TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling TRAS-sirkelen er en viktig del av observasjonsskjemaet. Tallene i sirkelen svarer til spørsmål knyttet til hvert område og til de 3 alderstrinnene. Hva er TRAS? Observasjon av 8 områder som er viktiger for utvikling av språk. Formål med TRAS: Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling. Målgruppe: Barn i alder 2-5 år. Tenkes brukt av førskolelærere i barnehager. Bruksområder: kontinuerlig observasjon- følge med i barns utvikling observasjon av barnet i samspill med omgivelsene bruk over tid konkrete forslag til tiltak Nytteverdi ved: faglige drøftinger med samarbeidspartnere utarbeiding av individuelle opplæringeplaner internt samarbeid samtale med/informasjon til foreldre og foresatte faglig egenutvikling Synliggjør: hva barnet mestrer/ikke mestrer hva en bør arbeide videre med framgang- utvikling Materiellet består av: TRAS observasjonsskjema håndbok med: omtale av de spesiefikke områdene forslag til tiltak veiledning i bruk av skjemaet.
Faresignaler barnehagen bør være oppmerksom på Barn mellom 3 og 5 år dersom barnet: Produserer få ytringer på 3 ord eller lengre har problemer med å forstå sptåk. Dette kan vise seg ved at barnet ikke oppfatter språk som blir formidlet i stor gruppe, og at det hovedsaklig støtter seg til kjente rutinesituasjoner og gjør det som de andre barna gjør. Uttrykker seg usammenhengende og har problemer med å få frem meningen i det det vil si. Har uttalevansker slik at andre barn ikke forstår hva barnet ønsker å uttrykke viser problemer med å lære nye ord og/eller ført glemmer ord til tross for at det er ord som barnet ofte hører viser liten interesse for bøker og det å bli lest for har vanskeligheter med å lære alt som kommer i rekkefølge, som ukedager, måneder, fødselsdager viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og voksne iser liten interesse for og/eller tar lite inititiv til lek med andre barn, har vanskelig for å få adgang til lek sammen med andre, eller stadig får tildelt underordnede roller i lek stadig kommer i konflikter med andre barn Tips til arbeid med barn med språkvansker Sikre øyekontakt med barnet når man vil formidle noe språklig bruk enkle formuleringer, korte setninger, snakk langsomt, ikke still for mange spørsmål- barnet føler da et språklig kra det ofte ikke er i stand til å innfri gunstig med mindre grupper med faste rammer og rutiner for å bidra til at barnet blir mer oppmerksomt og konsentrert viktig å bli «sett» i samlingsstund bidra til mestringsopplevelser styrking a barnets selvtillit «fortelle» en bok mens man ser på bildene med barnet nyttig med bruk av bilder og symboler (evt. Tegn-til tale) spille spill sammen med barnet mens den voksne forklarer og forteller gi rom for samhandling og le med jevnaldrende. Voksne kan være med som støtte og delta i samtale språk tilegnes og utvikles i sosiale relasjoner med andre mennesker
Hvordan kan vi hjelpe barnet med å utvikle samspill? Gi voksenstøtte, vær klar og ydelig voksen, sette ord på hva dere gjør, hva som skjer. Vær oppmerksom på barnet- gi støttende respons på barns utspill og initiativ. Eks: «Så fint at du gikk til Per for å leke med ham. Det ble han nok glad for». Være i interaksjon med barnet over tid- ikke i korte, tilfelidige øyeblikk. Lær barnet å leke- hjelp barnet å være med på «late-som»-lek ved at du som voksen selv går inn i en «late-som»-rolle sammen med barnet. Det gir trygghet for barnet at den voksne er til stede og kan hjelpe barnet ut av rollen dersom det blir for vanskelig. Gi hjelp som bidrar til at barnet får være med i leken. Ta f.eks. Barnet i hånden og hjelp det inn i samspill med andre barn. Hjelp barnet til å fange andres oppmerksomhet ved å gi det en interessant gjenstand som kan tilføres i leken. Dette kan øke barnets status i gruppen. Lær barnet verbale ytringer det kan bruke i ulike situasjoner. Eks: «Kan jeg være sammen med dere?» «Se hva jeg har!» «Jeg vil ikke at du skal gjøre det» «Jeg vil heller...» «Nå er det min tur». Delta i leken for på den måten å sikre at den ivaretar alle barns muligheter for å være med. Se til at leken ikke begynner for avansert, at barn tildeles roller de kan mestre, at gruppestørrelsen er passe og at sammensetningen er god, dvs. At barna som deltar har samme referanserammer.
Hvordan kan i stimulere kommunikasjonsmestring hos barn? Å lese for barnet virker stimulerende for barns språkutvikling, og utvikling og utvidelse på barnets forestilling om verden. Innholdet i det som blir lest blir felles stoff og opplevelse, som kan være et godt emne for kommunikasjonshandlinger. Lek er viktig for utvikling av kommunikativ kompetanse, både i forhold til voksne og i forhold til andre barn. Gjennom leken tilegner barnet seg ny kunnskap, og utvikler evne til desentrering (det å ta andres perspektiv). Barnet lærer gjennom erfaringer, både på det motoriske, det interpersjonelle og dermed på det kommunikative området. Gjennom «late-som»-leker kan barnet skaffe seg nye forestillinger om den voksne verden som det enda ikke kan ta del i. I imaginære situasjoner kan barnet sammen med andre barn få oppleve og få trening i det viktige med å forstå andre og selv bli fortsått. «Fantasireiser» er både billige og givende! Mange barn liker godt å fortelle selv. Det er viktig at den voksne er en god lytter og lever seg inn i den verdenen som barnet skildrer gjennom fortellingen sin. Passende kommentarer som viser at «jeg er med deg i det du forteller», vil nok barnet sette pris på. Etter hvert som barnet bli eldre, vil det gradvis utvikle interesse for gåter, vitser, rim og regler. Denne begynnende interessen for formsiden av språket kan være en del av innfallsporten til den tidlige lese- og skriveopplæringen. «Å leke med språket» på denne måten vil kunne stimulere til interesse og forståelse for hvordan språket er bygd opp, kanskje etter hvert helt på lydnivå (fonemnivå) Til slutt: barnet trenger mye tid. Å gi tid til barnet er grunnleggende for alle stimuleringstiltak den voksne ellers måtte komme på!
Hvordan kan vi hjelpe barn til bedre oppmerksomhet? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge blant annet av barnets alder, og av årsaken til at barnet har vansker med oppmerksomhet. Rent generelt gjelder det at jo yngre barnet er, jo lettere vil det bli forstyrret av omgivelsene. I slike situasjoner må barnet skjermes slik at det kan bruke sine ressurser på det som er viktig. Dette gjelder både når barnet har vansker med å velge hva det skal konsentrere seg om, men også når barnet har vansker med å rette oppmerksomheten mot noe over tid. Det er viktig å huske at barn følger en helt annen dagsrytme enn voksne. De blir fortere trette og trenger oftere (og lengre) hvileperioder. Når barnet er trett, vil oppmerksomheten naturlig nok være dårlig, og det er derfor viktig å velge det rette tidspunktet på dagen når man skal holde på med oppmerksomhetskrevende aktiviteter. Barn blir lett påvirket av den situasjonen det er i. Om de er sammen med en gruppe jevnaldrende eller om de er alene med en voksen, vil kunne bety mye for deres evne til å konsentrere seg. Når man skal hjelpe barnet i gang med en ny ferdighet, kan det derfor ofte være en fordel å starte i en «en-til-en»- situasjon, for deretter å fortsette i gruppesituasjon. Barns oppmerksomhet blir lett fanget av det som er fargerikt, overraskende, støyende og iøyenfallende. En må derfor passe på at viktig informasjon er tydelig og synlig, og ikke «overdøves» av unødvendig «støy» og «staffasje». At oppmerksomheten glipper, kan også skyldes at barnet trenger lengre tid til å bearbeide informasjon før det er klar for noe nytt. I slike situasjoner er det viktig å gi barnet den tiden det trenger. Oppmerksomheten kan også bli forstyrret av situasjoner som vekker til live konkurrerende ønsker og behov. Da kan det være en hjelp å forberede barnet ved å lære det å bruke sine kognitive skjema til å kontrollere sin oppmerksomhet (f.eks. Minne seg selv på «det som det må huske» når det vet at noe blir vanskelig). I sammensatte ferdigheter vil automatisering av delferdigheter (gjennom trening) frigi oppmerksomhet