EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2017 Verdiendring fra des Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,4 - Råolje ,8 - Naturgass ,8 - Kondensater ,8 - Skip og plattformer ,6 - Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Januar-des Verdiendring fra jan.-des Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,2 - Råolje ,4 - Naturgass ,2 - Kondensater ,7 - Skip og plattformer ,1 - Fastlandseksport (trad. varer) ,2 Petroleumsprodukter, metaller og kjemiske produkter holdt fastlandseksporten oppe i desember Samlet vareeksport økte med 6,4 prosent i desember 2017, sammenlignet med desember Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 9,4 prosent. Bedre markeder for metaller og kjemiske produkter og økt eksportverdi for raffinert petroleumsprodukter som bensin og diesel, som var spesielt lav mot slutten av 2016, ga et løft i desember. Fastlandseksport utenom energiprodukter økte med 2,6 prosent, regnet i kroner. Måneden hadde en virkedag mindre enn året før. Importen var 5,7 prosent høyere enn i desember NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mill.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)

2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til desember i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 4. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 10,8 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor, mens prisene i gjennomsnitt var 3,8 prosent høyere enn i 4. kvartal For hele 2017 økte volumet med 1,4 prosent og prisene med 6,8 prosent. Til sammen gir dette en økning i fastlandseksporten på 8,2 prosent fra 2016 til Regnet uten energiproduktene (raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm) var økningen fra ,6 prosent. Råoljeeksporten var 1,8 prosent lavere enn i desember i fjor. Volumet av oljeeksporten var 10,1 prosent lavere enn året før, mens prisen var 498 kroner fatet, som er den høyeste siden november For naturgass var det en økning i eksportverdien på 25,8 prosent fra desember i fjor. Det var økte priser sammen med en liten volumøkning, som ga denne økningen. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. Høyere oljepris og rapporter om økte overskudd hos de store oljeselskapene «normaliserer» situasjonen i økende grad for leverandører av varer og tjenester. Den siste ordrestatistikken viste at ordrebeholdningen fortsatte noe ned, og for verftene er det i gjennomsnitt fortsatt lav ordrereserve. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 50 NOK Milliarder Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Nylig publisert årsstatistikk for 2016, viser både den sterke aktivtetsøkningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn for selve utvinningsnæringen. I 2016 var det ansatte innen oljeog gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til sysselsatte i Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016.

4 4 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til oktober 2017) etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Omstilling og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksjonen. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også er inkldert) innen de viktigste hovedgruppene. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet, men er i figuren slått sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter påvirker omsetningen i gruppen. Vi ser at denne gruppen hadde et markert løft i 1. halvår Utvikling i industriomsetningen Foreløpige nasjonalregnskapstall for 3. kvartal viser at fastlandsøkonomien passerte et bunnpunkt for for om lag ett år siden. Sammenlignet med samme kvartal året før registreres det i 3. kvartal 0,2 prosent en nedgang i produksjonen i industri, etter 5,3 prosent nedgng i 2. kvartal og 4,7 prosent økning i 1. kvartal. Det var oljerelaterte industrinæringer som dro ned, mens bygg og anlegg, fiskeindustrien, reiseliv, varehandel og forretningsmessige tjenester bidro positivt til en samlet vekst i fastlands BNP på 1,9 prosent i 3. kvartal. For petroleumsvirksomhet (inkl tjenester) og utenriks sjøfart var det henholdsvis 9,7 og 3,5 prosent vekst. For utvinningstjenestene var aktiviteten 3,5 prosent lavere enn i 3. kvartal i 2016.

