EKSPORTEN I JULI 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I JULI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2018 Verdiendring fra juli 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,3 26,0 - Råolje 23,5 56,2 - Naturgass 21,7 41,9 - Kondensater 0,4-9,4 - Skip og plattformer 0,5 - - Fastlandseksport (trad. varer) 33,1 3,2 Januar-juli 2018 Verdiendring fra jan.-juli I alt - alle varer 554,8 12,5 - Råolje 148,8 15,4 - Naturgass 139,8 22,6 - Kondensater 3,3 11,1 - Skip og plattformer 5,4-34,8 - Fastlandseksport (trad. varer) 257,5 7,8 Høy petroleumseksport men lav fastlandseksporten i feriemåneden juli Sammenlignet med juli 2017, økte samlet vareeksport med hele 26 prosent i juli. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en mer beskjeden økning på 3,2 prosent. Dette er spesielt svakt siden juli hadde en virkedag mer enn i fjor. Tilfeldige svingninger kan imidlertid slå spesielt sterkt ut i feriemåneden juli, som preges av redusert aktivitet. I år hadde juli 22 virkedager mot 21 i fjor. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent. Fram til og med juli i år har fastlandseksporten økt med 7,8 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar vi bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 3,8 prosent så langt i år. Statistisk sentralbyrå påpeker at det lave volumet for aluminiumseksport hittil i år (15,3 prosent nedgang) delvis kan skyldes manglende data, og at disse tallene trolig vil bli revidert opp senere. Fastlandseksport - varer NOK Milliarder Mrd.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)

2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 2. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,4 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode steg med 3,1 prosent. I juli økte råoljeeksporten med 56,2 prosent og naturgasseksporten med 41,9 prosent, sammenlignet med juli i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 15,4 og 22,6 prosent. I juli var det økte priser som står for økningen i begge gruppene. Det ble eksportert 37,9 millioner fat råolje i juli, omtrent som året før, og gjennomsnittsprisen var 621 kroner fatet. I januar i år passerte oljrprisen 500 grensen for første gang siden november Det ble eksportert 10,0 standard kubikkmeter naturgass i juli, opp 0,3 prosent fra året før. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet

3 3 industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til juni 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang før veksten flater ut i Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til juni Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft siste år. Utvikling i industriomsetningen

4 4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp(bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra kvartalet før, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-steringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrnt på nivå med De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer nå ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I prognosene ble det lagt til grunn at årsgjennomsnittene for oljeprisen i de fire årene vil variere i intervallet 486 til 456 kroner fatet.

5 5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen økter, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 1.kvartal 2018, da det flatet ut. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men flere usikre faktorer Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i April, og en uppdate av denne i juli. I den siste nedjusterer IMF vekstanslagene litt for flere land. Dette gjelder industriland som Japan, Storbritannia og euro landene. Det er også litt nedjustering for Argentina, Brasil og India, mens er oppjustering for noen oljeproduserende land. De tror nå at flere land har passert veksttoppen, og de venter også økende forskjeller i vekst mellom land. Dette gjelder også innen gruppene industriland, vekstøkonomier og utviklingsland. Nedsiderisiko har økt i det siste, også på kort sikt. Faktorer bak dette er ny og økt toll som USA innfører, og reaksjoner på disse fra Kina og eventuelt andre land, og fare for at eskalerer. Slike forhold kan bidra til at oppgangen sporer av, slik at veksten og

6 6 vekstutsiktene raskt svekkes. Dette kan skje både gjennom direkte påvirkning og gjennom svakere produktivitet, økt usikkerhet og reduserte investeringer. I april slo IMF fast at verdenshandelen har tatt seg markert opp. Den globale økonomiske veksten har titatt fra midten av 2016, og ble 3,7 prosent i 2017, og ventes fortsatt å bli 3,9 prosent i 2018 og IMF ga imidlertid alt da uttrykk for at nåværende positive utvikling ikke vil vedvare for de fleste land. Derfor er det viktig at det rommet som nå er der brukes til å understøtte veksten, gjøre den mer bærekraftig og forberede seg for mer krevende tider. Difference from April 2018 WEO projections Economic growth Percent change World output 3,2 3,7 3,9 3,9 0,0 0,0 USA 1,5 2,3 2,9 2,7 0,0 0,0 Japan 1,0 1,7 1,0 0,9-0,2 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,2 1,9-0,2-0,1 Russia -0,2 1,5 1,7 1,5 0,0 0,0 China 6,7 6,9 6,6 6,4 0,0 0,0 India 7,1 6,7 7,3 7,5-0,1-0,3 Brazil -3,5 1,0 1,8 2,5-0,5 0,4 Sub-Saharan Africa 1,4 2,8 3,4 3,8 0,0 0,1 Source: IMF WEO, July 2018

7 7 Note: The European Union is a full member of the G20, but the G20 aggregate only includes countries which are also members in their own right. 1. Fiscal years starting in April. Source: OECD Economic Outlook May 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. EUs vår-rapport (European Economic Forecast - May 2018) påpeker at EU hadde sin sterkeste vekst på 10 år i En vekst som ble ledet av overraskende stek eksport. Alle EU landene hadde vekst. Rapporten kommenterer nedkjølingen i begynnelsen av 2018, men det fremholdes at flere forbigående faktorer har påvirket utviklingen negativt. EU mener de underliggende forholdene for fortsatt vekst er gode, selv om den ventes å avta noe i trakt reduserte pengepolitske stimulanser og noe svakere vekst i internasjonal handel. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai. De er marginalt lavere enn IMF med anslaget for global vekst i 2018, men har også anslag på 3,9 prosent for OECD fremholder at den positive utviklingen i veksten, nå også kommer sammen med en gjeninnhenting av veksten i vedenshandelen og i investeringene. Det lenge etterlengta oppsvinget i investeringene er rett nok svakere enn i tidligere kojunkturoppganger. Noe som også gjelder veksten i verdenshandelen, der OECD venter fortsatt god utvikling dersom ikke handelskonflikt bremser den. OECD nevner også at både pengepolitikke og nå finans- eller budsjettpolitikken har bidratt til å holde veksten i gang. Nå er disse stimulansene i stor grad «oppbrukt». Utenom handelkonflikt nevnes også økte oljepriser, økte renter og høy gjeld for både land,familier og bedrifter (etter en lang periode med svært lave renter). For noen

8 8 land kan dette gi svekket valutakurs og økt inflasjon. I tillegg er det usikkerhet knyttet til utviklingen i geopolitske forhold (Syria, Yemen, Korea, Venezuela) og usikkerhet knyttet til Brexit. Bak ligger også store utfordringer knyttet til miljø og fordeling av de godene veksten skaper. OECD påpeker også at den eneste måten å få oppgang til å bli varig på og inkludere alle grupper, er å fremme produktivitets- fremmende reformer. De konkretiserer det med å nevne utdanning og ferdigheter. Å satse på dette fra tidlig barnealder til det som skjer i næringslivet. Økonomiene må gjøres mer dynamiske, inkluderende og entrepenørelle. Investering i digital infrastrukur fremheves også. Tilbakeslag for Trade has recovered global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. Så langt har USA innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler.

9 9 Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Etter 6,2 prosent økning i juli, er det så langt i ,7 prosent økning i eksportverdien for fisk, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er så langt i gjennomsnitt 6,2 prosent lavere, mens volumet var vel 11 prosent høyere enn i samme periode i For laks er det 9,0 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 3,8 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før den i det siste har falt markert tilbake. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det er så langt en økning i verdien på 7,7 prosent. Laks utgjør 85 prosent, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Hittil i år er det en økning på 10,1 milliarder kroner eller 31 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 56 prosent i juli. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 7,6 milliarder kroner eller 3,8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 3,5 milliarder kroner eller 11,4 prosent så langt i år, etter 17,4 prosent økning i juli. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 0,6 milliarder eller 1,2 prosent så langt i år. Det har vært en svakere utvikling de siste månedene, og i juli var det en nedgang på 11,2 prosent. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 3,6 prosent eller 1,0 milliarder kroner. I juli alene var det 24 prosent nedgang fra juli i fjor. Som nevnt foran antyder SSB at nedgangen kan skyldes manglende rapportering, og antyder oppjustering av tallene for aluminium senere. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 3 prosent, etter 6 prosent økning i juli. På Værdal er det nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 4,5 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 12 prosent, etter 24 prosent nedgang i juli. For klær er det så langt i år 5 prosent økning og for møbler 0,4 prosent økning.

10 10 Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 2,3 milliarder kroner eller 4,5 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 0,6 milliarder kroner eller 1,3 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble eksport nye skip for 0,4 milliarder kroner i juli i år, og så langt er det eksportert nye skip for 4,8 milliarder kroner og brukte skip for 0,5 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 3,7 milliarder og brukte skip for 4,5 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til Mrd. Kr. 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - juli Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de sju første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 8,4 og 7,5 prosent nedgang. Det var 9,4 prosent eksportøkning til Europa, 17,1 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 34 prosent økning til Afrika og 33 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 0,9 prosent for Kina, opp 12 prosent for Japan, ned 8 prosent for Sør- Korea og ned 36 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 22 prosent, og til Canada falt den med 11 prosent. For Brasil er det 17 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I juli var vareimporten 14,8 prosent høyere enn i juli Hittil i 2018 er importøkningen 9,5 prosent (11,9 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 9,6 prosent (11 prosent utenom skip og plattformer). Fra

11 11 Asia økte den med 0,6 prosent (6,4 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 9 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 26 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 16 prosent og importen fra Oceania økte med 56 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 7,4 prosent (7,5 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 16,5 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Etter 8 prosent økning i juli, har importen av kjøretøy økt med 9,6 prosent til 47,3 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 28,8 milliarder og økningen er 9,1 prosent, etter 2,2 prosent nedgang i juli. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp.

12 12 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Metallindustri (i alt) Data-, elektrisk utstyrsindustri Maskinindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at halvparten - 9 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i feriemåneden juli 2018, sammenlignet med juli Størst prosentvis økning hadde Vest-Agder (36%), Telemark (31%) og Nordland (27%). Deretter fulgte Vestfold (21%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (19%), Rogaland (19%), Hedmark (19%), Finnmark (17%), og Akershus (11%). De 9 fylkene som hadde lavere eksportverdi i juli i år er, Oslo (-4 %), Hordaland (-4%), Oppland (-5%), Buskerud (-10%), Aust-Agder (-16%), Møre og Romsdal (-16%), Troms (-22%), Østfold (-51%) og Sogn og Fjordane (-51%). Så langt i 2018 er det 13 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Akershus (21%), Hedmark (21%), Troms (19%), Hordaland (18%), Telemark (16%), Oppland (14%), Vest-Agder (13%), Finnmark (11%), Rogaland (10%), Vestfold (10%), Nordland (8%) Trøndelag (8%) og Aust-Agder (4%). Det er 5 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Østfold (-0,1%), Møre og Romsdal (-4%), Oslo (-13%), Sogn og Fjordane (-16%) og Buskerud (-16%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, og ferietid kan gi ekstra store utslag. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 18).

13 13 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - juli Prosent endring fra året før Akershus Hedmark Troms Hordaland Telemark Oppland Vest-Agder Finnmark Rogaland Vestfold Nordland Trøndelag Aust-Agder Østfold - 0,1 20,7 20,5 19,2 18,4 16,3 13,7 12,5 10,5 10,0 9,7 8,4 8,2 3,5 Møre og Romsdal Oslo Sogn og Fjordane Buskerud - 12,9-15,9-16,1-3,

14 14 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - juli NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Telemark Vestfold Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oppland Oslo Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder

15 15 Fylkesfordelt eksport juli 2018 Prosent endring fra juli året før Vest-Agder Telemark Nordland Vestfold Trøndelag Rogaland Hedmark Finnmark Akershus 35,9 31,3 27,4 20,9 19,3 19,0 18,8 17,4 10,5 Oslo Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Møre og Romsdal Troms -3,9-4,0-5,4-10,4-16,1-16,3-21,7 Østfold Sogn og Fjordane -50,7-51,

16 16 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i juli 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-juli 2017 til januar-juli 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 3,0 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M07 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,0 % Varer i alt ,8 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,2 % Varer i alt ,1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 4 2 tobakk ,3 % Varer i alt ,7 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 4 5 tobakk ,4 % Varer i alt ,9 %

17 17 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,6 % Varer i alt ,5 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk 0 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 3 3 tobakk ,8 % Varer i alt ,7 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk ,5 % Varer i alt ,1 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,1 % Varer i alt ,7 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,4 % Varer i alt ,3 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 0 0

18 18 tobakk ,0 % Varer i alt ,5 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 9 tobakk ,1 % Varer i alt ,5 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,9 % Varer i alt ,0 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,4 % Varer i alt ,4 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer - 0 tobakk ,3 % Varer i alt ,9 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,0 % tobakk ,6 % Varer i alt ,5 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 %

19 19 Brenselsstoffer - 0 tobakk ,0 % Varer i alt ,2 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer - - tobakk ,9 % Varer i alt ,4 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,2 % Varer i alt ,2 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,7 % Varer i alt ,5 %

20 20 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de seks første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er henholdsvis 4,3 og 3,9 prosent. I juni var det 4,3 prosent økning i antall overnattinger fra samme måned året før, norske gikk opp 6,1 prosent, mens utenlandske økte med 1,3 prosent. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for 62 prosent av de totale overnattingene i juni, var det 4,3 prosent økning, opp 8 prosent for norske og ned 3,6 prosent for utenlandske overnattinger. For alle overnattinger er det så langt i år størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Sverige, Frankrike, Italia, Spania, Sveits, Østerrike, Nederland, Australia, Belgia og Russland. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Kina, Litauen, Sør Korea, Danmark. Brasil, Polen og Japan. Fylkesfordelt er det så langt i år økning utenlandske overnattinger for de fleste fylker. Unntakene, med nedgang, er Vestfold, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Trøndelag og Finnmark. Hyttegrender og campingplasser har økt andel i sommermånedene. For campingplasser var det 7,5 prosent økning i overnattingene i juni 5,1 prosent for norske og 13 prosent for utenlandske. For undergruppa bobiler var økningen hele 34 prosent fra juni i fjor. For hyttegrendene, der utlendingene i flertall var det 1,3 prosent nedgang i juni. Det var 6,8 prosent økning for utlendinger, mens nordmenn dro totalen ned med 10 prosent nedgang fra juni For hotelldelen (62 prosent av overnattingene i juni) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. 58 prosent var knyttet til fritid i juni, når en ser landet under ett. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene og for noen er fritid spesielt viktig (Sogn og Fjordane, Oppland, Hordaland, Finnmark, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Hedmark, Buskerud og Telemark. Lavest andel fritidsovernattinger i juni hadde Vestfold, Rogaland og Trøndelag. For Østfold og Akershus var summen av kurs-/konferanse og annen yrkesrelatert overnatting omtrent lik fritidsrelaterte overnattinger i juni.

21 21 Overnattinger januar - juni fylkesfordelt 2017M M06 Endring Endring % 01 Østfold I alt ,3% Utlandet i alt ,1% Norge ,7% 02 Akershus I alt ,0% Utlandet i alt ,0% Norge ,8% 03 Oslo I alt ,6% Utlandet i alt ,6% Norge ,7% 04 Hedmark I alt ,3% Utlandet i alt ,7% Norge ,6%

22 05 Oppland I alt ,5% Utlandet i alt ,4% Norge ,9% 06 Buskerud I alt ,7% Utlandet i alt ,0% Norge ,1% 07 Vestfold I alt ,3% Utlandet i alt ,0% Norge ,1% 08 Telemark I alt ,1% Utlandet i alt ,2% Norge ,3% 09 Aust-Agder I alt ,1% Utlandet i alt ,9% Norge ,7% 10 Vest-Agder I alt ,8% Utlandet i alt ,3% Norge ,1% 11 Rogaland I alt ,7% Utlandet i alt ,8% Norge ,1% 12 Hordaland I alt ,0% Utlandet i alt ,0% Norge ,2% 14 Sogn og Fjordane I alt ,7% Utlandet i alt ,4% Norge ,9% 15 Møre og Romsdal I alt ,4% Utlandet i alt ,7% Norge ,8% 50 Trøndelag I alt ,7% Utlandet i alt ,6% Norge ,6% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt ,3% Utlandet i alt ,0% Norge ,3% 17 Nord-Trøndelag (-2017) I alt ,0% Utlandet i alt ,8% Norge ,5% 18 Nordland I alt ,2% Utlandet i alt ,9% Norge ,0% 19 Troms - Romsa I alt ,3% Utlandet i alt ,4% 22

23 23 Norge ,1% 20 Finnmark - Finnmárku I alt ,2% Utlandet i alt ,9% Norge ,0% 21 Svalbard I alt ,9% Utlandet i alt ,6% Norge ,6% Overnattinger i 2018 Endring 2017M M06 Endring % I alt ,2% Utlandet i alt ,9% Norge ,3% Tyskland ,9% Sverige ,6% Danmark ,1% Storbritannia ,8% USA ,1% Nederland ,1% Resten av Asia ,2% Frankrike ,4% Kina ,2% Spania ,7% Polen ,2% Italia ,6% Sveits ,1% Finland ,1% Australia ,6% Belgia ,0% Russland ,1% Østerrike ,2% Resten av Europa ,0% Sør-Korea ,6% Japan ,8% Litauen ,0% Tsjekkia ,0% Estland ,4% Brasil ,0% Canada ,1% Resten av Afrika ,6%

24 Resten av Sør-Amerika ,0% Latvia ,2% Irland ,7% Portugal ,1% Island ,1% Ungarn ,3% Tyrkia ,0% Ukraina ,8% Slovakia ,8% Resten av Oseania ,2% Hellas ,1% Slovenia ,1% Sør-Afrika ,3% Mexico ,8% Luxembourg ,5% Liechtenstein ,5% Kypros ,9% Malta ,2% 24