som kan brukes på de kognitivt krevende delene av aktiviteten (først når syklingen går automatisk, kan barnet konsentrere seg om trafikken, først når avkodingen er automatisert, kan barnet konsentrere seg om innholdet i det den leser). Barn som har fått gode kognitive skjema som inneholder mye informasjon, blir mindre forvirrede i nye situasjoner. Et godt kognitivt skjema gjør at barnet lettere ser mye som allerede er «kjent», og barnet vil lettere kunne rette sin oppmerksomhet mot det som er nytt og trenger bearbeiding. Barns oppmerksomhetsfunksjon vil variere mye i løpet av en dag. Selv barn som har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil ha perioder der
de er mer oppmerksomme og utholdende. Det er viktig at voksne viser barnet at de ser disse periodene. Dette viser barnet at det faktisk «kan», og at det som den voksne maser om, faktisk er mulig. Dette er viktig fordi den vanlige måten å «forberede» barns oppmerksomhet på, er ved stadig å minne dem om at de nå ikke følger med. Effekten av dette blir litt at barn (og voksne) tror at dette er slik barnet alltid er.
Hvordan kan vi hjelpe barn med å utvikle språkforståelse? Gi barnet rik anledning til «førstehåndserfaring». De må se, røre, gjøre og høre. Bevar barnas nysgjerrighet. Lytt til barna. Vær sensitiv for barnets bidrag. Sorg for å ha barnas oppmerksomhet når du vil formidle noe. Snakk med barna om det de opplever i enkle, korte setninger. Husk kroppsspråkets betydning. Svar utdypende på det er spør om, ikke bare ja og nei. Delta og gi fornyelse til barnas lek. Utnytt rolleleken. Forbered barna på ny opplevelse og bearbeid den også språklig i etterkant. Brukt høytlesning, sanger, bevegelsesleker, rim og regler i forhold til barnas utviklingsnivå. Hjelp barna til å sette ord på sine følelser. Gi oppmuntring og ros!!! Da gir du barna tillit til dem selv og deres egen språkkompetanse. Hvordan kan vi hjelpe barn til større språklig bevissthet? Anvend sangleker og barnesanger som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Anvend regler, f.eks. Telleremser, som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Lek med rimord. Lek med rytmen i ord.
Hvordan kan vi stimulere til god uttale hos barn? Barnehagen skal ikke «behandle» barns uttaleproblemer, men kan gjøre mye i form av tilrettelegging av miljøet i gruppen, slik at alle barn får både mulighet for og lyst til å bruke språket. Å danne små grupper er fint for å skape sosial trygghet som bakgrunn for språklig utfoldelse. I store grupper kan noen barn føle seg sosialt og språklig usikre, selv om det er utfordrende og utviklende i den forstand at det medfører mange sosiale muligheter og opplevelser. En viktig del av barnehagens målsetting må være å gi barn som strever med språket, muligheter til å fungere best mulig til tross for sine vanskeligheter. Barn med uttaleforsinkelser vil også ha glede og nytte av: at noen leser for dem. Det vil være nyttig å samtale om hva boka handlet om og i de tilfeller hvor det anses nødvendig, bør man gi barnet en forforståelse av innholdet i det man ønsker å formidle. Det er fint å bruke bilder som understøtter fortellingen. Å drive med spill sammen med andre barn og voksne. I den sammenheng formuleringer, som f.eks. «dette er en katt- hvem har en katt?» å leke med rim og regler (fra 3-4 år). F.eks. Er det morsomt å leke med «tullerimord», leke med rytmen i ord eller klappe stavelser. Å holde på med lytteleker, som å høre forskjell på ulike ord. Hører vi forskjell på ordene «bil» og «pil»? (fra 4-5 år). Her er det viktig å bruke visuell støtte, som f.eks. Bilder. Barn med slapp munnmotorikk kan ha nytte av å holde på med «blåseleker»; blåse bort en fjær eller papirkule som ligger i hånden, blåse med sugerør i vann eller lignende. Dette vil bedre dirigeringen avluftstrømmen ut gjennom munnen.