5 5 Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, spesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstanslagene for 2017 og Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook 28. november. Den globale veksten har ligget på oppsiden i forhold til prognosene fra juni. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. OECD påpeker at veksten er blitt mer synkronisert og at ingen store land nå har negativ vekst. Det er også den sterkeste globale veksten siden Oppjusteringen er spesielt stor for eurolandene, der veksten i 2017 nå ble oppjustert fra 1,8 til 2,4 prosent. For Kina er det en oppjustering fra 6,6 til 6,8 prosent, (og helt ferske foreløpige tall viser 6,9 prosent og viser bla til at Kina også drar fordel økt markedsvekst, som gir

6 6 økt eksport) mens det for USA og Japan er en mindre oppjustering på 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent vekst i For 2018 er det også en oppjustering i den globale veksten fra 3,6 til 3,7 prosent. Noe overraskende venter nå OECD at vksten avtar og er tilbake på 2017 nivå i Det begrunnes med at investeringer og produktivitetsvekst er for svak og at de politiske stimulansene trappes ned. Den underliggende veksten i næringslivet evner ikke å forsterke seg nevneverdig utover dagens nivå. Nøkkelen til økt vekst synes å være økte investeringer (inkludert immaterielle og tilhørende kompetanse). Dagens investeringsnivå er for lavt til å fornye produksjonsutstyr og sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har også vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det også i desember, foruten raffinerte petroleumsprodukter, sykliske innsatsvarer som metaller, kjemiske produkter som dro fastlandseksporten opp sammenlignet med desember Internasjonal oppgang gir høyere priser. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Av dette sto økt volum for 2,1 prosent. Mens det i første del av 2017 var prisen på laks som ga økt eksportverdi var det det mot slutten av året volumet. Prisen har falt markert, men er fortsatt høye. For samlet fiskeeksport viser sjømatrådets statistikk at eksportvolumet økte med 6,9 prosent fra Lavere gjennomsnittlig kilopris bidro til at verdien av samlet fiskeeksport bare økte med 3,2 prosent i Polen er vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 9,0 milliarder kroner i 2017 (ned fra 9,6 milliarder i 2016). Rundt 85 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Vedlikeholdsarbeider ved raffineriene høsten 2016 ga spesielt lav produksjon i 4. kvartal i 2016 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i 2017 en økning i den øvrige fastlandseksporten på 8,9 milliarder

7 7 kroner eller 2,6 prosent, sammenlignet med I desember var det også 2,6 prosent økning for denne delen av eksporten. Eksporten av kjemiske produkter økte med 5,2 milliarder kroner eller 10,4 prosent i 2017, etter 16,5 prosent økning i desember. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 9,1 milliarder eller 12,5 prosent i 2017, etter 24 prosent økning i desember. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 17,4 prosent eller 7,0 milliarder kroner i Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen skyldes økte priser, mens volumet er omtrent som i Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i 2017 en nedgang på 12,8 prosent, etter 14 prosent nedgang i desember. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, hadde en nedgang i eksportverdien på 1,6 milliarder kroner eller 6,3 prosent i 2017, etter 16,2 prosent nedgang i desember. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde i 2017 en nedgang på 22 prosent, mens det for klær er 22 prosent økning og for møbler 3 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en nedgang i eksportverdien på 9,1 milliarder kroner eller 10,0 prosent i Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 7,0 milliarder kroner eller 10,0 prosent, etter 10,8 prosent nedgang i desember. Det er eksportert nye skip for 5,4 milliarder kroner og brukte skip for 5,5 milliarder i I samme periode i 2016 ble det eksport nye skip for 8,1 milliarder og brukte skip for 4,1 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen gir større enkeltleveranser svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- desember

8 8 EKSPORT FORDELT PÅ VARESLAG I 2017 Verdi/Verdiendring Varegruppe (SITC) Endring NOK mill. NOK mill. NOK mill. % EKSPORT I ALT 751, , , % EKSPORT ekskl.skip/plattformer 739, , , % FASTLANDSEKSPORT (ekskl. skip, plattformer,råolje og naturgass 386, , , % NÆRINGSMIDDLER(0,1,4) 98, , , % Meierivarer og egg (02) % Fisk (03) 89, , , % Laks,fersk og fryst 50, , , % - fersk ( ) 48, , , % - fryst ( ) 1, , % Annen fisk og fiskevarer 39, , , % -fersk, fryst, kjølt (034) 30, , % -saltet, tørket, røkt (035) 6, , % -krepsdyr, bløtdyr (036) 1, , % -tilb. fiskeprod. etc. (037) % Dyrefor (u/korn) (08) 2, , % DYRE- OG PLANTEFETT (4) 2, , % RÅVARER (2) 14, , , % Huder og skinn, rå (21) % Tømmer, trelast, kork (24) 3, , % Papirmasse, -avfall (25) 2, , % Mineraler, malmer (27+28) 3, , % BRENSELSSTOFFER (3) 398, , , % Mineralolje, -prod. (33) 219, , , % - Råolje 187, , , % - Mineraloljeprodukter (334) 27, , , % Gass (34) 173, , , % - Naturgass 160, , , % Elektrisk strøm (35) 5, , % KJEMISKE PRODUKTER (5) 49, , , % Kjemiske gr. stoff (51-52) 21, , , %

9 9 Farge-, garvestoffer (53) 1, , % Medisinske prod. (54) 5, , % Plastråstoffer (57) 5, , % Plast, halvfabr. (58) 1, , % Kjemiske produkter (59) 13, , % HALVFABRIKATA (6 ekskl. 69) 62, , , % Lær,-varer, bearb. skinn(61) % Gummivarer (62) % Varer, tre, kork u/møbl. (63) 1, , % Papir, papp (64) 5, , % Garn og stoffer mv. (65) 1, , % Varer av ikke-met.min. (66) 1, , % Jern og stål (67) 12, , , % Metaller u/jern, stål (68) 40, , , % VERKSTEDPRODUKTER (69 og 7) 100, , , % Verkstedprod. u/skip,plattf. 88, , , % Varer av metaller (69) 9, , , % Ind.-/kraftmask. (71-74) 40, , , % Data- og kontormask. (75) 2, , % Tele-, TV-, lydopptakapp.(76) 5, , % Elektriske apparater (77) 14, , , % Kjøretøy og deler (78) 6, , % Andre transp.midl.inkl.lystbåter 8, , , % Nye skip 8, , , % Eldre skip 4, , , % Oljeplattformer 0.0 3, ,325.8 ANDRE FERDIGVARER (8,9) 26, , , % Prefabr. bygn.;vvs-mater.(81) 1, , % Møbler og deler (82) 2, , % Klær (84) % Tekniske instrumenter (87) 13, , , % Forskj. ferdigvarer (89) 6, , , % Datakilde: SSB Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med 2016, var det i 2017, regnet kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Afrika som hadde 20,3 prosent nedgang. Det var 10,8 prosent eksportøkning til Europa, 18,6 prosent økning til Nord-Amerika, 2,7 prosent økning til Sør-Amerika, 0,2 prosent økning til Asia og 3,6 prosent økning til Oceania. Kina var i 2017 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 9,8

10 prosent for Kina, ned 3,6 prosent for Japan, opp 11 prosent for Singapore, og ned 25 prosent for Sør-Korea. For Kina og Sør-Korea var det maritime produkter til verftene som trakk ned. Eksporten til USA økte i 2017 med 19 prosent, og til Canada med 24 prosent. For Brasil var det 5,1 prosent økning i

11 11 NOK Million Norsk fastlandseksport til Asia i 2017 Vekst i 2017: 0,2% Land med størst eksportøkning i NOK i fastlandseksport Endring /2017 Mill NOK Mill NOK Mill NOK Prosent 1 NL Nederland % 2 SE Sverige % 3 GB Storbritannia % 4 US USA % 5 BE Belgia % 6 DK Danmark % 7 TR Tyrkia % 8 AE De forente arab.emir % 9 DE Tyskland % 10 EG Egypt % 11 OM Oman % 12 IS Island % 13 SG Singapore % 14 CA Canada % 15 ES Spania % 16 MA Marokko % 17 MY Malaysia % 18 KE Kenya % 19 LT Litauen % 20 PT Portugal %

12 12 Land med størst eksportnedgang i NOK i fastlandseksport Endring 2016/2017 Mill Mill Mill NOK NOK NOK Prosent 1 KR Sør-Korea % 2 AO Angola % 3 CN Kina % 4 NG Nigeria % 5 FR Frankrike % 6 CG Kongo-Brazzaville % 7 AZ Aserbajdsjan % 8 ME Montenegro % 9 NA Namibia % 10 CY Kypros % 11 CH Sveits % 12 JP Japan % Import og handelsbalanse I desember var vareimporten 5,7 prosent høyere enn i desember 2016, og i hele 2017 var det en økning på 12,1 prosent (også 12,1 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte med 6,8 prosent. Fra Asia økte den med 27,6 prosent (30,5 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 5,2 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 19,4 prosent, importen fra Sør-Amerika økte med 2,0 prosent og importen fra Oceania med 14,8 prosent. Importen fra Kina økte med 0,2 prosent i 2017 (6,4 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 9,2 milliarder kroner eller 13,3 prosent til 78,4 milliarder kroner i I desember var det 17,3 prosent økning fra desember 2016.

13 13 Samlet hadde Norge i 2017 et overskudd i varehandelen med utlandet på 159,9 milliarder kroner, opp 12,7 prosent fra desember var det et overskudd på 24,7 milliarder kroner, opp 7,8 prosent fra desember i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted- /teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

14 14 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 fylker hadde eksportøkning i desember, sammenlignet med desember Det var størst økning for Vestfold (100%), Buskerud (49%) og Finnmark (44%). Deretter fulgte Nord-Trøndelag (28%), Møre og Romsdal (25%) Telemark (23%), Nordland (21%), Sogn og Fjordane (10%), Hordaland (9%), Sør- Trøndelag (6%), Hedmark (5 %), Rogaland (4%) og Vest-Agder (0,1%). Det var 6 fylker som hadde lavere eksportverdi i desember Disse er Aust-Agder (- 1%), Oslo (-6%), Oppland (-9%), Troms (-15%), Østfold (-32%) og Akershus (-33%). I hele 2017 var det 16 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde «raffinerifylket» Vestfold (39%). Deretter følger Hordaland (18%), Sør-Trøndelag (15%), Rogaland (14%), Telemark (13%), Troms (13%), Oppland (12%), Finnmark (11%), Buskerud (9%), Nordland (7%), Sogn og Fjordane (7%), Vest-Agder (5%), Hedmark (4%), Østfold (3%), Møre og Romsdal (2,5%) og Oslo (0,2%) De 3 øvrige som har nedgang i eksportverdien i 2017 var Aust-Agder (-11%), Nord- Trøndelag (-15%) og Akershus (-20%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som i 2017 økte med 39 prosent eller 4,5 milliarder kroner. Det var også økning for bearbeidede varer (metaller mv) og kjemiske produkter, mens det var nedgang for verkstedindustri og andre ferdigvarer (leverandørindustri mv.). For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 46 prosent eller 10,8 milliarder kroner for disse produktene. I Hordaland har også gruppen bearbeidede varer (metaller mv.) økt markert og eksporten av verkstedprodukter og andre ferdigvarer har falt markert her også. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Prosent endring fra året før Vestfold Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Telemark Troms Oppland Finnmark Buskerud Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Hedmark Østfold Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus

15 15 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oslo Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder

16 16 Fylkesfordelt eksport desember 2017 Prosent endring fra desember året før Vestfold Buskerud Finnmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Nordland Sogn og Fjordane Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Oslo Oppland Troms Østfold Akershus

17 17 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i november 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som her gis for desember, har inndelingen i sju produktgrupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper. For noen fylker er det imidlertid for få eksportbedrifter i enkelte grupper til at SSB vil gi tall, og kolonnen er da prikket. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør, som vi ser av tabellen, nesten hele matvareeksporten. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra 2016 til 2017, er vist i tabellen under. Aluminium, andre metaller, ferrolegeringsprodukter og papir inngår i gruppen «bearbeidede varer gruppert etter materiale». Millioner NOK Millioner NOK Endring Hele landet Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 01 Østfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 02 Akershus Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer %

18 03 Oslo Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 04 Hedmark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 05 Oppland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 06 Buskerud Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 07 Vestfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % 18

19 Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 08 Telemark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 09 Aust- Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 10 Vest- Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 11 Rogaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 12 Hordaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % 19

20 20 Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 10 - Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 15 Møre og Romsdal Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 16 Sør- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0

21 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 18 Nordland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale % Maskiner, transportmidler og andre varer : : Forskjellige ferdigvarer % 19 Troms - Romsa Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer - 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer % 20 Finnmark - Finnmárku Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer % Forskjellige ferdigvarer : : 21

22 22 Figuren under viser utviklingen fra 1981til 2017, for de tre hovedgruppene i samlet norsk eksport. Årene fra 2000 til 2015 ble spesielt innbringende år for Norge, preget av svært høy oljepris. Det er foreløpig ikke publisert regnskapstall for tjenester, men utviklingen fram til og med 3. kvartal tyder på beskjeden (om noen) vekst i Samlet anslås norsk vareeksport å ha vært vel 1100 milliarder kroner i Fastlandseksport av varer til land, verdensdeler og områder i 2017 Mill.NOK Mill.NOK Mill.NOK Prosent Andel Endring Endring av tot. Alle land % 100.0% Norden % 19.1% EFTA % 1.8% EU % 65.2% OECD % 80.0% Utviklingsland % 14.2% MUL - minst utviklede land % 0.8% Europa % 69.8% Afrika % 2.9% Asia % 16.5%

23 23 Nord- og mellom-amerika % 9.0% Sør-Amerika % 1.4% Oseania % 0.4% Europa % 69.8% Sverige % 10.2% Nederland % 9.8% Storbritannia % 8.3% Tyskland % 7.5% Danmark % 5.8% Polen % 4.2% Belgia % 3.5% Frankrike % 3.5% Spania % 2.5% Italia % 2.1% Finland % 1.8% Tyrkia % 1.4% Portugal % 1.2% Island % 1.1% Litauen % 1.0% Irland % 1.0% Sveits % 0.8% Russland % 0.5% Østerrike % 0.5% Tsjekkia % 0.5% Estland % 0.4% Ukraina % 0.3% Hviterussland % 0.3% Hellas % 0.3% Romania % 0.2% Latvia % 0.2% Ungarn % 0.2% Færøyene % 0.2% Luxembourg % 0.1% Malta % 0.1% Slovakia % 0.1% Serbia (2007-) % 0.1% Kroatia % 0.1% Bulgaria % 0.1% Kypros % 0.0% Gibraltar % 0.0% Slovenia % 0.0% San Marino % 0.0%

24 24 Moldova % 0.0% Bosnia-Hercegovina % 0.0% Albania % 0.0% Liechtenstein % 0.0% Makedonia % 0.0% Kanariøyene % 0.0% Monaco % 0.0% Kosovo (2009-) % 0.0% Montenegro (2007-) % 0.0% Åland (2005-) % 0.0% Afrika % 2.9% Egypt % 0.6% Nigeria % 0.5% Angola % 0.3% Kongo-Brazzaville % 0.3% Marokko % 0.2% Togo % 0.2% Kenya % 0.2% Sør-Afrika % 0.2% Ghana % 0.1% Algerie % 0.1% Kongo % 0.0% Mauritius % 0.0% Elfenbeinskysten % 0.0% Gabon % 0.0% Kamerun % 0.0% Senegal % 0.0% Somalia % 0.0% Zambia % 0.0% Tanzania % 0.0% Tunisia % 0.0% Namibia % 0.0% Ekvatorial-Guinea % 0.0% Liberia % 0.0% Mauritania % 0.0% Benin % 0.0% Sudan % 0.0% Etiopia % 0.0% Réunion % 0.0% Uganda % 0.0% Seychellene % 0.0% Mali % 0.0%

25 25 Mosambik % 0.0% Guinea % 0.0% Gambia % 0.0% Djibouti % 0.0% São Tomé og Príncipe % Burkina Faso % 0.0% Libya % 0.0% Mayotte % Sierra Leone % 0.0% Zimbabwe % 0.0% Burundi % 0.0% Madagaskar % 0.0% Malawi % 0.0% Rwanda % 0.0% Tsjad % 0.0% Asia % 16.5% Kina % 4.0% Japan % 2.4% Singapore % 2.1% Sør-Korea % 1.9% De forente arad.emir % 0.9% Vietnam % 0.7% Thailand % 0.6% Malaysia % 0.5% India % 0.5% Taiwan % 0.4% Hong Kong % 0.4% Israel % 0.3% Indonesia % 0.3% Oman % 0.3% Saudi-Arabia % 0.3% Aserbajdsjan % 0.2% Filippinene % 0.1% Kasakhstan % 0.1% Qatar % 0.1% Bangladesh % 0.1% Irak % 0.1% Kuwait % 0.0% Pakistan % 0.0% Iran % 0.0% Libanon % 0.0% Georgia % 0.0%

26 26 Jordan % 0.0% Bahrain % 0.0% Sri Lanka % 0.0% Kirgisistan % 0.0% Afghanistan % 0.0% Brunei % 0.0% Øst-Timor (2003-) % 0.0% Myanmar % 0.0% Kambodsja % 0.0% Nepal % 0.0% Usbekistan % 0.0% Armenia % 0.0% Mongolia % 0.0% Maldivene % 0.0% Syria % 0.0% Turkmenistan % 0.0% Laos % 0.0% Jemen % Macao % 0.0% Tadsjikistan % 0.0% Nord- og Mellom-Amerika % 9.0% USA % 7.4% Canada % 1.0% Mexico % 0.2% Puerto Rico % 0.1% Den dominikanske republikk % 0.1% Jamaica % 0.0% Guatemala % 0.0% Saint Kitts og Nevis % Panama % 0.0% Costa Rica % 0.0% Trinidad og Tobago % 0.0% Martinique % 0.0% Bahamas % 0.0% Haiti % 0.0% Honduras % 0.0% Guadeloupe % 0.0% Saint Vincent og Grenadinene % Nicaragua % 0.0% Curacao (2011-) % 0.0%

27 27 Grønland % 0.0% Barbados % 0.0% Bermuda % 0.0% Caymanøyene % 0.0% Antigua og Barbuda % 0.0% El Salvador % 0.0% Belize % 0.0% Cuba % 0.0% Grenada % 0.0% Aruba % 0.0% De britiske Jomfruøyene % 0.0% Dominica % De amerik. Jomfruøyene % 0.0% Sør-Amerika % 1.4% Brasil % 1.0% Chile % 0.2% Argentina % 0.1% Colombia % 0.1% Uruguay % 0.0% Peru % 0.0% Ecuador % 0.0% Bolivia % 0.0% Fransk Guyana % 0.0% Guyana % 0.0% Paraguay % 0.0% Venezuela % 0.0% Surinam % 0.0% Oseania % 0.4% Australia % 0.4% New Zealand % 0.1% Fransk Polynesia % 0.0% Guam % 0.0% Marshalløyene % 0.0% Ny-Caledonia % 0.0% Fiji % Papua Ny-Guinea % 0.0% Cookøyene % 0.0%

28 28 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med november i år, er en liten økning fra samme periode i (opp 0,4 prosent). Det er imidlertid nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble oppveiet av en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Oslo og Akershus har til tross for færre utenlandske overnattinger, betydelig samlet vekst, som følge av flere norske overnattinger. Sykkel VM i Bergen snudde fortegnet til pluss for Hordaland. I november var det 1,6 millioner overnattinger. Dette var 4 prosent opp fra samme måned i Nordmenns overnattinger økte med 5 prosent og utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 4 prosent opp fra november i fjor. SSB påpeker at forenkling av rapportering og overgang til Altinn, kan gi økt usikkerhet i tallene i en overgangsfase. Dette kan påvirke kvaliteten i sammenligningen av 2017 med Overnattinger så langt i M M11 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt % Utlandet i alt % Norge % Tyskland % Sverige % Danmark % Nederland % Storbritannia % USA % Kina % Resten av Asia(ex.Kina,Japan,S-K) % Frankrike % Spania % Polen % Italia % Sveits % Finland % Belgia % Russland % Sør-Korea % Japan % Australia %

29 Resten av Europa % Østerrike % Tsjekkia % Litauen % Brasil % Canada % Estland % Resten av Sør-Amerika % Latvia % Resten av Afrika % Island % Portugal % Tyrkia % Ungarn % Irland % Slovakia % Resten av Oseania % Ukraina % Sør-Afrika % Hellas % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % 29

30 30 Overnattinger januar-november - fylkesfordelt Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust- Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest- Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt %

31 31 Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør- Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord- Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt %