EKSPORTEN I OKTOBER 2018
|
|
- Randi Olafsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2018 Verdiendring fra oktober 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 99,5 32,2 - Råolje 28,8 64,0 - Naturgass 27,0 35,9 - Kondensater 0,5 79,1 - Skip og plattformer 0,0-93,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 43,2 15,3 Januar-okt Verdiendring fra jan.-okt I alt - alle varer 827,7 17,6 - Råolje 227,5 24,9 - Naturgass 207,4 27,6 - Kondensater 5,2 29,1 - Skip og plattformer 7,6-20,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 333,7 10,0 Fra svak september til sterk oktober Sammenlignet med oktober 2017, økte samlet vareeksport med hele 32 prosent i fra samme måned i fjor. Det var også 20 prosent økning fra september, og det var den høyeste eksportverdien som er registrert for en enkeltmåned. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 15,3 prosent fra året før, og 19 prosent fra måneden før. Flere forhold synes å ha slått ut positivt i oktober ett er at måneden hadde 23 virkedag, som er en dag mer enn i fjor. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent i eksportverdien. Korrigert for en dag mer var også fastlandseksporten i oktober (i verdi) vel 10 prosent opp fra oktober i fjor. Fram til og med oktober har fastlandseksporten økt med 10,0 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 6,0 prosent så langt i år. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mrd.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)
2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 3. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 9,2 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,7 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. I oktober økte råoljeeksporten med 64 prosent og naturgasseksporten med 35,9 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 24,9 og 27,6 prosent. I oktober var det også økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Råoljeprisen økte med 44,3 proset fra oktober i fjor og var 676 kroner fatet. I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november Det ble eksportert 9,9 milliarder standard kubikkmeter naturgass i september, ned 3,6 prosent fra året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og
3 3 aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum lite vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til august 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom I 2018 har det flatet ut og vørt svakere i EU. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017 til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til august Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen
4 4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 1. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-investeringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrent på nivå med De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I sin siste konjunkturraport legger SSB til grunn at oljeprisen vil holde seg noenlunde konstant rundt dagens nivå (75 USD fatet) i tiden framover og fram til ut 2021.
5 5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge barometeret, som ligger her: ( ). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 2.kvartal Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008
6 6 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober Her nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2018 og 2019 fra 3,9 til 3,7 prosent. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) justeres enda mer ned - til 4,2 prosent i år og 4,0 prosent i I 2017 vokste handelen med 5,2 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 4,4 prosent i 2017, antas nå, etter nedjustering, å bli 3,4 og 3,1 prosent. Det er også nedjustering for eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene fra 6,9 prosent i 2017 til 4,7 og 4,8 prosent i 2018 og Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første halvår av Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Om Kina sier IMF at veksten fortsatt vil være sterk, men at den gradvis avtar. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte i vår, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year) Difference from July 2018 WEO update projections Economic growth Percent change World output 3,2 3,7 3,7 3,7-0,2-0,2 USA 1,5 2,2 2,9 2,5 0,0-0,2 Japan 0,9 1,7 1,1 0,9 0,1 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,0 1,9-0,2 0,0 Russia -0,2 1,5 1,7 1,8 0,0 0,3 China 6,7 6,9 6,6 6,2 0,0-0,2 India 7,1 6,7 7,3 7,4 0,0-0,1 Brazil -3,5 1,0 1,4 2,4-0,4-0,1 Sub-Saharan Africa 1,4 2,7 3,1 3,8-0,3 0,0 Source: IMF WEO, October 2018
7 7 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene.
8 8 OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai og en «Update» av denne i september. Som IMF justerer også OECD ned anslagene for global vekst, og påpeker at nedside risikoen har økt. Vekst kan ha passert toppen, og de anslår 3,7 prosent vekst i verdensøkonomien både i år og neste år. OECD slår også fast at veksten er mindre bredt basert og at variasjonen er større mellom de store landene, noe som spesielt gjelder for vekstøkonomiene. EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en
9 9 utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satses det på mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner og med sin vekst og størrelse og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner - en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA har også tidligere innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. Det skal holdes et G20 møte i Argentina 30. november, der verdens toppledere møtes. Trump har truet med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Samtidig er det også signaler som kan tyde på økt kompromissvilje. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) nå i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten.
