PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING NADDERUD STADION

PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING NADDERUD STADION 13.mars 2018 Revidert etter planutvalgets vedtak 22.03.18 BÆRUM KOMMUNE PlanID 2018003

Plannavn DETALJREGULERING NADDERUD STADION Arkivsak ID 17/82 Plan ID 2018003 Hensikt med planen Hensikten med planen er å legge til rette for nytt fotballstadion på Nadderud. Det skal utarbeides en reguleringsplan som gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud, gir grunnlag for fremtidig stedsutvikling og for realisering av nytt stadion. Planavgrensning Sammendrag Planområdet omfatter Nadderud idrettspark med Nadderudhallen, Nadderud stadion, Arena Bekkestua og Rismarka. I nord grenser området til Haukeveien og Nadderud Arena. I øst grenser området til Kanvas barnehage og boligområdet langs Nadderudveien. I syd grenser planområdet til Oslo International School, Gamle Ringeriksvei og Gjønnesparken. I vest grenser området til Gamle Ringeriksvei, som går parallelt med Øygardsveien. Bærum kommune skal realisere et nytt fotballstadion på Nadderud for elitefotballen i Bærum, med 8 000 tilskuerplasser og tribune på fire sider. Forut for oppstart av detaljregulering for nytt fotballstadion skal det utarbeides et planprogram for området som er omfattet av felles planlegging i forslag til ny kommuneplan. Foreliggende forslag til planprogram fastlegger framtidig hovedstruktur for utvikling av området. Hovedelementene i plangrepet er: Blågrønn hovedåre En stor offentlig park Gode forbindelser til, fra og gjennom området Et nytt og moderne stadion, med optimal plassering Anlegg for ulike idretter Det etableres en blågrønn hovedåre med turvei og gjenåpnet bekk gjennom området nord-sør. Hele idrettsparken etableres som et stort grønt parkmessig område, med idrettsanlegg og et område for uorganisert aktivitet, en park. Det er to alternative hovedgrep, "sentral park" og "bypark". Parken utformes slik at den også kan fungere som fordrøyningsområde for overvann i situasjoner med spesielt stor nedbør. Ny stadion plasseres med kortende mot Gamle Ringeriksvei med åpne hjørner og grønne elementer på alle sider. Planprogrammet vurderer tre ulike varianter for stadion: 1. Rent stadionanlegg 2. Stadion med boliger og næring 3. Stadion med barnehage Alle variantene har mulighet for idrettsrelatert næring integrert. 2

Alternativene harmonerer i ulik grad med anbefalt hovedstruktur for området. Stadionanlegg med både integrerte/separate bolig- og næringsarealer og barnehage er en løsning som ikke vurderes som et fullverdig alternativ. Alternativet vil bryte med anbefalt hovedstruktur for området, og gi konflikter med andre etablerte virksomheter. Dette alternativet er frafalt jf. planutvalget 066/18 og fremgår ikke av planprogrammet som legges ut på høring. Områdets vestre del (med stadion) og områdets østre del kan gjennomføres hver for seg. Framdriftsplan Foreløpig framdriftsplan: Oppstart av reguleringsarbeid april 2018 Fastsettelse av planprogram juni 2018 Utarbeidelse av planforslag juni 2018 januar 2019 1. gangs behandling av planforslag januar 2019 Høring av planforslag februar/mars 2019 2.gangs behandling av planforslag juni 2019 Vedtak av reguleringsplan i formannskapet juni 2019 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune - Eiendom. Styringsgruppen består av Eiendomsrådet i Bærum kommune og prosjektgruppen/arbeidsgruppen er satt sammen av medarbeidere fra Eiendom og Regulering. Det etableres en referansegruppe for det videre arbeidet. Referansegruppen skal bestå av fire folkevalgte representanter, én representant fra Stabæk fotball, én representant fra BIR og én representant fra Tyrving. Forslag til planprogram er utarbeidet av COWI. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn for planarbeidet... 6 1.2 Om forslaget til planprogram... 6 1.3 Beliggenhet og avgrensning... 7 1.4 Lovgrunnlaget... 9 1.5 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen... 9 2 Planprosess... 12 2.1 Organisering... 12 2.2 Fremdrift... 12 2.3 Medvirkning... 13 2.4 Utredningsbehov i planprosessen... 13 3 Beskrivelse av planområdet... 15 3.1 Stedet... 15 3.2 Landskap... 15 3.3 Arealbruk og størrelse... 16 3.4 Bebyggelse... 18 3.5 Kulturminner og kulturmiljø... 19 3.6 Grønnstruktur... 20 3.7 Sosial infrastruktur... 21 3.8 Flomfare... 22 3.9 Trafikk og støy... 22 3.10 Enkel stedsanalyse... 23 4 Anbefaling av hovedstruktur for området... 25 4.1 Visjon... 25 4.2 Overordnet plangrep... 25 4.3 Trinnvis utbygging... 27 4.4 Den blågrønne hovedåren... 28 4.5 Parken... 29 4.6 De gode forbindelsene... 29 4.7 Anlegg for ulike idretter... 30 4.8 Et nytt og moderne stadion... 32 5 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn... 41 5.1 Overordnede planer og mål... 41 5.2 Stedsutvikling... 41 5.3 Næringsutvikling... 41 5.4 Bebyggelse, arkitektur og estetikk... 42 5.5 Landskap... 42 5.6 Blågrønn struktur... 42 5.7 Overvann og flom... 42 5.8 Biologisk mangfold... 43 5.9 Kulturminner og kulturmiljø... 43 5.10 Trafikk og parkering... 43 5.11 Miljøforhold... 43 5.12 Teknisk infrastruktur... 44 5.13 Grunnforhold... 44 5.14 Sosial infrastruktur... 44 5.15 Barn og unges interesser... 45 4

5.16 Økonomiske konsekvenser og juridiske forhold... 45 5.17 Risiko- og sårbarhet (ROS)... 45 6 Alternative planforslag... 46 7 Økonomiske konsekvenser for kommunen... 46 Kildehenvisning... 47 5

1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fra 2011, samt sesongen 2008 til 2009, har det vært spilt eliteseriefotball på Nadderud Stadion med dispensasjon fra Norges Fotballforbund (NFF). Det er nå behov for å utvikle Nadderud til et stadion som tilfredsstiller NFF sine krav, og med et grep som bidrar til en helhetlig og fremtidsrettet utvikling for idrettsområdet. Det foreligger flere politiske vedtak om planene for nytt Nadderud stadion. I kommunestyremøte 07.12.16 ble det vedtatt at Bærum kommune realiserer ny fotballstadion på Nadderud og friidrettsarena på Rud, og at ambisjonsnivået for ny fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med 6-8000 tilskuerplasser. I møte 26.04.17 vedtok kommunestyret at Rådmannens forslag Alt 3C - Ny stadion med 8.000 plasser med alternativ plassering nærmere Gml. Ringeriksvei, ca. 3.000 kvm næring og ca. 3.800 kvm boligareal, legges til grunn for det videre arbeidet, i tillegg til en rekke tilleggspunkter om utforming og finansiering av stadionutbyggingen. I møte 23.01.2018 (Formannskapet) bes Rådmannen å sette i gang arbeid med planprogram og etterfølgende detaljregulering. Planforslaget skal ta utgangspunkt i nytt fotballstadion beliggende inntil Gamle Ringeriksvei, med 8 000 tilskuerplasser og tribune på fire sider. Alternativ med lukket stadion og stadion med fire åpne hjørner utredes. Det utredes i tillegg: Mulig bolig- og næringsbebyggelse i området langs Gamle Ringeriksvei, separert fra eller i kombinasjon med stadion Et rendyrket stadionalternativ med tilhørende idretts- og næringsfasiliteter Barnehage i tilknytning til stadionanlegget, separat eller i anlegget Stadion med både boliger, næring og barnehage vurderes ikke videre i planprogrammet, fordi det ikke er tilstrekkelig areal tilgjengelig i planområdets vestre del. Se vurdering i kapittel 4.7.1. 1.2 Om forslaget til planprogram Bærum kommune skal realisere et nytt fotballstadion på Nadderud for elitefotballen i Bærum, med 8 000 tilskuerplasser og tribune på fire sider. Ambisjonen skal være at Stabæk Fotballs a-lag for damer og herrer må spille sine hjemmekamper i eliteserien på annen arena i maksimalt én sesong og at ny arena på Nadderud skal kunne tas i bruk til sesongstart 2021. Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en reguleringsplan som planfaglig gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud, gir grunnlag for fremtidig stedsutvikling og for realisering av nytt stadion. Hovedpunkter: Optimal plassering av ny Nadderud stadion Optimalisering av turveier og fremtidig blågrønn struktur i området, inkludert areal til uorganisert aktivitet for barn og unge Optimal overvannshåndtering 6

Lokalisering av eventuelle nye boliger som finansieringsgrunnlag Best mulig samspill mellom idrettsanlegg og eksisterende bomiljøer på Nadderud Arena Bekkestua skal fortrinnsvis lokaliseres som i dag Omfang og plassering av idrettsrelatert næring Forut for oppstart av byggeprosjektet for nytt fotballstadion skal det utarbeides et planprogram for området som er omfattet av felles planlegging i forslag til ny kommuneplan. Dette området dekker et noe større område enn det som er nødvendig å regulere for å kunne realisere nytt fotballstadion. Planprogrammet skal fastlegge hovedstrukturen innenfor dette området og vise et hovedgrep for framtidig arealbruk og offentlige rom (grønnstruktur, torg og møteplasser). Planprogrammets anbefalinger om hovedstruktur/hovedgrep vil være retningsgivende for detaljregulering av nye Nadderud stadion og senere framtidig utvikling innenfor resterende del av området. I tillegg til å vise et hovedgrep for utvikling av området definerer planprogrammet rammene for planprosessen med hensyn til hvordan medvirkning skal sikres og hvilke tema som skal utredes i videre planarbeid. 1.3 Beliggenhet og avgrensning Nadderud Idrettspark ligger langs Gamle Ringeriksvei i Østre Bærum, ca. 500 meter nordvest for Bekkestua sentrum. Figur 1: Planområdet vist på kart fra gulesider.no Fra planområdet er det ca. 600 meter i luftlinje til Bekkestua og Gjønnes T-banestasjoner. Avstander til sentrale steder i Bærum er vist på figur 2 under. 7

Figur 2: Nadderud Idrettsparks beliggenhet i Bærum. Planområdet er på ca. 110 dekar og dekker området som er avsatt for felles planlegging i forslag til ny kommuneplan for Bærum. Planområdet omfatter Nadderud idrettspark med Nadderudhallen, Nadderud stadion, Arena Bekkestua og Rismarka. Planområdets avgrensning er vist på figur 1. I nord grenser området til Haukeveien og Nadderud Arena. I øst grenser området til Kanvas barnehage og boligområdet langs Nadderudveien. I syd grenser planområdet til Oslo International School, Gamle Ringeriksvei og Gjønnesparken. I vest grenser området til Gamle Ringeriksvei, som går parallelt med Øygardsveien. Figur 3: Flyfoto som viser planområdet (Flyfoto: Finn.no) 8

1.4 Lovgrunnlaget Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 26. september 2014 Planretningslinjene har som mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, og utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, 4. september 2009 Formålet med planretningslinjen for energi- og klimaplanlegging er å sikre at kommunene gjennom sin planlegging og myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulerer og bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, samt mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Planretningslinjen skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1. september 1989 Retningslinjene angir at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. 1.5 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Kommuneplanens arealdel for Bærum kommune I gjeldende kommuneplan KP 2015-2030 er Nadderud idrettsområde avsatt med formål «eksisterende idrettsområde». En liten stripe (der bekken ligger i rør under) er avsatt til nåværende grønnstruktur. I forslag til ny kommuneplan KP 2017-2035 er idrettsformålet videreført, og det er krav om felles planlegging. Gjeldende kommuneplan har avsatt nye boligområder som innebærer 1500-2000 nye boliger i Bekkestuaområdet. I forslag til ny kommuneplan 2017-2035 er det vist en langsiktig vekstgrense for Bekkestua, og felles planlegging for ytterligere to områder for å sikre helhetlige løsninger ved eventuell fortetting. Ett av disse områdene er dagens småhusområde rett sør for Nadderud Idrettspark. Nadderud Idrettspark ligger utenfor vekstgrensen for Bekkestua. 9

Figur 4: Utsnitt av gjeldende kommuneplan KP 2015-2030. Rød, stiplet linje viser området som er foreslått med krav om felles planlegging i ny kommuneplan. Kommuneplanens 15 innebærer at etablering av ny eller utvidelse av eksisterende detaljhandel over 800 m2 BRA inkl. lager kun tillates i sentrumsområder (bysenter, områdesenter og lokalsenter), samt i knutepunkt i ny kommuneplan. Planområdet er ikke definert som sentrumsområde i kommuneplanen. Kommunedelplanen har i tillegg en rekke generelle bestemmelser og retningslinjer om ivaretakelse av arkitektur, landskap, kulturminner, naturmangfold og blågrønn struktur m.m. som vil være førende for utvikling innenfor planområdet. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2010 2020 Plankartet til kommunedelplanen viser viktige kulturlandskap, prioriterte større kulturmiljøer og øvrige bevaringsverdige kulturmiljøer, samt områder regulert til bevaring. Innenfor planområdet er Nadderudhallen markert som område regulert til spesialområde bevaring. Gamle Ringeriksvei 49 (Presterud gård) og Nadderudveien 4 sørøst for planområdet og Nadderud gård nord for planområdet er markert som viktige kulturmiljøer. Kommunedelplanen er ikke juridisk bindende og det er kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer som gjelder for området. Gjeldende reguleringsplaner Nadderud idrettspark, tilliggende skoler og boligområde, Rjnr 1996029, viser alle arealer innen planskisseområdet regulert til anlegg for idrett og sport. Nadderud idrettspark - kunstgressbane, Rjnr 2006012, også her er alt inklusive parkeringene regulert til idrett og sport. 10

Energi- og klimaplan for Bærum kommune 2013 2017 Energi- og klimaplanen, vedtatt 30.10.2013, har som mål å redusere energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. I Bærum står veitrafikk for hoveddelen av klimagassutslippene, og det meste av veitrafikken er Bærumsgenerert. Behov for privatbil i Bærum skal reduseres ved hjelp av arealplanlegging og forbedret infrastruktur. Økt transportbehov som følge av vekst skal i hovedsak dekkes med offentlige kommunikasjonsmidler samt økt gange og sykkelbruk. Forslag til klimastrategi 2030 Forslag til klimastrategi 2030, som var på høring i 2017, vil erstatte gjeldende Energi- og klimaplan. Klimastrategiens hovedfokus er mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp som kan bidra til å hindre omfattende global oppvarming. Hovedmål for klimastrategien er at Bærum skal være en klimaklok kommune i 2020, et lavutslippssamfunn i 2050 og at klimagassutslippene skal være redusert med minst 40 % innen 2030. For å bidra til oppfyllelse av hovedmålene i klimastrategien er det foreslått delmål og strategier innenfor temaene mobilitet, bygg og ressursbruk. Klimastrategien følges opp med tiltak i en egen handlingsplan. Sykkelstrategi for Bærum Sykkelstrategien har som hovedmål å gjøre det attraktivt å sykle for alle i Bærum, slik at flest mulig motiveres til å velge sykkel som transportmiddel. Det er utarbeidet forslag til ny sykkelstrategi for 2018 2030 som ligger ute på høring. Hovedmålene i strategien er å øke andelen syklende fra dagens nivå på 3 prosent til 7 prosent innen 2025, og til 20 prosent innen 2030. Som en del av sykkelstrategien er det laget et forslag til ny plan for sykkelveinett som innebærer et tettere og lengre nett enn det nåværende. Ved planområdet er Gamle Ringeriksvei markert som hovedsykkelvei hvor det anbefales separate løsninger for sykkel, og gang-/sykkelveien langs vestsiden av stadion og Haukeveien er markert som sekundære sykkelveier. 11

2 Planprosess 2.1 Organisering Planleggingen av ny Nadderud stadion skjer i kommunal regi. Forslag til reguleringsplan utarbeides av Bærum kommune. Arbeidet ledes av Bærum kommune Eiendom. Arbeidet utføres i nært samarbeid med kommunens reguleringsavdeling. Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune - Eiendom. Styringsgruppen består av Eiendomsrådet i Bærum kommune og prosjektgruppen/arbeidsgruppen er satt sammen av medarbeidere fra Eiendom og Regulering. Det etableres en referansegruppe for det videre arbeidet. Referansegruppen skal bestå av fire folkevalgte representanter, én representant fra Stabæk fotball, én representant fra BIR og én representant fra Tyrving. 2.2 Fremdrift Arealplanleggingen omfatter utarbeiding av en detaljreguleringsplan med tilhørende utredninger. Detaljreguleringsplanen utarbeides i henhold til reglene i plan- og bygningsloven og vedtas av kommunestyret i Bærum kommune. Foreløpig framdriftsplan: Oppstart av reguleringsarbeid april 2018 Fastsettelse av planprogram juni 2018 Utarbeidelse av planforslag juni 2018 januar 2019 1. gangs behandling av planforslag januar 2019 Høring av planforslag februar/mars 2019 2.gangs behandling av planforslag juni 2019 Vedtak av reguleringsplan i formannskapet juni 2019 Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Bærum kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelsene og etter eventuelle justeringer i planprogrammet. Ambisjonen er at Stabæk Fotballs a-lag for damer og herrer må spille sine hjemmekamper på annen arena i maksimalt én sesong og at ny arena på Nadderud skal kunne tas i bruk til sesongstart 2021, jf. vedtak i formannskapet 23.1.2018 [2]. 12

2.3 Medvirkning Planprosessen legges opp som en åpen prosess med muligheter til involvering for ulike parter. Tilgjengeliggjøring av informasjon Informasjon gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom formelle varsler i forbindelse med utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn, oppstart av detaljreguleringsplanarbeidet og ved offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. I alle disse fasene legges relevante dokumenter ut på kommunes hjemmeside. Berørte parter tilskrives direkte og det annonseres i lokalavisen. Det settes en frist for uttalelser, og alle innkomne innspill og merknader gjennomgås og kommenteres som en del av den videre behandlingen av saken. Dialog Det legges i planprosessen opp til egne møter med de mest sentrale partene: Stabæk fotball Tyrving Friidrett Bærum idrettsråd Barn og unges representant Oslo International School Arena Bekkestua Velforeninger og naboer I forbindelse med høring av planprogrammet planlegges det i april et medvirkningsmøte med spesielt inviterte eksterne deltagere. Gjennom planprosessen vil barn og unges mulighet til uorganisert bruk av grøntarealene bli ivaretatt. Dette sikres ved dialog med barn og unge som bruker området for å få innspill på hvilke tiltak som vil gi mest verdi for barn og unge. Det legges også opp til et offentlig informasjonsmøte for alle interesserte, i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget. Samarbeid Reguleringsplanen utarbeides av Bærum kommune Eiendom, i nært samarbeid med kommunens øvrige berørte fagavdelinger. 2.4 Utredningsbehov i planprosessen Etter plan- og bygningsloven 4-2 skal det gjennomføres konsekvensutredning (KU) for alle reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (pbl 4.2). Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m² utløser krav om konsekvensutredning, etter KUforskriften 6 b) jf. vedlegg 1 punkt 24. Planer som har vært presentert for stadion har hatt samlet bruttoareal bolig, næring og stadion i underkant av 15 000 m². Dette punktet vil kunne utløse krav om KU. Dersom planene maksimeres, for eksempel å innarbeide både barnehage og bolig/næring i den størrelsesorden det har vært skissert tidligere, vil bruksarealet kunne bli over 15 000 m² og utløse krav om KU. 13

Nye boligområder, som ikke er i samsvar med overordnet plan, utløser krav om konsekvensutredning, etter KU-forskriften 6 b) jf. vedlegg I punkt 25. Dette er tilfelle for alternativene med boliger. Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål, skal vurderes nærmere, i henhold til KU-forskriften 8 a) jf. punkt 11 j). Dette gjelder også når arealet er mindre enn 15 000 m². Disse skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kriterier for vurderingen er gitt i KU-forskriften 10. Ingen av disse kriteriene utløser KU-plikt i dette tilfellet. I henhold til vanlig konsekvensutredningsmetodikk skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere planen (0-alternativet). 0-alternativet innebærer en videreføring av dagens anlegg innenfor rammene av gjeldende reguleringsplaner. Enkelt sagt er det i denne planen to forhold som kan utløse krav om konsekvensutredning: Boliger, fordi det ikke er i tråd med kommuneplanen Samlet utbygging, dersom omfanget overstiger 15 000 m² bruksareal Alle reguleringsplaner skal vurderes i henhold til naturmangfoldlovens kap II og kulturminnelovens 9, og i tillegg skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse. Det vil si at om det i kommuneplanens konsekvensanalyse fremgår at det ikke er kjente konsekvenser knyttet til for eksempel biologisk mangfold, kulturminner eller tema i ROS-analysen, skal det likevel utredes også i en reguleringsplan. Tema/problemstillinger som skal undersøkes i videre detaljreguleringsarbeid er beskrevet i kapittel 6 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn. 14

