LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE



Like dokumenter
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

En forskningsbasert modell

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Den systemteoretiske analysemodellen

LP i Røyken Implementering fra

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

DOK2analysemodellen 1

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

* Roller, forventninger og felles utfordringer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Om modell og resultater. Narvik

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Trivsel + læring = sant

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

ilj betydning i skolen

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Pedagogisk analysemodell

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Virksomhetsplanlegging

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Pedagogisk analyse. Samling for PPT, skoleeiere og fylkesmenn Gardermoen, 15 mars Læringsmiljøsenteret.no

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Strategisk plan I morgen begynner nå

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Nevropedagogikk hva er det?

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Undervisning gjør forskjell. Skolekonferanse Dordy Wilson

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Ressursteam skole VEILEDER

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Observasjon og tilbakemelding

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Pedagogisk utviklingsplan

Transkript:

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Det er en strategi som skal hjelpe lærere til å anvende kunnskap fra skoleforskning i sin pedagogiske praksis, for å legge best mulig til rette for elevenes faglige og sosiale læring. LP-modellen driftes av Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn, via det lokale PPT-kontoret.

LP-MODELLEN ER... LP-modellen er en norsk utviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid med en skoles læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. Modellen er utarbeidet på grunnlag av forskning og støtter seg spesielt til systemteori. Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger det enkelte individ og at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Altså kan vi f.eks. ikke bare se på en urolig elev isolert sett, vi må se på helheten i klasserommet og miljøet ellers, og finne ut hva som kan være med på å opprettholde at denne eleven er urolig. I arbeidet med modellen utarbeides det problemstillinger rettet mot læringsmiljø. Det er dette vi ønsker å rette fokus mot, og målet er å få Skistua skole til å bli et sted der alle elever lærer på en god måte og at de ansatte har gode pedagogiske jobbforhold. Slike problemstillinger kan gjerne ligge på for lite faglige progresjon hos elever, relasjoner mellom lærer og elev, eller mellom elev og elev, videre kan problemet være innen klasseledelse og struktur på undervisningen. Dette er grunnleggende betingelser for at en elevs læring og utvikling skal kunne påvirkes i en positiv retning! LP-modellen er en strukturert måte å jobbe på, som viser gode resultater fra de skolene som jobber systematisk etter denne. Modellen er bygd på forskning av hvordan man best oppnår gode læringsmiljø og hvordan vi kan analysere oss frem til tiltak som kan hjelpe oss i skolehverdagen.

ANALYSEMODELLEN... Består av to hoveddeler: 1. Refleksjons- og analysefase 2. Tiltaks- og strategifase I denne fasen defineres problemformulering og målformulering. Man identifiserer hva en trenger å vite mer om. Det lages en analyse av problemformuleringen med opprettholdende, dvs hva som kan være medvirkende elementer til at en elev viser liten interesse eller at en klasse er urolig. I denne fasen prioriterer man noen av de opprettholdende faktorene, bestemmer tiltak knyttet til valgte, utvikler strategier for gjennomføring, skriftliggjør: "Hvem gjør hva, hvor, når og hvordan." Effekt av tiltak og gjennomføring evalueres. Dette gjøres på bestemte skjema som gruppelederen legger frem.

Analysedel Formulering av problemstillinger Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon ------------------------------------------------------------------------ Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering Problemstilling

ORGANISERING PÅ SKISTUA SKOLE... Rektor LP- koordinator Våre 4 grupper har hver sin gruppeleder: Jon Framnes er den øverste ansvarlige for LP-arbeidet på skola. Evy-Ann Grønnli er mellomleddet mellom rektor, gruppeledere og PPT (veileder Kristin Østvik). Lotte Simonsen Sigrid Bjarttun Gunn Anne Hagen Helga Karbøl Alle de nevnte møtes jevnlig til arbeidsgruppemøter der det tas opp hvordan arbeidet går, utfordringer, videre planlegging osv. LP-gruppene er en blanding av assistenter og pedagoger, fordi vi alle jobber med elevene! Gruppelederen din kan anbefale mer litteratur om LP-modellen, eller du kan lese på lp-modellen.no

GRUPPEMØTENE... Gruppene møtes annen hver mandag i tidsrommet 14.15-15.45 (uten pause). Plan for møter og gruppeinndeling henger på oppslagstavla utenfor lærernes arbeidsrom og på SFO. På gruppemøtene du deltar på, får alle anledning til å dele sine problemstillinger fra skole-hverdagen og hjelpe andre med sine utfordringer. Ingen utfordringer er for små... eller for store! Det er hva DU opplever som er viktig! Gruppelederen vil være ordstyrer og geleide gruppa gjennom analysemodellen. Analysemodellen skal følges under prosessen, den er enkel og oversiktlig og gir en organisert måte å jobbe med en utfordring på. Medlemmene av gruppa er forpliktet til å følge opp de tiltak man etter hvert kommer frem til, dette skal datofestes. Vi må hver vår gang ta med litt energigivende til møtene...og skrive referat.

LP- arbeidet på Skistua skole anser vi som meget viktig, og vi forventer at alle medlemmene skal være aktive i diskusjonen, være åpne for forslag, være en ressurs for gruppa si. Det er ikke tillatt å strikke, ta telefoner el.l. som tar fokus bort fra gruppearbeidet (eller at andre føler at fokus blir borte). Man kan heller ikke legge andre møter eller avtaler til den tiden man har LP-møte. Gruppa trenger deg! Dersom man ikke kan møte, skal rektor eller koordinator ha beskjed i forkant. SAMMEN ER VI STERKE!!! SAMMEN SKAL VI NÅ TOPPEN!

På Skistua skole er målet: 1. Elevene har stort faglig utbytte av skoledagen! 2. Elevene føler at de mestrer skolearbeidet! 3. Elevene bedrer sine resultater! 4. De ansatte føler arbeidsglede og opplever verdien av sitt arbeid! Problematferd i opplæringssituasjoner er et produkt av en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand. Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø!