Foto: Rune Storli Boblende glede og sug i magen - om barns jakt på spenning i et sikkerhetsfokusert samfunn Ellen Beate Hansen Sandseter Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende, og som innebærer risiko for at barnet kan skade seg hvis noe går galt (Sandseter, 2007) Forekommer mest i barnas frie lek, - sjelden initiert av de voksne Seks kategorier utendørs risikofylt lek fremkommet gjennom forskning på barns lek i barnehagen intervjuer og observasjoner av barn og ansatte (Sandseter, 2007) 1
Seks kategorier risikofylt lek 1. Lek i store høyder 2. Lek med høy fart 3. Lek med farlige redskaper 4. Lek nær farlige elementer 5. Kamplek (RTP) 6. Lek hvor barna kan forsvinne / gå seg bort (på tokt alene) (Sandseter, 2007) Hvorfor ønsker barn å leke risikofylt? Risiko og spenningsfølelsen Det kiler i magen Jeg føler meg helt VILL! Det rister i hele kroppen Det er deilig og jeg må bare le og hyle Psykisk og fysisk kroppslig spenning åpner sansene, økt beredskap, økt puls, økt adrenalin, kjenner at man lever Å mestre det umulige Det artigste æ veit e det æ næst n itj tørs å balansere på knivseggen mellom sterk spenning og ren frykt kjenne begge samtidig (Aldis, 1975; Cook, 1993; Stephenson, 2003; Sandseter 2007 Hvorfor er risikofylt lek bra? Psykologisk Anti-fobisk effekt på medfødte skrekker og fobier (Poulton m.fl., 1998; 1999; 2001; Sandseter & Kennair, 2011) Overbeskyttelse engstelige barn angst (Allen & Rapee, 2005) Helicopter parents lav trivsel, selvtillit, selvstendighet livskvalitet mer depresjon, angst, usikkerhet, avhengighet (Rettner, 2010; LeMoyne & Buchanan, 2011; Shiffrin et al., 2013 m.m.) Å møte utfordring gir selvtillit, mot og mestring (Aldis, 1975; Ball, 2002; Boyesen, 1997; ) Fysisk-motorisk (Ball, 2002; Boyesen, 1997; Smith, 1998; Stutz, 1999). Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, bevegelighet, reaksjonsevne osv Romorientering - persepsjon av objekter, dybde, høyde, fart og beregning av bevegelser i forhold til disse (Rakison, 2005; Fiskum, 2004) Sosialt Samarbeid og problemløsning Ulike roller og maktforhold 2
Risikomestring = ulykkesforebygging Å utvikle en realistisk følelse av den faktiske risikoen (Aldis, 1975; Ball, 2002; Boyesen, 1997) Fysisk aktive barn skader seg mindre (Bloemers et al., 2011) Barn med dårlig motorikk skader seg mer (Myhre et al, 2012) Optimalisering av lekemiljøer er en strategi for å få ned skadetall hos barn (Janssen et al., 2007) Barn som får drive risikofylt lek blir bedre til å vurdere risiko (Bertrands & Lavrysen 2014). Foto: Simen Sandseter Helseeffekt av risikofylt lek International Journal of Environmental Research and Public Health: Risky outdoor play & health effects Totalt sett positive effekter på barns (3-12 år) helse: Fysisk aktivitet Sosial helse Sosial kompetanse Sosiale interaksjoner Mer tid brukes til lek Kreativitet Resiliens (motstandsdyktighet ovenfor psykiske problemer) Mindre inaktivitet Lek i høyde var ikke assosiert med bruddskader eller alvorlige skader, og kamplek var ikke assosiert med mer aggresjon Direktelink til artikkelen i fulltekst: http://www.mdpi.com/1660-4601/12/6/6423 3
