EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018"

Transkript

1 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2018 Verdiendring fra september 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,0 21,8 - Råolje 25,7 51,5 - Naturgass 19,1 38,4 - Kondensater 0,4 48,5 - Skip og plattformer 1,0 25,9 - Fastlandseksport (trad. varer) 34,8 0,5 Januar-sept Verdiendring fra jan.-sept I alt - alle varer 724,3 15,3 - Råolje 198,7 20,7 - Naturgass 180,4 26,5 - Kondensater 4,7 25,3 - Skip og plattformer 7,0-25,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 333,7 8,3 Veksten i fastlandseksporten stoppet opp i september Sammenlignet med september 2017, økte samlet vareeksport med knapt 22 prosent i september. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på beskjedne 0,5 prosent. Måneden hadde 20 virkedag, som er en dag mindre enn i fjor, og korrigert for dette ville økningen kunne vårt nærmere 5 prosent. Dette betyr likevel en klar volumnedgang siden de gjennomsnittlige prisene for fastlandseksporten til og med 3. kvartal i år har vært 7 prosent høyere enn i fjor, og i tredje kvartal var de vel 9 prosent høyere enn året før. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent i eksportverdien. Fram til og med september har fastlandseksporten økt med 8,3 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 4,1 prosent så langt i år. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mrd.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)

2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 3. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 9,2 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,7 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. I september økte råoljeeksporten med 51,5 prosent og naturgasseksporten med 38,4 prosent, sammenlignet med september i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 20,7 og 26,5 prosent. I september var det også økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Råoljeprisen økte med 50,7 proset fra september i fjor og var 663 kroner fatet. Den høyeste månedsprisen siden juni I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november Det ble eksportert 8,4 milliarder standard kubikkmeter naturgass i september, ned 6,2 prosent fra året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som

3 3 sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum lite vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til august 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom I 2018 har det flatet ut og vørt svakere i EU. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017 til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til august Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen

4 4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 1. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-investeringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrent på nivå med De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I sin siste konjunkturraport legger SSB til grunn at oljeprisen vil holde seg noenlunde konstant rundt dagens nivå (75 USD fatet) i tiden framover og fgram til ut 2021.

5 5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen økter, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 1.kvartal 2018, da det flatet ut. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober Her nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2018 og 2019 fra 3,9 til 3,7 prosent. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) justeres enda mer ned - til 4,2 prosent i år og 4,0 prosent i I 2017 vokste handelen med 5,2 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 4,4 prosent i 2017, antas nå, etter nedjustering, å bli 3,4 og 3,1 prosent. Det er også nedjustering for eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene fra 6,9 prosent i 2017 til 4,7 og 4,8 prosent i 2018 og Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt.

6 6 USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første halvår av Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Om Kina sier IMF at veksten fortsatt vil være sterk, men at den gradvis avtar. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte i vår, er blitt en realitet. Difference from July 2018 WEO update projections Economic growth Percent change World output 3,2 3,7 3,7 3,7-0,2-0,2 USA 1,5 2,2 2,9 2,5 0,0-0,2 Japan 0,9 1,7 1,1 0,9 0,1 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,0 1,9-0,2 0,0 Russia -0,2 1,5 1,7 1,8 0,0 0,3 China 6,7 6,9 6,6 6,2 0,0-0,2 India 7,1 6,7 7,3 7,4 0,0-0,1 Brazil -3,5 1,0 1,4 2,4-0,4-0,1 Sub-Saharan Africa 1,4 2,7 3,1 3,8-0,3 0,0 Source: IMF WEO, October 2018 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018

7 7 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai og en «Update» av denne i september. Som IMF justerer også OECD ned anslagene for global vekst, og påpeker at nedside risikoen har økt. Vekst kan ha passert toppen, og de anslår 3,7 prosent vekst i

8 8 verdensøkonomien både i år og neste år. OECD slår også fast at veksten er mindre bredt basert og at variasjonen er større mellom de store landene, noe som spesielt gjelder for vekstøkonomiene. EUs sommer-rapport (European Economic Forecast - July 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, etter fem kvartal med sterk vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen kan bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt og indikator for «consumer confidence» tyder fortsatt på vekst i privat forbruk, selv om økte energipriser nå har en dempende effekt. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes det fortsatt en prisstgning på bare 1,7 prosent både i 2018 og Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018 og fastholdes på 2,0 prosent for2019. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA pålegger nå stadig flere kinesiske varer toll og Kina svarer med økt toll på import. USA har innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet.

