Institutt for økonomi og administrasjon



Like dokumenter
Institutt for økonomi og administrasjon

a) Sett opp prosjektets kontantstrøm. Du kan budsjettere på årlig basis. b) Beregn prosjektets nåverdi og internrente. Er prosjektet lønnsomt?

Nye opplysninger i en deloppgave gjelder bare denne deloppgaven.

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON september 2015

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen S2, Høsten 2013

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Mer om utvalgsundersøkelser

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

Kapittel 8: Estimering

Høgskoleni Østfold NY/UTSATT EKSAMEN. Emne: Finansiering og investering. Eksamenstid: :00

EKSAMEN Løsningsforslag

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning - Obligatorisk oppgave 1310, v15

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Ordinær eksamen høsten Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling.

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Høgskolen i Hedmark. SBED200 Investering og finansiering Ordinær eksamen høst Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

Finans Formelark Antall formler: 46 formler Antall emner: 7 emner Antall sider: 16 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

Statistikk og økonomi, våren 2017

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

Vi bruker et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene ved å diskontere kontantstrømmer

Påliteligheten til en stikkprøve

Finans. Fasit dokument

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1

Fagdag 2-3mx

2 Algebra. Innhold. Algebra R2

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Del1. b) 1) Gittrekka Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene.

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Prøveeksamen 2. Elektronikk 24. mars 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Eksamensoppgave 1310, v15

År Salgsvolum (enheter)

Forelesning 3 mandag den 25. august

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

n 2 +1) hvis n er et partall.

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Metoder for politiske meningsmålinger

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

UNIVERSITETET I OSLO

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

2 Algebra R2 Oppgaver

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM)

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE,

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON 1310, h15

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

2. Bestem nullpunktene til g.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Institutt for økonomi og administrasjon

EKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk

UNIVERSITETET I OSLO

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Finans. Oppgave dokument

EKSAMEN I FAG FASTE STOFFERS FYSIKK 2 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Fredag 16. januar 1998 Tid:

Høgskolen i Hedmark. 3BED200 Investering og finansiering. Kontinueringseksamen høsten Vedlegg: Rentetabell 1-6 og 5 sider formelsamling.

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Transkript:

Fakultet for safusfag Istitutt for økooi og adiistraso Ivesterig og fiasierig Bokål Dato: Tirsdag. deseber 4 Tid: 4 tier / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + 9 sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte helpeidler: Kalkulator (se kalkulatorregleetet) Merkad: Kadidate å selv kotrollere at oppgavesettet er fullstedig. Besvarelse skal erkes ed kadidatuer, ikke av. Bruk blå eller sort kulepe på iførigsarket. Eekode: ØABED (ORD)

Oppgave ( %) E fisk bedrift har utviklet et uikt keisk produkt so ka sprøytes på ytterveggee på bolighus og ligede i tre og forlege itervallee ello hver gag bygigee å ales eller beises. Bedrifte har tatt patet på produktet og patetet løper i ytterligere 6 år. AS ABC Keikalie blir å tilbudt å produsere og selge dette produktet på lises i Norge så lege patetbeskyttelse varer, det vil si i 6 år til. Etter at patetbeskyttelse er utløpt, vetes det e itesiv priskokurrase og det vurderes so uaktuelt å fortsette produksoe etter det. Det er satt opp følgede bidragskalkyle pr. liter av produktet: Salgspris 5 Råvarer 5 Lø 5 Dekigsbidrag Det er aslått at ulig salg av produktet er liter pr. år. Derso det blir aktuelt å produsere produktet, er det bereget at det vil bli ødvedig ed ivesterig i produksosutstyr for kr 4. Det reges ikke ed at utstyret vil ha salgsverdi ved levetides slutt. Det er også aslått at arbeidskapitalbehovet blir 5. Ledelse aslår også at det ye produktet å arkedsføres itesivt i hele periode, og det er aslått at dette vil koste 5 årlig. Det er også aslått at betalbare faste kostader vil øke ed 6 årlig ut over hva de er å, derso prosektet igagsettes. ABC Keikalie forhadler fredeles ed de fiske bedrifte hva a skal betale for rettighetee til å produsere produktet, e det ka se ut so at a lader på e pris på 3, so evetuelt skal betales so et egagsbeløp straks prosektet evetuelt starter. ABC Keikalie bruker et avkastigskrav på % før skatt i sie ivesterigskalkyler. Nye opplysiger i e deloppgave gelder bare for vedkoede oppgave ed idre oe aet klart fregår. a) Basert på opplysigee so er gitt over, bør ABC Keikalie igagsette prosektet? Bereg åverdi og iterrete. Se bort fra skatt. b) Side det er et relativt ytt produkt, er grade av aksept i arkedet og ulig salgspris usikre. Hva er laveste salgspris og laveste salgsvolu so vil gi prosektet løsohet? c) Hva er det este a ka betale for rettighetee til å produsere produktet?

