utpostns dobblttim s n t s o Utp lttim dobb Wium r P g m o og m. søndnå i S d l a r Har sunda t. jut av intrv Dt r tidlig på årt 1972: Kvld ttr kvld samls tr ung mnn i distriktslgbolign på Aukra på Mørkystn. Md kjøkknbnkn som arbidsplass, tastr d manuskriptr på skrivmaskin og klippr og klistrr tkst og tgningr til t layoutoppstt som skal snds trykkrit. Harald Sim, Pr Wium og Tor Rud lagr t nytt kontaktblad for lgr i primærhlstjnstn. Imidlrtid skal Utpostn som prosjkt vis sg å bli mr skjllsttnd nn som så. Et blikk gjnnom t av d først numrn gir t frmpk på hva man kan vnt sg av Utpostn. Md skjmt og alvor skrivr distriktslg Pr Wium i Midsund t innlgg md tittln Praktisk rfaringr i samarbid md Hlsdirktoratt: I tt år har jg vært distriktslg på n øy på Mørkystn. I tt år har jg samarbidt md Hlsdirktoratt. Dtt årt har Hlsdirktoratt ikk samarbidt md mg. Byråkrati og bastionr Wium stillr Oslobyråkratit til vggs md konkrt ksmplr dr han bskrivr kritikkvrdig bolig-, arbids- og kontorforhold i distriktt han slv btjnr. Han sttr pkfingrn på dt mang opplvr som n arrogant unnfallnht, i dt minst n sndrktight, i hovdstadsmiljøts rspons ovrfor distriktn. Og dt kommr han til å gjør mang gangr i d nst fm årn. I n rdaksjonll anmrkning i samm blad, kan vi ls: 2 utpostn 5 Md sin offnsiv og humoristisk formidlingsform åpnr d ung og urdd rdaktørn t nytt kapittl i norsk primærmdisin. Utpostn tar rolln som pådrivr for å styrk primær- og distriktshlstjnstn. Vill bli hørt Førti år snr sittr to av d tr pionrn, Sim og Wium, sammn md to fra dagns rdaksjon. Samtaln omhandlr Utpostn, fortid og nåtid, skiftnd trndr og bladts lgitimitt. Møtstdt r ironisk nok topptasjn i Hlsdirktoratt, Harald Sims nåværnd arbidsstd og bastionn som d to så oft rgrt sg ovr llr gikk til angrp på i Utpostns spaltr i 1970-årn. Riktig nok hadd Dirktoratt dn gang t annrlds mandat som båd distriktslgns arbidsgivr og HlsNorgs fagtat, mn symbolffktn som hlsbyråkratits høyborg holds fortsatt i hvd. Utpostn hadd ingn partipolitisk agnda, bdyrr Harald Sim mns Wium smilnd blar gjnnom n bunk bladr fra d først årn. Vårt motiv var først og frmst å skap t kontaktblad for distriktslgr, utnom Lgforningns og Dirktoratts kanalr. Drnst vill vi skap forståls for vår arbidsbtinglsr og hva vi oppfattt som viktig hlsproblmr. På dn tidn var dt stor irritasjon blant oss «ordntlig doktorr» ovrfor sykhuslgn som hadd makt og privilgir. D skull ta i hvrt fall på dagtid all d intrssant mdisinsk problmstillingn, mns vi i primærhlstjnstn satt igjn md nattvaktr, snørr og tårr. Som distriktslgr og allmnnlgr ønskt vi å ha ansvar for n mr hlhtlig mdisin. For å bli hørt, var vi bvisst smårampt d først fm årn. Vi mått provosr så vl som å opplys, konstatrr Sim. Dn nrgisk 71-åringn har n omfattnd CV. I dag r han ansatt vd Dirktoratts avdling for global hls. Han har d sist årn konsntrrt sg om spørsmål knyttt til migrasjon og tilgang til hlstjnstr. Ettr årn som distriktslg på Aukra, arbidt