EKSPORTEN I MARS 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I MARS 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2018 Verdiendring fra mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,6 - Råolje ,1 - Naturgass ,9 - Kondensater Skip og plattformer Fastlandseksport (trad. varer) ,0 Januar-mars 2018 Verdiendring fra jan.-mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,6 - Råolje ,0 - Naturgass ,6 - Kondensater ,5 - Skip og plattformer ,2 - Fastlandseksport (trad. varer) ,2 Påska dro eksporten ned og oljepris dro opp i mars Sammenlignet med mars 2017, økte samlet vareeksport med 2,6 prosent i mars. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 4,0 prosent, etter 10,6 prosent økning i februar. Nedgangen i mars skyldes at påska i år var i mars, mens den var i april i fjor. Det er derfor også ventet sterk vekst i eksporten fra april i fjor til april i år. Fram til og med mars i år har fastlandseksporten økt med 7,2 prosent, og når vi får med april vil økningen kunne bli tosifret. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar i bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 1,9 prosent så langt i år. Mars trakk her også ned med minus 4,3 prosent NOK Fastlandseksport - varer Mill.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.

2 2 Råoljeeksporten økte med 24,1 prosent i mars og naturgasseksporten økte med 5,9 prosent sammenlignet med mars i fjor. Så langt i år er det henholdsvis en økning på 4,0 og 13,6 prosent. Verdien av råoljeeksporten var i mars den høyeste månedsverdien på over tre år, og råolje var denne måneden igjen større enn naturgass. For råolje var volumet i mars 4 prosent høyere enn året før, og det ble elsportert 43,3 millioner fat. Gjennomsnittsprisen var 492 kroner fatet. I januar i år passerte oljrprisen 500 grensen for første gang siden november For naturgass var eksportvolumet 3,1 prosent lavere enn i mars i fjor, og det var prisene som stod for økningen. Det ble eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter gass i mars i år. Leverandørindustrien har vært inne i en utfordrende periode. Nå er utsiktene lysere. Effektivisering og økt oljepris har gitt god lønnsomhet i oljeselskapene, og investeringene er igjen på vei opp. Samtidig som dette innebærer «normalisering», ligger fortsatt nye miljøkrav og grønt skifte der og tilsier fokus på mer miljøvennlig teknologi og diversifisering mot nye markeder. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009.

3 3 Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til sysselsatte i Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til februar 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til februar Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen nå har et markert løft.

4 4 Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til For året 2017 ble BNP veksten for Fastlands-Norge 2,6 prosent, som er høyere enn trendvekst, som nå anslås til knapt 2 prosent. I sin siste konjunkturrapport påpeker Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer nå ventes å gi noskk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige tallene en vekst på 3,2 prosent i 2017, og SSB anslår også en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I prognosene er det lagt til grunn at årsgjennomsnittene for oljeprisen i de fire årene vil variere i intervallet 486 til 456 kroner fatet.

5 5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg. Anlegg hadde en vekst på hele 4,3 prosent fra 3. til 4. kvartal Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Stadig lysere markedsutsikter i utlandet, men svekkes veksten alt i eurolandene? Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram en oppdatering (Update) av sine høstprognoser nå i januar. Her oppjusteres vekstanslagene, og den globale veksten anslås nå til 3,7 prosent i Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn året før, og oppjustert 0,1 prosentpoeng siden i høst. Oppsvinget i vekst er bredt basert men spesielt Europa og Asia har overrasket med klart stekere vekst enn ventet. Dette kommer i forlengelsen av at IMF allerede høsten 2017 oppjuste veksten for EU, Japan, Kina og Russland, mens veksten for USA, Storbritannia og India da ble justert ned. Nå i januar er det gjennomgående oppjustering eller uendrede prognoser, og det er stor bredde i oppgangen. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,9 prosent både for i år og for De aller siste statistikkene og barometerne fra Storbritannia, Tyskland og andre euroland har imidlertid vært skuffende og vist utflating. Dette sår ny tvil om oppgangen har fått fotfeste. OECD sin leading indicator for OECD landene har også snudd nedover, og det gjelder spesielt euroområdet. For USA, Kanada, Brasil, India og Russland peker imidlertid indikatoren fortsatt opp.

