Om budsjettdokumentet, budsjettprosessen og budsjettfullmaktene. Til møte med Komite for fullmakter og politisk styringssystem 15.

Transkript

1 Om budsjettdokumentet, budsjettprosessen og budsjettfullmaktene Til møte med Komite for fullmakter og politisk styringssystem

2 Tema Struktur og tjenesteområdeinndeling i Bergen kommunes budsjett Tidspunkt for fremleggelse av budsjett Oppfølging av bystyrets vedtak om fremstilling av investeringsprosjekter i budsjettdokumentet og gjennomgang av byrådets budsjettfullmakter ang. investeringsbudsjett

3 Handlings- og økonomiplan (HØP) Bystyret skal ta stilling til: Disponible rammer for drifts- og investeringsbudsjettet: De sentrale inntektsforutsetningene Størrelse på driftsresultat nivå på egenfinansiering av investeringer og sparing. Gjeld og avdragstid premisser for investeringsnivå Anvendelsen av disponible rammer: Tjenestene som skal leveres omfang og målgrupper Egenproduksjon eller tjenestekjøp? Investeringene Vedlikeholdsnivå

4 Byggeklossene i kommunebudsjettet (KOSTRA) Art Tjeneste (KOSTRA funksjon) Innsatsfaktorene: Hvilke ressurser brukes i tjenesteproduksjonen Tjenesteproduksjonen: Hva produseres med ressursene og til hvilke målgrupper? Ansvar Intern organisering og styring: Hvem bruker ressursene? 4

5 Budsjettdokumentasjonen: Tjenestebasert struktur - bakgrunn Misforhold mellom vedtak på tjenesteområdenivå og dokumentasjon basert på organisering. Uoversiktlig tallgrunnlag: Ikke samsvar mellom tallgrunnlag på avdelingsnivå og totaloversikter på tjenesteområdenivå Eksempel tjenesteområde skole: Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBSI): Innholdet i skolen Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFIE): Skolebygg (drift og investering) Ønske om mer systematisk bruk av KOSTRA-data som informasjon og beslutningsstøtte.

6 Innhold per tjenesteområde Forslag til driftsbudsjett hovedtall i økonomiplanperioden Beskrivelse av tjenesteområdet Omfang, vesentlige rammebetingelser og planer Hovednøkkeltall med kommentarer - historisk utvikling, dagens nivå Utfordringer, mål og virkemidler KOSTRA-analyse Sammenligning med andre storbyer - Oslo, Stavanger, Trondheim og ASSS Forslag til endringer i driftsbudsjettet Forslag til investeringsbudsjett

7 Budsjettdokumentasjon på kommunens nettsider Alle budsjettinnstillingene 1,2 og 3 Nytt i 2017: Kortversjonen av Handlings- og økonomiplan inneholder de viktigste tabellene fra det opprinnelige budsjettfremlegget, med oppdatert informasjon tom. bystyrets budsjettvedtak

8 Fordeler Samlet fremstilling av tjenestene uavhengig av organisering Systematisk bruk av tjenesteproduksjonsindikatorer/kostradata Helhetlig presentasjon av administrative ressurser og byggfunksjoner. Konsistens over tid Oppsummert: Tydeligere beslutningsgrunnlag for byråd og bystyre Ulempe Byrådenes ansvarsområder er nedtonet i budsjettdokumentasjonen MEN er tilgjengelig gjennom «åpne data»

9 Rapportering gjennom året Følger samme tjenesteområdestruktur som budsjettdokumentasjonen. Statusrapportering på: Økonomi Mål Vedtatte endringer i driftsbudsjettet Vedtatt investeringsbudsjett Tertialrapport 1 og 2 er i tillegg supplert med informasjon om prognose per byrådsavdeling. Årsmelding 2017 digital med tjenesteområdebasert struktur. Foreløpige Kostratall. Langsiktig målsetning: Valgfri «inngangsport» på digital versjon tjenesteområde eller byrådsavdeling

10 Fra budsjettvedtaket (drift): punkt 1.1 «Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2018 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret» punkt 3 «Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser.»

