Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole



Like dokumenter
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Lesestrategier Å lese fagtekster på ungdomstrinnet

Praktiske aktiviteter for å skape motivasjon og variasjon i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Skri esenteret

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Norsk 5. kl

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Lesing av sammensatte tekster

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Læringsstrategier. alle fag

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

Foreldrestøtte i leseutviklingen

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

Å utvikle observasjonskompetanse

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

leselyst sommer 2013 LESELYST ER REISENS MÅL OPPGAVEHEFTE

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Lisa besøker pappa i fengsel

Jeg klarte å lese en hel bok!

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Fagplan i norsk 3. trinn

Årsplan Norsk

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Årsplan i norsk, 2. trinn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Leseutviklingen fortsetter

En nesten pinlig affære

FORFATTER OG DRAMATIKER

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE

Veiledning til minoritetsspråklige gutter på mellomtrinnet. Å lese for å lære. Den andre leseopplæringen. Råd til de foresatte

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Hva kjennetegner den gode leser?

Det enkle er ofte det beste


Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Transkript:

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de grunnleggende ferdighetene Stor framgang Suksesskriterier: Tydelige mål og krav Variasjon og motivasjon Lesestrategier i arbeidet med fagtekster Skjønnlitterær lesing 2x20 min hver dag Samarbeid med foresatte

Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet Langsiktig mål:?det arbeides med lese- og skrivestrategier i alle fag på din skole? Variert undervisning for å ivareta elevers sterke sider Motiverte elever

Bjørn Borg

VAKT Visuell Auditiv Kinestetisk Taktil Variasjon er viktig!

Lese- og skriveopplæring Lære å lese og skrive Lese og skrive for å lære Er vi mer opptatt av å komme oss gjennom stoffet enn å sikre elevenes forståelse?

Praktiske aktiviteter lese og skrivestrategier Lesing og skriving er prosesser som går «hand i hand» Lese- og skrivestrategier kan/skal brukes i alle fag grunnleggende ferdigheter Øvelsene skal settes inn i en sammenheng og skal ha et klart mål, men kan også bidra til variasjon Motivasjon og variasjon Lærer må introdusere og modellere, elevene blir veiledet i arbeidet før de går over til selvstendig arbeid

Prinsipper for god leseopplæring Klare mål Bakgrunnskunnskap Forfatterens håndverk Aktive elever (Re)organisere stoffet Metakognisjon

FØR UNDER ETTER

FØR lesing er det lurt å tenke over det du skal lære å se på bilder og overskrifter å finne ut /gjette på hva teksten handler om å tenke over hva du kan fra før å se etter ord du ikke kjenner

Quiz Musikk-sjangeren rap Symfoniorkester EMINEM Dimmu Borgir A B C 11

Film-sjangeren action High School Musical Lange flate ballær Mission impossible A B C 12

Hva er forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa? Skjønnlitteratur er skjønn og romantisk. Sakprosa er saklige og kjedelige. Skjønnlitteratur er oppdiktede fortellinger. Sakprosa beskriver fra virkeligheten rundt oss. Ikke oppdiktet. Skjønnlitteratur beskriver fortiden. Sakprosa beskriver framtiden. A B C 13

Sakprosa: Leserinnlegg Det var en gang tre troll som ville ta turen til. Til politikere i Bø. Nå må det bli slutt på all den bil-kjøringa opp og ned. Til 4 pers. Først finner du fram egg og mel. Sett ovnen på 220 grader A B C 14

Hvor hører noveller hjemme? Sakprosa Ingen egen sjanger Skjønnlitteratur A B C 15

Hvem skal ut?

Hvem skal ut?

Hvem skal ut?

Førlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwichobservatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: 50000 betyr at 1 cm på kartet er 50000 cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: 100000. Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: 100000 viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

Etterlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwichobservatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: 50000 betyr at 1 cm på kartet er 50000 cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: 100000. Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: 100000 viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

Fleip eller fakta / Ta sjansen!

Å skape et dikt fra et dikt

Å skape et dikt fra et dikt lenge etter at vi var glad i hverandre og lenge etter at vi ikke var glad i hverandre skrev jeg navnet ditt med blyant på et hvitt lite viskelær ikke større enn et bringebærsukkertøy Jan Erik Vold

UNDER lesing er det lurt å ta en liten pause etter hvert avsnitt og tenke på det du har lest og det du skal lære å vurdere om teksten handler om det du tenkte/trodde før du leste å stoppe opp ved ord og uttrykk du ikke forstår å lese med blyant i hånda (notere/tegne)

Les med fokus: Spørreord Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Hvordan?

ETTER lesing er det lurt å vurdere hva du har lært ( nå har jeg lært nå kan jeg ) å snakke med noen om det du har lest å skrive logg eller jeg har lest setninger å lage spørsmål til teksten å tegne, skrive, organisere og reorganisere kunnskapen fra teksten å oppsummere ( krympe ) teksten (skrive 2-3 setninger om innholdet)

Friformkart

Rødt kort / Straffekort

Snorkort

Boksskjema

Veggspill

Løp

Stafett Snurr rundt ti ganger før du løper Løp med høye kneløft og klapp hendene over hodet Løp baklengs Hink på ett bein Hopp med samlede bein Gå med museskritt

Alias

Øvebok

Venndiagram

Finn noen som.. Inn i ringen Tema: Napoleon Finn noen som kan Bevis/forklaring Signatur.. si tre ting om Napoleons oppvekst 1. 2. 3... forklare hva Code Napoleon var, og hvorfor det var en bra lovsamling... fortelle om Napoleons felttog mot Russland og forklare hvorfor dette ble en katastrofe.. si tre positive og tre negative sider ved Napoleons styre Hva? Hvorfor? Positive: Negative:

Tips til gjennomføring Vær en tydelig leder med tydelige signal Læreren må modellere La elevene lage sitt eget materiell La foreldrene se hva dere gjør, og hensikten med det dere gjør

Skjønnlitterær lesing Lesing for underholdningens/kosens skyld Velg bøker som er spennende og på riktig nivå Snakk om bøker i klasserommet, ha boksamtaler på skolen og hjemme og få elevene til å gi hverandre bokanbefalinger Les 20 min hver dag på skolen og 20 min hver dag hjemme Øker lesehastighet og leseforståelse, og er veien til faglesing

Arbeid med skjønnlitteratur: Bokgløtt

Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet Langsiktig mål:?det arbeides med lese- og skrivestrategier i alle fag på din skole? Variert undervisning for å ivareta elevers sterke sider Motiverte elever

Oppsummering og min konklusjon Elevene trenger kompetanse i de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i samfunnet Elevene i Ny GIV trenger strategier/verktøy/stillaser for å utvikle disse ferdighetene Å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene i et fag er å arbeide systematisk med faget Bruk praktiske øvelser som oppstart, avbrekk, belønning, variasjon i alle deler av undervisningen. Del og bruk gode ideer La Ny GIV- elevene få noe nytt!!

Referanser Bøker: Blichfeldt, Heggem og Larsen (2006): Kontekst 8-10 Basisbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Bunting og Lund (2006): Mill Mange Intelligenser - Læringsstiler - Læringsstrategier. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Dahle og Wold (2007): Velkommen til språket. Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne. Oslo: J.W.Cappelens Akademisk Forlag Lillesvangstu, Seip Tønnesen og Dahll-Larssøn (red.) (2007): Inn i teksten ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget, LNUs skriftserie (bok nr.169) Skjønsberg ( 2006): Underveis. Historie 8. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Wold (2010): Idébok for skapende skriving. Norsk kulturskoleråd. Artikler: Andreassen og Strømsø (2009): Lesestrategier i undervisningen i Bedre skole 2-2009. Fagpressen. Skjelbred og Aamotsbakken (2008): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene i Bedre skole 4-2008. Fagpressen Teigen (2009): Leseopplæring på ungdomstrinnet alle faglæreres ansvar! i Bedre skole 3-2009. Fagpressen Nettsteder: Bisonblikk på www.skolenettet.no (http://skolenettet.no/web/veiledninger/templates/pages/chapter.aspx?id=69194&epslanguage=no ) Observert 10.03.11 Leseopplæring på www.lesesenteret.no (http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/ ) Observert 10.03.11 Kontakt: tonje.smedbraten@malvik.kommune.no