6 6 OECD justerte prognosene som ble gitt i den halvårlige Economic Outlook i november 2017, med en oppdatering i Interim Economic Outlook 13. mars. De gjennomgående opp justerte anslagene, er vist i tabellen. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 ble oppjustert fra 3,7 prosent. Dette er den stekeste veksten siden Spesielt euroområdet, Kina, Tyrkia og Brasil har overrasket med sterkere vekst ennn antatt. Industriproduksjon, investeringer og handel har tatt seg opp og verdenshandelen anslås å ha vokst med 5,25 prosent i Både næringslivetsog forbrukernes forventningsindikatorer har gjennomgående vist positiv utvikling, og oppgangen viser seg også i vare- og arbeidsmarkedene. OECD påpeker imidlertid at arbeidsmarkedet har blitt mer polarisert, med færre jobber for de i mellomgruppen, i forhold til de med hæyere og lavere kvalifikasjoner. Selv om arbeidsledigheten faller, er likevel lønnsutviklingen svak. Dette sammen med svak utviklingen i husholdningenes inntekter og økendet ulikhet gir økt missnøye.

7 7 OECD mener at industrilandene bør nytte de muligheter oppgangen åpner for, til å styrke vekst- og omstillingsevne gjennom fokus på konkurransevennlige reguleringer som også omfatter handelspolitikken. Det er også viktig ån bedre de høyproduktive foretakenes evne til å få kapital, slik at de kan vokse. På samme måte er det også behov for å fornye og styrke dynamikken til de fremvoksende økonomiene, utvide flaskehalser, øke investeringer i infrastruktur og humankapital. For begge grupper av land vil strukturelle reformer kunne utgjøre den beste garantien for en sterkere og mer inkluderende vekst. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, var det spesielt bedre markeder og økte priser som bidrar til å løfte eksportverdien. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Så langt i 2018 er det 2,2 prosent nedgang i eksportverdien, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene var i gjennomsnitt 19,5 prosent høyere, mens volumet var 18,6 prosent lavere. For laks var det 6,3 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk ned med 1,3 prosent. Selv om prisene har vært lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og de siste ukene har de steget til nye rekordnivåer. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det er så langt en økning i verdien på 5,9 prosent. Laks utgjør 81 prosent av verdien, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Hittil i år er det en økning på 5,1 milliarder kroner eller 38 prosent fra samme periode i fjor, etter en nedgang på 5,8 prosent i mars. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 1,6 milliarder kroner eller 1,9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 1,3 milliarder kroner eller 9,8 prosent i så langt i år, etter 1,2 prosent nedgang i mars. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportnedgang på 1,0 milliarder eller 4,6 prosent så langt i år. I mars var nedgangen 18,1 prosent. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en nedgang i eksportverdien på 3,3 prosent eller 0,4 milliarder kroner. I mars var eksportert kvantum av aluminium 45 prosent lavere enn i mars 2017, og dette dro eksportverdien ned, selv om prisene var 15 prosent høyere enn året før. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet ikke økte. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15 prosent. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel.

8 8 Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en liten nedgang i eksportverdien på 0,7 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 16,2 prosent, mens det for klær er 1,8 prosent økning og for møbler 2,6 prosent nedgang. Størst økning har restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 3,4 milliarder kroner eller 14,1 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - mars prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 1,3 milliarder kroner eller 7,5 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble ikke eksportert skip i mars i år, og så langt er det eksportert nye skip for 2,1 milliarder kroner og brukte skip for 0,2 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 3,7 milliarder og brukte skip for 3,3 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av Ordreinngangen har bedret seg for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og ordreinngang for leverandørindustrien. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de tre første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 6,4 og 14,4 prosent nedgang. Det var 7,9 prosent eksportøkning til Europa, 4,3 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 102 prosent økning til Afrika og 31 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 6 prosent for Kina, ned 3 prosent for Japan, ned 16 prosent for Sør-Korea og ned 47 prosent for Singapore.

9 9 Eksporten til USA økte med 8 prosent, og til Canada falt den med 24 prosent. For Brasil var det 24 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I mars var vareimporten 10,6 prosent høyere enn i mars 2017 (13,2 prosent opp utenom skip og plattformer). Hittil i 2018 er økningen 7,5 (og 11,3 prosent). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 4,6 prosent (7,2 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 12,6 prosent (23,7 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 13,1 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 20,6 prosent, mens importen fra Sør-Amerika falt med 10,2 prosent og importen fra Oceania økte med 91 prosent. Importen fra Kina økte med 8,9 prosent i 2017 (6,8 prosent økning utenom skip). Det er spesielt en økning på 82 prosent eller 3,1 milliarder kroner i importen fra Sør Korea som trekker importen fra Asia opp. Etter 3,5 prosent økning i mars, har importen av kjøretøy økt med 6,9 prosent til 19,7 milliarder kroner så langt i år. Av biler som ble importert i mars var 60 prosent eleller hybridbiler. Samlet har Norge hittil i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 65,3 milliarder kroner, opp 0,8 prosent så langt. Overskuddet i januar på 28,5 milliarder, var det største månedsoverskuddet siden desember 2014, mens overskuddet i mars på 15 milliarder var 21 prosent lavere enn i mars i fjor. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen

10 10 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Med unntak av siste måned, har disse prisene økt, og det tydet også på at det kan være i ferd med å snu til oppgang for leverandørindustrien. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 6 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i mars 2018, sammenlignet med mars Størst prosentvis økning hadde Oppland (38%), Troms (30%) og Finnmark (18%). Deretter fulgte Aust-Agder (9%), Hedmark (8%) og Nordland (4%). Det var 12 fylker som hadde lavere eksportverdi i mars i år. Disse var Telemark (-1%). Hordaland (-1%), Vest-Agder (-2%), Akershus (-5%), Østfold (-8%), Rogaland (-9%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (-11%), Vestfold (-12%), Møre og Romsdal (-18%), Buskerud (-20%), Oslo (-23%) og Sogn og Fjordane (-24%). Så langt i 208 er det 12 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Hordaland (36%), Oppland (26%), Hedmark (24%) og Troms (23%). Deretter følger Aust-Agder (14%), Telemark (13%), Østfold (10%), Vestfold (7%), Finnmark (7%), Akershus (5%), Vest-Agder (1%) og Nordland (0,4%).

11 11 Det er 6 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Trøndelag (-3%), Rogaland (-5%), Sogn og Fjordane (-7%), Møre og Romsdal (-7%), Buskerud (-7%), og Oslo (-14%). For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 16). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mars Prosent endring fra året før Hordaland Oppland Hedmark Troms Aust-Agder Telemark Østfold Vestfold Finnmark Akershus Vest-Agder Nordland Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Oslo

12 12 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mars NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oppland Finnmark Oslo Akershus Hedmark Aust-Agder

13 13 Fylkesfordelt eksport mars 2018 Prosent endring fra mars året før Oppland Troms Finnmark Aust-Agder Hedmark Nordland Telemark Hordaland Vest-Agder Akershus Østfold Rogaland Trøndelag Vestfold Møre og Romsdal Buskerud Oslo Sogn og Fjordane

14 14 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i februar 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-mars 2017 til januar-mars 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 2,8 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M03 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 3 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 1 1 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk %

15 15 Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 3 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 1 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 3 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk %

16 16 Varer i alt % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 - drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer %

17 17 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk Varer i alt %

18 18 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de to første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er henholdsvis 2,4 og 7,2 prosent. Det kan virke som en snørik vinter, har trukket mange utenlandske skiturister til de populære stedene. Det er økning for viktige land som Danmark, Tyskland, USA, Italia, Frankrike og Spania, Sveits, Finland, Australia og Russland. For Kina, Polen og Nederland er det nedgang. Det er sterk økning i utenlandske overnattinger for Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. For resten av landet og spesielt utenom storbyene, er det en svakere utvikling, men økning for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. Det var i januar færre utenlandske overnattinger i Vestfold, Agderfylkene, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Gjennomsnittsprisen per hotellrom økte med to prosent fra februar 2017 til 946 kroner. Overnattingene dekker i tillegg til hotell hyttegrender og campingplasser. For hyttegrendene er utlendingene i flertall. For hotelldelen (83 prosent av overnattingene) viser statistikken fordeling på feiebaserte overnattinger og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Noe under halvparten er knyttet til fritid når en ser landet under ett, men det er store variasjoner mellom fylkene og for noen er fritid klart viktigst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Troms og Svalbard). Med en slik fordeling gir utviklingen i overnattinger uttrykk for en aktivitetsutvikling som er summen av turisme (fritidsreiser) og øvrig næringsaktivitet i fylket (yrkestilknyttede overnattinger). Overnattinger i januar - februar 2018 Endring 2017M M02 Endring % I alt % Utlandet i alt % Norge % Danmark % Sverige % Storbritannia % Tyskland % USA % Nederland % Resten av Asia % Polen % Italia % Frankrike % Kina %

19 Spania % Sveits % Finland % Australia % Resten av Europa % Russland % Belgia % Litauen % Japan % Østerrike % Estland % Irland % Brasil % Resten av Afrika % Island % Latvia % Portugal % Resten av Sør-Amerika % Tyrkia % Ungarn % Tsjekkia % Canada % Slovakia % Sør-Korea % Ukraina % Hellas % Resten av Oseania % Sør-Afrika % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % New Zealand

20 Overnattinger januar - februar fylkesfordelt 2017M M02 Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % 20

21 Norge % 50 Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag (- 2017) I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 21