Møre og Romsdal 040615 Barnekonvensjonen
FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has to give ( Eglantyne Jebb) 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling 20.11.1989) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft 7.2.1991. 2003: Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet.
3 hovedprinsipper Provision Protection Participation
FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler som skal sikre barns menneskerettigheter Ratifisert av alle verdens land, minus USA Konvensjon gjelder alle statlige, kommunale og private tjenesteytere, også foreldre/verger Barnekonvensjonen har «forrang» foran andre nasjonale lover
Barnekonvensjonen Vedtatt i 3 deler 41 artikler (del 1)angir barns rettigheter 13 øvrige artikler (del 2 og 3)gir føringer for de enkelte stater og FN 2 valgfrie protokoller fra 25.mai 2000 - ( om barns rettigheter i væpnet konflikt og om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi (begge ratifisert av Norge) Norge arbeider nå med spørsmålet om ratifisering av en ny valgfri protokoll om individuell klageordning
Barnekonvensjonen Handler om retten til navn, identitet, respekt, beskyttelse mot diskriminering, til liv og utvikling, medvirkning, tanke- og organisasjonsfrihet, privatliv, omsorg og foreldreansvar, tiltak mot vold, tiltak overfor plasserte barn, flyktninge- og asylsøkerbarn, barn i krig, adopterte barn og barn med funksjonsnedsettelser. Konvensjonen omfatter krav til optimal helse- og levestandard for øvrig, vern mot narkotika og rett til en oppvekst fri for skadelig miljø, med tilrettelagte arealer for lek og kunstnerisk utfoldelse, herunder krav til planer for både samfunnsutvikling og arealutnyttelse. Retten til gratis skole og formål med skolen er også regulert i konvensjonen. Alle handlinger i offentlige virksomheter skal utformes i tråd med prinsippet om barnets beste.
Gjennomgående artikler Diskrimineringsforbudet, art. 2 Barnets beste, art. 3 Retten til liv og utvikling, art. 6 Retten til å bli hørt, art. 12 Brukes på tvers av hele konvensjonen, enten det gjelder utdanning, helse, omsorg eller beskyttelse mot vold og misbruk
FNs barnekomité Består av 18 medlemmer Hovedoppgave å føre tilsyn med statenes etterlevelse av barnekonvensjonen Alle land må rapportere hvert 5. år (rapport og skyggerapport ) statene møter komiteen og komitéen avgir uttalelse Komitéens uttalelse danner grunnlag for statenes videre arbeid med å bedre barnas rettigheter Komiteen utarbeider også «General comments».
Hvordan forstå konvensjonen som rettskilde? General comments (18 pr. dato) https://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/bld_2006-2009/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2009/generellekommentarer-fra-fns-barnekomit/id573909/ - GC 1 «Formålet med utdanningen» - GC 7 «Gjennomføringen av barnets rettigheter i tidlig barndom» - GC 12 «Barnets rett til å bli hørt» - GC 14 «Barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn» - GC 17 «Om barnets rett til hvile, lek, fritid, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet Days of General discussion Kommentarer til landrapportene (løpende)
Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 14
Rettighet og prinsipp «skal være»: En rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Ett av de fire generelle prinsippene: Brukes i tolking og anvendelse av de øvrige konvensjonsbestemmelsene Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: En barnets beste-vurdering må gjennomføres når en avgjørelse berører barn, med prosessuelle garantier Dynamisk begrep, gjelder forhold i stadig endring 15
Statens og kommunens plikter Barnets beste må integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et offentlig organ med virkning for barn Det må vises at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn Staten må sikre at dette også gjøres når private treffer avgjørelser 16
Kommunens plikter mer spesifikt Fremme barnets beste i all koordinering av politikk på tvers av sektorer og mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå I organisering av tjenester I ressursfordeling I klageordninger I Opplæring av alle som jobber med barn Ved informasjon til barn og samfunnet for øvrig Ved å bekjempe negative holdninger 17
Barnets beste skal legges til grunn «ved alle handlinger» Generelle avgjørelser som skole- eller helseplaner, budsjetter osv. Enkeltavgjørelser Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteytelser, f.eks. barnevern, helse, barnehage, utdanning Fysiske handlinger Unnlatelser (skal også begrunnes i barnets beste) 18
«som berører» barn Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn, f.eks. miljø, bolig, transport Mye av det en kommune gjør, kan ha virkning for barn. Også i saker knyttet til voksne, må det vurderes om barn er berørt (eks. Nav, spesialisthelsetjeneste) 19
Barnets beste «skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt, ikke skjønnsmessig «grunnleggende»: Sterk posisjon pga barnets avhengighet, modenhet og rettslige status. Barnets interesser kan ellers lett bli oversett. «et» grunnleggende hensyn: Hvorfor ikke «det»? Behov for fleksibilitet 20
«et grunnleggende hensyn» forts. Ved konflikt med andre interesser: Prøve å harmonisere dem Hvis umulig, barnets beste skal ha stor vekt Andre interesser må være sterke for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil prioritere andre interesser Disse må konkretiseres, og det må begrunnes hvorfor de går foran 21
Barnekonvensjonen artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett
Hvilke saker: alle forhold som vedrører barnet Art 12 har ingen liste, ikke begrenset til bestemte spørsmål GC 12: Vid tolkning er ønskelig for å inkludere barn Barnevern, skole, barnehage, barnehelse mv. omfattes, både i utforming av politikk og planer, og konkret for det enkelte barn En rettighet, ingen plikt til å uttale seg!
Vilkår: i stand til å danne seg egne synspunkter Hva med aldersgrenser? GC 12 anbefaler det ikke I så fall må det kombineres med rett for yngre barn som kan ha egne synspunkter Utfordring å hindre at aldersgrensen blir en nedre grense for å høre Norsk lov og erfaringer 24
40 20 60 18 0-18 år 62-80 år 62 0 / 80
Forts. Alle skolebarn er i stand til å danne seg synspunkter på forhold som berører dem. Barn kan ha mening om deler av en sak Små barn? GC 7 (2005) om barnets rettigheter i tidlig barndom: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Krever anerkjennelse av ikke-verbale former for kommunikasjon (lek, kroppsspråk, tegning) Dette kan også gjelde barn med funksjonshemminger
Hvem skal høre barnet: nr. 2 «direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» I barnevern, skole og barnehage viktig å snakke med barnet direkte Foreldre bør ikke være barnets talerør der det kan være interessekonflikt mellom dem og barnet (gjelder særlig i foreldretvister og barnevernssaker) Oppnevnt representant eller talsperson mest praktisk i mer formell setting, f.eks. fylkesnemnda De som skal snakke med barn om sensitive spørsmål bør ha opplæring 27
Barnet skal kunne uttrykke seg «fritt» Tilrettelegge og ufarliggjøre situasjonen Barn med funksjonshemming kan ha krav på særlig tilrettelegging Den som snakker med barnet må ha erfaring og klare å gjøre det på en barnesensitiv måte Hvem er med: I mobbesaker må barnet få uttale seg uten at mobberne er til stede! Bør foreldrene være der? Noen barn er tryggere med foreldrene, andre snakker mindre fritt. Spør barnet
Når i saken skal barnet høres? Ingenting i art. 12 GC 12: Ikke oftere enn nødvendig siden det kan ha dramatisk virkning, særlig når skadelige hendelser blir undersøkt I barnevernsaker og foreldretvister hvor det ikke er misbruk: Se på høringen mer som en prosess. Avgjørelsen er ofte bare én i en rekke. Barnet er i konstant utvikling. Gi barnet en representant som han eller hun kan ha løpende kontakt med, tillitsperson. Innført i barnevernloven, men bare etter omsorgsovertakelse
Artikkel 29 Skolens formål 1. Partene er enige om at utdanninga til barnet skal ta sikte på: a. at barnet skal utvikle personligheten sin, talentene sine og de psykiske og fysiske evnene sine så langt det er mulig, b. å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene og for prinsipper fastsatt i de forente nasjoners pakt. c. å utvikle respekt for foreldrene til barnet, for den kulturelle identiteten, språket og verdiene til barnet, for de nasjonale verdiene i landet der barnet bor, for landet barnet evt. kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, d. å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse,, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen e. Å fremme respekten for det naturlige miljø.