3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Stedet Nadderud Idrettspark er ett av Bærums to store idrettsområder (det andre er Rud). Området ligger i forlengelsen av tettstedet Bekkestua og har god tilgjengelighet med kollektivtrafikk fra både Bekkestua og Gjønnes T-banestasjoner og Bekkestua busstasjon (ca. 600 m i luftlinje). Området er i dag uoversiktlig og preges av å være utbygd i etapper uten en helhetlig plan. Hver funksjon er bygget med utgangspunkt i dens utforming og behov. Terrengforhold og bygninger med innadvendte fasader understreker den fragmenterte opplevelsen av området. 3.2 Landskap Figur 5: Høydelagskart for området. Nadderud Idrettspark ligger i et landskap med langsgående høydedrag i nordøstlig/sørvestlig retning, som er karakteristisk for områdene innerst i Oslofjorden. Planområdet er del av et lavereliggende grøntdrag som følger Nadderudbekkens opprinnelige løp. Innenfor planområdet heller terrenget svakt mot sørvest. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt i planområdet er på ca. 7 meter. Nadderudbekkens historiske trasé går i den laveste 15

delen av planområdet, mellom dagens Nadderud stadion og kunstgressbanen. Nadderudbekken renner ut i Øverlandselven, som fører vannet videre til Engervannet. Figur 6: Landskapsrom i planområdet. Lukkede fasader vist med svarte linjer og terrengkanter/romlig avgrensninger i blått (Flyfoto: Finn.no) Idrettsanleggene i dag er store, med mange lukkede fasader for tekniske rom og lite vinduer. Mellom bebyggelsen er det noe høydeforskjeller som bidrar til å begrense forbindelsen mellom delområder. Forbindelsen mellom Nadderud stadion og kunstgressbanen/gressletta i øst er spesielt svak, og brytes både av dagens tribunekonstruksjon og terrengforhold. 3.3 Arealbruk og størrelse Dagens idrettsanlegg består av fotballstadion med gressbane omkranset av åtte løpebaner for friidrett. Tribunekapasiteten er ca. 4 900 tilskuere, der i underkant av 2 000 er under tak. I tillegg har idrettsparken to kunstgressbaner, et tennisanlegg med fire tennisbaner samt et friområde; Rismarka. Skatehallen Bekkestua Arena og Nadderudhallen ligger også innenfor området. Idrettsklubbene som bruker uteområdene gjennom faste avtaler med kommunen er Stabæk Fotball, Tyrving Friidrett og Eiksmarka tennisklubb. Stadion benyttes i dag til trening og kamper av Stabæk Fotball, både damer og herrer, og til friidrettstrening for IL Tyrving. Dessuten bruker flere skoler og idrettslag anleggene til idrettsdager og kroppsøving, og det er også diverse andre idrettsarrangementer her i løpet av et år, som f eks Tyrvinglekene og ViVil-lekene. Nadderud stadion er stengt i vinterhalvåret. Arena Bekkestua er et multianlegg for ungdom som gir et fritidstilbud til aldersgruppen 13-18 år. Anlegget består av innendørs aktivitetshall og utendørs skatepark. Estimert antall brukere er ca. 3000 pr. mnd. i gjennomsnitt. 16

1: Nadderud stadion 2: Kunstgressbane 3: Kunstgressbane 4. Plenareal brukes til uorganisert/ selvorganiserte aktiviteter (Rismarka) 5: Tennisbaner Figur 7: Kart, dagens bruk hele Nadderudområdet A: Arena Bekkestua B: Nadderudhallen C: Oslo International School D: Nadderud Arena (håndballhall) E: Utvidet Bekkestua ungdomsskole F: Ny Bekkestua barneskole G: Barnehage Figur 8: Dagens bruk i detalj A: Nadderud stadion: Fotballstadion og et friidrettsanlegg med felles tribunebygg B/C: To 11-er kunstgressbaner med utvendige mål, henholdsvis 114 x 75m og 110 X 78m D/E: To parkeringsplasser med henholdsvis ca. 85 og 40 plasser F: Nadderudhallen: Svømmehall og idrettshall G/H: Arena Bekkestua m/utendørs skateområde I/J/K Tre delvis usammenhengende turveier og gangveier på langs gjennom området L Fire tennisbaner M Rismarka: Gresslette for uorganisert bruk på ca. 10 mål N Et mindre gressområde på 2,5 mål for fotball/uorganisert bruk O Parkeringsplass for ca. 100 biler 17

3.4 Bebyggelse Figur 9: Hovedstruktur i området. Bekkestua knutepunkt markert med oransje. Området preges av boligbebyggelse med et gjennomgående grøntdrag med høy tetthet av undervisningsinstitusjoner. Bekkestua er et knutepunkt med buss- og T-banestasjon. Her finner man alle nødvendige funksjoner; detaljhandel, apotek, vinmonopol, treningssenter, helseklinikker, restauranter mm. Sentrumsbebyggelsen strekker seg fra stasjonsområdet og mot Nadderud. Innenfor planområdet er det i hovedsak utendørs idrettsanlegg i dag, med unntak av Nadderudhallen og Bekkestua arena. Nadderudhallen er en eldre svømmehall med treningsrom, som brukes mye av skoler og idrettslag. Flere av byggene på Nadderud kjennetegnes av høy arkitektonisk kvalitet. Figur 10: Nadderudhallen. Foto fra notat 2017002335, Bærum kommune. 18

Nadderudhallen er tegnet av Rolf Wahlstrøm i 1967. Hallen er bygget med hovedmaterialer i betong og tegl og er typisk for sin tid. Bygningen er regulert til bevaring. Figur 11: Arena Bekkestua. Foto fra notat 2017002335, Bærum kommune. Arena Bekkestua er utformet med delvis transparente fasader slik at aktiviteter og lyssetting inne er synlig ute. Inntil området ligger Oslo International School. Skolen er opprinnelig fra 60-tallet, men har to nyere tilbygg tegnet av Jarmund Vigsnæs og Div. A. Arkitekter. Skolebygget har vært foreslått til Bærum Kommunes arkitekturpris. Figur 12: Oslo International School, tilbygg med fargede paneler i fasadene. Foto fra notat 2017002335, Bærum kommune. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Nadderudhallen er regulert til bevaring. Det er for øvrig ingen registrerte kulturminner i kommunens kulturminnedatabase innenfor planområdet. 19

3.6 Grønnstruktur Bekkestua busstasjon Bekkestua T Gjønnes T Figur 13: Grønnstruktur med registrerte turforbindelser i hvitt. Manglende lenker er markert med rosa stiplet linje. (Flyfoto: Finn.no) Det går tre gangveier/turveier gjennom området: Langs vestsiden av stadion går en gang/sykkelvei ned til Gamle Ringeriksvei, som fortsetter på vestsiden av Gjønnesparken i retning Øverlandselva og Sandvika. Sentralt i området går en gangforbindelse ned til bussholdeplass i Gamle Ringeriksvei og nordenden av Gjønnesparken (uten videre forbindelse). I øst går en gangvei langs Nadderudhallen og krysser Rismarka mot Bekkestua sentrum. Gangveiene er delvis asfaltert, delvis gruset, men mangler for det meste grønne omgivelser, skilting og ledelinjer. Turveien som går helt fra Østerås til Sandvika går gjennom området. Det er begrenset med grøntområder på Bekkestua. Grøntdraget gjennom området er redusert og splittet opp av ulike bygg og anlegg som er oppført både i og utenfor planområdet. 20

3.7 Sosial infrastruktur I tilknytning til planområdet ligger Oslo International School og Bekkestua Kanvas barnehage. Like nord for planområdet ligger Bekkestua barne- og ungdomsskole. Følgende skoler «sogner» til området, og bruker/ kan bruke det til daglig, totalt ca. 2900 elever: Bekkestua ungdomsskole, utvides til 10 paralleller, 900 elever. Ny Bekkestua barneskole, nylig regulert til 4 paralleller, 840 elever. Norges Toppidrettsgymnas i Hans Burums vei, ca. 500 elever. Oslo International School, ca. 650 elever. Følgende barnehager «sogner» til området, med totalt 655 barn, og bruker det som turområde: Bekkestua Kanvas 160 barn Huskestua (tidligere engelske skolen) 110 barn The International Kindergarten 50 barn Nadderudskogen barnehage 90 barn Furu barnehage 50 barn Ekrekroken barnehage 85 barn Haslum Idrettsbarnehage 110 barn Bekkestua barne- og ungdomsskole Bekkestua Kanvas barnehage Oslo International school Figur 14: Registrerte skoler og barnehager i området. 21

3.8 Flomfare Nadderudbekken går i rør gjennom området. Langs denne overvannsledningen er det et restriksjonsbelte på 12 meter hvor det ikke tillates bygging. Området har et relativt stort nedslagsfelt, og er flomutsatt ved skybrudd. På temakart flom og skredfare i Bærumskart er det vist vannvei og vannansamlinger ved skybrudd i bekkens opprinnelige trasé. Det pågår utredninger om bekken skal åpnes sør og nord for planområdet, slik at det blir en sammenhengende blågrønn korridor helt ned til Engervannet. Skybruddsplanen (vedlegg til kommuneplanen) viser at det er flere områder som representerer risiko for oversvømmelse dersom et skybrudd inntreffer. Et av områdene som er særlig utfordrende er den sørlige delen av Bekkestua-Nadderud. Det er vurdert mulighet for å etablere et pilot-område for klimatilpasning her. Figur 15: Flomutsatte områder. Lyseblå linje markerer restriksjonsbelte for Nadderudbekken som ligger i rør. (Kilde: Nordeca Insight) 3.9 Trafikk og støy Det er moderat med biltrafikk på lokalveiene rundt planområdet. Gamle Ringeriksvei, fv. 609, er hovedatkomst fra Bekkestua og sørøst, og fortsetter nordover mot Bærums Verk og Lommedalen. Her er det en del gjennomgangstrafikk (ÅDT 9200), antakelig hovedsakelig i rushtid. Det er planer om rushtidsbom og nedgradering av Gamle Ringeriksvei når Gjønnesdiagonalen blir bygd. Biltrafikken på Gamle Ringeriksvei er støyende i perioder. Det er ingen støyfølsom bebyggelse (for eksempel boliger, skoler og barnehager) innenfor planområdet i dag. 22

Figur 16: Veistøy (Kilde: Nordeca Insight) 1100 4000 1500 8900 2200 4900 4000 9200 8600 3800 Figur 17: Trafikkmengder (ÅDT) på veier nær planområdet (Kilde: Nordeca Insight) 3.10 Enkel stedsanalyse Nadderud Idrettspark er ett av Bærums to store idrettsområder (det andre er Bærum idrettspark på Rud). Området ligger i forlengelsen av tettstedet Bekkestua og har god tilgjengelighet med kollektivtrafikk fra både Bekkestua og Gjønnes T-banestasjon og Bekkestua busstasjon (ca. 600 m i luftlinje). Området er i dag uoversiktlig og preges av å være utbygd i etapper uten en helhetlig plan. Terrengforhold og bygninger med innadvendte fasader understreker den fragmenterte opplevelsen av området. Planområdet er del av et lavereliggende grøntdrag som følger Nadderudbekkens opprinnelige løp. Langs og inntil grøntdraget ligger småskala boligbebyggelse, samt flere skoler og barnehager som bruker området til daglig. I dag brytes kontinuiteten i grøntdraget 23

av bygg og anlegg. Summen av tiltak som er gjennomført har redusert opplevelsen av det store grønne landskapet. De viktigste elementene i så henseende, innenfor planområdet, er: Nadderudhallen Nadderud stadion Arena Bekkestua Veier og parkeringsplasser Det er behov for å kompensere den negative virkningen disse elementene har for helhetsbildet, og utbedre mangler i grønnstrukturen for å oppnå en større og mer helhetlig grønn landskapsvirkning. Området er flomutsatt og har i dag noe utfordringer med støy fra Gamle Ringeriksvei, som må tas hensyn til ved videre utvikling av området. Figur 18: Enkel stedsanalyse for planområdet. 24

4 Anbefaling av hovedstruktur for området 4.1 Visjon Nadderud idrettspark ligger midt i hovedgrøntdraget fra Østerås til Sandvika. Grøntdraget er en viktig ressurs som må opprettholdes og videreutvikles. Bekkestua er i kommuneplanen utpekt som et av hovedområdene for fortetting og byutvikling i kommunen. Kollektivknutepunktet Bekkestua vil bli styrket og Nadderudområdet utvikles som idretts- og rekreasjonsområde. Utbygging gir økt press på grønnstruktur og gir samtidig økt behov for gode uteområder. Området bør derfor forvaltes og utvikles ut fra et ønske om å skape et godt sted for kommunens innbyggere. I tillegg til å sette av areal til hovedelementene bør arbeidet styres av en visjon om hva som gjør nettopp dette stedet unikt og fint. Som visjon for området foreslås: Nadderud idrettsparken med det grønne hjertet Dette innebærer at det både legges til rette for organisert og uorganisert aktivitet, for mennesker i alle aldre. I idrettsparken skal det, i tillegg til arealer for organisert idrett, finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene må gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, og for samhandling mellom barn, unge og voksne. 4.2 Overordnet plangrep Nye elementer innenfor planområdet må ikke danne barrierer, men bidra til å styrke grøntdraget fra Østerås til Sandvika og ivareta kontinuiteten. Bygg og anlegg plasseres som frittstående elementer i det store grønne landskapet. Det skal være enkelt å bevege seg mellom og rundt alle bygg og anlegg i idrettsparken, både i tur- og treningssammenheng. Hovedelementene i plangrepet er Blågrønn hovedåre En stor offentlig park Gode forbindelser til, fra og gjennom området Et nytt og moderne stadion, med optimal plassering Anlegg for ulike idretter 4.2.1 Struktur Etablering av en sammenhengende blågrønn hovedåre gjennom området, med turveg og gjenåpnet bekk, er det overordnede strukturerende grepet for planområdet. Restriksjonsbeltet langs den store overvannsledningen, som Nadderudbekken i dag går i, begrenser plassering av bygg og anlegg i området. Området deles naturlig i en vestre og en østre del. En gjenåpning av bekken vil forsterke og synliggjøre denne oppdelingen. Området vest for Nadderudbekken. Ny stadion legges i syd og tennisbanene beholder sin plassering i nord. Kunstgressbanen flyttes til områdets midterste del. Mellom stadion og kunstgressbanen, og mellom kunstgressbanen og tennisbanene, legges det tverrforbindelser, som både gir gangforbindelser og forsterket grønnstruktur i området. 25

Området øst for Nadderudbekken. I østre del av planområdet ligger Nadderudhallen, en parkeringsplass, en kunstgressbane, Arena Bekkestua og Rismarka. Mellom alle disse legges det tverrforbindelser, som både gir gangforbindelser og forsterket grønnstruktur i området. Innenfor den overordnede strukturen er det to alternative hovedgrep, heretter kalt "sentral park" og "bypark", ut fra plassering av parkområdet i idrettsparken. 4.2.2 Hovedgrep alternativ "sentral park" Figur 19: Hovedgrep alternativ "sentral park". Hele idrettsparken etableres som et stort grønt parkmessig område. I midten plasseres en åpen park, og kunstgressbanen sør for Nadderudhallen flyttes østover. Utendørsanlegget til Bekkestua Arena integreres i parken slik at parken strekker seg videre ned mot Gjønnesparken. 26

4.2.3 Hovedgrep alternativ "bypark" Figur 20: Hovedgrep alternativ "bypark". Hele idrettsparken etableres som et stort grønt parkmessig område. Rismarka utvikles som parkområde og kunstgressbanen syd for Nadderudhallen beholdes der den ligger i dag. Byparken knyttes til byen og blir en overgangssone mellom selve idrettsparken og sentrumsbebyggelsen. 4.3 Trinnvis utbygging Hovedgrepet kan danne grunnlag for flere varianter av utbygging innenfor idrettsparken. Den blågrønne hovedåren deler området i to, og disse områdene kan realiseres hver for seg og uten for store innbyrdes avhengigheter. Den ene delen er områdene vest for Nadderudbekken, med stadion. Den andre delen omfatter områdene øst for Nadderudbekken. Den mer detaljerte planleggingen av delområdene bør likevel samordnes, ikke minst i forhold til terrenghøyder, overvannshåndtering og sikring av fremtidige flomveier. 27

4.4 Den blågrønne hovedåren Gjennom området legges en bred grønn korridor med turvei og gjenåpnet bekk. Både bekken og de tilgrensende arealene langs bekken vil inngå i fremtidig flomvei gjennom området. Nadderudbekken går i dag i rør under området. Røret blir liggende og vil kunne ta unna flomvann når det blir mer enn det som til daglig går i bekken. Det vil være en byggeforbudssone langs rørtraseen som medfører en deling av den bebyggbare delen av idrettsparken i en vestre og en østre del, enten bekken gjenåpnes eller ikke. Den blågrønne hovedåren gjennom parken vil derfor både ha en praktisk og en historisk begrunnelse. Den historiske begrunnelsen knytter seg til Nadderudbekkens opprinnelige løp. Med gjenåpnet bekk og turvei vil hovedåren få en vesentlig større opplevelsesverdi enn dagens sentrale gangforbindelse, særlig dersom kunstgressbanen flyttes østover og den nye parken etableres sentralt i idrettsparken. Figur 21: Prinsippsnitt Figur 22: Eksempel på blågrønn struktur, fra Bjerkedalen. Foto: Plan- og bygningsetaten. 28

4.5 Parken Grøntanlegget trekkes helt inn til fasadene på byggene, og utendørsanleggene suppleres med flere grønne elementer. Det kan plasseres mindre installasjoner for å tilrettelegge for aktivitet, men det skal også være et vesentlig innslag av areal egnet for fri lek, rekreasjon og uorganisert aktivitet. I parken prioriteres gående. Det anlegges turveier snarere enn gang-/sykkelveier. Sykling i parken tillates, men det må skje på fotgjengernes premisser. For de syklende legges det primært til rette med sykkelveier i ytterkantene av planområdet. Parken utformes slik at den også kan fungere som fordrøyningsområde for overvann i situasjoner med spesielt stor nedbør, det vil si mer enn 25-års flom. 4.6 De gode forbindelsene Den offentlige parken skal være tilgjengelig for alle. For å tilrettelegge for aktivitet og gjøre idrettsparken til et optimalt turmål er det viktig å skape og sikre gode forbindelser til alle kanter og knytte turveinettet i planområdet til den overordnede infrastrukturen. Parkområdet sikres både visuelle forbindelser og gangveier i alle retninger. Dette innebærer brede grønne korridorer med gangforbindelser, fra parken og ut til alle sider. Det etableres minst mulig stengsler i idrettsparken. Noen baner må imidlertid gjerdes inn, men også her er det viktig å sikre tverrforbindelser. Mellom bygg og mellom baner som må gjerdes inn skal det også være gangforbindelser. For å sikre gode siktlinjer og gode visuelle kvaliteter må gjerder rundt kunstgressbanene gjøres så lave som mulig og så transparente som mulig, og omfang av reklameskilt, bannere og liknende må begrenses. Figur 23: De gode forbindelsene. Figur 24: Fremtidig turveinett. Røde linjer er hovedsykkelveier, oransje streker er tur-/gangveier i figuren til høyre. Manglende forbindelser er vist med rødt i figuren til venstre. 29

