Hovedkvarteret Vegger i Hobøl Skolevandring langs 1814-veien Tablå på kjerkgål'n. Tema: Trafikk og transport

Transkript

1 Hovdkvartrt Vggr i Hobøl Skolvandring langs 1814-vin Tablå på kjrkgål'n

2 Forord Vi, vann ban n ris i Norgshistorin 4 Langs vi på ban. Frdsl frdslsårr gjnnom Romsdaln t historisk tilbakblikk 2 3 I t land md lang avstandr utfordrnd natur, har dt å komm sg til fra historisk stt bydd på utfordringr for vår forfdr. Vi kan nok så i dag akk oss ovr flystrikr, forsinka t dårlig vistandard, mn dt går alltids t t, llr n buss t fly. Vi slippr hst, kjrr, n rotur md n sksring for å komm inn til fastlandt butikkn. Dtt nummrt startr md Astrid Marstin Kruks historisk tilbakblikk på frdsln gjnnom Romsdaln. Fra rikssamlingn frm til vår dagr har daln vært n frdslsår n livsnrv som gradvis har utviklt sg, bundt sammn d indr dalstrøkn md dt yttrst havgap. Bjørn Kolstad tar oss md tilbak til ungdomstida på fmtitallt, da han sammn md to kamratr la ut på n sykkltur ttr innfallsmtodn. Fra ballonghjul bvgr vi oss opp i høydn stiftr nærmr bkjntskap md Turi Widrø, Norgs først kvinnlig trafikkflygr. Dt r t varirt utradisjonlt yrksliv Hans Hosar har gldn av å formidl vidr til oss. Ovrføring av tradisjonr fungrr nok bst vd aktiv handling. Dt r Kulingn 4H t godt bvis på. Klubbn r tilknyttt Tromsø Kystlag, Arctandria, har fokus på sjøbruk. Klubbn har fått økonomisk støtt til å bygg tr mindr nordlandsbåtr som d slv har malt riggt, som blir brukt båd til roturr fisk. Fra robåtr i nord bvgr vi oss ovr til norsk, uropisk nordamrikansk bilhistori. Bilntusiastn Lars Pttr Østby gir oss n spnnnd intrssant innføring i utviklingn fra nkl hjulvnr til bilr md adskillig hstkrftr undr pansrt. Vi fortsttr md bilns innt som frmkomstmiddl i landt vårt i nst artikkl. Hr fortllr Siv Randi Kolstad om Norgs først fast postrut md bil som gikk ovr Namdalsid i Nord-Trøndlag. Dt var båd spnning skpsis forbundt md innføringn av t slikt frmkomstmiddl på vir som sltt ikk var brgnt for formålt. Også innlandt lngr sør hadd d samm utfordringn md å få postn trygt fra avsndr til mottagr. Et SAMKULT-prosjkt rprsntrt vd Dag Bjørnland Stinar Bunæs har tatt for sg postruta mllom datidns Christiania Trondhjm fra startn av postvrkt i Sist tapp på vår rut gjnnom landt går langs Trøndlagskystn, hvor Erik Stnvik fortllr om ovrgangn fra Åfjordsbåtr til damskipstrafikk i passasjr- fraktfart. Vi oppfordrt dnn gang lagn til å snd inn stoff om hdrlig utnvnlsr som r blitt mdlmmn til dl. Rsponsn har vært stor, båd i dtt kommnd nummr vil dt bli lagsstoff fra dt gansk land md vlfortjnt ros av båd mnn kvinnr i lokalhistorins tjnst. Audhild Brødrskift 10 Tr mann på sykkl 12 Litt ovr mot dt anarkistisk... Intrvju md Turi Widrø 16 Kulingn 4H Nordlandsbåtn 17 Salangn historilag 30 år 18 Kommunikasjonr bilhistori i Norg, Europa Nord-Amrika 24 Tknoli- transportutviklinga i Nord-Trøndlag frå 1850-talt 27 Frivillightsprisn 2014 til Elisus Rønhaug 28 Mjøsas roll i samfrdsln før jrnbann kom 30 Bjørn Kalstad Nytt ærsmdlm i Lksvik histori- musumslag 31 Dyrøy kommuns kulturpris utdlt på Torgdagn 32 Frdsl til sjøs i Trøndlag 35 Hans-Christian Ost ærsmdlm i Borr Historilag 30 år sidn «Borrminn» bl stiftt 36 Sminar 9. mai 2015: Flyktninglirn på Trondns Finnmarksbyn i Troms 39 Bygdsongar frå Romsdal 40 Minnord Kristian Sundtoft Kulturvrnts hus. Noko for LLH? Innhold Nr. 1, 2015, 26. årgang Lokalhistorisk magasin Mldingsblad for Landslagt for lokalhistori (LLH) Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ISSN Adrss Lokalhistorisk magasin Institutt for historisk studir, NTNU, 7491 Trondhim. Tlf: E-post: aubrodr@broadpark.no. Intrntt: Rdaksjon Audhild Brødrskift (rdaktør), mob , -post: aubrodr@broadpark.no. Mariann Wiig (rd.skr.), mariann.wiig@lokalhistori.no. Hans Hosar, hans.hosar@lokalhistori.no. Marit Sofi Egbrg Kr, makr@yahoo.no. Marth Glad Munch-Møllr, marth.glad@lokalhistori.no. Siv Randi Kolstad, siv.r.kolstad@ntnu.no. Rdaksjonn avsluttt 12. mars Abonnmnt LLHs mdlmslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsndt, md fm ksm plarr til hvrt lag. Andr kan tgn abonnmnt. Prisn for 2015 r kr 250,- for nkltprsonr kr 300,- for lag institusjonr. Enkltnummr kostr kr 90,-. Adrssndringr snds til Siv Randi Kolstad, på -post: siv.r.kolstad@ntnu.no llr tlf.: (Husk å ta md hvilkn adrss dt skal ndrs fra!) Annonsr manus Matrialfristr i 2015 for hft 1: 15. jan., hft 2: 15. april, hft 3: 15. juli, hft 4: 15. okt. For prisr, ta kontakt md Siv Randi Kolstad, på tlf.: llr -post: siv.r.kolstad@ntnu.no. Utgivlsstidspunktr Mars, juni, sptmbr dsmbr. Opplag: 3000 Formgiving bildrdaksjon: Mariann Wiig Dsignmal/Trykk: 07-gruppn Landslagt for lokalhistori Skrtariatt, Institutt for historisk studir, NTNU, 7491 Trondhim, Tlf.: Faks: E-post: siv.r.kolstad@ntnu.no Intrntt: historilag.blspot.com/ Bankgiro (DnB): Bankgiro (Sparbank1): Gnralskrtær: Tor Andrs B. Martinsn. Mdlmskap i LLH btals ttr mdlmstall. Kontingntn r på kr. 13 pr. nkltmdlm. Minstsatsn r kr. 500 for lag til md 50 mdlmmr. Fylksldd/rgional nhtr btalr kr Landslagt for lokalhistori r hovdorgani sasjonn for historilagsbvglsn i Norg. Or ga ni sasjonns formål r å vkk intrssn for øk kunnskapn om lokalhistori kulturvrn slik arbid for å gagn lokal nasjonal kulturarv kulturvkst i dt hl. Norsk lokalhistorisk institutt Obsrvatorigata 1b, 0254 Oslo Postboks 8045 Dp., 0031 Oslo Tlf.: Faks: E-post: nli@lokalhistori.no Intrntt: Norsk lokalhistorisk institutt r n institusjon undr Kultur dpartmntt. Instituttt skal gi råd rttldning til aktørr innnfor lokal rgional histori. Dt skal driv gn forskning stimulr til forskning, skal fungr som nasjonalt dokumntasjonssntrum for lokalhistori. Om magasint utgivrn Lokalhistorisk magasin r mdlmsbladt til Landslagt for lokalhistori. Dt r så mldingsblad for Landslagt for Norsk lokal historisk institutt. Rdaksjonn bstår av rprsntantr for båd LLH NLI. Forsidn I distriktn på langdistansrutn var dt vanlig at rutbiln hadd stativ foran for transport av syklr. Fotraf: Bjørn Johannssn.

3 Lokalhistorisk magasin1/15 Langs vi på ban Frdsl frdslsårr gjnnom Romsdaln t historisk tilbakblikk Av Astrid Marstin Kruk Dn først frdslsvin gjnnom Romsdaln skrivr sg langt tilbak i tid. Allrd i middlaldrn, trolig så så langt tilbak som jrnaldrn, gikk dt n ridsti llr kløvsti - så kalt hulvg pga. sin forsnkd U-form gjnnom daln. Oppovr hl daln, fra fjord til fjll, finns fortsatt spor ttr tidlig frdsl bostting. Rundt år 1000 ført båd rikssamlingn innføringn av kristndommn til stor forandringr i vitrafikkn, md stor økning i frdsln. Landt hadd nå fått sitt politisk sntrum i kongn, som sammn md hirdn ambulrt stadig var på ris. Md i kongns stor risfølg var så stallarn. Hans viktigst oppgav var å sørg for skysshstr. Stallarn bl drmd landts først vidirktør. Vin gjnnom Romsdaln var n viktig frdslsår for bøndn i d nordligst bygdn i Gudbrandsdaln. Hr kunn d få tilgang til havt varr som fisk salt. Samtidig var dt romsdalingns møringns lttst vi til Østlandt. Til langt ut på 1800-tallt var dt ingn handlsmnn på strkningn Vblungsns Ringbu. Handlstrafikkn tok sg opp ttr at kaupangn på Vøy Romsdalsmartnan utviklt sg. Romsdalsmartnan, opprinnlig Romsdals Markd på Dvold, bl nvnt først gang i Dt bl rgnt som t av d viktigst markdn i Midt-Norg, i 1820 bl markdt flyttt til Vblungsns, handlsstdt som lå nd vd fjordn. En kjnt historisk bgivnht knyttt til vin gjnnom Romsdaln fant std i Gaml kongvi vd Marstin. Foto: Alfrd Brøst Da skull n grupp skotsk lisoldatr gå gjnnom Romsdaln, ovr Lsja vidr til Svrig for å slutt sg til d svnsk styrkn i Kalmarkrign. D møtt sin skjbn vd Kringn i Gudbrandsdaln, mn hndlsn visr at frdslsvin gjnnom Romsdaln var kjnt så utnfor Norgs grnsr. Vd Lsjasksvatnt lngst nord i Gudbrandsdaln kom dt i gang jrnvrksdrift fra 1660, dt mst av jrnt bl ksportrt ovr Vblungsns. Transportn nd Romsdaln var krvnd kostbar, jrnt bl fraktt på Øvrst: Horghim Skysstasjon, Postkort: Romsdals Bokhandl, nr Undr: Fanthllar n vd Skiri i Romsdaln. Foto: Torgir Kruk. 4 5 sld når dt var vintrfør. En vintr bl dt kjørt 74 tonn jrnbarrr nd til Vblungsns. Dr hadd Lsja Jrnvrk gn stallr lagrhus for varr til fra vrkt. I 1768 bl Nicolai Frdrik Krh, kaptin vd dt Andr Søndnfjldsk Dragonrgimnt, ansatt som Gnral- Vjmstr i Trondhjms Brgns stiftr. Vimstr Krh utarbidt nøy instruksr til rodmstr d vipliktig bøndn. Bøndn pliktt å arbid md utbygging vdlikhold av vin, mn størr utbdringr som brubygging sprngningsarbid var skilt ut lå undr dt offntlig. Vimstrn fikk utrttt my på Romsdalsvin, fikk satt vin i kjørbar stand. Slv dn bryktd Bjørnkliva kunn nå passrs md hst vn. I 1825 bl vin gjnnom Romsdaln klassifisrt som hovdvi, i 1844 var vin fullt kjørbar gjnnom hl Romsdaln. Vin var utsatt for stin- snøskrd, flom i vårløsninga, rundt 1860 bstmt Stortingt at vin gjnnom Romsdaln Gudbrandsdaln skull forbdrs. Dnn vin kalls i dag for Gaml Kongvi. Brøyting vintrstid forgikk md hst, bøndn slo sg sammn om dnn jobbn. Når dt var sikkr is på lva, bl dnn brukt som kjørvi. 2. mai 1935 mldr Åndalsns Avis at Romsdaln nå r farbar md bil: K.N.A. mddlr at årts først bil har kjørt nd Romsdaln. Man kan sålds nu kjør fra Oslo til Åndalsns. Vd Skiri sør for Marstin, kan man fortsatt s rstr ttr all gnrasjonr vi gjnnom Romsdaln. Hr r dt spor båd ttr dn først ridstin (hulvin), vin fra sluttn av 1700-tallt, Kongvin fra ca tallt dagns Europavi, E 169. D gaml vin vd Skiri r frdt av Riksantikvarn. Skysstasjonr Rundt 1820 bl dt opprttt skyssvsn i Romsdaln, i 1889 var dt i alt 43 stasjonr i Romsdals Fdri. Fm-sks av diss lå oppovr Romsdaln. Dtt var faststasjonr, dvs. at stasjonsholdrn var pliktig til å hold t bstmt antall hstr, dimnsjonrt ut fra forvntt trafikk. Passasjrn mått btal turn på forhånd, i 1889 var prisn 17 ør pr. kilomtr. På Vblungsns, som på dnn tidn var Romsdals størst ladstd, lå skysstasjonn på gårdn Juststun på Stns. Dnn stasjonn pliktt å hold 6 hstr. I tillgg hadd d ansvart for postkjøring båd til lands md båt ovr Romsdalsfjordn. På Vblungsns fants dt så t par hotll. Bgg diss holdt skysshstr. Hotl Onsum hadd 10 hstr d bst skyssvnr. Sommrn 1856 fortok nglskmannn W. Mattiu Williams n ris i Norg. Om sitt møt md Vblungsns trolig Hotl Onsum skrivr han: Eftr å ha krysst Romsdalsfjordn som fortjnr sitt ry for vill storslått fjllnatur, fant jg at Vblungsnst ikk bar r n nkl bondstasjon, mn n landsby md førti llr fmti hus, md t virklig hotll. Jg fant fram til hotllts finst værls, som var utstyrt md ovrdådig prakt i form av kt mahnistolr, hsthårsputr gulvtpp. Jg følt mg hlt forvirrt, skjønt ingn var tilstd, fant mg bføyt til å forlat rommt for å tørk av støvln n gang til på dn stor dørmattn av furu inrkvistr, gr hårt ifør mg snipp slips. For sandlig utnom dt innbo jg har nvnt var dr lyskron spil! Fra Vblungsns til nst skysstasjon på Horghim var dt 15 kilomtr. På Horghim pliktt d å hold 7 hstr, i tillgg til at d hadd ansvar for postb-

