Reduksjon av overskuddet Overskuddet i offentlig forvaltning ble nær halvert fra 1997 til 1998, sidene 12 og 13

Transkript

1 Økning i opplagstallene Det samlede opplaget for norsk fagpresse økte med 15 prosent i fjor, side 3 Mange biler på skraphaugen Antall person- og varebiler vraket mot pant i fjor økte med 78,4 prosent i forhold til året før, side 4 Reduksjon av overskuddet Overskuddet i offentlig forvaltning ble nær halvert fra 1997 til 1998, sidene 12 og 13

2 Ukens statistikk Innhold nr. 17/99 Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Per år kr 950,- inkl. mva. Enkeitnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer «populære» analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres og i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge. Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk. I tillegg har vi SSBs webtjeneste på Internett som oppdateres daglig. Den er gratis og adressen er: Ny statistikk: Tekst Tabell side: side: Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, Biler vraket mot pant, Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattyere. Oversikt over skatteligningen, Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kvartal Utdanningsstatistikk. Stud ieforbundenes opplæringsvirksomhet, Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kvartal Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september Sjøulykker, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Utenriksregnskap, februar Annet stoff: Miljøet formet vergerådsbarna 14 Økonomiske nøkkeltall Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: post' salg-abonnementossb.no. Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo. Telefon: Telefaks: Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på Statistisk sentralbyrås webt jeneste: Alle publikasjoner finnes i vart bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Uke 18 Frigiving/ Presse- Intern ett:melding: Ukens statistikk: Ny statistikk Statistisk sentralbyrå vil publisere nye tall fra folgende statistikker: Hotellstatistikk, mars Konjunkturbarometer, 1. kv Foreldrebetalingsundersøkelsen for barnehager, januar Byggearealstatistikk, mars Detaljomsetningsindeksen, mars Varekonsumindeksen, mars Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kv Befolkningsstatistikk. Folkemengde etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger, lnntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, Pasientstatistikk. Endelige tall, 1997, foreløpige tall, Statistikk over eksisterende bygningsmasse, Utdanningsstatistikk. Grunnskoler, 1. september Endelige tall Apnede konkurser, 1. kv Byggekostnadsindeks, boliger, apri I Produksjonsindeks for industrien, mars 1999 Statistisk sentralbyrå tar forbehold ont at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet.

3 Kulturstatistikk. Boker, aviser og periodika, 1998: Stor auke i opplagstala for norsk fagpresse Statistikken over bøker, aviser og periodika for 1998 syner at auken i opplagstala for norsk fagpresse held fram. Emnegruppa varehandel, hotell og storkjøkken har hatt den største auken, opplagstala er nær dobla frå 1997 til Norsk Fagpresse hadde eit samla opplag på drygt 8,6 millionar eksemplar i Dette er ein auke på om lag 1,1 millionar eksemplar, eller i overkant av 15 prosent, frå 1997 til Fagblad knytte til fritid og kulturell/ideell verksemd utgjorde den største emnegruppa også i Nedgang for vekepressa Vekepressa hadde eit samla nettoopplag på knapt 2,7 millionar eksemplar per veke i Det var ein nedgang i opplagstala på drygt eksemplar, eller 3,9 prosent, samanlikna med året før. Fagpresse. Opplagstal Nor Avisopplagstal opp 5 prosent var det i alt 166 dagsaviser i Noreg. Det samla opplaget var på om lag 3,9 millionar eksemplar. Frå 1997 til 1998 auka opplagstala med om lag , eller drygt 5 prosent. 63 aviser kom ut seks gonger i veka i Elleve aviser hadde søndagsutgåver. Søndagsavisene utgjorde om lag 24 prosent av det samla opplagstalet for alle norske aviser. Om statistikken Statistikken over aviser er utarbeidd på grunnlag av materiale frå Norske Avisers Landsforening (NAL). Statistikken omfattar berre aviser som er medlem av NAL. Statistikken over pliktavlevert materiale er utarbeidd på grunnlag av materiale frå nasjonalbiblioteket i Rana. Pliktavlevering er heimla i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. F0- remålet med denne lova er å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verte bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon. I statistikken er ein ikkje-periodisk publikasjon på minst 49 sider rekna som ei bok, medan eit småtrykk er ein ikkje-periodisk publikasjon på 5-48 sider. Oppgåvene over fagpressa omfattar berre tidsskrift som er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Tidsskrifta er inndelte etter ei gruppering som er utarbeidd av foreininga. Statistikken over vekepressa omfattar berre vekeblad som er medlem av foreininga Norsk Ukepresse. Aviser. Opplagstal mor Statistikken over pliktavlevert materiale synte at det i 1998 vart avlevert i overkant av einingar til nasjonalbiblioteket i Rana. var talet på småtrykk drygt , og det vart avlevert nær periodika. Bøker og lydbøker utgjorde nær 12 prosent av det pliktavleverte materialet. Menn leser meir aviser enn kvinner Statistisk sentralbyrå si kultur- og mediebruksundersøking 1998 synte at menn las meir aviser enn kvinner. Dei i aldersgruppa år las mest aviser, 23 prosent las tre aviser eller fleire ein gjennomsnittsdag. Statistikken synte også at kvinner las fleire bøker enn menn. Den mest leste boktypen både blant kvinner og menn var romanar/noveller. Ny statistikk Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, Meir informasjon: Vera.Thrane@ssb.no, tlf , eller Thorstein.Ouren@ssb.no, tlf Vedleggstabellar sidene: Statistikken over avis- og boklesing er henta frå Statistisk sentralbyrå si kultur- og mediebruksundersøking 1998.

4 Biler vraket mot pant, 1998: 1 Over biler endte på skraphaugen person- og varebiler ble vraket mot pant i fjor. Dette er Tallet på person- og varebiler vraket mot pant ,4 prosent flere enn året for Bileiere i Aust-Agder leverte inn flest biler til vraking sett i forhold til bestanden, mens færrest ble innlevert i Finnmark Bileiere fra Aust-Agder leverte inn biler, som svarte til 5 prosent av person- og varebilstanden. I Finnmark ble bare 823 person- og varebiler vraket mot pant, tilsvarende 2,9 prosent av bestanden. Landsgjennomsnittet var på 4 prosent. I alt ble personbiler vraket mot pant i fjor. Dette tilsvarte 4,3 prosent av bestanden, mot 2,4 prosent året før. Tallet på vrakede varebiler var Dette utgjorde 2 prosent av bestanden, mot 1,5 prosent i Flest Lada personbiler til vraking Regnet som prosent av bestanden ble det innlevert flest Lada personbiler til vraking i 1998 med 17,3 prosent. Det ble også tatt mange Fiat-er ut av trafikken, tilsvarende 15,9 prosent av bestanden. Til sammenligning utgjorde antallet vrakede Mercedes-er bare 1,2 prosent av bestanden. Gjennomsnittsalderen ved vraking har endret seg lite de siste årene. For personbiler var den i ,3 år og for varebiler 14,2 år. Av personbilene var det fortsatt Mercedes som var eldst ved vraking med 21,1 år. Skoda hadde den laveste gjennom- Personbilbestanden, etter alder. ow 31. desember Prosent år 13 pst år 15 pst. - \ 4-7 år 18 pst. 21 år og over 5 pst år 29 pst. Under 3 år 20 pst O mislimmosonss mmossossi EN lissimolossi EN iirrommoom Eri li Ili Ili iii iii 11 II iii 11 Ini snittsalderen med 12,8 år. Av varebilene hadde Volvo den lengste levetiden med 18,3 år. Fortsatt gammel bilpark Gjennomsnittsalderen på bilparken har gått ned fra 10,4 år i 1995 til 9,9 år ved utgangen av Fra 1997 til 1998 gikk gjennomsnittsalderen ned med 0,1 år. Nedgangen skyldes mange vrakede biler både i 1996 og 1998, samt et relativt høyt nybilsalg de tre siste årene. Gjennomsnittsalderen for varebiler gikk ned fra 7,4 til 7,3 år i samme perioden, men fortsatt har Norge en av Europas eldste personbilparker. Personbilene i Oslo hadde lavest gjennomsnittsalder med 8,3 år. Høyest var den i Oppland med 11,3 år. Også alderen på varebilene var lavest i Oslo med bare 5,6 år, og høyest i Oppland og Nord-Trøndelag med 9 år. Personbilbestanden økte med 1,6 prosent fra 1997 til Nettotilveksten i personbilparken var på biler. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert personbiler i Norge, eksklusive ambulanser. Varebilbestanden økte med 5,4 prosent, og utgjorde ved utgangen av En av fem personbiler over 15 år Fra 1995 til 1998 har andelen personbiler som er tre år eller nyere økt fra 13,8 til 20,5 prosent av bestanden. Det vil si fra til biler. Ved utgangen av 1998 var 18,5 prosent av bilene 16 år eller eldre, nær det samme som ved utgangen av Av varebilene var 30,1 prosent av bestanden 3 år eller nyere, mens bare 7,3 prosent var 16 år eller eldre ved utgangen av Fabrikkmerkene Ford, Opel og Volkswagen hadde omtrent samme andel av personbilbestanden ved utgangen av fjoråret med drøyt 11 prosent hver. Toyota var det største merket blant varebilene, med en bestandsandel på 18,9 prosent. Om statistikken Panteordningen for biler omfatter person- og varebiler som var registrert 1. januar 1977 eller som har blitt registrert senere. Det er ikke gitt tall for merker som ikke lenger importeres til landet. Ved vurdering av materialet bør det tas hensyn til fabrikkmerkenes markedsandel over tid. Statistikken er basert pa kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Ny statistikk Biler vraket mot pant, Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Samferdselsstatistikk. Regionale tall vil bli publisert i (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Asbj orn. Willy. W ethal@ ssb. no, tlf , eller Jan.Monsrud@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: 5-10.

5 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997: 13,6 milliarder i skattefradrag I inntektsåret 1997 fikk skattyterne mer enn 13,6 milliarder kroner i skattefradrag. Personlige skattytere fikk alene 9,5 milliarder, mens etterskuddspliktige fikk 4,1 milliarder kroner. Godtgjørelsesfradraget utgjør samlet det største fradraget for begge skattytergruppene med til sammen 6,8 milliarder kroner. Godtgjørelsesmetoden går i hovedsak ut på at norske aksjonærer får fradrag i skatten sin for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. For personlige og etterskuddspliktige skattytere utgjorde dette fradraget henholdsvis 3,6 og 3,2 milliarder kroner. For personlige skattytere utgjorde godtgjørelsesfradrag, nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne (skatteloven 78) og forsørgerfradrag til sammen 8,1 milliarder kroner, eller 86 prosent av samlede skattefradrag. Skattytere som i fjor benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med til sammen 675 millioner kroner. AMS er for øvrig det skattefradraget som prosentvis har økt mest de siste årene. Siden 1992 er dette skattefradraget nær tidoblet. Skattytere i Nord-Troms og Finnmark har høyere klassefradrag enn skattytere ellers i landet, lavere fellesskatt og lavere toppskatt. Til sammen utgjorde disse skattelettene, det såkalte Finnmarksfradraget, 512 millioner kroner i ,5 milliarder i utlignet skatt Til sammen ble det i 1997 utlignet 226,5 milliarder kroner i inntektsog formuesskatter og medlemsavgift til folketrygden. Av de totale utlignede skatter ble 57 milliarder (25 prosent) utlignet på etterskuddspliktige skattytere, mens 169,5 milliarder (75 prosent) ble utlignet på personlige skattytere. En oversikt over de enkelte skatter viser at fellesskatten utgjorde 59 milliarder for begge skattytergruppene samlet. Inntektsskatten til staten utgjorde 40 milliarder. For personlige skattytere består inntektsskatten til staten hovedsakelig av toppskatt, mens for etterskuddspliktige består den hovedsakelig av sokkelskatt. Utlignet sokkelskatt var på 29,2 milliarder kroner. Utlignet inntektsskatt til kommune og fylke var på 79,7 milliarder i 1997, eller 35 prosent av totale utlignede skatter. Formuesskatt til stat og kommune var 6,1 milliarder kroner i 1997, en andel på under 3 prosent. I 1997 ble det i alt utlignet 41,7 milliarder kroner i medlemsavgifter til folketrygden. Ny statistikk Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Erik.Breivik@ssb.no, tlf , eller Mads.lvar.Kirkeberg@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Om statistikken Skattestatistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. Statistikken omfatter tall for inntektsåret Oversikt over skatteligningen omfatter bare beløp som er ilagt skatt. Alminnelig inntekt omfatter summen av alle typer skattepliktig inntekt og pensjoner minus inntektsfradrag. I statistikken er korreksjonsinntekt inkludert i alminnelig inntekt. Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital minus gjeld. De enkelte formuesarter er vurdert etter ligningsverdi. Enkelte formuesarter er medregnet bare utover bestemte fribeløp. De ulike inntekts- og formuesskatter samt medlemsavgiften til folketrygden omfatter nettobeløp, det vil si bruttoskatter fratrukket skattefradrag og nedsettelser. Utlignede skatter for personlige skattytere. Landet inklusiv kontinentalsokkelen Prosent Inntekts- og formuesskatt stat 7 pst. Fradrag og nedsettelser i skatt. Personlige og etterskuddspliktige skattytere. Landet inklusiv kontinentalsokkelen Prosent Andre fradrag 6,3 pst. Finnmarksfradrag 3,8 pst. Fylkesskatt 16 pst Inntekts- og formuesskatt ----i" kommune 29 pst. Fradrag naturressursskatt 6,7 pst. Forsørgerfradrag 14,5 pst. Godtgjørelsesfradrag 50 pst. Fellesskatt 23 pst. Medlemsavgift til folketrygden 25 pst. Nedsettelse etter 78 18,7 pst.

6 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kvartal 1998: Flere arbeidstakere i alle fylkene Antall arbeidstakere økte med 2,5 prosent fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal Økningen tilsvarer arbeidstakere. Størst økning var det i Rogaland med 3,8 prosent, mens Finnmark hadde lavest økning med 0,2 prosent. For hele landet under ett var økningen 2,4 prosent for menn og 2,6 prosent for kvinner. Størst prosentvis økning blant mannlige arbeidstakere var det i Oslo og Rogaland, med 3,6 prosent, mens det for kvinnelige ar- 20 beidstakere var størst økning i Østfold og Rogaland, med 4,1 pro- sent. For både menn og kvinner viste tallene økning i alle fylkene. Fra 1990 til 1998 økte antall arbeidstakere med 13,7 prosent. Aust- Agder hadde den største økningen med 22,1 prosent. Deretter fulgte Rogaland med 21,5 prosent og Vest- 15 Prosentvis endring i antall arbeidstakere år fra 4. kvartal 1997 til kvartal 1998 og fra 4. kvartal 1990 til 4. kvartal 1998, etter bostedsfylke R Intmomm EIIIIIIIIIm[IIIIIII Prosent I 11, il Ill II II II II II III 11 Ill 1111 Ill III i 6 c, \o a a a a, & 6.& a a az 6',T,9) N,P> Ç.b. ça`' i' sz:,,,,,4 kce d' Ça'6",\' ',_e,a&,a(b,?_036'._<)) 4' N' ksz>.cç`s 62' 66z &.b. -Ç`) K,Ç(', 'b 6.? o 0 o k \<,>?' 0",k-'z' sèe,'-' cjr' P <z)--\2's, rz c; <;`' 0 ) -Ç <.6 e k0, s, e' SL R") o ) 0 ) k',2,.z' bf o e (--,0 & Agder med 16,9 prosent. Lavest vekst fant vi i Hedmark med 5,5 prosent. Tallene er justerte for at sjøfolk kom med i datagrunnlaget fra og med For hele landet var det sist år en økning i antall arbeidstakere i alle aldersgruppene med unntak av de i alderen år. Den prosentvise økningen var størst for aldersgruppen år. Finnmark og Sogn og Fjordane var de eneste fylkene med nedgang i arbeidstakere i aldersgruppen år. For samtlige fylker var det en økning i antall arbeidstakere i alderen år. Flest kvinner med heltidsarbeid i Oslo og Finnmark I 1998 arbeidet 88,7 prosent av de mannlige arbeidstakerne heltid, det vil si 30 timer eller mer per uke, mens tilsvarende tall for kvinner var 57,3 prosent. Høyest andel menn som arbeidet heltid i 1998 var det i Møre og Romsdal med 90,2 prosent, mens Nord-Trøndelag hadde lavest andel med 86,9 prosent. Oslo har høyest andel kvinner som arbeidet heltid, med 75,6 prosent i 1998, og Vest-Agder lavest andel med 44,7 prosent. Fra 1990 til 1998 har det for samtlige fylker vært en økning i antall kvinnelige arbeidstakere som arbeider heltid. Nord-Trøndelag og Vestfold har de åtte siste årene hatt størst økning i andelen kvinner som arbeider heltid. Finnmark og Oslo har hatt lavest økning, men var som i 1990 de to fylkene med høyest andel kvinner i heltidsarbeid. M For menn har det i samme periode, for alle fylker med unntak av Sogn og Fjordane, vært en nedgang i andelen som arbeider heltid. Finnmark og Nordland har hatt størst nedgang, mens Nord-Trøndelag og Hordaland har hatt lavest nedgang. Mange med høyere utdanning I 1998 viste tallene for hele landet under ett at 27,5 prosent av arbeidstakerne hadde utdanning på universitet- og høyskolenivå. Høyest andel fant vi i Oslo og Akershus med henholdsvis 40,2 og 32,0 prosent. Lavest andel hadde Oppland med 21,7 prosent. De siste åtte årene har det vært en sterk økning i gruppen arbeidstakere med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Andelen har økt fra 21,7 prosent i 1990 til 27,5 prosent i Økningen har vært størst i Oslo med 8,3 prosentpoeng, mens Telemark har hatt den laveste økningen med 4,4 prosentpoeng., o <KN hadde 20,7 prosent av arbeidstakerne grunnskole som høyeste utdanning mot 12,2 prosent i Størst nedgang hadde Hedmark og Oppland med 10,8 prosentpoeng. Likevel er det disse fylkene som fremdeles har den høyeste andelen arbeidstakere med bare grunnskoleutdanning, med henholdsvis 16,8 og 15,5 prosent. Oslo er igjen fylket med minst reduksjon i andelen fra 1990 til Oslo er likevel det fylket som i 1998 hadde lavest andel arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning, med 8,9 prosent. Om statistikken Arbeidstakerstatistikken bygger i hovedsak på data fra Rikstrygdeverkets arbeidstaker-/arbeidsgiverregister og Enhetsregisteret. Ny statistikk Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kvartal Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Den er også tilgjengelig med kommunetall i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Inge.Aukrust@ssb.no, tlf , eller Zeleke.Kebede@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene:

7 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998: Færre på kurs i regi av studieforbundene ble det registrert deltakere på kurs i regi av studieforbundene. Dette er en nedgang på , eller drøyt 4 prosent, fra Det ble avholdt kurs, færre enn året for. Drøyt 56 prosent av deltakerne var kvinner. Høyest kvinneandel hadde kursene innenfor hovedemnet språkfag, med 72 prosent. Lavest kvinneandel hadde samferdsels- og kommunikasjonsfag med knapt 23 prosent. Ulik alderssammensetning I datagrunnlaget for 1998 var knapt 84 prosent av deltakerne fordelt etter alder. Kvinner var i flertall i alle aldersgruppene. En av tre deltakere var i alderen år. Alderssammensetningen var svært ulik innenfor de forskjellige hovedemnene. Eksempelvis var nær 25 prosent av deltakerne på kurs innenfor humanistiske fag og tros- og livssynsfag i alderen år, mens andelen åringer på kurs i økonomi- og IT-fag var kun 1 prosent. Kursenes varighet var i gjennomsnitt 30 timer. De lengste kursene ble holdt innenfor emnegruppen realfag, industrifag og tekniske fag med gjennomsnittlig kurslengde på 42 timer. Kortest kurs hadde gruppen organi- Deltakere på kurs i regi av studieforbundene, etter alder og kjønn ar år 50 år - Uoppgitt Menn Kvinner sasjons- og ledelsesfag med et snitt på knapt 20 timer. Tallene for de seneste årene har vist en stadig økning i andelen kurstimer med lærer var 80 prosent av kurstimene med lærer. Gjennomsnittlig elleve deltakere Hvert kurs hadde i gjennomsnitt elleve deltakere. Flest deltakere hadde kurs innenfor emnet realfag, industrifag og tekniske fag med et snitt på 15 deltakere per kurs. Lavest deltakerantall hadde språkkursene med et snitt på knapt åtte per kurs. Studieforbundene driver en betydelig opplæring for personer i særlige målgrupper (if. voksenopplæringslovens 24). Dette er i hovedsak funksjonshemmede, men også personer med svak førstegangsutdanning, fremmedspråklige og personer med særlige omsorgsforpliktelser er definert under denne bestemmelsen. Tallene for 1998 viste at det i alt hadde vært deltakere i særlige mål- Om statistikken Statistikken over studieforbundenes opplæringsvirksomhet lages årlig på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Grunnlaget for statistikken i 1998 er oppgaver hentet inn fra i alt 23 godkjente studieforbund. Den nye, felles emneinndelingen som brukes i statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med KUF, og ligger tett opp til det ordinære utdanningssystemet. Emneinndelingen tar utgangspunkt i det faglige innholdet i kursene. Antall deltakere på kurs i studie- 01W forbundregi grupper på kurs i studieforbundregi. Størstedelen av disse deltok på kurs i estetiske fag og handverksfag, organisasjons- og ledelsesfag og helse- og sosialfag. Ny statistikk Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Thorstein.Ouren@ssb.no, tlf , eller Vera.Thrane@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene:

8 Byg gekostnadsindeks, anlegg, 1. kvartal 1999: 4 prosent dyrere veganlegg De totale byggekostnadene for riks- og fylkesveganlegg steg med 3,5 prosent fra 1. kvartal 1998 til 1. kvartal Lønnskostnadene økte mest i denne perioden, med 5,2 prosent. Tilsvarende økning for kostnader til dene steg i denne perioden med maskiner og materialer var på hen- 2,5 prosent, mens kostnadene til holdsvis 3,5 og 2,5 prosent. maskiner gikk opp med 2,5 prosent. De totale byggekostnadene for grøf- Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år ter, kummer og rør steg i samme pe- gikk de totale byggekostnadene for riode med 4,3 prosent, mens øknin- riks- og fylkesveganlegg og riks- og gen for bruer og kaier var 3,8 pro- fylkesvegvedlikehold opp med hensent. De totale byggekostnadene for holdsvis 0,8 og 0,9 prosent. Materiks- og fylkesvegvedlikehold økte rialkostnadene for denne type anlegg med 3,0 prosent fra 1. kvartal 1998 steg i samme periode med henholdstil 1. kvartal Materialkostna- vis 1,0 og 1,1 prosent. Byggekostnadsindekser for anlegg. 1. kvartal 1985 = 100 Samfunnsspeilet 2/99 Et nytt nummer av Samfunnsspeilet er i salg, og inneholder følgende artikler: 1. kv. Endring i prosent kv kv kv kv Riks- og fylkesveganlegg I alt 172,3 0,8 3,5 Materialer 166,6 1,0 3,5 Maskin 174,3 1,0 2,5 Lønn 175,0 0,0 5,2 I Riks- og fylkesvegvedlikehold alt 169,9 0,9 3,0 Materialer 163,7 1,1 2,5 Maskin 174,3 1,0 2,5 Lønn 175,0 0,0 5,2 I Vannkraftanlegg alt 168,4 0,8 3,3 Materialer 166,2 1,4 2,2 Vannkraftanlegg De totale byggekostnadene for vannkraftanlegg steg med 3,3 prosent fra 1. kvartal 1998 til 1. kvartal Delindeksen for kraftstasjon økte mest i denne perioden, med 4,1 prosent. Fra 4. kvartal 1998 til 1. kvartal 1999 steg de totale byggekostnadene for vannkraftanlegg med 0,8 prosent. Om statistikken Byggekostnadsindeksene måler prisutviklingen til innsatsfaktorene ved bygging av anlegg. Indeksene kalles også faktorprisindekser eller "input"-prisindekser. Byggekostnadene påvirkes ikke av endret produktivitet, eller endringer i byggmesterens/entreprenørens fortjenestemargin. Indeksene beregnes på bakgrunn av priser som er innhentet til andre prisindekser Statistisk sentralbyrå publiserer. Ny statistikk Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kvartal Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk og Bygginfo. Mer informasjon: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf , eller Roger.Jensen@ssb.no, tif Vedleggstabeller sidene: Avfallssortering: Bortkastet tid? Varetekt oker Generasjonsforskjeller i levekår Boliger for bevegelseshemmede Geografi og kjærlighet Sett det på kartet! Samfunnsspeilet kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Pris: Institusjonsabonnement kr 280,- pr. år Privatabonnement kr 190,- pr. år Enkeltnummer kr 50,- ISBN ISSN

9 Ukens s tistikk 29. april '1999 Emne Tabell Biter vraket mot pant Vedleggstabeller Side Biler vraket mot pant, etter bileierens bostedsfylke 5 Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 6 Varebiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 7 Gjennomsnittsalder på registrerte person- og varebiler, etter bileierensbostedsfylke. 31. desember Registrerte personbiler, etter bilens alder og fabrikkmerke. Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler. 31. desember 1998 Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmki,itter bilen"-ära"éit- 31. desember Prosent Registrerte varebiler, etter bilens alder og abrikkmerke. Gjennomsn på registrerte varebiler. 31. desember 1998 Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens a 31. desember Prosent Utdanningsstatistikk. Studie orbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Studie orbund Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Fylke Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Hovedemner Studieforbund. Deltakere, etter kjønn og alder. Fylke Studieforbund. Deltakere, etter kjønn og alder. Hovedemner Voksenopplæring studieforbund. Deltakere i særlige målgrupper, etter hovedemner. Fylke Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. Ky Befolkning og arbeidstakere år, etter bostedskommune. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. I prosent av befolkningen. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Arbeidstakere år, etter alder og bosteds Ike og Prosent Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. Menn og Prosent er Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, 0

10 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv (forts.) Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. Kvinner og Prosent 21 Arbeidstakere, etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, kjønn og bostedsfylke og Prosent 22 Arbeidstakere år, etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet. 4. kvartal Arbeidstakere år, etter kjønn, utdanningens fagfelt og nivå. 4. kvartal 1990, 1997 og Arbeidstakere Ar, etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjønn. 4. kvartal 1990 og Prosent Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september 1998 Heltidsansatte i sosiale og personlige tjenester. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næring, per 1. september Kroner 27 Heltidsansatte i sosiale og personlige tjenester. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etteryrkesgruppe, per 1. september Heltidsansatte i kloakk- og renovasjonsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næring og yrkesgruppe, per 1. september Kroner 28 Heltidsansatte i interesseorganisasjoner. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næringshovedgruppe og yrkesgruppe, per 1. september Kroner 28 Heltidsansatte i fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næringshovedgruppe og yrkesgruppe, per 1. september Kroner 29 Deltidsansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september Ansatte, etter næring og yrkesgruppe Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, 1998 Aviser Aviser. Opplagstal for dei største Pliktavlevert materiale til Nasjonalbiblioteket i Rana Fagpresse. Talet på periodika og oppslag, etter emnegruppe Vekepresse. Oppslagstal for dei største Personar som har lese ulike avistypar og talet på aviser lese ein gjennomsnittsdag, etter kjonn, alder, utdanning, landsdel og yrkesstatus Prosent 32 Boklesarar ein gjenno.msnittsdag, etter boktype, kjønn, alder og utdanning ProsentS Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 1999 Harmonisert konsumpriindeks for EU-landene, Island og Norge. Nasjonal konsumprisindeks for Japan, Sveits og USA. 1996= Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kv Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesveganlegg. 1. kv. 1985= Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesvegvedlikehold. 1. kv. 1985= Byggekostnadsindeks for vannkraftanlegg. 1. kv. 1985= Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner 36

11 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv (forts.) Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 37 Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 38 Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter næring i basisverdi. Løpende priser: Millioner kroner 39 Bruttonasjonalprodukt, etter næring i basisverdi. Fasre 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 40 Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter næring i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 41 Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner 42 Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Prosentvisvolumendring fra samme periode året for 42 Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 42 Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner 43 Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 43 Hovedtall fra konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 43 Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner 44 Sysselsatte personer i alt, etter næring Sysselsatte personer i alt, etter næring. Prosentvis endring fra samme periode året for 46 Lønnskostnader, etter næring. Løpende priser. Millioner kroner Utenriksregnskap, februar 1999 Driftsregnskap. Millioner kroner 48 Kapitalregnskap. Millioner kroner Sjøulykker, 1998 Forliste og havarerte norskregistrerte skip på 25 bruttotonn og over 50 Tap av menneskeliv som følge av sjøulykke. Norskregistrerte skip på 25 bruttotonn og over Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Offentlig forvaltning. Enkelte hovedstørrelser Millioner kroner og i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) 51 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 52 Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 54 Statskassen medregnetfolketrygden. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 56 Andre stats- og trygderegnskap. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 58 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 59 Kommuner. Inntekter og utgi ter, etterart Millioner kroner 60 Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 61 Sektor for skatteinnkreving mv. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 62 Offentlig forvaltning. Totale utgifter, etterformål Millioner kroner og prosent 63

12 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, (forts.) Statsforvaltningen. Totale utgifter, etterformål Millioner kroner og prosent 65 Kommuneforvaltningen. Totale utgifter, etterformål Millioner kroner og prosent Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Kommune- og fylkesskatteligningen. Fylke Millioner kroner 69 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Statsskatteligningen samt utligning til folketrygden. Fylke. Inkl. kontinentalsokken Millioner kroner 72 Oversikt over skatteligningen, etterskattytergruppe. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner 74 Ukens statistikk nr. 17/9S

13 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 1. Bilerl vraket mot pant, etter bileierens bostedsfylke Biler vraket mot ant Bilbestand prosen av es an een jennomsni s- Bileierens bostedsfylke I alt Person- Vare- i gruppen alder2 ved vraking pr. 31. desember biler biler Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler ,4 2, ,9 3, ,4 2, ,3 2, ,9 2, ,2 2, ,2 1, ,3 1, ,4 1,8 16,5 13, ,2 1,7 17,0 14, ,6 1,9 17,4 14, ,7 6,5 17,4 14, ,4 1,5 17,4 14, ,3 2,0 17,3 14,2 Østfold ' 4,8 2,5 17,1 14,2 Akershus, ,0 2,0 16,7 13,3 Oslo ,8 1,9 16,5 12,9 Hedmark ,8 1,4 17,9 15,3 Oppland ,7 1,6 18,2 15,3 Buskerud ,4 1,8 17,1 14,1 Vestfold ,6 2,5 17,7 14,1 Telemark ,9 2,0 17,1 14,4 Aust-Agder ,3 2,6 17,0 14,1 Vest-Agder ,6 1,7 17,0 14,5 Rogaland ,9 2,8 16,9 14,0 Hordaland ,7 2,0 16,5 13,9 Sogn og Fjordane ,3 1,6 18,3 15,6 More og Romsdal ,9 2,3 18,0 15,0 Sør-Trøndelag ,5 1,8 17,9 14,6 Nord-Trøndelag ,2 2,0 18,1 16,1 Nordland ,0 2,0 18,2 15,4 Troms ,9 1,6 18,1 16,1 Finnmark ,2 1,3 17,4 13,9 i Omfatter personbiler (ekskl. ambulanser) samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder. Kilder: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

14 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 2. Personbiler l vraket mot pant, etter fabrikkmerke Personbilbestand pr. 31. des. Personbiler vraket mot pant Gjennomsnittsalder2 ved vraking ' Fabrikkmerket,. I prosent I alt av be- Bilens alder standen , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 Audi , ,5 BMW , ,3 Citroën , ,3 Fiat , ,7 Ford , ,3 Honda , ,2 Lada , ,1 Mazda , ,6 Mercedes Benz , ,1 Mitsubishi , ,1 Nissan , ,5 Opel , ,6 Peugeot , ,2 Renault , ,6 Saab , ,1 Skoda , ,8 Toyota , ,2 Volkswagen , ,0 Volvo , ,2 Andre merker , ,0 ' Ekskl. ambulanser. 4 Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsaldel Kilder: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektorate 6

15 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 3. Varebiler 1 vraket mot pant, etter fabrikkmerke Varebilbestand Varebiler vraket mot pant Fabrikkmerke pr."31 I alt I prosent Gjennémsnittsdesember av bestandenalder2 ved vraking , , , , , , , , ,8 13, ,7 14, ,9 14, ,5 14, ,5 14, ,0 14,2 Chevrolet ,5 14,3 Citroën ,2 10,8 Fiat ,8 13,9 Ford ,6 13,9 Mazda ,2 14,6 Mercedes Benz ,7 16,0 Mitsubishi ,5 12,6 Nissan ,1 14,7 Peugeot ,2 13,7 Renault ,3 12,9 Toyota ,1 15,1 Volkswagen ,3 15,5 Volvo ,4 18,3 Andre merker ,0 12,5 i Omfatter varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn.2-fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennom snittsalder. Kilder: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata frå Toll- og avgiftsdirektorate

16 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 4. Giennomsnittsalder Då reaistrerte person- oa varebiler, etter bileierens bostedsfylke. 31. desember Bileierens Personbiler Varebiler bostedsfylke Hele landel 9,9 10,0 9,9 10,4 10,2 10,0 9,6, 7,3 7,4 7,3 7,5 7,7 7,6 7,3 9,9 Østfold 10,0 9,8 10,2 Akershus 8,8 9,0 9,1 9,7 Oslo 8,3 8,4 8,4 8,9 Hedmark 11,1 11,1 10,9 11,3 Oppland 11,3 11,3 11,1 11,4 Buskerud 10,1 10,2 10,1 10,6 Vestfold 10,7 10,8 10,6 11,1 Telemark 10,2 10,3 10,2 10,5 Aust-Agder 10,1 10,2 10,0 10,5 Vest-Agder 9,6 9,7 9,6 10,1 Rogaland 9,6 9,8 9,7 10,3 Hordaland 9,0 9,2 9,1 9,8 Sogn og Fjordane 10,8 10,8 10,6 11,0 More og Romsdal 10,4 10,5 10,4 10,9 Sør-Trøndelag 10,9 10,9 10,8 11,3 Nord-Trøndelag 11,0 10,9 10,7 11,1 Nordland 10,5 10,5 10,3 10,7 Troms 10,5 10,6 10,4 10,8 Finnmark 10,0 10,0 9,8 10,0 Kilde: Kjoretøyregisteret i Vegdirektoratet 10,0 9,8 9,4 7,4 7,4 7,2 7,5 7,6 7,5 7,2 9,5 9,3 8,9 6,5 6,6 6,9 7,3 7,5 7,4 7,2 8,8 8,8 8,4 5,6 5,6 5,5 5,8 6,3 6,5 6,4 11,1 10,8 10,3 8,1 8,1 7,9 8,1 8,3 8,2 7,8 11,1 10,8 10,3 9,0 8,9 8,5 8,5 8,4 8,2 7,8 10,3 10,1 9,6 7,7 8,0 7,8 7,9 8,0 7,9 7,5 10,9 10,6 10,2 8,1 8,1 7,9 8,1 8,2 8,1 7,8 10,3 10,0 9,6 7,9 7,8 7,6 7,8 7,9 7,7, 7,3 10,4 10,2 9,8 8,2 8,2 8,2 8,3 8,3 8,2 7,8 9,9 9,8 9,5 6,8 6,9 6,8 7,1 7,2 7,3 6,9 10,2 10,0 9,7 7,0 7,1 7,2 7,6 7,8 7,7 7,5 9,7 9,6 9,2 6,0 6,4 6,5 7,0 7,4 7,3 7,0 10,8 10,5 10,0 8,6 8,5 8,2 8,4 8,4 8,2 7,8 10,8 10,5 10,1 7,9 8,0 7,9 8,2 8,4 8,2 7,9 11,0 10,7 10,2 7,6 7,7 7,6 7,9 8,1 7,8 7,5 10,8 10,5 10,1 9,0 8,8 8,5 8,6 8,6 8,2 7,8 10,4 10,2 9,8 8,2 8,1 8,0 8,1 8,0 7,8 7,4 10,5 10,3 9,9 8,1 7,9 7,8 7,8 7,9 7,8 7,4 9,8 9,6 9,3 8,6 6,3 8,1 7,9 7,8 7,5 7,1 Tabell 5. Registrerte personbiler', etter bilens alder og fabrikkmerke. Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler. 31. desember 1998 Personbil- I prosent Fabrikkmerke bestand av pr. 31. bestanden des. I alt ,0 365 Fiat ,2 2 Ford ,6 33 Honda ,5 9 Hyundai ,3 14 Lada ,5 Mazda ,6 12 Mercedes Benz ,7 12 Mitsubishi ,1 17 Nissan ,3 17 Opel ,4 35 Peugeot ,7 13 Renault ,8 14 Saab ,9 7 Skoda , ,3 Subaru , ,9 Suzuki , ,6 Toyota , ,1 Volkswagen , ,2 Volvo , ,6 Andre merker , ,4-1 Ekskl. ambulanser. Kild e: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet Alder Gjennomsnittsalder ,9 Audi , ,1 BMW , ,7 Chevrolet , ,1 Chrysler , ,4 Citroën , ,7 Daihatsu , , , , , , , , , , , , , , ,2 8

17 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 6. Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder. 31. desember Prosent Fabrikkmerke I alt Alder I alt ,0 20,5 17,7 14,7 28,7 13,4 5,1 Audi 100,0 27,6 22,1 14,2 21,7 11,9 2,5 BMW 100,0 18,3 15,8 19,1 28,9 14,6 3,3 Chevrolet 100,0 0,7 3,3 8,1 12,8 27,3 47,7 Chrysler 100,0 53,2 32,5 3,4 0,7 3,0 7,2 Citroën 100,0 25,8 22,9 19,7 26,1 4,1 1,5 Daihatsu 100,0 9,3 18,1 20,6 42,3 9,8 0,0 Fiat 100,0.12,6 13,2 10,7. 53,8 5,9 3,9 Ford 100,0 16,1 17,0 11,8 33,5 17,3 4,4 Honda 100,0 20,2 16,0 21,4 28,5 13,2 0,7 Hyundai 100,0 62,8 37,2 0,0 0,0 - - Lada 100,0 3,7 12,7 20,9 43,3 16,6 2,7 Mazda 100,0 10,5 13,1 19,5 36,1 19,4 1,4 Mercedes Benz 100,0 14,9 10,7 15,5 31,0 19,7 8,1 Mitsubishi. 100,0 23,5 22,5 18,2 28,0 7,5 0,3 Nissan 100,0 18,9 19,0 15,7 33,0 11,7 1,7 Opel 100,0 17,4 19,1 13,8 29,2 15,8 4,8 Peugeot 100,0 21,2 23,1 22,4 27,0 5,3 1,0 Renault 100,0 46,5 26,1 11,1 9,5 3,7 3,0 Saab 100,0 21,0 16,0 11,5 28,1 16,0 7,4 Skoda 100,0 68,3 19,6 4,8 5,4 1,3 0,5 Subaru 100,0 19,9 12,7 23,3 37,0 7,0 0,2 Suzuki 100,0 59,2 11,3 12,3 17,1 0,1 - Toyota 100,0 21,5 16,4 16,3 33,4 10,8 1,6 Volkswagen 100,0 25,2 20,3 13,6 22,6 12,5 5,8 Volvo 100,0 11,4 14,7 11,2 30,3 19,3 13,1 Andre merker 100,0 26,3 12,3 6,9 10,4 11,5 32,7 Kild e: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet Tabell 7. Registrerte varebiler, etter bilens alder og fabrikkmerke. Gjennomsnittsalder på registrerte varebiler. 31. desember 1998 Fabrikkmerke Varebilbestand pr. 31. desember I prosent av bestanden Alder Gjennomsn ittsalder I alt , ,3 Chevrolet , ,1 Chrysler ,2 613 * ,3 Citroën ,5, ,1 Daihatsu , ,2 Fiat , ,0 Ford , ,8 Hyundai , ,4 Mazda , ,6 Mercedes Benz , ,8 Mitsubishi , ,2 Nissan , ,9 Peugeot , ,1 Renault , ,1 Subaru , ,7 Suzuki , ,3 Toyota , ,5 Volkswagen , ,3 Volvo , ,4 Andre merker , ,4 K i I d e: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet 9

18 Biler vraket mot pant, 1998 Tabell 8. Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder. 31. desember Prosent Alder Fabrikkmerke I alt I alt 100,0 30,1 26,7 14,7 21,2 5,5 1,8 Chevrolet 100,0 15,1 27,6 25,3 15,9 9,7 ' 6,4 Chrysler 100,0 24,7 62,7 12,6-0,1 0,0 Citroën 100,0 34,4 39,4 16,6 9,0 0,5 0,1 Daihatsu 100,0 9,2 13,6 14,7 61,4 1,1 - Fiat 100,0 42,5 11,5-8,9 31,6 4,8 0,8 Ford 100,0 26,5 37,8 13,3 16,4 4,0 2,0 Hyundai 100,0 58;9 41, Mazda, 100,0 9,3 13,8 19,2 47,7 8,2 1,8 Mercedes Benz 100,0 36,4 17,6 23,5 15,1 6,0 1,3 Mitsubishi 100,0 24,4 27,8 19,7 25,9 2,3 - Nissan 100,0 15,5 21,1 22,4 31,7 9,3 0,2 Peugeot 100,0 52,0 4,1 14,3 25,0 4,6 0,1 Renault 100,0 40,4 23,5 9,6 21,3 4,7 0,5 Subaru 100,0 21,4 16,4 18,6 37,1 6,4 - Suzuki 100,0 19,4 6,1 4,3 69,3 0,8 0,0 Toyota 100,0 27,4 25,3 14,5 23,1 8,9 0,8 Volkswagen 100,0 35,3 20,4 12,5 21,4 8,3 2,1 Volvo 100,0 15,0 29,4 13,8 24,6 8,5 8,7 Andre merker 100,0 41,7 35,5 10,2 5,6 2,0 5,1 K i I d e: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr

19 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Tabell 1. Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Studieforbund Deltakere Kurstimer Studieforbund Kurs i alt I alt Menn Kvinner I alt Med leerer Uten lærer I alt Arbeidernes Opplysningsforbund i Norge Bygdefolkets Studieforbund Frikirkelig studieforbund Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Studieforbundet for Norske Freds- og Solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Populus Idrettens Studieforbund Norsk Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd Samenes Landsforbund/Sàmiid fednansærvi Samisk Studieutvalg/Sàmi Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden Venstres Opplysningsforbund YS Utviklingssenter Studieforbundet AF Funksjonshemmecles Studieforbund Folkekulturforbundet Fremskrittspartiets Studieforbund Tallene for 1995 og 1996 er hentet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Tabell 2. Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Fylke Deltakere Kurstimer Fylke Kurs i alt I alt Menn Kvinner I alt Med lærer Uten lærer I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud ' Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal So r Trondelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark , Svalbard Uoppgitt

20 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Tabell 3. Studieforbund. Kurs, deltakere og kurstimer. Hovedemner Deltakere Kurstimer Hovedemner Kurs i alt I alt Menn Kvinner I alt Med lærer Uten lærer I alt Språkfag Estetiske fag og håndverksfag Humanistiske fag, trosog livssynsfag Samfunnsfag Organisasjons- og ledelsesfag økonomi- og EDB fag Helse og sosialfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri- og tekniske fag Naturbruk, økologi og miljøvernfag Tjenesteyting og servicefag Uoppgitt

21 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Tabell 4. Studieforbund. Deltakere, etter kjønn og alder. Fylke Deltakere Alder Kjønn/Fylke i alt år år år år år 60år - Uoppgitt I alt BEGGE KJØNN Østfold ' Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal So r Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Uoppgitt MENN I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Uoppgitt KVINNER I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 12 'i Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sot' Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms, Finnmark Svalbard 44 -, 44 Uoppgitt

22 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Tabell 5. Studieforbund. Deltakere, etter kjønn og alder. Hovedemner Deltakere Alder Kjønn/Hovedemner i alt år år år år år 60år - Uoppgitt I alt BEGGE KJØNN Språkfag Estetiske fag og handverksfag Humanistiske fag, tros- og livssynssfag Samfunnsfag Organisasjons- og ledelsesfag Økonomi og EDB-fag Helse og sosialfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri- og tekniske fag Naturbruk, økologi- og miljovernsfag Tjenesteyting og servicefag Uoppgitt MENN I alt Språkfag Estetiske fag og håndverksfag Humanistiske fag, tros- og livssynssfag Samfunnsfag Organisasjons- og ledelsesfag Økonomi og EDB-fag Helse og sosialfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri- og tekniske fag Naturbruk, økologi- og miljøvemsfag Tjenesteyting og servicefag Uoppgitt KVINNER I alt Språkfag Estetiske fag og håndverksfag Humanistiske fag, tros- og livssynssfeig Samfunnsfag Organisasjons- og ledelsesfag Økonomi og EDB-fag Helse og sosialfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri- og tekniske fag Naturbruk, økologi- og miljovemsfag Tjenesteyting og servicefag Uoppgitt

23 Utdanningsstatistikk. Studieforbundenes opplæringsvirksomhet, 1998 Tabell 6. Voksenopplæring - studieforbund. Deltakere i særlige målgrupper l, etter hovedemner. Fylke Antall deltakere Estetiske Humani- Organi- Økono- Helse Samferd- Realfag, Naturbruk, Tjeneste- Deltakere Språk- fag og stiske fag, Sam- sasjons- mi og og sels- og industri økologi yting og Fylke i alt fag håndverks- tros- og funns- og EDB- sosial- kommuni- og og servicefag livssyns- fag ledelses- fag fag kasjons- tekniske miljø-fag fag fag fag fag vernfag I alt Š Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal So r- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard _ Funksjonshemmede, personer med særlig svak førstegangsutdanning, fremmedspråklige og personer med særlige omsorgsforpliktelser (jf. Voksenopplæringslovens 24). 15

24 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 1. Befolkning og arbeidstakere år, etter bostedskommune. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Bostedskommune Befolkning Arbeidstakerer Endering siste år Endring siste Ar pst Endring pst HELE LANDET I alt ,5 14,4 Menn ,4 14,7 Kvinner ,6 14,1 01 ØSTFOLD I alt ,2 12,0 Menn ,4 10,8 Kvinner ,1 13,4 02 AKERSHUS I alt ,2 14,7 Menn ,1 13,9 Kvinner ,3 15,5 03 OSLO I alt ,4 16,8 Menn ,6 19,2 Kvinner ,1 14,4 04 HEDMARK I alt ,6 5,6 Menn ,4 4,9 Kvinner ,8 6,4 05 OPPLAND I alt ,9 9,8 Menn ,5 9,5 Kvinner ,4 10,0 06 BUSKERUD I alt ,5 12,9 Menn ,5 12,8 Kvinner ,5 13,0 07 VESTFOLD I alt ,8 15,5 Menn ,7 15,2 Kvinner ,0 15,9 08 TELEMARK I alt ,7 10,3 Menn ,5 8,9 Kvinner ,8 11,8 09 AUST -AGDER I alt ,6 24,0 Menn ,8 24,1 Kvinner ,4 23,8 10 VEST -AGDER I alt ,6 18,3 Menn ,3 18,9 Kvinner ,9 17,5 11 ROGALAND I alt ,8 22,5 Menn ,6 22,7 Kvinner ,1 22,2 12 HORDALAND I alt ,7 14,8 Menn ,5 15,7 Kvinner ,8 13,8 14 SOGN OG FJORDANE I alt ,4 10,2 Menn ,1 9,7 Kvinner ,6 10,8 15 MORE OG ROMSDAL I alt ,1 18,3 Menn ,1 19,9 Kvinner ,2 16,6 16 SØR- TRØNDELAG I alt ,5 12,8 Menn ,1 12,8 Kvinner ,8 12,9 17 NORD- TRØNDELAG I alt ,2 9,6 Menn ,1 8,7 Kvinner ,2 10,6 18 NORDLAND I alt ,2 11,4 Menn ,0 12,1 Kvinner ,4 10,7 19 TROMS I alt ,8 13,6 Menn ,3 15,6 Kvinner ,4 11,7 20 FINNMARK I alt ,2 7,6 Menn ,2 7,4 Kvinner ,2 7,8 'Sjøfolk ble inkludert i datagrunnlaget i I Ukens Statistikk nr ble konsekvensen av dette bruddet i tidsserien anslått. 16

25 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 2. Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Bostedsfylke Arbeidstakernes alder. Ar HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST -AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL ' SØR- TRØNDELAG , NORD- TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK

26 . Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 3. Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke. I prosent av befolkningen. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Befolkningens alder. Ar Bostedsfylke HELE LANDET ,5 25,9 52,9 68,6 70,8 47,8 6,5 63, ,6 30,0 56,9 72,5 74,4 51,1 4,8 67, ,8 33,3 58,7 73,6 75,1. 51,7 4,9 68,8 01 ØSTFOLD ,0 27,5 56,9 68,9 68,6 41,1 4,9 61, ,9 30,1 57,3 72,3 72,0,43,9 3,6 64, ,4 33,5 59,4 73,7 72,8 45,3 3,7 66,6 02 AXERSHUS ,9 32,5 57,9 72,1 77,7 58,0 9,3 69, ,6 37,5 62,7 76,3 79,2 59,7 6,6 72, ,9 42,8 64,7 77,5 80,0 60,4 03 OSLO 6,7 74, ,4 30,5 56,4 68,3 71,1 55,3 9,4 65,4 66, ,8 33,2 58,8 70,3 71,0 55,2 6, ,3 38,0 60,9 71,9 71,8 56,1 6,7 04 HEDMARK 68, ,6 21,9 53,3 69,5 69,4 43,1 5,0 61, ,3 22,5 55,4 71,8 71,9 45,7 3,6 64, ,3 25,9 56,9 72,7 72,6 45,7 05 OPPLAND 3,5 65, ,1 22,3 52,9 67,1 67,3 44,0 6,1 60,5 26,5 57,7 4,2 65, ,3 29,5 59,9 73,4 71,7 47,1 4,1 66,2 06 BUSKERUD ,1 71,9 70,7 47, ,9 30,2 58,9 71,3 73,4 48,6 6,2 66, ,7 34,7 62,0 75,0 76,2 52,4 4,4 69, ,9 38,2 62,7 76,0 76,9 53,1 4,7 70,9 07 VESTFOLD ,2 28,2 54,3 68,1 69,4 43,4 5,1 62, ,9 31,4 56,3 71,7 73,2 47,8 3,9 65, ,1 34,5 58,6 72,8 73,6 48,1 4,3 67,0 08 TELEMARK ,3 25,4 54,6 68,9 70,2 42,3 5,0 62, ,0 26,6 55,4 71,8 73,0 48,0 3,3 65, ,4' 30,8 57,5 73,1 73,6 48,8 3,4 67,2 09 AUST-AGDER ,8 22,2 45,3 63,5 64,8 41,2 4,5 57, ,7 29,8 53,7 70,4 71,6 46,0 3,8 64, ,9 31,4 56,3 71,7 72,4 46,6 4,0 65,7 10 VEST-AGDER ,8 24,4 49,2 65,4 68,4 46,5 5,9 60, ,1 28,2 54,3 70,1 73,0 48,4 4,5 64, ,6 32,1 56,6 71,7 73,9 49,0 4,3 66,7 11 ROGALAND ,4 31,5 56,1 69,3 71,0 48,8 6,5 64, ,6 38,9 61,1 74,0 76,2 52,4 5,2 68, ,2 41,7 63,9 75,7 77,1 53,2 5,3 71,3 12 HORDALAND ,3 26,2 52,4 69,0 74,1 52,9 7,0 65, ,4 28,6 56,5 73,0 77,9 56,2 5,3 69, ,7 31,6 59,0 74,2 78,6 56,5 5,3 71,0 14 SOGN OG FJORDANE ,0 27,6 54,4 71,0 69,8 49,2 9,0 64, ,4 29,7 55,6 75,5 75,9 53,6 6,2 69, ,8 30,2 55,6 75,7 76,6 53,3 6,5 69,7 15 MORE OG ROMSDAL ,2 19,4 43,2 64,9 68,2 47,6 6,6 59, ,1 26,8 51,6 71,6 75,5 52,0 4,9 66, ,2 30,4 52,3 72,5 76,3 52,6 5,0 68,0 16 SOR-TRØNDELAG ,9 21,5 51,3 69,9 72,3 48,3 6,5 64, ,4 23,1 55,8 73,8 76,8 52,5 4,9 68, ,1 24,3 56,4 74,0 77,1 53,4 5,5 69,6 17 NORD-TRØNDELAG ,8 20,3 46,8 67,9 68,7 43,1 5,2 60, ,2 20,3 50,4 71,5 73,9 48,5 3,5 65, ,0 22,7 51,0 72,1 74,5 48,9 3,8 66,3 18 NORDLAND ,3 18,0 45,8 66,2 66,9 39,5 4,0 58, ,4 24,3 49,8 70,1 72,3 44,9 3,2 64, ,4 26,3 51,7 71,2 73,1 45,3 3,1 64,9 19 TROMS ,6 21,3 49,6 66,6 66,1 41,5 5,3 59, ,9 28,0 56,3 70,6 71,9 46,5 3,9 65, ,6 30,5 57,1 71,0 72,5 47,1 4,0 66,0 20 FINNMARK ,5 25,1 49,4 65,7 63,3 37,6 4,4 57, ,5 25,5 51,5 70,1 67,8 41,0 3,5 63, ,3 30,3 53,8 69,9 68,7 42,2 3,3 63,2 18

27 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 4. Arbeidstakere år, etter alder og bostedsfylke og Prosent Arbeidstakernes alder. Ar Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Prosent HELE LANDET ,9 10,6 38,7 32, ,7 8,7 38,5 36,0 01 ØSTFOLD ,3 11,2 37,3 33, ,8 9,0 37,2 37,3 02 AKERSHUS ,3-9,9 36,5 34, ,1 8,0 37,3 36,5 03 OSLO ,8 9,9 42,6 29, ,8 8,2 45,7 31,2 04 HEDMARK ,4 10,2 36,6 34, ,9 8,4 35,7 38,9 05 OPPLAND ,7 10,9 36,4 33, ,4 ' 8,9 36,7 37,0 06 BUSKERUD , ',9 10,9 8,8 37,0 33,6 37,0 37,0 07 VESTFOLD ,4 10,6 37,6 33, ,0 8,7 36,5 37,5 08 TELEMARK ,1 10,9 37,5 33, ,7 8,9 36,5 37,8 09 AUST -AGDER ,2 9,9 38,5 34, ,3 9,6 35,9 37,7 10 VEST -AGDER ,3 10,8 38,0 32, ,3 9,5 37,7 35,5 11 ROGALAND ,0 11,5 40,4 30, ,1 9,8 39,4 34,1 12 HORDALAND ,0 10,7 38,4 32, ,6 8,9 38,1 35,8 14 SOGN OG FJORDANE ,6 11,3 38,7 30,2 ' ,0 8,8 37,1 36,2 15 MORE OG ROMSDAL ,5 9,7 38,0 ' 32, ,0 8,5 35,6 38,1 16 SØR- TRØNDELAG ,2 10,4 39,7 32, ,6 8,4 39,0 36,4 17 NORD -TRONDELAG ,8 10,4 38,4 33, ,0 8,2 36,4 38,5 18 NORDLAND , 3,2 10,5 39,5 33, ,4 8,2 37,6 37,8 19 TROMS ,7 11,5 40,5 32, ,5 8,8 39,2 36,3 13,1 1,2 12,4 0,7 12,3 1,0 12,1 0,6 13,5 1,2 13,2 0,8 13,9 1,8 11,3 0,8 14,3 1,2 13,3 0,7 14,3 1,3 13,4 0,7 12,9 1,2 12,6 0,7 12,8 1,0 12,7 0,7 12,8 1,1 '12,6 0,6 12,2 0,9 11,9 0,6 13,4 1,1 12,3 0,6 11,5 1,0 11,1 0,6 13,6 1,2 12,9 0,7 13,5 1,7 13,0 1,0 14,5 1,4 13,0 0,8 13,0 1,2 12,7 0,8 13,0 1,1 13,2 0,6 12,3 0,8 12,5 0,5 11,3 0,9 11,7 0,5 20 FINNMARK ,6 12,6 41,5 30,3 10,4 0,7 10, ,4 8,6 42,1 34,7 0,5 19

28 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 5. Arbeidstakere ar, etter alder og bostedsfylke. Menn og Prosent Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder. Ar Prosent HELE LANDET ,7 10,0 39,7 32,0 13,4 1, ,5 8,6 39,6 35,3 12,3 0,7 01 ØSTFOLD ,1 10,7 38,0 33,3 13,0 1, ,5 8,8 38,4.36,4 12,3 0,6 02 AKERSHUS ,0 9,1 37,2 34,2 14,1 1, ,0 7,9 37,8 36,0 13,3 0,9 03 OSLO ,6 8,4 43,6 29,5 14,1 1, ,7 7,5 46,9 30,9 11,1 0,9 04 HEDMARK ,2 10,4 37,2 33,3 14,8 1, ,6 8,7 37,0 37,8 13,1 0,7 05 OPPLAND ,6 10,9 37,7 32,2 14,4 1, ,3 9,2 38,0 35,8 13,0 0,7 06 BUSKERUD ,1 10,4 38,0 33,0 13,5 1, ,7 8,6 38,1 36,2 12,7 0,7 07 VESTFOLD ,0 9,9 38,4 33,0 13,7 1, ,8 8,3 37,4 36,8 13,0 0,7 08 TELEMARK ,7 10,5 38,3 33,3 13,1 1, ,3 8,7 37,5 37,2 12,7 0,5 09 AUST-AGDER ,9 9,5 39,2 34,0 12,5 0, ,3 9,9 36,5 36,8 11,9 0,6 10 VEST-AGDER ,9 10,2 39,7 31,4 13,7 1, ,2 9,4 39,0 34,7 12,1 0,7 11 ROGALAND ,8 10,7 41,6 30,1 11,6 1, ,8 9,6 40,4 33,5 11,0 0,6 12 HORDALAND ,9 10,1 40,2 31,3 13,4 1, ,7 8,8 39,4 35,2 12,4 0,7 14 SOGN OG FJORDANE ,7 11,1 40,0 29,5 13,3 1, ,7 9,3 38,4 35,4 12,4 0,8 15 MORE OG ROMSDAL ,5 9,8 39,1 31,7 14,5 1, ,8 8,6 37,0 36,8 12,9 0,9 16 SØR-TRØNDELAG ,1 9,8 40,8 32,1 13,2 1,1., ,6 8,1 40,2 35,8 12,6 0,8 17 NORD-TRØNDELAG ,0 10,5 39,4 32,1 12,9 1, ,1 8,4 37,6 37,4 12,9 0,7 18 NORDLAND ,8 10,3 40,6 33,1 12,4 0, ,1 8,5 38,2 37,3 12,3 0,5 19 TROMS ,4 11,3 40,9 31,9 11,5 0, ,0 8,9 40,4 35,4. 11,7 0,5 20 FINNMARK ,9 12,3 42,0 30,3 10,9 0, ,2 9,1 42,8 34,2 10,3 0,4 20

29 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 6. Arbeidstakere 16-74år, etter alder og bostedsfylke. Kvinner og Prosent Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder. Ar Prosent HELE LANDET ,1 11,2 37,6 33,1 12,8 1, ,8 8,8 37,4 36,7 12,6 0,7 01 ØSTFOLD ,6 11,8 36,5 34,5 11,5 1, ,1 9,2 35,8 38,3 11,9 0,6 02 AKERSHUS ,6 10,8 35,6 35,1 12,8 1, ,3 8,2 36,8 36,9 13,1 0,6 03 OSLO ,9 11,3 41,6, 28,7 13,8 1, ,9 8,9 44,4 31,4 11,6 0,7 04 HEDMARK ,7 10,1 35,9 35,2 13,9 1, ,3 8,1 34,3 40,2 13,5 0,6 05 OPPLAND ,8 10,9 35,1 34,5 14,2 1, ,4 8,5 35,3 38,2 13,8 0,8 06 BUSKERUD ,7 11,5 36,0 34,2 12,4 1, ,1 9,0 35,8 '37,8 12,6 0,6 07 VESTFOLD ,9 11,3 36,7 34,4 11,7 1, ,2 9,0 35,4 38,3 12,4 0,6 08 TELEMARK ,5 11,2 36,6 34,1 12,4 1, ,0 9,1 35,3 38,4 12,6 0,6 09 AUST-AGDER " 100 4,5 10,3 37,6 34,7 11,9 0, ,3 9,4 35,2 38,8 11,9 0,6 10 VEST-AGDER ,7 11,4 36,1 33,6 13,1 1, ,5 9,7 36,1 36,5 12,6 0,6 11 ROGALAND ,1 12,5 38,8 31,2 11,4 1, ,4 10,0 38,2 34,8 11,2 0,5 12 HORDALAND ,2 11,3 36,3 33,1 13,8 1, ,6 9,1.36,6 36,5 13,5 0,8 14 SOGN OG FJORDANE ,5 11,5-37,2 31,1 13,7 2, ,2 8,3 35,6 37,1 13,6 1,1 15 NORE OG ROMSDAL 1990, ,6 9,7 36,7 34,2 14,5 1, ,1 8,4 34,1 39,5 13,2 0,7 16 SØR-TRØNDELAG ,4 11,1 38,4 32,9 12,9 1, ,7 8,8 37,7 37,1 12,9 0,8 17 NORD-TRØNDELAG ,5 10,2 37,3 34,7 13,2 1, ,9 8,0 35,2 39,7 13,6 0,6 18 NORDLAND ,6 10,6 38,3 34,4 12,1 0, ,6 7,9 36,9 38,3 12,7 0,5 19 TROMS ,9 11,6 40,1 32,4 11,0 0, ,9 8,6 37,9 37,3 11,8 0,6 20 FINNMARK ,2 12,9 40,9 30,3 9,9 0, ,6 8,2 41,3 35,3 11,2 0,5 21

30 , Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 7. Arbeidstakere år, etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, kjønn og bostedsfylke og Prosent Bostedsfylke Menn Kvinner I alt 4-19 timer timer 30 timer og mer I alt 4-19 timer timer 30 timer og mer HELE LANDET ,0 3,1 90, ,4 20,6 54, ,9 3,4 88, ,7 19,0 57,3 01 ØSTFOLD ,3 2,9 91, ,6 24,5 48, ,3 3,1 89, ,9 21,4 52,6 02 AKERSHUS ,8 2,7 91, ,1 18,7 61, ,0 3,2 88, ,2 16,1 64,7 03 OSLO ,0 3,5 90, ,9 13,4 73, ,6 4,0 87, ,1 10,3 75,6 04 HEDMARK ,2 2,9 91, , , ,2 4,0 88, ,5 22,5 52,0 05 OPPLAND ,4 3,8 89, ,3 22,4 47, ,6 4,3 87, ,7 22,8 49,5 06 BUSKERUD ,5 3,0 91, ,0 22,2 51, ,5 3,6 89, ,3 21,6 55,1 07 VESTFOLD ,8 2,8 91, ,3 24,1 47, ,7 3,2 89, ,1 21,6 52,3 08 TELEMARK ,2 2,8 92, ,8 23,6 45, ,2 3,6 89, ,1 22,9 48,1 09 AUST-AGDER ,8 3,1 91, ,0 22,3 44, ,0 3,1 88, ,3 23,2 47,5 10 VEST-AGDER ,7 3,8 90, ,4 23,2 41, ,6 3,7 88, ,5 23,8 44,7 11 ROGALAND ,1 2,5 90, ,3 21,4 49, ,0 2,7 89, ,3 19,5 53,2 12 HORDALAND ,5 3,1 90, ,5 20,3 52, ,5 3,1 89, ,5 19,3 56,1 14 SOGN OG FJORDANE ,4 3,8 87, ,0 22,9 47, ,0 3,9 88, ,9 23,0 51,0 15 MORE OG ROMSDAL ,3 2,8 91, ,7 23,5 47, ,0 2,8 90, ,9 22,5 51,6 16 SØR-TRØNDELAG ,5 2,8 89, ,2 19,4 51, ,0 3,3 87, ,9 18,5 54,6 17 NORD-TRØNDELAG ,6 4,5 87, ,3 24,8 40, ,2 3,9 86, ,3 24,7 45,0 18 NORDLAND ,5 3,0 92, ,0 22,1 53, ,1 3,7 89, ,8 20,1 57,1 19 TROMS ,1 3,2 90, ,3 19,2 57, ,1 4,3 87, ,3 17,3 60,4 20 FINNMARK ,3 3,4 92, ,8 18,3 64, ,9 4,4 87, ,8 15,8 66,3 22

31 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 8. Arbeidstakere år, etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet. 4. kvartal 1998 Bostedsfylke Alder HELE LANDET t t t og mer ' 01 ØSTFOLD t t ,t og mer AKERSHUS t t t og mer OSLO t t t og mer HEDMARK t t t og mer , OPPLAND t t ' t og mer BUSKERUD t t t og mer VESTFOLD t t t og mer TELEMARK t t t og mer AUST-AGDER t t t og mer VEST-AGDER t t t og mer ROGALAND t t t og mer HORDALAND t t t og mer SOGN OG FJORDANE t t t og mer MORE OG ROMSDAL t t t og mer SØR-TRØNDELAG t t t og mer NORD-TRØNDELAG t t t og mer NORDLAND t t t og mer TROMS t t t og mer FINNMARK t t t og mer

32 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 9. Arbeidstakere år, etter kjønn, utdanningens fagfelt og nivå. 4. kvartal 1990, 1997 og 1998 Utdanningens fagfelt og nivå I alt Menn Kvinner Endring siste år % Endring siste Ar I alt, ,5 1 Allment fagfelt ,0 Grunnskole ,9 Videregående skole ,7 2 Humanistiske og estetiske fag ,0 Videregående skole ,0 Universitetsnivå, 1-4 år ,4 Universitetsnivå, 5 år og mer ,3 3 Undervisning ,8 Videregående skole ,3 Universitetsnivå, 1-4 år ,2 Universitetsnivå, 5 Ar og mer ,9 4 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,3 Videregående skole ,2 Universitetsnivå, 1-4 Ar ,4 Universitetsnivå, 5 år og mer ,7 5 Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk ,2 Videregående skole ,3 Universitetsnivå, 1-4 år ,0 Universitetsnivå, 5 år og mer ,8 6 Samferdsel ,6 Videregående skole ,6 Universitetsnivå, 1-4 Ar ,0 Universitetsnivå, 5 Ar og mer ,1 7 Helsevesen ,5 Videregående skole ,3 Universitetsnivå, 1-4 Ar ,7 Universitetsnivå, 5 år og mer ,8 8 Jordbruk, skogbruk og fiske ,4 Videregående skole ,0 Universitetsnivå, 1-4 Ar ,8 Universitetsnivå, 5 år og mer ,3 9 Tjenesteyting og forsvar ,5 Videregående skole ,8 Universitetsnivå, 1-4 år ,5 Universitetsnivå, 5 år og mer ,2 0 Uoppgitt ,0 Uopp itt ,0 Ukens statistikk nr. i 7/99 24

33 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 10. Arbeidstakere år, etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjønn. 4. kvartal 1990 og Prosent Utdanningsnivå 'Bostedsfylke Arbeidstakere Universitet og høyskole Grunn- Videre- Uopp- I alt Prosent skole gående 1-4 Ar 5 Ar og mer gitt HELE LANDET 1990 I alt ,7 54,3 Menn ,7 54,3 Kvinner ,7 54, I alt ,2 56,7 Menn ,9 57,8 Kvinner ,6 55,5 Prosent 17,5 4,2 3,3 16,0 6,4 3,6 19,2 1,8 3,0 22,2 5,3 3,6 19,3 7,3 3,7 25,3 3,1 3,5 01 ØSTFOLD 1990 I alt ,0 56,1 Menn ,9 57,0 Kvinner ,2 55, I alt ,7 60,1 Menn ,2 61,9 Kvinner ,2 58,2 02 AKERSHUS 1990 I alt ,2 51,5 Menn ,1 50,3 Kvinner ,4 52, I alt ,4 52,4 Menn ,3 52,3 Kvinner ,5 52,5 03 OSLO 1990 I alt ,9 45,9 Menn ,0 44,3 Kvinner ,8 47, I alt ,9 42,8 Menn ,8 42,7 Kvinner ,0 42,8 04 HEDMARK 1990 I alt ,6 53,8 Menn ,8 54,2 Kvinner ,5 53, I alt ,8 59,0 Menn ,1 60,5 Kvinner ,5 57,4 05 OPPLAND 1990 I alt ,3 55,0 Menn ,2 55,1 Kvinner ,4 54, I alt ,5 60,7 Menn ,9 62,0 Kvinner ,0 59,3 06 BUSKERUD 1990 I alt ,1 54,7 Menn ,5 54,3 Kvinner ,8 55, I alt ,2 58,2 Menn ,2 58,6 Kvinner ,2 57,9 07 VESTFOLD 1990 I alt ,0 57,6 Menn ,2 57,3 Kvinner ,0 58, I alt ,6 59,4 Menn ,2 60,0 Kvinner ,9 58,7 08 TELEMARK 1990 I alt ,1 57,9 Menn ,9 58,7 Kvinner ,5 56, I alt ,2 62,2 Menn ,7 64,0 Kvinner ,9 60,1 09 AUST-AGDER I alt ,8 57,2 Menn ,8 57,4 Kvinner ,1 56, I alt ,8 60,9 Menn ,9 62,5 Kvinner ,9 59,0 14,6 2,5 2,8 13,0 4,0 3,0 16,3 0,8 2,5 19,3 3,1 2,8 16,5 4,6 2,8 22,5 1,4 2,7 19,9 6,5 4,0 18,3 10,1 4,2 21,6 2,6,3,7 24,4 7,6 4,3 21,4 10,7 4,3 27,6 4,3 4,2 23,9 8,0 7,3 21,4 11,5 8,7 26,3 4,4 6,0 29,4 10,8 8,1 25,8 13,7 8,9 33,1 7,8 7,3 14,1 2,5 2,0 12,0 3,9 2,2 16,4 0,9 1,8 18,9 3,2 2,1 15,6 4,7 2,1 22,4 1,7 2,0 14,2 2,7 1,8 12,5 4,3 1,9 16,0 1,0 1,8 18,5 3,2 2,1 15,3 4,8 2,1 22,1 1,6 2,0 15,6 3,1 3,5 14,5 5,1 3,6 16,8 0,9 3,3 19,9 4,1 3,5 17,6 6,2 3,4 22,5 1,9 3,6 17,8 2,9 2,7 17,1 4,7 2,7 18,5 0,9 2,6 22,5 3,7 2,8 20,4 5,5 2,9 24,9 1,7 2,7 14,7 3,0 2,3 13,4 4,8 2,3 16,2 1,0 2,3 18,5 3,6 2,4 15,5 5,3 2,4 21,8 1,8 2,4 18,0 3,2 2,8 16,7 5,0 3,1 19,5 1,0 2,5 21,9 3,8 2,7 19,3 5,5 2,8 24,8 1,7 2,5 25

34 Arbeidstakere etter bosted og utdanning, 4. kv Tabell 10 (forts.). Arbeidstakere år, etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjønn. 4. kvartal 1990 og Prosent Utdanningsnivå Bostedsfylke Arbeidstakere Universitet og høyskole Grunn- Videre- Uopp- I alt Prosent skole gaende 1-4 Ar 5 år og mer gitt Prosent 10 VEST-AGDER 1990 I alt ,3 57,9 17,5 3,0 Menn ,8 58,2 15,9 4,9 3,2 3,3 Kvinner ,8 57,7 19,5 0,9 3, I alt ,5 61,1 21,6 3,9 3,0 Menn Q0 10,1 62,5 18,8 5,5 3,1 Kvinner ,9 59,4 24,8 1,9 2,9 11 ROGALAND 1990 I alt ,0 56,2 16,2 3,4 4,2 Menn ,1 56,1 14,8 5,2 4,8 Kvinner ,1 56,5 17,8 1,3 3, I alt ,8 59,4 19,9 4,6 4,2 Menn ,3 60,7 16,9 6,4 4,6 Kvinner ,4 57,9 23,4 2,5 3,8 12 HORDALAND 1990 I alt ,1 54,6 18,6 4,0 2,7 Menn ,6 55,1 17,3 6,1 2,9 Kvinner ,9 54,0 20,0 1,7 2, I alt ,8 57,6 22,7 5,3 2,7 Menn ,1 59,3 19,8 7,1 2,8 Kvinner ,7 55,6 26,0 3,3 2,5 14 SOGN OG FJORDANE 1990 I alt ,9 59,0 15,1 2,7 2,2 Menn ,9 58,7 13,6 4,3 2,5 Kvinner ,9 59,4 16,8 1,0 1, I alt ,2 62,6 19,6 3,2 2,5 Menn ,3 64,5 16,5 4,4 2,3 Kvinner ' 12,0 60,6 23,0 1,8 2,6 15 MORE OG ROMSDAL 1990 I alt ,9 57,0 15,9 2,4 1,7 Menn ,7 56,2 15,2 3,9 1,9 Kvinner ,2 57,9 16,7 0,7 1, I alt ,2 61,2 20,6 2,7 2,3 Menn ,4 61,5 18,9 3,9 2,3 Kvinner ,9 60,9 22,6 1,4 2,3 16 SOR-TRØNDELAG 1990 I alt ,6 55,7 16,9 5,8 2,0 Menn ,8 56,2 14,7 9,1 2,2 Kvinner ,5 55,2 19,3 2,2 1, I alt ,0 57,6 21,9 7,2 2,3 Menn ,2 58,7 18,4 10,3 2,4 Kvinner ,8 56,4 25,7 3,8 2,3 17 NORD-TRØNDELAG 1990 I alt ,8 59,7 15,2 2,9 1,5 Menn ,Q 61,0 12,7 4,6 1,6 Kvinner ,6 58,1 18,0 0,9 1, I alt ,3 63,8 20,1 3,4 1,5 Menn ,1 66,6 16,0 4,9 1,5 Kvinner ,6 60,7 24,5 1,7 1,4 18 NORDLAND 1990 I alt ,7 56,5 15,4 2,6 1,8 Menn ,2 57,2 14,8 4,0 1,8 Kvinner ,4 55,7 16,1 1,0 1, I alt ,8 60,7 20,4 3,0 2,0 Menn ,2 62,1 18,6 4,3 1,8 Kvinner ,5 59,3 22,2 1,7 2,3 19 TROMS 1990 I alt ,6 54,3 16,8 3,9 2,4 Menn ,9 55,2 15,8 5,9 2,3 Kvinner ,4 53,5 17,9 1,8 2, I alt ,2 56,8 22,1 5,1 2,9 Menn ,3 58,2 20,1 6,8 2,6 Kvinner ,1 55,2 24,2 3,3 3,1 20 FINNMARK 1990 I alt ,3 52,7 16,0 2,4 3,6 Menn ,2 54,1 14,3 3,6 3,7 Kvinner ,5 51,2 17,7 1,2 3, I alt ,4 55,7 21,5 3,1 4,3 Menn ,9 59,0 18,2 4,0 3,8 Kvinner ,9 52,4 24,8 2,1 4,8 Ukens statistikk nr. '17/99 26

35 Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september 1998 Tabell 1. Heltidsansatte i sosiale og personlige tjenester'. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næring, per 1. september Kroner Månedsfortjeneste Ansatte Bonus, Overmed i Uregel- provi- tidsunder- Avtalt messige sjon godt- Næring søkelsen I alt lønn tillegg o.l. gjel reise Kroner Sosiale og personlige tjenester i alt Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Interesseorganisasjoner Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport Annen personlig tjenesteyting NOS Standard for næringsgruppering C 182 Tabell 2. Heltidsansatte i sosiale og personlige tjenester'. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe2, per 1. september 1998 Månedsfortjeneste Ansatte Bonus, Overmed i Uregel- provi- tidsunder- Avtalt messige sjon godt- Yrkesgruppe søkelsen I alt hann tillegg o.l. gjørelse Kroner Sosiale og personlige tjenester i alt Administrative ledere Yrker med krav tii minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Salgs- og serviceyrker Håndverkere ol Prosess- og maskinoperatorer, transportarbeidere mv Yrker uten krav til utdanning Andre yrker og uoppgitt NOS Standard for næringsgruppering C NOS Standard for yrkesklassifisering C

36 Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september 1998 Tabell 3. Heltidsansatte i kloakk- og renovasjonsvirksomhet og annen perssrlig tjenesteyting'. Gjennomsnittlig manedsfortjeneste, etter næring og yrkesgruppe, per i. september Kroner Månedsfortjeneste Bonus, Ansatte Overmed i Næringunder- Uregel- provi- tids- Avtalt messige sjon godtlønn Yrkesgruppe søkeisen I alt tillegg o.l. gjorelse I Kroner Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Renovasjonsarbeidere og sjåfører mv Andre yrker og uoppgitt Annen personlig tjenesteyting Administrative ledere Salgs- og serviceyrker Maskinoperatorer, sjåfører o.l Andre yrker og uoppgitt NOS Standard for næringsgruppering C NOS Standard for yrkesklassifisering C 521. Tabell 4. Heltidsansatte i interesseor anisasjonee. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næringshovedgruppe og yr esgruppe2, per 1. september Kroner Månedsfortjeneste Ansatte Bonus, Overmed i Uregel- provi- tids- Næringshovedgruppe under- Avtalt messige sjon godt- Yrkesgruppe søkelsen I alt lønn tillegg o.l. gjorelse Kroner Interesseorganisasjoner i alt Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner og yrkessammeslutninger Administrative ledere Yrker med krav til minst ett års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker og uoppgitt Arbeidstakerorganisasjoner Administrative ledere Yrker med krav til minst ett års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker og uoppgitt Andre interesseorganisasjoner Administrative ledere Yrker med krav til minst ett års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker og uoppgitt NOS Standard for næringsgruppering C NOS Standard for yrkesklassifisering C

37 Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september 1998 Tabell 5. Heltidsansatte i fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport'. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næringshovedgruppe og yrkesgruppe', per 1. september Kroner Månedsfortjeneste Ansatte Bonus, Overmed i Uregel- provi- tids- Næringshovedgruppe under- Avtalt messige sjon godt- Yrkesgruppe søkelsen I alt lønn tillegg o.l. gjørelse Kroner Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport i alt Radio og fjernsyn, film, video og nyhetsbyråer Administrative ledere 212, Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker og uoppgitt Annen underholdnings- og f ritidsvirksomhet Administrative ledere Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 Ars høyere utdanning Kontor-,salgs- og kundeserviceyrker Håndverkere ol Andre yrker og uoppgitt i NOS Standard for næringsgruppering C NOS Standard for yrkesklassifisering C 521. Tabell 6. Deltidsansatte i sosiale og personlige tjenester', per 1. september Ansatte, etter næring og yrkesgruppe' Administrative ledere og yrker med Andre krav til høyere yrkesutdanning grupper Gjennom- Gjennom- Gjennomsnittlig snittlig snittlig Næring Antall arbeids- Antall arbeids- Antall arbeidsansatte tid ansatte tid ansatte tid Sosiale og personlige tjenester i alt Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Interesseorganisasjoner Fritidsvirksomhet,kulturell tjenesteyting og sport Annen personlig tjenesteyting NOS Standard for næringsgruppering C NOS Standard for yrkesklassifisering C

38 Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, 1998 Tabell 1. Aviser' Aviser Gjennomsnittleg nettoopplag Dagsaviser i alt I alt Aviser som kjem ut: 6 gonger per veke gonger per veke gong per veke Søndagsutgåver I Omfattar aviser som er medlemmer av Norske Avisers Landsforening. 2 Talet på aviser i Tabell 2. Aviser'. Opplagstal for dei største Nettoopplag Namn VG-Verdens Gang, alm. dagar Aftenposten, morgonutgåva laurdag Dagbladet, alm. dagar Aftenposten, kveldsutgåva Bergens Tidende Adresseavisa Stavanger Aftenblad Dagens Næringsliv Fædrelandsvennen Drammens Tidende og Buskeruds Blad Dagsavisen Haugesunds Avis Sunnmørsposten Tønsbergs Blad Varden Nordlys Omfattar aviser som er medlemmer av Norske Avisers Landsforening. Tabell :3. Pliktavlevert materiale til Nasjonalbiblioteket i Rana ' I alt Periodika Monografi Boker Lydbøker Småtrykk Postkort Plakatar Radio- og fjemsynsprogram Musikalia Kart Lydfestingar CD-rom Diskettar 'Berre 6 månader. 2Ved utgangen av 1997 hadde Senter for pliktavlevering over ein månads etterslep på registreringa av materialet. At tala for 1997 er lågare enn tidlegare år gjenspeglar altså ikkje ein nedgang i avleveringa. 3Gjeld perioden

39 Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, 1998 Tabell 4. Fagpresse. Talet på periodika og opplag, etter emnegruppe' Emnegruppe Periodika Opplag Periodika Opplag Periodika Opplag I alt Landbruk og fiske Industri, teknikk og håndverk Bygg og anlegg Varehandel, hotell og storkjøkken Transport og samferdsel Tenesteyting, økonomi mv Offentleg verksemd undervising, forsking mv Helse-, sosial og veterinærtenester Fritid og kulturell/ideell verksemd i Grupperinga er utarbeidd av Den Norske Fagpresses Forening. Tabell 5. Vekepresse'. Opplagstal for dei største Nettoopplag Namn I alt Se & Hor Hjemmet Norsk Ukeblad Donald Duck & Co Familien Allers Vi Menn i Fotball KK Det nye Villmarksliv Bonytt Hjem & Fritid Foreldre & Bam HENNE Topp Andre i Omfattar vekepresse som er medlemmer av Norsk Ukepresse. 31

40 Kulturstatistikk. Bøker, aviser og periodika, 1998 Tabell 6. Personar som har lese ulike avistypar og talet på aviser lese ein gjennomsnittsdag, etter kjønn, alder, utdanning, landsdel og yrkesstatus Prosent Talet på Riksaviser Andre aviser Inga avis Ei avis To aviser Tre aviser el. personar fleire som svarte Alle KJØNN Menn Kvinner ALDER 9-15 år Ar år år år UTDANNING (16-79 AR) Ungdomsskolenivå Vidaregåande skolenivå Univ- og høgskolenivå I Univ- og høgskolenivå LANDSDEL Oslo/Akershus Austlandet elles Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg YRKESSTATUS (16-79 AR) Arbeidarar Funskjonærar, lågare nivå Funkjsonærar, høgare nivå Sjølvstendige, Skoleelevar/studentar Pensjonistar Heimearbeidande Kjelde: SSB, Kultur- og mediebruksundersøkelsen Tabell 7. Boklesarar ein gjennomsnittsdag, etter boktype, kjønn, alder-og utdanning Prosent Boktype Roman/ Biografi/ Samfunn/poli- Natur/ Religiøs Skodespel/ novelle memoarer tikk/kunst/ teknikk/ litteratur dikt Anna historie friluft Alle KJØNN Menn Kvinner ALDER 9-15 år år år år år UTDANNING (16-79 AR) Ungdomsskolenivå Vidaregåande skolenivå Univ- og høgskolenivå I Univ- og høgskolenivå II LANDSDEL 67 Oslo/Akershus Austlandet elles Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg Kjelde: SSB, Kultur- og mediebruksundersøkelsen

41 Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, mars 1999 Tabell 1. Harmonisert konsumprisindeks for EU-landene, Island og Norge. Nasjonal konsumprisindeks for Japan, Sveits og USA. 1996=100 EMUHKPI EUHKPI Belgia Danmark Tyskland Hellas Spania Luxem- Frankrike Irland Italia bourg Nederland ,9e 97,7e 98,3 98,0 98,8 92,7 96, ,0 100,0 100, 0 100,0 100,0 100,0 100, ,6 101,7 101,5 101,9 101,5 105,4 101, ,7 103,0 102,4 103,3 102,1 110,2 103,7. 98,0 97,9 96,2 98,8 98,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 101,3 101,2 101,9 101,4 101,9 102,0 103,4 103,9 102,4 103, Jan. 100,9 100,9 101,3 100,7 101,0 102,7 101,3 Feb.. 101,2 101,2 101,2 101,1 101,4 102,3 101,2 Mars 101,3 101,3 100,8 101,4 101,3 104,7 101,3 Apr. 101,2 101,4 101,1 101,6 101,0 105,6 101,3 Mai 101,5 101,7 101,6 102,3 101,4 106,1 101,4 Juni ,5 101,7 101,6 102,5 101,6 106,5 101,4 Juli ,6 101,7 101,8 101,9 101,9 104,3 101,6 Aug. 101,8 101,9 101,6 102,1 102,0 104,5 102,1 Sep. 101,9 102,1 101,7 102,5 101,7 106,3 102,6 Okt. 101,9 102,2 101,8 102,4 101,6 106,8 102,6 Nov. 102,0 102,3 101,9 102,5 101,6 107,3 102,7 Des. 102,1 102,4 101,7 102,3 101,8 108,1 103,0 100,7 100,3 101,2 100,7 100,4 101,0 100,9 101,3 101,0 100,6 101,1 101,0 101,5 100,9 101,6 101,1 101,1 101,6 100,9 101,7 101,2 101,1 101,9 101,0 101,9 101,2 101,4 101,9 101,1 101,3 101,1 101,2 101,9 101,3 101,4 101,4 100,9 101,9 101,5 101,8 101,6 101,4 102,0 101,8 102,9 101,5 101,5 102,4 102,0 103,0 101,7 101,9 102,7 102,1 103,0 101,7 102,2 102,8 102,1 102, Jan. 102,0 102,2 101,8 102,4 101,7 107,1 103,2 Feb ,3 102,5 102,0 102,8 102,0 106,5 102,9 Mars.. 102,4 102,7 101,8 103,0 101,8 109,2 103,0 Apr ,6 103,0 102,4 103,2 101,9 111,0 103,2 Mai.. 102,8 103,2 102,9 103,7 102,3 111,4 103,4 Juni ,9 103,3 102,8 103,7 102,4 111,7 103,4 Juli.. 102,9 103,2 103,0 103,3 102,7 109,3 103,9 Aug. 102,9 103,2 102,6 103,2 102,6 109,4 104,2 Sep ,9 103,3 102,5 103,6 102,2 111,6 104,2 Okt. 102,8 103,3 102,5 103,5 102,0 111,6 104,2 Nov. 102,8 103,3 102,5 103,6 102,0 111,5 104,1 Des ,9 103,4 102,4 103,4 102,0 112,1 104,4 101,3 101,5 '103,1 102,2 102,0 101,7 102,0 103,4 102,1 102,7 101,9 102,5 103,6 102,2 103,8 102,1 103,1 103,8 102,0 104,2 102,2 103,5 103,9 102,3 104,0 102,3 104,0 104,0 102,3 103,5 101,9 103,7 104,0 102,5 103,2 102,0 103,9 104,1 102,5 103,2 102,1 104,2 104,1 102,5 104,2 102,0 104,1 104,3 102,5 104,5. 101,9 104,1 104,4 102,6 104,5 102,0 104,4 104,5 102,5 104, Jan ,8 103,2 102,8 103,6 101,9 110,8 104,7 Feb ,1 103,5 103,0 104,1 102,1 110,2 104,8 Mars ,4* 103,8* 103,1 104,7 102,3 112,7 105,2 Osterrike Portugal Finland 101,7 103,6 104,6 100,8 104,1 102,0 104,3 104,8 102,7 104,8 102,4* 104,6 105,0 102,8 105,9* Stor- Sverige britannia EOSHKPI Island Norge Sveits USA Japan ,3 97,2 98,9 99,2 97,6e 97,7e 97,9 99,3 99,2 97,2 99, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,2 101,9 101,2 101,9 101,8 101,7 101,8 102,6 100,6 102,3 101, ,0 104,2 102,6 102,9 103,4 103,1 103,2 104,6 100,5 103,9 102, Jan ,6 101,1 100,1 100,4 100,6 100,9 100,8 102,0 100,5 101,4 100,2 Feb ,1 101,2 100,2 100,4 100,9 101,2 100,9 102,3 100,7 101,8 100,0 Mars.. 101,2 101,3 100,5 101,0 101,1 101,3 100,9 102,6 100,6 102,0 100,1 Apr ,1 101,4 100,9 101,7 101,4 101,4 101,8 102,3 100,7 102,1 102,1 Mai 101,1 102,1 101,2 101,8 101,8 101,7 101,5 102,6 100,4 102,1 102,3 Juni ,1 101,8 101,4 101,8 102,0 101,7 101,6 102,8 100,5 102,2 102,3 Juli 101,1 101,8 101,4 101,6 101,6 101,7 101,7 102,3 100,3 102,3 101,9 Aug. 101,2 102,3 101,6 101,7 102,2 101,9 102,0 102,2 100,6 102,5 102,0 Sep. 101,1 102,2 101,7 103,0 102,5 102,1 102,4 102,6 100,6 102,8 102,7 Okt ,2 102,1 101,9 103,1 102,6 102,2 102,9 102,9 100,6 103,0 103,0 Nov ,5 102,6 101,8 102,9 102,6 102,3 102,7 103,0 100,5 103,0 102,3 Des. 101,7 102,8. 101,8 102,9 102,8 102,4 102,6 103,1 100,6 102,8 102, Jan. 101,8 102,7 101,9 102,5 102,1 102,2 103,0 103,6 100,6 103,0 102,0 Feb ,1 102,5 101,9 102,4 102,4 102,5 102,8 103,8 100,7 103,2 101,9 Mars ,2 102,8 102,1 102,7 102,7 102,7 103,1 104,4 100,6 103,4 102,3 Apr ,3 103,6 102,6 103,1 103,3 103,0 103,3 104,5 100,7 103,6 102,5 Mai 102,1. 104,3 102,8 103,4 103,8 103,3 103,6 104,4 100,5 103,8 102,8 Juni ,9 104,5 103,0 103,2 103,7 103,3 103,8 104,6 100,5 103,9 102,4 Juli.. 101,9 104,7 102,5 102,9 103,1 103,2 103,3 104,7 100,4 104,0 101,8 Aug ,9 104,6 102,7 102,3 103,5 103,2 102,7 104,2 100,7 104,1 101,7 Sep. 101,7 104,4 103,1 102,9 104,0 103,3 102,7 105,0 100,6 104,3 102,5 Okt.. 101,9 104,7 103,0 103,2 103,9 103,3 103,1 105,0 100,6 104,5 103,2 Nov. 102,0 105,3 102,7 103,0 104,0 103,3 103,4 105,2 100,4 104,5 103,1 Des. 102,2 105,7 102,6 102,9 104,3 103,4 103,1 105,3 100,4 104,4 102, Jan ,1 105,3 102,4 102,5 103,7 103,2 103,4 105,7 100,6 104,8 102,2 Feb ,3r 105,3 102,8 102,6 103,9 103,5 103,3 105,9 100,9 104,9 101,8 Mars ,3* 105,7 103,0 103,2 104,4 103,9* 103,6 106,5 101,1 105,2 e: Estimert!: Avvikende definisjon Kilde: EUROSTAT, Statistisk sentralbyrå 33

42 Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kv Tabell 1. Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesveganlegg. 1. kv. 1985=100 Vekt Endring prosent 1. kv. 2. kv. 3. kv4. kvi. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 1 kv. 4. kv kv. 1 kv Total 1 000,0 165,1 165,9 166,0 166,3 166,5 168,9 171,0 170,9 172,3 3,5 0,8 Materialer 447,9 157,8 158,7 159,3 159,5 161,0 164,0 164,9 165,0 166,6 3,5 1,0 Maskiner 362,4 171,1 171,1 170,9 171,4 170,0 170,9 173,1 172,6 174,3 2,5 1,0 Lønn 189,7 164,4 166,3 166,3 166,3 166,3 170,6 175,0 175,0 175,0 5,2 0,0 Sprengning i alt 102,1 166,1 166,5 166,5 166,8 166,7 168,0 169,9 169,7 170,8 2,4 0,6 Materialer 44,5 160,0 160,2 160,6 160,7 161,6 162,2 162,3 162,5 163,5 1,2 0,6 Masseflytting i alt 146,5 169,8 170,0 169,8 170,3 169,2 170,1 172,1 171,8 173,3 2,4 0,9 Materialer 14,8 155,7 156,0 156,7 157,0 158,0 158,2 158,3 158,3 160,2 1,4 1,2 Grøfter, kummer og rør i ali 112,5 163,7 164,7 164,9 165,2 165,7 168,4 171,2 171,2 172,9 4,3. 1,0 Materialer 28,4 171,6 172,1 172,6 173,2 176,4 178,0 178,4 178,7 183,9 4,2 2,9 Vegfundament i alt 109,7 162,4 162,7 162,9 163,2 163,2 163,6 164,8 164,5 166,1 1,8 1,0 Materialer 48,9 153,1 153,5 154,2 154,4 155,7 155,4 155,2 155,2 156,9 0,8 1,1 Vegdekke i alt 21,2 159,2 159,7 160,1 160,3 160,6 161,4 162,6 162,4 164,0 2,1 1,0 Materialer 11,3 155,5 156,2 156,9 157,0 158,3 158,9 159,0 159,0 160,7 1,5 1,1 Komplettering 149,8 163,6 164,4 164,8 165,3 165,7 168,2 169,8 169,7 171,3 3,4 1,0 Materialer 76,3 157,5 158,2 159,3 159,7 161,2 164,1 164,6 164,8 167,0 3,3 1,3 Bruer og kaier i alt 66,3 164,4 165,1 165,3 165,9 168,2 170,6 172,3 172,3 174,6 3,8 1,3 Materialer 41,3 162,1 162,5 163,0 163,9 167,6 169,7 170,2 170,4 173,7 3,6 1,9 øvrige arbeider i alt 291,9 166,4 167,6 167,9 167,9 168,2 172,8 175,2 175,2 176,0 4,6 0,4 Materialer 182,5 152,6 153,9 154,2 154,4 154,9 160,2 162,0 162,2 162,9 5,1 0,4 Tabell 2. Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesvegvedlikehold. 1. kv. 1985=100 Vekt Endring prosent 1. kv. 2. kv..3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 1 kv. 4. kv kv. 1 kv Total 1 000,0 164,3 164,7 164,9 165,2 164,9 166,7 168,7 168,4 169;9 3,0. 0,9 Materialer 299,7 156,8 157,6 158,1 158,4 159,7 161,4 161,7 161,9 163,7 2,5 1,1 Maskiner 522,0 171,1 171,1 170,9 171,4 170,0 170,9 173,1 172,6 174,3 2,5 1,0 Lønn 178,4 164,4 166,3 166,3 166,3 166,3 170,6. 175,0 175,0 175,0 5,2 0,0 Vegkropper, bruer og kaier i alt 253,0 166,2 166,7 167,0 167,3 167,5 169,3 171,0 171,0 172,5 3,0 0,9 Materialer 105,7 159,1 159,7 160,5 160,9 162,3 164,4 164,8 165,0 167,0 2,9 1,2 Dekker i alt 206,7 160,1 160,6 160,4 160,7 160,7 161,7 163,2 162,9 164,4 2,3 0,9 Materialer 72,3 153,9 154,4 '154,3 154, 3156,0 156,1 155,6 155,6 157,6 1,0 1,3 Skilt, merking, rydding og renhold i alt 254,7 163,0, 163,8 164,2 164,5 164,5 167,1 169,1 169,1 170,2 3,5 0,6 Materialer 106,0 155,2 156,1 157,4 157,7 158,6 161,3 162,1 162,3 163,7 3,2 0,8 Vintervedlikehold i alt 284,8 168,7 169,1 169,0 169,3 168,3 169,7 172,2 171,7 173,1 2,9 0,8 Materialer 15,4 146,0 146,1 147,1 147,2 147,8 148,4 148,9 148,9 150,4 1,7 1,0 Ras, flom etc. i alt 0,8 167,6 168,7 168,4 168,9 168,6 171,2 173,5 173,2 174,5 3,5 0,8 Materialer 0,2 157,0 159,0 158;4 159,1 160,5 165,1 166,1 165,9 167,5 4,3 0,9 34

43 Byggekostnadsindeks, anlegg, 1. kv Tabell 3. Byggekostnadsindeks for vannkraftanlegg. 1. kv. 1985=100 Vekt Endring i prosent 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 1 kv. 4. kv kv. 1 kv Totalt 100,0 161,2 161,8 162,1 162,3 163,0 164,4 166,2 167,0 168,4 3,3 0,8 Materialer 100,0 160,6 160,8 161,1 161,5 162,6 162,4 162,6 163,9 166,2 2,2 1,4 Tunnel i alt 64,5 160,1 160,8 161,0 161,1 162,0 163,4 165,3 166,1 167,4 3,3 0,8 Materialer 64,5 159,8 160,1 160,3 160,5 162,0 162,0 162,3 163,6 165,7 2,3 1,3 Kraftstasjon i alt 8,6 162,9 164,1 164,1 164,2 164,7 167,0 169,5 170,7 171,4 4,1 0,4 Materiàler 8,6 161,7 162,4 162,4 162,7 163,6 163,9 164,7 167,2 168,6 3,1 0,8 Betongdam i alt 2,7 166,1 167,4 167,2 167,3 167,2 169,3 171,8 172,4 173,3 3,6 0,5 Materialer 2,7 167,3 168,3 167,8 168,1 167,8 168,2 169,1 170,2 171,9 2,4 1,0 Fyllingsdam i alt 24,2 162,8 163,1 163,7 164,2 164,4 165,5 167,0 167,5 169,5 3,1 1,2 Materialer 24,2 161,7 161,1 162,1 162,9 163,1 162,3 162,1 162,8 166,1 1,8 2,0 35

44 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 1. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner :2 97:3 97.:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i fast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk o 469 Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukti Fastlands-Norge(markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge (basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 36

45 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 2. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode Aret for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 5,3 3,7 3,1 5,2 4,5 4,3 4,2 3,4 3,6 1,4 Konsum i husholdninger 5,5 3,8 3,3 5,4 4,7 4,4 4,5 3,6 3,9 1.6 Varekonsum 7,1 3,6 3,8 6,2 4,8 4,7 5,1 4,4 5,5 0,9 Tjenester 2,9 3,1 2,6 3,5 3,2 3,3 3,2 2,4 2,2 2,6 Husholdningenes kjøp i utlandet 6,1 8,6 4,0 9,3 9,1 10,0 6,5 3,0 3,9 3,0 Utlendingers kjøp i Norge 1,4-1,8 3,2-1,4-2,4 2,5-1,1 1,2 7,6 2,1 Konsum i 'ideelle organisasjoner 2,6 1,4-0,9 1,5 1,6 1,8 0,3-0,4-1,5-2,1 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 2,8 3,7 2,9 2,1 3,0 3,9 3,6 4,1 3,2 Konsum i statsforvaltningen 3,1 2,3 3,7 2,2 1,6 2,7 4,3 3,4 4,0 3,0 Konsum i statsforvaltningen, sivilt 3,5 1,6 4,3 1,5 1,2 1,9 5,0 4,0 4,6 3,6 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 1,9 4,3 1,9 4,3 2,8 4,9 2,3 1,8 2,3 1,4 Konsum i kommuneforvaltningen 2,6 3,2 3,7 3,4 2,5 3,2 3,7 3,6 4,2 3,3 Bruttoinvestering i fast kapital 9,9 15,1 8,1 22,8 13,3 7,3 8,4 2,2 10,7 11,0 Oljevirksomhet 2,6 15,6 25,7 34,8 11,3-0,6 15,7 10,0 34,1 42,9 Utenriks sjøfart 52,3 71,1 6,5 126,8 80,8-10,6 40,6-37,9-5,2 23,5 Fastlands-Norge 11,3 12,8 2,4. 15,9 11,3 10,9 3,7 1,4 4,2 0,6 Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning. 13,3 11,5 2,1 13,0 11,7 12,6 8,2-0,2 3,9-2,3 Industri og bergverk 14,1 6,8 7,6 11,9 0,1 14,5 6,2 0, Annen vareproduksjon 8,6 8,2-0,1 10,5 11,8-2,5 7,2-1,3-2,7-1.6 Boligtjenester(husholdninger) -0,1 8,2-0,6 11,4 8,0 8,0 7,9 1,5-5,5-5,3 Andre tjenesteytende næringer 20,7 14,7 2,2 14,4 16,3 17,0 8,9-0,7 3,7-1,9 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,8 18,1 3,4 29,2 9,7 4,8-11,5 7,5 5,4 11,5 Lagerendring og statistiske avvik -43,9 18,9 52,1 149,8-24, ,8 38,3 43,1-7,8 Bruttoinvestering 3,0 15,3 11,2 28,1 9,5 14,5 18,0 4,9 12,7 9,9 Innenlandsk sluttanvendelse 4,2 6,4 5,4 10,1 5,3 6,6 7,8 3,8 6,1 4,1 Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.). 5,8 5,2 3,1 6,6 5, 2 5,3 4,1 3,0 3,9 1,6 Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet 2,9 4,9 3,6 6,0 3,1 3,3 1,6 4,1 4,3 4,5 Eksport i alt 9,3 5,7 0,5 9,7 6,4 3,6 8,0-1,3-3,6-0,8 Tradisjonelle varer 10,0 8,0 3,4 15,5 11,5 7,9 14,2-3,3 0,7 2,6 Råolje og naturgass 13,7 2,1-3,8 3,7-2,1 1,6 2,9-3,4. -8,8-6,0 Skip og plattformer -16,8 11,5 5,0 21,5 71,6-28,6 12,2 26,8-20,6-4,7 Tjenester 5,8 7,2 2,1 9,5 8,6 3,8 5,4 2,7-1,4 2,4 Samlet anvendelse 5,7 6,2 3,9 10,0 5,6 5,7 7,9 2,3 3,2 2,7 Import i alt 8,0 12,0 9,1 22,3 11,8 6,3 17,6 3,8 6,8 9,3 Tradisjonelle varer. 9,8 8,1 9,6 14,5 6,4 9,3 18,2 6,3 9,9 5,2 Råolje -10,4 17,0 23,3 46,3 65,1-42,4 41,0 12,9 12,1 25,5 Skip og plattformer 27,2 37,2 17,0 184,6 56,0-41,2 17,6-24,0-9,2 108,6 Tjenester 0,6 17,0 6,0 23,8 16,8 16,2 15,5 4,7 3,8 1,9 Bruttonasjonalprodukti 4,9 4,3 2,1 6,2 3,6 5,5 4,7 1,7 1,9. 0,4 Fastlands-Norge(markedsverdi) 3,8 4,4 3,3 6,3 4,9 5,7 5,7 2,6 3,4 1,6 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 11,0 3,7-3,2 5,6-2,3 4,2 0,4-2,3-5,6-5,3 Fastlands-Norge (basisverdi) 2,6 4,1 3,6 6,0 4,7 5,1 6,3 2,7 2,9 2,5 Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning 2,6 4,6 3,9 7,1 5,4 5,8 7,3 2,8 3,0 2,6 Industri og bergverk 1,1 2,8 2,8 7,7 2,9 4,8 8,3-0,2 2,9 0,3 Andre vareproduserende næringer -3,3 5,6 3,2 11,3-9,9 10,0 9, Tjenesteytende næringer 4,4 4,9 4,4 6,2 5,1 5,3 6,6 4,0 3,3 3,6 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,5 2,2 2,5 2,3 1,9 2,3 2,8 2,3 2,6 2,2 Korreksjonsposter ,6 6,8 1,4 8,4 6,5 10,1 1,6 2,3 6,4-4,2 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 37

46 Kvartalsvis nasjonalregnskap 4. kv Tabell 3. Makroøkonomiske hovedstorrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode firet for :2 97:3 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 1,5 2,5 2,6 2,7 2,3 Konsum i husholdninger 1,4 2,4 2,4 2,7 2,3 Varekonsum 0,5 2,8 1,7 3,2 2,2 Tjenester 2,5 2,3 3,2 2,5 2,7 Husholdningenes kjøp i utlandet 3,4-0,3 5,7-0,1 0,6 Utlendingers kjøp i Norge 1,9 3,2 3,5 3,0 3,5 Konsum i ideelle organisasjoner 3,4 2,7 5,7 2,9 2,7 Konsum i offentlig forvaltning ,4 2,6 5,0 2,8 3,0 Konsum i statsforvaltningen 3,0 2,5 4,3 2,6 3,0 Konsum i statsforvaltningen, sivilt ,6 2,5 4,5 2,7 2,7 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 4,1 2,4 4,0 2,4 4,0 Konsum i kommuneforvaltningen 3,7 2,7 5,5 2,9 3,0 Bruttoinvestering i fast kapital 2,2 2,2 4,3 2,2 3,7 Oljevirksomhet 4,4 5,2 4,5 4,9 7,0 Utenriks sjøfart 5,2 6,3-1,1 5,8 13,5 Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning. 1,4 1,2 0,9 0,7 4,2 4,3 1,0, 0,8 2,0 1,9 Industri og bergverk -0,2-0,0 3,1 0,3-0,0 Annen vareproduksjon 2,4 0,5 4,0 1,4 1,6 Boligtjenester(husholdninger) 3,1 2,9 4,9 2,5 3,3 Andre tjenesteytende næringer 0,6 0,2 4,6 0,1 2,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet 1,9 1,6 3,8 1,8 2,3 Lagerendring og statistiske avvik ' 2,7-0,7 4,5 83,2 13,3 Bruttoinvestering 2,5 2,0 4,2 3,8 2,4 Innenlandsk sluttanvendelse 2,2 2,4 3,5 3,0 2,5 Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.)... 1,9 2,2 3,5 2,4 2,4 Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet 3,2 2,5 4,8 2,7 2,9 Eksport i alt 7,3 2,4-8,2 1,5 4,0 Tradisjonelle varer -1,2 0,5 1,0-1,8 3,1 Råolje og naturgass 21,7 2,4-24,9 2,3 2,7 Skip og plattformer 3,9 5,4-2,9 3,7 7,3 Tjenester 1,8 5,5 0,8 5,2 7,3 Samlet anvendelse 3,7 2,4 0,1 2,5 3,0 Import i alt 1,7 1,4 1,5 0,8 4,8 Tradisjonelle varer 0,1-1,0 1,3 1,7 2,5 Råolje 37, ,4-11,9-2,4 Skip og plattformer 7,6 7,3-3,1 7,3 11,4 Tjenester 4,4 5,9 3,8 5,6 8,3 Bruttonasjonalprodukti 4,3 2,7-0,4 3,1 2,3 Fastlands-Norge(markedsverdi) 1,5 2,7 4,2 3,2 2,2 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 19,3 2,8-23,2 2,7 3,1 Fastlands-Norge (basisverdi) 1,9 2,7 4,4 2,7 1,6 Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning 1,3 2,5 4,0 2,4 1,2 Industri og bergvèrk -0,5 2,8 6,5 2,7 0,8 Andre vareproduserende næringer 4,4 4,7 5,7 5,2 1,0 Tjenesteytende næringer 1,1 1,9 2,9 1,8 1,4 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,4 3,6. 6,2 3,6 3,3 Korreksjonsposter -0,9 2,8 2,8 6,9 5,6 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 97:4 1,7 1,7 1,6 2,1 0,9 3,2 2,3 2,1 2,0 2, 3 1,2 2,1 2,1 5,6 7,2 0,9 0,6 0,4-0,2 3,8-0,4 2,0-84,8-0,1 1,3 1,6 2,0-1,4 1,4-9,1 8,1 8,0 0,5 1,1-0,9 15,8 8,6 5,1 0,3 1,9-6,7 2,9 2,9 7,2 2,7 1,6 3,2-4,1 98:1 98: ,9 2,6 2,8 2,9 1,9 2,5 2,6 2,6 1,0 1,9 2,0 1,7 2,8 3,0 3,3 3,4 5,4 5,0 4,6 8,3 3,8 3,1 3, , ,0 4,0 5,7 7,3 3,0 3,9 4,7 5,7 2,9 4,0 5,0 5,9 3,1 3,7 3,6 5,4 3,0 4,1 6,4 8,2 5,3 4,8 3,8 3,3 6,8 6,3 4,3 1,3 10,6-0,4-10,0-8,2 4,1 4,3 4,2 4,4 4,4 4,6 4,1 4,4 2,5 3,9 3,7 2,3 4,3 4,1 3,4 4,4 3,8 4,7 5,7 5,7 5,1 4,9 3,9 4,6 2,8 3,0 4, ,6 0, ,6 4,4 4,3 2,9 3,2 3,4 3,8 3,7 2,6 3,3 3,8 4,2 3,0 3,9 5,5 6,7-4,9-5,6-9,8-12,4 3,3 3, ,7-19,2-20,4-29,1-31,7 1,0 0,9-4,2-12,0 5,1 0,1 0,7-2,5 0,6 0,8-0,2-0,9 4,0 2,9-0,1-0,2 3,0 2,2 0,2 0,1-22,7-17,2-29,2-37,1 7,1-1,4-8,4-9,6 6,1 6,2 1,6 2,2-0,5 0,0-0,2-1,1 3,3 4,1 4,8 4,7-16,9-19,9-25,6-30,8 2,5 3,8 6,9 4,5 2,3 3,5 6,7 3,4 7,2 5,3 8,6 5,3 2,0 7,8 10,0 3,3 0,8 2,2 5,5 2,9 3,2 5,0 7,6 8,7 9,7 5,7-8,3 6,2 38

47 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 4. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner Bruttonasjonalprodukt.' :2 97:3 97: :1 98:2 98:3 98: Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning.. Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen ' Indirekte målte bank- og finanstjenester Merverdi og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester ? Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 39

48 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 5. Bruttonasjonalprodukt etter næring i basisverdi. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Bruttonasjonalprodukt.' 4,9 4,3 2,1 6,2 3,6 5,5 4,7 1,7 1,9 0,4 Jordbruk, jakt og viltstell 1,3-4,3 3,8. -2,7-8,7 1,6.. 6,1 3,6 Skogbruk -17,0 0,9-3,9 17,7 12,8-33,1-20,3-15,9 16,4 61,1 Fiske, fangst og fiskeoppdrett -2,4 3,1-1,9 21,2 5,9 3,8-3,8-3,2-9,7 9,6 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester.. 11,7 4,2-4,0 5,9-2,1 5,4 0,0-2,7-6,5-7,0 Utvinning av råolje og naturgass 11,4 3,5-3,5 4,8-2,4 5,2 0,7-2,3-6,6-5,9 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 20,3 30,1-18,2 49,5 8,0 9,4-17,2-13,7-3,8-34,8 Bergverksdrift 3,2 2,9-0,8 6,2 10,0-0,4 6,1-2,7-0,6-5,0 Industri 1,1 2,8 2,8 7,7 2,8 4,9 8,4-0,2 3,0 0,4 Nærings- og nytelsesmiddelindustri -10,2 0,6-1,4-1,1 1,7 1,9 2,4-2, ,5 Tekstil- og bekledningsindustri 10,1-1,4-4,1 14,5-6,9-7,9 2,3-12,6-4,2-0,9 Trelast- og trevareindustri -4,2 7,3-0,0 3,9 14,6 13,6 17,7 7,3-2,0-18,9 Treforedling 0,4 4,4-0,0 9,3 5,3 8,2 6,4-1,9 2,5-6,6 Forlag og grafisk industri -3,8-1,7 0,8-2,3 0,9 0,9 5,4 1,5-1,8-1,8 Oljeraffinering 137,5 2,8-3,9 6,6-1,4-1,7-0,9-8,7 0,2-6,4 Kjemiske råvarer -2,2 2,3 4,6 15,3-3,8 2,5 7,6 6,7 5,6-1,3 Kjemisk og mineralsk industri mv. 8,2 3,1-0,2 13,8 2,7-0,5 1,6-10,0 6,8 2,3 Metallindustri 9,9 3,2 5,2 6,6 0,1 4,9 4,1 2,1 9,8 5,2 Verkstedindustri 4,1 5,5 5,5 12,9 4,8 7,4 12,9 2,4 4,7 2,5 Bygging av skip og oljeplafformer -5,7 1,2 8,5 6,0 2,0 12,3 14,9 3,0 5,6 10,7 Møbelindustri og annen industri 7,1 8,2 6,7 22,1 11,7 8,4 24,4-2,1 5,0 1,6 Kraftforsyning -9,5 6,6 4,8 9,4 38,0 27,4 17,8-0,6 3,7-1,3 Bygge- og anleggsvirksomhet 0,6 9,2 3,4 9,2 7,8 10,5 9,6 5,1 1,7-1,8 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 4,7 4,6 4,1 6,1 4,5 4,8 6,3 3,7 3,0 3,6 Varehandel 9,5 5,1 5,2 8,3 7,0 6,0 9,0 3,8 6,3 2,5 Hotell- og restaurantvirksomhet 3,3 7,6 4,3 6,7 8,2 10,8 7, ,8 3.0 Rørtransport 21,6-1,2-1,4-0,1-8,8-1,1 1,1 0,8-5,0-2,5 Sjøtransport -1,0 2,9 3,4 7,3 1,5-1,1 4,0-1,1 2,6 8,3 Utenriks sjøfart -0,9 2,4 3,3 7,2 0,7-2,1 3,3-1,4 2,5 9,0 Innenriks sjøfart -2,0 7,0 4,2 7,9 6,7 6,9 10,0, 0,9 3,9 2,8 Transport ellers 5,7 6,9 1,4 12,0 4,2 5,3 3,5-2,5 2,1 2,9 Post og telekommunikasjon 8,7 5,4 7,7 6,4 5,7 6,7 5,8 8,0 8,1 8,7 Finansiell tjenesteyting, forsikring -0,0 3,4 4,3 2,9 1,0 6,9 11,8 7,0-9,1 7,1 Boligtjenester -0,4 1,0 1,2 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting mv 5,4 9,2 8,9 10,1 10,2 7,0 9,2 9,2 9,8 7,3 Personlig tjenesteyting 1,8 3,0 2,8 2,5 4,1 3,8 5,1 4,3 1,4 0,4 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,5 2,2 2,5 2,3 1,9 2,3 2,8 2,3 2,6 2,2 Statsforvaltningen 1,9 1,8 1,9 1,8 1,6 1,9 2,5 1,1 2,2 1,7 Sivil forvaltning 2,1 2,3 1,6 2,3 2,1 2,6 2,3 0,6 2,1 1,3 Forsvar - 1,2 0,3 2,9 0,4 0,3-0,0 3,4 2,6 2,5 3,1 Kommuneforvaltningen 2,8 2,4 2,7 2,4 2,1 2,4 2,9 2,8 2,8 2,3 Indirekte målte bank- og finanstjenester... 0,0-2,8 7,0 2,3 1,3-11,9 11,8 5,8-9,2 20,1 Merverdi og investeringsavgift 7,3 5,7 3,4 7,9 6,1 5,4 4,5 3,6 4,1 1,5 Andre produktskatter, netto... 13,3 2,5 0,3 5,3 3,9 4,5 1,9 1,8 1,0-2,9 Statistiske avvik 110,5-95,9-97,8 127,5 129,9 86,7 101,8 Fastlands-Norge(basisverdi) 2,6 4,1 3,6 6,0 4,7 5,1 6,3 2,7 2,9 2,5 Markedsrettet virksomhet 4,9 4,6 2,3 7,3 3,7 5,8 6,0 1,6 1,1 0,7 Ikke markedsrettet virksomhet 1,6 2,2 2,0 2,3 2,0 2,3 2,4 1,9 2,0 1,7 Undervisning 2,3 2,1 3,4 2,0 1,7 2,9 3,6 3,1 3,4 3,7 Helse og sosial tjenester 4,4 3,9 3,6 3,7 4,1 4,0 4,6 4,6 3,1 2,1 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 40

49 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 6. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Bruttonasjonalprodukt.' 4,3 2,7-0,4 3,1 2,3 0,3-0,5 0,0-0,2-1,1 Jordbruk, jakt og viltstell -0,6 4,3-0,3-98,9 2,7-2,9-3,8.. 2,2-0,5 Skogbruk -5,3 2,9-2,3-0,2 7,9 9,0 0,2-0,4-5,4-6,3 Fiske, fangst og fiskeoppdrett -8,7 0,4 25,6-15,1 19,2 4,7 22,6 52,1 23,6 8,9 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester.. 26,2 3,6-27,1 3,3 4,3-9,3-20,6-21,6-31,1-35,6 Utvinning av råolje og naturgass 26,5 2,6-29,3 2,2 3,1-10,7-22,6-24,2-33,8-37,2 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 16,8 30,4 33,3 27,6 43,2 36,2 42,7 41,8 29,7 16,5 Bergverksdrift 0,8 8,8 3,9 5,4 14,3 19,2 15,9 9,0-2,9-4,0 Industri -0,5 2,7 6,5 2,6 0,6 7,0 7,0, 5,3 8,8 5,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,4 3,3 2,5 7,4-1,1 5,2-0,1 1,9 8,3 0,3 Tekstil- og bekledningsindustri 2,0-3,7-4,2-0,8-7,2-7,4-5,1-7,2-0,6-2,8 Trelast- og trevareindustri 0,3 10,7-1,0 18,4 9,9 4,6 4,4-4,7-0,2-3,7 Treforedling -18,5-23,0 22,1-24,7-15,9-11,9 16,8 22,6 29,2 20,6 Forlag og grafisk industri 10,1 6,7 4,6 7,2 6,2 6,0 2,6 4,7 6,2 4,8 Oljeraffinering -16,5 37,6 75,3 5,1 77,5 74,4 71,9 52,3 80,1 98,3 Kjemiske råvarer -10,6 1,4-1,9-1,9 9,0 3,0 11,6-1,9-9,9-6,4 Kjemisk og mineralsk industri mv 4,3-0,7-3,6-0,6 2,2-1,0 0,2-4,6-8,5-1,4 Metallindustri -21,9-5,0 14,7-8,3-3,9 32,9 43,9 13,8. 17,7-8,0 Verkstedindustri 5,1 6,2 7,3 5,7-4,2 9,0 2,5 5,9 13,2 8,6 Bygging av skip og oljeplafformer ,5 7,5 8,2 8,4 4,1 6,6 4,4 7,3 9,8 11,2 Møbelindustri og annen industri 1,7-1,2 1,0-1,2-2,6 2,5 2,5 2,0 1,7-1,3 Kraftforsyning 8,6 5,4.-4,2 12,8 14,2-5,8-8,3-6,0 8,8-7,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,5 5,4 10,9 3,8 5,0 9,4 8,2 10,1 14,1 11,5 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 0,5 1,7 2,6 1,7 1,1 2,2 1,1 1,2 5,4 2,4 Varehandel -4,6 2,1-0,9 1,1 0,8 2,8-1,9-0,2 2,3-3,5 Hotell- og restaurantvirksomhet 4,7 5,0 6,4 4,7 6,0 4,3 5,4 3,5 8,0 8,5 Rørtransport -10,7 1,6 4,3-1,8 0,9 7,3 0,5-0,0 6,9 9,7 Sjøtransport -3,8-2,2-5,2 2,0-4,4 13,4 10,2 17,6 3,2 13,4 Utenriks sjøfart -4,9-3,4-6,5 1,4-6,0 13,8 10,6-20,3 2,8 15,5 Innenriks sjøfart 5,8 6,8 3,6 6,0 7,3 9,5 6,7 1,5 5,5 1.1 Transport ellers 1,9 1,8 3,6 1,9 0,5 2,6 1,9 3,2 6,2 2,7 Post og telekommunikasjon 0,2-2,2-6,4-1,5-2,8-3,7-2,8-7,0-6,6-8,9 Finansiell tjenesteyting, forsikring 4,5-7,1 3,5-5,4-7,3-11,2-7,6-0,2 14,0 9,7 Boligtjenester 1,6 2,5 2,4 2,0 2,8 3,3 3,0 2,7. 2,3 1,6 Forretningsmessig tjenesteyting mv 4,7 4,1 6,5 4,3 4,2 3,4 4,0 5,7 7,7 8,3 Personlig tjenesteyting 4,2 5,7 7,4 5,9 4,6 5,6 4,4 6,2 9,3 9,6 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,4 3,6 6,2-3,6 3,3 3,2 3,2 5,0 7,6 8,7 Statsforvaltningen 4,1 3,5 5,4 3,5 3,5 3,1 3,4 5,0 6,2 6,8 Sivil forvaltning 4,2 3,3 5,3 3,3 3,1 3,0 3,1 4,9 6,3 6,8 Forsvar 3,6 4,1 5,4 4,1 4,6 3,5 4,0 5,1 5,8 6,8 Kommuneforvaltningen 4,5 3,6 6,5 3,6 3,3 3,3 3,2 5,0 8,2 9,5 Indirekte målte bank- og finanstjenester 3,1-3,6 4,7-4,4-3,6-4,8-6,1 0,4 17,5 8,8 Merverdi og investeringsavgift 1,2 1,8 2,4 2,1 3,3 0,4 3,0 2,8 0,6 3,3 Andre produktskatter, netto -1,3 1,7 1,5 2,8 11,8-6,7 9,5 5,9-18,0 12,3 Statistiske avvik 0,1 539,9 Fastlands-Norge(basisverdi) 1,9 2,7 4,4 2,7 1,6 2,9 2,5 3,8 6,9 4,5 Markedsrettet virksomhet 5,6 2,7-2,9 2,6 1,6 0,2-3,1-2,4-1,0-5,1 Ikke markedsrettet virksomhet 3,5 3,0 5,3 2,9 2,8 2,9 3,1 4,4 6,4 7,1 Undervisning 4,0 3,4 5,3 3,3 3,2 3,4 3,2 4,9 6,3 6,6 Helse og sosial tjenester 4,5 3,6 7,2 3,7 3,0 3,2 3,2 5,3 9,4 10,8 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 41

50 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 7. Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Konsum i husholdninger Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Metier og husholdningsartikler Helsepleie Transport Fritidssysler og underholdning Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenester Tjenestekonsum, bolig Tjenester, annet Tabell 8. Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Konsum i husholdninger 5,5 3,8 3,3 5,4 4,7 4,4 4,5 3,6 3,9 1.6 Matvarer, drikkevarer og tobakk 3,1 1,2-0,4 Klær og skotøy 10,4 4,7 8,3 Bolig, lys og brensel 2,2 0,8 2,1 Møbler og husholdningsartikler 2,3 7,3 7,7 Helsepleie 9,0 6,2 6,0 Transport 11,6 3,0 0,7 Fritidssysler og underholdning 5,7 6,8 9,0 Utdanning 1,8 3,0 3,3 Hotell- og restauranttjenester 4,5 7,4 4,0 Andre varer og tjenester 5,5 5,3 5,1 Husholdningenes kjøp i utlandet 6,1 8,6 4,0 Utlendingers kjøp i Norge 1,4-1,8 3,2-0,2 3,7 2,9-1,3 9,2 4,3 5,5 9,7 1,2 0,5 2,2 2,7 13,6 7,8 7,6 13,4 6,3 8,7 8,7 11,3 8,7 2,4-0,1 2,0 10,6 8,2 7,7 10,8 3,3 3,7 4,9 2,9 4,5 7,6 11,3 4,9 6,0 5,9 5,5 5,8 9,3 9,1 10,0 6,5-1,4-2,4 2,5-1,1 3,6 3,9 1,4 7,8 7,6-0,0 7,0 1,2 6,4 5,9 3,0 1,2-2,0 14,6 6,0 2,6 1,6 12,1 0,4 3,2 2,4 2,9-2,1 11,2 7,3 7,3 1,6 2,7 2,6 4,3 4,5 3,9 3,0 7,6. 2,1 Varekonsum 7,1 3,6 3,8 Tjenester.2,9 3,1 2,6 Tjenestekonsum, bolig 1,8 0,8 1,3 Tjenester, annet 3,8 4,9 3,5 6,2 4,8 4,7 5,1 3,5 3,2 3,3 3,2 0,9 0,7 0,6 1,1 5,5. 5,0 5,4 4,8 4,4 2,4 1,1 3,3 5,5 0,9 2,2 2,6 1, Tabell 9. Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 Konsum i husholdninger 1,4 2,4 2,4 2,7 2,3 1,7 1,9 2,5 Matvarer, drikkevarer og tobakk 1,5 4,3 6,0 4,8 3,7 4,2 5,4 5,8 Klær og skotøy -4,1-0,3-2,1 0,4-1,8-1,4-3,8-1.5 Bolig, lys og brensel 3,2 3,0 0,5 3,2 2,1 0,5-0,1 1,0 Møbler og husholdningsartikler 1,0 0,6 0,7 1,0 0,6 0,2 0,3 0,5 Helsepleie 3,0 2,5 5,0 2,5 2,4 2,3 3,7 4,7 Transport 0,7 3,4 2,0 2,7 4,0 4,3 3,0 2,1 Fritidssysler og underholdning 0,2 1,9 1,8 2,1 2,2 1,7 1,5 2,3 Utdanning 3,7 3,4 3,8 3,8 3,7 2,5 3,6 4,3 Hotell- og restauranttjenester 2,2 3,4 4,7 3,6 4,2 2,7 4,6 3,7 Andre varer og tjenester 2,1-0,1 1,5 1,0-0,2-1,7 0,5 1,0 Husholdningenes kjøp i utlandet 3,4-0,3 5,7-0,1 0,6 0,9 5,4 5,0 Utlendingers kjøp i Norge 1,9 3,2 3,5 3,0 3,5 3,2 3,8 3,1 Varekonsum 0,5 2,8 1,7 3,2 2,2 1,6 1,0 1,9 Tjenester 2,5 2,3 3,2 2,5 2,7 2,1 2,8 3,0 Tjenestekonsum, bolig 2,1 2,7 2,6 2,4 3,1 3,2 3,0 2,8 Tjenester, annet 2,8 2,1 3,6 2,5 2,4 1,2 2,7 3,2 98:3 98:4 2,6 2,6. 6,3 6, Q1 0,7 1,3 5,7 6,0 1,8 1,2 1,7 1,9 3,2 4,1 4,8 5,5 2,0 2,4 4,6 8,3 3,6 3,6 2,0 1,7 3,3 3,4 2,4 2,1 3,9 4,4 Ukens statistikk nr. 1 7/99 42

51 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 10. Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individue Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv Personlig konsum Kollektivt konsum Tabell 11. Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 Konsum i alt 4,6 3,4 3,3 4,5 3,8 3,9 4,1 3,4 3,8 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 5,3 3,7 3,1 5,2 4,5 4,3 4,2 3,4 3,6 Konsum i husholdninger 5,5 3,8 3,3 5,4 4,7 4,4 4,5 3,6 3,9 Konsum i ideelle organisasjoner 2,6 1,4-0,9 1,5 1,6 1,8 0,3-0,4-1,5 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 2,8 3,7 2,9 2,1 3,0 3,9 3,6 4,1 Konsum i statsforvaltningen 3,1 2,3 3,7 2,2 1,6 2,7 4,3 3,4 4,0 Konsum i statsforvaltningen, individuelt 5,0 2,4-3,2 2,5 2,3 2,7 4,0 3,6 3,1 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 1,9 4,3 1,9 4,3 2,8 4,9 2,3 1,8 2,3 Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers. 2,1 0,8 5,4 0,5 0,1 1,1 6,0 4,4 6,0 Konsum i kommuneforvaltningen 2,6 3,2 3,7 3,4 2,5 3,2 3,7 3,6 4.2 Konsum i kommuneforvaltningen; individuelt. 3,6 3,6 4,3 3,9 2,8 3,5 4,2 4,2 5,0 Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv -3,4 0,6-0,3 0,3 0,5 1,0 0,5 0,1-0,6 Personlig konsum 5,0 3,6 3,3 4,8 4,1 4,1 4,2 3,5 3,8 Kollektivt konsum 0,6 1,8 2,9 1,6 1,1 2,2 3,4 2,5 3,2' 98:4 1,9 1,4 1, ,2 3,0 2,2 1,4 5,0.3 4,0-1,0 1,9 2,3 Tabell 12. Hovedtall for konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98: Konsum i alt 2,1 2,5 3,3 2,8 2,5 1,8 2,3 3,0 3,7 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 1,5 2,5 2,6 2,7 2,3 1,7 1,9 2,6 2,8 Konsum i husholdninger 1,4 2,4 2,4 2,7 2,3 1,7 1,9 2,5 2,6 Konsum i ideelle organisasjoner 3,4 2,7 5,7 2,9 2,7 2,3 3,1 4,3 6,9 Konsum i offentlig forvaltning 3,4 2,6 5,0 2,8 3,0 2,1 3,0 4,0 5,7 Konsum i statsforvaltningen 3,0 2,5 4,3 2,6 3,0 2,0 3,0 3,9 4,7 Konsum i statsforvaltningen, individuelt 1,4 2,4 4,1 2,5 2,5 2,1 2,7 3,6 4,7 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 4,1 2,4 4,0 2,4 4,0 1,2 3,1 3,7 3,6 Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers. 3,8 2,7 4,8 2,8 2,9 2,4 3,2 4,3 5,4 Konsum i kommuneforvaltningen 3,7 2,7 5,5 2,9 3,0 2,1 3,0 4,1 6,4 Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt. 3,7 2,8 5,5 3,0 3,1 2,1 3,1 4,1 6,4 Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv 4,3 2,4 5,4 2,6 2,5 2,1 2, ,4 Personlig konsum 1,9 2,5 3,1 2,8 2,4 1,8 2,2 2,9 3,5 Kollektivt konsum 4,0 2,5 4,7 2,6 3,1 2,0 3,1 4,1 5, ,1 2,9 2,6 8,4 7,3 5,7 5,5 5,4 6,1 8,2 8, ,9 6,4 G "A

52 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 13. Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner Eksport aft Varer Tjenester :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98: Import i alt Varer Tjenester Eksportoverskudd Inntekter Lorin Renteinntekter Aksjeutbytte mv Reinvestert fortjeneste Løpende overføringer Utgifter Lønn Renteutgifter Aksjeutbytte mv Reinvestert fortjeneste Løpende offentlige overforinger Andre løpende overforinger * Overskudd på rente og stønadsbalansen Overskudd på driftsbalansen Kapitaloverføringer, netto Netto finansinvesteringer Omvurderinger, netto Endringer i Norges nettofordringer Omvurderinger hovedsakelig som folge av valutakursendringer

53 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 14. Sysselsatte personer i alt etter næring :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98: I alt 2 150, , , , , , , , , ,8 Jordbruk, jakt og viltstell 79,1 77,4 76,2 79,9 81,4 74,1 74,4 78,1 77,1 75,0 Skogbruk 5,9 5,9 5,7 6,3 5,8 5,5 5,5 6,2 5,7 5,2 Fiske fangst og fiskeoppdrett 18,1 18,0 17,9 18,5 17,4 18,5 17,3 18,1 20,1 16,2 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 21,6 22,4 23,1 22,3 22,8 22,6 22,3 22,6 23,5 23,8 Utvinning av råolje og naturgass 16,5 16,2 16,5 16,0 16,4 16,2 16,1 16,4 16,9 16,7 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 5,1 6,2 6,5 6,2 6,4 6,4 6,2 6, Bergverksdrift 4,4 4,2 4,2 4,3 4,3 4,1 4,0 4,2 4,3 4,2 Industri 304,4 314,8 316,8 315,1 319,5 313,0 317,0 319,2 317,7 313,4 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 54,6 56,0 55,1 56,0 56,6 55,5 55,7 55,5 54,8 54,1 Tekstil- og bekledningsindustri 9,6 9,1 8,9 9,1 9,0 9,1 8,9 8,5 9,0 9,1 Trelast- og trevareindustri 16,4 17,2 17,0 17,1 17,8 17,1 17,1 17,1 17,7-16,1 Treforedling 11,0 11,4 11,5 11,5 11,5 11,3 11,2 11,9 11,9 10,8 Forlag og grafisk industri 40,6 42,2 42,7 42,6 42,2 41,6 42,2 43,4 41,9 43,3 Oljeraffinering 1,4 1,6 1,5 1,6 1,7 1,6 1,4 1,5 1,5 1 5 Kjemiske råvarer 8,7 8,6 8,7 8,6 8,8 8,6 8,6 8,7 8,8 8,7 Kjemisk og mineralsk industri mv. 22,4 22,8 22,9 22,7 23,5 22,6 23,7 23,1 22,8 22,1 Metallindustri 16,7 17,5 17,6 17,6 18,1 17,2 17,0 17,7 17,8 17,7 Verkstedindustri 76,6 80,1 80,7 80,1 81,1 79,9 80,9 80,8 81,7 79,6 Bygging av skip og oljeplattformer 32,6 33,8 35,1 33,8 34,4 33,5 34,7 35,6 34,8 35,5 Møbelindustri og annen industri 13,8 14,7 15,2 14,5 14,8 14,9 15,5 15,3 15,0 14,8 Kraftforsyning 19,6 19,6 18,8 19,7 19,9 19,3 18,8 18,8 18,9 18,7 Bygge- og anleggsvirksomhet 106,0 115,0 122,1 114,7 117,3 118,5 119,6 122,2 123,5 123,0 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 924,3 955,5 988,5 953,9 966,3 963,9 970,6 990, ,1 990,3 Varehandel 302,4 315,1 323,7 313,9 314,6 319,5 319,4 326,7 326,1 322,5 Hotell og restaurantvirksomhet 59,9 62,1 64,1 62,5 65,2 61,4 60,4 63,9 66,9 65,3 Rørtransport 0,2 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,2 0,3 0,3 0,3 Sjøtransport 49,8 50,3 51,3 49,9 51,4 50,1 50,8 51,2 52,2 50,9 Utenriks sjøfart 41,0 41,5 42,4 40,9 42,2 41,4 42,3 42,3 42,9 42,2 Innenriks sjøfart 8,9 8,9 8,9 8,9 9,2 8,6 8,5 8,9 9,3 8,7 Transport ellers 88,9 91,0 93,8 90,9 91,6 92,3 91,8 92,6 94,8 96,0 Post og telekommunikasjon 51,5 51,5 52,3 52,4 51,7 49,7 52,0 52,0 53, Finansiell tjenesteyting,forsikring 50,3 49,9 48,9 49,9 50,0 49,5 49,4 49,2 49,0 48,0 Boligtjenester (husholdninger) 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,0 1,2 1,3 1,3 1,3 Forretningsmessig tjenesteyting mv 130,4 141,7 154,2 141,8 145,0 145,0 148,1 154,1 158,4 156,0 Personlig tjenesteyting 189,7 192,5 198,6 191,0 195,3 195,0 197,3 199,3 199,7 198,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet 666,5 680,0 689,9 676,8 678,8 687,9 688,6 686,2 689,8 695,0 Statsforvaltningen 152,2 152,8 152,1 152,4 152,2 153,5 153,7 150,4 151,8 152,5 Sivil forvaltning 106,8 109,1 109,1 108,8 108,6 110,0 109,9 107,6 109,1 109,6 Forsvar 45,4 43,7 43,1 43,6 43,6 43,5 43,8 42, Kommuneforvaltningen 514,3 527,1 537,8 524,3 526,6 534,4 534,8 535,8 538,0 542,5 Fastlands-Norge 2087,2 2148,6 2197,3 2147,8 2168,3 2162,9 2173,4 2201,0 2216, ,4 45

54 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 15. Sysselsatte personer i alt etter, næring. Prosentvis endring fra samme periode året for :2 97:3 97:4 98:1 98:2 98:3 98:4 I alt 2,1 2,9 2,3 3,2 2,9 2,9 2,8 2,5 2,2 1,7. Jordbruk, jakt og viltstell -1,7-2,2-1,5-6,7-0,6 3,6 0,6-2,2-5,3 1,1 Skogbruk -0,5-0,5-4,0 22,4 5,0-2,6-9,6-1,2-0,9-4,6 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 0,1-0,3-0,7 3,4 2,4 5,3-2,6-2,5 1 5,5 12,2 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 2,1 3,9 2,8 3,7 4,7 4,1 1,1 1,6 3,1 5,4 Utvinning av råolje og naturgass -3,6-2,1 2,0-2,5-1,0-1,6-0,3 2,3 2,7 3,2 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 26,2 23,1 5,0 24,5 23,1 "22,0 5,1-0,2 4,2 10,8 Bergverksdrift -3,5-4,3-1,4-7,1-3,9-2,7-3,7-2,9-0,9 1,9 Industri 1,6 3,4 0,6 4,2 3,1 2,0 1,8 1,3-0,6 0,1 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,3 2,6-1,7 3,3 1,1-0,3-0,3-0,8-3,2-2,4 Tekstil- og bekledningsindustri 0,8-5,2-2,2-3,5-7,1 0,7-2,4-5,8-0,2-0,3 Trelast- og trevareindustri -1,0 4,5-1,2 7,6 5,3 4,9 2,3-0, Treforedling -3,0 3,5 0,8 2,4 0,9 10,9 0,9 3,6 3,2-4,5 Forlag og grafisk industri 3,1 4,0 1,2 4,5 3,5 3,4-0,3 1,9-0,8 4,1 Oljeraffinering -25,0 9,1-6,4 9,1 8,3 8,6-2,5-9,2-10,1-2,9 Kjemiske råvarer -6,3-1,1 0,9-1,5-0,8-1,2 1,1 0,9 0,0 1,7. Kjemisk og mineralsk industri mv. 7,5 1,9 0,6 1,8 2,9-0,3 5,5 2,0-2,8-2,2 Metallindustri 0,5 4,4 0,7 3,9 4,3 4,5 0,3 0,8-1,3 3,1 Verkstedindustri 4,0 4,6 0,9 6,1 5,0 1,5 2,3 0,9 0,7-0,5 Bygging av skip og oljeplattformer -2,6 3,5 4,1 4,2 2,9 1,6 3,9 5,4 1,2, 5,8 Møbelindustri og annen industri 4,2 6,3 3,4 5,7 6,5 4,3 7,9 4,9 1,8-0,7 Kraftforsyning -1,2-0,1-4,0 0,0-0,9-1,0-3,6-4,2-4,9-3,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 3,4 8,4 6,2 8,7 6,8 10,7 9,4 6,5 5,3 3,8 Tjenesteytende næringer ekskl off. forvaltning.. 2,3 3,4 3,5 3,9 3,5 2,9 3,5 3,9 3,7 2,7 Varehandel 2,4 4,2 2,7 4,5 4,0 3,8 2,3 4,1 3,7 0,9 Hotell og restaurantvirksomhet 2,9 3,6 3,3 5,7 3,2 0,4 2,1 2,2 2,6 6,2 Rortransport -41,7 25,2-6,7 53,8 15,4 53,8-7,2-7,2-5,8-6,5 Sjøtransport 0,2 1,0 1,9 0,5 0,9-0,7 1,8 2,7 1,6 1,6 Utenriks sjøfart -0,1 1,2 2,3 0,5 1,5-0,2 2,5 3,2 1,8 1,8 Innenriks sjøfart 1,6 0,1-0,1 0,5-1,7-3,2-1,5 0,1 0,9 0,3 Transport ellers 1,9 2,4 3,0 3,0 1,2 2,6 2,7 1,8 3,5 4,0 Post og telekommunikasjon 1,1-0,1 1,7 0,7-0,2-2,0-0,2-0,6 3,2 4,5 Finansiell tjenesteyting,forsikring -1,4-0,8-2,0-0,8-1,6-1,3-1,7-1,4-1,9-3,0 Boligtjenester (husholdninger) 2,5-0,0 5,9 3,0 0,4 11,7-5,3 0,1-0,7 37,1 Forretningsmessig tjenesteyting mv. 4,3 8,7 8,9 11,4 9,2 7,1 10,0 8,7 9,2 7,6 Personlig tjenesteyting 2,9 1,5 3,2 0,7 3,3 3,0 4,8 4,3 2,2 1,5 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,5 2,0 1,5 2,1 1,6 2,0 1,8 1,4 1,6 10 Statsforvaltningen 1,5 0,4-0,5 0,5 0,2 0,5 0,3-1,3-0,2-0,6 Sivil forvaltning 2,1 2,2-0,1 2,2, 1,9 2,5. 0,7-1,1 0,5-0,4 Forsvar 0,1-3,7-1,5-3,6-3,7-4,2-0,9-1,8-2,1-1,3 Kommuneforvaltningen 2,9 2,5 2,0 2,6 2,1 2,4 2,2 2,2 2,2 1,5 Fastlands-Norge 2,2 2,9 2,3 3,2 2,9.2,9 2,8 2,5 2,2 1,6 46

55 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kv Tabell 16. Lønnskostnader etter næring. Løpende priser. Millioner kroner I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rø rtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge (basisverdi) Ukens statistikk nr. 1 7/99 47

56 Utenriksregnskap, februar 1999 Tabell 1. Driftsregnskap. Millioner kroner Varer og tjenester Januar Februar Januar-Februar Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Tjenester Bruttofrakter Oljevirksomhet, diverse tjenester Oljeboring mv Rørtransport Reisetrafikk Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers Import i alt Varer Skip Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Tjenester Driftsutgifter skipsfart, eksl. bunkers Oljevirksomhet, diverse tjenester Driftsutgifter oljeboring, eksl. bunkers Reisetrafikk Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers Vare- og tjenestebalansen Varebalansen Tjenestebalansen Renter og stønader mv. Fra utlandet Lønn Renteinntekter Aksjeutbytte mv Reinvestert fortjeneste Løpende overforinger Til utlandet Lønn Renteutgifter Aksjeutbytte mv Reinvestert fortjeneste Løpende offentlige overforinger Andre løpende overforinger Rente- og stonadsbalansen Lorin og formuesinntekter, netto Løpende overføringer, netto Driftsbalansen overfor utlandet Kapitaloverføringer til utlandet, netto Netto finansinvestering Memo: Skipsfartens netto fraktinntekter

57 Utenriksregnskap, februar 1999 Tabell 2. Kapitalregnskap. Millioner kroner Januar Februar Januar-Februar Norske investeringer i utlandet Direkte investeringer i utlandet Aksjer og andeler Reinvestert fortjeneste Annen kapital Portefoljeinvesteringer i utlandet Aksjer og andeler Banker Andre sektorer Andre verdipapirer Banker Andre sektorer Andre finansinvesteringer i utlandet Varekreditter Lån til utlandet Banker Andre sektorer Kontanter og innskudd Banker Andre sektorer Annen kapital Internasjonale reserver Trekkrettigheter IMF Reserveposisjon IMF Utenlandsk valuta Utenlandske investeringer i Norge Direkte investeringer i Norge Aksjer og andeler Reinvestert fortjeneste Annen kapital Portefoljeinvesteringer i Norge Aksjer og andeler Banker Andre sektorer Andre verdipapirer Banker Andre sektorer Andre finansinvesteringer i Norge Varekreditter Lån fra utlandet Norges Bank Banker Andre sektorer Kontanter og innskudd Norges Bank Banker Annen kapital Ufordelte kapitaltransaksjoner og statistiske avvik, netto Netto finansinvestering Omvurderinger, netto Endring i Norges nettofordringer

58 Sjoulykker, 1998 Tabell 1. Forliste og havarerte norskregistrerte skip på 25 bruttotonn og over Ar Forliste skip Forlisprosentl Havarerte skip Havariprosenf Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje ,55 0, ,57 3, ,50 0, ,26 5, ,40 0, ,52 6, ,31 0, ,86 4, ,12 0, ,68 7, ,22 0, ,04 7, ,25 0, ,13 7, ,21 0, ,56 7, ,23 0, ,34 12, ,05 0, ,94 3, ,09 0, ,48 4, * ,07 0, ,05 3,91 Forliste og havarerte skip i prosent av alle skip på 25 bruttotonn og over. * Foreløpige tall. Tabell 2. Tap av menneskeliv som følge av sjøulykke. Norskregistrerte skip på 25 bruttotonn og over Ar Personer om bord Personer Ulykkens art I alt Besetning Passasjerer Andre utenfor Nordmenn Utlendinger Forl is , skipet * 1 7 Havari * * Foreløpige tall. 50

59 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 1. Offentlig forvaltning. Enkelte hovedstorrelser Mill. kr. og i Prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) * 1998* Mill. kr KONSUM I OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL Statiforvaltningen Kommuneforvaltningen OVERFØRINGER TIL PRIVATE Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger ' Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer SKATTER I ALT Skatter unntatt petroleumsskatter Petroleumsskatter NETTO SKATTER (SKATTER-OVERF. TIL PRIV ) TOTALE UTGIFTER NETTOFINANSINVESTERINGEFI OVERSKUDD FØR LÅNETRANSAKSJONER Prosent av BNP KONSUM I OFFENTLIG FORVALTNING 22,1 21,8 21,5 21,0 20,3 20,0 21,4 Statsforvaltningen 9,1 9,0 8,8 8,4 8,1 7,9 8,3 Kommuneforvaltningen 13,0 12,8 12,7 12,6 12,2 12,1 13,0 BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 3,8 3,3 3,2 3,2 3,1 3,5 3,8 Statsforvaltningen 2,1 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,6 Kommuneforvaltningen 1,8 1,6 1,7 1,7 1,7 2,1 2,1 OVERFØRINGER TIL PRIVATE 23,0 22,7 21,9 20,7 20,0 19,2 20,0 Produksjonssubsidier 4,4 4,4 4,2 3,7 3,5 3,0 3,0 Stønader til husholdninger 17,1 16,9 16,4 15,8 15,2 14,8 15,5 Overforinger til ideelle organisasjoner ,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,4 Andre innenlandske løpende overføringer... 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SKATTER I ALT 41,6 41,1 42,2 42,5 43,0 43,1 43,1 Skatter unntatt petroleumsskatter 38,1 37,9 39,0 39,4 38,8 39,5 41,5 Petroleumsskatter 3,5 3,2 3,2 3,1 4,2 3,6 1,6 NETTO SKATTER (SKATTER-OVERF. TIL PRIV ) 18,7 18,4 20,3 21,8 23,0 23,8 23,1 TOTALE UTGIFTER 52,0 51,1 49,9 47,7 45,5 44,2 46,5 NETTOFINANSINVESTERINGER -1,7-1,4 0,4 3,5 6,6 7,9 3,9 OVERSKUDD FØR LÅNETRANSAKSJONER. -2,4-3,1-1,4 2,3 6,4 7,3 2,7 51

60 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 2. Offentlig forvaltning'. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv , Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Arsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv. ' Andre løpende overføringer ' Overføringer fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overforinger fra Norges Bank Baiter, inndragninger mv Andre overføringer Driftsresultat B. KAPITALINNTEKTER " Kapitaloverføringer Avgift på arv og gaver C. TOTALE INNTEKTER (A+B)

61 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 2 (forts.). Offentlig forvaltningl. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overforinger til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Pensjonsstønader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsloshetsstonader Attføringsstønader Utdanningsstonader Sosialhjelpsstonader Andre stønader til husholdninger Overfø ringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer Andre løpende overforinger Overføringer til offentlig forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Løpende overføringer til utlandet Konsum i offentlig forvaltning Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Korr. driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet Til utlandet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Netto utgiftsført kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overskudd for lånetransaksjoner I tabellen for offentlig forvaltning er interne overføringer stroket, mens disse er tatt med i tabellene for undersektorene. 2Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. 3Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 53

62 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 3. Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER ' Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter ' Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Arsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Fra kommuneforvaltningen Overføringer fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overføringer fra Norges Bank Bøter, inndragninger mv B. KAPITALINNTEKTER Kapitaloverforinger Avgift på arv og gayer C. TOTALE INNTEKTER (A+B)

63 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 3 (forts.). Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. k * 1998* D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Pensjonsstønader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsloshetsstonader Attføringsstønader Utdanningsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til kommuneforvaltningen Overføringer til statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet _ Annen virksomhet Lopende overforinger til utlandet Konsum i statsforvaltningen Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Produktkjesp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverfo ringer Til næringsvirksomhet Til utlandet Ó G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G).. 1. Netto utgiftsfort kapitalinnskudd 'i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet 2. Overskudd for lånetransaksjoner Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. Ukens statistikk nr, 17/99 55

64 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 4. Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * S 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv o o 2. Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Arsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra andre stats- og trygderegnskap Fra kommuneforvaltningen Overføringer fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overføringer fra Norges Bank Bøter, inndragninger mv B. KAPITALINNTEKTER Kapitaloverføringer Avgift på arv og gaver C. TOTALE INNTEKTER (A+B)

65 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 4 (forts.). Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art Mill. k " 1998* D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overforinger til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Pensjonsstønader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsløshetsstønader Attføringsstønader Utdanningsstønader Andre stønader til husholdninger Overforinger til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overforinger Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Til andre stats- og trygderegnskap Til kommuneforvaltningen Overføringer til statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet - Annen virksomhet Løpende overføringer til utlandet Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger ' E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Nett kjøp av tomter og grunn ,Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet Til utlandet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Netto utgiftsfort kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overskudd for lånetransaksjoner i Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. 2 Etter at Skattefordelingsfondet ble nedlagt 1/ blir fellesskatten inntektsfort direkte i statskassen. 57

66 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 5. Andre stats- og trygderegnskap. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Fellesskatt til Skattefordelingsfondet i Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra kommuneforvaltningen Bøter, inndragninger mv C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overffaringer til private Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Pensjonsstønader Barnetrygd Arbeidsløshetsstonader Utdanningsstønader Andre stonader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer Andre løpende overforinger Overforinger innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til kommuneforvaltningen Løpende overføringer til utlandet Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital , Salg av fast realkapital (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner ' Skattefordelingsfondet ble nedlagt 1/1-97 og etter dette inntektsføres fellesskatten direkte i statskassen. 58

67 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 6. Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatterl Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum l Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Andre overføringer Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstonader Andre stønader til husholdninger Overføring& til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum i kommuneforvaltningen Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr. driftsresultat Produktkjelp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner i Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avlops- og renovasjonsvirksomhet. 3For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kr. knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. 59

68 Offentlig forvaltnings inntekter og utg ifter, Tabell 7. Kommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter l Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum l Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Fra fylkeskommuner , Andre overføringer Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER 1. Formuesutgifter Renter Overforinger til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til fylkeskommuner Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum Lønnskostnaderr Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr. driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-).. 2. Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avlops- og renovasjonsvirksomhet. 3For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kr. knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. 60

69 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 8. Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter l Andre produksjonsskatter Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum l Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden ' Fra andre stats- og trygderegnskap Fra kommuner Andre overføringer C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER 1. Formuesutgifter Renter Overføringer til private, Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstonader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner , 3. Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til kommuner Overføringer til fylkeskommunal forretningsdrift Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit - _ Gebyrer (-) Produktkjelp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital _ Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverfo ringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts-og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 61

70 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 9. Sektor for skatteinnkreving mv. Inntekter og utgifter etter art, Mill. kr * 1998* A. LØPENDE INNTEKTER Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum , Andre løpende overføringer Korr. overføringer innen offentlig forvaltning Fra statsforvaltningen Fra kommuneforvaltningen C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Overføringer til private Produksjonssubsidier E. SPARING (A-D) G. TOTALE UTGIFTER (=D) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner

71 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 10. Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1998* TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv Utviklingshjelp Forsvar Militært forsvar og sivilforsvar FN's militære beredskapsformål Politi, rettsvesen mv dette 031 Politi og brannvesen Undervisning Grunnskoler og forskoler Videregående skoler Universiteter og høgskoler Andre undervisningsinstitusjoner Tjenester tilknyttet undervisning Helsestell Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr Sosial trygd og velferd Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og nærmiljø Kultur, fritid og religion Energi Næringsokonomiske formål i primærnæringene Jordbruk Fiske og fangst Næringsokonomiske formål 1 sekundærnæringene Industri Næringsøkonomiske formål i samferdsel Veitransport Jernbanetransport Andre næringsokonomiske formål Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv Generelle næringsøkonomisk-politiske formål Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk Andre formål Renter mv ?

72 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 10 (forts.). Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1998* 100,0 TOTALE UTGIFTER 100,0 100,0 100,0 100,0 01. Alminnelig offentlig tjenesteyting 5,6 5,7 5,9 6,2 6,1 6,3 6,4 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og 3,4 rettsvesen mv.. 3,2 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 012 Utviklingshjelp 1,9 1,7 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 5,0 02. Forsvar 5,7 5,2 5,3 5,1 5,1 5,0 4,8 021 Militært forsvar og sivilforsvar 5,5 4,9 5,0 5,0 5,0 4,8 022 FN's militære beredskapsformål 0,1 0,2 0,2 0,2. 0,1 0,2 0,2 1,7 3. Politi, rettsvesen mv 1,7 1,6 1,6 1,8 1,8 1,8 1,2 031 Politi og brannvesen 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 13,8 4. Undervisning 12,6 12,8 13,1 13,6 14,7 14,2 4,6 041 Grunnskoler og forskoler 4,5 4,3 4,4 4,9 6,0 5,5 042 Videregående skoler. 2,9 2,9 3,1 3,1 3,1 3,2 3,2 043 Universiteter og høgskoler 2,7 2,8 2,8 2,8 2,9 3,0 3,2 044 Andre undervisningsinstitusjoner 1,4 1,6 1,6 1,6 1,5 1,3 1,2 045 Tjenester tilknyttet undervisning 0,7 0,7 0,7 1,1 0,6 0,6 0,5 13,6 05. Helsestell 12,9 12,8 13,0 14,2 14,8 15,5 8,7 051 Helseinstitusjoner 8,3 8,2 8,3 9,2 9,7 10,1 052 Helsetjenester utenforinstitusjoner 3,1 3,1 3,1 3,2 3,3 3,3 3,4 054 Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr 1,0 1,0 1,1 1,1 1,2 1,3 1,3 36,6 06. Sosial trygd og velferd 36,0 36,6 36,2 36,8 37,0 37,3 31,4 061 Sosial trygd og sosialhjelp 31,3 31,7 31,1 31,6 31,7 31,9 062 Velferdstjenester 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 4,6 4,8 2,4 7. Boliger og nærmiljo 2,4 2,4 2,8 2,2 1,6 1,3 8. Kultur, fritid og religion 9. Energi 2,9 2,9 2,4 0,2-0,1 0,1 2,5 2,5 2,6 2,7 0,1 0,2 0,1 0,1 10.Næringsokonomiske formål I primærnæringene.... 4,1 3,8 3,4 3,3 3,1 3,1 3,0 2,9 101 Jordbruk 3,3 3,2 3,0 2,8 2,8 2,6 103 Fiske og fangst 0,5 0,3 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,4 11.Næringsøkonomiske formål i sekundærnæringene 0,6 0,4 0,4 0,3 0,3 0,4 0,3 112 Industri 0,6 0,4 0,3 0,3 0,3 0,4 5,5 12.Næringsokonomiske formål I samferdsel 6,0 5,8 6,4 5,4 5,3 5,3 4,3 121 Veitransport 4,7 4,5 4,3 4,0 4,0 3,8 123 Jernbanetransport 0,9 0,9 1,3 0,8 0,9 0,9 1,3 2,7 13. Andre næringsokonomiske formål 3,0 3,3 3,0 2,5 2,1 2,0 0,3 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv. 0,2 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 134 Generelle næringsøkonomisk-politiske formål.. 0,4 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,2 135 Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk 1,6 1,8 1,7 1,4 1,5 1,4 1,3 6,3 14. Andre formål 6,4 6,8 6,4 6,0 5,1 4,9 6, Renter mv. 6,3 6,7 6,3 5,8 5,0 4,6 64

73 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 11. Statsforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1998* TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Offentlig administrasjon unntatt politi og *rettsvesen mv Utviklingshjelp Forsvar Militært forsvar og sivilforsvar FN's militære beredskapsformål Politi, rettsvesen mv Politi og brannvesen Undervisning Grunnskoler og førskoler Videregående skoler Universiteter og høgskoler Andre undervisningsinstitusjoner Tjenester tilknyttet undervisning Helsestell Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr Sosial trygd og velferd Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og nærmiljø Kultur, fritid og religion Energi Naaringsokonomiske formal i primærnæringene Jordbruk Fiske og fangst Næringsokonomiske formal i sekundærnæringene Industri Næringsokonomiske formål i samferdsel Veitransport Jernbanetranspo rt Andre næringsokonomiske formål Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv Generelle næringsøkonomisk-politiske formal Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk Andre formål Renter rnv Overfø ringer til kommuneforvaltningen Rammeoverføringer Øremerkede overforinger

74 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 11 (forts.). Statsforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1998* TOTALE UTGIFTER 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 01. Alminnelig offentlig tjenesteyting 4,5 4,7 4,9 5,2 5,1 5,4 5,4 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv. 1,5 1,5 1,6 1,7 1,7 1,6 1,7 012 Utviklingshjelp 2,3 2,1 2,3 2,3 2,4 2,5 2,5 02. Forsvar 6,9 6,3 6,4 6,1 6,3 6,4, 6,3 021 Militært forsvar og sivilforsvar 6,7 6,0 6,1 5,9 6,2 6,2 6,0 022 FN's militære beredskapsformål 0,2 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 0,3 3. Politi, rettsvesen mv 1,7 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 1,9 031 Politi og brannvesen 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 4. Undervisning 5,8 6,2 6,4 6,9 6,3 6,4 6,2 041 Grunnskoler og førskoler 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 042 Videregående skoler 0,5 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 043 Universiteter og høgskoler 3,3 3,4 3,4 3,5 3,6 3,8 3,9 044 Andre undervisningsinstitusjoner 1,0 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,6 045 Tjenester tilknyttet undervisning 0,8 0,9 0,9 1,4 0,8 0,7 0,6 05. Helsestell 3,4 ' 3,5 3,6 3,8 4,1 4,4 4,5 051 Helseinstitusjoner 0,7 0,7 0,7 0,8 1,0 1,1 1,1 052 Helsetjenester utenfor institusjoner 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 054 Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr 1,2 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 06. Sosial trygd og velferd 36,7 37,5 36,9 37,4 37,8 38,6 39,1 061 Sosial trygd og sosialhjelp 36,4 37,0 36,3 37,0 37,5 38,2 38,6 062 Velferdstjenester 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 7. Boliger og nærmiljø 1,2 1,3 1,6 1,2 1,3 0,5 0,4 8. Kultur, fritid og religion 1,6 1,5 1,1 1,1 1,2 1,1 1,2 9. Energi 0,4 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 0,1 10. Næringsokonomiske formål i primærnæringene.. 5,0 4,6 4,2 4,2 3,9 3,9 3,7 101 Jordbruk 4,0 3,9 3,7 3,6 3,4 3,5 3,3 103 Fiske og fangst 0,6 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 11. Næringsøkonomiske formål i sekundærnæringene. 0,8 0,5 0,4 0,5 0,4 0,4 0,5 112 Industri 0,7 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 12. Næringsokonomiske formål i samferdsel 4,9 4,7 5,5 4,5 4,5 4,5 4,7 121 Veitransport 3,3 3,2 2,9 3,0 2,8 2,8 2,7 123 Jernbanetransport 1,1 1,1 1,6 1,0 1,2 1,2 1,6 13. Andre næringsøkonomiske formål 2,9 3,1 3,0 2,6 2,6 2,3 2,1 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift,mv. 0,3 0,4 0,4 0,4 0,2 0,1 0,1 134 Generelle næringsøkonomisk-politiske formål.. 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 135 Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk 2,0 2,2 2,1 1,8 1,9 1,7 1,6 14. Andre formål 24,3 24,3 24,3 24,6 24,1 24,0 23, Renter mv. 5,3 5,9 5,9 5,9 5,8 5,1 4, Overføringer til kommuneforvaltningen 18,9 18,4 18,2 18,6 18,2 18,8 19, Rammeoverføringer 12,6 11,8 11,8 11,8 11,4 12,0 11, Øremerkede overføringer 6,3 6,6 6,5 6,8 6,7 6,8 7,6 66

75 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 12. Kommuneforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1998* TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv Forsvar 3. Politi, rettsvesen mv Politi og brannvesen Undervisning Grunnskoler og forskoler Videregående skoler Andre undervisningsinstitusjoner Helsestell Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Sosial trygd og velferd Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og nærmiljo Kultur, fritid og religion Energi Næringsokonomiske formål I primærnæringene. 11.Næringsolconomiske formål I sekundærnæringene Næringsøkonomiske formål I samferdsel * Veitransport Andre næringsøkonomiske formål Andre formål Renter mv Overforinger til statsforvaltningen

76 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Tabell 12 (forts.). Kommuneforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent " 1998* 100,0 TOTALE UTGIFTER, 0 100,Ò 100,0 100,0 100,0 100,0 1. Alminnelig offentlig tjenesteyting. 5, 7 5, 5 5,6 5,8 5,8 5,8 6,0 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og 5,8 rettsvesen mv. 5, 7 5, 5 5,6 5,8 5,8 6,0-2. Forsvar Politi, rettsvesen mv 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 031 Politi og brannvesen 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 24,7 4. Undervisning 23,3 23,2 23,8 23,9 27,0 25,9 14,0 041 Grunnskoler og førskoler 13,1 12,8 13,0 13,2 16,7 15,2 042 Videregående skoler 7,3 7,3 7,4 7,3 7,3 6,9 6,9 044 Andre undervisningsinstitusjoner 1,7 1,9 2,0 2,1 2,1 2,0 2,1 31,9 05. Helsestell 30,1 30,1 30,1 30,7 32,1 33,5 24,6 051 Helseinstitusjoner 23,0 23,0 23,0 23,5 24,9 26,0 052 Helsetjenester utenfor institusjoner 6,2 6,2 6,2 6,3 6,4 6,3 6,5 06. Sosial trygd og velferd 16,9 17,4 17,8 18,0 18,2 17,3 17,3 3,8 061 Sosial trygd og sosialhjelp 3,8 3,8 4,0 4,0 3,3 3,1 062 Velferdstjenester 11,9 12,3 12,5 12,7 13,2 12,8 13,0 3,3 7. Boliger og nærmiljø 4,2 4,2 4,5 4,2 3,3 2,9 8. Kultur, fritid og religion 4,9 9. Energi -0,5 10. Næringsokonomiske formål i primærnæringene Næringsokonomiske formål i sekundærnæringene. - 4,8 4,7 4,6-0,5-0,0-0, ,6 4,8 5,0-0,1-0,2-0, Næringsokonomiske formål I samferdsel.... 5,8 5,7 5,6 5,4 5,0 4,8 4,4 5,0 121 Veitransport 5,8 5,7 5,6 5,4 4,8 4,4 1,2 13.Andre næringsøkonomiske formål 1,6 2,2 1,8 1,7 0,7 0,7 14. Andre formål 7,1 6,6 5,4 4,9 4,6 3,6 3,4 3, Renter mv. ' 5,7 5,5 4,3 3,8 2,5 2, Overforinger til statsforvaltningen 1,2 1,0 1,0 1,0 1,1 1,0 0,8 68

77 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 1. Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Kommune- og fylkesskatteligningen. Fylke Millioner kroner Kommuneskatt Antall Fylke/skattytergruppe kommune- Netto- Alminnelig Særfradrag lnntekts- Formues- Fylkesskattytere' formue inntektzi alt skate skatt skate Hele landet Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Østfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Akershus Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Oslo Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Hedmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Oppland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Buskerud Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Vestfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Telemark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige

78 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 1 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Kommune- og fylkesskatteligningen. Fylke Millioner kroner Kommuneskatt Antall Inntekts- Fylke/skattytergruppe kommune- Netto- Formues-Fylkesskatt6skatt Alminnelig Særfradrag skattytere' formue innteke I alt skate' Aust-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Vest-Agder Personlige skattytere i alt I nnenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Rogaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Hordaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Sogn og Fjordane Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige V More og Romsdal Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Sør-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Nord-Trøndelag Personlige skattytere 772 i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Nordland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige

79 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 1 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Kommune- og fylkesskatteligningen. Fylke Millioner kroner Kommuneskatt Antall lnntekts- Fylke/skattytergruppe kommune- Netto- Formues- Alminnelig Særfradrag Fylkesskatt" skatt skattyter& formue innteke I alt skate Troms Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Finnmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Skattytere med utlignet inntektsskatt og/eller formuesskatt til kommune. Inklusive korreksjonsinntekt. Inklusive korreksjonsskatt kommune og naturressursskatt kommune for kraftproduserende etterskuddspliktige etter skattelovens 19A. Naturressursskatten til kommune utgjør 1,1 milliarder kroner. 4 Inklusive korreksjonsskatt fylke og naturressursskatt til fylke. Naturressursskatt til fylke utgjør 221 millioner kroner. 71

80 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 2. Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Statsskatteligningen samt utligning til folketrygden. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Antall Antall Statsskatt Fylke/ skattytere skattytere Medlemsavskattytergruppe med med felles- Netto- Toppskatte- inntekts- Formues- Felles- gift til folketoppskatt' skatt formue grunnlag I alt skatt' skatt skate trygden Hele landet Personlige skattytere Etterskuddspliktige : Østfold Personlige skattytere Etterskuddspliktige Akershus Personlige skattytere Etterskuddspliktige Oslo Personlige skattytere Etterskuddspliktige Hedmark Personlige skattytere Etterskuddspliktige Oppland Personlige skattytere Etterskuddspliktige Buskerud Personlige skattytere Etterskuddspliktige o Vestfold Personlige skattytere / Etterskuddspliktige s- Telemark Personlige skattytere Etterskuddspliktige Aust-Agder Personlige skattytere Etterskuddspliktige Vest-Agder Personlige skattytere Etterskuddspliktige Rogaland Personlige skattytere Etterskuddspliktige Hordaland Personlige skattytere Etterskuddspliktige

81 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 2 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Statsskatteligningen samt utligning til folketrygden. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Antall Antall Statsskatt Fylke/ skattytere skattytere - Medlemsavskattytergruppe med med felles- Netto- Toppskatte- inntekts- Formues-Felles- gift til folketoppskate skatt formue grunnlag I alt skate skatt skate trygden Sogn og Fjordane , Personlige skattytere Etterskuddspliktige Møre og Romsdal Personlige skattytere Etterskuddspliktige Sør-Trøndelag Personlige skattytere Etterskuddspliktige Nord-Trøndelag ' Personlige skattytere Etterskuddspliktige Nordland Personlige skattytere Etterskuddspliktige Troms Personlige skattytere Etterskuddspliktige Finnmark Personlige skattytere Etterskuddspliktige Kontinentalsokkelen Personlige skattytere Etterskuddspliktige Blant etterskuddspliktige skattytere kan utenlandske styremedlemmer få utlignet toppskatt. Pga. få observasjoner er disse undertrykket (:). z For personlige skattytere utgjør inntektsskatten til staten i hovedsak toppskatt. For etterskuddspliktige skattytere består inntektsskatten til staten av sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass (29,2 milliarder kroner), tonnasjeskatt utlignet for skipsaksjeselskap som kommer inn under reglene i Skattelovens 51A (45 millioner kroner) og skatt på grunnrenteinntekt for kraftprodusenter etter Skattelovens 19A (335 millioner kroner). Inklusive fellesskatt på korreksjonsinntekt, og etter fradrag for naturressursskatt for kraftprodusenter etter Skattelovens 19A. Fradrag naturressursskatt utgjør 908 millioner kroner. 73

82 Skattestatistikk for personlige og etterskuchispliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 3. Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Skattefradrag og nedsettelser Fylke/ skattytergruppe For- Bruno-sørgerskatt I alt fradrag Finnmarksfradrag Fradrag for BSU Nedsett. Nedsett. Fradrag etter 65% etter parafor AMS regelen graf 78 Fradrag for utenlands skatt Fradrag for etterbetalt pensjon Godtgjøreises fradrag Utlignet skatt Hele landet Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Sjøfolk 45 0 Etterskuddspliktige Østfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 71 - Etterskuddspliktige Akershus Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 198 Etterskuddspliktigè Oslo Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 356 Etterskuddspliktige Hedmark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 57 - Etterskuddspliktige Oppland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 63 - Etterskuddspliktige Buskerud Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 98 - Etterskuddspliktige Vestfold Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personrige 77 - Etterskuddspliktige Telemark Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 52 - Etterskuddspliktige so ' O O O

83 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 3 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Skattefradrag og nedsettelser, Fylke/ Fradrag Fradrag skattytergruppe- For- Finn- Nedsett. Nedsett. for uten- for etter- Godt- Bruno- sørger- marks- Fradrag Fradrag etter 65% etter para- lands betalt gjørelses Utlignet skatt I alt fradrag fradrag for BSU for AMS regelen graf 78 skatt pensjon fradrag' skatt Aust-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige ' Vest-Agder Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Rogaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 155 Etterskuddspliktige Hordaland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 95 Etterskuddspliktige o Sogn og Fjordane Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Møre og Romsdal Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige o O O Sør-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 44 Etterskuddspliktige Nord-Trøndelag Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Nordland Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 25 - Etterskuddspliktige O o O O

84 Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997 Tabell 3 (forts.). Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Millioner kroner Skattefradrag og nedsettelser Fylke/ for skattytergruppe For- Finn- Nedsett. Nedsett. Fradrag Fradrag uten- for etter- Godtlands Brutto- sorgerskatt marks- Fradrag Fradrag etter 65% etter para- betalt gjørelses Utlignet I alt fradrag fradrag for BSU for AMS regelen graf 78 skatt pensjon fradrag lskatt 0 Troms Personlige skattytere i alt o Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige Etterskuddspliktige Finnmark Personlige skattytere i alt o Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige 6 6 Etterskuddspliktige Kontinentalsokkelen Personlige skattytere i alt Innenby(gd)s personlige Utenby(gd)s personlige - Sjofolk Etterskuddspliktige o o o For etterskuddspliktige omfatter godtgjørelsesfradraget også fradrag naturressursskatt for kraftprodusenter etter Skattelovens 19A (908 millioner kroner). 2 Omfatter personer bosatt i utlandet og som har monstret på norske skip. Ukens statistikk nr. 1 7/99 76

85 Statist kk-ka lender 29. april 1999 Ny statistikk Frigiving/ Presse- Ukens Internett melding statistikk Byggearealstatistikk, mars Hotellstatistikk, mars Vannmagasinenes fyllingsgrad Konjunkturbarometer, 1. kv Foreldrebetalingsundersøkelsen for barnehager, januar Eksport av laks. U-ketall Detaljomsetningsindeksen, mars Vannmagasinenes fyllingsgrad Varekonsum- indeksen, mars Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kv Befolkningsstatisfikk. Folkemengde etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar Inntekts- og formuesundersøkelsen for -husholdninger, lnntektsstatistikk for personfig næringsdrivende, Pasientstatistikk. Endelige tall, 1997, foreløpige tall, Utdanningsstatistikk. Grunnskoler, 1. september 199a. Endelige tall Apnede konkurser, 1. kv Byggekostnadsindeks, boliger, april Produksjonsindeks for industrien, mars Campingstatistikk, mars Harmonisert konsumprisindeks for Norge, april Hyttegrendstatistikk, mars Konsumprisindeksen, per 15. april Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. april Produsentprisindeksen, per 15. april /eitratikkulykker med personskade, Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Arbeidsledighet blant innvandrere, 1. kv Fergetransport mellom Norge og utlandet, mars Medlemmer i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, nnn 1 A nr VIdHUII eieurisiteissratisukk, mars ijj Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, november/desember Ordrestatistikk. Industri, 1. kv Eksport av laks. Uketall Kostnadsindeks forlastebiltransport, april Utenrikshandelen med varer, 1. kv Volum- og prisindekser Utenrikshandelen med varer, april Befolkningsstatistikk. FoTkemengde 1. april 1999 og endringene i 1.kv Vannmagasinenes fyllingsgrad Arbeidskonflikter, Etterforskede lovbrudd, Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 1. kv Jegerregister, 1998/ Skatteregnskapsstatistikk, januar-april Valgstatistikk. Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget, Beregnede tall Lagerstatistikk. Industri, 1. kv Prisindeks, bruktbolig,1. kv Foreløpige tall Salg av petroleumsprodukter, april Eksport av laks. Uketall Jkens statistikk nr. 17/99

86 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Frigiving/ Presse- Ukens Internett melding statistikk Veitrafikkulykker med personskade, april Detaljomsetningsindeksen, april Foreløpige tall Harmoniserte konsumprisindekser EU/E05, april Vannmagasinenes fyllingsgrad Befolkningsstatistikk. Fødte, Eiendomsomsetning, 1. kv Elektrisitetsstatistikk, Husdyrhald, per 31. desember Hotellstatistikk, april Byggearealstatistikk, april Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, mars Vannmagasinenes fyllingsgrad Aksjestatistikk, Befolkningsstatistikk. Utenlandske statsborgere, 1. januar Inntektsstatistikk. Pensjonsordninger utenfor folketrygden, Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 1. kv Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten, 2. kv Kontrollerte slakt, 1. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap, 1. kv Lønnsstatistikk. Ansatte i skoleverket, per 1. oktober Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 6. termin Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. kv Preie- og omsorgstjenester, Foreløpige tall Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 1. kv Skogsveier for motorkjøretøyer, Økonomiske analyser nr. 5/99. Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Produksjonsindeks for industrien, april Campingstatistikk, april Detaljomsetningsindeksen, april Hyttegrendstatistikk, april Varekonsumindeksen, april Byggekostnadsindeks, boliger, mai Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Fergetransport mellom Norge og utlandet, april Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mai Kommunehelsetjenesten, Foreløpige tall Kommuneregnskapsstatistikk, Fylkeskommuner Konsumprisindeksen, per 15. mai Livs- og skadeforsikringsselskaper, 1. kv Lønnsstatistikk. Statens embets- og tjenestemenn, per 1. oktober Månedlig elektrisitetsstatistikk, april Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 4. kv Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 6. termin Omsetningsstatistikk. Varehandel, 6. termin Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mai Produsentprisindeksen, per 15. mai Statsregnskapets inntekter og utgifter, 1. kv Volumindeks for engroshandel, 4. kv

87 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Frigiving Eksport av laks. Uketall Kostnadsindeks for lastebiltransport, mai Utenrikshandelen med varer, mai Vannmagasinenes fyllingsgrad Salg av petroleumsprodukter, mai Lønnsstatistikk. Ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, per 1. oktober 1998 Uke Skogkultur, Skatteregnskapsstatistikk, januar-mai Utdanningsstatistikk. Lærarar, 1. oktober 1998 Eksport av laks. Uketall Detaljomsetningsindeksen, mai Foreløpige tall Vannmagasinenes fyllingsgrad Harmoniserte konsumprisindekser EU/EOS, mai Hotellstatistikk, mai Befolkningsstatistikk. Døde, 1998 Uke Finansinstitusjoner, 1. kv Havnestatistikk, 1. kv Kommunalt avfall, Lastebilundersøkelsen, 1, kv Nasjonale transporter 11 Prisindeks, bruktbolig, 1. kv Prisindeks, nye eneboliger, 1. kv Veitrafikkulykker med personskade, mai Byggearealstatistikk, mai Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, april Vannmagasinenes fyllingsgrad Inntektsstatistikk for aksjeselskaper, 1997 Uke 26 Priser på elektrisk kraft, 2. kv Campingstatistikk, mai Detaijomsetningsindeksen, mai Hyttegrendstatistikk, mai Produksjonsindeks for industrien, mai Eksport av laks. Uketall Byggekostnadsindeks, boliger, juni Vannmagasinenes fyllingsgrad Harmon isert konsumprisindeks for Norge, juni Konsumprisindeksen, per 15. juni Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. juni Produsentprisindeksen, per 15. juni Fergetransport mellom Norge og utlandet, mai 1999 Uke 27 Lastebilundersøkelsen, 1. kv Internasjonale transporter 11 Månedlig elektrisitetsstatistikk, mai Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Utenrikshandelen med varer, 2. kv Volum- og prisindekser Utenrikshandelen med varer, juni Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, januar/februar Arealbruk i tettsteder Uke 28 Industristatistikk, Strukturtall 11 Kostnadsindeks for lastebiltransport, juni Salg av petroleumsprodukter, juni Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad

88 Statistikk-kalender-ny statistikk (forts.) Ny statistikk Frigiving Harmoniserte konsumprisindekser EU/E0S, juni Detaljomsetningsindeksen, juni Foreløpige tall Prisindeks for engroshandel, 2. kv Uke 29 Skatteregnskapsstatistikk, januar-juni 1999 Veitrafikkulykker med personskade, juni Byggearealstatistikk, juni Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, mai Hotellstatistikk, juni Vannmagasinenes fyllingsgrad Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 1999 Uke 30 Byggekostnadsindeks, anlegg, 2. kv Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Konjunkturbarometer, 2. kv Detaljomsetningsindeksen, juni Produksjonsindeks for industrien, juni Byggekostnadsindeks, boliger, juli Campingstatistikk, juni Hyttegrendstatistikk, juni Eksport av laks. Uketall Konsumprisindeksen, per 15. juli Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands, per 15. juli Produsentprisindeksen, per 15. juli Vannmagasinenes fyllingsgrad Ordrestatistikk. Industri, 2. kv Arbeidskraftundersokelsen, 2. kv Uke 32 Fjernvarmestatistikk, 1998 Måned19 elektrisitetsstatistikk, juni 1999 Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin 1999 Omsetningsstatistikk. Varehandel, 1. termin 1999 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kv Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli Utenrikshandelen med varer, juni Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Lagerstatistikk. Industri, 2. kv Arbeidsledighet blant innvandrere, 2. kv Uke 33 Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 1. termin 1999 Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 1999 Statsregnskapets inntekter og utgifter, 2. kv 1999 Deta jomsetningsin e sen, ju Fore øpige ta Prisindeks, bruktbolig, 2. kv Foreløpige Veitrafikkulykker med personskade, juli Eksport av laks. Uketall Vannmagasinenes fyllingsgrad Hotellstatistikk, juli Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Uke 34 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 2. kv Byggearealstatistikk, juli Eksport av laks. Uketall Utenriksregnskap, juni

89 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 1998: Svak oppjustering av BNPveksten i 1998 Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalproduktet (BNP) med 2,1 prosent i volum fra 1997 til Dette er en beskjeden oppjustering av tidligere vekstanslag som var 2,0 prosent. For Fastlands-Norge er veksten justert opp fra 2,9 til 3,3 prosent. De nye beregningene viser at det var et underskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 16,3 milliarder kroner i Tidligere publiserte tall viste et underskudd på 9,2 milliarder kroner. De totale innenlandske anvendelser vokste i volum med 5,4 prosent fra 1997 til 1998, en oppjustering på om lag 1 prosentpoeng. Bruttoinvesteringer i fast kapital økte med 8,1 prosent i volum, mens konsum i offentlig forvaltning økte med 3,7 prosent, begge størrelser justert opp i forhold til tidligere publiserte tall. Konsumveksten for husholdningene og ideelle organisasjoner er beregnet til 3,1 prosent, om lag samme vekst som tidligere beregnet. Tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning hadde en samlet produksjonsvekst målt i volum på 4,3 prosent i 1998, en svak oppjustering av tidligere anslag. Den sterkeste produksjonsveksten fant sted innenfor post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting. Begge disse næringene hadde en beregnet volumvekst på over 8 prosent. Det oppjusterte underskuddet på driftsbalansen skyldes i hovedsak nye tall for import av oljeplattformer og skip i Samlet importvekst målt i volum er revidert opp fra 6,9 til 9,1 prosent. De reviderte tallene viser en volumvekst i samlet eksport på 0,5 prosent fra 1997 til 1998, det samme som tidligere publisert. Nye foreløpige tall for 1997 Revisjonen av 1997-tallene har ført til at vekstraten for BNP er justert opp fra 3,4 til 4,3 prosent, mens veksten i Fastlands-Norge er revidert opp fra 3,7 til 4,4 prosent. Konsumveksten for husholdningene og ideelle organisasjoner er justert opp fra 3,4 til 3,7 prosent. De nye tallene viser at volumveksten i bruttorealinvesteringene var om lag 15 prosent målt i volum, en oppjustering på 2,5 prosentenheter. Eksport og import har om lag samme vekst som tidligere beregnet. Nedjustering av BNP-veksten for 1996 Endelig nasjonalregnskap for 1996 viser en volumvekst i BNP på 4,9 prosent, mens tidligere anslag viste 5,5 prosent. Veksten i husholdningenes og ideelle organisasjoners samlede konsum er nå beregnet til 5,3 prosent, en oppjustering fra 4,7 prosent. Konsumveksten i kommuneforvaltningen for 1996 er revidert ned fra 3,2 til 2,6 prosent, mens konsumveksten i statsforvaltningen er ubetydelig revidert. Innarbeiding av ny strukturstatistikk har ført til at flere næringstall i na- Nasjonalregnskap. Hovedposter. Prosentvis endring i faste priser fra året for #1, Bruttonasjonalprodukt 4,9 4,3 2,1 Fastlands-Norge 3,8 4,4 3,3 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 11,0 3,7-3,2 Innenlandsk sluttanvendelse 4,2 6,4 5,4 Konsum i husholdninger mv. 5,3 3,7 3,1 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 2,8 3,7 Bruttoinvesteringer i fast kapital 9,9 15,1 8,1 Eksport 9,3 5,7 0,5 Import 8,0 12,0 9,1 Driftsbalansen (milliarder kroner) 66,0 56,1-16,3 Sysselsatte personer (prosentvis endring) 2,1 2,9 2,3 sjonalregnskapet er revidert. For industrien er volumveksten i bruttoproduktet nå beregnet til 1,1 prosent, mens tidligere anslag viste en vekst på 2,3 prosent. I tjenesteytende næringer er veksten i bruttoproduktet justert opp fra 4,4 til 4,7 prosent. I andre vareproduserende næringer og offentlig forvaltningsvirksomhet er utviklingen i bruttoproduktene revidert ned. Om statistikken Nasjonalregnskapet følger en fast revisjonssyklus, der det tar vel to år fra de første foreløpige tallene publiseres til endelige tall foreligger. Det er tre hovedgrunner til revisjoner: For det første innarbeides ny informasjon om regnskapsåret, for det andre brukes det mer detaljerte og nøyaktige beregningsmetoder og for det tredje endres basisåret. Det siste påvirker tallene for volum- og prisendringer. Ny statistikk Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Nasjonalregnskapsstatistikk. Mer informasjon: Pia.Tonjum@ssb.no, tlf , Karin.Snesrud@ssb.no, tlf , eller Kristian.Gimming@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene:

90 Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september 1998: Månedsfortjenesten økte med kroner Heltidsansatte i sosiale og personlige tjenester hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner per 1. september Dette var drøyt kroner mer, eller en økning på 7,2 prosent fra 1. oktober Høyest lønn hadde heltidsansatte i interesseorganisasjoner med kroner, en økning på kroner eller 7,9 prosent. De heltidsansatte i annen personlig tjenesteyting hadde lavest månedsfortjeneste per 1. september 1998 med vel kroner. Dette ga en vekst på knapt kroner eller 6,5 prosent fra 1. oktober I kloakk- og renovasjonsvirksomhet var lønnsnivået noe høyere med en månedsfortjeneste på kroner. Dette tilsvarte en økning på kroner eller 6,6 prosent fra 1. oktober Ansatte i fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport hadde en månedsfortjeneste på drøyt kroner, en økning på kroner eller 7,2 prosent fra året før. Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport I fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport finner vi over halvparten av alle heltidsansatte i sosiale og Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte i sosiale og personlige tjenesterl, per 1. oktober 1997 og 1. september Kroner og endring i prosent Manedsfortjeneste i alt Endring i Avtalt lønn per måned Endring i prosent prosent Sosiale og personlige tjenester i alt , ,4 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet , ,6 lnteresseorganisasjoner Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting , ,7 og sport , ,0 Annen personlig tjenesteyting , ,0 personlige tjenester. Ansatte i radio og fjernsyn, film, video og nyhetsbyråer utgjorde om lag to tredjedeler av alle heltidsansatte i næringen, med en månedsfortjeneste på vel kroner. Dette tilsvarte en økning på 8 prosent eller kroner fra året før. Det er flest ansatte i yrker med krav til mellom ett og tre års høyere utdanning. Her finner vi blant annet programteknikere, programingeniører og journalister. Månedsfortjenesten for disse var om lag kroner, en økning på kroner fra året før. Månedsfortjenesten for heltidsansatte i yrker med Om statistikken Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter i sosiale og personlige tjenester innenfor privat sektor. Oppgavene fra bedriftene inneholder lønnsopplysninger fra til sammen heltidsansatte og deltidsansatte. Heltidsansatte er alle som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke. Statistikken omfatter alle ansatte uavhengig av arbeidsoppgaver. Ifølge NOS Standard for næringsgruppering (C 182) omfatter næringshovedområdet kloakk- og renovasjonsvirksomhet, interesseorganisasjoner, fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport samt annen personlig tjenesteyting. I interesseorganisasjoner inngår arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt andre interesseorganisasjoner, som omfatter religiose organisasjoner, partipolitiske organisasjoner og miljøvernorganisasjoner med videre. Under fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport finner vi radio og fjernsyn, film, video og nyhetsbyråer samt annen underholdnings- og fritidsvirksomhet, som omfatter kunstnerisk virksomhet, drift av fornøyelsesetablissementer, drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer, sport og idrett samt lotteri- og totalisatorspill. Annen personlig tjenesteyting dekker vaskeri- og renserivirksomhet, frisering og annen skjønnhetspleie, begravelsesbyråvirksomhet samt helsestudioer med videre. Ifølge nasjonalregnskapets foreløpige tall for 1998 var det om lag sysselsatte lønnstakere i sosiale og personlige tjenester. Månedsfortjeneste i alt omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, provisjoner og lignende. Overtidsgodtgjørelsen er ikke inkludert i månedsfortjenesten. Avtalt lønn er faktisk utbetalt lønn ved tellingstidspunktet. Uregelmessige tillegg er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Bonuser, provisjoner og lignende er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. oktober året før og til tellingstidspunktet. Tellingstidspunktet er 1. september 1998 eller en måned tidligere enn tilsvarende telling året for. 10

91 Sjøulykker, 1998: Åtte personer omkom i sjoulykker Syv utlendinger og en nordmann omkom i sjøulykker i fjor. Alle var besetningsmedlemmer og omkom ved forlis. Det var seks flere personer enn i Tre skip forliste og 136 skip havarerte i 1998, med en tonnasje på henholdsvis og bruttotonn (BT). Det var 17 færre skip som havarerte sammenlignet med året før. I 1998 var havariprosenten på norskregistrerte skip 3,05, mens havariprosenten på tonnasje var 3,91. Gjennomsnittlig i perioden var det 8,9 forliste skip på ,9 BT og 175 havarerte skip på ,4 BT. Ny statistikk Sjøulykker, Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Sjøfart. Mer informasjon: Sissel.Varli@ssb.no, tlf , eller Oystein.M.Linnestad@ssb.no, tlf Vedleggstabeller side: 50. Statsregnskapets inntekter og utgifter Statsregnskapets inntekter og utgifter for 4. kvartal 1998 er nå lagt ut på Internett. Tallene er tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås webtjeneste: Mer informasjon: Thomas.Olsen@ssb.no, tlf , eller Jon.Petter.Nossen@ssb.no, tlf Harmoniserte konsumprisindekser Harmoniserte konsumprisindekser EU/E0S, mars 1999 finnes i tabellvedlegget side 33. Om statistikken Sjøulykkesstatistikken bygger på oppgaver fra Sjøfartsdirektoratet, og den omfatter norskregistrerte skip på 25 BT og over. Med forlis menes totaltap av skip, mens havari er skade som kan repareres. Mer informasjon: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf krav til minst fire års høyere utdanning var kroner, en økning på knapt kroner eller 7,9 prosent. Administrative ledere hadde en månedsfortjeneste på kroner, noe som var en økning på kroner eller 5,4 prosent fra året før. Interesseorganisasjoner I tillegg til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner finner vi her blant annet religiose organisasjoner, partipolitiske organisasjoner og miljøvernorganisasjoner. Månedsfortjenesten i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner var henholdsvis og kroner, hvilket tilsvarte en vekst på henholdsvis 7,2 og 7,1 prosent. Administrative ledere og ansatte i yrker med krav til minst ett års høyere utdanning utgjorde om lag to tredjedeler av de heltidsansatte. I arbeidsgiverorganisasjoner hadde de administrative lederne en månedsfortjeneste på kroner, eller en økning på kroner fra året før. For yrker med krav til minst ett års høyere utdanning var månedsfortjenesten på kroner eller en økning på kroner. Til sammenligning hadde administrative ledere i arbeidstakerorganisasjoner en månedsfortjeneste på om lag kroner, og yrker med krav til minst ett års høyere utdanning knapt kroner. Dette tilsvarte en økning på henholdsvis og kroner fra året før. Annen personlig tjenesteyting Dette området omfatter blant annet frisører, vaskeri- og renseribedrifter og helsestudioer. Månedsfortjenesten for de heltidsansatte i annen personlig tjenesteyting var kroner, hvilket tilsvarte en økning på kroner eller 6,5 prosent. I underkant av halvparten av de heltidsansatte var maskinoperatører og sjåfører og lignende. Denne yrkesgruppen hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 5,6 prosent fra året før. For salgs- og serviceyrker var månedsfortjenesten kroner, noe som tilsvarte en vekst på kroner eller 8,5 prosent. Her finner vi blant annet frisører, kosmetologer og lignende. Ny statistikk Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. september Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Lønnsstatistikk. Mer informasjon: Tove.Lovbak@ssb.no, tlf , eller Harald.Lunde@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Flere vedleggstabeller er publisert på vår webtjeneste. 11

92 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, : Kraftig reduksjon av overskuddet Offentlig forvaltning hadde et overskudd målt ved nettofinansinvesteringene på 43,3 milliarder kroner i Dette tilsvarer om lag en halvering fra året for. Det er en kombinasjon av (Ate utgifter i stats- og kommuneforvaltningen og reduserte oljeinntekter som bidrar til den sterke svekkelsen av nettofinansinvesteringene. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning i prosent av Vi/ bruttonasjonalprodukt Prosent 10 8 Overskuddet i offentlig forvaltning økte for hvert år i tidsrommet før reduksjonen i Lav oljepris og redusert produksjon i petroleumsvirksomheten medførte nedgang både i oljeskattene og i inntektene fra statens egen petroleumsvirksomhet. Fortsatt sterk utgiftsvekst i kommuneforvaltningen og en fordobling av veksttakten for utgiftene i statsforvaltningen bidro til at de totale utgiftene i offentlig forvaltning økte med 6,9 prosent i 1998, mot 4,1 prosent i Vekst i de offentlige utgifter De foreløpige regnskapstallene viser at statsforvaltningen hadde en meget sterk vekst i utgiftene fra 1997 til Stønadene til husholdninger økte i 1998 med 7,3 prosent mot 4,5 prosent i Det er først Offentlig forvaltning. Hovedtall joi& for inntekter og utgifter og 1998 Milliarder kroner Prosentvis vekst 1.Totale inntekter 567,2 557,9-1,6 Formuesinntekter 47,3 48,3 2,1 Skatteinntekter 469,1 477,5 1,8 Andre løpende overføringer 46,4 27,3-41,2 Andre inntekter 4,4 4,8 9,1 2 Totale utgifter 481,4 514,6 6,9 Formuesutgifter 23,9 24,0 0,4 Overføringer til private 209,4 221,3 5,7 Andre løpende overføringer 6,5 8,0 23, 1 Konsum i offentlig forvaltning 218,2 236,6 8,4 Kapitalutgifter 23,3 25,0 7,3 3 Nettofinansinvesteringer 85,8 43,3-49,5 og fremst pensjonsstønadene, det vil si alders- og uførepensjoner, som økte sterkt i 1998 med henholdsvis 9,0 og 11,4 prosent mot 5,7 og 7,2 prosent i økte pensjonssatser, vekst i antall pensjonister og en sterk økning i antall uførepensjonister er noen årsaker til den sterke veksten. Kapitalutgiftene i statsforvaltningen økte med 21,5 prosent i 1998 mot en nedgang på 2,5 prosent i Den sterke økningen henger sammen med at staten kjøpte jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll fra NSB Gardermobanen A/S. Kommuneforvaltningens totale utgifter økte også sterkt i Veksten i utgiftene var på 7,5 prosent, mot 7,4 prosent i Høy lønnsvekst i kommunal sektor i 1998 bidro til at lønnskostnadene økte med 9,1 prosent mot 6,0 prosent i Kapitalutgiftene var derimot nesten uendret, mens de økte kraftig i 1997, noe som henger sammen med investeringer tilknyttet seksårsreformen i grunnskolen i En årsak til at kapitalutgiftene nesten er uendret i 1998 skyldes økte investeringer innenfor helse- og omsorgssektoren LI LI Nedgang i inntektene For første gang på 1990-tallet gikk offentlig forvaltnings totale inntekter ned i forhold til fjoråret. Hovedårsaken er svekkede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Dette førte til at påløpte skatteinntekter økte med 1,8 prosent i 1998, mot 7,3 prosent i Nedgangen i skatter tilknyttet petroleumsvirksomheten fra 1997 til 1998 var på 21,4 milliarder kroner eller 54,7 prosent. Samtidig gikk overføringene fra statens petroleumsvirksomhet ned med 19 milliarder kroner, noe som innebærer en halvering. Statsforvaltningen består av delsektorene statskassen medregnet folketrygden og andre stats- og trygderegnskap. Sistnevnte delsektor omfatter blant annet Statens petroleumsfond og hadde i 1998 nettofinansinvesteringer på 41 milliarder kroner mot 73,7 milliarder i Nettoavsetninger til Statens petroleumsfond var i 1998 på 28 milliarder mot 64 milliarder i Beholdningen i oljefondet var ved utgangen av 1998 på nesten 172 milliarder kroner. De reduserte oljeinntektene bidro til at overskuddet i statsforvaltningen gikk ned fra 83,1 milliarder i 1997 til 53,1 milliarder i 1998, en nedgang på 36 prosent. Statskassens nettofinansinvesteringer var på 12,1 milliarder, og består hovedsakelig av kapitalinnskudd i statens petroleumsvirksomhet. Underskudd i kommuneforvaltningen Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen, som omfatter både 12

93 Utenriksregnskap, februar 1999: 0,2 milliard kroner i underskudd Foreløpige tall viser et underskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 0,2 milliard kroner i februar i år, mot et overskudd på 0,2 milliard kroner i februar i fjor. I januar i år var overskuddet på 0,9 milliard kroner. Svekkelsen i driftsbalansen fra januar til februar 1999 skyldes først og fremst varebalansen, som viser en forverring på 1,8 milliarder kroner. Dette kommer blant annet av en økning i importen av andre varer på 2,3 milliarder kroner. Driftsregnskap og W (januar) Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i februar 1999 på 0,7 milliard kroner. Dette er 1,6 milliarder kroner lavere enn i januar Varebalansen endte i februar 1999 på 1,4 milliarder kroner, mens tjenestebalansen hadde et underskudd på 0,7 milliard kroner. I februar primær- og fylkeskommunene, har hvert av de siste årene bortsett fra 1994 vist underskudd. Sterkere vekst i utgifter enn inntekter førte til at underskuddet økte betydelig fra 1,8 milliarder i 1997 til nesten 5 milliarder i Prosentvis nominell vekst i totale #1, utgifter for offentlig forvaltning. Ill Offentlig Stats- Kommuneforvaltning forvaltningen forvaltningen ,7 6,1 3, ,0 2,5 2, ,0 2,8 3, ,2 1,2 5, ,4 3,9 4, ,1 3,1 7, ,9 6,7 7, var overskuddet på vare- og tjenestebalansen 1,9 milliarder kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 1,0 milliard kroner i januar 1999, mens gjennomsnittlig underskudd per måned i 1998 var 1,6 milliarder kroner. For februar 1998 var underskuddet på rente- og stønadsbalansen 1,7 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet ble redusert med 9,3 milliarder kroner i februar 1999, og er ved utgangen av måneden anslått til 81,5 milliarder kroner. Revidert utenriksregnskap for 1998 viser et underskudd på 16,3 milliarder kroner, mot tidligere 9,2 milliarder kroner. Revisjonen skyldes først og fremst nye opplysninger om økt import av skip, oljeplattformer og tjenester knyttet til skipsfarten. Tabeller for endelig utenriksregnskap for 1996, revidert 1997 og revidert 1998 er å finne på Statistisk sentralbyrås hjemmesider Vare- og tjenestebal. Rente- og Driftsbal. overstønadsbal. for utlandet Det gjøres oppmerksom på at i kapitalregnskapet er transaksjonen knyttet til petroleumsfondet flyttet fra Norges Bank til Statsforvaltningen, som inngår i andre sektorer i tabellene. Driftsbalansen overfor utlandet omfatter både utenrikshandel med varer og eksport og import av tjenester. I tillegg inngår formuesinntekter og -utgifter i form av renter og aksjeutbytte og så videre, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Ny statistikk Utenriksregnskap, februar Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Bjornar.Ansnes@ssb.no, tlf , eller Vibeke.Aas@ssb.no, tlf Vedleggs tabeller sidene: Ny statistikk Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Mer informasjon: Thomas.0Isen@ssb.no, tlf , Jon.Petter.Nossen@ssb.no, tlf , Rune.Bye@ssb.no, tlf , eller Irene.Arnesen@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Utenriksregnskap. Milliarder kroner Februar Januar-februar Vare- og tjenestebalansen 1,9 0,7 7,4 3,1 Rente- og stønadsbalansen -1,7-1,0-2,4-2,4 Driftsbalansen overfor utlandet 0,2-0,2 5,0 0,6 Kapitaloverføringer, netto 0 0 0,1 0,1 Nettofinansinvestering 0,2-0,3 4,9 0,6 Omvurderinger, netto 1,4-9,0 1,8-10,9 økning i Norges nettofordringer 1,6-9,3 6,7-10,4 13

94 Statistikk mot år 2000: Miljøet formet vergerådsbarna I 1932 ble det gjort en undersøkelse av vergerådsbarn i Oslo som var tatt bort fra sine familier. Konklusjonen var at miljøet spilte en større rolle en nedarvede egenskaper: Jo tidligere et barn ble fjernet fra moralsk laverestående omgivelser, jo større var sjansen for at det kunne komme til å skikke seg vel. Undersøkelsen ble gjort av psykiater Sigurd Dahlstrom og sekretær ved Det Statistiske Centralbureau Signy Arctander. Boken "Hvordan går det våre vergerådsbarn?" utkom i Undersøkelsen omfattet de barna som Oslo vergeråd vedtok bortsettelse for mellom 1900 og Disse barna var tatt bort fra sine familier og plassert i skolehjem, tvangsskole eller hos fosterfamilier. Tidens viktige diskusjon om arv og miljø dannet det teoretiske utgangspunktet for undersøkelsen. Man fant altså ut at miljø hadde størst betydning for om vergerådsbarna kom til å skikke seg vel. Å skikke seg vel betød i denne sammenhengen å unngå fattighjelp og kontakt med rettsvesenet. Uketall Eksport av laks.' 1999 Måleenhet Gutter satt bort av Oslo vergeråd mellom 1900 og 1928 Alder ved bortsettelsen Derav Derav forsorgsunder- forsorgsunderstøttede støttede og straffelt Derav forsorgsunderstøttede og tilbakefallsforbryter' I alt I alt Prosent I alt Prosent I alt Prosent Under 1 år år ,2 3 6,5 3-5 år ,0 4 7,1 5-7 år ,0 4 4, år ,4 8 17,0 8-9 år ,8 5 6, år , ,2 5 1, år , ,9 20 4, år , ,6 47 8, år , , ,0 Til sammen , , ,8 I Seks dommer og mer Fryktet forbryterske barn Norge fikk ved begynnelsen av barnets århundre - det tyvende - verdens første barnevernslov. "Lov om sædelig forkomne og vanvyrdede børns behandling" trådte i kraft i september Samfunnet, representert ved de lokale vergerådene, ble med denne loven overdratt oppdrageransvaret for forsømte og særlig vanskelige barn. Tidligere hadde foreldreløse barn vært øvrighetens ansvar, det nye med vergerådsloven var at myndighetene fikk lovfestet rett til å gripe inn, også mot foreldrenes ønske, overfor alle barn som kunne tenkes å danne "Forbryderarmeens Rekruter". Frykten for de forbryterske barna, spesielt i de større byene, var sterkt til stede under Stortingets behandling av lovforslaget. Barne- og ungdomskriminaliteten ble sett som en del av det ulmende "sosiale spørsmål". I debatten omkring vergerådsloven ble det hevdet at den var påkrevet fordi: "... de norske Byer har i sin Ungdom en større Armé Forbryderrekruter end selv en verdensstad som Berlin." Ville gi behandling Vergerådsloven handlet like mye om å verne samfunnet mot barna som det motsatte. Tanken bak loven var likevel ikke at barna skulle straffes, men behandles. Behandlingsoptimismen var stor, man mente at de alvorlige samfunnsproblemene kriminalitet og sosial nød kunne forebygges og kureres, ved tiltak som omplassering og tvangsoppdragelse. Kilde Signy Arctander og Sigurd Dahlstrom: Hvordan går det våre vergerå dsbarn? En statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd , Oslo Tove Stang Dahl: Barnevern og samfunnsvern, Oslo Mer informasjon: Hege-Roll.Hansen@ssb.no, t1f Vannmagasinenes fyllingsgrad. Prosent Uke 15 Uke 16 Median Nivå Nivå Uke 15 Uke 16 Uke 16 Uke 15 Uke 16 Vannmagasinenes Eksport av fersk laks, ukesnitt Kr/kg 29,11 28,76 fyllingsgradl 38,6 35,8 45,1 43,9 43,3 Eksport av fersk laks Tonn Område ,7 26,3 32,2 29,0 28,9 Eksport av frossen laks, ukesnitt Kr/kg 28,95 30,02 Område ,8 42,1 58,3 54,2 53,5 Eksport av frossen laks Tonn Område ,0 36,4 44,2 48,6 47,5 ' Kilde: SSBs Utenrikshandelsstatistikk. Uketall frigis hver tirsdag ca. kl Månedstall for all fiskeeksport frigis i perioden i påfølgende måned. Uketallene er også tilgjengelige på Internett, adresse: http// fra hovedpunktet Ny statistikk. Dataleveringer kan bestilles ved henvendelse til Opplysningen, utenrikshandel@ssb.no, tlf Plo 'Kilde: SSBs Energistatistikk, på grunnlag av data fra NVE. Tallene gjelder per mandag. 2 Område 1 omfatter Østlandet og deler av Sørlandet. Område 2 omfatter resten av Sørlandet og mesteparten av Vestlandet. Område 3 omfatter Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge. Uketallene frigis hver onsdag kl. 1445, og er da tilgjengelige på internett, adresse: fra hovedpunktet Ny statistikk. Tallene kan også bestilles fra Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf , eller Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf

95 Økonomiske nøkkeltall Pst. Måleenhet Aret Periode Ujusterte tall Sesongjusterte tall endring fra Pst. endring Nivå tilsv. periode NIA fra foreg. for periode Nasjonalregnskap, foreløpige tall BNP Mill, 1995-kr 4. kv , ,2 BNP for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Bruttoinvesteringer, fast kapital Mifl kr MM kr Mill kr 4. kv kv kv ,2 1,2 3, ,2-1,5-0,8 Bruttoinvesteringer, Fastlands-Norge MR 1995-kr 4. kv , ,9 Tradisjonell vareeksport miir 1995-kr 4. kv , ,9 Tradisjonell vareimport Mal kr 4. kv , ,7 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 1995=100 Feb ,8-0,1 108,4 0,2 Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) =100 Feb ,8 8,1 94,5 Produksjon av olje 1000 tonn Feb ,5 Produksjon av gass Sm' Feb ,0 Produksjon av elektrisk kraft GWh Feb, ,0 Ordretilgang, metall- og metallvareindustri (verdi)1995= kv ,0-19,9 Ordretilgang, transportmiddelind. og oljeplattformer (verdi) 1995= kv ,1-52,6 112,9 129,9-5,1-28,5 Investeringer, industri MR kr 1. kv , ,0 Investeringer, utvinning av råolje og naturgass og rørtransport Mill. kr 1. kv ' -12,4 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Anta)Jan , ,9 Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000m 2Jan ,1 21,8 252,5' 0,2 Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1. kv. 1992= kv ,8 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi) 1. kv. 1992= kv ,9 Tjenesteyting Overnattinger ved norske hoteller ialt 1000 Mars , ,1 Utenriksøkonomi, foreløpige tall Vareeksport uten skip og oljeplattformer Tradisjonell vareeksport Raolje og naturgass Vareimport uten skip og oljeplattformer Driftsbalansen' Mill. kr Mars , ,0 Mill. kr Mars , ,5 MR kr Mars , ,5 MR kr Mars , ,6 MiTl. kr Jan.-feb ,1 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) 1995=100 Feb ,2 7,0 117,4 1,3 Forstegangsregistrering, personbiler" Antall Mars , ,8 Priser og lønninger Konsumprisindeksen 1979=100 Mars ,9 2,3 280,8 0,2 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988= kv ,8-14,9 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988= kv ,3 0,9 Prisindeks for detaljhandel 1979=100 Mars ,9 1,6 266,1 0,3 Prisindeks for engroshandel 1995= kv ,2 2,4 173,1 Produsentpnsindeks for produkter Tra industri 1981=100 Mars 99 1,2 173,4 2,8 Prisindeks tor førstegangsomsetning innenlands 1981=100 Mars ,6 0,8 173,7 4,2 Prisindeks for nye eneboliger 1989= kv ,6 9,2 127,7 1,1 Prisindeks for bruktbol[g 1991=100 4 Iv ,4 6,3 Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 4. kv ,52 7,6 Raollepris, Brent Blend, spotmarkedet, midtukepris5- S/fat Uke 16 15,91 21,2 Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv , e0,1 Arse es es ge AKU v ,9 7 4,3 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst 4. kv. 98 2,5 3,28 Registrerte arbeidsledige ' 1000Mars 99 59,2-5, ,7 Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltak 1000 Mars 99 69,1-18,2 65-1,5, Offentlige finanser og finansmarkeder Fordelte skatter i altg Mrd. kr Jan.-feb ,9 13,0 Apnede konkurser i alt ' Antall Jan ,0-21,1 Eurorenter (tremåneders plasseringerinorske kroner)' Pst pr. ar Uke 16 6,53 Innenlandsk kreditt tilført publikum (K1) Mrd. kr Feb ,6 6, ,2 0,7 Utlån til publikum fra norske finansinstitusjoner" Mrd. kr Sep ,5 710,4 Utlån til publikum fra banker og statlige laneinstitusjonern Mrd. kr Des ,1 0 11,0 Innskudd fra publikum hi banker" Mrd. kr Des ,9.74,1 Gj.sn. rentesats for utlan til publikum fra norske banker" Pst. pr. ar Des. 98 9,8012 Gj.sn. rentesats for innskudd fra publikum fra norske banker" Pst. pr. år Des. 98 6,30 12 ' Årsanslag for Trend, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 4 Kilde: Vegdirektoratet. Omfatter også bruktimporterte biler. Kilde: Financial Times. Januar 1999, tremåneders glidende sentrert gjennomsnitt. Kilde: Arbeidsdirektoratet. 8 Februar g Kilde: Skattedirektoratet. ' Kilde: Brønneysundregistrene. " Kilde: Norges Bank. 12 Ved utgangen av kvartalet. Indikatorer med uthevet tekst er endret siden forrige hefte.

96 -blad Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg-og abonnementservi( 2225 Kongsvinger ISSN Ny statistikk i neste nummer: Arbeidskraftundersokelsen, 1. kv Befolkningsstatistikk. Folkemengde etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 1999 Byggearealstatistikk, mars 1999 Foreldrebetalingsundersøkelsen for barnehager, januar 1999 Hotellstatistikk, mars 1999 lnntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger, 1997 Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, 1997 Konjunkturbarometer, 1. kv Pasientstatistikk. Endelige tall, 1997, foreløpige tall, 1998 Statistikk over eksisterende bygningsmasse, 1999 Utdanningsstatistikk. Grunnskoler, 1. september Endelige tall Åpnede konkurser, 1. kv , Statistisk sentralbyrå IV Statistics Norway