10 10 BREXIT I Europa er nå Brexit prosessen inne i en avgjørende fase. Det foreligger et utkast til utmeldelsesavtale. Denne gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Denne avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. I følge en artikkel i Financial Times ( ) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Etter 10,3 prosent økning i oktober, er det så langt i 2018, 3,8 prosent økning i eksportverdien for fisk sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 1,4 prosent lavere, mens volumet var 5,7 prosent høyere enn i samme periode i For laks er det 6,8 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 4,7 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før det falt noe tilbake. De siste ukene har prisen ligget nær og mellom nivåene i 2016 og 2017, og det gjelder også for volumet. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 13,0 prosent til 8,4 milliarder kroner. Laks utgjør 87 prosent av dette, og laksen blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015.
11 11 Hittil i år er det en økning på 15,1 milliarder kroner eller 31 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 35 prosent i oktober. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 17,5 milliarder kroner eller 6,0 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I oktober alene var det 3,6 milliarder i økning - opp 11,6 prosent fra oktober i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 4,9 milliarder kroner eller 10,8 prosent så langt i år, etter 25 prosent økning i oktober. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 5,3 milliarder eller 7,9 prosent så langt i år. I oktober var det 9,4 prosent økning. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 12,7 prosent eller 5,0 milliarder kroner. I oktober alene var det 0,9 prosent økning fra oktober i fjor. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i år og har gjort oppjustering av tidligere månedstall. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en økning på 4,7 prosent, etter 50 prosent økning i oktober. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 8,2 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på nær 12 prosent, etter 8 prosent nedgang i oktober. For klær og møbler er det så langt i år liten endring i eksportbeløpene fra fjoråret. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner eller 2,4 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 3,6 milliarder kroner eller 6,1 prosent. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble ikke eksport nye skip for i oktober i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 1,7 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,1 milliarder og brukte skip for 5,4 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien.
12 12 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - oktober Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de ti første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler. utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 9 og 5 prosent nedgang. Det var 12 prosent eksportøkning til Europa, 18 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 51 prosent økning til Afrika og 52 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 7,5 prosent for Kina, opp 11 prosent for Japan, ned 4 prosent for Sør- Korea og ned 47 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 22 prosent, og til Canada sank den med 12 prosent. For Brasil er det 13 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I oktober var vareimporten 14,3 prosent høyere enn i oktober Hittil i 2018 er importøkningen 8,7 prosent (11,7 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,6 prosent (10,2 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 5,0 prosent (3,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 7,3 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 38 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 17 prosent og importen fra Oceania økte med 46 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 6,5 prosent (6,6 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 33 prosent lavere enn i samme periode i fjor (opp 1,0 prosent utenom skip og plattformer). Etter 4,3 prosent økning i oktober, har importen av kjøretøy økt med 5,3 prosent til 66,4 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 41,2 milliarder og økningen er 3,7 prosent, etter 0,6 prosent økning i oktober. Avgiftsunntakene har gitt køer for kjøp av elbiler og i oktober ble det satt ny månedsrekord for import av elektriske biler. Denne måneden ble det importert vel 6100 elbiler til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det ble også importert hybridbiler for vel 600 millioner kroner i oktober en nedgang på 800 millioner fra oktober Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt
13 13 Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 ble handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Den høye eksportverdien nå i oktober dro som vi ser også overskuddet opp, selv om importen også økte markert. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 35 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 250,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000= ,0 150,0 100,0 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri
14 14 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i oktober 2018, sammenlignet med oktober Størst prosentvis økning hadde Vestfold (71%). Deretter fulgte Vest-Agder (33%), Akershus (32%), Troms (29%), Aust-Agder (25%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (24%), Telemark (23%), Hordaland (21%) Hedmark (18%), Rogaland (15%), Møre og Romsdal (4%) og Buskerud (1%). De 6 fylkene som hadde lavere eksportverdi i oktober i år er Finnmark (-6%), Nordland (- 6%), Oppland (-7%), Østfold (-9%), Oslo (-15 %) og Sogn og Fjordane (-20%). Så langt i 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Akershus (25%), Hordaland (19%) Hedmark (18%), Vestfold (16%), Vest-Agder (15%), Rogaland (15%), Aust-Agder (14%), Telemark (14%), Trøndelag (11%), Troms (11%), Oppland (9%), Nordland (6%), Møre og Romsdal (5%), Finnmark (3%) og Østfold (2%). Det er 3 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Sogn og Fjordane (-7%), Oslo (-14%) og Buskerud (-15%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, noe vi har sett de siste månedene. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 19). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - oktober Prosent endring fra året før Akershus Hordaland Hedmark Vestfold Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Trøndelag Troms Oppland Nordland Møre og Romsdal Finnmark Østfold Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 13,7-14,5-6,6 24,5 18,8 18,0 15,6 15,0 14,6 13,9 13,7 11,4 11,1 9,3 5,6 4,7 2,6 2,
15 15 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - oktober NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oppland Oslo Akershus Finnmark Hedmark Aust-Agder
16 16 Fylkesfordelt eksport oktober 2018 Prosent endring fra oktober året før Vestfold Vest-Agder Akershus Troms Aust-Agder Trøndelag Telemark Hordaland Hedmark Rogaland Møre og Romsdal Buskerud 32,9 31,4 28,8 25,1 24,0 23,3 21,2 18,2 15,0 4,2 0,8 70,7 Finnmark Nordland Oppland Østfold Oslo Sogn og Fjordane -5,6-6,4-7,3-8,6-15,0-20,
17 17 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i oktober 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-oktober 2017 til januar-oktober 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 6,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M10 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer ,7 % drikkevarer, tobakk ,3 % Varer i alt ,0 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,8 % drikkevarer, tobakk ,6 % Varer i alt ,1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 5 4 drikkevarer, tobakk ,0 % Varer i alt ,5 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 6 6 drikkevarer, tobakk ,2 % Varer i alt ,7 %
18 18 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk ,3 % Varer i alt ,0 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 6 6 drikkevarer, tobakk ,2 % Varer i alt ,3 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk ,4 % Varer i alt ,5 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,8 % drikkevarer, tobakk ,3 % Varer i alt ,6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,6 % drikkevarer, tobakk ,5 % Varer i alt ,7 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 0 0
19 19 drikkevarer, tobakk ,5 % Varer i alt ,9 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer 1 9 drikkevarer, tobakk ,9 % Varer i alt ,0 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,1 % drikkevarer, tobakk ,0 % Varer i alt ,6 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,2 % drikkevarer, tobakk ,4 % Varer i alt ,8 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer - 1 drikkevarer, tobakk ,8 % Varer i alt ,6 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,7 % drikkevarer, tobakk ,9 % Varer i alt ,7 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 %
20 20 Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk ,9 % Varer i alt ,4 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk ,6 % Varer i alt ,6 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk ,8 % Varer i alt ,1 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,2 % drikkevarer, tobakk ,5 % Varer i alt ,6 %
21 21 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de ni første månedene av 2018, viser en økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen var 1,9 prosent totalt, 2,2 for utenlandske - og 1,8 for norske overnattinger. I september var det nedgang i antall overnattinger for alle typer av overnattingsbedrifter, sammenlignet med samme måned året før. Det er første måned i 2018 som har en slik bered nedgang. Samlet var nedgangen 4,1 prosent, norske ned 3,9 prosent og utenlandske ned 4,7 prosent. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for vel 77 prosent av de totale overnattingene i september, var det 3,0 prosent nedgang i september, ned 2,9 prosent for norske og ned 3,3 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 12,1 prosent nedgang i overnattingene i september, ned 4,1prosent i utenlandske overnattingene og ned nesten 18 prosent i de norske overnattingene. For alle overnattinger er det så langt i år størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Østerrike, Russland, Sveits, Australia, Finland, Ukraina, og Belgia. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Kina, Brasil, Sør Korea, Sverige, Danmark, Island, Spania, Litauen, Sør-Afrika, Japan, Latvia og Polen. Fylkesfordelt var det i september (sammenlignet med september i fjor) økning utenlandske overnattinger for bare 5 fylker. Disse er Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 15 prosent av overnattingene i september, og det er bobiler som drar opp (opp 30%), mens tradisjonell camping går tilbake. For hotelldelen (77 prosent av overnattingene i september) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Hotellandelen var markert høyere enn i september 2017 da andelen var 67 prosent. For feriebaserte overnattinger var det 0,7 prosent økning fra september Sterkest var denne økningen i Vest-Agder, S&Fj, M&R, Hordaland, Finnmark, Svalbard og Akershus. For Oslo, Telemark, Østfold og Vestfold var det markert nedgang i disse overnattingene i september. Tabellen aller bakerst viser fylkesfordelt oversikt over hotellovernattingene etter formål i september. Det er også i september variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst for seks fylker, mens det var viktigst for nesten alle fylker i august. De seks var Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland og Sogn og Fjordane. For Rogaland og Nordland var over halvparten av hotellovernattingene i september yrkesbaserte (utenom kurs/konferanse).
22 22 SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse September måned Januar - september 2018M09 Endring Andel 2018M09 Endring Andel Overnattingar i alt I alt ,1 % 100,0 % ,9 % 100,0 % Utlandet i alt ,7 % 100,0 % ,2 % 100,0 % Norge ,9 % 100,0 % ,8 % 100,0 % Hotell og liknande overnattingsbedrifter I alt ,0 % 77,4 % ,4 % 67,0 % Utlandet i alt ,3 % 74,6 % ,0 % 63,4 % Norge ,9 % 78,4 % ,0 % 68,7 % Campingplassar I alt ,4 % 15,0 % ,0 % 24,7 % Utlandet i alt ,7 % 12,5 % ,7 % 22,3 % Norge ,8 % 15,9 % ,6 % 25,7 % Hyttegrender I alt ,1 % 6,6 % ,7 % 7,3 % Utlandet i alt ,1 % 11,3 % ,6 % 12,7 % Norge ,9 % 4,9 % ,5 % 4,8 % Vandrarheimar I alt ,3 % 1,0 % ,2 % 1,0 % Utlandet i alt ,4 % 1,6 % ,6 % 1,5 % Norge ,3 % 0,8 % ,9 % 0,8 %
23 23 Overnattinger i september fylkesfordelt Endring 2017M M09 Endring % 0 Hele landet I alt ,1% Utlandet i alt ,7% Norge ,9% 01 Østfold I alt ,7% Utlandet i alt ,1% Norge ,9% 02 Akershus I alt ,6% Utlandet i alt ,9% Norge ,4% 03 Oslo I alt ,0% Utlandet i alt ,7% Norge ,2% 04 Hedmark I alt ,4% Utlandet i alt ,1% Norge ,2% 05 Oppland I alt ,4% Utlandet i alt ,4% Norge ,6% 06 Buskerud I alt ,8% Utlandet i alt ,8% Norge ,4% 07 Vestfold I alt ,3% Utlandet i alt ,5% Norge ,9% 08 Telemark I alt ,4% Utlandet i alt ,1% Norge ,9% 09 Aust-Agder I alt ,1% Utlandet i alt ,6% Norge ,8% 10 Vest-Agder I alt ,9% Utlandet i alt ,8% Norge ,6% 11 Rogaland I alt ,8% Utlandet i alt ,9% Norge ,1% 12 Hordaland I alt ,2% Utlandet i alt ,5% Norge ,0% 14 Sogn og Fjordane I alt ,4%
24 24 Utlandet i alt ,3% Norge ,3% 15 Møre og Romsdal I alt ,9% Utlandet i alt ,3% Norge ,7% 50 Trøndelag I alt ,0% Utlandet i alt ,4% Norge ,8% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt ,7% Utlandet i alt ,1% Norge ,0% 17 Nord-Trøndelag (-2017) I alt ,4% Utlandet i alt ,5% Norge ,3% 18 Nordland I alt ,5% Utlandet i alt ,4% Norge ,2% 19 Troms - Romsa I alt ,5% Utlandet i alt ,5% Norge ,4% 20 Finnmark - Finnmárku I alt ,5% Utlandet i alt ,2% Norge ,2% 21 Svalbard I alt ,3% Utlandet i alt ,8% Norge ,6% Overnattinger hittil i 2018 landfordelt Endring 2017M M09 Endring % I alt ,9% Utlandet i alt ,2% Norge ,8% Tyskland ,8% Sverige ,4% Nederland ,5% USA ,3% Danmark ,0% Storbritannia ,1% Resten av Asia ,6% Kina ,2%
25 Frankrike ,1% Spania ,4% Italia ,1% Sveits ,3% Polen ,2% Finland ,6% Belgia ,8% Russland ,2% Australia ,2% Østerrike ,5% Sør-Korea ,0% Japan ,2% Tsjekkia ,3% Resten av Europa ,5% Litauen ,8% Brasil ,0% Canada ,1% Resten av Afrika ,7% Resten av Sør-Amerika ,0% Estland ,3% Latvia ,9% Portugal ,6% Ungarn ,4% Ukraina ,1% Tyrkia ,6% Irland ,7% Island ,7% Slovakia ,5% Resten av Oseania ,5% Hellas ,9% Slovenia ,3% Sør-Afrika ,9% Luxembourg ,2% Mexico ,4% Kypros ,5% Malta ,6% Liechtenstein ,5% 25
26 26 Overnattinger på hotell i september 2018 Andel etter formål med overnattingen Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Overnattinger i alt Overnattinger ,3 % 38,8 % 46,9 % 01 Østfold ,2 % 37,6 % 37,2 % 02 Akershus ,2 % 39,3 % 29,5 % 03 Oslo ,5 % 45,2 % 46,3 % 04 Hedmark ,2 % 32,7 % 57,1 % 05 Oppland ,9 % 20,3 % 68,8 % 06 Buskerud ,8 % 22,6 % 57,6 % 07 Vestfold ,5 % 36,4 % 26,1 % 08 Telemark ,1 % 34,9 % 54,0 % 09 Aust-Agder ,8 % 42,8 % 48,4 % 10 Vest-Agder ,6 % 41,4 % 46,1 % 11 Rogaland ,1 % 52,2 % 33,7 % 12 Hordaland ,1 % 31,5 % 60,4 % 14 Sogn og Fjordane ,3 % 19,4 % 72,3 % 15 Møre og Romsdal ,0 % 43,4 % 46,7 % 16 Sør-Trøndelag ,3 % 47,0 % 39,7 % 17 Nord-Trøndelag ,9 % 49,2 % 28,8 % 18 Nordland ,1 % 50,7 % 37,2 % 19 Troms - Romsa ,8 % 39,1 % 43,1 % 20 Finnmark - Finnmárku ,1 % 46,9 % 43,9 % 21 Svalbard ,1 % 19,8 % 63,1 %
EKSPORTEN I JULI 2016
EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I APRIL 2016
EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2016
EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2016
EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2016
1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7
DetaljerEKSPORTEN I MARS 2016
EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2017
1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2016
EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2017
1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0
DetaljerEKSPORTEN I APRIL 2017
1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 159 7,5 -
DetaljerEKSPORTEN I MAI 2016
EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2016
EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2015
1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9
DetaljerEKSPORTEN I MAI 2017