4 6 7 Lokalhistorisk magasin1/15 fordringn. Om Horghim turn oppovr dit skrivr W.M. Williams følgnd: Non stdr har fjllt dyp arr, hvor uhyr fjllpartir har løsnt tordnt nd, stnmassn r synlig vd fjllfotn, hvor d hindrr lvns løp får vannt til å brøl skumm mllom stnblokkn. Vin snor sg mllom slik blokkr, non stdr r d sprngt i stykkr, så vin går tvrs gjnnom dm. Min middag på Horghim bsto av smør, brød gammlost, pris 8 skilling. Gammlost r n brømt norsk rtt, dn på Horghim var dn finst jg har spist. 1 Fra Horghim til nst skysstasjon på Flatmark var dt 12 kilomtr. Hr pliktt d å hold 3 hstr samt 3 rsrvhstr (i 1884). I følg stasjonsboka for Flatmark passrt dt i turistr, drav 50 utlndingr, i 1875 passrt 800 turistr, drav 300 utlndingr. Mang av diss kom for å s all d flott fossn oppovr Romsdaln. Vnstr: Stikkrnn undr Raumabann bygd i slvbærnd stinhvlv. Foto: Torgir Kruk. Ovr: Paus i arbidt på jrnbann vd Hølgns. Blant mnnn på bildt r min oldfar Nils Pdr Jakobsn hans svigrsønn Andor Mathisn. Foto: H. Sødahl, Vblungsns. Midtn: Kyllingbrua på Vrma. Postkort: Brødrn Halvorsn AS, nr Forutn skysstasjonn fants dt «frdmannskvilr». Diss lå tttr nn skysstasjonn, sidn d var brgnt på lasskjørr som trngt lngr tid ttr vgn. Hr var standardn prisn lav. Vngstun vd fotn av Romsdalshorn Myrabørisn lik sør for Horghim var ksmplr på slik frdmannskvilr. D fast frdamnnn lasskjørrn hadd øknavn på hvrandr, Ol Wng, som vokst opp i Vngstun, huskt navn som Fsk-Hans, Tørfisk-Ol, Rikulvn Pavn. Ettr vin rist dt så folk som oft mått ta til takk md nda nklr forhold nn frdmannskvilr. Båd fantfølgr loffr dro gjnnom Romsdaln, for dt mst om sommrn. Vd vgn på Skiri liggr n stor stinhllr kalt Fanthllar n, md spor ttr utal lig bålbrnningr innundr stinn. Raumabann I 1872, 18 år ttr at jrnbann mllom Oslo Eidsvoll åpnt, bl dt satt nd n komité av Romsdals Amtsformandskap som skull arbid for å bygg jrnban gjnnom Romsdaln Gudbrands daln. To år snr bl dt tgnt aksjr for knapt spsidalr til dtt jrnbananlggt. Så langt var alt vl, mn dt skull ta hl 35 år md krangl stridightr mllom Romsdal, Sunnmør Nordmør før dt bl vdtatt at jrnbann skull gå gjnnom Romsdaln, md Åndalsns som ndstasjon. 18. juni 1909 ga Arbidsdpartmntt klarsignal til igangstting av forarbidt vd Raumabann, samm sommr bgynt utstikningn av bann. Anlggsarbidt bl påbgynt dn 12. januar 1912 vd Dombås vd Vrma, i oktobr samm år så på Åndalsns. Ingniørn som planla byggingn av Raumabann møtt mang utfordringr: Elv mått krysss, fjll gjnnombors, dt var sand- lirgrunn stor stigningr. På hl strkningn mått dt byggs 103 små stor brur. Sks av diss kryssr Rauma lv. Flr av brun r såkalt slvbærnd stinhvlvbrur. Dn størst mst kjnt av diss r Kyllingbrua på Vrma; t ypprlig ksmpl på norsk ingniørkunst. Byggarbidt vart i ni år, dt bl først satt opp t stillas av tiløkst tømmr, som mått vær strkt nok til å bær vktn av bruspnnt. Stinn bl tatt fra tunnln lik i nærhtn, hvr stin mått tilpasss brukonstruksjonn. Brua r 76 mtr lang, høydn fra jrnbansport til lvbunnn r 59 mtr. I tillgg til brur tunnlr mått dt så gravs ut flr stor skjæringr. Arbidt md Raumabann trakk mang rallar andr arbidr til Romsdaln. Blant dm min gn oldfar Nils-Pdr, som kom flyttnd fra Fåvang i Gudbrandsdaln md barna sin. Også lokal bøndr dltok på anlggt, som min bstfar Ivar O. Marstin. Bøndn lid ut hstr arbidskraft, husrom til tilrisnd arbidr. I 1917 var 617 mann i arbid på dn 114,2 km lang strkningn mllom Dombås Åndalsns. 29. novmbr 1924 kunn Raumabann ndlig åpns. Tolv år hadd byggingn tatt. Kostnadn var på 50 millionr kronr, dt var lagt nd 14 millionr arbidstimr. 7 arbidr død i løpt av anlggstidn. I tillgg til ndstasjonn Åndalsns Dombås, var dt 10 stasjonr på hl strkningn: Romsdalshorn, Flatmark, Vrma, Bjorli, Lsjask, Lsjavrk, Lora, Lsja Botthim. Vd åpningn av Raumabann for 90 år sidn var dt stor fstivitas. Kong Haakon kom md kstrat fra Oslo sammn md blant andr statsministr Mowinkl. Kongn holdt åpningstaln på Åndalsns stasjon foran n stor mnnskmass som hadd møtt fram. I lokstalln var dt dkkt til fstmiddag for 270 prsonr. Dagn ttr gikk først ordinær t ut fra Åndalsns jrnbanstasjon. 10 år ttr åpningn, i mars 1934 kunn Åndalsns Avis mddl følgnd: Aandalsns jrnbanstasjon r i diss dagr Bstfar Ivar O. Marstin (i midtn) arbidr md vaggkjøring i n av skjæringn på Raumabananlggt. En vagg var i skinngånd vn til transport av utgravd mass. Øvrst: Annons i Åndalsns Avis 3. mars rykkt op fra kl. III til kl. II, vil sålds komm til å rangr blandt d høir stasjonr. Årsakn til oprykningn r at trafikkn har vist stigning gjnnom lngr tid. Når lokalbfolkningn skull ta tt, brukt d hlst dt som bl kalt smått. Smått bl dratt av lokomotivt Magnus hadd bar i vn ttr sg, md plass for båd konduktør, passasjrr risgods. Smått hadd fast holdplassr så utnom stasjonn, stoppt i tillgg på signal. Dt var bar å still sg vd n planovrgang rkk ut hånda, så stoppt Magnus. Dtt tt hadd god tid, dt brukt hl 11 timr på turn fra Åndalsns til Dombås. Dr gjord dt vndris. Min mor var i av d som oft rist md smått. Hun vokst opp på Åndalsns, tok smått til holdplassn Aakshagn vd Åk non kilomtr opp i Romsdaln når hun skull bsøk bstforldrn sin. 9. april 1940 kom krign til Norg, Raumabann fikk spill n viktig roll d Stavm vndtunnl Stavm vndtunnl r 1340 mtr lang, svingr 180 o inn i fjllt. Dt bl bort fra bgg ndr av tunnln. Håndboring bl bnyttt fram til 1918, mn fra 1918 til gjnnomslagt kom i 1922 bl dt bnyttt maskinboring. Vd gjnnomslagt i januar 1922 var sidavvikt på bar 28 mm. Høydavvikt var no størr, mn kun 45 mm. først krigsdagn. Stor troppr md for dt mst nglsk soldatr bl fraktt md tt sørovr Romsdaln vidr til Lillhammr. Motsatt vi kom Norgs gullbholdning. 19. april gikk t mørklagt t fullastt md gull til n vrdi på 240 millionr kronr fra Lillhammr til Åndalsns. Innholdt ombord bl holdt strngt hmmlig. Gullt bl lastt ovr på skip på Åndalsns i Mold, kom vlbrgt ovr til England. Mllom april bl Romsda-

5 Vnstr: Forfattrns oldfar Lars O. Østigård hstn Flora skyssr båtturistr på Åndalsns i Høyr: Ttidr vd Aandalsns. Åndalsns Avis august Bild fra bygda Marstin i Romsdaln på bgynnlsn av 1900-tallt. Dn først vin gikk i ndr kant av bildt, lik på ovrsidn av dn stor stinn (Maristinn) i vnstr billdkant. Dn ny vin fra 1869 går midt gjnnom bygda. Da Viskong Karl rist gjnnom bygda i 1856, bl dt hd inn n inskripsjon i Maristinn, folk i bygda satt opp n ærsportal ovr vin hr. Foto: Gunrius O. Marstin ln Åndalsns utsatt for massiv bombing. D flst husa i sntrum av Åndalsns bl totalt ødlagt. Utrolig nok bl jrnbanstasjonn brgt, jrnbanlinja fikk kun små skadr som raskt bl rparrt. Ettrhvrt tok tyskrn slv Raumabann i bruk. Mn d fryktt sabotasj mot jrnbanlinja, særlig brun. Sivil romsdalingr bl utkommandrt til å stå borgrvakt på sabotasj ut satt stdr. Min far var n av d som mått stå vakt vd Skjrvbrua mllom Romsdalshorn Horghim. Bl brua sprngt, vill borgrvakta bli skutt av tyskrn drsom han ovrlvd. Raumabann brgt sg gjnnom krign, normal trafikk kunn gjnopptas. Ny tidr kom, 31. mai 1958 gikk sist damplokomotiv ut fra Åndalsns stasjon. Påfølgnd dag ankom først t dratt av t disllokomotiv fra Oslo. I oktobr 2000 bl d gaml disllokomotivn d gaml tsttn igjn byttt ut md modrn motorvnr - Agnda. Dt btydd så krokn på døra for nattt, som hadd hatt avgang md sin sovvnr fra Åndalsns hlt sidn I dag r dt bar stasjonn på Bjorli som r btjnt i daglig bruk mllom Åndalsns Dombås. Turisttrafikkn I 1883 anløp d først nglsk turistbåtn Vblungsns. Dt var nglsk båtr som gikk md båd sil damp. I n priod framovr hadd ikk båtn fast anløpsstd. D kunn sil forbi Vblungsns, til Åndalsns, tilbak til Vblungsns for så å ankr opp dr. Drmd mått vnmnnn som skull skyss turistn, kjør fram tilbak mllom d to stdn inntil bstmmls om ankringsstd var tatt. Ettr hvrt bl dt bstmt at Åndalsns skull vær fast havn for turistbåtn, Åndalsns ovrtok mr mr av turisttrafikkn. Dt var stor konkurrans om å kjør turistn når d kom i land fra båtn. Agntr privat kappt om å kapr kundr. Først i 1912 bl dt ordn på dtt, da Romsdals Skyssforning bl stiftt. Somrn ttr at Raumabann åpnt, bl dt kjørt stadig flr kstrat md turistr fra cruisbåtn som la til kai på Åndalsns. Sommrn 1927 bl dt kjørt hl 32 kstrat md tilsammn 7348 turistr. Vårn 1934 skrivr Åndalsns Avis at Aandalsns får 32 anløp av flytnd hotllr dnn sommrn. All Cooks båtr har jrnban til Bjorli samt n dl hstr til Horghim. Bambrgs båtr har t bilr til Bjorli samt hstr til Horghim. På Bjorli stasjon bl dt byggt n stor rstaurant md plass til 700 spisgjstr! Dnn rstaurantn sto frdig i 1927, var først frmst brgnt på turistr som bl fraktt md t fra turistbåtn på Åndalsns. Hr fikk d srvrt laks jordbær, samt sjokoladkak fyrstkak til kaffn. Dtt flott byggt bl dssvrr ødlagt av i tysk bomb i april 1940, bl aldri bygd opp igjn. 80 år snr, I turistssongn 2014, fikk Åndalsns bsøk av i alt 58 cruisskip i priodn fbruar til novmbr. I 2015-ssongn vnts ovr cruisgjstr til Åndalsns. Turistn blir fortsatt skysst md gn t oppovr Romsdaln til Bjorli. Sommrstid kjørs dt dssutn gn turistt md guiding for vanlig passasjrr. I 2012 bl Raumabann kårt til Europas vakrst tris av risbokforlagt Lonly Plant. Turistn strømmr altså fortsatt til Romsdaln, dt stort stt av d samm grunnr som i 1850: Dn fantastisk naturn d mulightr dn gir. Astrid Marstin Kruk (født i 1965) r ngasjrt i lokalhistori slktsforskning, har skrvt for Rauma historilag. Hun kommr fra Marstin i Romsdal, r bosatt i Malvik. Kildr Anlggstidn ( Bombingn startt dn 20. april. I: Åndalsns Avis 16. april Dahl, Bastian Anastasius: Mold Romsdaln 1892 n rishåndbok. Cammrmyr, Dovrbann ( wiki/dovrbann) Europavi 136 ( wiki/europavi_136) Jrnbankrig, sjukhusstrid fdrism ( com/2012/05/07/ jrnbankrig-sjukhusstrid--fdrism/) Kjølsth, Erling: Ol Wng - rallarn, spillmannn, komponistn, samlrn fortllrn. I: Romsdals Slags årsskrift, Klungns, Einar: Hvrdagskrign i Rauma. Rauma kulturstyr, Kylling, Asmund: Md hst som trkkraft hva d ldr fortalt llr hva jg har vært md på. I Romsdals Slags årsskrift, Kylling bru ( wiki/kylling_bru) Ndrgård, Joakim: Rauma kommun Norgs hovdstad for n dag llr n uk. I: Årbok for Rauma historilag, Raumabana. Fra Normann-samlinga. Rauma kulturstyr, Raumabann ( wiki/raumabann) Sandn, Jarl: Jrnbankrig fdrism. I: Åndalsns Avis, 22. novmbr Schulrud, Mntz: Kongvi fantsti. Cappln, Stns, Johan J.: Turisttrafikkn i Mold Romsdaln gjnnom 100 år. Roms dal Slag, Vgkulturmiljø. Årstallsstinn (www. vgvsn.no/_attachmnt/59875/ binary/9178?fast_titl=forprosjktt %C3%85rstallstinn+%284mb%29) Vinj A.O.: Frdaminn frå sumarn Samlagt, Williams, W.M.: Til fots i Norg for 100 år sidn. Cappln, Først utgitt i London, Åndalsns Avis: 5. august 1933, 8. mars 1934, 17. mars 1934, 2. mai Fotnot 1 Også i vår tid r Horghim vin jrnbann gjnnom Romsdaln trut av uhyr fjllpartir. Ingn kunn vl unngå å få md sg nyhtssndingr dirktovrføring døgnt rundt fra bvglsn til fjllpartit Mannn vd Horghim høstn Amtmanninnn hnns døtr. Kulturhistorisk kokbok fra Totn tar utgangspunkt i d original, transkribrt oppskriftn ttr amtmanninn Ditlvin Widmann, som bodd på amtmannsgardn Stnbrg på Totn fram til hun død i 1866, i n aldr av 92 år. Hun var gift md Lauritz Widmann - sornskrivr, amtmann, idsvollsmann stortingspolitikr md stor btydning i sin samtid. Oppskriftn r prøvd ut skrvt om i samsvar md nåtidas krav. Boka innholdr rn oppskriftskapitlr organisrt ttr årstidr, md hl mnyr andr oppskriftr. Vi får innsyn i t kjøkkn md kunnskapr om hvordan man lagr mat til d hlt stor anldningr, md råvarr vi gjrn tror kom til Norg i modrn tid. Amtmannsfamilin hadd god tilgang til lokal råvarr fra Totn, mn fordi d tilhørt mbtsmannssjiktt, hadd d så bhov for å kjøp råvarr utnfra. D matglad md sans for histori kan lær å lag gaml dssrtr som ggbubbrt sitronsupp, vart opp md skilpaddsupp til forrtt by på dn spnnnd kjøttrttn fru Ankr ga fra sg oppskriftn til. Dt kulturhistorisk stofft i boka drir sg om samfunnsutviklinga på 1800-tallt, båd lokalt nasjonalt, gir glimt av 1800-tallts kultur, fortllr om Stnbrg som n vl bvart mbtsgard om familin Widmanns liv, samtidig slkt andr nttvrk. Kondisjonrt kvinnrs liv Ditlvin Lauritz fikk ti barn, mn bar sks lvd opp. To sønnr giftt sg fikk mang barn, mns fir forbl ugift, tr døtr n sønn, som bodd på Stnbrg hl livt. Boka har n indr kronolisk linj som bgynnr md Ditlvin Lauritz bryllup på Ndns på Sørlandt i 1797 ndr md bgravlsn på dn privat gravplassn på Stnbrg i 1902, ttr at dn sist av d fir hjmmbond barna dør i Dt r lagt vkt på å vis fram d kondisjonrt kvinnns liv på 1800-tallt d idér idalr d lvd ttr. D tr døtrn Widmann var samtidig md Camilla Colltt, mn hadd som voksn lit til flls md hnn i ytr liv. Likvl r d n dl av dn spnnnd oppbruddstida tilhørr viktig nasjonsbyggnd slktr nttvrk. I jubilumsårt Kokbokutgivlsn forgrp markringa av 1814-jubilét. Amtmann Widmann var n av d tr som ført grunnlovn i pnnn i 1814, han bsatt i løpt av sitt liv all prsidntmbtr i Stortingt. Stnbrg, i sin tid n modrn anlagt gard md n storslått park i nglsk stil på 30 mål, r så dn bst bvart av all mbtsgardn ttr idsvollsmnnn i dag n dl av Friluftsmust Stnbrg, drvt av Mjøsmust. Illustrasjonsmatrialt i boka bstår båd av rn matfotrafir gjstbudsscnr fotrafrt i autntisk miljør på Stnbrg. I tillgg har forfattrn bstrbt sg på å hnt inn dokumntarisk bildr illustrasjonr av famili, vnnr tilknyttd prsonr i samtida. Brv, boksidr, notr, kart, portrttr annt kildmatrial gir t mst mulig autntisk bild av familin Widmann drs liv. Kulturpris Utgivlsn r rsultatt av t mangårig arbid utført av n grupp kvinnr rundt tidligr Totn økomusum, nå Mjøsmust, finansirt av Totn historilag. Boka fikk nylig Totn kommuns kulturpris for Prismottagrn r rdaktør tidligr dirktør vd Totn økomusum, Torvig Dahl; Ann-Mari Amlin Kirstn Gustad for arbidt md matoppskriftn i boka; Vigdis Bjørhovd Rita Wntzl-Larsn for arbidt md kulturhistoristofft i boka, samt Karin E. Jansn for dn språklig tilrtt lgginga. Dtt r i bok for all som r nysgjrrig på grunnlovsfdrns liv tid, som har intrss av å s n mbtsfamili i lys av dt lokal, dt nasjonal dt uropisk prspktivt. 9 Bok skrift

6 Tr mann på sykkl Bjørn Kolstad fortllr Lokalhistorisk magasin1/15 Vi var tr kamratr som bstmt oss for å dra på langtur md sykkl sommrn Dt var ingn bstmt mål md turn, mn vi la av gård vill bar dra dit sykkln ført oss. Turn bgynt på hjmstdt vårt, Namdalsid. Jarl Hlbostad jg starta fra Korsn, plukkt opp Kår Sæthr i Daln litt lngr sør. Vi hadd md oss firmannstlt, så dt bl gansk my oppakning på sykln. Dt var full sykklvskr på bgg sidn av bagasjbrttt ryggskk på ryggn. I 1950 hadd båd Kår jg vært i Tysklandsbrigadn, Jarl var ldr hadd vært i militært før oss. Da jg var i Tyskland, kjøpt jg mg t fotoapparat, bildn fra sykklturn r tatt md dtt kamrat. Vi var i gansk bra form all sammn, mn dt var mang lang bakkr hvor vi mått li sykln. Dt var ikk gir på sykln i dn tida, så dt var tungt innimllom. My bakk opp bakk nd. Ingn av oss hadd god råd, så dt mst av matn vi trngt på turn hadd vi md oss hjmmfra. Vi kjøpt bar litt kstra mat på turn for å «frisk opp» måltidn. Vi var god vnnr, pratn gikk ltt. Ettr å ha diskutrt litt fram tilbak, bstmt vi oss for å sykl Trollstign, så vidr ovr Snfjllt til Voss. Til fots opp Trollstign Trollstign var n spsill opplvls! Hr sto dt drosjr vd fotn av fjllt klar for å skyss folk opp, mn n slik luksus hadd vi ikk råd til. Vi gikk opp, du vrdn dt var bratt. Dt følts så undlig langt! Mn vi fikk absolutt lønn for strvt. Fra toppn var dt fantastisk fin utsikt ovr dn hlt spsill naturn md d norm, bratt fjlln på bgg sidn av daln vin som slyngt sg fram tilbak oppovr fjllsidn. På andr sidn var dt så vldig bratt nd igjn, mn dn brattst ndfartn jg huskr fra turn var da vi sykla nd Snfjllt. Hr kom dt n annn syklist ndovr md i digr busk hngnd som brms bak på sykkln. Dt var nok n god idé, for da vi omsidr kom nd, var dt båd røyk vond lukt fra brmsn vår. Dt var skummlt å sykl nd så bratt bakkr, innimllom brmsa vi så hardt at hjuln sto. Dt var hldigvis lit bilr på dn tida, så trafikkn var ikk no problm. Fikk haik til Østrdaln Av all d stdn vi tlta huskr jg særlig godt hvor utrolig vakkrt dt var på Vossvangn, hlt nd vd vannt dr. Da vi hadd ovrnatta dr, kom dt n lastbil spurt om vi skull på non lngr tur? «Ja, vi hadd tnkt oss ovr til Østrdaln», svart vi. «Jg r på tur dn vin, jg skal til Lillhammr», svart han. «Vil dr sitt på?» Dt vill vi, han hadd tom bil vill gjrn ha oss md. Dt var åpn kass på lastplant, vi riggt oss til md syklr utstyr. Vi lagd tr sittplassr md ryggn til førrhust. Luksus! Så fikk vi skyss hlt til Lillhammr, dt var godt, for dt var n lang bit dit, mang mil. Drfra sykla vi Østrdaln opp kom til Trøndlag ttr hvrt. Dt fants jo ikk mobiltlfonr på dn tida, sidn vi ikk hadd hatt n klar plan da vi starta hjmmfra, visst familin vår ikk hvor vi var. Ikk var vi flink til å ring hjm hllr. Mn d visst jo at vi skull på n langtur, så dt gikk grit. Vi var bort i litt ovr i uk, hadd n flott tur md mang fin naturopplvlsr godt kamratskap. Turn bl t minn for livt! Bjørn Kolstad r født på Namdalsid i 1929 bor i dag i Alta. Han r ir av bildn fra turn. Dt gul rklambildt r for Adlr syklr.

7 Turi Widrø, Oslo Foto: Hans P. Hosar. Nst sid: To fasr av flygrkarrirn. Vnstr: Fra cockpitn i t SAS-fly på bgynnlsn av 1970-tallt. Fotraf ikk oppgitt. Scanpix. Ndrst til høyr: Md DHC-3 Singl Ottr, for Widrøs Flyvslskap Foto: Knut Hoff. Digitalt musum/norsk luftfartsmusum, Bodø. Øvrst til høyr: Da Widrø gikk bokkunstlinjn vd kunst- håndvrksskoln i Oslo, bl hun valgt ut til å utform illustrr n bibliofilutgav av Solvig Christovs novll Valgts brodd, Oslo (S så sid 15.) Intrvjut ht Solvig, hun Viggo Widrø giftt sg snart ttr. Solvig Schrødr hadd llrs dt mst av sin oppvkst i Bærum, dr farn lng var dirktør vd t tglvrk. Viggo Widrø var fra Vindrn, dn gangn i Vstr Akr utnfor Oslo. Hans far var forrtningsmann drv t importfirma. Jg r faktisk født på Stubbruds Klinikk i Gamlbyn i Oslo, nær Sjømannsskoln, dr far akkurat da fulgt undrvisningn i astronavigasjon. Intrvjut Litt ovr mot dt anarkistisk Turi Widrø intrvjut av Hans P. Hosar Vi innrømmr at ovrskriftn r i ovrkant tabloid. Og vi skyndr oss å undrstrk at dt bar r god assosiasjonr til anarkismn vi forbindr md Turi Widrø: Dn dypt antiautoritær holdningn viljn vnn til uavhngight. Turi Widrø har vist uvanlig strk vilj vn til å ta sjølstndig, ukonvnsjonll livsvalg. Mn hun r født oppvokst i t pnt, borgrlig hjm i Holmnkollåsn? Tja. Vi bodd i Voksnlia dr opp. Dt var n sportshytt som min forldr hadd kjøpt, ut i skaun. Dt var dfinitivt ut på landt. Kjrrvi stabbstinr. Fossum jordbruk kjørt ut mlkn md hst kjrr. Vi hadd utdo til jg var 16 år gamml. Dn gangn var dt ikk så fint flott i Holmnkollåsn! Farn var Viggo Widrø, t viktig navn i norsk luftfarts- samfrdslshistori. Sammn md sin bror Arild hadd han startt Widrøs Flyvslskap i 1934, t par tr års tid før Turi bl født som dn først av tr søstr. Et av d tidlig oppdragn til slskapt var å tilby påskturistr på Ustaost flyturr til 10 kr for 5 minuttr. D ung, kjkk flygrn, hltr som d var i dn tidn! fikk sov på loftt på Ustaost hotll. Dirktør på hotllt var ingniør Olaf Schrødr. Han hadd n dattr som Barn undr krign Som sagt, vi bodd opp i skaun. Og vi hadd n fri oppvkst. Totalt fri. Hlt fra vi var knøttsmå, bl vi sluppt ut om morgnn bar hntt inn til måltidn. Dt var aldri lov å si at du kjdt dg. Bar gå ut lk! Om vintrn hadd vi avisr på rumpa i kjldrssn. I skn hadd jg huln min md all skattn. Vi visst all d bst blåbærstdn. Båd far mor var aktiv i motstandsbvglsn. Far bl arrstrt i 1941 satt fir år i tysk fangnskap. Mor mått til tidr bo i dkklilight. Blant annt plit hun n av gutta i Sønstby-gjngn som var blitt skutt sårt undr flukt. Dt var ikk nklt å ha småbarn i n slik situasjon. Trolig for at jg skull bli tatt litt var på, bl jg sndt på skoln da jg bar var 5 ½ år. Dt var n privatskol drvt av to lærrinnr på Vindrn, Roll Ihln. Ett år bodd jg min to år yngr søstr Kari i Solør, på Namnå, hos vnnr av familin. Eldst dattr på gårdn var tt år ldr nn mg. Dr opplvd jg n ordntlig gammldags grndskol. Vi gikk dr bar annnhvr dag klass holdt til først tasj, stor- skoln i andr tasj. Dt var spyttbakk i klassrommt lærrn spyttt brunt! Jg huskr så at n av krigssomrn var mor vi to søstrn på Lsja i Gudbrandsdaln, på n str dr vi skull fts opp. Md blant annt hnns sinr flygrkarrir i bakhodt spør LM: Var du t viltrt barn? Jg var aktiv. Vi var nok litt rampt, mn på samm tid vldig vloppdragn. Dt var schäfrdrssur. Barn skull ss ikk hørs. Å gjmm sg bak t tgnark? Som 16-åring orkt jg iallfall ikk mr vanlig skolgang bøkr. I stdt for å søk gymnast, kom jg inn på Statns Håndvrks- Kunstindustriskol i Oslo, bokdsign. Dtt bl startn på t mangsidig ikk hlt strømlinjformt utdanningsløp, som forutn tgning grafisk formgivning altså har inkludrt båd flygrutdannlsn språk- kulturstudir i inn- utland. Som pnsjonist har Widrø satt t forløpig punktum for utdannlsn md n mastrgrad i histori fra Univrsittt i Tromsø. Hlt fra hun sluttt på kunst- håndvrksskoln har hun bkostt utdannlsn slv, vd å jobb innimllom vd sidn av. Hadd jg hatt råd til dt da, hadd jg antaglig fortsatt som grafikr ttr kunst- håndvrksskoln. Koldnål, radringr motstandn i matrialt Mn jg angrr ikk på dtt nå. Dt hadd ikk passt mg. Jg var spnningssøknd, vill alltid vær dr dt skjdd no. Dt bl n umulig tank å gjmm sg bak t tgnark på t rom aln. Turi Widrø Født 23. novmbr 1937 i Oslo Forldr: Dirktør Viggo Widrø ( ) Solvig Agns Schrødr ( ). To søstr. Gift 1972, to sønnr barnbarn. Skilt. Folkskol på Roll Ihln privatskol Slmdal skol. Middlskol på Ris. Utksaminrt fra boklinjn vd Statns Håndvrks- Kunstindustriskol 1958 Privatflysrtifikat Diplom som silflygr. Trafikkflygrsrtifikat Ansatt i Widrøs Flyvslskap. Ansatt som flystyrmann i SAS høstn Fløy på slskapts først jtfly Caravll. Srtifikat for DC Prramskrtær prramldr i NRK radio fjrnsyn Rdaktør i Gyldndal norsk forlag Konsulnt informasjonsmdarbidr i flr bdriftr organisasjonr, drundr Oslo Ny Tatr Rikstatrt til Mastrgrad i histori vd Univrsittt i Tromsø Mastroppgav: Is, fly skip. Oppdagls kartlgging md fly i Øst-Antarktis : Slvstndig næringsdrivnd.

8 I flr år fra 1958 arbidt Widrø i grafisk bransj, på trykkrir, som layout-tgnr i Allrs, Kvinnr Klær andr stdr. Hun fikk tgnoppdrag i Magasint for all, i rkkn av mang, mang kjnt billdkunstnr på dn tidn. I 1960 fikk jg ansttls som rdaksjonsskrtær i arkitktforbundts tidsskriftr Arkitktnytt Byggkunst. Faktisk bl jg hadhuntt, jg hadd stor gld av arbidt, som mdført stort slvstndig ansvar for mg som ung rlativt nyutdannt. D hadd så fin fstr! Jg var md på innvilsn av Arkitktns hus i Josfinsgat. Og ikk minst huskr jg fstn vd innvilsn av sjøfartsmust på Bygdøy, arkitktn Eliassn Lambrtz-Nilssns vrk. Dt grønn marmorgulvt Dr var Alvar Aalto andr vrdnsbrømt arkitktr til std. Mot fars råd Mn lystn til andr vntyr lokkt forandrt ttr hvrt livskursn. Flygrkarrirn, som allr mst har gjort Turi Widrøs navn vidn brømt, bgynt så smått på dt tidlig 1960-tallt. Mot min fars bstmt vlmnt råd bgynt jg å ta flytimr. No som nok bidro til dtt, var at jg hadd mang vnnr i flymiljøt. Jg håpt å få jobb som flyvr, mn var sltt ikk sikkr på at dt skull gå. Jg hadd jo blant annt ikk artium. Så jg prøvd å ttt all hullr md kurs lignnd, slik at dt nst d kunn ha å bruk mot mg, var at jg var jnt. For å finansir utdanningn, fikk Widrø sg ansttls i AS Syd-Varangr for å vær md på malmlting i Indr Troms. Jg var skrtær for prospktringssjfn. Dt var 70 mann (ja, bar mnn) fra sju nasjonr, som jg i tr ssongr fulgt på malmltingn. D bodd i tltlir, md n fast bas i Dividaln. (Jg fikk t lit hotllrom.) Slitsomt, slvstndig arbid, fryktlig morsomt! Hun fikk ansttls i Widrøs Flyvslskap, først som postldsagr, snr som kaptin på ambulans- rutfly. Så, i 1968 bl hun ansatt som flystyrmann i SAS, bl dn først kvinnlig pilotn i slskapt, faktisk i hl dn vstlig vrdn. Jg hadd søkt båd SAS, Braathn Frd Olsn. Dt n firmat svart ikk, i dt andr bar lo d av mg, mn SAS tok altså sjansn, ttr mass prøvr grir. Erfaringn md sjøfly på Nord- Norg var nok utslagsgivnd. Dn stod dt litt rspkt av. Dt var bar mannfolk, mn jg fikk god hjlp støtt. Og jg trivds! Jg trivs nttopp i slik ral miljør Intrvjut Barndomsbildr fra hjmmt i Voksnlia ca Turi søstrn Kari morn Solvig Widrø. Familibildr. En likstillingssak? Dt var aldri på grunn av min sympati for kvinnrs likstilling at jg vill bli flyvr. Jg bl dt fordi jg hadd lyst til dt. Så dt var rn goism, dt! Jg tnkt nok snr på om jg skull mld mg inn i n av diss forningn, mn jg følt at jg ikk riktig hørt hjmm dr. Jg tnkt som så at hvis jg får til dtt gjør jobbn min nnlund bra, vil jg kanskj fungr som t ksmpl for andr, i bst fall. Jg r vldig opptatt av kvinnsak støttr dtt. Mn nå i dag tror jg kanskj man kan slakk litt av. Nå må vi ta var på mannn mannsrolln. Dt r ikk så ltt! Ekstrmt frihtssøknd LM: Apropos samfunnsngasjmnt, du har aldri vært politikr? Ni, aldri gntlig politisk ngasjrt, mn r faktisk blitt mr åpn for dt ttr at jg bl gamml (LM: Widrøs gt uttrykk!). Alt du tar i, r jo gntlig politikk. Mn jg r t mnnsk som r kstrmt frihtssøknd. Antiautoritær. Vill aldri kunn finn mg til rtt i t parti. LM: Litt i anarkistisk rtning da? Ja, kunn godt kall mg anarkist! - lr Widrø. Mn gntlig har jg nok vært sosialdmokrat i min sjl i hl mitt liv. Jg hadd n oppvåkning på kunst- håndvrksskoln. Da så jg virklig fattigdom. Dt var studntr dr som til tidr ikk hadd mat. Flr finansirt utdannlsn vd å sjau på brygga. Ettr flygrkarrirn Turi Widrø giftt sg i 1972 bl mor til to sønnr. Flygrkarrirn tok ikk slutt av dn grunn. Mn da hun ttr n tid bl skilt fra mannn bl alnmor, søkt hun nda ny vir. Blant annt bl hun prramskrtær prramldr i NRK ( ). Hun var md i pionrarbidt for forbrukrprrammr på TV, satt i rdaksjonn for Erik Bys lørdagssndingr som satt samfunnsspørsmål undr dbatt. Prrammn var litt langsommr dn gangn Sinr bl dt rdaktørstilling i Gyldndal stillingr som informasjonsmdarbidr i forskjllig virksomhtr. Dt var på 1980-tallt at Widrø bgynt å følg univrsittsundrvisning skafft sg n cand.mag.-grad vd Univrsittt i Oslo i Historin dt magisk tatr Blant fagn hun tok var tatrhistori no av dt som fascinrt mst. Gjnnom tatrt kan du følg dn uropisk historin fra antikkn til i dag. Tatrt har alltid blomstrt i historisk omstillingspokr. Tnk bar på Vaclav Havl Latrna Magica i frigjøringstidn i Tsjkkoslovakia! Shakspar i rnssansns England, Molir i barokkns Frankrik Jg jobbt som vikar for informasjonssjfn vd Oslo Ny tatr i halvannt år, var drttr ansatt på informasjonssidn vd Rikstatrt. Bgg diss tatrn hadd gn dukktatr. Godt tatr kan vær magisk. Dukktatr r dobblt magisk! Stillingn vd tatrt bl d sist før Widrø bl pnsjonist i Ettr n stund hvor hun frydfullt gikk følt på frihtn hun hadd fått, gjord virktrangn sg igjn strkt gjldnd. Hun tok mastrgrad i histori på t arbid om sin fars oppdagings- kartlggingsarbid i Øst-Antarktis Hun har dssutn drvt sitt gt konsulntfirma innn informasjon samfunnskontakt. Dt bst i livt? Vi kunn snakkt lng, vldig lng md Turi Widrø om På bgynnlsn av 1960-tallt hadd Widrø flr oppdrag for Magasint for all, dr rdaktør Nils Johan Rud gjord n stor innsats for at båd kjnt mindr kjnt, mn talntfull billdkunstnr forfattr fikk formidlt sin arbidr til n brdt publikum. Øvrst til vnstr: Widrøs illustrasjon til novlln Ironi av Bodil Krantz. Ndrst til høyr: Turi Widrøs vntyrlyst brakt hnn på n to ukrs ris aln til Spania før sydnturn var blitt t alminnlig fnomn. Hun lagt n rportasj om turn til Magasint md gn illustrasjonr, Øvrst til høyr: Illustrasjonr til Christovs Valgts brodd (s sid 13.) yrksvalg karrir, familihistorin, ja om all tnklig mnr. Vi kommr til slutt inn på hva Turi Widrø slv opplvr som dt viktigst llr gldligst vd sitt innholdsrik liv så langt. Å, dt kunn vær så mang ting. Mn når du spør slik, kommr jg på at jg n gang spurt min far om hans bst minn i livt. Han var da n gamml mann. Han tnkt lng før han kom inn på dt: Naturn naturopplvlsn. Jg tror at jg slv kunn si no lignnd. Hans Hosar r historikr forskr vd NLI. Intrvjut

9 Øvrst til høyr: Båtn døps, juni Ndrst: Rotur md dn forløpig umalt Grindkvaln. Bgg foto: Privat Lokalhistorisk magasin1/15 Kulingn 4H Nordlandsbåtn Av Siv Randi Kolstad Nordlandsbåtn r dn båttypn som har hatt størst utbrdls i Norg, fra Namdaln til Kolahalvøya i Russland. D bl bygd i ått ni forskjllig størrlsr, fra 16 til 45 fot. Båtn bl brukt til fisk, skyss transport. På grunn av dn stor forskjlln på flo fjær i landsdln, bl d små mllomstor båtn bygd så ltt som mulig for å kunn stts på sjøn fra naustn tas opp igjn av sitt gt mannskap to mann for d minst fir mann for firroringn. D størst kunn lggs for ankr dr havnforholdn var god. Dt var naturlig at bvaring, nybygging bruk av dnn båttypn bl satsingsområd for d flst kystlagn i Nord-Norg. All størrlsn kan sils, Vnstr: Silsying r oft t pirkarbid, all mnr tt llr annt. Ovr: Grindkvaln mals. Bgg foto: Privat. tradisjonlt md råsil, mn så md gafflsil fokk. Fmbøringn åttringn kunn så før toppsil. 4H-klubbn Kulingn bl stiftt i januar 2006 r tilknyttt Arctandria Tromsø Kystlag. Lagt har mang båtr, flr naust, rorbu, smi t romslig snkkrvrkstd dr 4H-klubbn hvr tirsdag i partallsukr har møtn sin. Klubbn har ikk mang mdlmmr, dt varirr fra fm ått, så hr r dt plass til flr. Klubbmiljøt r godt, aktivittn på møtn har gjrn t kystkulturprg. Klubbn har vunnt fylkts vandrpokal som bst sjøbruksklubb. Du kan ls mr om klubbn på nttsida I 2008 fikk klubbn tilskudd fra Sparbankfondt til å få bygd to halvtrdjromsbåtr n trroring. All bl bygd på Kvaløya av båtbyggr i toppklass. Dt var ikk vanlig at småbåtr fikk navn, mn diss tr fikk navn ttr dt som skjdd mns d bl rodd d fir kilomtrn fra båtbyggrvrkstdt til kystlagts naustområd. Dn først bl fulgt av n flokk grindkvalr fikk naturligvis navnt Grindkvaln. Dn nst bl rodd til nydlig musikk fra n havllflokk htr Havlla. Da trroringn skull hnts, var dn vkk. Dt bl skumlt om båttyvr hva som skull skj md skurkn, mn båtn var allrd hntt av kystlagt, nå htr dn Tjyvjon. 4H- klubbn hadd påtatt sg å rigg båtn mal dm slik nordlandsbåtr skal mals. Mastr rær må høvls til av god granmnr, ikk for tynn, ikk for tykk, riktig nd skal opp nd, mastrn skal ha hull for taut som silt hiss md. Råsil til to av båtn bl sydd, dt bl knust bark til barking av sil tau, barkinga skjdd ttr all kunstns innvikld rglr. Alt av tauvrk bl montrt av klubbmdlmmr rådgivr i klubbn. Så bl to av båtn tatt inn i snkkrvrkstdt malt. Rommt r oppvarmt nokså tørt, malinga mått skj fort så båtn ikk skull gisn sprkk. Båtn må smørs md naturlig imprgnringsmidlr md ikk alt for lang mllomrom tjær, linolj trpntin. Dtt r Kulingn 4H sin oppgav. Båtn blir forholdsvis my brukt på tilstlningr som klubbn llr kystlagt har, roturr fisk. Kystlagt har i flytkai i i lun vik. Dr liggr fmbøringn t par mindr båtr om sommrn, høvlig for dm som vil ha n rotur. Dn størst bgivnhtn i årt r Barnas musumsdag i Folkparkn på Tromsøya. En søndag i sluttn av august md gammldags aktivittr for barn Salangn historilag 30 år Av Elisus Rønhaug voksn. Kulingn stillr opp md to båtr rdningsvstr for små stor, ror småturr, vanligvis i pnt vær. D to sist årn har dt blitt no ovr 200 passasjrr på n slik søndag. Siv Randi Kolstad r historikr rdaksjonsskrtær for Himn. Vnstr: Barkknusing r bråkt. Ovr: Hr trngs gntlig ikk mr nn to mann, mn ingn skal stå s på når dt stts båt. Bgg foto: Privat. I 2014 kunn Salangn historilag markr sitt 30-årsjubilum. Hovdformålsparagrafn slår fast at lagt skal ta var på bygdas histori sørg for at dn blir gjort kjnt for offntlightn. Gjnnom all diss år har lagt ttr bst vn prøvd å lv opp til dtt. Dtt arbidt har forgått på forskjllig vis. Et årvisst arrangmnt har vært markring av dn uropisk kulturminndagn hvr høst. Hr har Lundbrygga spilt n sntral roll. Ellrs har dt alltid vært t nært samarbid md kulturtatn i Salangn kommun, no bgg partn har hatt nytt av. Til jubilt bli dt utgitt t sammndrag av lagts histori gjnnom 30 år. For å kunn lv opp til andr dl av formålsparagrafn, har Salangn historilag gitt ut Årbok for Salangn. Dn hadd så sitt 30-årsjubilum kom ut md n jubilumsutgav innbundt i stiv prmr. Vd sidn av butikk- dørsalg har årboka fast abonnntr sprdt rundt dt gansk land. I md at årboka har ksistrt i så mang år, har dt naturligvis rsultrt i flr tusn sidr md tkst bildr. Alt dtt r stoff som md stor sannsynlight vill ha vært tapt for ttrtidn utn dt utrttlig arbidt som rdaksjonn hr har utført. I forbindls md jubilt utnvnt historilagt tr ærsmdlmmr md diplom for lang tro tjnst. Diss var Ol Mads Prstbakmo som dn først ldr, Karin Johnsn som dn først rdaktør Hans Karlsn som dn som hittil har sittt lngst i rdaktørstoln. Elisus Rønhaug r ldr i Salangn historilag.

10 18 19 Lokalhistorisk magasin1/15 Kommunikasjonr bilhistori i Norg, Europa Nord-Amrika Av Lars Pttr Østby Norg Norwgn Norvèg Nordvgr: uanstt visr navnt på landt vårt vin nordovr. Hlt fra sist istid frm til vår dagr har fllsnvnrn for all kommunikasjon nordovr vært at frdsln har gått ovr sjø vann. Diss «vin» har holdt sg nstn nrådnd opp til vår gn tid. Fra min hjmtraktr, mllom Lillsand Kristiansand, fikk vi ikk nonlund farbar kjørvi før rundt 1860, bro ovr fjordn god stamvi først i ! Båtr skip var i årtusnr d viktigst transportmidln på sjø. Dr fartøy ikk kunn far, bnyttt man sg av «apostlns hstr» riddyr. Historisk vt vi at vnr md hjul har ksistrt i årtusnr. Sumrrn i Ur i Kalda hadd tatt i bruk hjult 3500 år før Kristus. I «vår vrdn» utviklt hjult vnr sg, båd i dt assyrisk rik, hllnistisk ikk minst Romrrikt. Romrn imponrt md vibygging viaduktr, avansrt ingniørkunst. Non av diss vin kan vi kjør på dn dag i dag. Vin hadd riktig konstruksjon for å drnr vkk vann, tål stor vkt ligg fint i trrngt. Motivt for vibygging var hlst å forflytt militær styrkr raskt ffktivt, slik for ksmpl Hitlr-Tysklands «Auto Bahn» fra 1936 visr. Hovdvin var mang stdr så brd at to par hstr kunn passr. Romrrikt hadd km god vir! My tydr på at Romrrikt hadd vnstrkjøring. Dtt kommr vi tilbak til. En av d ldst vnn vi kjnnr i Norg r Osbrgvnn, som r t tydlig bild på at vnr bl bnyttt, på hvordan d kan ha stt ut. Tknisk var Osbrgvnn gansk avansrt: foraksln kan sving om t midtpunkt «karossrit» hadd n form for avfjæring. Dn dansk forskrn Johanns Brøndstd skrivr i sitt vrk om «Vikingrn» at flr stinlagt vir fants i Danmark, Svrig Norg. Et intrssant funn i Osbrg r dlr av n billdvv: d såkalt «rvln» md bild av firhjult vnr, dn først md to mann last, dn sist r innlukkt, kanskj for transport av n viktig prsonr. Forrig sid, øvrst: Rliff fra Mariakirkn i Kärntn, Østrik, fra omkring år 500.kr., som visr n romrsk risvn. Foto:Bintr, cc-by-sa, WM Commons. Ndrst: Vn fra Ur i Kalda ca f.kr. Ukjnt tgnr. Kild: På hjul i Norg, Ovr: Rkonstruksjon lagt på grunnlag av tkstilrstr funnt i Osbrggravn. Akvarll: Mary Storm, Kulturhistorisk musum. Vnr kjørtøy utviklt sg langsomt. Norg d skandinavisk land kom snt md i dnn utviklingn. D stor byn var tidligr ut nn distriktn. Likvl var norsk bøndr tidlig ut md å bruk vnr, primært til transport av gods. På Norsk Folkmusum har d n vn, i møkkakjrr, md to hjul. Hjuln r massiv primitivt lagt omtrnt som på vnr fra Ur i Kalda! Transportkassa hvilr dirkt på n nkl ramm, hjuln akslt i rammn. Mn kjrra gjord nytt, ingn så bhov for forbdring. Hr r vi vd kjrnn av hindringn for utvikling: Så lng tknisk innrtningr funksjonrr, sr man ikk bhov for nyskaping. To årsakr til ny tknisk løsningr skillr sg ut: 1) mnnskts dovnskap, altså å gjør ting lttr for sg slv, 2) uvnnskap, dvs. krig. Undr krig spør ingn om hva ny oppfinnlsr kostr. Drfor sr vi at undr nhvr krig har vi fått ny matrialr konstruksjonr som hldigvis kommr til nytt i frdstid. I tillgg til vir bl dt gravd kanalr, god farbar kanalr som bandt vannvin sammn, først i Europa snr i USA. Diss kanaln får i dag sin rnssans blir satt i stand. Tnk på hva dn ny kanaln mllom Rhinn Donau btyr. Jrnbann I England llrs i Europa kom dn først stor transport-rvolusjonn til lands md jrnbann tidlig 1800-tallt. Tt var n fantastisk oppfinnls, mn krvd skinnr å kjør på. Nå rullt utviklingn fortr fortr! I USA Canada bl dt dannt jrnbanslskapr som tok opp kampn om d bst transporttilbudn til dn raskt voksnd bfolk nin gn. Borgr - krig gullrush skapt ny bhov for tran sport. Mnnskr, dyr gods mått forflytts ovr lang strkningr rimlig ffktivt. I Europa bl jrnbannttt påbgynt minst 30 år tidligr nn i Amrika. Hjmm i Norg bl vår først jrnban åpnt i 1854 mllom Christiania Eidsvoll, t stort frmskritt for vartransport prsontrafikk. Bsparlsn var btydlig, båd i pngr tid, mn så fysisk for hstr skysskarr, som slapp dt forfrdlig slitt. Utbyggingn av jrnbann i Norg gikk ovrrasknd fort, i all fall sør for Trondhim. Samtidig stg bhovt for kull til drivstoff, som skapt ny industri i Storbritannia, i mang uropisk land, så i Amrika. Vn utn hst I Amrika var alt jomfrulig, man bhøvd ikk ta hnsyn til gaml, smal vir llr trang byr. «Evrything is big in Amrica» bl n ralitt. Ikk før var jrnbann dt bst transporttilbudt før automobiln bl funnt opp, først i Tyskland, England Frankrik, mn så for fullt i USA. «Auto mobil», fra latin: slv bvglig. På norsk: t slvgånd kjørtøy uavhngig av skinnr. Hvorvidt «motorn» var n dampmaskin, n forbrnningsmotor llr n lktrisk drvt motor var utn btydning. I dag r forbrnningsmotorn, drvt av bnsin llr disl, dt vanligst. Dn automobiln som vi rgnr for dn først, var n konstruksjon av Carl Bnz, Mannhim i Tyskland av 10. novmbr 1886, tr år ttr kom Gottlib Daimlr Wilhlm Maybach md sin utgav. Fransk oppfinnlsr fulgt hakk i hl. Amrikansk bilfabrikantr D først årn var dt ikk mang som trodd at diss slvgånd vnn skull bli frmtidns transport. Vnn var upålitlig, tung, skrmmnd for mnnskr dyr. D var bar spnnnd lktøy for spsilt intrssrt md nok pngr. Vd inngangn til t nytt århundr bgynt ting å skj:

11 Ovr: Flr norsk importørr av amrikansk bilr startt gn montasjfabrikkr. Hr fra bilproduksjonn på Strømmns Vrkstd n gang mllom Ukjnt fotraf. Digitalt musum/akrshus fylksmusum. Høyr: Annons fra Kild: Mad in Norway? Øistin Brthau, Vnstr: Paul Hnning Irgns fikk i 1898 byggt to vnr på vnfabrikkn til onkln Jacob Irgns, ttr å ha hatt tgningn klar i 20 år. Foto: Ukjnt. Digitalt musum/norsk tknisk musum. I USA satt man automobilr i sriproduksjon. Familin Studbakr i South Bnd, Indiana, drv USAs, kanskj vrdns, størst vnfabrikkr. Dn amrikansk borgrkrign gullrusht skapt n norm ttrspørsl ttr all slags hstkjørtøy. Studbakr m.fl. tjnt stor pngr, d hadd gnd produksjonsmtodr fabrikkr. Dt flat landskapt i mang statr var som skapt for å bygg stor vir. Plutslig lå alt til rtt for dt ny kjørtøyt! Vin var kort fra hstkjørtøy til automobil hos Studbakr! Mn automobiln var frmdls forbholdt d vlstånd. Folk flst kjørt hst vn, tok tt llr silt på vann, lvr kanalr. Inntil n automobilntusiast tablrt fabrikant fant opp samlbåndt: Hnry Ford. Han byggt n ltt, nkl driftssikkr bil, lansrt i 1908, T-Fordn. Frmfor alt var dn billig. Han tilbød n hvrdagsbil som kunn kjøps for langt undr n arbidrs årsinntkt bilr dt først årt, i 1910 ovr 2 millionr i 1923! 15 millionr ksmplarr av T-modlln trillt ut av Fords samlbånd på undr 20 år! Dt skull gå 50 år før VW, Folkvna, tangrt rkordn! Myndightn i USA forsto at bilismn vill tjn landts utvikling at biln ikk var luksus llr t skattobjkt. T-Fordn var så nkl i bruk drift at all kunn lær å kjør dn. Hnry Ford kom i familiforhold til gummifabrikantn Firston, var nær vnn av Thomas A. Edison bl ttr hvrt mktig nok til å diktr utviklingn av bilindustrin i USA, Canada, Europa Australia. Konkurrans fikk han, så my at han stadig mått prøv ny oppfinnlsr vær prisgunstig. Gullaldrn I tillgg til all d stor produsntn av rimlig vnr, fants bilfabrikkr i USA som hnvndt sg til «th uppr middlclass» d svært vlstånd. Dt spsill i årn var all altrnativn kundn hadd, d såkalt «custombuilt autos». Kundn gikk til fabrikantn llr forhandlrn bstmt sg for bilmrk, motoraltrnativ osv. Han kjøpt n halvfrdig bil bstilt rstn hos n av d mang karrossribyggrn. I Nw York andr stor byr vakt dt oppsikt å kjør «Town Car», dvs. n Limousin md kalsj ovr «chauffurns» plass foran vt. n kalsj til å lgg nd hlt bak, ovr bakstt. Vår gn oprasangrinn Kirstn Flagstad fikk n slik vn av Mtropolitan Opra, NY, av mrkt Lincoln, karossrit byggt av Brunn, ca Dnn automobiln fikk hun sndt hjm til Kristiansand ttr krign, dn bl flr gangr bnyttt som «kongbil» når kong Haakon VII, snr kong Olav V var på bsøk i byn. Bilmrkt Cord fra A-C-D-fabrikkn var vrdns først sriprodusrt bil md forhjulstrkk, n 1929-modll md åpnt sportskarossri var gavn til Sonja Hni fra nordmnn i Amrika. Flls for mang av diss luksuriøs automobilr var frontpartit: grilln så ut som n noklassisistisk tmplgavl, llr n arkitktonisk fasad av Palladio! Diss «classic cars»-mrkfabrikkn fikk sin knkk i børskrakkt på Wall Strt høstn 1929, d flst ovrlvd ikk andr vrdnskrig. D hard 30-årn satt punktum for «th Custom Body Era» svært få hadd råd til å bvilg sg slik luksus, mns hl bilindustrin ld undr dprsjonn Lokalhistorisk magasin1/15 Utviklingn i Europa I Europa bl utviklingn annrlds nn i USA. Automobilr var lng forbholdt d få, mn hsttrukn «skinnbussr» bl snart avløst av motordrvn «autobussr», uavhngig av skinnr. I Norg bl dt tidlig dannt lokal «buss-slskapr» for prsonbfordring, problmt var bratt bakkr mangl på god vir. Frankrik var raskt ut md god «automobilr». Vi kan nvn mrkn D Dion Bouton, kanskj dn bst automobiln vd århundrskiftt 1900, Rnault snr familin Pugot Citroën, Dlag, Dlay m.fl. I England gikk utviklingn «konsrvativt». Folk var skptisk, mn ttr hvrt som kvalittn bl god, kjøpt d vlstånd n «autocar». Rovr var tidlig ut md n driftssikkr vn, Rolls Royc bygd n skikklig kvalittsvn, Bntly kom md n mr sporty vn, Humbr, Austin, Morris, Wolsly, Vauxhall m.fl. var så ny fabrikkr. Britisk vnr var i stor grad byggt for hånd. Solid, mn tidkrvnd, så dyrt at vanlig folk ikk hadd råd til å kjøp. Snart kom Hnry Ford i gang md gn fabrikkr i England Tyskland. Da skjønt nasjonal fabrikantr at d mått produsr billig for å ovrlv. Likvl var dt i Europa fortsatt t markd for ksklusiv vnr. I Svits byggt man Hispano Suiza m.fl., Italia byggt Fiat Isotta Fraschini. Vår gn kong Haakon VII fikk i 1913 lvrt n flott blgisk Minrva, åpnt karossri, som nå står utsilt i Norsk Tknisk Musum i Oslo. Dn britisk dronning Alxandra sndt n miniatyr Cadillac md lktrisk motor ovr til sitt barnbarn lill kronprins Olav. Dnn flott «lkbiln» kjørt han md på Bygdøy, biln r bvart. Motorn var n kraftig lktrisk slvstartr, no Cadillac var først i vrdn md. Vnstr llr høyr? Da automobiln var kommt for å bli, mått landn bli nig om hvilkn sid av vin trafikkn skull gå på. Som vi nvnt, var dt vnstrkjøring i Romrrikt, forskrn r stort stt nig om dt. Hstn lært sg å vik til vnstr vd møt. All d først automobiln hadd styranordningn på høyr sid. Mn dt r litt rart, for i fastlands-europa hadd man blitt nig om å kjør på høyr sid. Unntakt var Svrig som ikk valgt høyr-kjøring før 1967! Likvl gikk dt lang tid før biln i land md høyrkjøring fikk rattt på vnstr sid. Dt britisk imprium valgt vnstr sid. «All» nglsktalnd land bholdt vnstrkjøring. Mn USA var slvstndig vill ikk følg britisk vdtak. Da oppsto t problm når kjørnd krysst grnsn til Canada! Rundt 1920 vdtok kanadirn å skift til høyrkjøring, mn vill likvl fortstt md Rockn Som n «norsk» kuriositt tar vi md amrikansk Studbakr som byggt n rimlig bil: Rockn, oppkalt ttr dn norsk-amrikansk fotballspillrn Knut Rockn, født på Voss, Knut spilt for univrsittslagt Notr Dam. Dssvrr omkom Knut i n flyulykk i 1931, mn flr Rockn-bilr havnt i Norg. Mang år snr bl Studbakr fusjonrt md Packard. Bgg fabrikkn bl gradvis utkonkurrrt slo sg sammn rundt 1960, mn dt var for snt, fabrikkn mått gi opp i Dt mått så Hupmobil, Hudson, Nash, Ramblr, Willys, Ro mang flr gjør. Bildt: En Studbakr Rockn på Studbakr-must i South Bnd, Indiana. Foto: Valri Evrtt, 2006, cc-by-sa, WM Commons. høyr-ratt. Dtt hadd nok sammnhng md stor ksport av kanadisk bilr til britisk kolonir. Kanadisk bilproduksjon kom tidlig i gang, hlst som dattrslskapr av Ford GM. Sam McLaughlin, som drv familins stor hstvnfabrikk md hl vnr pr. år, startt bilproduksjon i 1907 bl snart stor mdir i GM Canada. Mst brømt bl Buick-McLaughlin. Mang av diss kanadisk Buick n fant vin til Norg. D kom md høyrratt hlt opp til Sam McLaughlin satt i styrt for GM hlt til 1960, han bl 101 år gamml var Canada s «grand old man». Norsk bilproduksjon Hr på bjrgt økt bilimportn jvnt trutt før først vrdnskrig. Vi var t litt for lit land til å få gn automobilproduksjon. Mn vi var nær på! Sks år før dn tysk ingniørn G. Daimlr hadd konstrurt sin motorvn i Cannstadt, Carl Bnz dmonstrrt sin automobil i Mannhim, som snr fikk navnt Mrcds, hadd n ung mann i Norg prøvkjørt sitt slvbygd «landvislokomotiv». Mannn ht Hans Torgrsn Vstby. Dssvrr vt vi lit båd om mannn kjørtøyt. Litt snr, i 1878, kom mkanikrn Paul Hnning Irgns md tgningr til t motordrvt kjørtøy. Han vill ha byggt «biln» i 1883 til n stor utstilling i Christiania, mn ingn satt

12 22 23 Lokalhistorisk magasin1/15 Vnstr: I Norg fikk vi mang flott «hotllvnr» til Vstlandt. Bar d størst strkst «tourings» bl brukt. Hr non av biln til Girangr Skyss- lag. D stor turisthotlln hntt gjstr som kom md båt kjørt dm opp til fjlls. Flr av diss flott vnn står i dag utstilt på Hotl Union i Girangr. Ukjnt fotraf. Kild: : Ovr: Sonja Hni md sin Cord fra 1929, som var n gav fra nordmnn i Amrika. Ukjnt fotraf. Kild: På hjul i Norg, Ovr til høyr: Kong Haakon bak rattt i sin Minrva. Foto: Andrs Br Wils, Ndrst: På kontinntt var Svrig aln om å ha vnstrkjøring, mn i 1967 gikk så d ovr til høyrkjøring. Hr fra riksgrnsn vd Sandvikn i Vrdal. Foto: Hnning Andrsn. Kild: vrdalsbildr.no, utlånt av Jørgn Johnsn. Altrnativ motorr Forbrnningsmotorn var ikk nrådnd i bilns tidlig fas. En ffktiv nkl dampmaskin var godt utviklt, bl brukt i bl.a. bilmrkn Locomobil Stanly. Ulmpn var hyppig srtifi sring. Elktrisk drvn bilr bl vldig populær i byn, slik som mrkt Dtroit Elctric, udødlig gjort som Bstmor Duck s favorittbil av Walt Disny. Dssvrr fikk ikk diss altrnativ motorn utvikl sg. En mktig oljindustri kjøpt opp patntr puttt idén i n skuff. Mn i dag kommr altrnativ motorr for fullt! pngr i dtt prosjktt. Først i 1898 fikk han byggt vnn hos sin onkl, Jacob Irgns i Brgn. Irgns drv vnfabrikk hadd utstyr kapital til å forsøk. D byggt to automobilr! Dt fants så andr ntusiastr som ksprimntrt md bilr, bl.a. ingniør Bjrring på Gjøvik, strkt oppmuntrt av fabrikkir Clarin Mustad, som båd hadd kapital tknisk innsikt, som så slv fikk byggt to bilr i Dn først kalt Mustad for «Egoistn», n smal vn hvor passasjrn satt foran førrn bak modlln r n kjmpstor innlukkt limousin md 6 hjul, dvs. to bakakslr firhjulstrkk. Bgg diss vnn r bvart på Norsk Tknisk Musum i Oslo. Dt kom non «automobil-fabrikkr» i Norg, driblant Norsk Automobil & Vnfabrik, ldt(?) av Carl Hantsch i Christiania. Dr bl dt byggt ca. ti bilr, hvorav n r bvart står på Norsk Tknisk Musum. Mn non stor industriproduksjon kom aldri i gang. Import fra USA Importn av bilr til Norg bl så stor at non importørr startt sin gn montasjfabrikkr. Strømmn Mk. Værkstd AS, montrt flr modllr fra Chryslr i USA. Dt var d minst kostbar modlln som Plymouth Dodg som slo an. Non få D Soto bl så satt sammn hr. Biln kom som halvfabrikata md all dln pakkt i kassr. På Kambo Fabrikkr vd Moss bl andr mrkr montrt, bl.a. britisk bilr. Ford GM satt aldri opp non dl-fabrikkr i Norg. Mn n stor fabrikk vokst opp utnfor Købnhavn. Dr byggt GM bl.a. Chvrolt Pontiac for skandinavisk markd. Hvorfor fikk vi så mang amrikansk bilr til Norg? Ca. 60 % av all bilr hr til lands før 1940 var fra USA Canada. Svart kan vær dn stor utvandringn fra Norg til USA fra ca Brv bildr bl sndt hjm til slkta i Norg. D amrikansk biln var nkl, driftssikr rimlig. Mn lik viktig var at d var solid byggt hadd stor nok motor til å ta sg frm på norsk vir. Europisk bilr var blitt skattobjktr i mang land fikk stadig svakr motor. Vi hadd så importavgift, mn ikk brgnt ut fra motorvolum hstkrftr. Dt stor skiftt kom ttr Utovr i 1930-årn bl dt tablrt flr norsk karossrifabrikkr som bygd opp lastbilr, bussr utrykningskjørtøy på chassis fra forskjllig bilmrkr. Non få av diss vrkstdn lvr nnå. Krign spillr inn Andr vrdnskrig bl dt stor tidsskillt for så my i vrdn ikk minst for bilindustrin. D norsk samlfabrikkn fikk bråstopp dn 9. april Ingn transportkassr md ny bildlr kom inn. Nazi-myndightn bslagla alt som fants av kjørtøyr. Non drosjir fikk dispnsasjon. I 30-årn var dn norsk bilparkn blitt gansk gamml. D få som hadd bil, utsatt å kjøp ny i påvnt av bdr tidr. D som drømt om n bil, hadd ikk råd. Krigsutbruddt knust all drømmr. Vrst var dt for lastbilirn, hvor mang bl nødt til å gi fra sg biln llr ta oppdrag for tyskrn. Transport var drs lvvi, hva nå? Rasjonring på drivstoff, olj bilgummi, mangl på rsrvdlr osv. gjord situasjonn vansklig. Rdningn bl å bygg gassgnrator montr bak på biln, fyr opp md «knott» kjør på vdgass. Dt var n hl jobb å hold dt gånd! Gummidkk, battrir osv. var manglvarr. Mang dyktig mkanikr klart å rparr utnytt all mulightr for gjnbruk. Endlig frislipp Endlig kom frdn i 1945 mang gldt sg til ny bil. Mn dt skull gå 15 år før bilrasjonringn bl opphvt! Dn 1. sptmbr 1960 kunn nordmnn fritt kjøp dn biln d hadd drømt om llr hadd råd til. I all diss årn mått man ha «kjøptillatls/løyv». Md mindr man var så hldig å ha valuta opptjnt i utlandt. Sjøfolk, skipsrdr, ksportindustrildr fikk importr ny bilr. Dt fants n mulight til: å kjøp ny bil produsrt i østblokkland. Mn diss sto sjldn øvrst på ønsklistn. Snr på 1960-tallt kom ny mrkr inn, bl.a. fra Japan. Mn dt r nyr histori! I dag forstår vi nstn ikk hvor privilgrt vi r i Norg. Dn matrill vlstandn for folk flst r størr nn dn non gang har vært. Er vi blitt lykkligr? Er vi takknmlig? La oss kjør n tur s vakr Norg god tur! Lars Pttr Østby r tidligr styrldr i Høvåg Musums Historilag har intrssrt sg for bilhistori i mang år. Kildr Lindtvit, Torlif Finn P. Nyquist: På hjul i Norg. Norsk Tknisk Musum, Grøndahl Informasjon fra Buick Club of Norway Classic Car Club of Amrica. Informasjon fra Ola Borg, brødrn Lars Trygv Kil (all avdød). Høyrratt Norg fikk vldig tidlig høyrkjøring, burd drfor innført bilr md vnstrratt. På tross av dt hadd d flst biln hørratt hlt opp til 1930-årn.Dtt skyldts at drosjsjåførn bilir md privatsjåfør vill ha førrn på høyr sid. Han skull ut av vnn hold dørn for passasjrn bak, d vill stig ut på høyr sid, på fortaut. Slik spart man å ha md n kstra «dørgutt» llr laki i biln. Enda t utslag av vanr fra hstvnn!

13 24 25 Lokalhistorisk magasin1/15 Tknoli- transportutviklinga i Nord-Trøndlag frå 1850-talt Av Siv Randi Kolstad Frå midtn av 1800-tallt forgjkk dt stor ndringar i landt vårt. Utbygging av vg jrnban, tknolisk nyvinningar omlgginga i landbrukt var ndringar som var fltta ttt saman, som r vansklg å sjå uavhngig av kvarandr. Endringan starta i dt små, fkk ttr kvart mykj å si for livt til folk flst. Norg gjkk frå å vr it jordbrukssamfunn md husmnn bøndr til å bli it mykj mir mobilt samfunn md industri byvkst. Dt hil starta md ndringar i bondsamfunnt. Dt r mlg å datr gansk godt når dss ndringan starta i Nord-Trøndlag. Amtmannn for Nordr Trondhjms amt opplyst i brtningan sin frå at di allr først nyopfundn kostbar Landbrugsmaskinr var komn til amtt. 1 Dtt markrt startn på in prosss kor hstmaskinr byrja å gjr landbrukt mir ffktivt md bruk av mindr arbidskraft, noko som igjn gjord at bhovt for husmnn ikkj lngr var til stads. Dtt var dn spd startn, fram mot hundrårsskiftt var ndringan synlg på flir områd. Dn utviklinga som for gjkk i kommunikasjonan på sam tid, gjord at husmnn no fkk flir mlghitr. Di kunn ris inn til byan, jobb i industrin llr di kunn dra til Amrika. Dtt førd igjn til mangl på arbidskraft i landbrukt, tvinga bøndn til å få fortgang i aukinga av maskinparkn. I jordbrukstljinga 1907 var dt klart at hsttknolin hadd slått gjnnom for fullt i landbrukt. Dampskipstrafikk ny hovudvg Kommunikasjonsutbygginga var altså sntral i dnn omlggingsprosssn. Om du skull ris til llr frå Nord- Trøndlag tidlgar var dt ntn hst llr båt som var transportmidla. Frå midtn av 1800-talt vart dt flir mlghitr. Dt først dampskipt i Norg vart tatt i bruk rundt I 1890-åra kom dampskipa Hrlaug Rollaug til Namdalskystn, fkk fast stopp kvar vk frå Rødhammr i Namdalsid. Samtidig vart hovudvgan i landt vsntlg bygd om forbtra. Nordr Trondhjms Amtsformandskab ba i 1860 vgdirktørn forta undrsøkingar md hnsyn til omlægning av Hovdvin fra Stnkjær nordovr gjnnm Egg Bitstadn til Ovrgaard på Namdalsidt. På Namdalsid var dt usmj om vgn skull gå om Grøtmo llr Elda, mn i 1879 fatta kommunstyrt vdtak for Elda, hovudvgn vart raskt lagt Førr sida: Lonhard Magna Kolstad md hstn. Eir: Svin Tor Kolstad. Ovr: Kristoffr Eldn vd dn ny postbiln. Eir: Namdalsid kulturminnlag. om utbtra til fir mtrs bridd gjnnom stor dlar av Innhrrd fram til Rødhammr. 2 Jrnbann opnar marknadr Btr kommunikasjon særskilt jrnbanutbygginga bidr ikkj brr til at arbidskrafta forsvann frå landbrukt, dn opna så for sal av landbruksvarr på ny marknadr. I Amtmannns 5-årsbrtning frå var amtmannn i tidas optimistisk ånd positiv til utviklinga som gjkk før sg, sa om jrnbanutbyggjinga at Dt rkjnns nmlig nu fra all kantr, at jrnbann paa mang maatr har virkt til ophjælp økonomisk utvikling for d bygdr som dn gjnnmskjærr. 3 Namdalsid vart ikkj blant di bygdn som fkk gjnnomgåand jrnban, mn då jrnbann kom til Stinkjr i 1905, førd dt til auka trafikk ovr Namdalsid. Som namnt sir, r Namdalsid it id ovr frå Innhrrd til Namdaln. Mykj av trafikkn til Namdaln hadd før gått md dampskip langs kystn, mn no førtrkt båd postvrkt mang risand å bruk tt til Stinkjr, landvgn ovr Namdalsid til Rødhammr båt drifrå til Namsos. Dt var flir skysstasjonar undrvgs, md hst vn tok dn omtrnt 50 km lang strkninga frå Stinkjr til Rødhammr sks timar. Dtt gjord at postn som gjkk frå Trondhim md morgontt var framm i Namsos sint på kvldn vart distriburt først nst dag. Dtt var i forbtring, mn dt var allri ny ting i mning. Først postruta md bil Dn først biln md forbrnningsmotor kom til Norg omtrnt år Sam år prøvd in sg md dampbussdrift i Oslo. Dn først fast bilruta i Norg blir rkna frå 1908, då Johan Aarø starta opp ruta mllom Mold Batnfjord. Dtt årt vart dt tablrt flir automobilrutr for passasjrar gods. Dn allr først som så ført post, var bilruta ovr Namdalsid. Stnkjær Namsos automobilslskab vart opprtta 31. mars 1908 md formålt å opprtt i bilrut som skull frakt passasjrar post, tilbaklggj strkninga Stinkjr Rødhammr på tr timar i korrspondans md jrnban dampskip: I ristidn ( ) r mdrgnt standsningr vd 5 postaabnrir. Bilan som skull stjast i trafikk kom md dampskip til Trondhim 18. juli, gjkk drifrå til Stinkjr md jrnbann. I Adrssavisn for 23. juli 1908 sto dnn notisn: Automobilrn r nu kommt til Stnkjær, mldr Indtrøndlagn. Eftr lidt Forsøgskjøring i Stnkjær Søndag t man Mandag dn først prøvtur til Rødhammr. Automobiln vist sig tilfrdsstillnd Turn løb i dt hl vl af. Prøvturn tok to in halv tim, dt vart bslutta at biln skull køyr to gongr kvar dag i korrspondans md t dampskip. Ein bil hadd plass til sju passasjrar, sjåførn r Trøndr har lang Øvls som Automobilførr. Dt vart lagt vkt på at sjåførn skull køyr forsiktig ta omsyn til mnnsk dyr på vgn. 4 Snø dårlg vgar I in annons i Stnkjær Avis 28. juli kunn in ls at køyringa av ruta tok til måndag 27. juli, førbls md in tur daglg. I sam avisa hadd slskapt in annons 15. august som visr at dt no var to avgangar tur/rtur. Trafikkn hldt fram hilt til dt kom it kraftig snøfall

14 4. 5. novmbr. Dt vart så gjnnomført in prøvtur på vintrfør md kjttingar i novmbr då snøn låg cm djup, mn dt vart slått fast at køyring undr slik forhold var i høi grad bsværlig uøkonomisk. 5 Vgn, som vart oppgradrt i 1880-åra, var hllr ikkj god nok lngr til å møt di ny utfordringan. I 1909 vart vgn skildra slik: Vibann r saa mgt forskjllig. (...) Fra Asp til Rødhammr r vin kun stykkvis forsynt md stnundrlag, da vdligholdt gjnnm aarn kun r skt md grus, har vin karaktr af n almindlig grusvi, dr vd fugtig vir blivr særdls sølt opskaart af hjulspor. Skal vin kunn taal dn tung trafik md automobilr, maa dn undrgivs n gansk btydlig utbdring. 6 Skpsis hos bygdfolkt Mykj hadd skjdd på kort tid, mang var naturlg nok skptisk til di ny bilan. Vgbridda vgstandardn var noko av grunnn til dtt: Saavl vidirktørn som amtsingniørn omtalr dn uvilj, dr nærs især hos landbfolkningn mod automobilr. Dnn modvilj har sin grund dri, at d stor automobilr paa trang vi, dr ikk r byggt for dm, stoppr andn trafik, dri at førrn af automobilrn ikk rspktrr vdtæktn, mn kjørr md hastighdr, som ikk r tilladt, drvd paa d trang vi udsættr mnnskr fæ for far. En ulmp r i bgynnlsn mgt væsntlig, nmlig at hstn blivr sky løbr ut, naar automobiln kommr. Erfaringsmæssig vil d hstn ftrhaandn vænn sig til automobiln. 7 Til tross for skpsis dystr spådommar vart bilruta in suksss, trafikkn ovr Namdalsid auka kraftig. Skyssboka frå Rødhammr visr at dt i åra 1904 til 1908 i gjnnomsnitt var 245 prsonar som vart skyssa md hst. Først årt (1908) hadd bilruta 668 gjnnomgangsrisand passasjrar, brr 5 år sinar, i 1913, hadd talt auka til Md t, bil båt kunn strkninga frå Kristiania til Namsos no tilbaklggjast på brr litt ovr it døgn, nærar bstmt 26 ½ tim, om alt gjkk ttr ruta. Dt var langt raskar nn å køyr md dampskip langs kystn. For turistr forrtningsrisnd paa Nordland kund vin om Indrrd Namsos vær at fortrkk for at ris dn lang nsformig kystrut ovr Trondhjm Rørvik, man undgaar dt aabn sjøstykk ovr Folla. 8 Konklusjon: 1908 t mrkaar I priodn forgjkk dt stor ndringar i kommunikasjonn ovr Nam dalsid. Landbruksmaskinr, dampskip, t bil hadd opna ny mlghitr for mang, samfunnt var ikkj lik insarta som før. Dt hil kulminrt i opninga av post- passasjrruta i Amtmannn bskriv utviklinga slik i 1911: Som t ovrordntlig viktig frmskridt paa kommunikationsvæsnts omraad maa bnyttlsn av auto - mo bilr i fast rut btgns. I saa hnsls blir 1908 t mrkaar ikk aln for Nordr Trondhjms amt, mn saa for dt hl land, idt dr i juli maand blv igangsat dn først norsk post- passagrbfordring md automobilr i fast rut mllm Stinkjær Rødhammr, dirkt korrspondrnd md hurtigt fra Trondhjm Stinkjær dampskib fra Rødhammr til Namsos. Sjølv om bilan brr kunn køyr i sks månadar i årt, kunn ått gongr flir passasjrr fraktast no nn di kunn md hst -transport. 9 Amtsingniør Munchs innlgg i Adrssavisn 14. sptmbr 1909 avslutta md in spådom som vl må kunn siast å ha vort oppfylt: Hvis Trafikn holdr sig nnlund, som dn har bgyndt, r dr ikk Tvil om at Fortagndt saa i økonomisk hnsnd vil giv t tilfrdsstillnd Rsultat. I saa Tilfæld vil dt npp var læng før all vor Landvir r trafikrt md Automobilr. 10 Frivillightsprisn 2014 til Elisus Rønhaug Elisus Rønhaug intrvjut av Elin Myhr Lokalhistorisk magasin1/15 Ovr: Postkort frå dampskipsbrygga Rødhammr. Høgr: Olaf Østby var fra 1906 nforhandlr i Stinkjr for syklr fra sykklfabrikant Johan Lfstad i Trondhim. Annons fra Indtrøndlagn 20. juni (Lokalhistoriwiki, cc-by-nc-nd). Siv Randi Kolstad r historikr rdaksjonsskrtær for Himn. Littratur Hlland, Amund 1909: Toprafisk-statistisk bskrivls ovr Nordr Trondhjms Amt. Først dl, Dn almindlig dl. Kristiania 1909 Kolstad, Siv Randi 1996: Husmannsvsnt på Namdalsid Hovudoppgåv i histori NTNU Stnvik, Erik 2014: wordprss.com/2014/01/automobilns-innt.pdf. Fotnotr 1 Kolstad 1996, s Stnvik Kolstad 1996, s Stnvik Stnvik Hlland 1909, s Hlland 1909, s Hlland 1909, s Kolstad 1996, s Stnvik 2014 Elisus Rønhaug fra Salangn bl undr fylkstingts samling tildlt Troms fylkskommuns frivillightspris for Prisn r på kr, dls ut til nkltprsonr llr organisasjonr som har gjort n særlig innsats for bdrt trivsl livskvalitt lokalt rgionalt. Arbidt skal vær knyttt opp mot frivillig innsats i humanitært, sosialt llr kulturlt arbid, llr n kombinasjon av diss. Årts prisvinnr har gjnnom sin inn - sats hatt n sntral roll i arbidt md å bygg opp historilagsbvglsn i Troms, samtidig som han har vært n inspirrnd drivkraft i sitt lokalmiljø. I priodn 1995 til 2003 satt han i landsstyrt for Landslagt for lokalhistori, som rprsntant for all historilag i Troms Finnmark. Rønhaug var så n pådrivr i arbidt md å tablr Troms historilag. Han har så i n årrkk vært ldr av lokallagt Salangn historilag, som i 2014 firt sitt 30-årsjubilum. Rønhaug har vært r n markant prson innafor frivillig arbid md histori kulturarv i Troms. (Fra Troms fylks nttsidr). LM vd Elin Myhr har hatt n prat md Elisus Rønhaug: Et nordnorsk industrivntyr I forbindls md Astafjord littraturfstival bl boka «Salangsvrkt t nordnorsk industrivntyr» av Gunnar Bjørklund Alvin Jnsvold lansrt på Lundbrygga på Sjøvgan 21. oktobr Boka omhandlr gruvdrifta barbidlsn av jrnmalmn, mn så d samfunnsmssig ndringn som Salangn gjnnomgikk på grunn av tablringn driftn av vrkt. Hvordan starta arbidt md oppbygging av historilagsbvglsn i Troms fylk? Idn fikk jg gjnnom arbidt i Landslagt for lokalhistori, dr jg fra 1995 til 2003 satt som rprsntant for Troms Finnmark. Landslagt var opptatt av å dann fylkslag. Dr forlå ikk no mønstr for hvordan dtt skull gjørs. Nord-Norg r langt problmatisk md stor avstandr. Jg starta md dt jg kjnt bst, Troms. Non i Nord- Troms hadd jobba md tankn før mg. Jg tok kontakt fikk bl.a. md mg Carl Johan Bntsn fra Skjrvøy. Vi kom sammn fikk danna Troms historilag i Jg satt d to-tr først åra som ldr. Troms historilag gjør fortsatt n god jobb, r n pådrivr inspirator for d lokal laga. Jg tok i dnn tida kontakt md lokallagsrørsla i Finnmark fikk i gang Finnmark historilag. Fylkslagt gikk dssvrr inn ttr kort tid. Så hr liggr dt n utfordring. Jg prøvd så å få kontakt md Svalbard utn non rspons. Intrssn for lokalhistori, har dn alltid vært dr? Da jg på tallt tok histori på Univrsittt i Oslo, hadd ikk lokalhistori dn plass i folks bvisstht som dn har i dag. Historikrn konsntrrt sg om rikshistoria. Dssvrr bl dt ikk gjort så my md dn lokal historia i Salangn på dn tida, slv om all d som hadd opplvd kunn fortll om Salangsvrkt i drift fortsatt lvd, for ksmpl farn min. Jg var 44 år da jg i 1975, ttr 24 år sørpå, kom tilbak til Nord-Norg bygda mi. Jg mått bgynn på nytt md å orintr mg bli kjnt fortrolig md bygda. Intrssn for lokalhistoria økt. Jg var inspktør på Sjøvgan vidrgånd skol aktiv politisk, fikk posisjonr som gjord at jg bl hørt i arbidt md å ta tak i lokalhistoria. Dt var særlig i sak som opptok mg: Dt gaml Salangsvrkt. Jg jobba my md Foto: Elin Myhr. innsamling var pådrivr. Vi fikk til «Fotfar mot Nord» drift av «Lillvrkt» md utstilling kafé. Dt sist r dn stor boka om Salangsvrkt, t nordnorsk industrivntyr, n flott dokumntasjon ovr industrivntyrt dt unik kulturminnt. Hvordan sr du på dt å ha fått fylkts Frivillightspris? Først vil jg si at dt var n stor ovrraskls da fylkskultursjf Elln Østgård ringt. Og så vil jg takk d som står bak har forslått mg til dnn prisn. Jg r vldig takknmlig. Fylksordførr Knut Wrnr Hansn holdt n flott tal for mg på fylkstingt dn 10. dsmbr da jg fikk prisn. Og dt var svært hygglig. Jg skal ta godt var på prisn jobb vidr. Dt r alltid ny oppgavr. Nå skal vi i gang md krigshistoria på nytt. I dag skal jg på møt md Sør- Troms Musum som har gitt historilagt oppdrag md informasjon foto til utstillinga om krign. Dt sir 83 år gaml Elisus Rønhaug, som r i gang md ny lokalhistorisk prosjkt! Dt r md stor rspkt, takknmlight ydmykht Landslagt gratulrr md dn vl fortjnt prisn til Rønhaug, n av vår mang ildsjlr som glødr for formidling av vår kollktiv kulturarv! Elin Myhr r ldr i Troms historilag nstldr i LLH. Historilagn

15 28 Samkultprosjktt i 29 Lokalhistoriwiki Lokalhistorisk magasin1/15 Mjøsas roll i samfrdsln før jrnbann kom Av Dag Bjørnland Stinar Bunæs Kongvin mllom Christiania Trondhjm hørt md til d først postrutn da Postvrkt bl tablrt i Lng hadd strkningn bar ridvistandard, mn ttr utbdringr på 1700-tallt bl dt i 1799 bstmt at postførrn i barmarkstidn skull bruk kjrrr. Postrutn gikk ovr Gjllråsn, forbi Eidsvoll, passrt Vorma vd Minn fortsatt langs østsidn av Mjøsa opp Gudbrandsdaln. Dn nær 12 mil lang Mjøsa har i all år vært n dominrnd faktor i samfrdsln båd øst-vst nord-sør i Hdmark Oppland. Mjøsa utgjord n fmtdl av strkningn mllom Oslo Trondhim ovr Dovr vin som gjnnom tusn år har vært dn viktigst frdslsårn innnlands. Sommrstid bl dt brukt båt, vintrstid hst sld på isn. Trafikkn var stor, godstransportn var viktigst. Høst- vårmåndn innbar avbruddspriodr, mn i dt stor hl rprsntrt Mjøsa t positivt lmnt i Østlandsområdts transportavvikling. Trafikkn på Mjøsa i forhistorisk tid r lit utforskt. Non av d tidligst skriftlig kildn brttr om sjøslag mllom kongr, kongsmnr, storbøndr høvdingr. Vidr r dt kjnt at bøndn hadd plikt til å bygg hold båtr for øvrightsprsonr på ris slik vi kjnnr dt fra skyssplikt på landvi. Slik båtr, oft kalt kongsbåtr, var plassrt vd Furns, Frangstøa, Gjøvik, Smørvika, Totnvika. Kongsbåtn var nok til n viss grad n byrd for bøndn utgjord n dl av trafikkn på Mjøsa, mn dt var d såkalt føringsbåtn som var dominrnd i mjøsbildt d først tiårn inn i dt Dampskipsbryggn i Hamar ca Ltvindt liggr vd kai, Skibladnr lngr ut. Ukjnt fotraf, Jrnbanmust. (Lokalhistoriwiki, cc-by-nc-nd). 19. århundrt. I 1827 skal dt ha gått 250 båtr md last fra Eidsvollbakkn. Dtt var typisk oppdrag for føringsbåtn som i utgangspunktt fungrt som lastbåtr fraktt gods varr båd på langs på tvrs av sjøn. Føringsbåtn var åpn, klinkbygd fartøy, riggt md t stort råsil, md n lastkapasitt på mllom 7,5 10 tonn. Mjøsa r t innlandshav hvor vind bølgr kan by på stor utfordringr. Et stort antall forlis fikk i 1839 kjøpmann ordførr Ludvig Wis på Lillhammr til å bstill t dampskip utført i jrn. Skipt fikk navnt D/S Jrnbardn oppkalt ttr Eirik Jarls skip Jarnbardinn, skipt som var md på å bkjmp Olav Trygvasons Ormn hin Lang undr slagt vd Svoldr i D/S Jrnbardn var startn på n tknolisk fornyls for trafikkn på Mjøsa, bl raskt SAMKULT r t akronym for samfrdsl, kultur tknoli. Samkultprosjktt (2010 ) springr ut av t ønsk om å gi økt forståls for kulturll tknolisk vrdir som r ndflt i samfrdsln. Rformn i norsk samfrdsl skjøt fart i 1640-årn, arbidsgruppn har startt md dt gruppn kallr fødslsårt for modrn samfrdsl, nmlig 1647, da Postvrkt bl tablrt. Prosjktt har som mål å bskriv ndringn md vkt på post- kongvir samt rgional rformr fram til vår tid. D først postløypn bl lagt ut på nttstdt Kulturminnløypa.no i forbindls md Kulturminnårt Da nttstdt bl avviklt, oppfordrt Kulturvrnforbundt gruppn til å ta kontakt md Norsk lokalhistorisk institutt for å få lagt postløypn ovr i Lokalhistoriwiki. Omlggingn krvd litt omstruktu rring i startn, mn nå lggs tkstr løpnd ut på Lokalhistoriwiki støttt md kart, grafikk bildr av postgårdr, jrnbanr, tknoli fortidsminnr. Prosjktt r inndlt i tr tappr. Dn først, Samkult 1, omfattr unionstidn md Danmark har rsul trt i følgnd artiklr, som dkkr all hovdpost rutn i Norg fram til 1814: Købnhavn-grnsn til Norg Frdrikshaldsk kongvi postrutn til grnsn Christiania-Brgn gjnnom Valdrs Vstlandsrutn Christiania-Stavangr md bipost til Kongsbrg Kystpostrutn mllom Stavangr Trondhim Christiania-Trondhim Trondhim-Vardøhus I 2014 kom dt fart i arbidt md å studr tapp to i utviklingn, nmlig unionstidn md Svrig ( ). Arbidsgruppn bl da utvidt til fm, hvorav n har rolln som rssursprson, mns d andr fir skrivr artiklr. Målt r å bli frdig md Samkult 2 i god tid før utløpt av populær. I 1844 gikk dt ukntlig to diligncr mllom Christiania Minn, no som ført til n stor økning i vartransportn. Ti år snr kom Hovdbann fra Christiania til Eidsvoll, drmd var dt klart for n ny æra i Mjøsas samfrdslshistori. Dn strk utviklingn i Mjøsas dampskipstrafikk bl snart rgistrrt i omliggnd distriktr. Et skriv fra postførrn på strkningn Røros Trondhim rundt 1850 undrstrkr at dampskipn på Mjøsa raskt hadd forandrt rismønstrt. Han klagt ovr at dt ikk lngr var non fortjnst vd å kspdr forbudssdlr t slags varslbrv fordi d risnd nstn utlukknd fortrakk dn vstr vgn ovr Dovr ttr at dampskipsfartn på Mjøsa var kommt i gang. Dtt bl naturligvis yttrligr forstrkt da jrnbann forkortt ristidn Christiania-Eidsvoll til Vinttt tillot ikk alminnlig frdsl md hstkjørtøyr. Hr fra kong Christian VIs ris gjnnom Vårstign i Oppdal Ukjnt kunstnr. Håndbibliotkt til dronningn. (Lokalhistoriwiki, cc-by-sa) Drttr r dt mningn at arbidsgruppn skal bgynn på trdj tapp, Samkult 3, som bringr studit av utviklingn fram til nåtid. Arbidt har blitt gjnnomført i rgi av Tkna (Tknisknaturvitnskaplig forning), som så har gitt arbidsgruppn finansilt bidrag for å dkk løpnd utgiftr. For øvrig har gruppn lagt inn btydlig gnfinansiring i form av timbruk. Gruppn har rapportrt om frmdrift rsultat til Tknolihistorisk grupp (THG) i Tkna. undr tr timr, mot tidligr mr nn dt dobblt. Da jrnbann mllom Christiania Eidsvoll var i mning i bl d to dampskipn Jrnbardn Dronningn solgt til nglskmnn som var involvrt i anlggt av Hovdbann. Englskmnnn hadd god rd på dampskip, mn mindr kunnskap om markdts ttrspørsl. D satt opp prisn md 50 % på først klass 25 % på annn klass, no lo-

16 kalbfolkningn ragrt strkt på. Rsultatt var dannlsn av Oplandsk Dampskibsslskab, som ttr kort tid bstilt to fartøyr, tt for passasjrr tt for gods: Færdsmandn Skibladnr. I årn ttr at Hovdbann var kommt i trafikk, kom n rask utvikling båd i utnom Mjøsrgionn. Snart var dn smalspord jrnbann fra Hamar til Elvrum vidr til Grundst tablrt, dn åpnt i Dtt satt fart på vartransportn båd i lokalrgionn lngr unna. Trondhims handlsstand oppdagt at østrdøln blant annt kunn få raskr bdr fisklvringr fra Christianiafjordn nn Trondhjmsfjordn via Eidsvoll Mjøsa. Drmd fikk d raskt i gang n tilsvarnd ban fra Trondhim til Størn, som sto fr- Vnstr: Hovdbann åpnt ny mulightr. Hr annonsrs n dagstur fra Christiania til Hamar md t skip i 1858 n tur som ikk vill vært mulig fir år tidligr. Foto: Norsk Jrnbanmusum. Undr: Lysttur til Hamar md jrnban DS Dronningn Norsk Jrnbanmusum, Lokalhistoriwiki, cc-by-nc-nd Lokalhistorisk magasin1/15 dig i Jrnbanbyggingn fortsatt, i 1877 sto Rørosbann frdig hlt fra Trondhim til Hamar. Frmdls var dt Mjøsa som utgjord forbindlsslddt til Eidsvoll, mn 11. oktobr 1880 hadd kong Oscar II gldn av å kunn åpn Hdmarksbann mllom Eidsvoll Hamar. Mjøsas roll var sltt ikk utspilt, mn d stor glansdagn var nok forbi. Dag Bjørnland r sosialøkonom fra Univrsittt i Oslo 1961 har arbidt vd Transportøkonomisk institutt, som profssor vd handlshøgskoln i Götborg, Købnhavn BI. Arbidr som pnsjonist md samfrdslshistori. Stinar Bunæs r svilingniør bygg 1962 fra NTH, md varirt privat offntlig praksis. Har arbidt md Skdsmo Samkult i Lokalhistoriwiki, skrvt bøkr artiklr om lokalhistori. Bjørn Kalstad Ærsmdlm i Lksvik histori- musumslag Av Svin Øyvind Tømmrdal I 2012 bl n av Lksvik histori- musumslags ldst mdlmmr, Bjørn Kalstad, utnvnt til ærsmdlm i lagt. Han hadd da vært t aktivt mdlm i mang år, spsilt vd å stå bak utgivlsn av to bøkr om strstdn i Lksvik. Bjørn Kalstad kom tidlig i kontakt md sk natur, så dt bl naturlig at han valgt sin lvvi ut fra dt. Han hadd sitt daglig yrk i 13 år som driftsplanlggr for skslskapt. Hvr yrksdag i sommrmåndn fra tidlig morgn til kvld var han å finn i skn rundt om i Nord- Sør-Trøndlag, i Mør, Nord-Østrdal i Nordland. Han driv md sktakst tgna kart for Skslskapt. Ettr dnn jobbn hadd han stilling som skbruksldr i Lksvik Mosvik. Sin intrss for str fikk han drfor gjnnom jobbn, dr han daglig kom i kontakt md gaml strplassr. Undr krign, da all offntlig samling var forbudt, dro ungdommn opp på d mang strn i områdt, dtt bl så n innfallsport til hans intrss. Mang av strhusn var tatt av tidns ld, mn novstinr ruinr kunn indikr hvor husn hadd stått. Bjørn hadd god gri på hvor d forskjllig strn var, spsilt på allmnningn, mn mått i flr tilfllr ha kjntmannshjlp når han skull stdfst d privat plassn. Dt r hlt umulig å tallfst hvor mang kilomtr mil dnn rgistrringn har påført hans ovr 80 år gaml bin, mn dt har blitt Ærsmdlm Bjørn Kalstad md diplomn for Lksvik kommuns kulturpris (2006), Ærsmdlmskap i Lksvik histori- musumslag (2012). Foto: Svin Øyvind Tømmrdal. adskillig mang! Bjørn rgistrrt fotrafrt. I 2006 kom boka Strplassr på allmnningn ut. Dtt var t samarbid mllom Lksvik histori- musumslag Lksvik Bygdallmnning. For dtt arbidt fikk han i 2006 Lksvik Kommuns kulturpris. I 2011 kom boka Strplassr på himrast som bl utgitt av historilagt. Til orintring finns dt 106 str på allmnningn 109 i privat i. Bjørn har som nvnt vært mdlm av historilagt i mang år, har vært n ivrig nyttig bidragsytr. Han har så vært mdlm i Bygdboknmnda. Svin Øyvind Tømmrdal r styrmdlm i Lksvik histori- musumslag. Historilagn Dyrøy kommuns kulturpris utdlt på Torgdagn Av Brit Nikolaisn Ås Kvitl Kristiansn (t.v) mottok kulturprisn fra ldr for Oppvkst omsorgsutvalgt Lif Hrmod Jnssn, avdlingsldr i Sparbank1NN Kirstn Olsn. Foto: Dyrøy Historilag. På årts Torgdag 21. juni 2014 bl utdling av Kulturprisn fortatt av ldr for Oppvkst- omsorgsutvalgt i Dyrøy, Lif Hrmod Jnssn, avdlingsldr i Sparbank1NN, Kirstn Olsn. Avgjørlsn om hvm som skull tildls kulturprisn bl vdtatt i OpOms møt i mai, dr så nhtsldrn for Kultur fritid, Skol SFO møtt. Avgjørlsn bl holdt strngt hmmlig fram til ovrrkklsn av prisn. Kandidatn satt som vanlig på stand for Dyrøy Historilag for å slg årbøkr Krigsår 1 2 for historilagn i Dyrøy Sørrisa. Slv om dt var midt på sommrn var dt så kaldt at dt trngts båd lu vottr samt n god dunjakk for å hold varmn. Dt var n stor ovrraskls for kandidatn at dt var hun som fikk ærn gldn av å motta prisn. Vinnrn Ås Kvitl Kristiansn har vært md i styrt for Dyrøy Historilag sidn gjnstartn i 2007, har vært ldr fra 2010 fram til årsmøtt 2013 hvor hun ovrtok som kassrr skrtær. Hun har så vært md i årbokkomitén for Dyrøy Sørrisa fra Fra 2009 til md årsmøtt i 2013 var hun styrmdlm kassrr i Troms historilag. Kulturprisn Hr r bgrunnlsn som bl lst opp før ovrrkklsn: «I samarbid mllom Sparbank1NordNorg Dyrøy kommun dls dt ut n kulturpris i Dyrøy annt hvrt år. Dt r fantastisk å kunn ha n sånn samarbidspartnr så dt lar sg gjør å dl ut kulturpris. Dt r n stor gld for mg å kunn dl ut kulturprisn. Årts kandidat til kulturprisn r n prson som r vldig ngasjrt i kulturlivt i Dyrøy. Innsatsn til dnn prson kan man si r historisk bokstavlig talt. Prsonn r pnsjonist ttr 40 år i t yrk som mang har hatt stor gld av. Md sitt vinnnd ngasjrnd vsn fortlls god historir fra svunnn tid, til gld for små stor, gamml som ung. Kandidatn brukr sosial mdir i sin hvrdag akkurat som d ung gjør for å gi gld inspirasjon til folkt, på n sid som htr Gaml Dyrøy. På dnn sidn kan man finn god historir bildr fra n svunnn tid. Facbooksidn har gjort slik at mang ung har fått intrss for Dyrøy sin histori. Dt å ta var på historin r t tgn på at samfunnsutviklingn ikk blir glmt. Vdkommnd r mangårig ngasjrt lærr aktiv i samfunnt på flr flt, hun har prøvd sg båd som kordirignt, skribnt drvt barnforning, hun har holdt slktforskningskurs mn dt r først frmst for sin stor innsats i historilagt (lokalt på fylksnivå) årbokkomitén at hun får kulturprisn, samt drifta av Facbooksidn hvor hun publisrr bildr så snart hun får dm digitalisrt. Dt r ikk monumntn som lærr oss histori dt r Ås Kvitl Kristiansn. Vi gratulrr hjrtligst md prisn, fra Dyrøy kommun fra Sparbank1NordNorg.» Brit Nikolaisn r ldr i Dyrøy Historilag.

17 32 33 Lokalhistorisk magasin1/15 Frdsl til sjøs i Trøndlag Av Erik Stnvik Da d først mnnskn kom til dn skandinavisk halvøya ttr sist istid tok d sg fram langs kystn. Trolig hadd d allrd dn gang nkl farkostr av samm typ som har vært brukt av naturfolk opp til vår tid. Dt kunn vær skinnkldd kanor, ttr hvrt som skn produsrt trær av tilstrkklig størrls, stokkbåtr. Md diss kunn d frds i kystnær farvann, hlst innaskjærs, på fjordr, lvr innsjør. Tidlig bl innaskjærs farldr gjnnom fjordr sund tablrt. Oft mått id mllom fjordarmr llr vatn krysss til fots for å unngå farfull frd på åpn havstrkk. Først langt opp i jrnaldrn, i dt som kalls vikingtid, bl stor havgånd skip md kjøl sil utvikla. Råsilt ga imidlrtid bgrnsa mulight for kryssing mot vindn, mang gangr var dt nødvndig å vnt på gunstig bør, llr ta årn fatt. Md årr sil Hlt fram til dampskipstrafikkn fikk sitt gjnnombrudd var dt mindr, kombinrt ro- silbåtr som var dt vanlig fortrukn skyssmidlt til vanns. Diss båtn bl så brukt til fisk frakt ndra sg lit gjnnom århundrn. Lokal variantr av slik tradisjonsbåtr har vært i bruk opp mot vår tid. I Trøndlag r dn vanligst typn r kjnt som Åfjordsbåtr ttr bygda Åfjord dr dt var n strk båtbyggrtradisjon. Båtn var bygd av tynn bord klinkt md jrnsøm. D fants i flr størrlsr hadd btgnlsr ttr hvor mang rom llr årr d hadd. En færing har fir årr (to rom to par årr) skstringn, llr sksæringn, sks årr (tr rom tr par årr). Dt fants så størr båtr md flr rom årpar, mn diss bl tung å ro krvd stort mannskap. Skstringn r dn mst ffktiv robåtn. Dn gir god fart sjødyktight stt i forhold til størrls bmanning bl drfor my brukt som skyssbåt. Båtn hadd så rigg md råsgl som bl brukt når vindn var gunstig. Vd ugunstig vind gikk dt fortr å ro. Mannskapt skifta på roinga annn hvr tim avstandr til sjøs bl oppgitt i vik sjø (norrønt vika sjóvar), så kalt uksjø llr roskift. Dt tilsvarr tilbaklagt distans i løpt av to timr vd årn utgjør md tr knops fart sks sjømil llr mtr. Md 12 timrs roing i sks skift utgjord i dagsris til sjøs ca. 67 km, mn dtt kunn varir my avhngig av vind strøm. På lngr skyssfrdr var vanligvis riggn md om bord, om vindn var gunstig kunn n spar tid krftr på å ris masta his silt. Dnn situasjonn vart inntil dampskipn kom ga mulight for ruttrafikk til sjøs fra midtn av 1800-tallt. Jkttrafikkn vdvart t stykk inn på 1900-tallt, i n ovrgangspriod hadd folk valgt mllom n dyr billtt til n rask tur md dampn llr i billig, mn langsom uforutsigbar ris md i jkt som var prisgitt vær vind. Vanlig takst for å vær md i jkt mllom Stinkjr Trondhim var 12 skilling mns billttn md dampn kosta hl 3 ort 12 skilling. Til sammnligning kosta nattlosji på dn tida 3 4 skilling. D som hadd gn båt rodd oft sjøl om ikk avstandn var alt for stor, mn å li båtskyss md flr ror bl fort lik dyrt som å ris md dampbåtn. Et nytt fnomn på fjordn I romann Hansin Solstad skildrr Ptr Egg i ris md jkt fra Stinkjr til Trondhim på dn tida dampskipn gjord sitt innt, mn fortsatt var n luksus for folk md god råd. På jkta Enightn rist dn ung Hansin fritt forutsatt at hun holdt sg md gn kost om bord. Risa forgikk i april vært var vkslnd. Enightn hadd bautt hl døgn utn å komm byn n aln nærmr. Endlig slo vindn om til vst, ttr fm døgn i sjøn gld jkta opp i lvhavna. Ti mil på fm døgn! Brnt Thodor Aas f fortok i ris sjøvgn fra Trondhim til Stinkjr i Undrvgs laga han skissr av dt han opplvd. På bildt på forrig sid har han skrvt "Jægtn "Haabt", Skipprn John Skvig til Bdstadn d. 9d Sptbr. 1849". Aas r passasjrn som røykr langpip. Midtn: Tilbakrisn til Trondhim: "Jægtn "Sølivt" Skipprn Mortinus Snv d. 16d Sptbr. Hun vill nådd fortr frm om hun hadd gått på sin fot til Trondhjm. En dag undrvgs møtt jkta t dampskip md røk fra skorstinn hvit sprut omkring hjuln Hansin mints i mrklig hnding fra konfirmasjonsdagn sin. Folk glmt å gå inn i kirka fordi d fikk øy på t skip som kom innovr fjordn som for n litn kuling, sjøl om dt var blankstilla. Han hi itjnå sæggl! var dt n smågutt som ropt. Dt var t dampskip, som d kalt dt. Dt hadd to stor hjul utnbords, t på hvr sid midtskips, d drid rundt så kjapt at sjøn gikk kvit omkring dm. Midt på skipt innnbords stakk t stort rør i vært, røkn stg opp som fra pipa på t hus. Ptr Egg var født i 1869 vokst opp i Trondhim, så dt r ikk gn opplvlsr han skildrr hr. Mora Lina f var fra Stinkjr farn Olaus f fra Egg, dt r trolig fra dm forfattrn har dnn historin om dt allr først dampskipt som vist sg på Trondhimsfjordn. Dt var nglsk bar navnt Gorg Canning. Undr n tur til Arkhanglsk i 1836 anløp skipt Trondhim for rparasjonr. Skipt bl da chartrt av ca. 60 trondhimsborgr for n lysttur til Stinkjr. Bskrivlsr 1849". Hoøya vd Indrøy passrs. Jkta førr krøttr som dkkslast silr for styrbords halsr i n labr bris. Aas n annn passasjr godgjør sg md pipn i godvært mns mannskapt sikrr n drgg justrr sglt. Høyr: "Baadskydsn fra Frosta d. 19d Sptbr. 1849". På himturn fikk jkta motvind, Aas valgt å li gn skyssbåt fra Frosta framfor å vnt på bør. Vi sr av fra dn gang fortllr at røykbåtn skapt oppstyr angst i bygdn langs fjordn, ja non mnt dt mått vær dn ond sjøl som åpnbart sg. Jktskippr Lars Wærdahl var los på turn, mn vd ankomstn grunnstøtt skipt i Stinkjrlva. Non av passasjn bl skrmt rist md hstskyss tilbak til Trondhim. Om kvldn bl dt imidlrtid arrangrt mottakls ball for d som valgt å bli, nst dag på flo sjø kom skipt løs kunn gjnoppta turn utn skadr. d kvittoppa bølgn at dt blåsr, mn fordi dt r motvind r riggn lagt nd slik at toppn av masta stikkr ut foran framstavnn på båtn. Tr mann ror skstringn Aas sittr i bakskottn md flosshatt langpip. Til vnstr sr vi Tautra, hlt til høgr kirka på Frosta. Eir skissn: Trondhim byarkiv. Dampskipn rvolusjonrt sjøtrafikkn I ovrsjøisk fraktfart ovr lang distansr kunn silskipn konkurrr fram til tidlig på 1900-tallt. D først dampskipn hadd alltid rigg sil som n sikring om maskina skull svikt, mn dn stor nyhtn var at dampskipn kunn bfordr post passasjrr raskt ttr rutr som var oppsatt på forhånd. Slik skip bl kalt pakttskip ttr nglsk packt ship. Dtt uttrykkt har sammnhng md at postn bl transportrt i lærskkr som bl kalt packts. Norg fikk sin først dampskip i 1826 da statn på kong Karl Johans initiativ gikk til innkjøp av post-dampskipn Constitutionn Prins Carl. I 1838 starta statn dampskipsrut mllom Trondhim Nord-Norg. 5. mars gikk hjuldamprn Prinds Gustav sin først tur. Dn ført post passasjrr hadd i tillgg t lit lastrom. I 1841 bl skipt Nordcap satt inn i vstlandsruta fra Kristiansand til Trondhim, drmd var dt tablrt dampskipsforbindls langs hl kystn fra Christiania til Hammrfst. Dt var imidlrtid tal om rin kystrutr md få anløp undrvgs. I 1840-åra bl dt tatt flr initiativ for å få i gang ruttrafikk md dampskip i Trondhimsfjordn. Da dt på grunn av politisk forhold var umulig å kjøp skip i utlandt bl dt kontrahrt t skip vd Trondhjms skibsvrft. Maskin skull lvrs fra Fabrikn vd Nidlvn. Dt først norskbygd dampskip var n skonnrtriggt hjuldampr som gikk av stabln 25. mai 1850 fikk navnt Nidlvn. Jomfruturn gikk til Stinkjr 15. sptmbr 1850, først ruttur til Innhrrd fant std 26. novmbr Nidlvn var allrd samm år hlt inn i Hjllbotn, mn gikk så utovr fjordn på kystn, var dt først dampskipt som bsøkt Namsos i Dt vist sg imidlrtid at dt ikk var grunnlag for lønnsom drift, skipt bl solgt i

18 Lokalhistorisk magasin1/15 Jkta Paulin har hjmmhavn på Kjrk nsvågn, Indrøy. Paulin r dn sist silnd jkt i vrdn, klassi fisrt som t av d mst vrnvrdig fartøy i Norg. Jkta bl klinkbygd av brødrn Lornts Andras Ltns 1859, sjøsatt i 1860 undr navnt «Ltnsjkta» snr døpt «Paulin» ttr kona til Lornts Ltns. Ei jkt r t silfartøy md mast råsil, rtt stvn, tvrr aktr, utn dkk, md lmmr ovr lastrommt. Jkta var dn størst klinkbygd båttypn, bl brukt til frakt av båd gods folk. Formn dt løs dkkt gjord dn spsilt godt gnt for frakt av bulklastr som vd, matrialr ikk minst tørr fisk, som hadd lav vkt, mn tok stor plass. Fra startn av 1800-tallt bl så pottr fraktt md jkt. På d mindr jktn var folkt samlt aktrut i vngn (oppbyggt dkkshus). D størr hadd t fast dkk forut dr mannskapt hadd sin ruff undr bakkn. Vngn var da forbholdt skippr fint folk. Fra: Dt gikk sinr i rut langs kystn på strkningn Trondhim Hamburg. Dampskipstrafikk på Trondhimsfjordn Sinr kom flr framstøt for å få i stand dampskipsrutr på Trondhimsfjordn. «Innhrrds Dampskipsslskab» bl stifta i Lvangr i 1855 hjuldamprn Indhrrd bl satt inn i fart, mn dt gntlig gjnnombruddt for båtrutn på Innhrrd kom da dn proplldrvn Kong Oscar tilhørnd «Stnkjær Dampskibsslskab» bl satt i trafikk i Dt var kjøpmann Sivrt Malmo som var drivkrafta bak dtt tiltakt. Nå var dt to slskap som konkurrrt om passasjrr frakt, d btjnt så ytr dlr av fjordn. I 1880 bl så «Lvangr Dampskibsslskab» stifta, konkurransn mllom d tr rdrin ført til at d i 1900 gikk sammn i «Inn- En ruttabll for vintrssongn Ltnsjkta Paulin Osts andr utmrklsr 35 hrrd Aktidampskipsslskap». Folk i bygdn klaga ovr at rutopplggt først frmst tok hnsyn til byn at ruttilbudt for bygdn var dårlig. I 1876 hadd «Kong Oscar» hvr uk fir silingr mllom Trondhim Stinkjr, mns Malmo hadd to Fosnsstrand tt anløp i uka som d nst vd sidn av Stinkjr nord for Vnns. Ettr hvrt ført statsstøtt størr trafikkgrunnlag til at dt bl flr anløpsstdr. Da dampskipspokn var på sitt høgst var dt sks anløpsstdr bar langs Bitstadsundt: Rambrg, Granhus, Malmo, Utvik, Tørr Fosnsstrand, sinr flytta til Hjllnst. Ettr hvrt som biltrafikkn tok ovr, bl dt n anløpsstdt ttr dt andr lagt nd. D først som forsvant var Utvik Tørr. D øvrig ovrlvd krign, mn da var tida ut for fjordbåtn i 1957 bl rdrits sist fartøy, Innhrrd, solgt. Kaia på Hjllnst var i bruk fram til ca i samband md at Fllskjøpt tok inn båtlastr md kunstgjødsl distriburt fra lagr dr. Dampskipstrafikk på Namsnfjordn Ladstdt Namsos bl opprtta vd konglig rsolusjon av 7. juni På dnn tida var kystfartn md dampskip godt tablrt, mn Namsos bl liggnd i i bakvj i forhold til dnn trafikkn. Fra lokalt hold bl dt gjort framstøt for å få Prinds Gustav til å ta turn innom Namsos på ruta, mn dtt ført ikk fram. Først dampskipsanløp i Namsos var dt Nidlvn som stod for 30. april 1851 da dn gikk i rutfart til Nord-Norg, mn rglmssig trafikk bl dt ikk, lokal næringsdrivnd tok sakn i gn hndr. Namsos Dampskibsslskap bl stifta i Md skipn Namsn drttr Namsos bl dt drvt kystfart no lokaltrafikk fram til 1876 da virksomhtn opphørt. I n kort priod drv «Kolvrid Dampskipsslskap» trafikk md skipt Trio, mn da dtt slskapt gikk konkurs, bl Namsos Dampskipsslskap, forløprn til Namsos Trafikkslskap, tablrt. Da dt nybygd dampskipt Hrlaug bl satt i trafikk i 1891, bl dt rglmssig lokalrutfart md avgang til Foldn søndag onsdag, Rødhammr mandag torsdag ttrmiddag, Lka mandag kvld Vigtn torsdag kvld. visr at dampskipt Hrlaug fra 28. sptmbr gikk to gangr ukntlig til Rødhammr inntil isn la sg. Dt var avgang fra Namsos tirsdag frdag kl. 15 md anløp av Bangsund, vntult Ritan på signal, undrvgs. Rturn gikk fra Rødhammr kl. 17. Da automobilruta mllom Stinkjr Rødhammr i Namdalsid bl tablrt i 1908 var dt fortsatt Namsosbåtn Hrlaug Rollaug som anløp Rødhammr, mn sinr satt Automobilslskapt inn gn båtr som korrspondrt md bilruta. Dn først var D/S Oma, t lit fartøy på knapt 50 fot, som bl satt inn i fart 20. april Dn bl avløst av dn no størr Kaulgardn i Fylksbiln, som ovrtok rdrvirksomhtn vd tablringa i 1920, solgt skipt i Kaulgardn gikk i rutfart på Trøndlagskystn fram til Erik Stnvik (født i 1946): Amatørfotraf, skribnt fordragsholdr. Har skrvt n rkk kronikkr artiklr om mnr knytta til miljø, landbruk, politikk histori, s com/. Kildr Christr Wstrdahl: Md båt övr land d och båtdrag i historin: d_batdrag.htm. Falk Torp: Etymolisk ordb , Bjørn Ringstrøms antikvariat (faksimil) 1991 Eldjarn Godal: Nordlandsbåtn Åfjordsbåtn, Båtstikka D/A, Rissa 1990 Bjarn Ran: Dt gaml skysstllt, Dt Norsk Samlagt 1986 M. W. Eckhoff: Risbok skissr fra 1826 påfølgnd år, Norsk folkmusum 1964 Lars Vaggn: Gamml histori fra århundrskiftt, Bitstadn historilag 1981 Hnrik Bartns: Dt gaml Bitstadn, Bitstadn historilag 1968 Jørn Sandns: Namdalns histori før 1600, Namdal historilag 1981 Pr R. Christiansn: Namdalns histori , Namdal historilag 1999 Haakon Olsn: Postbøndr postgårdr i Nummdals Fougdri, gn utgivls, Namsos Marius Gvik: Md råjkt til Lofotn. Årbok for Egg historilag 2004 Oddmund Bartns: Samfrdsl kommunikasjonr. Årbok Bitstadn historilag 1997 Rolf Danilsn/Olav Vdld: Dt Nordnfjldsk Dampskibsslskap Trondhim 1957 Olaf T. Engvig: Gaml Dampn. Tapir 2008 Ptr Egg: Hansin Solstad. Gyldndal 1925 Stor Norsk lksikon Wikipdia Ærsmdlm Hans-Christian Ost hans kon Ann Lis mottar blomstr av Eli Kari Høihildr. Foto: Magnor Kristnsn. 30 år sidn «Borrminn» bl stiftt Hans-Christian Ost ærsmdlm i Borr Historilag Av Eli-Kari Høihildr På årsmøtt i Borr Historilag 5. fbruar 20015, bl Hans- Christian Ost utnvnt til ærsmdlm i forningn av årsmøtts ldr, Eli Kari Høihildr. Han fikk ovrrakt dt synlig bvist på utmrklsn, bildt «Tordnsskjoldsika» lagt av Hortns gn kunstnr Andrs Kaardahl. Ærs md lmskapt til Ost bl tildlt snt, mn godt. Dt r 30 år sidn han i 1985 tok initiativt til historilagts årsskrift, Borrminn, dt var så han som tok initiativt til å stift Borr Historilag i Bakgrunnn for Borr Historilags tilblivls, kan ha bakgrunn i at Ost som rdaktør journalist i Borr Hortns lokalavis Gjngangrn, hadd stor innflytls på innholdt i avisa. Dn 17. novmbr 1977 skrv han n artikkl i Gjngangrn undr ovrskriftn: På tid at Borr får sitt gt historilag. Dnn, sidn 5 6 andr artiklr han skrv md tilknytning til mnt, bl avsluttt md n kupong som intrssrt kunn fyll ut. Hr var dt plass til navn adrss, rutr til å kryss av på to spørsmål: Støttr du tankn om at Borr skal få sitt gt historilag? Er du villig til å gå md i t intrimsstyr? Så mang var intrssrt, at Ost tidlig på vårn i 1978 fant tidn inn til å bstmm dagn for t stiftlssmøt. Daton bl satt til 31. oktobr 1978, stdt var Borr ungdomsskol. Samtlig 40 frmmøtt skrv sin navn på dn historisk listn ovr d som var md stiftt forningn. Erik Schou-Eriksn bl klappt inn som forningns først formann. Dt bl vdtatt båd formålsparagraf, lovr arbidsplan, før årt var omm hadd lagt fått 80 mdlmmr. «I min 14 rdaktørår i Gjngangrn var dtt å få stå faddr for Borr Historilag kanskj dn allr morsomst oppgavn jg har hatt,» sir vårt nyutnvnt ærsmdlm. Hans-Christian Ost har mang ærsbvisningr som hn- Symbolt på ærsmdlmskapt fra Borr Historilag kommr i godt slskap. På vggn hngr tidligr blant annt honnørkors for kstraordinær innsats i St. Johannsln Carl Johan, Norgs Vls diplom mdalj for 50 års tro tjnst, Norgs Forsvarsfornings diplom mdalj for fortjnstfullt arbid for forsvarssakn, Norgs Livrdningsslskaps diplom mdalj for årlang innsats for svømm- livrdningssakn, H.M. Kongns diplom fortjnstmdalj, Vstfold Fylkskommuns diplom risstipnd for studir om BORRE-navnt i Nordn, som nvnt Borr kommuns kulturpris. Slv om kulturprisn så var n hdrspris fra Borr Historilag, ønskt lagt å tildl gt ærsmdlmskap i historilagt som takk for stiftlsn av forning årsskrift, for mangårig virksomht som aktiv skribnt pådrivr for lokalhistorin i kommunn. gr på vggn i hans fru Ann Liss hjm. Kommunns kulturpris i 1996 innbfattt så hdr ær fra Borr Historilag, båd som honnør til stiftlsn av lagt, for at han i 1985 sto i spissn for at Borr Historilag fikk sitt gt årsskrift. Dtt fikk dt vlklingnd navnt «Borrminn». I tillgg til å ha sittt i rdaksjonskomitn i n årrkk, har han skrvt illustrrt t 20-tall lokalhistorisk artiklr vært idgivr til lik mang i d 30 årn som r gått. Borr Historilags styr r stolt ovr å utnvn Hans- Christian Ost som vårt ny ærsmdlm. Md hilsn styrt i Borr Historilag vd Eli Kari Høihildr, tidligr styrldr, nå styrmdlm i Borr Historilag. Høihildr (f. 1945) r førstlktor i pdagikk vd Høgskoln i Buskrud Vstfold, bosatt i Hortn. Forskr på lit ttr lokal histori om funksjonshmmd Er dt non som kan hjlp n forskr på lit? Jg r på jakt ttr historir, bskrivlsr av hndlsr som sir no om livssituasjonn skolgang til barn ung md ulik funksjonshmmingr i Norg fra 1800 nyr. Jg ønskr slik historir som dl av t arbid jg r igang md. Vt du om no som r skrvt nd, vil jg vær svært glad om du tar kontakt md mg på post: run.hausstattr@hil.no Takk for hjlpn. Run Sarromaa Hausstättr Historilagn

19 Brakkn som sto igjn ttr tyskrns virksomht i områdt, bl brukt til å innkvartr flyktningn i. Foto: Humphry Holst-Ronss, Sør-Troms Musum. Bildt undr visr Finnmarksbyn ttr 70 år, stt fra samm vinkl. Foto: Frod Bygdns Historilagn Historilagn Sminar 9. mai 2015 Flyktninglirn på Trondns Finnmarksbyn i Troms Av Frod Bygdns Tvangsvakuring brnning av Finnmark Nord-Troms var dn størst katastrofn i landt undr 2. vrdnskrig. D tysk okkupasjonsstyrkn brant nd bygningr innbyggr bl tvangsvakurt, av diss bl omtrnt prsonr plassrt rundt om i Troms Nordland. En rgnr så md at ca trosst vakuringn gjmt sg for tyskrn. Da frdn kom, vill d vakurt fortst mulig tilbak. Mn dn systmatisk rasringa hadd ødlagt gjort landsdln ubbolig. Dt var uforsvarlig å la folk ris til t områd som båd var minlagt hvor dt var stor vansklightr md å få inn forsyningr. Non trosst farn, mn fikk problmr, særlig md å få tak i matrialr varr som nda var rasjonrt. Dn spontan tilbakflyttingn skapt problmr, myndightn innført t midlrtidig forbud mot å ris tilbak til dn utbrnt landsdln. Rgjringa var så inn på tankn om å rvakur d som var dr nord, gikk drfor i gang md å klargjør sju tidligr brakklirr i Harstad-områdt som flyktninglir. Non kom sørovr igjn før vintrn, mn dt bl ikk gjnnomført non organisrt ny va ku ring. Vnstr: Solvig Elvvoll md Ol Christian på armn i lirn på Trondns i Ukjnt fotraf, Sør-Troms Musum. Brakklirn bl drimot tatt i bruk av d som vntt på tillatls til å ris nordovr. Oppsamlingslirn var på Stangns, Kanbn, Harstadbotn, Hggn Trondns. I tillgg var dt to lirr nært Finnsns. I diss lirn var dt til sammn nærmr 2000 mnnskr fordlt på 150 brakkr. Dn størst lirn var på Trondns md 1000 mnnskr, fordlt på 100 brakkr. Dt var n hl by, md gn skol, gn lnsmann gn butikkr. Så bl dn så kalt for Finnmarksbyn. D flst kom sg nordovr sommrn 1946, mn flyktninglirn på Trondns var i drift hlt frm til Dt tok nærmr 10 år før antall hus i Finnmark var opp i dt samm som før vakuringa. Myndightn md Gjnrisningsdirktoratt for Finnmark Nord-Troms tok i bruk brakkn ttr tyskrn. På Trondns bl brakkn til bfalt soldatn tatt i bruk for d vakurt. Slv

20 38 39 Historilagn Elvr lærr vd grunnskoln i Finnmarkslirn. Dn gikk undr navnt Finnmarks Folkskol kom i gang høstn Bildt r fra høstn Foto: Brnhard Slagstad, Sør-Troms musum. Undr: Rstr av kasrnn 70 år ttr. Foto: Frod Bygdns. fanglirn dr ut på halvøya var i så dårlig forfatning at dn bl brnt nd. Dt var stor utålmodight i Finnmarksbyn for å komm sg tilbak bygg opp igjn sin himplassr. Utålmodightn gikk ovr til frustrasjon, mang følt at myndightn motarbidt dm fordi d hadd andr planr. Londonrgjringa ønskt å bygg opp industribyr frmfor å gjnris småbygdn langs kystn inn i fjordn. Dnn historia ønskr Troms historilag Harstad historilag å løft frm vd å stt fokus på Finnmarkslirn livt hr i forbindls md 70-årsmarkringa av frigjøringsdagn i mai Finnmarksbyn i Troms har n særgn histori som kan gi nytt prspktiv på gjnrisningsarbidt dn vansklig historin for flyktningr i vårt gt land. Dt r viktig at tidsvitnr kan gi sin gn histori om livt i lirn, om forholdt til byn Harstad Finnmarkskontort som lå dr. Dt hastr md å få opplysningn fra diss tidsvitnn fram i lyst. Troms historilag Harstad historilag avholdr drfor t Frigjøringssminar lørdag 9. mai 2015 i samarbid md Sør-Troms Musum. Sminart blir dlt inn i tr dlr. Vi startr md innld- ningr som bskrivr vakuringn, dirktoratts planr md ovrsikt ovr all lirn i Troms gjnrisningsarbidt. Drttr blir dt bfaring på Trondns, til slutt t arbidssminar hvor tidsvitnr blir intrvjut av sminardltagrn. På dnn måtn håpr vi på å få frm bvart dnn spsill gjnrisningshistorin om Nord-Norg. Troms historilag r ut ttr tidsvitnr som kan fortll om livt i lirn sprangt inn i vår tid, uavhngig om d rist tilbak til Finnmark, om d bl i Troms llr om d dro sørovr. Frod Bygdns (f. 1952) r styrmdlm i Troms historilag wbrdaktør for lagts hjmmsid. Bygdsongar frå Romsdal Av Dag Skarstin I 2013 mått Romsdal slag ndr nttsida si. Vi ønskt størr flksibilitt for kva vi vill lgg ut på nttt. Vi hadd i flir år allrid skanna lagt ut lokal bøkr som var vansklig å få tak i, hadd lyst til å gjr mir for å saml gjr tilgjnglg lokal histori tradisjon. Ein i styrt fkk dn idn at vi skull prøv å saml bygdsongan som finns rundt omkring i all grndr som r i frd md å gå i gløymboka ttrkvart som folk syng mindr mindr i sosial samanhngar. Idn fnga i rstn av styrt vi fkk spsialsydd i digital løysing for Bygdsangr fra hl landt på Lokalhistoriwiki På lokalhistoriwiki.no finnr du n ovrsikt ovr bygdsangr fra hl landt: indx.php/bygdsangr. Ovrsiktn r ikk fullstndig, mn vil stadig komplttrs vd ny tilføylsr fra wiki-brukrn. Kanskj du har no å bidra md? Fra tablln kan du klikk dg vidr til spsialartiklr om n dl av sangn, forfattrn, komponistn om nstn all stdn som sangn handlr om. Mang av basisopplysningn i wikiovrsiktn r hntt fra Espland, Vll (rd.): Norsk by- bygdsongbok, Dt Norsk Samlagt, Oslo dtt på dn ny nttsida vår. Vi sndt ut oppfordring til mdlmmn om å snd inn songar, rsponsn bli ovrvldand! Saman md di vi fikk tilsnd di vi sjølv fann vd å gå systmatisk gjnnom lokallittraturn, har vi no samla ovr 200 songar hyllingsdikt frå all di 8 Romsdals-kommunn. Dt finns knapt i bygd i Romsdal som ikkj har sin ign bygdsong. I tillgg kjm di som hyllr hil Romsdal, it fjll, i øy, in fjord osb. Dtt har vi lagt ut på nttsida vår. Ein kan sjå in skanna vrsjon av kjlda vi har brukt, tkstn skrivn i in ltt utskriftbar vrsjon 1. vrs skrivn inn saman md notan. Rosinn i pølsa r at vi har laga i lydfil som kan splast av for å få høyr mlodin. Sjå Ein kan ordn songan ttr tittl, kommun, bygd tkstforfattar, slik at in t.d. kan finn ut kor mang songar dt finns frå i kommun. Mold by har vi i stor grad hoppa ovr sidan dt allrid finns i Mold-songbok. Ells har vi vor nokså libral md kva vi har tk md, så in vil finn mang rin tkstar. Dtt fordi di r skrivn i i slik mtrisk form, llr hlst i i mangland slik, som gjr at dt r uråd å stt mlodi til. Dr vi har funn in mlodi som passar, har vi lagt på dnn. Dt r Rolf Strand som har gjort storarbidt md å lag notmatrialt. Dtt r gjort vd å bruk it standard notskrivingsprram. Vi har nytta prramvarn Final. Md slik prram kan in lag grafikkfilr lydfilr når tkstn mlodin r skrivn inn. Ein kan stj på harmoniar instrumntklangar. Dag Skarstin har stått for tkstan mykj av innsamlingsarbidt. Dtt r ikkj noko avslutta prosjkt, vi lgg stadig til ny songar dikt, viss nokon ttr å ha ls dtt ikkj finn «sin» song, så r vi takksam for å få dn tilsndt. Tmar for d nst numrn av Lokahistorisk magasin 2015 Nr 2: Hagr haganlgg Nr 3: Lkr spill Nr 4: Undrkulturr For matrialfristr, s foran i bladt. S så oppdatringr på vår nttsidr: lokalhistoriskmagasin.no. Småstoff