Nysgjerrigper 2/ årgang. På besøk hos Timon. Dinosaur på kokepunktet

Transkript

1 Nysgjrrigpr 2/ årgang På bsøk hos Timon Dinosaur på kokpunktt

2 Sr md hl kroppn Mang dyr har avansrt øyn, mns andr ikk har øyn i dt hl tatt. Hl kråkbolln fungrr som t stort øy. D flst skapningr ragrr på lys og har t godt utviklt syn. Slik kan d s bildr og bvglsr rundt sg. Mn non dyr har ikk øyn. Kråkbolln r t slikt dyr. Dn kan likvl orintr sg på havbunnn hvor dn tyggr og gnagr i sg plantr og bunndyr. FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: LENA PETTERSEN Hi Kråkbolln har t stivt skjltt md kalkpansr og oft massvis av piggr. Innnfor skallt sittr kroppn, sugføttn og t stort munnapparat. Munnn har n spsill form som liknr på n lykt. Kråkbolln blir drfor også kalt «Aristotls lykt». Sr utn øyn Kråkbolln tilhørr n grupp sjødyr som kalls pigghudr. Sjøstjrnr og sjøpølsr r også pigghudr. Flls for diss r at d kan ragr på lys slv om d ikk har øyn. Tidligr har forskr funnt ut at kråkbolln har gnr (arvstoff) som r knyttt til utviklingn av ntthinnn hos mnnskr og mang dyr. Dt r dn lysfølsomm dln av mnnskøyt som gjør at vi kan oppfatt lys. Nå mnr forskr vd Götborgs univrsitt at kråkbolln har cllr på sugføttn som r følsomm for lys, såkalt fotorsptorr. Diss clln r dirkt knyttt til nrvsystmt og gjør at dn kan skill mllom lys og skygg. Drfor mnr forskrn at kråkbolln har rtningssyn, og at dn fungrr som tt stort, sammnsatt øy. Om kråkbolln kan s bildr, r usikkrt, mn at dn sr md føttn, skull dt drimot ikk hrsk non tvil om. Når du går til skoln, lggr du da mrk til hvordan naturn ndrr sg fra dag til dag? Nå på vårpartn skjr dt kstra my og kstra fort, så jg anbfalr dg å dra ut på forskrtur. Ls mr om dtt på sid 19. FOTO: frdrik arff I dnn utgavn dykkr vi nd i havt for å bsøk vakr vsnr, glupsk baktrir og kråkbollr md uvntd vnr. Dssutn har vi spnnnd nytt om mang små og stor dyr, og vi fortllr om n romris som har funnt std hr på jordn! Som vanlig finnr du også plakat, oppgavr og ksprimntr hr i bladt. Til slutt ønskr jg all dltakr i Årts Nysgjrrigpr 2012 lykk til i konkurransn. Følg md på nysgjrrigpr.no i juni for å ls om hva dt r forskt på og hvm som vinnr. Kat A. Furøy, prosjktldr 2 hi nysgjrrigpr , 19. årgang

3 Nysgjrrigpr r Norgs forskningsråds tilbud til all lvr og lærr i klass. Bladt Nysgjrrigpr og ntt stdt nysgjrrigpr.no r viktig dlr av tilbudt. Hovdmålt r å oppmuntr barn og ung til å ta var på og dyrk sin naturlig nysgjrright, utforskrtrang og fantasi. Tiltakt r Forsknings rådts forsøk på n tidlig rkruttring av ung forskr. Prosjktldr for Nysgjrrigpr r Kat A. Furøy. Rdaktør: Trj Stnstad Rdaksjon: Knut van dr Wl Kat A. Furøy Utgivr: Norgs forskningsråd Ansvarlig rdaktør: Mona Gravningn Rygh Dsign og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppn Opplag: Språkkonsulnt og nynorsk ovrsttls: Aud Søyland Adrss: Nysgjrrigpr, Norgs forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugn, 0131 Oslo Tlfon Nysgjrrigpr: Tlfon Forskningsrådt: Tlfaks: Intrntt: E-post: nys@forskningsradt.no ISSN: Forsidbild: Surikatr. FOTO: TOM SCHANDY Midtsidplakat: Påfugl. FOTO: SHUTTERSTOCK Innhold Sr md hl kroppn... 2 Dinosaur på kokpunktt... 4 Forskarar har klart å mål tmpraturn på forhistorisk dinosaurar. Langhalsan sin små tnnr gav svart. Sjøns skjønnst svømmr... 6 Forskarfabrikkn: Skuggar, sola og jorda... 8 Søppl blir til varm På bsøk hos Timon Eksprimntplakat: Luftkanon Plakat: Påfugl På forskrtur i naturn dagr på «Mars» Rtt før jul kom sks astronautr tilbak fra historins lngst romfrd. D hadd rist hlt til Mars og tilbak. Mn bar på liksom. Så godt som hlt nøyaktig Quiz / Sudoku Matmatisk utfordringr Kryssord / Visst du at? Nysgjrrignøtta / Løsningr Rundt omkring MILJØMERKET Mamma vit bst Trykksak Mdlmskap For privatprsonr kostr dt 100 kronr i årt. I først tilsnding får du n vlkomstpakk md små ovrrasklsr. Drttr mottar du Nysgjrrigprbladt fir gangr årlig. Husk undrskrift fra n voksn. Skolmdlmskap kostr: 1 30 bladr: 150 kr bladr: 300 kr og så vidr! Du kan også mld dg inn på nysgjrrigpr.no Navn på mdlm (llr skol og klass): Adrss: Postnummr:... Poststd: Fylk... Fødslsdato og -år:...tlfon: Forsatts/lærrs navn: Mdlms/lærrs -post: Ja takk, snd mg nyhtsbrv fra Nysgjrrigpr! Forsatts/lærrs undrskrift: Antall lvr og lærr() i klassn:... Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugn, 0131 Oslo nysgjrrigpr , 19. årgang innhold 3

4 Forskarar har klart å mål tmpraturn på forhistorisk dinosaurar. Langhalsan sin små tnnr gav svart. TEKST: TROND RØDVIK Dinosaur på kokpunktt Langhalsan var svær kjmpr. Dn lngst kan ha vor 60 mtr lang. ILL.: SCANPIX/SPL 4 Dinosaur på kokpunktt nysgjrrigpr , 19. årgang