11 En viktig presisering Bystyret vedtar hele budsjettet Ikke bare nettorammer Betyr at bystyret i prinsippet kan gjøre endringer i alle deler av budsjettet; i alle tall og i all tekst. Bystyret gjør eksplisitt vedtak om nettorammer til tjenesteområdene Netto driftsrammer er utgangspunkt for byrådets budsjettfullmakter

12 Innledende budsjettabell Eksempel Barnevern Tjenestekjøp eller innomhus? Tjenester som skal prioriteres? - Gjøres primært gjennom tiltakstabellen For byrådets egen budsjettstyring Fordeling på hovedart Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 389, , Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 93,3 19,6 20,6 20,6 20,6 20,6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 131,4 118,6 116,9 116,9 116,9 116,9 Overføringsutgifter 48,9 87,1 88,2 88,2 88,2 88,2 Finansutgifter 1 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum Driftsutgifter ,9 667,8 665,3 665,3 665,3 Driftsinntekter Salgsinntekter -1,4-1,1-1,1-1,1-1,1-1,1 Refusjoner -109,1-67,7-69,1-69,1-69,1-69,1 Sum Driftsinntekter -112,3-68,7-70,1-70,1-70,1-70,1 Sum 551,7 587,1 597,6 595,1 595,2 595,2 Fordeling på tjeneste Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i mill. kr Barneverntjeneste 160,9 175,2 186, Barnevernvakt 9,3 9,5 9,6 9,6 9,6 9,6 Tiltak i familien 69 75,3 78,5 78,5 78,5 78,5 Tiltak utenfor familien 312,5 327, Sum 551,7 587,1 597,6 595,1 595,2 595,2 Fordeling på byrådsavdeling Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 5,7 5, Finans, innovasjon og eiendom 0,9 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Helse og omsorg 545,6 544,9 555,3 552,8 552,8 552,8 Fellesposter - bykassen -0,5 36,1 36,1 36,1 36,1 36,1 Sum 551,7 587,1 597,6 595,1 595,2 595,2

13 Tabell med rammeendringer Rammendringstabell med spesifiserte tiltakslister

14 Eksempel budsjettbehandlingen 14

15 Tjenesteområdene - størrelser med budsjettbeløp: Underliggende tjenester og tiltak Eksempel Barnevern Tjeneste Barneverntjeneste Barnevernvakt Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Tjenesteområde Endringskategori/Tiltak Vedtatt budsjett 2017 Barnevern Prisjustering og diverse endringer Nye tiltak og realendringer budsjett: Enhet for kunnskapsutvikling Etablering av Barne- og familiehjelpen Modernisere IT-løsning Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg - Effekt av tiltakene Styrket oppfølging av fosterhjem Totalt er det 228 forskjellige tjenester i HØP Tjenestene fordeler seg på 79 Kostra-funksjoner (tre første siffer i tjenestekoden) 15

16 Fra budsjettdokumentasjonen «Slik leses budsjettet» Det presiseres at detaljeringen av tjenesteområdenes netto budsjettramme på hovedarter, underliggende tjenester og byrådsavdelinger er retningsgivende. Dette fordi budsjettet først detaljeres på alle underliggende dimensjoner etter at bystyret har fattet sitt budsjettvedtak.