1 EKSPORTEN I MAI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2017 Verdiendring fra mai 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 925 14,9 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2017
1 EKSPORTEN I AUGUST 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2017 Verdiendring fra aug. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 65 294 8,8 -
DetaljerEKSPORTEN I JULI 2017
1 EKSPORTEN I JULI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2017 Verdiendring fra juli 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 650 2,3 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2015
1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3
DetaljerEKSPORTEN I MARS 2017
1 EKSPORTEN I MARS 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2017 Verdiendring fra mars 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 79 707 29,0 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I OKTOBER 2015
1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2017
1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2017 Verdiendring fra sept. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 63 935
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2018
1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2018 Verdiendring fra september 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,0
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2018
1 EKSPORTEN I AUGUST 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2018 Verdiendring fra august 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,1 28,1
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2018
1 EKSPORTEN I JANUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2018 Verdiendring fra jan. 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 83 163 8,6 -
DetaljerEKSPORTEN I OKTOBER 2017
1 EKSPORTEN I OKTOBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2017 Verdiendring fra okt. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 273 3,5
DetaljerEKSPORTEN I JULI 2018
1 EKSPORTEN I JULI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2018 Verdiendring fra juli 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,3 26,0 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2018
1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2018 Verdiendring fra feb. 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 72 353 4,4
DetaljerEKSPORTEN I MAI 2018
1 EKSPORTEN I MAI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2018 Verdiendring fra mai 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,8 15,9 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2017
1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2017 Verdiendring fra nov. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 75 312 6,9
DetaljerTjenesteeksporten i 2. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte
DetaljerEKSPORTEN I APRIL 2018
1 EKSPORTEN I APRIL 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2018 Verdiendring fra april 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,9 20,5 - Råolje
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2018
1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2018 Verdiendring fra november 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,6
DetaljerEKSPORTEN I MARS 2018
1 EKSPORTEN I MARS 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2018 Verdiendring fra mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 78 232 2,6 - Råolje
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 3. kvartal viser liten endring
DetaljerTjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2018
Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer egen kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. Denne viser at både eksporten og importen
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2019
1 EKSPORTEN I JANUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2019 Verdiendring fra januar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,9 3,5 -
DetaljerEKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018
1 EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2018 Verdiendring fra desember 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2019
1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2019 Verdiendring fra februar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 77,2 2,3
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2007
Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august
DetaljerTjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017
Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017 Både eksporten og importen av tjenester økte fra 3. til 4. kvartal 2017, etter en relativt flat og svak utvikling gjennom de to siste årene. Importen har holdt
DetaljerMarkedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com
Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerMarkedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009
Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerEKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017
1 EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2017 Verdiendring fra des. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer
DetaljerArbeidsmarkedet nå - oktober 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå - august 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå - februar 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - februar 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2019
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
jan. 1 jul. 1 jan. 2 jul. 2 jan. 3 jul. 3 jan. 4 jul. 4 jan. 5 jul. 5 jan. 6 jul. 6 jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul. 9 jan. 1 jul. 1 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerImport av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /
Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå mai 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerUtviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
DetaljerArbeidsmarkedet nå - april 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - il 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerImport av matvarer. Knut Erik Rekdal /
Import av matvarer Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen har økt mer
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 2 10. januar 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerTjenesteeksporten i 2. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2017 Eksporten og importen av tjenester økt fra 1. til 2. kvartal, slik den sesongmessig pleier å gjøre. Selv om eksporten av tjenester (utenom finansielle) økte, var det
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerArbeidsmarkedet nå februar 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå september 2007
Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 27. september
DetaljerArbeidsmarkedet nå - februar 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerByggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 3. kvartal 2016
Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 3. kvartal 2016 Utvikling 1988-2015 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå juni 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerImport av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no
Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2019
okt okt okt okt okt okt ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 2019 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå i 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
jan. 1 jul. 1 jan. 2 jul. 2 jan. 3 jul. 3 jan. 4 jul. 4 jan. 5 jul. 5 jan. 6 jul. 6 jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul. 9 jan. 1 jul. 1 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå februar 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerPengepolitikk, inflasjon og konjunkturer
Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Sentralbanksjef Svein Gjedrem DnB, Haugesund. april Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerArbeidsmarkedet nå desember 2006
Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
DetaljerArbeidsmarkedet nå mars 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mars 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå mars 2019
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mars 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå april 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå il 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
DetaljerHovedstyremøte 16. mars 2005
Hovedstyremøte. mars Den økonomiske utviklingen Euroområdet BNP-vekst fra samme kvartal året før Euroområdet Tyskland Frankrike Italia Spania - - okt. apr. okt. apr. okt. apr. okt. Kilde: EcoWin / Nasjonale
DetaljerArbeidsmarkedet nå - september 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - september 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - januar 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Detaljer