5 Stadn r Nord-Amrika. Tida r skrudd 200 millionar år tilbak, hilt til juratida. Stor dinosaurar dundrar rundt i dt varm klimat. Dn størst av di all r langhalsn. Md sin 80 tonn vg han lik mykj som 60 bilar stabla oppå inannan. Og frå nasn til haltippn målr han 60 mtr. Lit hovud stor apptitt Ni mtr av kroppn r hals. Ein lang, slank hals md it lit knappnålshovud på toppn. Langhalsn var planttar, og dn lang halsn hjlpt han til å skaff mat. Sjølv stod han stort stt i ro, og svinga hovudt dit matn var å finn. Og md di små tnnn raspa han i sg blad frå tra. Dt r nttopp di skarp tnnn forskaran har intrssrt sg for. Eldgaml tnnr Forskarar har lng trudd at langhalsn var glovarm på innsida. Ovr 40 gradr var ikkj utnkjlg. No har tannmaljn på nokr ldgaml dinosaurtnnr fått di til å skift mining. For langhalsn r tnnn som it fingravtrykk å rkn. Forskaran målt innhaldt av bstmt stoff i tannmaljn, dt hard skalt rundt tanna. Di kunn då rkn ut kva tmpratur tanna hldt då maljn bli til. Rsultatt var ovrraskand: 37 gradr, akkurat som hos oss mnnsk. Gryt md lokk på Når dyr aukar i storlik, vil tmpraturn på innsida som rgl stig. Mir kjøtt blir oppvarma, og dt r ikkj så mykj hud som varmn kan lkkj ut gjnnom. Nstn som i kokand gryt md lokk på. Langhalsn må ha funn in hilt spsill måt å kjøl sg nd på, og forskaran har nokr idar. Han kan ha kvitta sg md mykj varm gjnnom dn lang halsn og dn lang haln. Ellr kanskj var han flink til å slapp av og finn god skuggar, for å unngå dn vrst varmn frå sola? nysgjrrigpr , 19. årgang Dinosaur på kokpunktt 5

6 FOTO: KJELL RASMUS BJØRKLUND/JANE K. DOLVEN/NATURHISTORISK MUSEUM VED UIO 6 Sjøns skjønnst svømmr nysgjrrigpr , 19. årgang

7 Badr du i sjøn, r du aldri aln. Rundt dg på all kantr duppr nmlig tusnvis av ørsmå skapningr. D allr vakrst av dm r radiolarin. TEKST: INGRID SPILDE Radiolarir r bitt små dyr som bar r én nst cll. På innsidn sittr t lit skjltt som sr ut som om dt r lagd av kniplingr. Dt finns haugvis av ulik artr av radiolarir, og hvr av dm r t knøttlit kunstvrk. Non liknr på bjllr og hattr, mns andr minnr om stjrnr, snøkrystallr llr jultrkulr. Lvr av baktrir På utsidn har radiolarin tynn fangarmr som d brukr til å huk tak i matn sin: bitt små baktrir og cllr som flytr forbi. Dssutn lvr dt faktisk andr ørsmå cllr inn i radiolarin, fortllr forskr Kamran Shalchian-Tabrizi fra Univrsittt i Oslo. Vi tror at radiolarin har bruk for diss små clln. Mn dtt vt vi fryktlig lit om. Radiolarin r nmlig vldig vansklig å studr. Fossilr Dt mst forskrn vt om radiolarir, har d funnt ut vd å studr d vakr skjlttn drs. Vi vt for ksmpl at d små skapningn har lvd på jorda ufattlig lng. Radiolarins skjlttr r vldig hard. Når dn lill clln dør, synkr skjlttt og blir liggnd innimllom sandkornn på bunnn. I gamml forstint havbunn har forskrn funnt fossiln ttr massvis av radiolarir. D ldst av dm r hl 500 millionr år gaml. Skjlttn fra radiolarin som har lvd til ulik tidr, sr litt forskjllig ut. I dag kjnnr forskrn d yms typn så godt at d kan bruk dm til å s hvor gamml dn forstind sandn r. Ødlagt DNA Mn slv om vitnskapsfolk har kjnt til radiolarin i ovr 200 år, har d ikk klart å undrsøk dm inni. D små vsnn har dødd og blitt ødlagt nstn md n gang forskrn har fiskt dm opp av vannt. Drmd har dt også vært umulig å få fatt i arvstofft inni d små clln. Problmt løst Mn nå har Kamran og kollgn hans ndlig løst problmt. D har funnt opp n mtod for å fang, vask og åpn radiolarin, utn at innholdt går i stykkr. Nå kan d bgynn å kartlgg og sammnlikn DNA-t til radiolarin. Slik kan d finn ut mr om hvordan skapningn r i slkt md hvrandr, og hvordan d har utviklt sg. nysgjrrigpr , 19. årgang Sjøns skjønnst svømmr 7

8 d r a o j g o a l o s, r a Skugg in mal for å lag solur (ig dokumnt) in grusplass dr du kan stj opp stinsi i lommlykt in cocktailpinn kompass it kosdyr til å lag skuggmonstr md in litn klump plastilin Du tr minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr l ng: it krit i lom i saks som skal førstll stinar m in vnn it ko lykt i papplat 1 2 stt md illustrasjonar til stinsirkl ( sdyr t it målband il å lag Du tr it krit limstift ng: dokumnt) skug gmon it kompass in in v mal fo TEKST: LINN DYBDAHL str m nn r å d lag so in co it m in syl lur (ig ålban c d doku in lit ktailpinn mnt) n klu mp pla i sak s t s ilin Kvar dag dt r sol, sr vi sola i pap in g plat ruspla limst bvg sg ovr himmln frå ift koaust mpass ss dr du ka it ko n stj m op inst 13 til vst. Mn r dt igntlgs mslik? in sy pass l om ska stor kassa r/balja l først r/kjgl 1 2du ll st Hr r nokr ksprimnt dr st inar dokum t md illustr asjona nt) kan utforsk korlis sola og jorda r til st ins Du trng: bvgar sg i forhold til kvarandr. in maldu fortrng: å lag solur (ig dokumnt) in grusplass dr du kan stj opp st i lommlykt in mal for å lag solur (ig dokumnt) in cocktailpinn in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln kompass i lommlykt it kosdyr til å lag skuggmonstr md in cocktailpinn kompass in litn klump plastilin it kosdyr til å lag skuggmonstr md minst 13 stor kassar/baljar/kjglr in litn klump plastilin it krit minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr liknand it krit i saks i saks som skal førstll som skal førstll stinar stinar in vnn in vnn i papplat i papplat 1 2md sttillustrasjonar md illustrasjonar til(ig stinsir 1 2 stt til stinsirkl it målband it målband limstift limstift dokumnt) dokumnt) it kompass it kompass in syl in syl D m m l y kt i i lo i yr til d k t i s o k it t tirk ni lag skuggå v n ti m lå monstr md b it krit in vnn and b l å m it Slik gjr du: 1. Gå ut tidlg om morgonn in dag dt r sol. Gå til in stad dr dt r asfalt. Bli kjnd md skuggar 2. Stå in stad dr skuggn din r godt synlg, og få vnnn din til å tikn md krit rundt skuggn. Mål lngd på skuggn og notr. Er skuggn lngr llr kortar nn dg? Gjnta forsøkt gjnnom dagn på akkurat sam stad. Kva skjr md skuggn ttr kvart som sola flyttr sg ovr himmln? 3. Gå også inn i it mørkt rom og lag skuggtatr vd hjlp av lommlykta og kosdyrt mot in vgg. Kva skjr md skuggn når du forandrar avstandn mllom lykta og kosdyrt? Skugg oppstår viss dt r lys in stad, mn lyst ikkj slpp til lik godt ovralt. Utan lys får in hllr ikkj skugg. Dt r vldig viktig at du ikkj sr dirkt på sola. Sjølv om ho r langt unna, kan ho skad auga din. 8 forskarfabrikkn: Skuggar, sola og jorda nysgjrrigpr , 19. årgang