17 Byrådets budsjettfullmakter (drift) a. Budsjettvedtak og viderefordeling av rammer Byrådet gis fullmakt - innen sitt rammeområde - til å viderefordele til tjenester og arter det nettobudsjett bystyret har vedtatt på tjenesteområdene og de rammer som bystyret har vedtatt for de kommunale foretakene. For de kommunale foretakene skjer dette som følge av egne budsjettfullmakter som fastsettes av bystyret. b. Budsjettjusteringer Byrådet gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer - uten beløpsbegrensninger - innenfor en enkelt tjeneste og mellom alle tjenester som inngår i byrådets rammeområde. Fullmakten gjelder såfremt den totale nettoutgiften for det enkelte tjenesteområde på nivå 1 ikke endres. Eventuelle vedtak i byrådet om endringer mellom tjenesteområder på nivå 2, innenfor samme tjenesteområde, skal rapporteres til bystyret i tertialrapportene. Fullmakten omfatter ikke budsjettjusteringer som endrer den totale nettoutgiften for tjenesteområdene 1A Barnehage og 1B Skole, med unntak av oppveksttun. For sekkeposter som ikke er spesifisert på konkrete prosjekter eller tiltak gjennom budsjettvedtaket har byrådet fullmakt til å omfordele mellom tjenesteområder (innenfor byrådsavdelingens ansvarsområde) når byrådets ansvar for å realisere formålet med bevilgningen tilsier det. c. Tekniske budsjettjusteringer Byrådet gis fullmakt til å gjøre de nødvendige tekniske budsjettmessige omdisponeringer mellom tjenesteområder/rammeområder i tilfeller som er av rent budsjett-teknisk karakter, for eksempel som følge av organisasjonsendringer. Justeringer mellom tjenesteområder av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsbudsjettet i Etat for bygg og eiendom og Etat for boligforvaltning defineres som «budsjett-tekniske».

18 Sammenlikning med Oslo kommune Bergen Nettoramme pr tjenesteområder (34 stk.) Oslo 131 kapitler + nettoramme per bydel Bydeler utgjør ca. 50% av budsjettet, skole halvparten av byrådets budsjett Bystyret plusset på 14,3 mill. Utgjør om lag 0,1% av total nettoramme. Var ikke nødvendig for å oppnå flertall Byrådet har ikke fullmakt til å budsjettjustere mellom tjenesteområder på nivå 1. Bystyret plusset på ca. 100 mill. Utgjør ca. 0,25 % av totalramme. Nødvendig for å oppnå flertall (R). Byrådet gitt fullmakt til en samlet ramme for budsjettjusteringer mellom budsjettkapitler på 300 mill. 18

19 Budsjettframlegg tidsplan Medio mai: RNB og Kommuneproposisjon Mai/juni: Økonomiske perspektiver 10 år September: Byrådets forslag til HØP/årsbudsjett (innstilling 1) Oktober: Regjeringens forslag til statsbudsjett November: Byrådet foreslår endringer som konsekvens av regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelt også andre nye forhold (tilleggsinnstilling 1) November/desember: Byrådet foreslår endringer som konsekvens av finanskomiteens behandling/innstilling til Stortinget (tilleggsinnstilling 2) «Avvik» 2017: Perspektivmelding forsinket Nye forhold meldt sent (tilleggsinnstilling 2)

20 Bystyresak 116/17: Kostnadsutvikling i investeringsprosjekter Vedtakspunkt 6: Budsjettfullmakter Byrådet bes om å foreta en gjennomgang av «Bergen kommunes økonomireglement og budsjettfullmakter» med formålet om å klargjøre bestemmelsenes indre konsistens. Videre skal begrepsbruk og formuleringene gjennomgås og forbedres. Bruk av vage eller upresise begrep som «normalt», «vesentlig», «kurant» osv. skal unngås Byrådets fullmakt til å videredelegere fullmakt til å fatte gjennomføringsvedtak til kommunaldirektør/enhets/prosjektledere skal innskrenkes Fordeling av fullmakt til å fatte gjennomføringsvedtak for investeringsprosjekter som ikke fattes av byrådet selv skal være entydig. Den iht. til økonomireglement tildelte fullmakt skal ikke kunne videredelegeres Bruk av sekkeposter i budsjettet skal begrenses og det skal være en maksgrense for kostnadsramme for prosjekter som kan inngå i sekkepost. Arbeidet med gjennomgang av budsjettfullmakter er i gang og det tas sikte på å legge frem forslag til revidert versjon i forbindelse med fremleggelsen av tertialrapport