4.7 Anlegg for ulike idretter I idrettsparken er det vesentlig å ha plass til anlegg for ulike idretter. Eksisterende tennisbaner videreføres med dagens beliggenhet. De to kunstgressbanene videreføres også, men får ny beliggenhet. Nadderudhallen er en velfungerende svømmehall og flerbrukshall, og vil bli liggende der den ligger i dag. Det er relativt bra med grønne elementer rundt bygningen. På østsiden av bygningen ligger imidlertid en parkeringsplass som sammen med hallen gir et markant brudd i den grønne kontinuiteten. Parkeringsplassen øst for Nadderudhallen har overdimensjonerte manøvreringsarealer mellom rekkene av biloppstillingsplasser. Her er det enkelt å få inn betydelig mer grønne arealer uten å redusere antallet parkeringsplasser. Dette vil kunne bidra til styrking av grønnstrukturen og helhetsbildet av Nadderud. Det er også et potensial for å etablere et større grønt areal og/eller en idrettsbane øst for Nadderudhallen, ved å legge parkeringen under terreng. Her er det eksempelvis plass nok til en 7-er bane for fotball, eller to-tre baner for 5-er fotball. Figur 25: Parkeringsplassen øst for Nadderudhallen. Kilde: Google Maps. Sammen med hovedtribunen på eksisterende stadion ligger bygningen til Arena Bekkestua i dag som en barriere på tvers av det grønne landskapet. Dette er med på å redusere 30

områdets grønne karakter. Anlegget kan med fordel videreutvikles og transformeres til et anlegg som er bedre integrert i grønnstrukturen. Et skateanlegg må ha harde overflater i stort omfang og mange nyere anlegg fremstår som store grå betongskulpturer, men det finnes også gode eksempler på at skateanlegg integreres i parkanlegg på en tiltalende måte. Se figurene nedenfor. Utendørsanlegget til Arena Bekkestua, med anlegg for skating og andre aktiviteter, bør oppgraderes og integreres bedre i det grønne landskapet. Fortrinnsvis bør dette skje på sydsiden av hallen, slik at parken nord for Bekkestua Arena reserveres for flerbruk og ikke for spesialiserte aktiviteter. Grønne elementer bør trekkes helt inn mot fasadene på Arena Bekkestua og utendørsanlegget bør videreutvikles med mål om at det skal bli en integrert del av de grønne omgivelsene i større grad enn en kontrast til de grønne omgivelsene. Figur 26: Skatepark, Drammen. Foto: Andre Tønsberg Bakke Figur 27: Gjøvik skatepark. (Kilde ukjent). 31

4.8 Et nytt og moderne stadion Det skal settes av plass til en konkurransebane for toppfotball med spilleflate 68 x 105 m, og tribuner på fire sider, med til sammen 8 000 sitteplasser. Eksisterende stadion med hovedtribune sammen med Arena Bekkestua bryter i dag opp det sammenhengende grøntdraget. Ved å rive eksisterende tribuneanlegg gis det muligheter for reetablering av grøntområdet og å gjenskape sammenhenger som har gått tapt. Et stadion plassert med langside mot Gamle Ringeriksvei, vil dele opp området og ødelegge kontinuiteten i grønnstrukturen. En riktig utforming av ny stadion vil kunne gi en bedre romlig helhet. Viktige elementer for å oppnå dette vil være: Plassering med kortende mot Gamle Ringeriksvei Grønne elementer inntil stadion på alle kanter Åpne hjørner Transparent utførelse i bakkant av tribunene, mellom tak og tribune Totalt arealbehov for fotballstadion er ca. 18,5 daa. Dette er til selve stadionanlegget med spilleflate, tribuner, garderober og øvrige fasiliteter. I tillegg kommer nødvendig trafikk- og vrimleareal utenfor stadion og parkeringsareal. Figur 28: Til venstre: Aker stadion i Molde. Til høyre: Skagerak arena i Skien Figuren over viser Aker stadion i Molde, tegnet av arkitekt Kjell Kosberg som et eksempel på et lukket stadionanlegg og Skagerak arena, tegnet av arkitektkontoret tegn_3 som eksempel på en åpen stadion. På Skagerak arena er det både åpent i hjørnene og fri sikt under takkonstruksjonen. En slik utforming vil være bedre i forhold til landskapsvirkningen på Nadderud, enn en lukket løsning ala Aker arena, som passer bedre i mer urbane områder. 32

4.8.1 Tre alternative utviklingsmuligheter I forbindelse med planprogrammet er det vurdert fire ulike alternativer for stadion: 1. Rendyrket stadionanlegg, med idrettsrelatert næring integrert i stadion. 2. Stadionanlegg med idrettsrelatert næring integrert i stadion, og integrerte/separate bolig- og næringsarealer. 3. Stadionanlegg med idrettsrelatert næring integrert i stadion, og barnehage. Figur 29: Arealbruk i alternativ 1. Figur 30: Arealbruk i alternativ 2. Ett alternativ med stadionanlegg, boliger, næringarealer og barnehage er frafalt på grunn av for mange arealkrevende anlegg som er i strid med hovedgrepet i planen. Figur 31: Arealbruk i alternativ 3. Adkomst for kjørende blir i alle alternativene fra sydvest. Muligheter for parkering i området er vist på figuren nedenfor. Det legges ikke opp til parkering av privatbiler på kampdager. Bilparkering: Parkeringsbehovet for stadion er det samme i alle alternativene. Ut fra gjeldende norm (0,1 0,3 parkeringsplasser pr tilskuer) blir kravet 800 2400 33

parkeringsplasser. Det vil i praksis kreve et areal som er nesten like stort som fotavtrykket til selve stadion ved bruk av normens laveste tall, og om lag to og en halv gang så stort som stadion ved bruk av normens høyeste tall. Dette vurderes som urealistisk å tilfredsstille på Nadderud, selv ved utpreget sambruk med parkering for andre eksisterende funksjoner i området. Det er heller ikke ønskelig ut fra Nadderud stadions beliggenhet i et A-område med kort gangavstand til Bekkestua og Gjønnes kollektivknutepunkt. Ved utbygging av nytt stadion legges det opp til at tilskuere i hovedsak skal gå, sykle eller reise kollektivt til kampene. Parkeringsnormene for idrettsanlegg i parkeringsveilederen legges dermed ikke til grunn for utvikling av Nadderud stadion. Det vil kun tilrettelegges for et mindre antall bilparkeringsplasser for kampavvikling. Dagens Gjønnes innfartsparkering vil kunne fungere som avlastningsparkering ved kampdager. Figur 32: Oversikt over parkeringsareal i området, med alternative løsninger for buss og barnehageparkering. Bussparkering: Samtlige planalternativ tilrettelegger for at spillere som ankommer i busser slippes av vest for stadion. I henhold til krav fra NFF avsettes det arealer for min. 2 busser vest for stadion. Oslo International School (OIS) trenger utvidet oppstillingsareal for busser for skoleskyss. Det kan være aktuelt med sambruk av parkering for skolens busser og for busser i forbindelse med arrangementer på stadion. Det finnes alternative løsninger for å imøtekomme deres behov. Bussoppstillingsplasser for OIS kan enten etableres som utvidelse av eksisterende blindvei vest for skolen, som utvidelse av eksisterende parkeringsplass langs Gamle Ringeriksvei sørvest for skolen, langs Gamle Ringerikevei i vestgående retning, eller det kan tilrettelegges for kortvarige bussoppstillingsplasser foran det nye stadion. Det vil være en del av planprosessen å finne den beste løsningen, i tillegg krever valg av løsning dialog med OIS. Sykkelparkering: Sykkelparkeringstilbud vil prioriteres, med lett tilgjengelige p-plasser. Det skal vurderes eget areal for bysykkelordning. 34

