Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i Vestfold, april 2007 Fangvekster gir en ganske effektiv resirkulering av nitrogen. Som oftest er det en positiv gjødslingseffekt av fangvekster, hvilket kan gjøre at konvensjonelle gardbrukere kan spare noen kroner på gjødsel. Samtidig som det er nødvendig å ta vare på den næringa man har, spesielt for økobonden. Bruk av fangvekster vil på en måte også øke vekstskiftet på en gard, med alle fordelene dette gir. I samarbeid med Vestfold forsøksring og GA-FA Vestfold, arrangerte Fabio forsøksring den 29. februar et møte om bruk av fangvekster etter tidligkulturer. Kristian Thorup-Kristensen, forsker ved Det jordbruksvitenskaplige fakultet, universitet i Aarhus, var hovedforedragsholder. I tillegg holdt fylkesagronom i Vestfold, Jon Randby, innlegg om formålet ved og ønske om økt bruk av fangvekster i Vestfold. Ringleder i GA-FA Torgeir Tajet, fortalte om foreløpige erfaringer med bruk av fangvekster i tidligområdene, og erfaringer med de prøvingene som har vært. Kari Bysveen fra Fabio Forsøksring sa noe ord om noen fangvekstblandinger Fabio har prøvd. Krav i Danmark Den danske gardbruker er pålagt å bruke fangvekster, men dette er jo et pålegg som garbrukeren kan ha nytte av. Det skal dyrkes fangvekster på 10 % av arealgrunnlaget dersom gardbruker har 0,8 dyreenheter eller mer pr haa. Dersom man har opptil 0,8 dyreenheter pr haa, er kravet 6 %. Som arealgrunnlag gjelder arealer gardbrukeren har i ettårige vekster. Fra høsten 2009, øker kravene til hhv 14 og 10 %. Fangvekster kan sås som gjenlegg i korn, eller etter at hovedkulturen er høstet. Det er mange muligheter for å velge fangvekster, og på Årslev forkningscenter har det vært prøvd ganske mange arter og sorter før man har kommet fram til aktuelle arter. Betydningen av fangvekster på nitrat i jorda Med nitrat analyser av jorda kan man lett påvise faren for tap av nitrogen. På lette jordarter, etter mye nedbør, kan en måle høge nitratmengder, også under 1 meters dyp. Har nitrogenet kommet såpass djupt, kan det nok være problematisk for senere sådde planta kulturer å fange det opp igjen. Rotdybden har stor betydning Hvor djupt rotsystemet til hovedkulturen er, har stor betydning. Ved å sette ned glassrør i bakken, og å senke spesialkamera nedi, kan man se hvor djupt røtter på hovedkulturer og fangvester kommer. Røttene til en purre kommer ikke djupere enn en halv meter, mens røttene til rødbeta kan i slutten av oktober være ned på over 1,5 meters djup. Kvitkål kan allerede i slutten av august ha kommet ned på 2 m, men røttene går enda djupere om den får stå lengre. Siden glassrørene ikke var satt djupere enn 2,5 m, vet man ikke eksakt hvor djupt, men det ble i hvertfall djupere enn dette. I praksis kan hodekålen fortsette veksten etter at den er skjært. Av hensyn til mange skadedyr, og eventuelle luktproblem i nærheten av boligfelt, bør man sannsynligvis pløye senhøstes.
Rotdjubden på kulturene har selvfølgelig nær sammenheng med tidspunkt for høsting. Videre har ulike kulturer ulik vekthastighet på røttene. Her kan nevens at løk, purre og selleri, er noen treiginger med bare 2-5 mm/døgn. Røtter til gulrot, rødbete, potet og korn vokser 10-15 mm/døgn, mens røtter til salat og kål vokser ca 20 mm/døgn. De mest egna fangvekstartene Fangvekst forsøkene i Danmark har vist at faktisk alt er bedre enn ingenting. Arter som etablerer seg raskt, og som raskt danner ei djup rot, er som oftest de mest effektive. En viss frosttoleranse er også viktig. Dersom man ønsker mest mulig gjødseleffekt av fangveksten, bør man og velge arter som ikke har for høgt C/N forhold, dvs at de frigjør nitrogen seint. For å måle effektiviteten hos de ulike fangvekstartene, målte man nitrat i jorda (mars mnd) i ulike djup. Det ble målt fra følgende sjikt: 0-50 cm, 50-100 cm, og 100-150 cm djup. Målingene ble utført i følgende fangvekster: honningurt, oljereddik, havre, vintervikke, rug/vikke i blanding, rug alene, og raigras. Ikke overraskende ble det målt mest nitrat i 100-150 cm djup der det ikke var noen fangvekst. Nitrogen som har kommet såpass djupt, kan være vanskelig å få fanget opp igjen av kulturer som såes/plantes etterpå. I de fleste tilfeller må man nok anse dette som tapt. Det er minst nitrat i alle jordlag hos de vinterherdige artene, selv om også her kan man måle nitrat på det djupeste laget der det har vært raigras eller