Hvordan kan vi stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn? Barnehagen bør bevisst stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn, og der fins mange måter å gjøre det på: La barnet oppleve nye ord med så mange sanser som mulig og la all språklæring være gøy! Morsom ordlæring kan skje ved hjel av dataprogram og flanellograftavler, eller en kan bruke språkposer, kurver med stoff over og annet. Her er det bare fantasien som setter grenser- hovedsaken er å fange barnets nysgjerrighet! Språkposene kan være «sangposer», «begrepsposer», «eventyrposer» o.l. Og oppi posene ligger de begrepene og ordene barna skal øve på. Hjelp barnet til å bygge opp hierakier av over- og ungerbegrep. Bruk f.eks. Kurver, poser, flanellograftavler o.l. Les mye og les variert. Pass på at eventuelle bilder i boka underbygger og klargjør handlinga, og ikke forvirrer. Samtal med barnet om tingdere har opplevd, om bøker dere har lest, om filmer dere har sett. Samtalen er generelt et godt utgangspunkt for ordlæring; snakk med barna, ikke bare til, og snakk om varierte enmer. Sjekk at barnet har forstått, og let systematisk etter områder der barnet mangler ord eller har liten grad av fotståelse. Det kan være lusrt å begynner med ganske dagligdagse områder som klær, mat, familie o.l, for problemene er ofte hvor man minst venter det. T ai bruk sanger, regler og bevegelsesleker- dette er morsomme og kontaktskapende aktiviteter, samtidig som det musiske er med og støtter språkinnlæringa. Hjelp barnet til å sette ord på abstrakte fenomen (som følelser, hendelser o.l.) interesser deg for det barnet sier, og korriger ved å utvide (typen «...fotene..» åh, er du kald på føttene dine, stakkar, ja da skal vi ta på strømper?!). Vær likevel ikke redd fro, om anledningen byr seg og barnet er interessert, for å snakke med barnet om språk, om hva vi sier og ikke sier, hva ord og navn betyr o.l. Utnytt barnets glede ved å lage nye ord. Utnytt barnets interesse for hva ord og navn betyr. La barnet leke med å dele opp sammensatte ord; ved hjelp av bilder, assosiasonsleker (finn 5 ord som inneholder baby), og leker som «Mitt skip er lastet med..» Gi barnet mange førstehåndserfaringer. Vi kan forklare et barn at et «gartneri» er et sted hvor man dyrker og selger blomster og trr og andre planter. Slike beskrivelser og forklaringer av or vil ofte bli langt mer diffuse enn å ta barnet med til gartneriet og lar barnet selv få se og ta på alle plantene, gå i drivhusene, kjenne lukta, se folk og velge seg ut planter til hagen eller huset. Slike
førstehåndserfaringer gir nettverk av assosiasjoner og gir ordene mer «liv». I ordlæringen er det derfor viktig å gi barn så mange førstehåndserfaringer som mulig. Er en fattig på erfaringer, er ikke språkforståelse lett! Oppmuntre til rollelek. I rollelek er det språket som bærer leken, og som forteller hvorvidt leken regisseres eller hvorvidt man er i fiksjonen. I rolleytringene snakker barn ofte annerledes (dialekter), mens i regiytringer går barna tilbake til å snakke med «egen stemme». Mens rolleytringene foregår i presens, kjennetegnes regiytringene av utsagn som «du var mammaen min som lå på sykehuset og så ble jeg født». Rollelek er krevende bruk av språket på mange måter. Barna må blant annet kunne bruks språket situasjonsavhengig, de må kunne høre etter hva de andre siser, gi relevante svar, samt holde fast på emnet for rolleleken over tid, og de må kunne desentrere (formulere rolleytringene slik at andre forstår). Rolleleken kan også by på mange fordeler når det gleder begrepsutvikling og ordforråd. Barna kan bruke ord de har hørt og kan gjøre dem til sine egne- forutsatt at de kjenner innholdet i rollene (de kan leke lege, lærer, konduktør- og må bruke språket deretter). Våg å delta aktivt i barns språkutikling!