Sim vd Institutt for allmnnmdisin i Oslo, vd Oslo hlsråd, i NHO og i ti år drv han Pr Wium (t.v.) og Harald Sim har mang lvnd minnr fra Utpostns fm først lvår. Hr visr d frm julnummrt fra 1976. md intrnasjonalt hlsarbid i WHO-systmt i Gnèv. Pr Wium bl bydlslg i Oslo ttr tidn som distriktslg på Mørkystn. Snr hadd han stillingr vd Sykhusrådmannns kontor, i Norsk Pasintforning, NHO, Statns hlstilsyn og Hlsdirktoratt. Han var hlssjf og kommunovrlg i Lørnskog i sks år, før han i 2009 vndt tilbak til pasintarbid som dlpnsjonrt sykhjmslg. Flls ståstd flls sak Harald Sim avbrytr samtaln md n «nødvndig digrsjon», t sitat fra dn tysk filosofn Immanul Kant: Opplysning r mnnskts utgang fra sin slvforskyldt umyndight. Og, fortsttr Sim å sitr: Umyndight r dn manglnd vn til å bruk sin forstand utn andrs ldls. Slvforskyldt r dnn umyndight når dns årsakr ikk liggr i mangl på forstand, mn i mangl på bslutning og mot til å bruk forstandn utn andrs ldls. Sapr aud! Ha mot til å bruk din gn forstand!1 Pongt r at dt ikk r hvilkn som hlst forstand mnnskt skal ta i bruk, mn sin gn og dt utn andrs ldls! Tidligr så man på opplysning som n form for blæring: å blær folk om drs gt bst og gi dm 1 Sitrt ttr Hlg Jordhim, Morgnbladt 11.7.2008 utpostn 5 3 All r vl klar ovr at distriktslgn slåss mot byråkratit. Ingn nklt i Hlsdirktoratt kan vl gntlig trkks til ansvar for dtt, mn vi vill stt pris på t svar fra n rprsntant for Dirktoratt om hvorfor dt r blitt slik. Man spør sg slv i samm vnding om dt gntlig ikk alltid har vært på dnn måtn. Dt vill vær intrssant å få ldr kollgrs syn på dtt: Blir dt stadig flr instansr sakn skal gjnnom, og r dt stadig flr forskriftr man må føy sg ttr for å gjnnomfør tiltak som i grunnn all vill vær nig om?
nødvndig innsikt i ulik sakr. Bar slik var dt mulig å myndiggjør dm som borgr. Mn Kant sr annrlds på dt. Båd Harald og Pr studrt mdisin i Svits; Harald i Basl og Pr i Fribourg, snr Oslo. Harald var frdig i 1967, Pr i 1969. Harald bl i Svits og skrv n doktorgradsoppgav om nrvus fibularis-pars, mns Pr tok avsluttnd ksamn i Oslo. D to møtts som turnuslgr vd Namsos sykhus og fant tonn. Harald dro vidr til Aukra, og Pr kunn tnk sg å komm ttr som turnuslg. Imidlrtid sto ikk Aukra på listn ovr turnusplassr. Da Harald bl distriktslg, tok han affær og ringt dirkt til hlsdirktør Karl Evang, og sørgt drmd for å få Pr som turnuslg til Aukra. Samtidig var dt opprttt n ny distriktslgstilling i Midsund, mn dt var krangl i kommunn om hvor lgbolign skull lokalisrs. I 1971 falt valgt på Midsund tttstd. Pr Wium fikk stillingn. Da Tor Rud (1942 95) bl distriktslg på Sandøy, fant d tr lgn tonn og dannt t muntrt trkløvr. Frustrrt distriktslgr En viktig motivasjon for å tablr Utpostn, var å gi distriktsmdisinn n tydlig røst. D tr gründrn hadd t uttalt mål om «å stt opprustningn av hlstjnstn i distriktn inn som n viktig dl av n hlt nødvndig opprusting av primærhlstjnstn i hl landt». UTPOSTEN: Hva var dt i tidn som gjord dtt målt så viktig? Dtt var lik ttr 1968-bølgn, dt vi kan kall n antiautorittstid som ført til t stmningsskift. Mang utlandsstudntr vndt hjm og tok md sg impulsr utnfra, som oss. Vi manglt hldigvis, får jg vl si rspktn for dt tablrt som synts å prg mang kollgr som hadd studrt hr hjmm. Non oppfattt oss som politisk aktivistr på vnstrsidn, mn sakn r at vi hadd hvrt vårt politisk ståstd. Imidlrtid var vi på linj i fag- og hlspolitikkn og dt hadd alt å si, konstatrr Harald Sim. Pr Wium pkr på drs flls bakgrunn fra ANSA (Association of Norwgian Studnts Abroad), som var n kraftfull studntorganisasjon. Erfaringn fra ANSA tok d md sg «i bagasjn» hjm. D vill gjør no, vær «ordntlig doktr» og bidra til å gi norsk primærmdisin t løft: Vi vill vær md på å bygg opp hlstjnstn til t kvalitativt nivå som samsvart md vår ambisjonr. Vi var irritrt ovr alt som bl bstmt ovr hodt på lgr ut i distriktn. Pr utdypr: I mang distriktr hadd lgn ansvar for to til tr kommunr md flr tusn mnnskr, døgnt rundt. Man mått søk fylkslgn om tillatls til å vær bort i mr nn 24 timr. Lgns arbidsbtinglsr var uholdbar. Ettr hvrt bl dtt t sntralt tma, båd i Dirktoratt og Lgforningn. Non år snr, i 1977, gjnnomført Pr Wium n stor undrsøkls for Lgforningn om lønn og arbidsbtinglsr blant distriktslgn. Svarprosntn var 88. Distriktslgn oppga n gjnnomsnittlig ukntlig arbidstid på 45 timr. I tillgg hadd d ovr 40 timr ubtalt brdskapstid. Da undrsøklsn bl gjntatt i 1982, hadd vaktblastningn gått no nd. Lgforningn synts talln var «for pn» og vill ikk publisr dm. D var rdd for ikk å få gjnnomslag i forhandlingn om normaltariffn, fortllr Pr. 1960-tallt var frustrasjonns tiår. Ettr hvrt kom dt flr lgr til distriktn. På 70-tallt bl dt n vkst. Fagt bl vårt gt da vi fikk allmnnpraktikr til å undrvis i univrsittsfag som øysykdommr og ørns-hals på drs prmissr, i drs kontkst. Mn fortsatt var primærhlstjnstn forsømt. Dt var dtt vi satt på dagsordn i Utpostns spaltr. Vi startt Utpostn for å få t flls kommunikasjonsmdium for distriktslgn i Norg. Vi vill fortll hvor fint og viktig dt var å arbid i distriktn. Og vi var nøy md at intt skull gå ut ovr pasintn slv om vi tidvis var frustrrt, sir 69-åringn. Motkultur Idn om å lag Utpostn bl unnfangt på «Kurs for offntlig lgr», også kjnt som Bygdøykurst. Dt var t tr måndr langt kurs i offntlig hlsarbid, i rgi av Hlsdirktoratt. På dn tidn var kurst t viktig samlingsstd for offntlig lgr. Harald minns at dt var 16 kursdltakr i 1971, årt han var md. Aktull lovr bl prsntrt og drøftt, for ksmpl rglvrkt rundt «strilisringskontort»: All som skull strilisrs, mått søk kontort om tillatls. I og md at samtlig søknadr bl innvilgt, var dt flr av lgn på kurst som stilt sg kritisk og undrnd til formålt md t slikt rglvrk. Ettr dt bl kontort avviklt. Forutn å ls lovvrk, var dt mang dltakr på Bygdøykurst som brttt om lglivt ut på bygda. Ettr å ha hørt på stmmn fra bygda, skjønt Harald at dt offntlig ansvart for hlstjnstn utnfor sykhus mått styrks. Hvis ikk, vill dt «aldri bli no gri på dt». Dt var da han bgynt å så tankn om å tablr t organ utnom Lgforningns tidsskrift som kunn skap mr kontakt mllom distriktslgn. Vi hadd invitrt Lgforningns gnralskrtær Odd Bjrck til dt kurst. Han rdigrt forningssidn i Tidsskriftt, og vill gjrn at vi skull skriv mr. Mn han var kjnt for å skriv fotnotr til artikln, dr han kommntrt innholdt: «Dtt har vi skrvt om før», var n gjngangr i dt han skrv. Undrforstått: Hadd Sim lst hva vi skrv for fm til ti år sidn, hadd han ikk sndt inn innlggt. Dt var jo ikk akkurat motivrnd, minns Harald Sim. Da han kom hjm til Aukra ttr Bygdøykurst, drøftt han plann om t nytt tidsskrift som skull målbær distriktns intrssr sammn md Pr Wium og Tor Rud. Da d tr bstmt sg for å gå i gang md Utpostn, var tankn å ris n motkultur til dn nrådnd sykhusmdisinn. D følt sg isolrt i sin distriktr, nærmst som t «oppsop»i lgmiljøt. Drs nst rll møtplass var Bygdøykurst. Og dt vill d gjør no md. 4 Fra idé til trykksvrt Sim, Wium og Rud hadd t nklt og tydlig budskap: Dt r spnnnd å jobb i distrikt. Nå trngt d bar n kanal; dt skull vær t altrnativ til «makta» som i praksis btød dirktorat og lgforning. D hadd fått mang signalr fra kollgr i distriktn om bhovt for t kontaktforum, t blad. D gikk i gang, og satt sg til rtt vd kjøkknbnkn hjmm hos dr. Sim på Aukra md assistans fra n journalist i Romsdal folkblad. Hvr av d tr spyttt 1500 kronr i rdaksjonskassa, nok pngr til å dkk to til tr utgivlsr. D tastt, klippt og limt alt forgikk manult dn gangn. Snr kjøpt d inn n IBM-skrivmaskin md kulhod og rtttast. Prs kon Stin og Haralds konutpostn 5
torskrtær Ridun Solm hjalp til md inntastingn spalt for spalt. Haralds kon Danis sto for adrssringn. Dn først utgavn kom ut vårn 1972 mn dt skjdd ikk smrtfritt. Krisn var t faktum da dn opprinnlig manuslvransn forsvant sporløst i postn, på vi til trykkrit. Rdaktørn hadd imidlrtid n «back up»: Dt mst av innholdt lå på blåpapirkopir, mn alt arbidt mått gjørs om igjn. Omsidr kunn d snus inn trykksvrtn fra t ryknd frskt førstnummr. Dt bl sndt ut gratis til all distriktslgr. Snr bl abonnmntsprisn satt til 50 kronr pr år. Studntr btalt halvpartn. Rdaktørn satt som prinsipp å bgrns rklamfinansiringn til t minimum, to sidr. For øvrig skull bladt ha 16 sidr og t format som kunn «lss på do». Kirurgn Ansgar Aasn, UTPOSTEN: Hvorfor fikk bladt navnt Utpostn? Tja, hvorfor ikk? Vi smakt på flr titlr, mn md rammn rundt dt vi gjord, ga dt sg slv. Utpostn samsvart godt md distriktsprofiln. frm kollgan og mdrdaktørn Tor Rud, som død altfor tidlig: Han var usdvanlig krativ og kunnskapsrik, n drivkraft og inspirasjonskild. Og Kari, kona hans, gjord my for Utpostn. Vi har my å takk hnn for. som på dn tidn var turnuslg hos Harald Sim, bidro til å spr Utpostn. Han satt i gang n vrvkampanj blant mdisinstudntr og skafft flr titalls abonnntr. Nykomlingn bl godt mottatt, og i løpt av dt først årt rkruttrt Utpostn ca. 400 abonnntr. UTPOSTEN: Hvor langsiktig tnkt dr i startfasn? Vi håpt slvsagt at vårt ny tidsskrift vill få n viss lvtid, mn hadd non sagt at dt vill ovrlv 40 år, vill dt vært vansklig å forstill sg. Vi hadd ingn storstilt planr. Vi mnt dt var t bhov for t nytt fagblad md distriktslgr og allmnnpraktikr som målgrupp. UTPOSTEN: Hvordan forgikk d først rdaksjonsmøtn? Vi hadd ikk tid til møtr før hvrt nst nummr. Når vi hadd kstra dårlig tid, møtts vi på sjøn i hvr vår båt og snakkt sammn ovr ripa. Mn når vi først kom sammn hjmm hos hvrandr, var dt alltid god stmning. Og my god mat! lr Pr Wium. God støttspillr Tankn md Utpostn var å bøt på bhovt for fllsskap samtidig som fagt skull skrivs. Trskln for å skriv skull vær lav. Så mang som mulig skull bidra md innlgg og artiklr. Blant dm var dt rssursprsonr som Ptr F. Hjort, Hans Ånstad, Pr Fuglli og Frdrik Mllby mn bladt var også n viktig kanal for røstn fra d «gntlig utpostn». Innad i rdaksjonn var dt godt samhold. D tr utfylt hvrandr på flr områdr. All artiklr bl lst gjnnom før publisring. En dl bl rttt og sndt tilbak til forfattrn. I prinsippt bl ingn artiklr rfusrt. Lgns ktfllr var viktig støttspillr, båd i drs praksisr og i arbidt md Utpostn. D bl nær vnnr, liklds bl barna godt kjnt. Når vi sr tilbak, kan vi bgg si at dt på mang måtr var vntyrlig å vær distriktslg i dt som var n vksttid for norsk primærmdisin, sir Pr og Harald. D trkkr Utpostns lgitimitt Dt var aldri mningn at Utpostn skull vær t dlt llr «slvoppofrnd» prosjkt. Vår agnda var å få kollgr til å utfordr sg slv på n størr arna n faglig og hlspolitisk arna. Ingn skull styr skribntn, og dt var lov å harslr md dt tablrt hlsvsn, påpkr Harald Sim når samtaln pnsr inn på Utpostns agnda og lgitimitt. I Utpostn var dt gjrn Pr Wium som stod for spissformulringn, og d bl ldsagt av tgningr av Kår Bjørn Hus fra Midsund. Md humor og vidd skrv Pr sin «distriktsniss-btraktningr» som slo godt an. Kort og lang innlgg kom trykk. Utpostns spaltr hadd rom for fag, hlspolitikk, komikk, ironi og alvor. Vi var nok litt ustyrlig slik at folk ikk hlt visst hvor nst skritt skull gå, humrr Pr. UTPOSTEN: Inntok dr n roll som oppviglr? Ni, dt ønskt vi ikk, mn kanskj bl vi oppfattt som oppviglr. Vi var jo frittalnd på vgn av distriktslgn som ikk hadd dn samm statusn som sykhuslgn. Lønnn var lav. I Nord-Norg fikk man riktig nok t såkalt brnslstilskudd for tort og svi, t slags stimulringstiltak. Mn i vår strøk på Nord-Vstlandt var dt ikk fullt så kaldt, så d pngn så ikk vi no til, sir Harald md utilslørt ironi. utpostn 5 5
Vi fant n form og n stil som traff lsrn. Og dt skull vær n lav trskl for å slipp til i Utpostns spaltr, sir Pr Wium. UTPOSTEN: Hvilk bastionr vill dr angrip? Dn gangn var Lgforningn på sykhuslgns sid, mns distriktslgn nærmst var kakpynt. Hlsdirktoratt tok ttr hvrt mr ansvar som arbidsgivr for oss. Allmnnpraksis gikk grit, mn når dt gjaldt hlsrådsarbidt, følt vi at vi bl kastt ut i no vi ikk kunn no om. Vi fikk ikk hjlpn vi trngt fra byråkratit i Oslo, og i praksis hadd vi ingn arbidsgivr på dt fltt. Lgforningns manglnd ngasjmnt for distriktslgn bl gjnspilt i n økonomiutrdning som kom i 1973. Dn var n katastrof. En løsning på distriktslgproblmt kunn vær at statn opprttt 20 30 stillingr årlig i non år, mn dt var rammr på hvor mang stillingr statn kunn opprtt så dt bl umulig. Normaltariffn kunn også bruks som styringsrdskap, mn dt hadd Lgforningn hllr ikk sans for. Lgforningn vill ha samm takst for samm prosdyr, ntn n drv korridorpraksis på sykhus llr dkkt opp for fullvrdig praksis og vakt i kommunn. Ettr d først numrn, kom dt mang positiv tilbakmldingr. Hlsdirktør Karl Evang uttalt at Utpostn var no av dt bst som hadd skjdd i norsk primærmdisin. No snr utga Hlsdirktoratt t tidsskrift md navnt «Synaps». Intnsjonn var at dt skull fungr som t bindldd mllom myndightsbyråkratit og lgn, t slags offntlig altrnativ til Utpostn. Dt bl bar md tt nummr. Bladt fikk aldri appll. «Synkop», spøkt Harald på dt følgnd årlig møtt for distriktslgn. Da var Thorbjørn Mork blitt hlsdirktør. Blst om bladt Hvilk strk minnr har Sim og Wium fra årn i Utpostn, undrs vi? Pr huskr godt årt 1973, da han var «utsndt korrspondnt» til Lgforningns landsstyrmøt i Kristiansand. Md sg hadd han t kstraopplag av Utpostn, dr forsidn avbildt n munnknblt mann md undrtittln «Forbrdls til dbattn på Lgforningns landsmøt». Han la ut bladr på all stn. På møtt skull økonomiutrdningn diskutrs. Utpostn innholdt strk utfall mot dn og dt bl my rabaldr. 6 utpostn 5
Harald minns n gang da d slt md å rkk tidsfristn for lvring til trykkrit. Han bstilt lik godt sjøfly og fikk lvrt stofft til Orkla trykk akkurat i tid. Blant fagpolitisk sakr, nvnr han utviklingn i OLL (Offntlig Lgrs Landsforning) i 1970-årn. Fra «å ligg nd» i bgynnlsn av tiårt, rist forningn sg til å bli n samfunnsmdisinsk aktør. Stmningn kulminrt på fllsmøtt for OLL og Aplf (Almnt praktisrnd lægrs forning) i Trondhim i 1979, da d to forningn bl nig om å arbid for å opprtt to primærmdisinsk «tvillingspsialittr», n i allmnnmdisin og n i samfunnsmdisin. På dn tidn var Harald Sim ut av Utpostns rdaksjon, han var blitt ldr i OLL. I priodr var dt my blst rundt Utpostn, for ksmpl da rdaksjonn slapp til n turnuslg som bskrv «krativ pulstaking på kvinnr». Dtt ført til massiv kritikk fra kvinnlig kollgr og rdaktørn fikk passt sitt påskrvt. Vi fant n form på Utpostn som gjord at dn bl lst, og dt kom mang artig tilbakmldingr. Lgr som ikk hadd kommt til ord i andr fora brukt Utpostn. Vi hadd dbattr om ulik sakr, for ksmpl om LEON-prinsippt (lavst ffktiv omsorgsnivå), allmnnmdisinns KOPF-prinsipp (kontinurlig, omfattnd, prsonlig og forpliktnd) og ukritisk scrningundrsøklsr, som Harald i 1979 gikk strkt ut mot da han skrv rapportn «Massundrsøklsr og hlskontrollr», utgitt av forskningsrådts grupp for hlstjnstforskning, sir Pr. mot primærhlstjnst og