9 nysgjrrigpr , 19. årgang forskarfabrikkn: Skuggar, sola og jorda 9 in mal for å lag solur (ig dokumnt) in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln in cocktailpinn kompass monstr md plastilin klump okumnt) in litn in dr du kan stj opp stinsirkln minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr liknand grusplass i saks kompass som skal førstll stinar i papplat illustrasjonar til stinsirkl (ig 1 2 stt dokumnt) (igmd for å lag solur minst 13 stor kassar/baljar/kjglr malliknand inllr in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln i lommlykt limstift som skal førstll stinar in cocktailpinn dokumnt) kompass md til stinsirkl (ig skuggmonstr til å lag it kosdyr it kompass md illustrasjonar 1 2 stt in litn klump plastilin minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr liknand it krit in syl dokumnt) i saks som skal førstll stinar in vnn i papplat 1 2 stt md illustrasjonar til stinsirkl (ig it målband limstift dokumnt) in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln it kompass trng: Du kompass in syl in mal for å lag solur (ig dokumnt) in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln minst 13 stor kassar/baljar/kjglr i lommlyktllr liknand in cocktailpinn kompass som skal førstll stinar it kosdyr til å lag skuggmonstr md in litn klump plastilin minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr liknand til stinsirkl (ig 1 2 stt md illustrasjonar it krit i saks som skal førstll stinar dokumnt) in vnn papplat i 1 2 stt md illustrasjonar til stinsirkl (ig målband itdu trng: limstift dokumnt) dokumnt) kan stj opp stinsirkln du trng: in grusplass dr Du kompass it dokumnt) in mal for å lag solur (ig in grusplass dr du kan stj opp stinsirkln kompass in syl i lommlykt in cocktailpinn kompass liknand llr 13 stor kassar/baljar/kjglr minstmd it kosdyr til å lag skuggmonstr in litn klump plastilin minst 13 stor kassar/baljar/kjglr llr liknand som skal førstll stinar it krit i saks som skal førstll stinar stinsirkl (ig til 1 2 stt md illustrasjonar in vnn i papplat 1 2 stt md illustrasjonar til stinsirkl (ig dokumnt) it målband limstift dokumnt) it kompass in syl Øst Sør Nord Midtvintr Vst Vår- og høstjvndøgn Midtsommr 2. Bruk it kompass til å finn ut kva for rtning som r nord og sør. Plassr «stinar» på sirklns omkrts i dss himmlrtningan. 6. Sjå korlis stinan kastar skugg, og korlis skuggan flyttr sg. Flyttr skuggan på sg i løpt av dagn? 1. Gjr dg kjnd md kva som r nord, sør, aust og vst. Kvar står sola opp, og kvar går ho nd? 4. Markr rtninga dr sola står opp på dn kortast dagn i årt, som r midt mllom sør og aust. Dnn dagn r 21. dsmbr, og blir kalla vintrsolkvrv. Lgg også in tilsvarand stin mllom nord og vst. Slik gjr du: 5. Markr så rtninga dr sola står opp på dn lngst dagn i årt, vd å lggj in stin midt mllom nord og aust. Dnn dagn r dn lngst og lysast i hil årt. Plassr også in stin mllom sør og vst. Stinsirkln bør vr så stor at d kan gå rundt inni han og studr vrkt. Ein radius på 5 10 mtr r pass. Dt kan godt vr ovrskya når d byggjr sirkln. La han stå til dt blir btr vr! Vi r ikkj hilt sikr på kva stinsirklan vart brukt til, mn mang trur di vart bygd for å hald ovrsikt ovr solgangn og ulik årstidr. Dt finst mang stor stinsirklar rundt om i vrda, også i Norg. Dn mst kjnd r kanskj Stonhng i England, som vart bygd for nstn 5000 år sidan! 3. Drttr gjr du dt sam for aust og vst. Linja mllom dss to stinan markrr rtningan til soloppgang og solndgang vd vår- og haustjamdøgn. Soloppgang skjr i aust og solndgang i vst. På dss to dagan i årt r dag og natt nøyaktig lik lang ovr hil jorda. kompass stor kassar /baljar kjglr llr likn / som skal først and ll stinar in grusplass dr d kan stj opp st u insirk l n Lag in stinsirkl skugg it kosdyr til å lag it krit d str m in vgnn gmodn u k s an g it målb ckta lasstilin in co klum pipsak n t li in i papplat s k a s i limstift plat it kompass i pap t limstif ass in syl p m o it k l y s in 1 1 t2) stt md illustrasjonar til n dokumdokumnt)

10 B L I R T I L Rtt utnfor Lillstrøm står landts størst trmos. Dn har plass til 1,2 millionr litr varmtvann. Vannt varms opp md avfall og søppl ingn andr vil ha. TEKST: VERA MICAELSEN Akrshus EnrgiPark sndr dt koknd vannt vidr i rør til hl kommunn. Systmt htr fjrnvarm. Idn r å bruk rstr fra fornybar nrgikildr som llrs hadd forsøplt samfunnt. Nå blir dt gjort om til nrgi og varm. Enrgi fra trflis Trflis r dn viktigst nrgikildn. Hvr dag lvrr bøndr og landir kilovis md busk og kratt, trtoppr og sagmugg som d llrs vill kastt. D brukr dt til å varm opp tusnvis av litr md vann. Vannt samls i dn gigantisk trmosn som står på utsidn av byggt, og lagrs dr til dt snds vidr ut til hus og bdriftr som r koblt til fjrnvarmanlggt. Fyrr md søppl Non kilomtr unna liggr n stor søpplfylling. Dt r n gamml søppldyng som har liggt og råtnt i mang år. Dn r dkkt md t tykt lag lir sånn at dt ikk skal stink og siv giftig gassr opp fra dn. Enrgibdriftn har nå bort mang små hull i haugn, og ut av hulln sugr d mtangass. Dtt r n gass som forurnsr my. Mtangass fins også i promp fra mnnskr og dyr. Istdnfor å la gassn siv sakt ut i luftn brukr d dn til å fyr md. Slik blir gassn mindr skadlig. Akrshus EnrgiPark byggr også t anlgg som skal lag hydrogn til bilr fra dn samm gassn. D jobbr ttt md forskr for å finn dn mst ffktiv måtn å gjør dt på. D rgnr md at søppldyngn har nok gass til bruk i 20 år! 10 Søppl blir til varm nysgjrrigpr , 19. årgang