Helseeffekt av å tilbringe tid ute International Journal of Environmental Research and Public Health: Outdoor time & health effects Totalt sett positive effekter på barns (3-12 år) helse: Mer fysisk aktivitet Mindre inaktivitet Bedre hjerte- lungekapasitet Indikasjoner på bedre aerob kapasitet (utholdenhet) Indikasjoner på mest fysisk aktivitet i naturmiljø Funnene var konsistente på tvers av alle aldre, kjønn og kontekster (f.eks. barnehage, skole, fritid) Direktelink til artikkelen i fulltekst: http://www.mdpi.com/1660-4601/12/6/6455 Påvirker sikkerhetsfokuset valg av aktiviteter? 40 Kommunal (N=715) Privat (N=919) 35 30 25 20 15 10 5 0 (Liten grad) 1 2 3 4 (Stor grad) 5 Det er mange styrere som opplever et press for hva de skal tillate at barna gjør i barnehagen grunnet et økende sikkerhetsfokus - dette begrenser hva barna får lov til å gjøre. Blant annet press fra foreldre «Flere foreldre uttrykte sin bekymring for at barna kunne klare å klatre i noen av epletrærne våre. Etter å ha snakket med barnehagemyndigheten i kommunen om dette så anbefalte de at vi ikke lot barna klatre i trær. Det kunne de heller gjøre med foreldrene privat. I dag så får ikke barna klatre i trær i bakgården.» «Vanlig vinter medfører is og glatte veier. Foresatte stiller spørsmål til om barn kan være ute.» «Etter bekymring fra foreldre er det nå ikke lov å balansere på gjerdet som er rundt barnehagen dersom det ikke er mye løs snø ved siden av.» 4
Restriksjoner i uteaktivitet og turvirksomhet «Vi har sluttet å gjøre opp bål på tur og tar aldri barna med for å bade.» «Alltid telling av barn hvert femte minutt ute.» «Vi har færre barn med på tur enn før.» «Vi er svært restriktive med klatring, spesielt i trær.» «Jeg opplever at barn ikke får utfolde seg i trær, fjell og liknende på grunn av frykten for at andres barn skal bli skadet. Derfor blir begrensningene store i forhold til naturlige aktiviteter som å klatre, hoppe, ake og andre fysiske utendørsaktiviteter.» Styrere er bekymret for restriksjonene «Det er blitt færre utfordringer for barna. (..) De minste barna kan bli frustrerte over å bli avbrutt i "farlig" lek. Jeg er redd for at fokuset på sikkerhet gjør det mer utrygt for barn. De mestrer i mindre grad "vanskelige" hindringer.» «Det har ført med seg større grad av "overvåking" av barna på utelekeplassen og begrensning av barnas aktivitet. Da jeg startet som styrer fikk barna i større grad frihet til å teste ut egne grenser. Nå er vi der oftere i forkant og begrenser den med "vår erfaring". Det er en utvikling jeg ikke er glad for, da jeg mener at barna i mindre grad lærer å sette realistiske grenser for egen mestring og vil derfor påføre seg mer alvorlige skader den dagen det forventes at de skal mestre selv.» Ulykker og skader i norske barnehager Tall fra 2012 - ca 1800 barnehager deltok: 1 av 10 barn skader seg hvert år i barnehagen 97.9 % av disse er småskader som behandles av barnehagepersonalet eller bare trenger enkel legesjekk (grad 1 og 2) 1.9 % er moderate skader, primært brukne ben eller hjernerystelser (grad 3) 0.2 % er alvorlige skader, i 2012 var alle identifiserte kraniebrudd (grad 4) Beskrivelsen av moderat- til alvorlige skader viste at de fleste var «hendelige uhell» det er vanskelig å gardere seg mot 5
Hvor vil vi med sikkerhetsfokuset på barn i Norge? Tenker vi langsiktig nok? Kan vi (eller vil vi) jobbe mot 100 % risikofritt? Bruker vi for mye ressurser på å unngå det uunngåelige - som tross alt er et svært lite problem? Hvilke fremtidige voksne blir bomullsbarna? Hvordan vil vi at fremtidens barndom og barns fremtidige lekemiljøer skal se ut? 6