Oppgave (35 %) AS EBC er et selskap ie farasøytisk idustri. Ma vurderer å å lasere ulike legeidler so er utviklet av et aet selskap, på lises. Liseskostadee er avtalt til å være 5 % av osetige. AS EBC forveter e gradvis økig i etterspørsele etter edikaetee, og a har satt opp følgede resultatbudsett for åree 5 9 (du ka ata at 5 er o år det vil si år og at igage til 5 er år ): 5 6 7 8 9 Itekter 7 5 3 4 3 6 Liseskostader -375-55 -56-6 -68 Løskostader - 5-8 - 69-33 - 3 Materialkostader -7 - - - - Idirekte kostader -73-73 -73-73 -73 Avskriviger -4-4 -4-4 -4 Retekostader -6-6 -6-6 -6 Resultat 5 7 3 4 97 5 69 Alle tall er i kr, slik at for eksepel itektee i 5 er 7 5. Derso prosektet settes i gag å a istallere i askier og utstyr for 5. Aleggsidlee avskrives lieært til e restverdi på 5 ved levetides slutt, og a atar også at dette ka være salgsverdie for aleggsidlee. Ikludert i de idirekte kostadee er fordelte faste kostader fra hovedkotoret so beløper seg til 44 årlig. De øvrige idirekte kostadee ka tilskrives prosektet. AS EBC vil også åtte ha e høyere beholdig av varelager og høyere kudefordriger derso prosektet starter. Ved oppstarte blir arbeidskapitalbehovet 95, så sker det e ytterligere økig på 5 i år og i år. Arbeidskapitale blir frigort ved levetides slutt. Derso prosektet geoføres vil det også være behov for å overføre e perso fra hovedkotoret, og hu vil ha overoppsy ed dette prosektet i år, for deretter ige å bli tilbakeført til hovedkotoret. Hees lø er 6 årlig. Mes hu er aktiv i dette prosektet å hovedkotoret asette e perso i hees sted, og det budsetteres ed e årlig lø på 45. Selskapet bruker et avkastigskrav på % før skatt. a) Budsetter kotatstrø og bereg åverdi. Er prosektet løsot? Se bort fra skatt. b) Se bort fra opplysige o avkastigskrav over. Ata å at prosektet fiasieres ed 5 % geld og at geldsrete er 6,75 % før skatt. Risikofri rete er 4 % og arkedsavkastige er %. Skattesatse er 8 % og selskapets egekapitalbeta er,63. Hva er selskapets WACC etter skatt? Rud gere av til æreste hele proset. c) Ata å at aleggsidlee avskrives etter saldoprisippet skatteessig ed e saldosats på 5 %. De skatteessige gustigste behadlige av salget av aleggsidlee skal brukes. Hva er prosektets åverdi etter skatt? Rud gere av tallee i beregigsgrulaget til æreste hele tall.

Oppgave 3 ( %) Du vurderer å askaffe e y bil og har fuet e eget bil. Bile koster 5 og du har 5 i egekapital og å dered låefiasiere reste. Nedefor fier du ekelte detaler o et låetilbud du har fått fra Nordea. Lået skal edbetales so et auitetslå ed åedlige betaliger over 5 år. a) Nordea oppgir at åedlig teribeløp på dette lået er 3 93. Vis hvorda dette tallet er bereget. b) Splitt det åedlige teribeløpet opp i reter, avdrag og gebyr for de første 3 åedee. c) Nordea oppgir at de effektive rete på lået er 6,69 %. Vis hvorda dette er bereget. d) Hva blir realrete etter skatt, derso prisstigige blir % og di skattesats er 8 %. e) Hva ville de effektive rete blitt derso det ikke hadde vært gebyrer av oe slag?

Oppgave 4 (5 %) E ivestor vurderer å ivestere ehete i prosekt A eller B. Nedefor fier du ekelte opplysiger o prosektee: Kouktur Sasylighet Avkastig på A Avkastig på B Høykouktur, % 3 % Noral,6 % % Reseso, 3 % -5 % a) Ute å foreta oe beregiger, ka du gi e begruelse for hvilket prosekt so er est risikabelt? b) Bereg forvetet avkastig og risiko (stadardavvik) for hvert prosekt. c) Bereg forvetet avkastig og risiko for e porteføle beståede av 75 % A og 5 % B. Du velger selv hvilke etode du vil bruke for å berege verdiee. Ata at ivestore også vurderer to prosekter X og Y. Korrelasoe ello avkastige på X og arkedsavkastige er,5. Stadardavviket for avkastige til X er,. Stadardavviket for avkastige til Y er,7. Korrelasoe ello avkastige på Y og arkedets avkastig er,3. Stadardavviket til arkedsavkastige er,35. Korrelasoe ello avkastige til X og Y er,3. d) Hva er betaverdiee til X og Y? e) Hva er risikoe til e porteføle beståede av 3 % X og 7 % Y?

Forelsalig Fiasierig og ivesterig. Reteregig Sluttverdi FV av et beløp CF, retesats i og periodeatall : - FV CF ( i) Nåverdi PV av et beløp FV, retesats i og periodeatall : - PV FV ( i) Nåverdi PV av e etterskuddsauitet PMT, retesats i og periodeatall : -3 ( i) PV PMT i ( i ) Auitetsfaktore A år,i %, dvs åverdie av kroer ed rete i etter perioder: A -4 år, i% Ivers auitetsfaktor over år: -5 A år,% i ( i) i ( i) årlig ytelse for å avdra og forrete et auitetslå på kr. til i% rete i( i) Aåt,% i ( i) Etterskuddsauitet PMT for åverdie PV, retesats i og periodeatall : -6 i( i) PMT PV ( i) Nåverdi PV av e etterskuddsauitet CF, retesats i og uedelig levetid: -7 PV CF i Nåverdi PV av e etterskuddsauitet CF, retesats i, vekstfaktor g, og uedelig levetid: -8 PV CF i g Nåverdi PV for e etterskuddsauitet CF, retesats i, vekstfaktor g, og periodeatall : -9 ( i) ( g) PV CF ( i) ( i g) Årsrete p år perioderete er q og atall perioder i året er : - p ( q) Effektiv årsrete ieff år oiell årsrete er i, er atall perioder i året i - ieff ( )

