Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring



Like dokumenter
- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER

Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Temaer Are Karlsen

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Mye er sagt om oppdragelse

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Proaktive strategier hva er dét, og

Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Implementering fra forskning til praksis

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

ARBEID MED FORSTERKNING

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Kom igang med Veiledet selvhjelp på nett

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Proaktive strategier hva er dét, og

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Program undervisning K 2

å fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.

Handlingsplan for Siggerud område

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Tiltakskatalog barnevern

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

Skoleåret 2013 / 2014

POSITIV OG VIRKNINGSFULL BARNEOPPDRAGELSE

Strategisk plan for Fridalen skole

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse

Flerregional fagprosedyre EIBI

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Foreldremøte

Funksjonell kommunikasjonstrening

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rødtvet skole

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Pros o jektn t a n vn/ n t i t tt t e t l:


Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

FORORD. Karin Hagetrø

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Transkript:

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no

Innledning I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Det er grunn til å tro at "verktøyene" som er benyttet ovenfor barn med utviklingsforstyrrelser også er effektive verktøy for andre som arbeider med både normalfungerende personer og personer med andre typer vansker. Det er et etisk problem at fagfolk i for stor grad anvender metodikk som vi ikke vet om virker, men metodikk som vi vet virker i for liten grad anvendes 2

Hvilke områder snakker vi om ABA til barn med autisme/utviklingsforstyrrelser Oppfølging til barn med motoriske vansker Barn med lærevansker Barn med atferdsproblemer Oppfølging av voksne med ulike vansker Normale barn/ungdommer? Med fler 3

4

Bare Atferd Vi forholder oss til menneskelig atferd Observerbar atferd: Tale (hva vi sier), handlinger (hva vi gjør), kroppsspråk, osv. Ikke observerbar (for andre enn den det gjelder) atferd: Kroppslige reaksjoner, følelser, tanker, osv. Prinsippene er viktige for alle som yter tjenester Pedagogisk/spesialpedagogisk oppfølging, fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, medisin osv. 5

Påstand Atferdsanalytiske verktøy er effektive uavhengig av målgruppe og arena 6

Agenda Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring (EIBI) Behandlingsmodeller med fellestrekk, for ulike målgrupper Pedagogiske verktøy i behandlingen 7

Individuell tilpasning Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved all behandling/opplæring av barn. En grunnleggende tankegang er at behandling/opplæringen må tilpasses det enkelt barns ferdigheter og egenart Det må spesielt fokuseres på hvilke forkunnskaper barnet har, hvilke ferdigheter som er viktige å lære, og hvilken innlæringsteknikk som vil være mest effektiv for barnet Sammenheng mellom utredning og tiltak 8

System- og langtidsperspektiv Dagens innsats må sees på som en langsiktig investering Legge til rette for at barnet fungerer godt på ulike arenaer Tilrettelegging for suksessfulle overganger Riktig kompetanse og metodebruk over tid og på tvers av arenaer 9

Intensitet Intensiteten på behandlingen/opplæringen har tradisjonelt vært mål i antall timer opplæring per uke. Et vanlig kjennetegn på intensiv behandling/opplæring er at den pågår over minimum 25-35 timer per uke Like viktig som antall timer er intensiteten i hver enkelt behandlings-/opplæringsøkt. 10

Tidlig innsats Behandlingen/opplæringen bør starte så tidlig som mulig etter at et problem er identifisert 11

Basert på anvendt atferdsanalyse Behandling/opplæring basert på anvendt atferdsanalyse ser ut til å ha best virkning De kanskje viktigste faktorene i atferdsanalytisk tilnærming ligger i grundige analyser av barnas atferd, og systematisk benyttelse av teknikker som for eksempel forsterkning, ekstinksjon (opphør av forsterkning), prompting (hjelp), prompt-fading (fjerning av hjelp) og shaping (gradvis forming av atferd) 12

Systematisk etablering av målbare atferdsenheter Systematisk etablering av målbare atferdsenheter innebærer at avanserte ferdigheter blir del opp i små og målbare atferdsenheter, som hver for seg blir etablert, før de blir satt sammen til mer avanserte ferdigheter 13

Hyppige evalueringer og dokumentasjon Arbeidet må evalueres hyppig, for rask å kunne gjøre korrigeringer i intervensjonen. Det må dokumenteres at barnet eller ungdommen har forventet progresjon Tiltak som ikke virker som forventet må endres eller erstattes av andre typer tiltak 14