11 Solfangr Nå jobbr Akrshus EnrgiPark md å lag dt størst solfangrfltt i Norg. Solfangr r ikk dt samm som solcllr. Solfangrn r nmlig fylt md flytnd væsk. En hl åkr skal dkks md stor, svart platr. Inni platn rnnr dt væsk i tynn rør. Væskn samlr varm fra sola og sndr dn tilbak til nrgibdriftn. Dr gir væskn fra sg varmn til vannt i fyrkjln, og så snds dn ut til solfangrn igjn. Hvis du har vært i varm land, har du kanskj stt at d mang stdr har mørk platr på takt som r koblt til stor kjlr. Dt r små solfangranlgg. På Lillstrøm skal d lag t kjmpstort anlgg. Nå forsks dt på hvordan vi kan få mst mulig nrgi ut av sola. Olj fra dyr D stor kjln fyrs også md no som htr bio-olj. Dn r lagd av skinn og bin fra dyr. Avfallt r sndt fra slaktrir og vill llrs blitt kastt. Man skull tro dt stinkr når d fyrr md promp og dyrolj, mn røykn som kommr ut av pipa, r hlt hvit og luktfri. Enrgiparkn vil også at oppfinnr og andr skal komm md forslag til hvordan vi kan få mr nrgi ut av sola, og vil gjrn la områdt vær t std dr mang kan tst ut idn sin. Slik sr dt ut inn i Enrgiparkn. Sagflis og my annt blir til varm. FOTO: AKERSHUS ENERGIPARK nysgjrrigpr , 19. årgang Søppl blir til varm 11

12 Langt ut i Kalahariørknn bor Timon og familin hans, dnn munnrapp surikatn som bl vrdnskjnt gjnnom filmn «Løvns kong». TEKST OG FOTO: TOM SCHANDY 12 På bsøk hos Timon nysgjrrigpr , 19. årgang

13 Ungn brukr dagn til å mål krftr. På bsøk hos Timon I «Løvns kong» r surikatn Timon kamrat md vortsvint Pumbaa. I virklightn omgås ikk d to dyrartn. Drimot trivs surikatn godt sammn md andr familimdlmmr. D likr sg spsilt godt i tørr omgivlsr i Kalahariørknn i dt sørvstlig Afrika. På n litn sandrygg vd t lit vann i Tswalu Kalahari Gam Rsrv i Sør-Afrika bor n famili på 18 surikatr i hulr i bakkn. En surikat r ikk stor dyrt. Fra snut til halspiss r dn cirka 60 cntimtr, og vir bar 730 gram. Dn htr mrkat på dt sørafrikansk borspråkt, mn dtt r vrkn t kattdyr llr n markatt. Ni, surikatn tilhørr mungofamilin llr mangustn, n grupp kattliknnd rovpattdyr som livnærr sg av insktr, firfirslr, ddrkoppr, skorpionr og n og annn slang. Barnvaktr Når vi kommr til Timon og familin hans, r bar to voksn surikatr hjmm, i tillgg til to små ungr. D to voksn r barnvaktr, mns rstn av familin r ut på jakt. D står på to bin, på ordntlig Timon-vis, og spidr ttr rovfugl og rovdyr. Vd dn minst far forsvinnr d nd i huln. Mn barnvaktn passr ikk bar på ungn, d lærr dm også hvordan d skal håndtr giftig skorpionr. Kalahari Mrkat Projct har gjnnom flr år studrt surikatns liv. Forskrn har funnt ut at n surikatgrupp bstår av t dominant par og drs avkom. Når ungn blir stor, må d pass på småsøsknn sin. Hunnr som ammr, trngr nmlig my mat og r ikk så my vd hit som d andr mdlmmn av flokkn. Jobbn som barnvakt går på rundgang, slik at dt alltid r non hjmm og passr på. På dn måtn får d stor ungn trning i å ta var på familin, og dt kommr godt md når d slv skal ut i dn stor vrdn og stift famili. Flls omsorg sikrr at flr dyr ovrlvr. I stor flokkr md mang vaktr og barnvaktr ovrlvr n størr andl av ungn nn i små flokkr. Fortsttr på nst sid nysgjrrigpr , 19. årgang På bsøk hos Timon 13

14 Dt r lik før sngtid. Ikk lng ttr at sola r bort, forsvinnr surikatn nd i huln. Kjnnr stmmn Forskrn i Kalahari har også funnt ut at surikatn kjnnr hvrandr igjn på stmmn. Da d spilt av dn samm surikatstmmn fra høyttalr plassrt på to ulik stdr i nærhtn av hit, ragrt dyrn kraftig. Forskrn tolkt dtt som at dyrn ikk skjønt hvordan dn samm stmmn kunn komm fra to stdr. Dt var tydlig at d kjnt igjn hvrandrs stmmr. I n farsituasjon r dt viktig at surikatn raskt kan tolk lydsignalr. For først gang har forskrn fått bkrftt at også andr dyr nn apr kan kjnn igjn hvrandrs stmmr. Tilbak fra jobb En tim før solndgang skjr dt. Arbidsdagn r ovr, og nå kommr hl flokkn tilbak i fullt firsprang. Mns non har jaktt på insktr og skorpionr, har andr holdt vakt. I surikatns liv r dt alltid vaktr som passr på d andr. Vd solndgang forsvinnr d nd i huln sin, og først når sola skinnr nst dag, tittr d fram igjn. Hvis dt r litt grått og kaldt ut, sovr d gjrn litt lngr. Timon og familin lvr t bdaglig og svært så sosialt liv. 14 På bsøk hos Timon nysgjrrigpr , 19. årgang

15 En Pringls-boks En ballong Saks llr skarp kniv Kraftig tip Du trngr: av n tom Pringls-boks. 1. Skjær mtallbunnn og at dt r plassrt midt i lokkt. hullt r rundt md jvn kantr, midt i plastlokkt. Dt r viktig at 3. Skjær llr klipp t lit rundt hull fst godt md tip. trommskinn ovr bunnn og 2. Trkk ballongn som t Luftkanon