9 9 I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Etter 3,9 prosent nedgang i september, er det så langt i 2018, 2,9 prosent økning i eksportverdien for fisk sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 2,7 prosent lavere, mens volumet var vel 7 prosent høyere enn i samme periode i For laks er det 7,0 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 3,8 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før det falt noe tilbake. De siste ukene har prisen ligget nær nivået i 206 og 2017, mens volumet har ligget litt høyere. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 9,8 prosent til 7,2 milliarder kroner. Laks utgjør 87 prosent av totalen, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Hittil i år er det en økning på 13,2 milliarder kroner eller 31 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 19 prosent i september. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 10,6 milliarder kroner eller 4,1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I september alene var det 1,0 milliarder i nedgang - ned 3,5 prosent fra september i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 3,8 milliarder kroner eller 9,4 prosent så langt i år, etter 8,3 prosent økning i september. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 1,4 milliarder eller 2,4 prosent så langt i år. I september var det

10 10 15,8 prosent nedgang. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 5,0 prosent eller 1,7 milliarder kroner. I september alene var det 28 prosent nedgang fra august i fjor. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en økning på 0,5 prosent, etter 37 prosent økning i september. Det arbeides nå med store leveranser til norsk sokkel i Værdal. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 8,1 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 12 prosent, etter 8,5 prosent økning i september. For klær og møbler er det så langt i år ingen endring i eksportbeløpene fra fjoråret. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en liten økning i eksportverdien på 0,6 milliarder kroner eller 1,0 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 3,0 milliarder kroner eller 5,6 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble eksport nye skip for 1,0 milliarder kroner i september i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 1,1 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,1 milliarder og brukte skip for 5,4 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til Mrd. Kr. 20,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - september ,0 10, ,0 0,0

11 11 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de ni første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 9 og 4 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 19 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 40 prosent økning til Afrika og 58 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 2,4 prosent for Kina, opp 9 prosent for Japan, ned 5 prosent for Sør- Korea og ned 44 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 20 prosent, og til Canada sank den med 2 prosent. For Brasil er det 10 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I september var vareimporten 0,3 prosent høyere enn i september Hittil i 2018 er importøkningen 7,9 prosent (11,1 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,6 prosent (10,1 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 6,8 prosent (2,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 10 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 35 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 16 prosent og importen fra Oceania økte med 60 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 5,4 prosent (også 5,4 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 34 prosent lavere enn i samme periode i fjor (opp 0,6 prosent utenom skip og plattformer). Etter 9 prosent nedgang i september, har importen av kjøretøy økt med 5,4 prosent til 59,4 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 36,7 milliarder og økningen er 4,0 prosent, etter 14 prosent nedgang i september. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen

12 12 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 35 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 10 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i september 2018, sammenlignet med september Størst prosentvis økning hadde Aust-Agder (82%) og Akershus (41%). Deretter fulgte Telemark (28%), Rogaland (13%), Vest-Agder (13%), Oppland (10%), Hedmark (7%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (4%), Vestfold (3%) og Hordaland (0,1%). De 8 fylkene som hadde lavere eksportverdi i august i år er Østfold (-1%), Troms (-6%), Nordland (-12%), Oslo (-13 %), Møre og Romsdal (-15%), Finnmark (-17%), Buskerud (- 42%) og Sogn og Fjordane (-59%). Så langt i 2018 er det 14 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Akershus (24%), Hedmark (18%), Hordaland (18%), Rogaland (15%), Vest-Agder (13%), Aust-Agder (13%), Telemark (13%), Oppland (12%), Vestfold (11%), Trøndelag (10%), Troms (9%), Nordland (7%), Finnmark (4%) og Østfold (4%). Det er 4 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Møre og Romsdal (-1%). Oslo (-14%), Sogn og Fjordane (-15%) og Buskerud (-16%).

13 13 Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, noe vi har sett de siste månedene. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 18). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - september Prosent endring fra året før Akershus 23,9 Hedmark Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Oppland Vestfold Trøndelag Troms Nordland Finnmark Østfold Møre og Romsdal Oslo Sogn og Fjordane Buskerud 18,0 17,5 14,7 12,9 12,7 12,5 11,7 10,6 9,8 8,9 7,2 3,8 3,6-1,2-13,5-15,1-15,

14 14 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - september NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oppland Oslo Akershus Finnmark Hedmark Aust-Agder

15 15 Fylkesfordelt eksport september 2018 Prosent endring fra september året før Aust-Agder Akershus Telemark Rogaland Vest-Agder Oppland Hedmark Trøndelag Vestfold Hordaland 40,1 28,0 13,4 13,0 9,9 7,1 4,2 2,8 0,1 81,6 Østfold Troms Nordland Oslo Møre og Romsdal Finnmark -0,7-5,5-12,4-12,9-15,4-17,3 Buskerud Sogn og Fjordane -42,1-58,

16 16 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-september 2017 til januar-september 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 3,9 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M09 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,9 % Varer i alt ,3 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,4 % tobakk ,1 % Varer i alt ,6 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 4 3 tobakk ,2 % Varer i alt ,9 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 6 6 tobakk ,4 % Varer i alt ,5 %

17 17 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 1 2 tobakk ,7 % Varer i alt ,0 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 5 5 tobakk ,6 % Varer i alt ,7 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk ,7 % Varer i alt ,8 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,7 % Varer i alt ,6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,4 % tobakk ,4 % Varer i alt ,5 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 0 0

18 18 tobakk ,9 % Varer i alt ,7 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer 1 9 tobakk ,7 % Varer i alt ,9 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,8 % Varer i alt ,7 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,9 % tobakk ,2 % Varer i alt ,5 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer - 1 tobakk ,5 % Varer i alt ,1 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,9 % Varer i alt ,2 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 %

19 19 Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,0 % Varer i alt ,8 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer - - tobakk ,8 % Varer i alt ,2 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,4 % Varer i alt ,9 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,8 % Varer i alt ,8 % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de åtte første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen var 2,6 prosent totalt, 2,8 for utenlandske - og 2,5 for norske overnattinger. I august var det 0,4 prosent nedgang i antall overnattinger fra samme måned året før, norske ned 1,5 prosent og utenlandske opp 1,3 prosent. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for 62 prosent av de totale overnattingene i august, var det 1,6 prosent økning i august, opp 2,1 prosent for norske og opp 0,7 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 5,5 prosent nedgang i overnattingene i august, til tross for en liten økning i

20 20 utenlandske overnattingene, trakk 12 prosent nedgang i norske overnattinger ned. For alle overnattinger er det så langt i år størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Østerrike, Russland, Sveits, Finland, Belgia, Australia, og Ukraina. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Kina, Brasil, Sør Korea, Sverige, Danmark, Island, Sør-Afrika, Litauen, Japan, Spania, Latvia og Polen. Fylkesfordelt var det i august (sammenlignet med august i fjor) økning utenlandske overnattinger for ti fylker. Disse er Akershus, Hedmark, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark. Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Trøndelag og Finnmark hadde færre overnattinger i august. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 30 prosent av overnattingene i august, og det er bobiler som drar opp, mens tradisjonell camping går ned. For hotelldelen (62 prosent av overnattingene i august) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Hotellandelen var litt høyere enn i august 2017 da andelen var 61,1 prosent. For feriebaserte overnattinger var det 2,0 prosent økning fra august Sterkest var denne økningen i Østfold Akershus, Agderfylkene og i Troms og Finnmark. For Oslo var det markert nedgang i disse overnattingene i august. Tabellen aller bakerst viser fylkesfordelt oversikt over hotellovernattingene etter formål i august. Det er også i august variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst for nesten alle fylker. For Vestfold var det spesielt sterk dreining mot kurs konferanse, og lave tall for ferie og fritidsbaserte overnattinger også i august. For Sogn og Fjordane er det motsatt, med økning for ferie/fritid og nedgang for konferanse og yrkesrelaterte overnattinger. SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse August måned Januar - august 2018M08 Endring Andel 2018M08 Endring Andel Overnattinger i alt I alt ,4 % 100,0 % ,6 % 100,0 % Utlandet i alt ,3 % 100,0 % ,8 % 100,0 % Norge ,5 % 100,0 % ,5 % 100,0 % Hotell og liknende overnattingsbedrifter I alt ,6 % 61,9 % ,0 % 65,9 % Utlandet i alt ,7 % 58,6 % ,4 % 62,5 %

21 21 Norge ,1 % 64,1 % ,8 % 67,5 % Campingplasser I alt ,1 % 29,7 % ,6 % 25,7 % Utlandet i alt ,1 % 29,3 % ,7 % 23,2 % Norge ,7 % 30,0 % ,0 % 26,9 % Hyttegrender I alt ,5 % 7,2 % ,8 % 7,4 % Utlandet i alt ,2 % 10,3 % ,1 % 12,9 % Norge ,8 % 5,1 % ,4 % 4,8 % Vandrarheimar I alt ,7 % 1,2 % ,3 % 1,0 % Utlandet i alt ,3 % 1,8 % ,9 % 1,5 % Norge ,1 % 0,9 % ,6 % 0,8 % Overnattinger i august fylkesfordelt Endring % 2017M M08 Endring 0 Hele landet I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,5% 01 Østfold I alt ,5% Utlandet i alt ,6% Norge ,3% 02 Akershus I alt ,1% Utlandet i alt ,0% Norge ,0% 03 Oslo I alt ,8% Utlandet i alt ,4% Norge ,3% 04 Hedmark I alt ,1% Utlandet i alt ,0% Norge ,3% 05 Oppland I alt ,9% Utlandet i alt ,1% Norge ,0% 06 Buskerud I alt ,7% Utlandet i alt ,4% Norge ,1% 07 Vestfold I alt ,6% Utlandet i alt ,3% Norge ,9% 08 Telemark I alt ,8% Utlandet i alt ,1%

22 Norge ,5% 09 Aust-Agder I alt ,5% Utlandet i alt ,1% Norge ,9% 10 Vest-Agder I alt ,9% Utlandet i alt ,4% Norge ,7% 11 Rogaland I alt ,3% Utlandet i alt ,0% Norge ,2% 12 Hordaland I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,2% 14 Sogn og Fjordane I alt ,3% Utlandet i alt ,5% Norge ,5% 15 Møre og Romsdal I alt ,2% Utlandet i alt ,3% Norge ,1% 50 Trøndelag I alt ,7% Utlandet i alt ,9% Norge ,9% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt ,4% Utlandet i alt ,9% Norge ,9% 17 Nord-Trøndelag (-2017) I alt ,9% Utlandet i alt ,2% Norge ,9% 18 Nordland I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,4% 19 Troms - Romsa I alt ,3% Utlandet i alt ,8% Norge ,2% 20 Finnmark - Finnmárku I alt ,1% Utlandet i alt ,7% Norge ,1% 21 Svalbard I alt ,2% Utlandet i alt ,9% Norge ,1% 22

23 23 Overnattinger hittil i 2018 Endring 2017M M08 Endring % I alt ,6% Norge ,5% Utlandet i alt ,8% Tyskland ,6% Sverige ,6% Nederland ,0% Danmark ,0% USA ,5% Storbritannia ,5% Resten av Asia ,5% Frankrike ,7% Kina ,6% Spania ,5% Italia ,1% Sveits ,4% Polen ,8% Finland ,1% Belgia ,3% Russland ,9% Østerrike ,4% Australia ,5% Sør-Korea ,2% Japan ,9% Tsjekkia ,5% Resten av Europa ,7% Litauen ,4% Brasil ,8% Resten av Afrika ,5% Canada ,0% Resten av Sør-Amerika ,3% Estland ,3% Latvia ,1% Portugal ,0% Tyrkia ,9% Ungarn ,1% Ukraina ,5% Irland ,2% Island ,5% Slovakia ,6% Resten av Oseania ,1%

24 24 Hellas ,3% Slovenia ,1% Sør-Afrika ,1% Luxembourg ,4% Mexico ,3% Kypros ,2% Malta ,5% Liechtenstein ,2% Overnattinger på hotell i august 2018 Andel etter formål med overnattingen Overnattinger i alt Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Overnattingar ,5 % 30,2 % 61,4 % Østfold ,4 % 38,5 % 50,1 % Akershus ,6 % 35,1 % 52,2 % Oslo ,3 % 36,7 % 57,0 % Hedmark ,2 % 30,1 % 64,7 % Oppland ,0 % 13,7 % 79,3 % Buskerud ,6 % 16,6 % 71,8 % Vestfold ,7 % 25,1 % 22,2 % Telemark ,1 % 24,9 % 60,0 % Aust-Agder ,8 % 28,7 % 61,5 % Vest-Agder ,7 % 30,4 % 62,9 % Rogaland ,5 % 41,7 % 46,8 % Hordaland ,1 % 24,4 % 73,5 % Sogn og Fjordane ,8 % 11,6 % 86,6 % Møre og Romsdal ,3 % 31,7 % 63,9 % Sør-Trøndelag (-2017) ,7 % 39,8 % 52,4 % Nord-Trøndelag (- 2017) ,1 % 43,8 % 49,1 % Nordland ,4 % 34,2 % 62,4 % Troms - Romsa ,9 % 30,6 % 62,5 % Finnmark - Finnmárku ,9 % 32,8 % 64,3 % Svalbard ,7 % 28,7 % 54,6 %

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2017

EKSPORTEN I APRIL 2017 1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 159 7,5 -

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2017

EKSPORTEN I MAI 2017 1 EKSPORTEN I MAI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2017 Verdiendring fra mai 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 925 14,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2017

EKSPORTEN I JULI 2017 1 EKSPORTEN I JULI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2017 Verdiendring fra juli 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 650 2,3 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2017

