REVIDERT PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING NADDERUD IDRETTSPARK

Transkript

1 REVIDERT PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING NADDERUD IDRETTSPARK 7. februar 2019 BÆRUM KOMMUNE PlanID

2 Plannavn DETALJREGULERING NADDERUD IDRETTSPARK Arkivsak ID 17/82 Plan ID Hensikt med planen Hensikten med planen er å legge til rette for nytt fotballstadion på Nadderud. Det skal utarbeides en reguleringsplan som gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud, gir grunnlag for fremtidig stedsutvikling og for realisering av nytt stadion. Planavgrensning Sammendrag Planområdet omfatter Nadderud idrettspark med Nadderudhallen, Nadderud stadion, Arena Bekkestua og Rismarka. I nord grenser området til Haukeveien og Nadderud Arena. I øst grenser området til Kanvas barnehage og boligområdet langs Nadderudveien. I syd grenser planområdet til Oslo International School, Gamle Ringeriksvei og Gjønnesparken. I vest grenser området til Gamle Ringeriksvei, som går parallelt med Øygardsveien. Bærum kommune skal realisere et nytt fotballstadion på Nadderud for elitefotballen i Bærum, med tilskuerplasser og tribune på fire sider. Forut for oppstart av detaljregulering for nytt fotballstadion skal det utarbeides et planprogram for området som er omfattet av krav om felles planlegging i kommuneplanen. Foreliggende forslag til planprogram fastlegger framtidig hovedstruktur for utvikling av området. Hovedelementene i plangrepet er: Et nytt og moderne stadion En stor offentlig park Gode forbindelser til, fra og gjennom området Anlegg for ulike idretter, inkludert utvidet anlegg for tennis Ivaretakelse av gjennomgående turvei og flomvei Hele idrettsparken etableres som et stort grønt parkmessig område, med idrettsanlegg og et område for uorganisert aktivitet, en park. Det er skissert to hovedalternativer for utvikling av området, ut fra plassering av stadion. Alternativ 1, stadion med kortside mot Gamle Ringeriksvei, er det opprinnelige alternativet fra planprogrammet som ble sendt på høring etter behandling i planutvalget i mars Alternativ 2, stadion med langside mot Gamle Ringeriksvei, er et nytt alternativ som er utviklet etter innspill i forbindelse med høring av planprogrammet. Planprogrammet presenterer tre varianter for hvert hovedalternativ: A. Rent stadionanlegg B. Stadion med næring C. Stadion med skole/barnehage Alle variantene har mulighet for idrettsrelatert næring integrert. Alternativene harmonerer i ulik grad med anbefalt hovedstruktur for området. 2

3 Framdriftsplan Foreløpig framdriftsplan: Oppstart av reguleringsarbeid april 2018 Fastsettelse av planprogram mai 2019 Utarbeidelse av planforslag juni 2019 januar gangs behandling av planforslag januar 2020 Høring av planforslag februar/mars gangs behandling av planforslag mai 2020 Vedtak av reguleringsplan i kommunestyret juni 2020 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune Eiendom. Styringsgruppen består av Eiendomsrådet i Bærum kommune og prosjektgruppen/arbeidsgruppen er satt sammen av medarbeidere fra Eiendom og Regulering. Det er etablert en referansegruppe for det videre arbeidet med nytt fotballstadion i Nadderud idrettspark. Referansegruppen består av fire folkevalgte representanter, én representant fra Stabæk fotball, én representant fra BIR og én representant fra Tyrving. Forslag til planprogram er utarbeidet av COWI. Revidert planprogram Planprogram datert 13. mars 2018, og revidert etter planutvalgets vedtak , ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 23 merknader. I høringsperioden har det fremkommet ønske om et nytt stadionalternativ. Det opprinnelige planprogrammet er derfor revidert og inneholder nå to ulike hovedalternativer. Mulighet for ny tennishall er også innarbeidet, etter innspill i høringsperioden og vedtak i Formannskapet sak 168/18 ( ). Kunstgressbanen syd for Nadderudhallen beholdes der den ligger i dag og Rismarka utvikles som "bypark". Alternativet "sentral park" er tatt ut. Planprogrammet er oppdatert iht. til vedtatt ny Kommuneplan. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Om forslaget til planprogram Beliggenhet og avgrensning Lovgrunnlaget Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Planprosess Organisering Fremdrift Medvirkning Utredningsbehov i planprosessen Beskrivelse av planområdet Stedet Landskap Arealbruk og størrelse Bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur Sosial infrastruktur Flomfare Trafikk og støy Enkel stedsanalyse Anbefaling av hovedstruktur for området Visjon Overordnet plangrep Hovedelementer i overordnet plangrep Varianter for utvikling av stadion Alternativer Parkering og atkomst Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Overordnede planer og mål Stedsutvikling Næringsutvikling Bebyggelse, arkitektur og estetikk Landskap Blågrønn struktur Overvann og flom Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Trafikk og parkering Miljøforhold Teknisk infrastruktur Grunnforhold Sosial infrastruktur Barn og unges interesser

5 5.16 Økonomiske konsekvenser og juridiske forhold Risiko og sårbarhet (ROS) Alternative planforslag Økonomiske konsekvenser for kommunen Kildehenvisning

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fra 2011, samt sesongen 2008 til 2009, har det vært spilt eliteseriefotball på Nadderud Stadion med dispensasjon fra Norges Fotballforbund (NFF). Det er nå behov for å utvikle Nadderud til et stadion som tilfredsstiller NFF sine krav, og med et grep som bidrar til en helhetlig og fremtidsrettet utvikling for idrettsområdet. Det foreligger flere politiske vedtak om planene for nytt Nadderud stadion. I Kommunestyresak 118/16 ( ) ble det vedtatt at Bærum kommune realiserer nytt fotballstadion på Nadderud og friidrettsarena på Rud, og at ambisjonsnivået for nytt fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med tilskuerplasser. I sak 041/17 og 042/17( ) vedtok kommunestyret at Rådmannens forslag Alt 3C Nytt stadion med plasser med alternativ plassering nærmere Gml. Ringeriksvei, ca kvm næring og ca kvm boligareal, legges til grunn for det videre arbeidet, i tillegg til en rekke tilleggspunkter om utforming og finansiering av stadionutbyggingen. I Formannskapsmøte 009/18 ( ) bes Rådmannen å sette i gang arbeid med planprogram og etterfølgende detaljregulering. Planforslaget skal ta utgangspunkt i nytt fotballstadion beliggende inntil Gamle Ringeriksvei, med tilskuerplasser og tribune på fire sider. Alternativ med lukket stadion og stadion med fire åpne hjørner utredes. Det utredes i tillegg: Mulig bolig og næringsbebyggelse i området langs Gamle Ringeriksvei, separert fra eller i kombinasjon med stadion Et rendyrket stadionalternativ med tilhørende idretts og næringsfasiliteter Barnehage i tilknytning til stadionanlegget, separat eller i anlegget Stadion med både boliger, næring og barnehage vurderes ikke videre i planprogrammet, fordi det ikke er tilstrekkelig areal tilgjengelig i planområdets vestre del. Se vurdering i kapittel I Planutvalgsmøte 066/18 ( )[3] ble det vedtatt at forslag til planprogram for Nadderud stadion sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det ble samtidig varslet oppstart av reguleringsplanarbeid. Høringsperioden ble satt til og det kom inn 23 merknader. I høringsperioden har det fremkommet ønske om et nytt stadionalternativ. Det opprinnelige planprogrammet er derfor revidert og inneholder nå to ulike hovedalternativer. Mulighet for ny tennishall er også innarbeidet, etter vedtak i Formannskapssak 168/18 ( ) [4]. 1.2 Om forslaget til planprogram Bærum kommune skal realisere et nytt fotballstadion på Nadderud for elitefotballen i Bærum, med tilskuerplasser og tribuner på fire sider. Ambisjonen skal være at Stabæk Fotballs a lag for damer og herrer må spille sine hjemmekamper i eliteserien på annen arena i maksimalt én sesong og at ny arena på Nadderud skal kunne tas i bruk til sesongstart

7 Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en reguleringsplan som planfaglig gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud, gir grunnlag for fremtidig stedsutvikling og for realisering av nytt stadion. Hovedpunkter: Optimal plassering av nytt Nadderud stadion Optimalisering av turveier og fremtidig blågrønn struktur i området, inkludert areal til uorganisert aktivitet for barn og unge Optimal overvannshåndtering Best mulig samspill mellom idrettsanlegg og eksisterende bomiljøer på Nadderud Arena Bekkestua skal fortrinnsvis lokaliseres som i dag Omfang og plassering av idrettsrelatert næring, skole eller barnehage Tennishall i tilknytning til eksisterende tennisbaner Forut for oppstart av byggeprosjektet for nytt fotballstadion skal det utarbeides et planprogram for området som er omfattet av felles planlegging i forslag til ny kommuneplan. Dette området dekker et noe større område enn det som er nødvendig å regulere for å kunne realisere nytt fotballstadion. Planprogrammet skal vise hovedgrep for framtidig arealbruk og offentlige rom (grønnstruktur, torg og møteplasser), og definerer ulike planalternativer. I forbindelse med fastsetting av planprogrammet legges det opp til et politisk valg av hvilket (eller hvilke) alternativ(er) det videre planarbeidet skal baseres på. I tillegg definerer planprogrammet rammene for planprosessen med hensyn til hvordan medvirkning skal sikres og hvilke temaer som skal utredes. 1.3 Beliggenhet og avgrensning Nadderud Idrettspark ligger langs Gamle Ringeriksvei i Østre Bærum, ca. 500 meter nordvest for Bekkestua sentrum. Figur 1: Planområdet vist på kart fra gulesider.no 7

8 Fra planområdet er det ca. 600 meter i luftlinje til Bekkestua og Gjønnes T banestasjoner. Avstander til sentrale steder i Bærum er vist på figur 2 under. Figur 2: Nadderud Idrettsparks beliggenhet i Bærum. Planområdet er på ca. 110 dekar og dekker området som er avsatt for felles planlegging i kommuneplan for Bærum. Planområdet omfatter Nadderud idrettspark med Nadderudhallen, Nadderud stadion, Arena Bekkestua og Rismarka. Planområdets avgrensning er vist på figur 1 og 3. I nord grenser området til Haukeveien og Nadderud Arena. I øst grenser området til Kanvas barnehage og boligområdet langs Nadderudveien. I syd grenser planområdet til Oslo International School, Gamle Ringeriksvei og Gjønnesparken. I vest grenser området til Gamle Ringeriksvei, som går parallelt med Øygardsveien. Figur 3: Flyfoto som viser planområdet (Flyfoto: Finn.no) 8

9 1.4 Lovgrunnlaget Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, 26. september 2014 Planretningslinjene har som mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, og utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I by og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene, 4. september 2009 Formålet med planretningslinjen for energi og klimaplanlegging er å sikre at kommunene gjennom sin planlegging og myndighets og virksomhetsutøvelse stimulerer og bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, samt mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Planretningslinjen skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging etter plan og bygningsloven. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1. september 1989 Retningslinjene angir at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. 1.5 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Kommuneplanens arealdel for Bærum kommune I gjeldende kommuneplan KP er Nadderud idrettsområde avsatt med formål «eksisterende idrettsområde». En liten stripe (der bekken ligger i rør under) er avsatt til nåværende grønnstruktur. Idrettsformålet er videreført, og det er krav om felles planlegging. Det er vist en langsiktig vekstgrense for Bekkestua (#16, avgrenset med svart stiplet linje), og felles planlegging for ytterligere to områder for å sikre helhetlige løsninger ved eventuell fortetting på Bekkestua. Ett av disse områdene er dagens småhusområde rett sør for Nadderud Idrettspark. Nadderud Idrettspark ligger utenfor vekstgrensen for Bekkestua. 9

10 Figur 4: Utsnitt av gjeldende kommuneplan KP Rød, stiplet linje viser området som er foreslått med krav om felles planlegging i ny kommuneplan. Om Nadderud er det beskrevet på side 27 i planbeskrivelsen: "Formannskapet har bedt om en nærmere utredning om muligheten for å bygge nytt stadion på Nadderud. Det er behov for en ny, planmessig vurdering av arealbruken på Nadderud idrettspark. Muligheten for noe boligutbygging skal vurderes. Området foreslås underlagt krav om felles planlegging." Kommuneplanens 15 innebærer at etablering av ny eller utvidelse av eksisterende detaljhandel over 800 m2 BRA inkl. lager kun tillates i sentrumsområder (bysenter, områdesenter og lokalsenter). Planområdet er ikke definert som sentrumsområde i kommuneplanen. Kommuneplanen har i tillegg en rekke generelle bestemmelser og retningslinjer om ivaretakelse av arkitektur, landskap, kulturminner, naturmangfold og blågrønn struktur m.m. som vil være førende for utvikling innenfor planområdet. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Plankartet til kommunedelplanen viser viktige kulturlandskap, prioriterte større kulturmiljøer og øvrige bevaringsverdige kulturmiljøer, samt områder regulert til bevaring. Innenfor planområdet er Nadderudhallen markert som område regulert til spesialområde bevaring. 10

11 Gamle Ringeriksvei 49 (Presterud gård) og Nadderudveien 4 sørøst for planområdet og Nadderud gård nord for planområdet er markert som viktige kulturmiljøer. Kommunedelplanen er ikke juridisk bindende og det er kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer som gjelder for området. Gjeldende reguleringsplaner Nadderud idrettspark, tilliggende skoler og boligområde, Rjnr , viser alle arealer innen planskisseområdet regulert til anlegg for idrett og sport. Nadderud idrettspark kunstgressbane, Rjnr , også her er alt inklusive parkeringene regulert til idrett og sport. Klimastrategi 2030 Klimastrategi 2030, vedtatt i kommunestyret , erstatter Energi og klimaplan Klimastrategiens hovedfokus er mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp som kan bidra til å hindre omfattende global oppvarming. Hovedmål for klimastrategien er blant annet at Bærum skal være etablert som en miljø og klimaklok kommune i 2020, et lavutslippssamfunn i 2050 og at klimagassutslippene skal være redusert med minst 40 % innen For å bidra til oppfyllelse av hovedmålene i klimastrategien er det foreslått delmål og strategier innenfor temaene mobilitet, bygg og ressursbruk. Klimastrategien følges opp med tiltak i en egen handlingsplan. Strategien legger i hovedsak opp til positive virkemidler, men også virkemidler og tiltak som regulerer atferd der det er nødvendig. Sykkelstrategi for Bærum Sykkelstrategien (vedtatt 2011) har som hovedmål å gjøre det attraktivt å sykle for alle i Bærum, slik at flest mulig motiveres til å velge sykkel som transportmiddel. Det er utarbeidet forslag til ny sykkelstrategi for som var på høring mars Hovedmålene i strategien er å øke andelen syklende fra dagens nivå på 3 prosent til 7 prosent innen 2025, og til 20 prosent innen Som en del av sykkelstrategien er det laget et forslag til ny plan for sykkelveinett som innebærer et tettere og lengre nett enn det nåværende. Ved planområdet er Gamle Ringeriksvei markert som hovedsykkelvei hvor det anbefales separate løsninger for sykkel, og gang /sykkelveien langs vestsiden av stadion og Haukeveien er markert som sekundære sykkelveier. 11

12 2 Planprosess 2.1 Organisering Planleggingen av ny Nadderud stadion skjer i kommunal regi. Forslag til reguleringsplan utarbeides av Bærum kommune. Arbeidet ledes av Bærum kommune Eiendom. Arbeidet utføres i nært samarbeid med kommunens reguleringsavdeling. Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune Eiendom. Styringsgruppen består av Eiendomsrådet i Bærum kommune og prosjektgruppen/arbeidsgruppen er satt sammen av medarbeidere fra Eiendom og Regulering. Det er etablert en referansegruppe for det videre arbeidet med nytt fotballstadion i Nadderud idrettspark. Referansegruppen består av fire folkevalgte representanter, én representant fra Stabæk fotball, én representant fra BIR og én representant fra Tyrving. 2.2 Fremdrift Arealplanleggingen omfatter utarbeiding av en detaljreguleringsplan med tilhørende utredninger. Detaljreguleringsplanen utarbeides i henhold til reglene i plan og bygningsloven og vedtas av kommunestyret i Bærum kommune. Foreløpig framdriftsplan: Oppstart av reguleringsarbeid april 2018 Fastsettelse av planprogram mai 2019 Utarbeidelse av planforslag juni 2019 januar gangs behandling av planforslag januar 2020 Høring av planforslag februar/mars gangs behandling av planforslag mai 2020 Vedtak av reguleringsplan i kommunestyret juni 2020 Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Bærum kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelsene og etter eventuelle justeringer i planprogrammet. 2.3 Medvirkning Planprosessen legges opp som en åpen prosess med muligheter til involvering for ulike parter. Det er gjennomført workshops med interessegrupper i området og elever ved Bekkestua skole, i tillegg til at planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn. På grunn av endringer i planprogrammet legges det ut til offentlig ettersyn på nytt. Tilgjengeliggjøring av informasjon Informasjon gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom formelle varsler i forbindelse med utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn, oppstart av detaljreguleringsplanarbeidet og ved offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. I alle disse fasene legges relevante dokumenter ut på kommunes hjemmeside. Berørte parter tilskrives direkte og det annonseres i lokalavisen. Det settes en frist for uttalelser, og alle innkomne innspill og merknader gjennomgås og kommenteres som en del av den videre behandlingen av saken. 12

13 Dialog Det legges i planprosessen opp til egne møter med de mest sentrale partene: Stabæk fotball Tyrving Friidrett Bærum idrettsråd Barn og unges representant Oslo International School Arena Bekkestua Velforeninger og naboer Gjennom planprosessen vil barn og unges mulighet til uorganisert bruk av grøntarealene bli ivaretatt. Dette sikres ved dialog med barn og unge som bruker området for å få innspill på hvilke tiltak som vil gi mest verdi for barn og unge. Det legges også opp til et offentlig informasjonsmøte for alle interesserte, i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget. Samarbeid Reguleringsplanen utarbeides av Bærum kommune Eiendom, i nært samarbeid med kommunens øvrige berørte fagavdelinger. 2.4 Utredningsbehov i planprosessen Etter plan og bygningsloven 4 2 skal det gjennomføres konsekvensutredning (KU) for alle reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn (pbl 4.2). Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal (BRA) på mer enn m² utløser krav om konsekvensutredning, etter KU forskriften 6 b) jf. vedlegg 1 punkt 24. Alternativer for nytt stadion har hatt samlet bruttoareal for tjenesteyting, næring og stadion under m². Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål, skal vurderes nærmere, i henhold til KU forskriften 8 a) jf. punkt 11 j). Dette gjelder også når arealet er mindre enn m². Disse skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kriterier for vurderingen er gitt i KU forskriften 10. Ingen av disse kriteriene utløser KU plikt i dette tilfellet. I denne reguleringssaken er det to forhold som kunne utløst krav om konsekvensutredning: Boliger, fordi det ikke er i tråd med kommuneplanen Samlet utbygging, dersom omfanget overstiger m² bruksareal Begge deler har vært vurdert underveis i prosessen, men ingen av dem er nå lenger aktuelle. Alle reguleringsplaner skal vurderes i henhold til naturmangfoldlovens kap II og kulturminnelovens 9, og i tillegg skal det utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse. Det vil si at om det i kommuneplanens konsekvensanalyse fremgår at det ikke er kjente konsekvenser knyttet til for eksempel biologisk mangfold, kulturminner eller tema i ROS analysen, skal det likevel utredes også i en reguleringsplan. Planprogram er obligatorisk ved planer som skal konsekvensutredes, og det er et nyttig redskap også i andre plansaker. Fordi det i kommuneplanen er krav om felles planlegging for 13

14 området, er det hensiktsmessig å lage et planprogram for å ivareta helheten. Selve reguleringsplanforslaget forventes å dekke et mindre område. I denne plansaken brukes derfor planprogrammet til å avklare og fastsette rammer både for arbeidet med senere reguleringsplan og for hele området. Det er gjennom arbeidet med planprogrammet avklart at boliger ikke er aktuelt og det er heller ikke aktuelt å bygge ut så mye som m² bruksareal. Reguleringsplanen omfattes derfor ikke av krav om KU. Flere temaer er likevel relevant å utrede, for å oppfylle forvaltningslovens krav om utredning og informasjon, og for å gi kommunes politiske organer et godt beslutningsgrunnlag. Tema/problemstillinger som skal undersøkes i videre detaljreguleringsarbeid er beskrevet i kapittel 5 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn. 14

15 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Stedet Nadderud Idrettspark er ett av Bærums to store idrettsområder (det andre er Rud). Området ligger i forlengelsen av tettstedet Bekkestua og har god tilgjengelighet med kollektivtrafikk fra både Bekkestua og Gjønnes T banestasjoner og Bekkestua busstasjon (ca. 600 m i luftlinje). Området er i dag uoversiktlig og preges av å være utbygd i etapper uten en helhetlig plan. Hver funksjon er bygget med utgangspunkt i dens utforming og behov. Terrengforhold og bygninger med innadvendte fasader understreker den fragmenterte opplevelsen av området. 3.2 Landskap Figur 5: Høydelagskart for området. Nadderud Idrettspark ligger i et landskap med langsgående høydedrag i nordøstlig/sørvestlig retning, som er karakteristisk for områdene innerst i Oslofjorden. Planområdet er del av et lavereliggende grøntdrag som følger Nadderudbekkens opprinnelige løp. Innenfor planområdet heller terrenget svakt mot sørvest. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt i planområdet er på ca. 7 meter. Nadderudbekkens historiske trasé går i den laveste 15

16 delen av planområdet, mellom dagens Nadderud stadion og kunstgressbanen. Nadderudbekken renner ut i Øverlandselven, som fører vannet videre til Engervannet. Figur 6: Landskapsrom i planområdet. Lukkede fasader vist med svarte linjer og terrengkanter/romlig avgrensninger i blått (Flyfoto: Finn.no) Idrettsanleggene i dag er store, med mange lukkede fasader for tekniske rom og lite vinduer. Mellom bebyggelsen er det noe høydeforskjeller som bidrar til å begrense forbindelsen mellom delområder. Forbindelsen mellom Nadderud stadion og kunstgressbanen/gressletta i øst er spesielt svak, og brytes både av dagens tribunekonstruksjon og terrengforhold. 3.3 Arealbruk og størrelse Dagens idrettsanlegg består av fotballstadion med gressbane omkranset av åtte løpebaner for friidrett. Tribunekapasiteten er ca tilskuere, der i underkant av er under tak. I tillegg har idrettsparken to kunstgressbaner, et tennisanlegg med fire tennisbaner samt et friområde; Rismarka. Skatehallen Bekkestua Arena og Nadderudhallen ligger også innenfor området. Idrettsklubbene som bruker uteområdene gjennom faste avtaler med kommunen er Stabæk Fotball, Tyrving Friidrett og Eiksmarka tennisklubb. Stadion benyttes i dag til trening og kamper av Stabæk Fotball, både damer og herrer, og til friidrettstrening for IL Tyrving. Dessuten bruker flere skoler og idrettslag anleggene til idrettsdager og kroppsøving, og det er også diverse andre idrettsarrangementer her i løpet av et år, som f.eks. Tyrvinglekene og ViVil lekene. Nadderud stadion er stengt i vinterhalvåret. Arena Bekkestua er et multianlegg for ungdom som gir et fritidstilbud til aldersgruppen år. Anlegget består av innendørs aktivitetshall og utendørs skatepark. Estimert antall brukere er ca pr. mnd. i gjennomsnitt. 16