16

17

18 t, tnn t lys o g lokk s på å slukk lyst md ikt. tt t S r du mmslag? 4. ar lt tro unna må du s Kl k langt t n å? or Hv Hv u slår på b r? a j u Når d k s n l om hullt. nn, pr tstrå g jnn f s L s u l u r n d u f t ri kontakt md ka molky mm l o k n n m o s t n d i mi, brmss opp, mns d t t. n lassrr du litt pa r far ø r f r y PS! P r m s g md økt i b o k s n! n, har du n duftkano TEKST: HANNE S. FINSTAD

19 På forskrtur i naturn Dt r ikk alltid lik gøy å gå på tur. Mn hvis du har t mål for turn, llr kan jakt på n skatt undrvis, blir dt straks bdr. En annn mulight r å dra på forskrtur. Hr r non forslag til hva du kan gjør på n slik tur. Du trngr: Non vnnr å gå tur md TEKST: LINN DYBDAHL S md t våknt blikk! Slik gjør du: 1. Gå til t std hvor dt r mang ulik typr plantr og trær og andr ting å s på. 2. Still dr i n ring md ryggn inn og ansiktt vndt ut av ringn. All får 30 skundr til å s ttr no uvanlig i dn rtningn d sr. 3. Fortll hvrandr hva dr har oppdagt, og utforsk dt gjrn sammn. 4. Nå kan dr still dr i n ring igjn. Dnn gangn skal dr s ttr no som dt går an å forsk på. Ettr 30 skundr fortllr dr hvrandr hva dr har stt. 5. Gjnta dt hl md andr oppgavr. S ttr no som bvgr sg, no som har n bstmt farg og så vidr. Dt kan også vær moro å gjør dt samm på t hlt annt std. Dnn lkn gir trning i å oppdag ny ting. Forskr kallr gnskapn for obsrvasjonsvn, og dn r viktig når man forskr. Oft må man kikk nøy ttr for å s ting man ikk tnkr ovr til vanlig. Dr vil gansk sikkrt lgg mrk til no dr ikk har stt llr tnkt på før. Fortsttr på d nst sidn nysgjrrigpr , 19. årgang På forskrtur i naturn 19

20 Tgn n plant Du trngr: blyant ark til å tgn på t hardt undrlag Slik gjør du: 1. Nå skal dr jobb sammn to og to. En skal tgn, og dn andr skal fortll. Dr må finn t std hvor dr kan sitt rygg mot rygg. Dn som tgnr, sttr sg nd og lukkr øynn. Fortllrn finnr n plant før han llr hun sttr sg nd md ryggn til tgnrn. 2. Fortllrn bskrivr hvordan plantn sr ut. Dn som tgnr, skal tgn dt fortllrn sir utn å s på plantn. 3. Hvordan bl rsultatt? Hva r viktig for å gi n god bskrivls? 4. Bytt rollr når dr r frdig. Dnn lkn gir trning i å fortll hvordan no sr ut, slik at dt ikk kan misforstås. For n forskr r dt viktig å vær flink til å fortll ting tydlig. Ta bildr av rar ting Du trngr: mobilkamra llr annt kamra Dt r ltt å ta bildr, mn klarr du å ta bildr av diss tingn? No lvnd som dr vt navnt på. No lvnd som dr ikk vt navnt på. To dyr llr plantr som har minst to ting til flls. To dyr llr plantr som r vldig forskjllig. No md mr nn to bin. No utn bin. No md vingr. No annt rart dr kommr på. Har dr ikk kamra, kan dr vis hvrandr slik ting utn å ta bildr av dm. 20 På forskrtur i naturn nysgjrrigpr , 19. årgang

21 Gjør dt nklr å bskriv n plant Stngl og blad kalls for skudd. Blomstr kan vær plassrt på forskjllig måtr på n plant. Non r plassrt på toppn av stngln, andr på sidskudd. Rotn fstr plantn til jorda og tar opp vann og saltr. Stngln sørgr for å hv plantn ovr bakkn slik at bladn får mst mulig lys. Dt førr også til at blomstn kommr høyr opp og får bdr mulight til å spr frøn. Bladn i n plant r spsiallagt for å fang opp sollys og utfør fotosynts. Bladn kommr i mang ulik formr og størrlsr. D fortllr oss oft hvilkn plant vi har foran oss. Nåln på gran og furu r også bladr. nysgjrrigpr , 19. årgang På forskrtur i naturn 21

22 Astronautn ksprimntrt md dyrking av plantr. Små instrumntr bl brukt til å undrsøk hlsn til astronautn. Enkl mat i «rommt»: nudlr og sardinr dagr på «Mars» nysgjrrigpr , 19. årgang

23 FOTO: ESA Digo Urbina sr allrd fram til n ny og lang kspdisjon. Rtt før jul kom sks astronautr tilbak fra historins lngst romfrd. D hadd rist hlt til Mars og tilbak. Mn bar på liksom. TEKST: MAGNUS HOLM I virklightn hadd astronautn vært på jorda hl tida. D bar lot som om d dro til Mars. Mn dt btyr ikk at romfrdn bar var lk og moro. Astronautn var nmlig md på t viktig ksprimnt. En kspdisjon til Mars vil antaklig ta rundt halvannt år. Så lng har ingn vært innstngt i t romskip før. Ingn visst hvordan astronautn vill takl dn lang risn. Vill d bli sprø av nsomht? Klart d å samarbid? Ellr vill d gå hvrandr på nrvn? Romskip på jorda Når dn først marsrakttn n dag forlatr jorda, har astronautn om bord ingn vi tilbak. Og om no skull gå galt, kan ingn komm dm til unnstning. Dt vill ikk vært særlig hygglig å snd folk ut på n sånn ris utn å an hvordan d vil klar sg. Drfor satt uropisk forskr i gang t kjmpksprimnt. I dag fins dt ingn rakttr som kan frakt mnnskr til Mars. Mn forskrn visst råd. D bygd t digrt liksomromskip. På utsidn så dt ut som fir stor tankr. Inni var dt akkurat som t ordntlig romskip. Halvannt år Sommrn 2010 bl sks astronautr stngt inn i «romskipt». Dr skull d vær i 520 dagr. Dt r omtrnt lik lng som n Mars-kspdisjon vil var. Slv om juksromskipt Oppholdsrommt i «romskipt». Fortsttr på nst sid nysgjrrigpr , 19. årgang 520 dagr på «Mars» 23

24 Avslapping på sngn. Inn i diss «tankn» i Moskva oppholdt astronautn sg i 520 dagr. naturligvis aldri tok av fra jorda, skull ksprimntt likn mst mulig på n ordntlig romfrd. Dn først og sist måndn av ksprimntt kunn astronautn bruk radio til å snakk md kontrollsntrt. Rstn av tidn mått d bruk -post til å hold kontaktn md jorda. Sidn romskipt liksom var millionr av kilomtr ut i vrdnsrommt, tok dt tju minuttr fra astronautn sndt n -post til dn nådd jorda. Eksprimntr Undr hl romfrdn skull astronautn gjør vitnskaplig ksprimntr. Mn dt viktigst ksprimntt var astronautn slv. Undr hl ksprimntt mått d gå md små instrumntr på kroppn. D målt blant annt hvor my astronautn sov, og hva slags lys d fikk på kroppn. Astronautn mått også ta prøvr av båd blod, spytt og urin. I tillgg mått d svar på forskjllig oppgavr og fyll ut spørrskjmar. Sånn vill forskrn finn ut hva som skjr md astronautr på n kjmplang romfrd. Tilbak til jorda Snt på høstn 2011 gikk lukn til romskipt ndlig opp, og d sks astronautn fikk slipp ut. D hadd samarbidt godt utn å bgynn å krangl. D hadd holdt sg i form og vært flink til å få tidn til å gå. Og ingn av dm var blitt dt minst sprø. En av astronautn hadd til og md lyst til å bli md på n ny romfrd. Mn bar så lng frdn faktisk går til Mars på ordntlig. Vi r klar til å gå ombord på dt nst romskipt som skal dit, sa astronaut Digo Urbina ttr ksprimntt. Mars nst? Forskrn må nok fortsatt vnt n stund før d får svar på all spørsmåln sin. Og fortsatt vt vi ikk om vi non gang klarr å snd mnnskr til Mars. Mn én ting r i hvrt fall sikkrt: for t lag md astronautr som samarbidr godt, r vrkn nsomht llr kjdsomht no problm. Ikk ngang når d r innstngt i t romskip i halvannt år. Astronautn kom fra sks nasjonr dagr på «Mars» nysgjrrigpr , 19. årgang

25 Så godt som hlt nøyaktig Kontrollrt 2012 På Justrvsnt har d t laboratorium dr d mst nøyaktig måln i Norg r. 1LITER 1LITER TEKST: VERA MICAELSEN I n låst glassboks på t trygt std står t lodd som vir nøyaktig én kilo. Ellr hlt nøyaktig r dt ikk, for dt lggr hl tidn på sg litt. Mikroskopisk støvkorn som virvlr rundt og limr sg fast på loddt, gjør at dt lggr på sg litt ttr litt. Mn mr nøyaktig får vi dt ikk hr i Norg. En gang hvrt trdj år må dt norsk kiloloddt ris til Paris og måls opp mot dn original kilon som liggr dr, for at vi skal vær sikr på at dt r så korrkt som mulig. Bnsin og grønnsakr I laboratorit på Lillstrøm utnfor Oslo drivr d md hlt kstrm nøyaktight, så nøyaktig at dt går langt forbi dn mst korrkt kjøkknvkt. Mn dt trngr vi. For ovr t lngr tidsrom blir alt unøyaktig. Båd fordi dt blir slitt, mn også fordi dt påvirks av jordas tyngdkraft. For ksmpl vil n vkt som står høyt opp på fjllt, mål forskjllig fra n som står langt nd vd havt. Når Justrvsnt sndr ut sin kontrollørr for å sjkk all vktr og pumpr som bruks til å fyll bnsin, vi trailr, grønnsakr, gull, still klokkr llr mål avstandr, må d vit hva som r hlt nøyaktig, sånn at vi kan vær sikr på at dt blir riktig. FOTO: JUSTERVESENET Dtt loddt r Norgs mst nøyaktig kilo. Mikrolodd. Klokk Justrvsnt har også t tidslaboratorium. Dr liggr Norgs mst nøyaktig klokk. Dn blir hl tidn sammnliknt md dt stor tidsbyråt, som også liggr i Paris. Dr bstmmr d nmlig hva som r dn nøyaktig tidn. Nå planlggr d norsk forskrn å lag t nytt systm, n slags minivariant av tidsbyråt i Paris, sånn at d kan bstmm tidn nda mr nøyaktig. nysgjrrigpr , 19. årgang Så godt som hlt nøyaktig 25

26 Quiz vd MARIT MØLLHAUSEN Vt du svart? På bsøk hos Timon 1 pong 1. Hvilkn dyrfamili tilhørr surikatn? 2. Hva slags landskap trivs surikatn i? 2 pong 3. Hvordan bor surikatn? 4. Er surikatr kjøtt- llr planttr? 3 pong 5. Hvordan kjnnr surikatr hvrandr igjn? 6. Hvilk andr dyr kjnnr hvrandr igjn på samm måt? Litt av hvrt 1 pong 1. Hvor mang cllr bstår radiolarin av? 2. Hvm bstmmr hos muriqui-apn? 2 pong 3. Pytonslangr har n spsill gnskap som forskr vil prøv å lag mdisin av. Hva slags mdisin? 4. Hvilkn sjødyrgrupp tilhørr kråkbolln? 3 pong 5. Justrvsnt har t lodd som skal vi nøyaktig én kilo. Mn hvorfor lggr dt på sg litt hl tidn? 6. Hva kunn forskr finn ut vd å studr tannmaljn til langhalsn? Vansklightsgrad: Junior Vansklightsgrad: Snior Sudoku VED Sudoku r nummr-hjrntrim og populært ovr hl vrdn. Ls om hvordan du løsr sudoku på nysgjrrigpr.no Litt av hvrt 1. Én nst cll. 2. D ldr hunnn. 3. Hjrtmdisin. 4. Pigghudn. 5. Små, mikroskopisk støvfnugg fstr sg til loddt. 6. D fant ut at kroppstmpraturn til diss dinosaurn var 37 gradr. Svar: På bsøk hos Timon 1. Mangustn llr mungofamilin. 2. I tørr omgivlsr som i Kalahariørknn i Sørvst-Afrika. 3. I hulr llr hi undr jorda. 4. D r kjøtttr. D kosr sg md insktr, firfislr og annt snaddr. 5. D kjnnr hvrandr igjn på stmmn. 6. Apr quiz / sudoku nysgjrrigpr , 19. årgang