. Nåverdi og iterrete Nåverdie NPV av kotatstrøe CF, CF, CF,..,CF over perioder til retekrav i: CF CF CF - NPV CF... ( i) ( i) ( i) Iterrete irr for kotatstrøe CF, CF, CF,..,CF over perioder CF CF CF - CF... ( irr) ( irr) ( irr) 3. Nåverdi og skatt Effektiv skattesats se år iterrete før skatt er p, iterrete etter skatt er r: p r 3. se p Bokført restverdi i år t: RVt, år askaffelseskost er AM so avskrives ed saldosats a: 3. RV AM ( a) t Avskrivig i år t: AVt, for e ivesterig ed askaffelseskost AM, ed saldosats a: 3.3 ( ) t AVt AM a a Nåverdi av fretidige saldoavskriviger år askaffelseskost er AM so avskrives ed saldosats a og kapitalkostad k: 3.4 Nåverdi av saldoavskriviger AM k Nåverdi av spart skatt av saldoavskriviger år askaffelseskost er AM, saldosats a og kapitalkostad k: 3.5 Nåverdi av spart skatt AM a s k a Nåverdi etter skatt saldogruppe A-D og J år askaffelseskost er AM, saldosats a, salgsverdi etter år SV, skattesats s og kapitalkostad k: 3.6 CFt ( s) SV AM a s SV a s NPV AM t ( k) ( k) ( k a) ( k) ( k a) t Nåverdi etter skatt i saldogruppe E-I, sybolbruk so i forrige uttrykk, og g er gevistførigssats: 3.7 t a a CF ( ) ( ) ( ) t s SV AM a s AM a a s SV AM a g s NPV AM t ( k) ( k) ( k a) ( k a) ( k) ( k g) ( k) 4. Avkastigskrav på fiasivesteriger og iflaso Realavkastig før skatt pr, oiell avkastig p og prisstigig : p 4. pr 4. p p ( ) r Realavkastig etter skatt rr, oiell avkastig p og prisstigig : p ( s ) 4.3 rr 5. Forvetet verdi, varias, stadardavvik, kovarias og korrelasoskoeffesiet Forvetet avkastig E(r) av ulige utfall for avkastig r, r,,r, ed sasyligheter p, p,.,p:

5. E r p r p r... p r Variase på avkastig r, Var (r) eller σ 5. ( ) ( )... ( ) Var r r E r p r E r p r E r p Stadardavviket av avkastige, σ 5.3 Var() r Forvetet avkastig E(rp) i e porteføle av akser ed forvetet avkastig E(r), E(r),.,E(r), ed porteføleadeler w, w,..,w : 5.4 Erp w Er w Er... w Er Kovariase ello avkastige på akse A, ra i forhold til avkastige på akse B, rb, : σab 5.5 ( ) ( )... ( ) ( ) r E r r E r p r E r r E r p AB A A B B A A B B Korrelasoskoeffesiete ello avkastige på akse A og avkastige på akse B, ρab 5. 6 AB AB A B Variase på avkastige i e porteføle P ed adel wa i akse A og wb i akse B: var (P) eller P 5.7 Var r w w w w P P A A A B AB B B w w w w A A A B AB A B B B Stadardavviket på avkastige i e porteføle P σp: 5.8 Var ( r ) P P Miiu varias porteføle: 5.9 a A ( rb ) ( ra, rb ) ( ra ) ( rb ) ra rb ra rb ra rb ( ) ( ) (, ) ( ) ( ) 5. Sharpe E() r rf

6. Kapitalverdiodelle, kapitalkostader og akseverdi Forvetet avkastig på akse : E(r), risikofri rete rf, forvetet avkastig på arkedsporteføle E(r), β er betaverdi for akse 6. Er rf Er -rf Med skatt s er uttrykket: 6. E r rf ( s) E r rf ( s) Avkastigskrav for geld (før skatt) 6.3 E r r E r r ( s) g f g f Betaverdie for akse, β 6.4 6.5 cov( r, r ) var( r ) Epirisk varias på avkastige var(r) for e akse, ed observasoer, ed avkastige ri, for periode i, og r er geosittlig avkastig: i 6.6 Var r r r i i Epirisk kovarias cov(r,r) ello avkastige r på akse og avkastige r på arkedsporteføle : i 6.7 cov r, r ri r ri r i Dages aksepris P, este års utbytte D, kostat vekst g i utbyttet og kapitalkostad r. 6.8 P D r g (De veidde) kapitalkostad for totalkapitale rt, egekapitalkostad re, låekostad rg, skattesats s, retebærede geld G, og egekapital E: E G 6.9 rt re rg s E G E G Vektstagforele: G E 6. r r r r s e t t g