17 1: Nadderud stadion 2: Kunstgressbane 3: Kunstgressbane 4. Plenareal brukes til uorganisert/ selvorganiserte aktiviteter (Rismarka) 5: Tennisbaner Figur 7: Kart, dagens bruk hele Nadderudområdet A: Arena Bekkestua B: Nadderudhallen C: Oslo International School D: Nadderud Arena (håndballhall) E: Utvidet Bekkestua ungdomsskole F: Ny Bekkestua barneskole G: Barnehage Figur 8: Dagens bruk i detalj A: Nadderud stadion: Fotballstadion og et friidrettsanlegg med felles tribunebygg B/C: To 11 er kunstgressbaner med utvendige mål, henholdsvis 114 x 75m og 110 X 78m D/E: To parkeringsplasser med henholdsvis ca. 85 og 40 plasser F: Nadderudhallen: Svømmehall og idrettshall G/H: Arena Bekkestua m/utendørs skateområde I/J/K Tre delvis usammenhengende turveier og gangveier på langs gjennom området L Fire tennisbaner M Rismarka: Gresslette for uorganisert bruk på ca. 10 mål N Et mindre gressområde på 2,5 mål for fotball/uorganisert bruk O Parkeringsplass for ca. 100 biler 17

18 3.4 Bebyggelse Figur 9: Hovedstruktur i området. Bekkestua knutepunkt markert med oransje. Området preges av boligbebyggelse med et gjennomgående grøntdrag med høy tetthet av undervisningsinstitusjoner. Bekkestua er et knutepunkt med buss og T banestasjon. Her finner man alle nødvendige funksjoner; detaljhandel, apotek, vinmonopol, treningssenter, helseklinikker, restauranter mm. Sentrumsbebyggelsen strekker seg fra stasjonsområdet og mot Nadderud. Innenfor planområdet er det i hovedsak utendørs idrettsanlegg i dag, med unntak av Nadderudhallen og Bekkestua arena. Nadderudhallen er en eldre svømmehall med treningsrom, som brukes mye av skoler og idrettslag. Figur 10: Nadderudhallen. Foto fra notat , Bærum kommune. 18

19 Flere av byggene på Nadderud kjennetegnes av høy arkitektonisk kvalitet. Nadderudhallen er tegnet av Rolf Wahlstrøm i Hallen er bygget med hovedmaterialer i betong og tegl og er typisk for sin tid. Bygningen er regulert til bevaring. Figur 11: Arena Bekkestua. Foto fra notat , Bærum kommune. Arena Bekkestua er utformet med delvis transparente fasader slik at aktiviteter og lyssetting inne er synlig ute. Inntil området ligger Oslo International School. Skolen er opprinnelig fra 60 tallet, men har to nyere tilbygg tegnet av Jarmund Vigsnæs og Div. A. Arkitekter. Skolebygget har vært foreslått til Bærum Kommunes arkitekturpris. Figur 12: Oslo International School, tilbygg med fargede paneler i fasadene. Foto fra notat , Bærum kommune. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Nadderudhallen er regulert til bevaring. Det er for øvrig ingen registrerte kulturminner i kommunens kulturminnedatabase innenfor planområdet. 19

20 3.6 Grønnstruktur Bekkestua busstasjon Bekkestua T Gjønnes T Figur 13: Grønnstruktur med registrerte turforbindelser i hvitt. Manglende lenker er markert med rosa stiplet linje. (Flyfoto: Finn.no) Det går tre gangveier/turveier gjennom området: Langs vestsiden av stadion går en gang/sykkelvei ned til Gamle Ringeriksvei, som fortsetter på vestsiden av Gjønnesparken i retning Øverlandselva og Sandvika. Sentralt i området går en gangforbindelse ned til bussholdeplass i Gamle Ringeriksvei og nordenden av Gjønnesparken (uten videre forbindelse). I øst går en gangvei langs Nadderudhallen og krysser Rismarka mot Bekkestua sentrum. Gangveiene er delvis asfaltert, delvis gruset, men mangler for det meste grønne omgivelser, skilting og ledelinjer. Turveien som går helt fra Østerås til Sandvika går gjennom området. Det er begrenset med grøntområder på Bekkestua. Grøntdraget gjennom området er redusert og splittet opp av ulike bygg og anlegg som er oppført både i og utenfor planområdet. 20

21 3.7 Sosial infrastruktur I tilknytning til planområdet ligger Oslo International School og Bekkestua Kanvas barnehage. Like nord for planområdet ligger Bekkestua barne og ungdomsskole. Følgende skoler «sogner» til området, og bruker/ kan bruke det til daglig, totalt ca elever: Bekkestua ungdomsskole, utvides til 10 paralleller, 900 elever. Ny Bekkestua barneskole, nylig regulert til 4 paralleller, 840 elever. Norges Toppidrettsgymnas i Hans Burums vei, ca. 500 elever. Oslo International School, ca. 650 elever. Følgende barnehager «sogner» til området, med totalt 655 barn, og bruker det som turområde: Bekkestua Kanvas 160 barn Huskestua (tidligere den engelske skolen) 110 barn The International Kindergarten 50 barn Nadderudskogen barnehage 90 barn Furu barnehage 50 barn Ekrekroken barnehage 85 barn Haslum Idrettsbarnehage 110 barn Bekkestua barne- og ungdomsskole Bekkestua Kanvas barnehage Oslo International school Figur 14: Registrerte skoler og barnehager i området. 21

22 3.8 Flomfare Nadderudbekken går i rør gjennom området. Langs denne overvannsledningen er det et restriksjonsbelte på 12 meter hvor det ikke tillates bygging. Området har et relativt stort nedslagsfelt, og er flomutsatt ved skybrudd. På temakart flom og skredfare i Bærumskart er det vist vannvei og vannansamlinger ved skybrudd i bekkens opprinnelige trasé. Det pågår utredninger om bekken skal åpnes sør og nord for planområdet, slik at det blir en sammenhengende blågrønn korridor helt ned til Engervannet. Skybruddsplanen (vedlegg til kommuneplanen ) viser at det er flere områder som representerer risiko for oversvømmelse dersom et skybrudd inntreffer. Et av områdene som er særlig utfordrende er den sørlige delen av Bekkestua Nadderud. Det er vurdert mulighet for å etablere et pilot område for klimatilpasning her. Figur 15: Flomutsatte områder. Lyseblå linje markerer restriksjonsbelte for Nadderudbekken som ligger i rør. (Kilde: Nordeca Insight) 3.9 Trafikk og støy Det er moderat med biltrafikk på lokalveiene rundt planområdet. Gamle Ringeriksvei, fv. 609, er hovedatkomst fra Bekkestua og sørøst, og fortsetter nordover mot Bærums Verk og Lommedalen. Her er det en del gjennomgangstrafikk (ÅDT 9200), antakelig hovedsakelig i rushtid. Det er planer om rushtidsbom og nedgradering av Gamle Ringeriksvei når Gjønnesdiagonalen blir bygd. Biltrafikken på Gamle Ringeriksvei er støyende i perioder. Det er ingen støyfølsom bebyggelse (for eksempel boliger, skoler og barnehager) innenfor planområdet i dag. 22