Tilpassede arenaer Behandlings-/opplæringsarenaen må tilpasses det enkelte barn. Enkelte barn vil til tider tjene på behandling/opplæring avskilt fra andre barn, mens andre barn vil tjene på å gjennomføre mesteparten av behandlingen/opplæringen i nærheten av andre barn. 15

Involvering av nærpersoner Samarbeid mellom fagpersoner og barnets foresatte er vesentlig Foresatte må få innsyn i alle sider ved behandlingen/opplæringen av sitt barn, Foresatte bidrar med sin kunnskap om barnet, Foresatte må få kunnskap om hva barnet lærer, slik at disse ferdighetene kan praktiseres i hjemmet 16

Engasjement Engasjement blant alle de involverte ser ut til å være en suksessfaktor 17

Kvalitetssikring Spesiell Effektiv opplæring/behandling over tid krever et kvalitetssikringssystem. Vist seg effektivt med et tredelt system Store krav til høy kompetanse i alle ledd Fagleder Veileder Utøvende Generell 18

Planlagte turnovers Planlagte skifter av veiledere. Problemstillingene sees av flere øyne Motivasjonen opprettholdes Påvirker blant annet: Intensitet Kvalitet Resultater av intervensjon 19

Ulike modeller med fellestrekk Early Intensive Behavioural Intervention (EIBI) Aggression Replacement Training (ART) Læringsbasert rusbehandling (LBR) Multidimensional Treatment Foster Care (MTFC) Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling (PALS) Multisystemisk terapi (MST) De Utrolig Årene (DUÅ) Parent Management Training - Oregon (PMTO) 20

Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Gjeldene i all samhandling med barn og ungdom 21

Forberedelse Vær forberedt - Hva er målet? - Hvordan nå målet? - Hva uforutsett kan skje, og hvordan håndtere det? - Materiell/utstyr, etc. 22

Positive tilbakemeldinger Gi mange positive tilbakemeldinger - Atferdsspesifikk - Oppriktig - Timing - Variasjon - Hyppighet - Ubetinget positive, ikke noe men. 23

Korrektive tilbakemeldinger Korrektive tilbakemeldinger må være konkrete og målrettede - Atferdsspesifikke - Rolig og kontrollert formidling - Timing - Bør ofte etterfølges med forslag til alternativ - Positiv oppmerksomhet så fort uønsket atferd har opphørt 24

Ingen tilbakemelding Overse enkelte ting - Når uønsket atferd fremvises for å få oppmerksomhet - Vær utholdende - Positiv oppmerksomhet så fort uønsket atferd har opphørt 25

Hjelp Gi barna nødvendig hjelp - Barn lærer gjennom å lykkes, ikke gjennom å feile - Gi passe mye hjelp - Avtrapp hjelpen etter hvert - Positive tilbakemeldinger må følge av mer selvstendig utførelse 26

Ansvarliggjøring Ansvarliggjør barna og gi dem tilpassede oppgaver - Barn bør få passe mye ansvar og passelig vanskelige oppgaver - Klare og avgrensede oppgaver - Mestring - Antall oppgaver og kompleksiteten i oppgavene økes gradvis 27

Forutsigbarhet Vær konsekvent og forutsigbar - Gi de samme tilbakemeldingene på den samme atferden - Gjennomfør det du har sagt du skal gjennomføre - Ikke gi etter for å unngå ubehag 28

Rutiner og struktur Etabler gode rutiner og god struktur (flyt) - Gode rutiner forebygger problemer - Spesielt viktig i forhold til mat og søvn - Ha flyt i aktiviteter uten for mange avbrudd 29

Beskjeder Gi tydelige beskjeder og følg dem opp - Følg opp de beskjeder som blir gitt - Positive tilbakemeldinger når beskjeder blir fulgt - Kanskje det er lurt å gi færre beskjeder? - Skille mellom valg og beskjeder 30

Avslutninger Avslutt aktiviteter på en positiv og hyggelig måte - En husker ofte det siste som hendte under en aktivitet - Dårlige avslutninger gjør en mindre motivert neste gang aktiviteten skal påbegynnes - Gode avslutninger gjør en motivert for å gjenta aktiviteten 31

Konklusjon Atferdsanalytiske verktøy er effektive uavhengig av målgruppe og arena 32

Takk for oppmerksomheten! 33