27 Dt r litt rart å tnk på at slv oprascnn liggr omtrnt 16 mtr undr vannovrflatn, dt som stikkr opp r jo nstn hlt flatt. Mia og Marius står på takt av Opran i Oslo sammn md kusinn Rbcca og Johann. Snart skal d inn og s vntyrballttn Askpott sammn md kusinn og mamma og pappa. Hl takt r dkkt av hvit marmorbitr, fortllr pappa. Hr skal dr få n oppgav dr vi tnkr oss at d har forskjllig farg. Oppgav 1 Tnk dr at all bitn skal farglggs, mn dt må skj på n slik måt at to bitr md flls sidkant ikk har samm farg. Hvor mang forskjllig fargr vil dr trng for å farglgg hl takt? (Bitr som møtr hvrandr i t hjørn kan godt ha samm farg, mn d må ikk ha flls sidkant.) Hint: Prøv først md tr forskjllig fargr, drttr md fir og fm osv. D sks forvntningsfull publikummrn går inn i saln for å finn plassn sin. Hvordan vil dr sitt?, spør mamma. Jg har t forslag, sir Marius, følg nøy md: Oppgav 2 Mia skal sitt innrst, og dt skal vær lngr mllom Rbcca og Johann nn mllom Marius og Johann. Bgg voksn skal ha barn på bgg sidr, og Johann skal vær dt nst barnt som sittr mllom d to voksn. Pappa skal sitt lngr ut nn mamma. Hvm skal sitt hvor? Dt var kjmpflott! Mia r hlt i hundr da d kommr ut ttr forstillingn. Jg lurr på hva slags skonummr Askpott brukr, når dt bar r hnns føttr som passr i skon. Dt vt jg ikk, sir pappa, mn vt dr hvordan man rgnr om mllom d to vanligst skonummrringn, dn uropisk og dn nglsk? Hr skal dr få n forml: Hvis dr tar vanlig uropisk skostørrls (d på 30- og 40-tallt), gangr md 0,8 og trkkr fra 25, så får dr nglsk hrrstørrlsr. For å få damstørrlsr må dr trkk fra 25,5. Oppgav 3 Bruk oppskriftn pappan gir til å finn ut hvilkt skonummr du brukr i d to systmn. Løsningr på sid 29. Hr kan du s n bit av takt på Opran. Mn du kan gjrn bruk t vanlig rutark hvis du hllr vil dt. nysgjrrigpr , 19. årgang matmatisk utfordringr 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortovr: 1 Sangtittl 8 Støv 10 D bst 11 Informasjonstknologi 12 Kjærlig 13 Drømmfas 14 Ikk bortovr 16 Spisstd 17 Ikk snill 18 Tid på døgnt 20 Farg 22 Ikk stkt, ikk kokt 24 Isformasjon 25 Blomst 26 Etsnd væsk 28 På datatastaturt 29 Elv i Finnmark 30 Vakkr 31 Olympisk Lkr 33 «Dt» på nglsk 34 Høyd 35 Lykkønskning 36 Prsns av «å vær» 37 Prposisjon 39 Linj 41 I hust 42 Tilgn sg Ndovr: 1 Plant 2 Gaulr 3 Guttnavn 4 Filmfigur 5 Rtning 6 Yttrflat 7 D minst byggklossn i naturn 8 Bygning til å oppbvar høy 9 Dl av land llr hav 15 Kna 19 Mann kjnt fra Bibln 20 Skryt 21 Mot øst 23 Navn på vikingns gudtro 25 Røvri 27 Rgistrringsbokstavr på nklt bilr i Nord-Norg 28 Nyttig 29 Holdr frd 30 Ikk av 32 Bgistrt for 35 Stt tråd i 38 Drikk 40 Trin Lin Dt r plass til ovr n million jordkulr inni sola. VED ØYSTEIN N. ØKSENVÅG Mstpartn av støvt i hust ditt r død hudcllr. All sbrar har forskjllig stripr. D r akkurat som mnnskrs fingravtrykk. En lfant kan drikk ovr 200 litr vann hvr dag. Et av solsystmts høyst fjll r på Mars. Dt htr Olympus Mons og r nstn tr gangr så høyt som Mount Evrst. Nyfødt babyr har flr knoklr i kroppn nn voksn. Non knoklr voksr sammn ttr hvrt som vi blir ldr. gangr så høyt som Mount Evr 28 kryssord / visst du at? Dt htr Olympus Mons og r Et av solsys Ett av solsystmts høyst fjll r på Mars. Dt htr Olympus Mons og r nstn tr gangr så høyt som Mount Evrst. Dt r plass ti ovr 1 million nysgjrrigpr , 19. årgang å Ma

29 1 7 Nysgjrrignøtta I forrig tgnkonkurrans var oppgavn å lag n tgning om ord og uttrykk. Gå inn på «Spill og konkurransr» på nysgjrrigpr.no for å s flr tgningr som r sndt inn til konkurransn. Nysgjrrignøtta 2/12 For å vær md i konkurransn kan du ntn svar på spørsmålt llr lag n tgning. Er du md i bgg konkurransn, har du dobblt så stor sjans for å vinn! 1. Lag n tgning av t romskip som kan ris til Mars. 2. Hvordan kan vi få varm fra n søppldyng? Linna fra Kjrringøy Snd inn løsningn på -post til nys@forskningsradt.no. Tgningn kan skanns og snds inn til samm -postadrss llr du kan snd md vanlig post til: Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugn, 0131 Oslo Mrk konvoluttn/-postn «Nysgjrrignøtta». Frist: 1. juni. Vi trkkr ut sks vinnr tr i hvr av konkurransn. All får tilsndt spnnnd gavr fra Nysgjrrigpr og får navnt sitt llr tgningn på trykk. Vi forbholdr oss rtt til å bruk tgningn innnfor Nysgjrrigpr-prosjktt. Susann fra Rådal Kristian fra Oppgård tmts høyst fjll r p nysgjrrigpr , 19. årgang Vinnr av oppgav 2 i forrig utgav: Lott fra Brønnøysund Mathias og Mikkl fra Kjlsås Erik fra Mausidvåg Svar på oppgavn: Omtrnt 7 milliardr mnnskr. M R Å D E O L I K E 32 M R T A Å S M M L Æ U S E V I S A L E L I T E I T Ø R E M N E D O V E K R O 17 S L E M U 18 N 19 A T T 20 R 21 Ø 23 Å 24 B R E 25 R O S 26 S 27 Y R E 28 T A T N A 30 P E N 31 O I T H 35 T V E R 37 A 38 T 39 S 40 T R E R O E T 42 R S nysgjrrignøtta / løsningr Oppgåv 3 Non ksmplr, uropisk-nglsk hrrstørrls: 45-11; 40-7; Rbcca, llr mllom pappa og Johann. Dt først går ikk for da kommr pappa yttrst og får ikk barn på bgg sidr. Md Mia innrst får vi drmd Mia Mamma Johann Pappa Marius Rbcca. Oppgåv 2 Sidn Johann som nst barn skal sitt mllom d voksn, og pappa skal sitt lngr ut nn mamma, får vi plassringn M-J-P t llr annt std. Sidn dt r lngr mllom Rbcca og Johann nn mllom Marius og Johann, må dt vær tt barn ntn mllom mamma og Oppgåv 1 Dt holdr md fir forskjllig fargr. Dtt kan du ls mr om på: Svar på Matmatisk utfordringr fra sid 27: 29