23 Oslo International School har meldt fra om behov for endret løsning for adkomst og oppstillingsplass for busser. Den mest nærliggende løsningen er å utbedre dagens adkomst, som ligger innenfor planområdet. Dette vil begrense handlingsrommet for plassering og utforming av stadion. Figur 16: Veistøy (Kilde: Nordeca Insight) Figur 17: Trafikkmengder (ÅDT) på veier nær planområdet (Kilde: Nordeca Insight) 3.10 Enkel stedsanalyse Nadderud Idrettspark er ett av Bærums to store idrettsområder (det andre er Bærum idrettspark på Rud). Området ligger i forlengelsen av tettstedet Bekkestua og har god tilgjengelighet med kollektivtrafikk fra både Bekkestua og Gjønnes T banestasjon og Bekkestua busstasjon (ca. 600 m i luftlinje). Området er i dag uoversiktlig og preges av å være utbygd i etapper uten en helhetlig plan. Terrengforhold og bygninger med innadvendte fasader understreker den fragmenterte opplevelsen av området. 23

24 Planområdet er del av et lavere liggende grøntdrag som følger Na dderudbekkens opprinnelige løp. Langs og inntil grøntdraget ligger småskala b oligbebyggelse, samt flere skoler og barnehager som bruker området til daglig. I dag bryte s kontinuiteten i grøntdraget av bygg og anlegg. Summen av tiltak som er gjennomført har redu sert opplevelsen av det store grønne landskapet. De viktigste elementene i så henseende, innenfor planområdet, er: Nadderudhallen Nadderud stadion Arena Bekkestua Veier og parkeringsplasser Det er behov for å kompensere de n negative virkningen disse ele mentene har for helhetsbildet, og utbedre mangler i grønnstrukturen for å oppnå en større og mer helhetlig grønn landskapsvirkning. Området er flomutsatt og har i dag noen utfordringer med støy f ra Gamle Ringeriksvei, som må tas hensyn til ved videre utvikling av området. Figur 18: Enkel stedsanalyse for planområdet. 24

25 4 Anbefaling av hovedstruktur for området 4.1 Visjon Nadderud idrettspark ligger midt i hovedgrøntdraget fra Østerås til Sandvika. Grøntdraget er en viktig ressurs som må opprettholdes og videreutvikles. Bekkestua er i kommuneplanen utpekt som et av hovedområdene for fortetting og byutvikling i kommunen. Kollektivknutepunktet Bekkestua vil bli styrket og Nadderudområdet utvikles som idretts og rekreasjonsområde. Utbygging gir økt press på grønnstruktur og gir samtidig økt behov for gode uteområder. Området bør derfor forvaltes og utvikles ut fra et ønske om å skape et godt sted for kommunens innbyggere. I tillegg til å sette av areal til hovedelementene bør arbeidet styres av en visjon om hva som gjør nettopp dette stedet unikt og fint. Som visjon for området foreslås: Nadderud idrettsparken med det grønne hjertet Dette innebærer at det både legges til rette for organisert og uorganisert aktivitet, for mennesker i alle aldre. I idrettsparken skal det, i tillegg til arealer for organisert idrett, finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene må gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, og for samhandling mellom barn, unge og voksne. 4.2 Overordnet plangrep Bygg og anlegg plasseres som frittstående elementer i det store grønne landskapet. Det skal være enkelt å bevege seg mellom og rundt alle bygg og anlegg i idrettsparken, både i tur og treningssammenheng. Hovedelementene i plangrepet er: Et nytt og moderne stadion En stor offentlig park Gode forbindelser til, fra og gjennom området Anlegg for ulike idretter, inkludert utvidet anlegg for tennis Ivaretakelse av gjennomgående turvei og flomvei Det er skissert to alternativer for utvikling av området, ut fra to ulike konsepter for plassering av nytt stadion: Alternativ 1: Stadion plassert med kortside mot Gamle Ringeriksvei Alternativ 2: Stadion plassert med langside mot Gamle Ringeriksvei Alternativ 1 er det opprinnelige alternativet fra planprogrammet som ble sendt på høring etter behandling i planutvalget i mars Alternativ 2 er et nytt alternativ som er utviklet etter innspill i forbindelse med høring av planprogrammet. 25

26 4.2.1 Alternativ 1 stadion plassert med kortside mot Gamle Ringeriksvei I dette alternativet er etablering av en sammenhengende blågrønn hovedåre gjennom området, med turvei og gjenåpnet bekk, det overordnede strukturerende grepet for planområdet. Nye elementer innenfor planområdet må ikke danne barrierer, men bidra til å styrke og ivareta kontinuiteten i grøntdraget som går fra Østerås til Sandvika. Restriksjonsbeltet langs den store overvannsledningen, som Nadderudbekken i dag går i, begrenser plassering av bygg og anlegg i området. En gjenåpning av bekken vil forsterke grøntdraget og fungere som en naturlig flomvei gjennom området. Figur 19: Hovedgrep alternativ 1 stadion plassert med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei og etablering av blågrønn åre gjennom planområdet. Ny stadion legges i syd med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei og kunstgressbanen som i dag ligger inntil veien flyttes til områdets midterste del. Eksisterende hovedtribune på dagens stadionanlegg rives slik at det gis muligheter for reetablering av grøntområdet og å gjenskape sammenhenger som har gått tapt. 26

27 4.2.2 Alternativ 2 stadion plassert med langside mot Gamle Ringeriksvei I dette alternativet forutsettes det at den store overvannsledningen legges om slik at dagens restriksjonsbelte ikke blir styrende for plassering av nytt stadion. Nytt stadion legges med langsiden mot Gamle Ringeriksvei og det etableres en urban park/torg på østsiden av det nye stadionanlegget. Stadionanlegget er tenkt utviklet med 1 høy hovedtribune og 3 lavere tribuner. De lave tribunene blir liggende i parkområdet og mot naboer, og vil minimere skyggeeffekten mot omgivelsene. Plasseringen av hovedtribunen ned mot Gamle Ringeriksvei vil også bidra til å redusere trafikk inn i parkområdet mellom naboer og stadionanlegget. Hovedgrepet ivaretar i mindre grad kontinuiteten i det overordnede grøntdraget, men vektlegger i større grad en markering av nytt stadion ut mot Gamle Ringeriksvei og en mer urban utforming av søndre del av idrettsparken. Dagens hovedarena erstattes av en ny kunstgressbane, som plasseres inntil tribuneanlegget i vest. Tribuneanlegget i øst kan benyttes frem til nytt stadion er etablert. Figur 20: Hovedgrep alternativ 2 stadion plassert med langsiden mot Gamle Ringeriksvei og omlegging av kulvert gjennom området. Hovedgrepet innebærer at ny kunstgressbane plasseres på den flate delen av dagens stadionanlegg slik at dagens tribuneanlegg med garderober og publikumsfasiliteter kan brukes i perioden frem til nytt stadion er bygget. Tribunene på vestsiden forutsettes å bli stående i permanent situasjon, mens hovedtribunen på østsiden av banen rives når nytt stadion er klar. Nytt stadion kommer i konflikt med restriksjonssonen for eksisterende VA anlegg, inkludert rør (kulvert) for Nadderudbekken, og kan derfor ikke bygges før VA anlegget er lagt om. Det 27

28 nye stadionanlegget med omlegging av kulvert innebærer også kon flikt med dagens utendørs skateanlegg for Arena Bek kestua og medfører behov for flytting/reetablering av dette anlegget. Østre del av stad ion kommer i dette alternative t i et flomutsatt område. Flomvei må derfor sikres før stadion etableres. 4.3 Hovedelementer i overordnet plangrep Et nytt og moderne stadion Det skal settes av plass til en konkurransebane for toppfotball med spilleflate 68 x 105 m, og tribuner på fire sider, med t il sammen sitteplasser. Detaljert utforming og plassering av det nye stadionet vil bli vurdert nærmere ved utarbeidelse av reguleringsplane n. Totalt arealbehov for fotbal lstadion er ca. 18 daa. Dette er til selve stadionanlegget me d spilleflate, tribuner, gardero ber og øvrige fasiliteter. I tillegg kommer nødvendig trafikk og vrim leareal utenfor stadion og par keringsareal. En riktig utforming av nytt stad ion vil kunne gi en bedre romli g helhet. Elementer for å oppnå dette kan være: Åpne hjørner Transparent utførelse i bakkant a v tribunene, mellom tak og tri bune Figuren nedenfor viser Aker stadio n i Molde, tegnet av arkitekt Kjell Kosberg som et eksempel på et lukket stadionanlegg og Skagerak arena, tegnet a v arkitektkontoret tegn_3 som eksempel på et åpent stadion. På Skagerak arena er det både åpent i hjørnene og fri sikt under takkonstruksjonen. En slik u tforming vil være bedre for l andskapsvirkningen på Nadderud, enn en lukket løsning ala Aker arena, som passer bedr e i mer urbane områder. Samtidig vil et stadion med lukket utforming blant annet skjerm e omgivelsene bedre for støy. Figur 21: Til venstre: Aker stadion i Molde. Til høyre: Skagera k arena i Skien En stor offentlig park Hele idrettsparken bør etabler es som et stort parkmessig område der grøntområdene må henge sammen for at de bebygde a nleggene ikke skal ødelegge par kfølelsen. Rismarka utvikles som "bypark" og kunstgressbanen syd for Nadderudhallen beholdes der den ligger i dag. Parken på Rismarka knyttes t il byen og blir en overgangsso ne mellom selve idrettsparken og sentrumsbebyggelsen. 28

29 Grøntanlegget trekkes helt inn til fasadene på byggene, og utendørsanleggene suppleres med flere grønne elementer. Det kan plasseres mindre installasjoner for å tilrettelegge for aktivitet, men det skal også være et vesentlig innslag av areal egnet for fri lek, rekreasjon og uorganisert aktivitet. Flomveier må inngå som forutsetning ved utforming av parken. Inne i planområdet og særlig i parken prioriteres gående. Det anlegges turveier snarere enn gang /sykkelveier. Sykling i parken tillates, men det må skje på fotgjengernes premisser. For de syklende legges det primært til rette med sykkelveier og sykkelparkering i ytterkantene av planområdet. Parken vil bidra til naturlig fordrøyning av overvann, men det må også etableres flomvei sentralt gjennom planområdet, for å håndtere situasjoner med spesielt stor nedbør, det vil si mer enn 25 års flom Gode forbindelser til, fra og gjennom området Det etableres minst mulig stengsler i idrettsparken. Noen baner må imidlertid gjerdes inn, men også her er det viktig å sikre tverrforbindelser. Mellom bygg og mellom baner som må gjerdes inn skal det også være gangforbindelser. For å sikre gode siktlinjer og gode visuelle kvaliteter må gjerder rundt kunstgressbanene gjøres så lave som mulig og så transparente som mulig, og omfang av reklameskilt, bannere og liknende må begrenses. Den offentlige parken skal være tilgjengelig for alle. For å tilrettelegge for aktivitet og gjøre idrettsparken til et optimalt turmål er det viktig å skape og sikre gode forbindelser til alle kanter og knytte turveinettet i planområdet til den overordnede infrastrukturen. Parkområdet sikres både visuelle forbindelser og gangveier i alle retninger. Dette innebærer brede grønne korridorer med gangforbindelser, fra parken og ut til alle sider. Dette er illustrert i figuren nedenfor. 29

30 Figur 22: De gode forbindelsene markert med blå piler. Manglende forbindelser i rød skravur. Figuren over viser også manglende forbindelser, som er steder hvor det kunne være ønskelig med en ny gangforbindelse eller en mer trafikksikker krysning av vei (gangfelt, over /undergang o.l.)." 30

31 Figur 23: Fremtidig turveinett. Røde linjer er hovedsykkelveier, oransje streker er tur /gangveier Anlegg for ulike idretter, inkludert utvidet anlegg for tennis I idrettsparken er det vesentlig å ha plass til anlegg for ulike idretter. De to kunstgressbanene for breddefotball videreføres, men eksisterende kunstgressbane inntil Gamle Ringeriksvei får ny beliggenhet. Dagens tennisanlegg kan utvides. En mulig løsning er illustrert i figurene i dette kapittelet. Plassering og utforming av den nye hallen vil detaljeres på et senere tidspunkt. Høyde og eventuelt senking av hallen i terrenget er forhold som må vurderes nærmere, blant annet med henblikk på virkning på nabobebyggelsen. Nadderudhallen er en velfungerende svømmehall og flerbrukshall, og vil bli liggende der den ligger i dag. Det er relativt bra med grønne elementer rundt bygningen. På østsiden av bygningen ligger imidlertid en parkeringsplass som sammen med hallen gir et markant brudd i den grønne kontinuiteten. Parkeringsplassen øst for Nadderudhallen har overdimensjonerte manøvreringsarealer mellom rekkene av biloppstillingsplasser. Her er det enkelt å få inn betydelig mer grønne arealer uten å redusere antallet parkeringsplasser. Dette vil kunne bidra til styrking av grønnstrukturen og helhetsbildet av Nadderud. 31

32 Figur 24: Parkeringsplassen øst for Nadderudhallen. Kilde: Google Maps. Sammen med hovedtribunen på eksisterende stadion ligger bygningen til Arena Bekkestua i dag som en barriere på tvers av det grønne landskapet. Dette er med på å redusere områdets grønne karakter. Hovedtribunen rives når nytt stadion etableres, og Arena Bekkestua bør integreres bedre som en del av det helhetlige idretts og parkområdet. I alternativ 1 kan utendørsanlegget til Arena Bekkestua, med anlegg for skating og andre aktiviteter, oppgraderes og integreres bedre i det grønne landskapet, uavhengig av bygging av nytt stadion. Fortrinnsvis bør utendørsanlegget ligge på sydsiden av hallen, slik at parken nord for Bekkestua Arena reserveres for flerbruk og ikke for spesialiserte aktiviteter. Grønne elementer bør trekkes helt inn mot fasadene på Arena Bekkestua og utendørsanlegget bør videreutvikles med mål om at det skal bli en integrert del av de grønne omgivelsene i større grad enn en kontrast til de grønne omgivelsene. Med nytt stadion som i alternativ 2 må utendørsanlegget reetableres på grunn av behov for omlegging av eksisterende VA anlegg. Dette vil være kostnadskrevende, men gir samtidig en mulighet for ny utforming av skateparken som vil komme skaterne til gode. Et skateanlegg må ha harde overflater i stort omfang og mange nyere anlegg fremstår som store grå betongskulpturer, men det finnes også gode eksempler på at skateanlegg integreres i parkanlegg på en tiltalende måte. Se figurene nedenfor. 32

33 Figur 25: Skatepark, Drammen. Foto: Andre Tønsberg Bakke Figur 26: Gjøvik skatepark. (Kilde ukjent) Ivaretakelse av gjennomgående turvei og flomvei I henhold til Bærum kommune sin overvannstrategi skal det tilrettelegges for lokale flerbruksløsninger. Det vil si at overvann skal inkluderes som en naturlig del av miljøet i eksisterende bebyggelse og planlagte bebygde omgivelser. 33

34 I alternativ 1 legges en bred grønn korridor med turvei og en mulig gjenåpnet bekk, som en blågrønn hovedåre, gjennom området. En eventuell bekk og de tilgrensende arealene langs denne vil inngå i fremtidig flomvei gjennom området. Nadderudbekken går i dag i rør under området. Blir røret liggende vil det kunne ta unna flomvann når det blir mer enn det som til daglig går i bekken. Alternativt må det etableres en annen form for flomvei som sikrer at vannet renner fritt i flomsituasjoner. Det vil være en byggeforbudssone langs rørtraseen som medfører en deling av den bebyggbare delen av idrettsparken i en vestre og en østre del, enten bekken gjenåpnes eller ikke. Den blågrønne hovedåren gjennom parken vil derfor både ha en praktisk og en historisk begrunnelse. Den historiske begrunnelsen knytter seg til Nadderudbekkens opprinnelige løp. Med gjenåpnet bekk og turvei vil hovedåren få en vesentlig større opplevelsesverdi enn dagens sentrale gangforbindelse. Overvannet blir en naturlig del av miljøet, i tråd med kommunens overvannstrategi. Figur 27: Prinsippsnitt for blågrønn hovedåre i alternativ 1. 34

35 Figur 28: Eksempel på blågrønn struktur, fra Bjerkedalen. Foto: Plan og bygningsetaten. I alternativ 2 skal også overordnet turveiforbindelse og flomvei gjennom området ivaretas. Flomveien skal fungere som overvannsløsning i nedbørsituasjoner hvor ledningsnett for overvann går fullt, og skal kunne benyttes til andre formål når det ikke regner. Flomveien skal ivareta flere funksjoner, inkludert behov for gjennomgående gang /sykkelvei, vrimleareal/torg på østsiden av stadion og utendørsanlegg for Arena Bekkestua. Gjenåpning av bekk er utfordrende å løse i hovedalternativ 2. Arealet utenfor Arena Bekkestua må inngå som en del av flomveien. Et alternativ er å utforme skateanlegget som en del av flomveien, som et nedsenket anlegg som kan fungere som fordrøyningsmagasin og vannleder ved ekstrem nedbør. På østsiden av nytt stadion kan planlagt torg/vrimleareal utformes som et nedsenket areal som kan håndtere overvann i flomsituasjoner. Figurene nedenfor, som er hentet fra Konsekvensanalyse VA Nadderud Stadion (SWECO ), illustrerer prinsipper for mulig utforming. Konsekvensanalysen viser også andre alternativer for omlegging av VA traséen. Dette må vurderes nærmere i senere fase i sammenheng med eventuelt andre funksjoner som skal inn Figur 29: Snitt som viser området mellom nytt stadion og Oslo International School. Kilde: SWECO,

36 Figur 30: Snitt som viser området mellom nytt stadion og ny skatepark i alternativ hvor flomveien legges til et skateelement, her foreslått med en bowl. Kilde: SWECO, I dette alternativet håndteres overvannet i flomsituasjoner blant annet ved at skateanlegget får en dobbel funksjon. Dette er en form for flerbruksløsning, men overvannet inkluderes ikke som en naturlig del av miljøet, slik kommunens overvannstrategi tilsier. Figur 31: Illustrasjon som viser prinsippløsning for hvordan deler av flomveien inkluderes i ny skatepark for Arena Bekkestua. Kilde: SWECO,

37 4.4 Varianter for utvikling av stadion I forbindelse med det reviderte planprogrammet er det vurdert t re ulike varianter for stadion og videre utvikling av planområdet: A. Rendyrket stadionanlegg, med idret tsrelatert næring integrert i stadion. B. Stadionanlegg med idrettsrelatert næring integrert i stadion, o g integrerte/separate næringsarealer. C. Stadionanlegg med idrettsrelatert næring integrert i stadion, i ntegrerte/separate næringsarealer, samt skole/barnehage. De tre utviklingsvariantene gir mulighet for noe ulik arealdisp onering av planområdet avhengig av om nytt stadion legge s med kort eller langsiden mo t Gamle Ringeriksvei. Begge alternativene er derfor skissert med alle de tre utviklingsvari antene. Variantene tilsvarer de alterna tive utviklingsmulighetene som b le vurdert i opprinnelig planprogram, men variant C omfatter nå også skole. En variant med stadionanlegg + bo liger, næringsarealer og barne hage er tidligere frafalt på grunn av for mange arealkrevende anlegg som er i strid med hove dgrepet i planen. 4.5 Alternativer Ut fra de to alternative hovedgrepene og de tre variantene for utvikling, foreligger det nå seks ulike alternativer: Alternativ 1A: Hovedgrep 1, rendyrket stadion + begrenset idret tsrelatert næring Alternativ 1B: Hovedgrep 1, stadion + næring Alternativ 1C: Hovedgrep 1, stadion + skole/barnehage Alternativ 2A: Hovedgrep 2, rendyrket stadion + begrenset idret tsrelatert næring Alternativ 2B: Hovedgrep 2, stadion + næring Alternativ 2C: Hovedgrep 2, stadion + skole/barnehage I alle alternativene, er det lagt inn mulighet for etablering a v ny tennishall. For alle alternativene vil det i utviklingen av stadionprosjekt et være nødvendig å optimalisere arealene. Den nøyaktige plasseringen og fordeling av rom og funksjoner mellom de ulike tribunene, vil være e n del av optimaliseringen. 37

38 4.5.1 Alternativ 1A Figur 32: Alternativ 1A. Rendyrket stadionanlegg, med stadion plassert med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei. I alternativ 1A er stadion plassert med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei. Tribunene rommer i tillegg til sitteplasser også garderober, vrimleareal, toaletter, serveringssteder og andre fasiliteter som inngår i et moderne stadion. Kunstgressbanen i vest er flyttet nordover til der dagens hovedarena ligger, og vridd nitti grader. Banen er lagt med kortsiden mot dagens vestre tribune, slik at den nordligste delen av disse tribunene eventuelt kan gjenbrukes. Det er vist en utvidelse av dagens tennisanlegg. Plassering og utforming detaljeres på et senere tidspunkt. Alternativ 1A harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet, ivaretar det overordnede grøntdraget og gir gode forbindelser gjennom området. 38

39 4.5.2 Alternativ 2A Figur 33: Alternativ 2A. Rendyrket stadionanlegg, med stadion plassert med langsiden mot Gamle Ringeriksvei. I Alternativ 2A plasseres stadion med langsiden mot Gamle Ringeriksvei. Tribunene rommer i tillegg til sitteplasser også garderober, vrimleareal, toaletter, serveringssteder og andre fasiliteter som inngår i et moderne stadion. Dette alternativet muliggjør at dagens hovedarena først bygges om til en kunstgressbane med plassering på den flate delen innenfor dagens stadionanlegg, med en mindre sideforskyvning mot eksisterende tribuneanlegg i vest. Tribuneanleggene på begge sider kan bli stående og benyttes frem til nytt stadion er på plass. Tribunen mot øst forutsettes fjernet når det nye stadionanlegget er ferdigstilt. Det er vist en utvidelse av dagens tennisanlegg. Plassering og utforming detaljeres på et senere tidspunkt. Alternativ 2A harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet. Nytt stadionanlegg og kunstgressbane med tribuneanlegg vil bli liggende tett inn på hverandre, noe som er uheldig med hensyn til sikt, romlighet og å skape gode forbindelser gjennom området. 39

40 4.5.3 Alternativ 1B Figur 34: Alternativ 1B. Stadionanlegg med næringsareal, plassert med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei. Alternativ 1B har samme plassering av stadion, kunstgressbaner og tennisanlegg som i alternativ 1A. Forskjellen er at det tilrettelegges for næring i stadionbygget mot Gamle Ringeriksvei. Tidligere studier viser mulighet for areal til næring i stadion i kortside sør og langside øst. I tillegg vil det kunne etableres næringsareal i tilknytning til søndre tribune, enten som en utvidelse av tribunebygget, eller som et mer eller mindre frittstående bygg ut mot Gamle Ringeriksvei. Alternativ 1B harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet. Parkeringsareal for næring vil være begrenset, noe som vil påvirke både omfang av og type næring som vil være aktuelt. 40

41 4.5.4 Alternativ 2B Figur 35: Alternativ 2B. Stadionanlegg med næringsareal, plassert med langsiden mot Gamle Ringeriksvei. Alternativ 2B har samme plassering av stadion, kunstgressbaner og tennisanlegg som i alternativ 2A. Forskjellen er at det tilrettelegges for næring integrert i stadionbygget mot Gamle Ringeriksvei og bredden på hovedtribunen er økt. I stadionanlegget kan det bli areal tilgjengelig til næring og sambruk. Foreløpige skisser viser mulighet for areal til næring i til knytning til hovedtribunen, som en utvidelse av tribunebygget ut mot Gamle Ringeriksvei. Hva det faktisk blir plass til vil avhenge av regulert løsning, romprogram og videre prosjektering av anlegget. Alternativ 2B harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet, men har de samme utfordringene med hensyn til sikt, romlighet og forbindelser som i alternativ 2A. Parkeringsareal for næring vil være begrenset, noe som vil påvirke både omfang av og type næring som vil være aktuelt. 41

42 4.5.5 Alternativ 1C Figur 36: Alternativ 1C. Stadionanlegg med integrert skole/barnehage, plassert med kortsiden mot Gamle Ringeriksvei. Alternativ 1C har samme plassering av stadion, kunstgressbaner og tennisanlegg som i alternativ 1A og 1B, og det tilrettelegges for etablering av en liten barnehage og/eller en liten privat skole på nordsiden av nytt stadionanlegg. Bygging av skole/barnehage integrert i tribunen kan medføre behov for større tilpasninger av terrenget. Skolen/barnehagen vil i utgangspunktet komme i tribunens underetasje. Mye av utearealet vil sannsynligvis bli liggende på nordsiden av tribunen og vil få skygge store deler av dagen. Hvor stor skole/barnehage det blir plass til vil avhenge av konkret utforming av bygg og tilgjengelig uteareal. Dette må vurderes nærmere dersom alternativ 1C velges. Alternativ 1C harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet. Et eventuelt inngjerdet uteareal til barnehage/skole vil utfordre ønsket om gode forbindelser til, fra og gjennom området, som er et av hovedelementene i plangrepet. 42

43 4.5.6 Alternativ 2C Figur 37: Alternativ 2C. Stadionanlegg med integrert skole/barnehage, plassert med langsiden mot Gamle Ringeriksvei. Stadion har tilsvarende plassering som i alternativ 2A og 2B med langsiden mot Gamle Ringeriksvei, men det tilrettelegges for etablering av barnehage og/eller privat skole integrert i hovedtribunen i det nye stadionanlegget. Kunstgressbaner og tennisanlegg er likt som i alternativ 2A. I stadionanlegget kan det bli mer tilgjengelig bruksareal enn skole/barnehage trenger. Det kan derfor bli noe bruksareal tilgjengelig til næring og sambruk, som i alternativ 2B. Skolen/barnehagen vil ikke få utearealer i direkte tilknytning til innearealene. For barnehage og lavere skoleklasser med mindre barn er det gjerne behov for direkte og trafikksikker tilgang til skjermede uteoppholdsarealer. For større barn/ungdom vil planlagt torgareal på østsiden av stadionbygget kunne fungere som et uteareal, samt at øvrige deler av idrettsparken også kan benyttes. Alternativ 2B harmonerer godt med visjonen om idrettsparken med det grønne hjertet, men har de samme utfordringene med hensyn til sikt, romlighet og forbindelser som i alternativ 2A og 2C. Lokalisering av støyfølsomme bruksformål som skole/barnehage tett opp til Gamle Ringeriksvei er noe utfordrende. Støyreduserende tiltak med tanke på støy fra Gamle Ringeriksvei må utredes i videre planarbeid. 43

44 4.6 Parkering og atkomst Adkomst for kjørende blir i alle alternativene fra Gamle Ringeriksvei. Muligheter for parkering i området er vist på figurene nedenfor. Det legges ikke opp til parkering av privatbiler på kampdager. Bilparkering: Parkeringsbehovet for stadion er det samme i alle alternativene. Ut fra gjeldende norm (0,1 0,3 parkeringsplasser pr tilskuer) blir kravet parkeringsplasser. Det vil i praksis kreve et areal som er nesten like stort som fotavtrykket til selve stadion ved bruk av normens laveste tall, og om lag to og en halv gang så stort som stadion ved bruk av normens høyeste tall. Dette vurderes som urealistisk å tilfredsstille på Nadderud, selv ved utpreget sambruk med parkering for andre eksisterende funksjoner i området. Det er heller ikke ønskelig ut fra Nadderud stadions beliggenhet i et A område med kort gangavstand til Bekkestua og Gjønnes kollektivknutepunkt. NFF stiller krav om 10 parkeringsplasser for biler og 2 parkeringsplasser for busser. Dette kan løses i direkte tilknytning til stadion. UEFA stiller krav om 150 parkeringsplasser "for VIPs, other guests and staff". Dette kan løses ved midlertidig reservering av plasser i nærmiljøet når det måtte bli aktuelt. Det tilsvarer eksempelvis antall parkeringsplasser øst for Nadderud Arena. Ved riktig store arrangementer vil en stor andel av parkeringsplassene nærmest stadion trolig bli benyttet til parkering for kjøretøyer som brukes av TV selskaper til TVproduksjon. Ved utbygging av nytt stadion legges det opp til at tilskuere i hovedsak skal gå, sykle eller reise kollektivt til kampene. Parkeringsnormene for idrettsanlegg i parkeringsveilederen legges dermed ikke til grunn for utvikling av Nadderud stadion. Det vil kun tilrettelegges for et mindre antall bilparkeringsplasser for kampavvikling. Dagens Gjønnes innfartsparkering vil kunne fungere som avlastningsparkering ved kampdager. Bussparkering: Samtlige planalternativ tilrettelegger for at spillere som ankommer i busser slippes av vest for stadion. I henhold til krav fra NFF avsettes det arealer for min. 2 busser vest for stadion. Oslo International School (OIS) trenger utvidet oppstillingsareal for busser for skoleskyss. Det kan være aktuelt med sambruk av parkering for skolens busser og for busser i forbindelse med arrangementer på stadion. Det finnes alternative løsninger for å imøtekomme deres behov. Bussoppstillingsplasser for OIS kan enten etableres som utvidelse av eksisterende blindvei vest for skolen, som utvidelse av eksisterende parkeringsplass langs Gamle Ringeriksvei sørvest for skolen, langs Gamle Ringeriksvei i vestgående retning, eller det kan tilrettelegges for kortvarige bussoppstillingsplasser foran det nye stadion. Det vil være en del av planprosessen å finne den beste løsningen, i tillegg krever valg av løsning dialog med OIS. Sykkelparkering: Sykkelparkeringstilbud vil prioriteres, med lett tilgjengelige p plasser. Det skal vurderes eget areal for bysykkelordning. 44

45 Figur 38: Oversikt over parkeringsareal i området, alternativ 1. Figur 39: Oversikt over parkeringsareal i området, alternativ 2. Det er ingen vesentlig forskjell i antall parkeringsplasser i de to alternativene, men parkeringsbehovet vil variere mellom utviklingsvariantene A, B og C. 45