distriktn, sir Harald og Pr, og d lggr til: Å stol på gn krftr var vår grunntank. Hvr ny rdaksjon snr har prgt bladt på sin måt, og dt har mdvirkt til at Utpostn ikk bar har ovrlvd, mn blomstrt. Dt har vært særdls hygglig å s. En rdaktør r n talsmann for sin tid. Vi brukt Utpostn til å jobb for distriktslgns arbidsbtinglsr, bdr lgdkning og mindr vaktblastning. Vidr- og ttrutdanningn var også viktig. Sr vil tilbak, r dt ingn tvil om at statusn til allmnnpraktikr og kommunlgr r blitt høyr, sir Harald. Pr supplrr: Dt r synd at distriktslgn r bort, mn vi r glad for fastlgordningn og dns «portvoktrroll» som vi skrv om allrd i 1970-årn. Kommunn har tatt størr ansvar, mn Kommunns Sntralforbund har dssvrr aldri kommt på bann. I stdt har d i kulissn oft motarbidt stimulringstiltak for lg-rkruttring. Dtt r n gamml strid vi ikk skal gå inn på hr. Alt i alt har dt vært n positiv utvikling for primærhlshlstjnstn og n bvissthtsndring i bfolkningn. Dagns fastlgr nytr stor tillit, dt har d fortjnt. UTPOSTEN: Hva har Utpostn btydd for norsk primærmdisin? Utpostn r n skrivstu for primærlgr og bladt gjnspilr sin tid. I vår priod bl Utpostn raskt kjnt og my lst. Kollgr har fortalt at dt var n trygght å ha Utpostn. D kjnt igjn sin gn arbidshvrdag i artikln og slik r dt fortsatt. Ptr F. Hjort sa dt slik: Bfolkningn må ha trygght for at vi kan vår ting og trygght for at vi r dr når folk trngr oss. At Utpostn har bidratt til lgns faglig trygght, r dt ingn tvil om, sir Harald. I viss priodr har Utpostn ført n konfrontasjonslinj, og non kampr har vært nødvndig. Dt har gjort bladt rikr. At Utpostn hadd n ovrlvlssstratgi i sg, var vi ikk i tvil om. Mn at dt skull var i mr nn 40 år var nok litt i ovrkant av hva vi kunn forstill oss, sir Pr. Dn dag i dag r d to og drs familir god vnnr. Fortsatt firr Pr og Harald flls bryllupsdag før jul. Dt r godt å ha n vnn dr all kantn r avslipt, sir Harald md t gløtt bort på Pr, som nikkr lunt. Harald var stratgn. Pr var spissformulringns mstr og humoristn. Tor var n inspirator. Vi skapt ikk tidn, sir Harald, vi var barn av tidn. kildr Wium P. Distriktslg 1977. Tidsskr Nor Lægforn 1978; 98: 1461 74. Allmnnmdisin som akadmisk fag t aktørsminar. Michal 2009, nr. 1. Fra utpost til utland. Michal 2011, nr. 2. Utpostn: ulik numr fra tidlig årgangr. Barn av tidn I 1977, ttr fm år i rdaktørstoln og md godt ovr 1000 abonnntr på listn, fant d tr rdaktørn at tidn var modn for å ovrlat tastaturr og pngkass til n ny rdaksjon. Trondhimslgn Aag Bjrtnæs og Martin Holt sa sg villig til å ovrta. D nst btinglsn Rud, Sim og Wium satt, var livsvarig abonnmnt for grunnlggrn, og ovrføring til ny rdaktørr hvrt fmt år. Å lag tidsskrift r krvnd og fornyls trngs. Martin og Aag var idologisk på linj md oss, d tilført Utpostn n ny faglig dimnsjon. Slv om d arbidt i n storby, var vi trygg på at fokust fortsatt vill vær rttt For å bli hørt d først årn, mått vi vær smårampt, vdgår Harald Sim. utpostn 5 7