupper gjort justeringer, som kan påvirke sammenligninger mellom 2017 og NOK Fastlandseksport - varer Eksport av mineraloljeprodukter Mrd.NOK (bensin og diesel mv Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.

2 2 Det er nå også publisert pris- og volumindekser for 1. kvartal. Disse tyder på at økningen i fastlandseksporten omtrent likt på pris og volum, siden prisene i første kvartal i år i gjennomsnitt var 5,1 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor. Råoljeeksporten økte med 15,1 prosent i april og naturgasseksporten økte med 30,9 prosent sammenlignet med april i fjor. Så langt i år er det henholdsvis en økning på 2,9 og 15,8 prosent. Det var økte priser som ga økning i eksportverdien. For råolje var volumet i april 11,3 prosent lavere enn året før, og det ble elsportert 38,8 millioner fat. Gjennomsnittsprisen var 573 kroner fatet. I januar i år passerte oljrprisen 500 grensen for første gang siden november For naturgass var eksportvolumet 5,5 prosent lavere enn i april i fjor, og det var her også prisene som stod for økningen. Det ble eksportert 9,5 milliarder standard kubikkmeter gass i april i år. Leverandørindustrien har vært inne i en utfordrende periode. Nå er utsiktene lysere. Effektivisering og økt oljepris har gitt god lønnsomhet i oljeselskapene, og investeringene er igjen på vei opp. Samtidig som dette innebærer «normalisering», ligger fortsatt nye miljøkrav og grønt skifte der og tilsier fokus på mer miljøvennlig teknologi og diversifisering mot nye markeder. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014

3 3 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til sysselsatte i Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til mars 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til februar Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft siste år.

4 4 Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI De foreløpige og sesongkorrigerte nasjonalregnskapstallene for 1. kvartal 2018 viser en vekst i bruttonasjonalproduktet både samlet og for Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra forrige kvartal. Tradisjonell vareeksport økte med 1,7 prosent og samlet eksport økte med 0,4 prosent, mens samlet import falt med 1,3 prosent (alt er volumstørrelser, slik de vanligvis oppgis i prognose- og nasjonalregnskapssammenheng). Nasjonalregnskapstallene for 2017 er reviderte, og selv om det var noe større vekst gjennom året 2017, ble veksten fra 2016 til ,9 prosent, både for fastlands BNP og samlet BNP. Siste kvartal bidro kraftproduksjon, fiske og akvakultur til vekst, mens veksten innen byggeog anleggsvirksomhet, som har vært sterk de to siste årene, stoppet opp. Det var heller ikke vekst for industri samlet. Investeringene i fastlandsøkonomien gikk ned med 3,5 prosent fra 4. til 1. kvartal (boliginvesteringene ned 3,3 prosent). Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer nå ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst på 2,1 prosent i 2017, etter nedgang på 8,2 prosent i SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I prognosene ble det lagt til grunn at årsgjennomsnittene for oljeprisen i de fire årene vil variere i intervallet 486 til 456 kroner fatet.

5 5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg. Anlegg hadde en vekst på hele 4,3 prosent fra 3. til 4. kvartal Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Stadig lysere markedsutsikter i utlandet, men svekkes veksten alt i eurolandene? Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram en oppdatering (Update) av sine høstprognoser i januar Her oppjusteres vekstanslagene, og den globale veksten anslås nå til 3,7 prosent i Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn året før, og oppjustert 0,1 prosentpoeng siden i høst. Oppsvinget i vekst er bredt basert men spesielt Europa og Asia har overrasket med klart stekere vekst enn ventet. Dette kommer i forlengelsen av at IMF allerede høsten 2017 oppjuste veksten for EU, Japan, Kina og Russland, mens veksten for USA, Storbritannia og India da ble justert ned. I januar er det gjennomgående oppjustering eller uendrede prognoser, og det er stor bredde i oppgangen. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,9 prosent både for i år og for De aller siste statistikkene og barometerne fra Storbritannia, Tyskland og andre euroland har imidlertid vært skuffende og vist utflating. Dette sår ny tvil om oppgangen har fått fotfeste. OECD sin leading indicator for OECD landene har også snudd nedover, og det gjelder spesielt euroområdet. For USA, Kanada, Brasil, India og Russland peker imidlertid indikatoren fortsatt opp.