rug. Oljereddik har blitt utpekt som vinneren av fangvekstene, fordi dersom denne såes i begynnelsen av august, tømmer den jorda effektivt for nitrat, fordi den har så raskt etablering. Den tåler den danske vinteren fram til ca februar, men da begynner jo våronna snart, og skaper derfor ikke noe problem mht jordarbeidinga. C/N forholdet er lågt, så den gir fra seg næring til kulturen etterpå ganske raskt. I Norge ville kanskje oljereddik fryse ut for tidlig, og vanlig høstrasp kan kanskje være mer aktuelt. Tidligere norske forsøk har vist at ved gjentatt tining og frysing mister man både fosfor og nitrogen fra plantemassen. De som dyrker mye kålvekster bør kanskje velge andre arter enn korsblomstrede, av hensyn til fare for klumprotsmitte. I diverse dyrkingsveiledninger vedrørende bruk av oljereddik som fangvekst, antydes det likevel at man ikke har registrert noe oppformering av klumprot ved å bruke denne. Tabell 1: Måling av nitrat i ulike jorddjup etter ulike fangvekster sådd etter tidligkulturer. (www.lr.dk). Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddjup, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov. mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farve-vajd Olje-reddik Kontroll 0-50 1 1 0,9 1,1 1,7 50-100 0,7 0,3 0,4 0,4 1,1 100-150 0,9 0,5 0,6 0,6 1,3 150-200 0,8 0,6 0,7 0,5 1,3 200-250 0,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50 cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0 Vekstskifter med selvforsyning av nitrogen I vekstskifteforsøkene som Thorup-Kristensen har jobbet med over lengre tid, var et av formålene å kunne bevise hvor lite man kan greie seg med av tilført nitrogen. Det har gått forbausende bra mht nitrogenforsyninga, da avlingene i vekstskifteforsøket har vært tilfredsstillende. På sikt må man nok inn med tilførsel av fosfor og kalium på et eller annet 2
vis. Jorda på Årslev forskningscenter inneholder 12 % leire, hvilket betyr at den inneholder en del kalium, og kan holde mer på næring en litt mer sandige jordarter. Da vekstskifteforsøkene startet var det lagt inn helårs grønngjødsling, konserves erter, samt underkulturer med kvitkløver. I vekstskifteforsøket ble glassrør satt ned i bakken for bedre å kunne følge med på rotutviklingen hos de ulike vekstene. Det ble også tatt jordprøver på djupere lag, og anlysert for nitrat. Nitratanalysene målt på høsten, var ganske høge i de djupere lag, spesielt etter helårs grønngjødsling, eller der det ikke var noen fangvekst. Dette betyr at det er store tap av næring. Vekstskifteforsøkene kuttet da ut helårs grønngjødsling. Vekstskiftet blei derfor endra til annethvert år med grønnsaker med fangvekst og korn med underkultur. Konservesertene ble også kuttet ut pga skadedyrproblematikken. Det sentrale i hele vektskifteforsøket er å benytte fangvekst i en eller annen form så ofte som mulig. Jorda skal ikke ligge svart! Tabell 2 viser det opprinnelige vekstskiftet. Tabell 2. Vekstskifteforsøkene på Årslev, Danmark er selvforsynt med nitrogen. Opprinnelig vekstskifte Fangvekst 1. Helårsgrønngjødsling Eng 2. Kål/purre Kålen fortsetter vekst etter høsting 3. Bygg m/underkultur Underkulturen 4. Gulrot/løk Prøvde bl.a. rug 5. Konserves erter Oljereddik 6. Bygg m/gjenlegg Gjenlegget Tidspunkt for nedmolding og jordarbeiding: Næringstap fra lette jordarter er vesentlig større enn fra leirholdig jord. Dersom nedbøren i vinterhalvåret er stor, eller man skal dyrke arter med grunt rotsystem, som f.eks. salat eller løk, bør man vente med jordarbeidinga til våren. Alt dette for å bevare mest mulig oppfanget næring til neste års kultur. Dette betyr at i de aller fleste tilfeller bør man velge vinterherdige arter i fangvekstblandinga si (se figur 1). Ønsker man likevel å gjøre jordarbeiding om høsten, hvilket er aktuelt for tidlig-produsentene, bør man passe på å pløye så seint som mulig. Bruker man fangvekster med høgt C/N forhold, kan det også være aktuelt å høstpløye. Se tabell 3. Tabell 3. C/N-forhold hos noen arter som kan være aktuelle å bruke som fangvekstarter. (www.lr.dk) Høgt C/N-forhold Medium C/N-forhold Lågt C/N-forhold Raigras Cikori Rug Noen korsblomstra arter Div. kløverarter Vikker Luserne Rug Noen korsblomstra arter Foreløpige erfaringer i Vestfold Torgeir Tajet i forsøksringen GA-FA fortalte om et fangvekstfelt de hadde i Brunlanes i 2006. Flere produsenter mente å ha sett at etableringen ofte var vanskelig, og spørsmålet om dette kunne skyldes rester av ulike ugrasmidler ble testet. Det ble sådd raigras, timotei og kvitkløver etter tidlig kål. Riktignok var ikke etableringen like god på hele feltet, men det var ikke noe som kunne tyde på at dette skyltes restmengder av ugrasmidler. Det kan være mange årsaker til dårlig etablering. Som for eksempel spireråme, jordarbeiding, såteknikk, ujamnt 3
såbed og såing osv. Jamnt såbed og trommling etter såing er noen gode pratiske tips i såhensende. Fangvekstforsøk i korn som Bioforsk Apelsvoll hadde for noen år siden, ble sådd og fulgt opp av vestfold forsøksring. Forsøkene ble anlagt flere steder på Sør- og Østlandet. Det ble i disse forsøkene sådd grasarter som raigras (italiensk eller flerårig) eller timotei og engsvingel, som gjenlegg i korn. De norske engartene stoppet veksten tidligere enn raigras. Frysing og ting av bladmasse gir tap av både fosfor og nitrogen, så i sum ble fangvekstevnene til de norske engartene like bra som raigras, tiltross for at veksten og dermed opptak av næring var mindre. Siden importert raigras ikke kan garanters fri for floghavre, bør de som dyrker såkorn, eller engfrø bruke de norske artene. I andre forsøk, som bl.a. Fabio har hatt for Bioforsk Apelsvoll, var mengden av kvitkløver i fangveksten hovedspørsmålet. Så sant etableringa av fangveksten er god, er 15 % kvitkløver tilstrekkelig for å få god ettervirkning året etter. Som kjent kan det maksimum benyttes 15 % belgvekstfrø i blanding dersom man skal være berettiget fangveksttilskudd. Litt alternative fangvekster, med antatt god gjødslingseffekt vises i tabell 4. Disse har blitt prøvd i Fabio i noen år, og skal prøves mer. Ut fra erfaringene i Danmark og erfaringene vi har innen korn i Norge, tror vi det er viktig å finne fram til arter og blandinger med mest mulig vinterherdighet. Tabell 4. Alternative fangvekster som Fabio har prøvd etter litt tidlig høsta kulturer. Ledd Fangvekst Såmengde Ca siste sådato: kg/daa 1 Raigras (italiensk eller flerårig) 2 Slutten av juli 2 Rug + lodnevikke* 12 + 4 September 3 Høstraps 0,8 1 Midten/slutten av aug 4 Honningurt 1 Utgangen av aug? 5 Pionerblanding (2 kg lodnevikke, 0,5 kg Ca 5 Midten av aug blodkløver, 0,5 kg honningurt, 1 kg raigras)** * Andel lodnevikke er for mye til at det kan betales fangveksttilsudd. Da kan det være maksimum 15 % belgvekstandel i såfrøblandingen. Dette hadde i så fall bare gitt 1,5 kg lodnevikke, og dette er litt lite. ** Dersom alt frø blandes sammen, pass på så det ikke kommer for djupt. Blodkløver og honningurten er smått frø. Mål og ønsker om økt bruk av fangvekster Fylkesagronom i Vestfold, Jon Randby, forklarte at formålet med fangvekstene er å redusere tap av jord og næring til vassdrag. I forhold til høstpløying, kan man ved å så fangvekst i korn, få et tap av jord på bare 10 %, og ved flerårig eng er tapet på 5 % i forhold til høstpløyd areal. Det er nå lokale bestemmelser for eventuell tildeling av tilskudd for bruk av fangvekster. I Vestfold var tilskuddet i 2007 på kr 100,- pr daa i korn og kr 180,- pr daa (kr 250,- i 2008) etter tidlig grønnsaker. Det må da sås som gjenlegg i korn, eller før 15.juli (1. august i 2008) dersom det er etter en tidligkultur. Tidliggrønnsaksprodusentene kan faktisk få pløye etter 1.novemebr og fortsatt være berettiget tilskudd. Dette fordi det tross alt er bedre å ha en fangvekst i noen måneder, enn ikke å ha det i det hele tatt. Tilskudd eller ikke, fangvekster har mange positive egenskaper på jord! Fangvekstene tar opp overskuddsnæring, holder jorda bevokst slik at erosjon i en eller annen form reduseres, øker moldinnholdet i jorda slik at den bl.a. blir mer stabil for ytre påvirkning som regnskyll og 4
dermed skorpedanning, bedret jordstruktur pga mer planterester og moldinnhold, osv. Jord og vassdrag, og ikke minst bonden har nytte av fangvekster! Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen www.agrsci.dk Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap. Figur 1. Valg av art og tidspunkt for nedmolding av fangvekster og grønngjødsling. Kilder/litteratur: PowerPoint foredragene fra kurset den 29. februar kan lastes ned på forsøksringene sine nettsider (må ikke brukes videre uten tillatelse fra forfatterne). Søk på efterafgrøder på www.lr.dk Hefter om fangvekster: www.netbutikken.landscentret.dk/products/productinfo.aspx?productid=2432&menuitemid 5