21 Bystyresak 116/17: Kostnadsutvikling i investeringsprosjekter Fremstilling av investeringsprosjekter i budsjett og økonomiplan «Byrådet bes å fremme en sak med forslag om hvordan fremstilling og beskrivelse av byggeprosjekter i investeringsbudsjettet kan forbedres. Talloversikter for investeringsprosjekter i budsjettet suppleres med informasjon om vedtatt kostnadsramme iht. Gjennomføringsvedtak dersom prosjekter strekker seg over flere år.» Iht. til vedtak i ovenfor nevnt sak bes byrådet om å supplere tabelloversikt for investeringsprosjekter fra og med neste års budsjett og økonomiplan med følgende oppstilling/kolonner: Prosjektkostnad : iht. til estimat ved første gangs budsjettering i budsjett iht. gjennomføringsvedtak Se kommentar neste lysark iht. til siste kostnadsberegning Byrådet bes om å fremme en sak om oppfølging av vedtakspunkt 3 fram til bystyremøte 21. juni» Grunnet nytt rapporterings- og budsjettverktøy har det tatt ekstra tid å innarbeide nye tabelloversikter med ny informasjon. Dette skal være på plass til fremleggelse av Handlings- og økonomiplan

22 Supplere tabelloversikter for investeringsprosjekter Prosjektkostnad iht. estimat ved første gangs budsjettering Det første kostnadsestimatet til et nytt investeringsprosjekt i økonomiplanperioden vil bygge på enkle nøkkeltall og forutsetninger. Frem til gjennomføringsvedtak vil prosjektet detaljeres og i mange tilfeller endre karakter. Dette innebærer at de to budsjettbeløpene ofte ikke er sammenlignbare og av den grunn gir et misvisende referansepunkt mot det ferdigstilte prosjektet. Det er først ved vedtak om gjennomføring at det tas endelig stilling til prosjektet. Byrådet anbefaler ikke å ta inn prosjektkostnad iht. estimat ved første gangs budsjettering som en egen kolonne Prosjektkostnad iht. gjennomføringsvedtak Foreslås tatt inn som egen kolonne i tabellen Prosjektkostnad iht. til siste kostnadsberegning I handlings- og økonomiplan for viser tabellen kolonne med brutto prosjektkostnad per år. Dette er prosjektkostnad i henhold til siste kostnadsberegning og oppfyller således komiteens ønske. Vedtaksår Byrådet har også vurdert om det er hensiktsmessig å supplere med vedtaksår knyttet til det enkelte prosjekt. Dette kan ha informasjonsverdi for bystyret og legges derfor opp til at det innarbeides i tabellene.

23 Bystyret fatter vedtak om gjennomføring for alle investeringsprosjekter > 50 mill. kr.

24 Fremstilling av investeringsprosjekter Tabell 1 Opprinnelig tabell Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst ,0 0,0 140,0 35,0 0,0 0,0 0,0 35,0 Bygningsmessige IKToppgraderinger Løpende 4,0 0,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Christi Krybbe skoler SFO ,5 0,0 60,5 4,1 4,1 25,7 24,4 58,3 Tabell 2 Ny tabell Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Vedtatt år Ferdig år Ørem. fin Kostnad gj.førings vedtak Brutto prosjekt kostnad Netto prosjekt kostnad Alvøen skole, bygg, parkering og , tilkomst 140,0 0,0 140,0 35,0 0,0 0,0 0,0 35,0 Bygningsmessige IKToppgraderinger Løpende 4,0 Løpende 4,0 0,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Christi Krybbe skoler SFO ,5 60,5 0,0 60,5 4,1 4,1 25,7 24,4 58,3