EKSPORTEN I AUGUST 2017 1 EKSPORTEN I AUGUST 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2017 Verdiendring fra aug. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 65 294 8,8 -

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2017

EKSPORTEN I MARS 2017 1 EKSPORTEN I MARS 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2017 Verdiendring fra mars 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 79 707 29,0 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2017 Verdiendring fra sept. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 63 935

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2018

EKSPORTEN I AUGUST 2018 1 EKSPORTEN I AUGUST 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2018 Verdiendring fra august 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,1 28,1

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2018

EKSPORTEN I JANUAR 2018 1 EKSPORTEN I JANUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2018 Verdiendring fra jan. 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 83 163 8,6 -

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2017

EKSPORTEN I OKTOBER 2017 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2017 Verdiendring fra okt. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 273 3,5

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2018

EKSPORTEN I JULI 2018 1 EKSPORTEN I JULI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2018 Verdiendring fra juli 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,3 26,0 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2018

EKSPORTEN I FEBRUAR 2018 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2018 Verdiendring fra feb. 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 72 353 4,4

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2017

EKSPORTEN I NOVEMBER 2017 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2017 Verdiendring fra nov. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 75 312 6,9

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2018

EKSPORTEN I MAI 2018 1 EKSPORTEN I MAI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2018 Verdiendring fra mai 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,8 15,9 - Råolje

Detaljer

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2018

EKSPORTEN I APRIL 2018 1 EKSPORTEN I APRIL 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2018 Verdiendring fra april 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,9 20,5 - Råolje

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2018

EKSPORTEN I MARS 2018 1 EKSPORTEN I MARS 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2018 Verdiendring fra mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 78 232 2,6 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2018

EKSPORTEN I OKTOBER 2018 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2018 Verdiendring fra oktober 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 99,5 32,2

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 3. kvartal viser liten endring

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2018

EKSPORTEN I NOVEMBER 2018 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2018 Verdiendring fra november 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,6

Detaljer

Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2018

Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2018 Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer egen kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. Denne viser at både eksporten og importen

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2019

EKSPORTEN I JANUAR 2019 1 EKSPORTEN I JANUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2019 Verdiendring fra januar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,9 3,5 -

Detaljer

EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018

EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018 1 EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2018 Verdiendring fra desember 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2019

EKSPORTEN I FEBRUAR 2019 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2019 Verdiendring fra februar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 77,2 2,3

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017

Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017 Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017 Både eksporten og importen av tjenester økte fra 3. til 4. kvartal 2017, etter en relativt flat og svak utvikling gjennom de to siste årene. Importen har holdt

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Arbeidsmarkedet nå - august 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017

EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017 1 EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2017 Verdiendring fra des. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2019

Arbeidsmarkedet nå juli 2019 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2017

Arbeidsmarkedet nå juli 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2015

Arbeidsmarkedet nå - februar 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - februar 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING jan. 1 jul. 1 jan. 2 jul. 2 jan. 3 jul. 3 jan. 4 jul. 4 jan. 5 jul. 5 jan. 6 jul. 6 jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul. 9 jan. 1 jul. 1 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2017

Arbeidsmarkedet nå mai 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå mai 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2018

Arbeidsmarkedet nå mai 2018 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå februar 2017

Arbeidsmarkedet nå februar 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå februar 2018

Arbeidsmarkedet nå februar 2018 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå september 2007

Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 27. september

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 2 10. januar 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - april 2015

Arbeidsmarkedet nå - april 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - il 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2014

Arbeidsmarkedet nå - mai 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2018

Arbeidsmarkedet nå august 2018 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal / Import av matvarer Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen har økt mer

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING jan. 1 jul. 1 jan. 2 jul. 2 jan. 3 jul. 3 jan. 4 jul. 4 jan. 5 jul. 5 jan. 6 jul. 6 jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul. 9 jan. 1 jul. 1 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET

Detaljer

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2017 Eksporten og importen av tjenester økt fra 1. til 2. kvartal, slik den sesongmessig pleier å gjøre. Selv om eksporten av tjenester (utenom finansielle) økte, var det

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2017

Arbeidsmarkedet nå juni 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå juni 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå september 2018

Arbeidsmarkedet nå september 2018 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå september 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2017

Arbeidsmarkedet nå april 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå il 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mars 2017

Arbeidsmarkedet nå mars 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mars 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 3. kvartal 2016

Byggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 3. kvartal 2016 Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 3. kvartal 2016 Utvikling 1988-2015 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - september 2014

Arbeidsmarkedet nå - september 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - september 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer