Ukens statistikk april 2000

Transkript

1 Ukens statistikk april Ny statistikk Utenrikshandelen med varer, mars Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars Salg av petroleumsprodukter, mars Biler vraket mot pant, Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, Veitrafikkulykker med personskade, mars Konjunkturbarometeret, 1. kvartal Utførte svangerskapsavbrudd, Hotellstatistikk, mars Prisindeks for engroshandel, 1. kvartal Første tall fra panelundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er klare Trygdemidler til familier med astmatiske barn Annet stoff Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer, mars 2000 Rekordstor oljeeksport Norge eksporterte råolje for 19,9 milliarder og gass for 3,0 milliarder kroner i mars. Tradisjonell vareeksport utgjorde 18,6 milliarder kroner, mens importen kom opp i 24,3 milliarder. Handelsoverskuddet for mars ble dermed på 17,2 milliarder kroner. I årets tre første måneder har vi eksportert råolje for 56,3 milliarder kroner. I 1. kvartal i fjor var denne eksporten på 19,7 milliarder. Den sterke veksten i verdien fra 1. kvartal 1999 skyldes i all hovedsak økte oljepriser. I løpet av 1999 har eksportprisen per fat råolje økt fra 80 kroner i januar til 200 kroner i desember. De tre første månedene i år har prisen vært i gjennomsnitt henholdsvis 203, 228 og 229 kroner. I 1. kvartal i fjor eksporterte vi 232 millioner fat råolje, mot 256 millioner fat i år. Verdien av gasseksporten har økt lite, og hittil i år har vi eksportert for 8,3 milliarder kroner. Handelsoverskuddet for perioden januar-mars i år utgjør 50,7 milliarder kroner. Dette er nær seks ganger så mye som for 1. kvartal 1999, da handelsoverskuddet var på 8,8 milliarder. Økt eksport I mars eksporterte vi tradisjonelle varer for 18,6 milliarder kroner. Dette var en økning på 1,3 milliarder eller 7,4 prosent fra mars i fjor. Siste måned eksporterte vi raffinerte mineraloljeprodukter for 1,8 milliarder kroner. Dette er en økning på 920 millioner eller mer enn det dobbelte av eksportverdien i mars Eksportvolumene for de enkelte produktene viste noe ulik utvikling, mens prisene sammenlignet med mars 1999 var langt høyere. For metaller unntatt jern og stål steg eksportverdien med 600 millioner kroner, og utgjorde 2,8 milliarder kroner siste måned. Sett i forhold til mars i fjor var eksportkvanta lavere, mens prisene for de enkelte aluminiumsproduktene var høyere. For de kjemiske produktgruppene var bildet mer blandet. Eksportverdien for organiske kjemiske produkter og plastråstoffer økte med henholdsvis 115 og 80 millioner kroner. Ellers steg eksportverdien for uorganiske kjemiske produkter med 55 millioner kroner, mens verdien av kunstgjødseleksporten var 45 millioner kroner høyere enn for mars Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land. 1. kvartal 1999 og Millioner kroner Sverige Tyskland Storbrit. og N.-Irland USA Danmark Nederland Frankrike Japan Belgia Finland Spania Italia Resten av verden Millioner kroner For flere av de andre tradisjonelt betydelige eksportvarene var bildet også variert sett i forhold til mars i fjor. Eksportverdien for gruppen jern og stål var siste måned 760 millioner kroner, en nedgang på 100 millioner fra mars Fiskeeksporten kom opp i 2,6 milliarder kroner, noe lavere enn for mars i fjor. Under hovedgruppen maskiner og transportmidler økte eksportverdiene for gruppene kraftmaskiner og telekommunikasjonsapparater. For generelle industrimaskiner og elektriske maskiner var eksportverdien lavere i mars i år sammenlignet med samme måned i fjor. Redusert import I mars importerte vi tradisjonelle varer for 24,3 milliarder kroner mot 24,7 milliarder i samme måned i fjor. Dette er en nedgang på 1,4 prosent. For jern og stål var importverdien siste måned på 560 millioner kroner. I forhold til mars 1999 er dette en nedgang på 190 millioner kroner. For metaller unntatt jern og stål økte importverdien med 120 millioner kroner. Importverdien for varer av metaller utgjorde 800 millioner, en nedgang på 200 millioner kroner. Blant varegruppene under maskiner og transportmidler viste flere nedgang i importen. Generelle industrimaskiner og maskiner for spesielle industrier viste nedgang i importverdene på henholdsvis 625 og 280 millioner kroner. Ellers økte importverdien for elektriske maskiner og telekommunikasjonsapparater. Vi importerte personbiler i Ukens statistikk nr. 16/

4 Utenrikshandelen med varer, mars 2000 Dagens statistikk mars 1999 mot siste måned. Samlet for gruppen kjøretøy steg importverdien med 360 millioner kroner. Verdien for denne gruppen var i mars 2000 på 2,4 milliarder kroner. Importen av mineralolje og -produkter økte med 190 millioner sammenlignet med mars For de kjemiske produktene økte importverdien for organiske kjemiske produkter og plastråstoffer med henholdsvis 150 og 65 millioner kroner. Sesongjustert Sesongjustert viste eksporten av tradisjonelle varer en nedgang på 0,7 prosent fra 4. kvartal i 1999 i forhold til 1. kvartal i år. For den samme perioden viste tradisjonell vareimport en nedgang på 1,1 prosent. Økt eksport til USA og Nederland Ser vi på eksporten av tradisjonelle varer til våre viktigste handelspartnere i første kvartal i år, viste USA og Nederland størst økning. Til USA har vår eksport økt fra 3,3 milliarder kroner i første kvartal i fjor til 4,3 milliarder (+28,5 prosent) i januar til mars i år. Eksporten til Nederland var i år på 3,2 milliarder kroner, og dette er 980 millioner mer enn fjorårets tre første måneder. Til Sverige, vår viktigste handelspartner, økte eksporten med 850 millioner kroner. Til Tyskland, vårt nest viktigste samhandelsland, var eksporten 600 millioner høyere i januar til mars i år enn i samme periode i fjor. Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner Januar-mars Endring i Mars prosent Endring i prosent 1 Import , ,4 2 Eksport , ,5 Av dette Råolje , ,0 Naturgass , ,3 3 Eksport uten råolje og naturgass , ,4 4 Handelsbalanse med varer (2-1) , ,4 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) Ukens statistikk nr. 16/

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 2000 Konsumprisene i EØS opp 1,9 prosent Totalindeksen for EØS-området var i mars 105,9 (1996=100). Dette er en oppgang på 0,5 prosent fra februar. Fra mars 1999 til mars i år (12-månedersveksten) økte prisene med 1,9 prosent. 12-månedersveksten i februar var også på 1,9 prosent. Landene som inngår i den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 105,6 i mars, med en oppgang på 0,4 prosent fra sist måned. 12-månedersveksten i mars var på 2,1 prosent, mens oppgangen i februar var på 2,0 prosent. I Norge var totalindeksen for mars 109,3, en økning på 0,3 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten i mars var på 2,6 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land Endring i prosent Jan.-feb. 00 Feb.-mars 00 Jan. 99-jan. 00 Feb. 99-feb. 00 Mars 99-mars 00 Norge ,5 0,3 2,6 2,9 2,6 Sverige ,5 0,6 1,0 1,4 1,4 Danmark ,5 0,7 2,8 2,8 3,0 Finland ,8 0,7 2,3 2,7 3,2 Tyskland ,4 0,2 1,9 2,1 2,1 Storbritannia ,4 0,2 0,8 1,0 0,7 EØS ,4 0,5 1,8 1,9 1,9 EU ,4 0,4 1,8 1,9 1,9 EMU ,4 0,4 1,9 2,0 2,1 USA ,6... 2,7 3,2... Japan , ,9-0, Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 16/

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, mars 2000 Lavere salg av fyringsprodukter Salg av lette fyringsoljer og fyringsparafin viste en tilbakegang på hele 31,1 og 23,6 prosent i 1. kvartal i år sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Mange av de øvrige petroleumsproduktene viste også nedgang i salget i denne perioden, blant annet tung fyringsolje, marine gassoljer, bilbensin og autodiesel. Totalt ble salget av petroleumsprodukter redusert med 14,1 prosent i 1. kvartal i år mot samme periode i fjor. Det har hittil i år blitt solgt 498 millioner liter bilbensin, noe som er 3,4 prosent mindre enn for samme periode i fjor. Samlet salg av autodiesel utgjorde 436 millioner liter, en nedgang på 3,9 prosent fra i fjor. Av dette har salget av den avgiftspliktige autodieselen gått opp med 1,1 prosent til 300 millioner liter. I 1. kvartal var det størst endring i salget av bilbensin i Nord-Trøndelag og Finnmark med henholdsvis 11,9 og 10,3 prosent nedgang fra året før. For autodiesel totalt var det generelt store endringer i salget på fylkesnivå. Det var størst økning i Troms med 29,3 prosent, og størst nedgang i Østfold med 13,0 prosent. Salget av tung fyringsolje og marine gassoljer som i stor grad benyttes av industrien og i sjøfart, ble redusert med henholdsvis 19,0 og 6,9 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Fordelt på kjøpergrupper viste salget for 1. kvartal en nedgang for bortimot alle kjøpere. Det var størst nedgang i salg til offentlig virksomhet med hele 42,4 prosent. Av salg til øvrige store kjøpergrupper kan nevnes nedgang på 15,5 prosent til industri, bergverk, kraftforsyning og olje- og gassutvinning samt nedgang på 4,3 prosent til transport (inkludert bunkers). Salg til skip i utenriks sjøfart (såkalt bunkers) har derimot vist oppgang på 4,5 prosent for 1. kvartal i år. Mars-salget Samlet salg av petroleumsprodukter utgjorde 851 millioner liter i mars, 7,6 prosent mindre enn i mars i fjor. Det var nedgang i salget av bilbensin og autodiesel på henholdsvis 8,9 og 6,8 prosent. Fyringsoljer og fyringsparafin viste tilbakegang på henholdsvis 34,6 og 30,4 prosent. Det var 23 utkjøringsdager i mars i år som i fjor. 6 Ukens statistikk nr. 16/

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Biler vraket mot pant, 1999 Nesten biler vraket mot pant Det ble vraket person- og varebiler mot pant i Dette var 9,7 prosent flere enn året før. Av disse var personbiler og varebiler, noe som tilsvarte henholdsvis 4,6 prosent og 2,1 prosent av totalbestanden. Med unntak av 1996 så har det ikke blitt vraket så mange person- og varebiler de siste 15 årene. Andelen biler vraket av bestanden. 31. desember Prosent Prosent 15 Gjennomsnittlig alder ved vraking av biler Alder Sett i forhold til bestanden ble det i 1999, som i 1998, levert inn flest biler til vraking i Aust-Agder, med biler. Dette tilsvarte 5,5 prosent av person- og varebilbestanden. Gjennomsnittet for hele landet var på 4,3 prosent i 1999, en økning på 0,3 prosentpoeng fra Færrest innleverte biler totalt og i forhold til bestanden hadde Finnmark. Her ble 854 biler vraket mot pant, tilsvarende 3,0 prosent av bestanden i fylket Alder ved vraking av personbiler Alder ved vraking av varebiler 1999 Med innleverte personbiler var Ford det bilmerket det ble vraket mest av i Regnet som prosent av bestanden ble det likevel innlevert flest personbiler av merket Fiat. Antallet var 3 822, som tilsvarte 20,5 prosent av personbilbestanden for Fiat. Til sammenligning utgjorde antall Mercedes Benz personbiler som ble vraket bare 1,4 prosent av bestanden. Fortsatt nedgang i gjennomsnittsalderen ved vraking Gjennomsnittsalderen for personbiler som vrakes gikk i 1999 ned for andre året på rad. Selv med en nedgang de to siste årene har likevel gjennomsnittsalderen ved vraking gått opp med tre år i perioden 1985 til 1999, fra 14 til 17 år. Av personbilene var det i fjor, som året før, Mercedes Benz som var eldst ved vraking, med 20,2 år, en nedgang på 0,9 år fra året før. Kortest levetid hadde Skoda med 12,6 år i Av de bilene som ble vraket i en alder av syv år og yngre var Lada det merket som hadde flest innleverte biler i forhold til bestanden. Ukens statistikk nr. 16/

8 Biler vraket mot pant, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Biler 1 vraket mot pant, etter bileierens bostedsfylke År og bileierens bostedsfylke Bilbestand per 31. desember Biler vraket mot pant I prosent av bestanden i gruppen Gjennomsnittsalder 2 ved vraking I alt Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler ,4 2,2 14,0 13, ,9 3,0 14,0 13, ,4 2,5 14,0 13, ,3 2,6 14,0 13, ,9 2,4 15,0 13, ,2 2,0 15,0 13, ,2 1,9 16,0 13, ,3 1,9 16,0 14, ,4 1,8 16,5 13, ,2 1,7 17,0 14, ,6 1,9 17,4 14, ,7 6,5 17,4 14, ,4 1,5 17,4 14, ,3 2,0 17,3 14, ,6 2,1 17,0 13,8 Østfold ,3 3,0 16,7 13,8 Akershus ,3 2,0 16,4 12,6 Oslo ,1 2,0 16,3 12,4 Hedmark ,5 1,9 17,6 14,2 Oppland ,4 1,6 17,7 14,7 Buskerud ,0 2,0 16,9 13,9 Vestfold ,9 2,2 17,5 14,6 Telemark ,2 2,2 17,1 14,2 Aust-Agder ,9 2,1 16,5 14,1 Vest-Agder ,8 2,1 16,4 14,0 Rogaland ,1 2,9 16,9 13,8 Hordaland ,1 2,2 16,5 13,6 Sogn og Fjordane ,3 1,8 17,7 14,4 Møre og Romsdal ,3 2,3 17,6 14,4 Sør-Trøndelag ,6 2,1 17,8 14,6 Nord-Trøndelag ,6 2,3 17,8 15,5 Nordland ,1 2,0 17,8 14,2 Troms ,9 1,6 17,7 14,7 Finnmark ,3 1,4 17,0 13,6 1 Omfatter personbiler (ekskl. ambulanser) samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn. 2 Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder. Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. 8 Ukens statistikk nr. 16/

9 Dagens statistikk Biler vraket mot pant, 1999 Tabell 2 Personbiler 1 vraket mot pant, etter fabrikkmerke År og fabrikkmerke 1 Ekskl. ambulanser. 2 Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder. Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. I alt I prosent av bestanden Personbiler vraket mot pant Bilens alder Personbilbestand per 31. desember Gjennomsnittsalder 2 ved vraking , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Audi , ,3 BMW , ,9 Citroën , ,1 Fiat , ,9 Ford , ,9 Honda , ,4 Lada , ,3 Mazda , ,7 Mercedes Benz , ,2 Mitsubishi , ,5 Nissan , ,4 Opel , ,3 Peugeot , ,9 Renault , ,5 Saab , ,7 Skoda , ,6 Toyota , ,1 Volkswagen , ,1 Volvo , ,7 Andre merker , ,2 Ukens statistikk nr. 16/

10 Biler vraket mot pant, 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Varebiler 1 vraket mot pant, etter fabrikkmerke År og fabrikkmerke Varebilbestand per 31. desember Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet I alt Varebiler vraket mot pant I prosent av bestanden Gjennomsnittsalder 2 ved vraking ,2 13, ,0 13, ,5 13, ,6 13, ,4 13, ,0 13, ,9 13, ,9 14, ,8 13, ,7 14, ,9 14, ,5 14, ,5 14, ,0 14, ,1 13,8 Chevrolet ,4 15,6 Citroën ,6 10,9 Fiat ,0 13,4 Ford ,4 13,0 Mazda ,1 14,3 Mercedes Benz ,7 14,9 Mitsubishi ,8 13,2 Nissan ,9 14,9 Peugeot ,3 13,3 Renault ,5 12,4 Toyota ,7 15,0 Volkswagen ,5 14,7 Volvo ,6 16,0 Andre merker ,0 12,2 1 Omfatter varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn. 2 Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder. Tabell 4 Gjennomsnittsalder på registrerte person- og varebiler, etter bileierens bostedsfylke. 31. desember Personbiler Varebiler Bostedsfylke Hele landet ,9 9,9 10,0 9,9 10,4 10,2 10,0 9,6 7,3 7,3 7,4 7,3 7,5 7,7 7,6 7,3 Østfold ,9 9,9 10,0 9,8 10,2 10,0 9,8 9,4 7,5 7,4 7,4 7,2 7,5 7,6 7,5 7,2 Akershus ,8 8,8 9,0 9,1 9,7 9,5 9,3 8,9 6,3 6,5 6,6 6,9 7,3 7,5 7,4 7,2 Oslo ,4 8,3 8,4 8,4 8,9 8,8 8,8 8,4 5,5 5,6 5,6 5,5 5,8 6,3 6,5 6,4 Hedmark ,2 11,1 11,1 10,9 11,3 11,1 10,8 10,3 8,2 8,1 8,1 7,9 8,1 8,3 8,2 7,8 Oppland ,4 11,3 11,3 11,1 11,4 11,1 10,8 10,3 9,1 9,0 8,9 8,5 8,5 8,4 8,2 7,8 Buskerud ,1 10,1 10,2 10,1 10,6 10,3 10,1 9,6 7,6 7,7 8,0 7,8 7,9 8,0 7,9 7,5 Vestfold ,7 10,7 10,8 10,6 11,1 10,9 10,6 10,2 8,3 8,1 8,1 7,9 8,1 8,2 8,1 7,8 Telemark ,3 10,2 10,3 10,2 10,5 10,3 10,0 9,6 7,9 7,9 7,8 7,6 7,8 7,9 7,7 7,3 Aust-Agder ,1 10,1 10,2 10,0 10,5 10,4 10,2 9,8 8,3 8,2 8,2 8,2 8,3 8,3 8,2 7,8 Vest-Agder ,6 9,6 9,7 9,6 10,1 9,9 9,8 9,5 6,9 6,8 6,9 6,8 7,1 7,2 7,3 6,9 Rogaland ,7 9,6 9,8 9,7 10,3 10,2 10,0 9,7 7,1 7,0 7,1 7,2 7,6 7,8 7,7 7,5 Hordaland ,9 9,0 9,2 9,1 9,8 9,7 9,6 9,2 5,9 6,0 6,4 6,5 7,0 7,4 7,3 7,0 Sogn og Fjordane ,9 10,8 10,8 10,6 11,0 10,8 10,5 10,0 8,7 8,6 8,5 8,2 8,4 8,4 8,2 7,8 Møre og Romsdal ,5 10,4 10,5 10,4 10,9 10,8 10,5 10,1 8,0 7,9 8,0 7,9 8,2 8,4 8,2 7,9 Sør-Trøndelag ,0 10,9 10,9 10,8 11,3 11,0 10,7 10,2 7,8 7,6 7,7 7,6 7,9 8,1 7,8 7,5 Nord-Trøndelag ,1 11,0 10,9 10,7 11,1 10,8 10,5 10,1 9,1 9,0 8,8 8,5 8,6 8,6 8,2 7,8 Nordland ,6 10,5 10,5 10,3 10,7 10,4 10,2 9,8 8,4 8,2 8,1 8,0 8,1 8,0 7,8 7,4 Troms ,6 10,5 10,6 10,4 10,8 10,5 10,3 9,9 8,2 8,1 7,9 7,8 7,8 7,9 7,8 7,4 Finnmark ,2 10,0 10,0 9,8 10,0 9,8 9,6 9,3 8,7 8,6 8,3 8,1 7,9 7,8 7,5 7,1 Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet. 10 Ukens statistikk nr. 16/

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Biler vraket mot pant, 1999 Over 2 millioner registrerte biler For første gang er det registrert over 2 millioner person- og varebiler i Norge. Bilbestanden per 31. desember 1999 var biler. Vel 1,8 millioner av disse bilene var personbiler, mens vel 0,2 million var varebiler. Med registrerte biler per 31 desember 1999 var Akershus det fylke som hadde den største bilbestanden. Det var også i dette fylket det ble vraket flest biler i Sett i forhold til innbyggertallet hadde Hedmark størst biltetthet med 527 biler per innbyggere. Både færrest biler registrert totalt og i forhold til innbyggertallet var det i Finnmark, med registrerte biler eller 380 biler per innbyggere. Flere Volkswagen enn Ford I motsetning til personbilbestanden ved utgangen av 1998, hvor det var registrert flest biler av merket Ford, var det registrert flest Volkswagen personbiler ved utgangen av Volkswagen økte personbilbestanden fra biler i 1998 til biler i 1999, og utgjorde med dette 11,6 prosent av personbilbestanden. Ford og Opel hadde begge 11,0 prosent av personbilbestanden ved utgangen av Gjennomsnittsalderen har holdt seg uendret både for person- og varebilparken fra 1998 til 1999 med en alder på henholdsvis 9,9 år og 7,3 år for de to bilgruppene. Gjennomsnittsalderen for personbilene i 1999 var høyest i Oppland med 11,4 år, en oppgang på 0,1 år fra året før. Lavest var den i Oslo med 8,3 år. Også alderen på varebilene var lavest i Oslo med 5,5 år, en nedgang på 0,1 år fra Andelen registrerte personbiler som var tre år eller nyere har gått ned med 1,5 prosentpoeng fra 1998 til Størst andel registrerte personbiler i denne Personbilbestanden, etter alder. 31. desember Prosent år 14 pst år 26 pst. Over 21 år 5 pst år 15 pst. Under 3 år 19 pst. 4-7 år 21 pst. aldersgruppen hadde Suzuki. 56,7 prosent eller av disse personbilene var tre år eller nyere i 1999, mens ingen registrerte Suzuki personbiler var 21 år eller eldre. Ved utgangen av 1999 var 19,2 prosent eller av alle personbilene 16 år eller eldre. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng eller biler fra Av varebilene var 29,6 prosent av bestanden tre år eller nyere, mens bare 8,7 prosent var 16 år eller eldre ved utgangen av Ukens statistikk nr. 16/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, milliarder i utlignet skatt En oversikt over skatteligningen viser at det ble utlignet 222 milliarder kroner i skatt for inntektsåret De totale utlignede skattene fordelte seg med 184,2 milliarder på forskuddspliktige skattytere og 37,7 milliarder på etterskuddspliktige skattytere. Sammenlignet med 1997 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 14,7 milliarder kroner. Samtidig ble utlignet skatt for etterskuddspliktige redusert med 19,3 milliarder kroner. Reduksjonen kan nesten i sin helhet knyttes til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Forskuddspliktige skattytere omfatter personer med skattepliktig inntekt/formue til én eller flere kommuner. I tillegg omfatter denne gruppen også nordmenn og utlendinger bosatt i utlandet, men som blir lignet for fast eiendom i Norge. Etterskuddspliktige skattytere omfatter selskaper som har utlignet skatt på inntekt/formue. Eierne/aksjonærene i et selskap, eventuelt institusjon, forening eller lignende, må ha begrenset ansvar for gjelden i selskapet for at det skal regnes som etterskuddspliktig skattyter. Mindre inntektsskatt til kommune og fylke En oversikt over de enkelte skatter viser at inntektsskatt til kommune og fylke utgjorde 74,3 milliarder kroner for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere samlet. Dette var en reduksjon på 5,4 milliarder kroner fra året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig en omlegging av bedriftsbeskatningen. Fra og med 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet, og all inntekts- og formuesskatt til kommune og fylke falt bort. For kraftforetakene er det derimot fortsatt slik at naturressursskatten lignes i den enkelte kommune. før. Inntektsskatten til staten utgjorde 22,5 milliarder kroner. For personlige skattytere består inntektsskatten til staten hovedsakelig av toppskatt, mens for etterskuddspliktige består den hovedsakelig av sokkelskatt. Utlignet sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass var på 10,1 milliarder i 1998, en reduksjon på drøye 19 milliarder kroner fra året før. Formuesskatten til kommune og stat utgjorde til sammen 5,6 milliarder kroner i Dette var en nedgang på 0,6 milliard sammenlignet med Dette skyldes først og fremst en reduksjon i formuesskatten til kommunen for personlige skattytere. I 1998 ble det i alt utlignet 45,5 milliarder kroner i medlemsavgifter til folketrygden. 16,9 milliarder i skattefradrag I 1998 fikk skattyterne mer enn 16,9 milliarder kroner i skattefradrag. Personlige skattytere fikk alene 11,5 milliarder, mens etterskuddspliktige fikk 5,4 milliarder kroner. For personlige skattytere utgjorde godtgjørelsesfradrag, nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne og forsørgerfradrag i underkant av 10 milliarder kroner. Finnmarksfradraget utgjorde 543 millioner kroner. Skattytere som benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med 742 millioner kroner. For etterskuddspliktige omfattet skattefradragene godtgjørelsesfradrag på 4,4 milliarder og fradrag for naturressursskatt på i underkant av 1 milliard kroner. Fellesskatten utgjorde 74 milliarder for begge skattytergruppene samlet, en økning på 15 milliarder fra året 12 Ukens statistikk nr. 16/

13 Dagens statistikk Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Tabell 1 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Kommune- og fylkesskatteligningen Millioner kroner Antall kommuneskattytere Nettoformue Særfradrag Alminnelig Kommuneskatt Fylke/skattytergruppe inntekt I alt Inntektsskatt Formuesskatt Fylkesskatt Hele landet Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Østfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Akershus Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Oslo Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Hedmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Oppland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Buskerud Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Vestfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Telemark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Aust-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Vest-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Rogaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Ukens statistikk nr. 16/

14 Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Kommune- og fylkesskatteligningen Millioner kroner Antall kommuneskattytere 1 Nettoformue Særfradrag Alminnelig Kommuneskatt Fylke/skattytergruppe inntekt I alt Inntektsskatt Formuesskatt Fylkesskatt Hordaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Sogn og Fjordane Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Møre og Romsdal Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Sør-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Nord-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Nordland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Troms Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Finnmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Skattytere med utlignet inntektsskatt og/eller formuesskatt til kommune. 2 For etterskuddspliktige skattytere er reglene om stedbunden beskatning fjernet f.o.m og all inntektsog formuesskatt til kommune har falt bort. Inntektsskatt til kommune og fylke for etterskuddspliktige omfatter kun naturressursskatt for kraftprodusenter. 14 Ukens statistikk nr. 16/

15 Dagens statistikk Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Tabell 2 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Statsskatteligningen samt utligning til folketrygden. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Antall skattytere med toppskatt 1 Antall skattytere med Nettoformue fellesskatt 1 Blant etterskuddspliktige skattytere kan utenlandske styremedlemmer få utlignet toppskatt. Pga. få observasjoner er disse undertrykket (:). 2 For personlige skattytere utgjør inntektsskatten til staten i hovedsak toppskatt. For etterskuddspliktige skattytere består inntektsskatten til staten av sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass ( millioner kroner), tonnasjeskatt utlignet for skipsaksjeselskap (83 millioner kroner) og skatt på grunnrenteinntekt for kraftprodusenter (352 millioner kroner). 3 For etterskuddspliktige fellesskatt etter fradrag for naturressursskatt for kraftprodusenter (975 millioner kroner) og godtgjørelsesfradrag (4 437 millioner kroner). I alt Statsskatt Medlemsavgift til folketrygden Inntektsskatt 2 Formuesskatt Fellesskatt 3 Toppskattegrunnlag Hele landet Personlige skattytere Etterskuddspliktige.... : : Østfold Personlige skattytere Akershus Personlige skattytere Oslo Personlige skattytere Hedmark Personlige skattytere Oppland Personlige skattytere Buskerud Personlige skattytere Vestfold Personlige skattytere Telemark Personlige skattytere Aust-Agder Personlige skattytere Vest-Agder Personlige skattytere Rogaland Personlige skattytere Hordaland Personlige skattytere Sogn og Fjordane Personlige skattytere Møre og Romsdal Personlige skattytere Sør-Trøndelag Personlige skattytere Nord-Trøndelag Personlige skattytere Nordland Personlige skattytere Troms Personlige skattytere Finnmark Personlige skattytere Kontinentalsokkelen Personlige skattytere Ukens statistikk nr. 16/

16 Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Dagens statistikk Tabell 3Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Fylke/skattytergruppe I alt Bruttoskatt Forsørgerfradrag Finnmarksfradrag Skattefradrag og nedsettelser Fradrag for BSU Fradrag for AMS Nedsett. etter 80 %- regelen Nedsett. etter paragraf 78 Fradrag for utenlands skatt Fradrag for etterbetalt pensjon Godtgjørelsesfradrag 1 Utlignet skatt Hele landet Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Sjøfolk Etterskuddspliktige Østfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Akershus Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Oslo Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Hedmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Oppland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Buskerud Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Vestfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Telemark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Aust-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Vest-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Rogaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Hordaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Ukens statistikk nr. 16/

17 Dagens statistikk Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1998 Tabell 3Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner (forts.). kroner Fylke/skattytergruppe I alt Bruttoskatt Forsørgerfradrag Finnmarksfradrag Skattefradrag og nedsettelser Fradrag for BSU Fradrag for AMS Nedsett. etter 80 %- regelen Nedsett. etter paragraf 78 Fradrag for utenlands skatt Fradrag for etterbetalt pensjon Godtgjørelsesfradrag 1 Utlignet skatt Sogn og Fjordane Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Møre og Romsdal Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Sør-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Nord-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Nordland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Troms Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Finnmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Kontinentalsokkelen Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Sjøfolk For etterskuddspliktige omfatter godtgjørelsesfradraget også fradrag for naturressursskatt for kraftprodusenter (975 millioner kroner). 2 Skattytergruppen sjøfolk omfatter personer bosatt i utlandet og som har mønstret på norske skip. Ukens statistikk nr. 16/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, mars omkom og ble skadet i trafikken 69 personer mistet livet og til sammen personer kom til skade i trafikken i 1. kvartal i år, viser en foreløpig oversikt. Dette er 19 flere dødsofre og 343 flere skadde enn i samme periode i fjor. Omkomne personer. Januar-mars Mars Januar-februar Tallet på omkomne i 1. kvartal i fjor var spesielt lavt, sett i forhold til tidligere år. En må tilbake til 1. kvartal 1995 for å finne så mange omkomne i trafikken. Da mistet 71 personer livet. Gjennomsnittet for perioden januar-mars fra 1995 til 1999 viser 62 omkomne og skadde. Døde Fra januar til mars i år har 32 bilførere mistet livet. 13 av disse var i aldersgruppen 15 til 24 år, 12 var mellom 25 og 64 år, mens sju var 65 år eller eldre. Blant de omkomne var det fem barn under 15 år, like mange som i 1. kvartal i fjor. To av de omkomne barna var bilpassasjerer, ett var fotgjenger, mens to barn mistet livet i akeulykker. 20 personer mistet livet i marstrafikken. Dette er sju flere enn i samme måned i fjor. Antall omkomne i mars 1999 var imidlertid spesielt lavt. Gjennomsnittet for mars måned fra 1995 til 1999 viser 21 omkomne. Ti bilførere og seks bilpassasjerer mistet livet forrige måned. Videre omkom én motorsyklist, én syklist, én fotgjenger og én akende. Flere skadet Den første oversikten viser at 809 personer kom til skade i mars. Tilsvarende tall i samme måned i fjor var 612 skadde. De fem siste årene har gjennomsnittlig 692 personer blitt skadd på veiene i mars måned. Omkomne, etter trafikantgruppe og gjennomsnitt Bilførere Bilpassasjerer MC Moped Syklister Fotgjengere/akende Andre Ukens statistikk nr. 16/