30 FOTO: GV-PRESS Pyton mdisin for hjrtt TEKST: VERA MICAELSEN Forskr har funnt ut at pytonslangr har n spsill gnskap som vi kanskj kan bruk til å lag hjrtmdisin for mnnskr. Pytonslangn kan gå llr kryp da! utn mat i flr måndr, og når dn spisr, tar dn gjrn t digrt dyr. Dn kan fordøy dyrt i mang dagr, mns dn sr Tø f tidr for krpsn TEKST: ut som n brannslang md n digr klump på midtn. Å spis t stort dyr på tom mag r ikk for nybgynnr. Hvis vi skull gjort no liknnd, hadd vi dødd. Mn pytonslangn lagr n typ fttsyrr som gjør at blodt blir tykt, VERA MICAELSEN og som får hjrtt til å voks, slik at dt kan jobb hardr. Akkurat som vår hjrtr blir strkr og størr når vi trnr mass. I tillgg har dn no i blodt sitt som gjør at dn ikk blir syk av fttsyrn. Ingn pattdyr tålr å ha for my ftt i blodt. Mn fordi pytonslangn har t naturlig vrn, blir dn ikk syk. Nå jobbr forskrn md å finn ut av hvordan vi kan bruk diss gnskapn til mdisinr for hjrtsyk mnnskr. For t par år sidn var dt non som hntt n flott krps i Amrika. Dn htr signalkrps og bl satt ut i lvr og innsjør hr i landt. Dt gikk vldig galt. Signalkrpsn hadd md sg n typ sopp som gir krpspst. Krpspst r livsfarlig for krps. Mn signalkrpsn har lært sg å lag t fargstoff som htr mlanin, og da tålr dn krpspstn. Dt gjør drimot ikk dn norsk dlkrpsn. Dn r n pingl i forhold, dn klarr bar å lag n litn dæsj md fargstoff. Drfor får dn krpspst, blir syk og dør. Norg r tt av d få landn i vrdn som fortsatt har dlkrps, drfor r dt viktig å ta var på dn. Vtrinærinstituttt jobbr md å få ovrsikt og kontroll på krpspstn. D tar vannprøvr og forsøkr å finn ut av hvor smittfarn r størst. Ennå har d ikk funnt n måt å gjør dlkrpsn frisk på, mn d jobbr md å finn n måt å hindr at smittn sprr sg på. Ett av d viktigst tiltakn r å stopp folk fra å stt ut mr signalkrps. Dt r nmlig hlt forbudt. Signalkrps. FOTO: SHUTTERSTOCK 30 rundt omkring nysgjrrigpr , 19. årgang

31 Huskr ansiktr TEKST: INGRID SPILDE Ta n titt på diss bildn av vpsartn Polists fuscatus. Sr du forskjll? Dt gjør i hvrt fall vpsn slv! D r faktisk my flinkr til å skill mllom to vpsfjs nn d r til å s forskjll på ulik åmr llr mønstr i svart-hvitt. Forskrn mnr d små vpsn har n gn vn til å kjnn igjn hvrandrs ansiktr, akkurat slik vi mnnskr har. Og dt kan jammn trngs. For i boln hvor vpsn lvr, bor dt oft flr dronningr. Og non av vpsn hrjr md og bstmmr ovr d andr. Da gjldr dt å hold styr på hvm man har fått bank av, og hvm man slv har gitt juling. Slik slippr man jo å havn i slagsmål hl tidn! FOTO: Scinc/AAAS Hvis vpsn huskr hvrandrs ansiktr, kastr d ikk bort krftn på krangling, mnr forskrn. I tillgg blir dt my roligr i bolt. Flaggrmus md TEKST: LENA PETTERSEN Flaggrmusn jaktr vd å bruk suprrask lydr. Gjnnom munn og ns støtr dn ut lydr som dn lagr i struphodt. Dn lill vannflaggrmusn kan skrik 160 gangr i skundt vd hjlp av musklr i strupn sin. Diss lydn kan ikk mnnskt hør. Lydn dn lagr, kommr tilbak som t kko når d trffr t bytt. Slik pilr flaggrmusn inn byttt når dn jaktr om nattn. Da r dt nødvndig md rask lydr, mnr forskrn. suprmusklr utviklt sg. D skillr sg fra andr musklr vd at d lttr trkkr sg sammn og slappr av. Hos mnnskt r muskln i øylokkt d raskst. Vi kan blunk fattig fm gangr i skundt. FOTO: SHUTTERSTOCK Dt r først gang suprrask musklr r funnt hos pattdyr. Andr dyr som brukr suprrask musklr, r sangfugln når d syngr og klapprslangn når d raslr. Forskr jobbr md arvstofft hos slik dyr for å finn ut hvor og når diss muskln nysgjrrigpr , 19. årgang rundt omkring 31

32 BEconomiqu Rturadrss: Nysgjrrigpr, Norgs forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugn, 0131 Oslo Mamma vit bst Ei muriqui-apmor har sønn buand him og passar på di som juvlar. Forskaran trur at nttopp mødrn har æra for at di litt tafatt sønn får sg kjærast og ungar. TEKST: TROND RØDVIK I skogan sør i Brasil lvr muriquiapkattan. Hr lvr di it rolg og lukklg liv, rundt 50 individ i flokkn. Di knaskar lauv og slngjr sg frå tr til tr md di halvmtrlang halan. Forskaran har hatt apkattan undr oppsikt i nstn 30 år. Og dt r spsilt mødrn i flokkn som ovrraskar. Eldr damr har kontrolln I vanlg apflokkar r dt hannan md høgast rang som blir kjærastar md damn. Dt r stadig kampar mllom hannan for å avgjr rangn. Dårlg stmning i flokkan r drfor vanlg. Hos muriqui-apan r dt hilt annlis. Hr r dt nmlg di ldr damn som har tk kontrolln. Di r lik stor og kraftig som mnnn, og har styringa md dt mst. Også kvn av hannan som skal få sg kjærast. Ei ung ho som har stt sg ut in kjkk hann, må vr klar ovr in ting: Dt følgjr i strng svigrmor md på kjøpt. Mang krav Dt r i svigrmor md mang krav. Sonn skal få kjærastn til i bstmt tid. Han skal finn sg i som ikkj r i nær slkt. Og svigrmor bstmmr òg når dt passar å få barn. Som om ikkj dt var nok, vil ho ha sonn buand him og oppdra barnbarna sjølv. Dt r att brr 1000 individ av muriquian, så jobbn mødrn gjr, r viktig. Og kanskj hadd dt lls ikkj blitt kjærastar på di litt tafatt sønn? FOTO: GV-PRESS Nysgjrrigpr tar dg md jorda rundt sammn md naturfotograf Tom Schandy. Vi har også møtt Christr Fuglsang som r Nordns nst astronaut. Og vi har sjkkt ut hva fuglr gntlig kvitrr om. Bladt får du tilsndt lik ttr skolstart i august/sptmbr.