4.8.2 Alternativ 1 Rendyrket stadion Figur 33: Alternativ 1. Rendyrket stadionanlegg. Stadion er plassert med kortenden mot Gamle Ringeriksvei. Kunstgressbane vest er flyttet nordover til der dagens hovedarena ligger, og vridd nitti grader. Banen er lagt med kortenden mot dagens vestre tribune, slik at den nordligste delen av disse tribunene eventuelt kan gjenbrukes. Grøntområdene trekkes tett inn mot stadion på tre sider og åpne hjørneløsninger sikrer siktlinjer og visuell kontakt mellom stadion og idrettsparkens sentrale områder. Mellom kunstgressbanen og hovedarenaen er det en bred grønn korridor med turveiforbindelse og fri sikt mellom bebyggelsen i vest og parken. Alternativ 1 harmonerer meget godt med anbefalt hovedstruktur for området og visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet. Stadion er likt løst i alle alternativene, men med en viss variasjon i plasseringen. Løsningen tar utgangspunkt i foreliggende tegninger fra LINK arkitektur. Dimensjonene er kvalitetssikret mot de kravene som fotballforbundet stiller, og er i samsvar med det arealbehovet som Stabæk har meldt inn. Dette skal legges til grunn i reguleringsplanen. Utbygging vest for Nadderudbekken kan realiseres uavhengig av planens østre deler. Planleggingen må imidlertid samordnes, ikke minst i forhold til terrenghøyder, overvannshåndtering og fremtidige flomveier. Tribunene rommer i tillegg til sitteplasser også garderober, vrimleareal, toaletter, serveringssteder og andre fasiliteter som inngår i et moderne stadion. 35

4.8.3 Alternativ 2 Stadion med bolig og næring Figur 34: Alternativ 2. Stadionanlegg med bolig- og næringsarealer Stadion er på samme måte som i alternativ 1 plassert med kortende mot Gamle Ringeriksvei, men er forskjøvet noe nordover for å gi plass til et kombinert bolig-/næringsbygg mot Gamle Ringeriksvei. Det medfører at kunstgressbanen, som også i dette alternativet foreslås vridd nitti grader, forskyves noe mot nord i forhold til alternativ 1. Mellom stadion og Gamle Ringerikevei er det lagt inn et område for bolig og/eller næringsbebyggelse, adskilt fra stadion med en gate / torgareal. Dette vil kunne fungere som en rundkjøringsmulighet og evt. oppstillingsplass for inntil 6 busser. Bolig- og næringsbebyggelsen er foreslått sør for stadion. Forutsatt gesimshøyde på nytt bygg tilsvarende gesimshøyde for ny stadion gir dette mulighet for et frittstående bolig/næringsbygg i 5 etasjer, med boliger i 2. til 5.etasje og idrettsrelatert næring i 1.etasje. Dette vil anslagsvis kunne gi et bruksareal på ca. 3 500 m² bolig og ca. 800 m² næring. Med Bærum kommunes parkeringsnormer vil det gi et krav på maksimum 35 biloppstillingsplasser og minimum 105 sykkelparkeringsplasser for boligene og 8 biloppstillingsplasser og minimum 24 sykkelparkeringsplasser for næringsdelen. Det vil etableres noe næringsareal i selve stadionanlegget. Tidligere studier viser mulighet for areal til næring i stadion i kortende sør og langside øst. Arealpotensialet her er 800-900 m² i kortenden og ca 1200 m 2 i langsiden mot øst. Parkering for bolig og næring forutsettes løst i parkeringskjeller under bygningsmassen. Parkeringskjeller kan eventuelt kombineres med parkering under den søndre tribunen på stadion og ha felles nedkjøring, fortrinnsvis fra vest, langs kortsiden på vestre tribune. 36

Boligene vil kunne få felles uteareal på takterrasse og private uteareal på sydvendte balkonger mot Gamle Ringeriksvei og Gjønnesparken. Støyforholdene for disse må utredes i videre detaljregulering. Grøntområdene trekkes tett inn mot stadion på to sider og åpne hjørneløsninger vil sikre siktlinjer og visuell kontakt mellom stadion og idrettsparkens sentrale områder. I syd kan hjørnene eventuelt lukkes for å muliggjøre mer næringsareal. For å gi en viss åpenhet kan gjenbyggingen av hjørnene begrenses til en eller to etasjer. Mellom kunstgressbanen og hovedarenaen er det en smal grønn korridor med turveiforbindelse mellom bebyggelsen i vest og parken. Alternativ 2 harmonerer godt med anbefalt hovedstruktur for området og visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet, men gir noe mindre grønnstruktur enn alternativ 1. Bygging av bolig- og næringsareal er en arealbruk som ikke er særlig enkel å reversere. Den delen av idrettsparken som omdisponeres til bolig- og næringsformål vil ikke senere kunne omgjøres til grøntområde eller idrettsformål, uten vesentlige kostnader. Kvaliteten på eventuelle boliger som plasseres langs Gamle Ringeriksvei må vurderes nærmere i det videre planarbeidet. Boligene vil få gode solforhold og utsikt, og nærhet til parken vil kunne virke avbøtende på redusert uteareal på bakkenivå. Støyreduserende tiltak med tanke på støy fra Gamle Ringeriksvei må utredes. 37

4.8.4 Alternativ 3 Stadion med barnehage Figur 35: Alternativ 3. Stadion med barnehage. Variant med barnehage integrert i nordre tribune. Stadion har tilsvarende plassering som i alternativ 1 med kortende mot Gamle Ringeriksvei, men det tilrettelegges for etablering av barnehage på nordsiden av nytt stadionanlegg. Kunstgressbane vest får dermed en litt annen plassering enn i alternativ 1 og 2 og det legges ikke opp til at noe av dagens vestre tribune kan gjenbrukes. Kunstgressbanen blir liggende inneklemt mellom tennisbanene og barnehagen. Dette er ikke optimalt. Banen ligger parallelt med tennisbanene og får et hjørne som peker inn mot de sentrale delene av idrettsparken og gjør det litt trangt i forhold til gjenåpning av bekk og turvei gjennom området. Grøntområdene trekkes tett inn mot stadion på en side og åpne hjørneløsninger vil sikre siktlinjer og visuell kontakt mellom stadion og idrettsparkens sentrale områder. Barnehagen nord for stadion er dimensjonert for 150 barn. Dette er vist med rødlig farge i figuren over. Arealet til barnehage omfatter både barnehagens bygning og uteareal, vist med ulike rødfarger. Barnehagens bygning er løst som et tilbygg til, og delvis integrert i, den nordre tribunen. Parkering for barnehagen er vist med grått. Forslag til norm for uteareal til barnehager, som nå er på høring, bør legges til grunn. Det kan muligens aksepteres noe mindre uteareal siden barnehagen vil bli liggende rett inntil den nye parken. Som en variant av alternativ 3 kan barnehagen fristilles fra tribunen, som illustrert nedenfor. Denne varianten gir mulighet for å ha en gangforbindelse mellom stadion og barnehagen. 38