6 6 EUs vår rapport (European Economic Forecast - May 2018) påpeker at EU hadde sin sterkeste vekst på 10 år i En vekst som ble ledet av overraskende stek eksport. Alle EU landene hadde vekst. Rapporten kommenterer nedkjølingen i begynnelsen av 2018, men det fremholdes at flere forbigående faktorer har påvirket utviklingen. EU mener de underliggende forholdene for fortsatt vekst er gode, selv om den ventes å avta noe i trakt reduserte pengepolitske stimulanser og noe svakere vekst i internasjonal handel. OECD justerte prognosene som ble gitt i den halvårlige Economic Outlook i november 2017, med en oppdatering i Interim Economic Outlook 13. mars. De gjennomgående opp justerte anslagene, er vist i tabellen. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 ble oppjustert fra 3,7 prosent. Dette er den stekeste veksten siden Spesielt euroområdet, Kina, Tyrkia og Brasil har overrasket med sterkere vekst ennn antatt. Industriproduksjon, investeringer og handel har tatt seg opp og verdenshandelen anslås å ha vokst med 5,25 prosent i Både næringslivetsog forbrukernes forventningsindikatorer har gjennomgående vist positiv utvikling, og oppgangen viser seg også i vare- og

7 7 arbeidsmarkedene. OECD påpeker imidlertid at arbeidsmarkedet har blitt mer polarisert, med færre jobber for de i mellomgruppen, i forhold til de med hæyere og lavere kvalifikasjoner. Selv om arbeidsledigheten faller, er likevel lønnsutviklingen svak. Dette sammen med svak utviklingen i husholdningenes inntekter og økendet ulikhet gir økt missnøye. OECD mener at industrilandene bør nytte de muligheter oppgangen åpner for, til å styrke vekst- og omstillingsevne gjennom fokus på konkurransevennlige reguleringer som også omfatter handelspolitikken. Det er også viktig ån bedre de høyproduktive foretakenes evne til å få kapital, slik at de kan vokse. På samme måte er det også behov for å fornye og styrke dynamikken til de fremvoksende økonomiene, utvide flaskehalser, øke investeringer i infrastruktur og humankapital. For begge grupper av land vil strukturelle reformer kunne utgjøre den beste garantien for en sterkere og mer inkluderende vekst. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, var det spesielt bedre markeder og økte priser som bidrar til å løfte eksportverdien. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Etter 15 prosent økning i april, er det så langt i ,7 prosent økning i eksportverdien for fisk, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene var i gjennomsnitt 0,5 prosent høyere, mens volumet var vel 1 prosent opp. For laks er det 5,1 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 0,5 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og de siste ukene har de steget til nye rekordnivåer, og har ikke vært høyere. De rekordhøye prisene bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det er så langt en økning i verdien på 6,1 prosent. Laks utgjør 84 prosent av verdien, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Hittil i år er det en økning på 6,3 milliarder kroner eller 33 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 21 prosent i april. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 6,3 milliarder kroner eller 5,6 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 2,0 milliarder kroner eller 11,3 prosent i så langt i år, etter 16 prosent økning i april. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 1,0 milliarder eller 3,8 prosent så langt i år. I april var det en økning på 34 prosent. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 5,5 prosent eller 0,8 milliarder kroner. I april alene var det en økning på 1,2 milliarder kroner, opp 37 prosent fra april i fjor. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for

8 8 prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 7 prosent, etter 6 prosent økning i april. På Værdal er det nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en økning i eksportverdien på 4,5 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 7,8 prosent, men 21 prosent økning i april. For klær er det så langt i år 9 prosent økning og for møbler 5 prosent økning. Størst økning har restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 3,4 milliarder kroner eller 11,3 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - april Mrd. Kr. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 1,2 milliarder kroner eller 5,5 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var svært liten eksport av skip i april i år, og så langt er det eksportert nye skip for 2,2 milliarder kroner og brukte skip for 0,3 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 3,7 milliarder og brukte skip for 3,3 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av Ordreinngangen har bedret seg for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og ordreinngang for leverandørindustrien. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de fire første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde

9 9 henholdsvis 6,9 og 6,8 prosent nedgang. Det var 10,8 prosent eksportøkning til Europa, 8,1 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 91 prosent økning til Afrika og 56 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 1,1 prosent for Kina, ned 1,9 prosent for Japan, ned 11 prosent for Sør- Korea og ned 36 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte med 11 prosent, og til Canada falt den med 21 prosent. For Brasil var det 20 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I april var vareimporten hele 42 prosent høyere enn i april Statistisk sentralbyrå påpeker at flere store enkelttransaksjoner dro importen opp i april. Blant annet konstruksjoner til oljeplattformer for 4,8 milliarder kroner. Hittil i 2018 er importøkningen 15,2 prosent (og 18,4 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 10,7 prosent (12,8 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 26,7 prosent (36,7 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 19,5 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 25,5 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 8,1 prosent og importen fra Oceania økte med 67 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 11,4 prosent (9,8 prosent økning utenom skip). Det er spesielt en importøkning på 172 prosent eller 6,9 milliarder kroner fra Sør Korea som trekker importen fra Asia opp. Etter 39 prosent økning i april, har importen av kjøretøy økt med 14,3 prosent til 27,3 milliarder kroner så langt i år. Både i mars og april ble det importert biler, og en stor andel er el- og hybridbiler. Samlet har Norge hittil i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 82,5 milliarder kroner, ned 9,4 prosent fra samme periode i fjor. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen

10 10 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Med unntak av siste måned, har disse prisene økt, og det tydet også på at det kan være i ferd med å snu til oppgang for leverandørindustrien. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 45 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 14 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i april 2018, sammenlignet med april Størst prosentvis økning hadde Akershus (83%), Møre og Romsdal (65%), Oppland (64%), Hedmark (60%) og Troms (58%). Deretter fulgte Vest-Agder (33%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (32%), Hordaland (25%), Oslo (16%), Rogaland (15%), Finnmark (14%), Østfold (13%), Telemark (7%) og Nordland (5%). Det var 4 fylker som hadde lavere eksportverdi i april i år. Disse var Vestfold (-3%), Aust- Agder (-19%), Buskerud (-22%) og Sogn og Fjordane (-31%). Så langt i 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Oppland (34%), Hordaland (33%), Hedmark (32%), Troms (31%), Akershus (20%), Telemark (11%), Østfold (11%), Møre og Romsdal (9%), Finnmark (8%), Vest-Agder (8%), Trøndelag (5%), Vestfold (5%), Aust-Agder (4%), Nordland (1,5%) og Rogaland (0,1%).

11 11 Det er 3 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Oslo (-8%), Sogn og Fjordane (-12%) og Buskerud (-14%). For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 16). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - april Prosent endring fra året før Oppland Hordaland Hedmark Troms Akershus Telemark Østfold Møre og Romsdal Finnmark Vest-Agder Trøndelag Vestfold 19,5 11,3 10,7 8,5 8,3 7,6 4,5 4,5 34,3 32,8 31,6 30,5 Aust-Agder Nordland Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Buskerud -11,7-14,2-7,9 1,5 0,1 4,

12 12 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - april NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oppland Oslo Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder

13 13 Fylkesfordelt eksport april 2018 Prosent endring fra april året før Akershus Møre og Romsdal Oppland Hedmark Troms 82,8 65,0 64,9 59,8 57,6 Vest-Agder Trøndelag Hordaland Oslo Rogaland Finnmark Østfold Telemark Nordland 32,6 31,3 25,2 16,3 15,0 13,9 12,9 6,9 5,0 Vestfold Aust-Agder Buskerud Sogn og Fjordane -3,2-19,4-22,3-30,

14 14 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i februar 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-april 2017 til januar-april 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 6,2 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M04 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 6 0 tobakk % Varer i alt % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 1 tobakk % Varer i alt % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 4 tobakk %

15 15 Varer i alt % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 1 tobakk % Varer i alt % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 2 tobakk % Varer i alt % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 1 tobakk % Varer i alt % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 3 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer %

16 16 Brenselsstoffer 0 0 tobakk % Varer i alt % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % Varer i alt % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - 0 tobakk % Varer i alt % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % Varer i alt % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk %

17 17 Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - 0 tobakk % Varer i alt % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - - tobakk % Varer i alt % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % Varer i alt % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk Varer i alt %

18 18 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de tre første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er henholdsvis 3,2 og 6,7 prosent. I mars var det antall overnattinger omtrent som året før, norske gikk ned med 2 prosent, mens utenlandske økte med 9 prosent. Det kan virke som en snørik vinter, har trukket mange utenlandske skiturister til de populære stedene. Det er så langt i år økning for viktige land som Danmark, Tyskland, USA, Italia, Frankrike og Spania, Sveits, Finland, Australia og Russland. For Kina, Polen, Nederland og Sverige er det nedgang. Det er sterk økning i utenlandske overnattinger for Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. For resten av landet og spesielt utenom storbyene, er det en svakere utvikling, men økning for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. Det er så langt i år færre utenlandske overnattinger i Vestfold, Agderfylkene, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Gjennomsnittsprisen per hotellrom økte med en prosent fra mars Overnattingene dekker i tillegg til hotell hyttegrender og campingplasser. For hyttegrendene er utlendingene i flertall. For hotelldelen (83 prosent av overnattingene) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Noe under halvparten er knyttet til fritid når en ser landet under ett, men det er store variasjoner mellom fylkene og for noen er fritid klart viktigst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Troms og Svalbard). Med en slik fordeling gir utviklingen i overnattinger uttrykk for en aktivitetsutvikling som er summen av turisme (fritidsreiser) og øvrig næringsaktivitet i fylket (yrkestilknyttede overnattinger).

19 19 Overnattinger i januar - mars 2018 Endring 2017M M03 Endring % I alt % Utlandet i alt % Norge % Danmark % Sverige % Storbritannia % Tyskland % USA % Resten av Asia % Nederland % Frankrike % Polen % Italia % Spania % Kina % Sveits % Finland % Australia % Resten av Europa % Russland % Belgia % Litauen % Østerrike % Japan % Estland % Irland % Resten av Afrika % Brasil % Island % Latvia % Tsjekkia % Portugal % Resten av Sør-Amerika % Canada % Ungarn % Tyrkia % Slovakia %

20 20 Sør-Korea % Resten av Oseania % Hellas % Ukraina % Sør-Afrika % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Liechtenstein % Kypros % Malta % Overnattinger januar - mars fylkesfordelt 2017M M03 Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt %

21 Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 50 Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag (- 2017) I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 21

22 22