GC 1/2001 Art. 29: The aims of education/ Utdanningens formål «Barna mister ikke sine menneskeretter når de går gjennom skoleporten» ««Utdanning» dreier seg i denne sammenheng om mye mer enn formell opplæring og omfatter et bredt spekter av livserfaringer og læreprosesser som gjør barna, individuelt og kollektivt, i stand til å utvikle sine personligheter, talenter og evner og til å leve et fullverdig og tilfredsstillende liv i samfunnet»
GC 1/2001 (2) «Det bør understrekes at den type undervisning som primært fokuserer på akkumulering av kunnskap og som ansporer til konkurranse og legger en uforholdsmessig stor arbeidsbyrde på barna, kan være til hinder for en harmonisk og optimal utvikling av barnets evner og talenter.» «Komiteen anmoder partene om å utarbeide en omfattende nasjonal handlingsplan, for å tilrettelegge og overvåke realiseringen av de målsettinger som går frem av artikkel nr. 29 nr. 1. Regjeringen må sørge for at denne tar for seg alle spørsmål som omhandles i artikkel 29 nr. 1 og at den gjør dette ut ifra et barnerettighetsperspektiv»
100 0
Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats
Statlige/lokale programmer og behandl.tiltak Tilstand Ressursbruk Folkehelse/forebygging
Multifunc MST TF-CBT DU COS FFT BTI ART PIS DUÅ Kvello ICDP TIBIR PMTO- Oregon Olweus /Zero PALS Generelle forebyggende programmer Folkehelse
Overganger for barna 16-18 + - fra ungdom til voksen 15-16 - fra ungdomsskole til videregående 12-13 - fra barnetrinn til ungdomstrinn 5-6 - fra barnehage til barneskole 1-2 - fra hjem til barnehage 0 - fra fødeklinikk til hjemmet
FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.
Ekstra bilder
Artikkel 24 1. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. 2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å a. redusere spedbarns. Og barnedødelighet b. sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten. c. bekjempe sykdom og feilernæring. d. sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen f. Utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervis- ning og tjenester innen familieplanlegging.
Generell tilnærming: Forebygging! Fremme psykisk helse og forebygge forstyrrelser Økt oppmerksomhet på atferdsmessige og sosiale forhold som undergraver barns psykososiale velvære (well-being) og følelsesmessige utvikling Beskytte barn og unge mot vold og misbruk Beskytte barn og unge mot press og stress Psykososial støtte må integreres på en rekke områder, helse, sosial og utdanning Familie og lokalsamfunn må involveres 43
Tiltak Oppdage mulige problemer tidlig ved å ha god primærhelsetjeneste. Men ikke bare der! Behandling primært i nærmiljøet, i førstelinjen Unngå medisinering! Innleggelse i psykiatrisk institusjon/sykehus bare som siste utvei. Må være nødvendig og i tråd med barnets beste Psykososial rehabilitering 44
Ved innleggelse i psykiatrisk institusjon Barnets rettigheter må oppfylles i størst mulig grad retten til utdanning, fritidsaktiviteter mv. Barn må så langt mulig holdes atskilt fra voksne Staten må om nødvendig sørge for at tenåringer får en personlig representant utenom familien Tvangsbruk må reguleres. Klagemuligheter Plasseringen må revurderes jevnlig 45
Bekymringer til mange land Antall selvmord (Vest-Europa, Sør-Korea) Høy andel depresjon Utilstrekkelige psykiske helsetjenester For lett å skrive ut medisiner til barn med ADHD (Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Luxembourg) Diagnosen ADHD ikke alltid godt begrunnet 46
Til Norge 2010, anbefaling Bygge ut systemet så ventetiden kan reduseres Forebygging Behandling i førstelinjetjenesten Spesialisert omsorg for barn med alvorlige lidelser Utdanne flere med spesialkompetanse på barns psykiske helse Undersøke fenomenet med overmedisinering av barn med diagnosen ADHD og sørge for et vidt spekter av alternative tiltak psykologiske, utdannings- og sosiale tiltak og behandlingsformer 47
Artikkel 27 1. Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomisk muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvar for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig.
Art 27 (provision) Samsvarer med ØSK artikkel 11 som anerkjenner rett til «en tilfredsstillende levestandard for seg og sin familie». Forskjellen ligger i «tilfredsstillende» (ØSK) og «tilstrekkelig» (BK). Lite samordnet oversettelse, «Adequate» på engelsk. Primærbehovene skal dekkes mat, klær og bolig. ØSK nevner også vann. Her er det ut over drikke, også vann til personlig hygiene, klesvask, matlaging og renhold. Rett til bolig må ikke tolkes snevert (sikkerhet/trygghet, fred og verdighet, tilfr. skjerming, belysning og ventilasjon. Tilfr. i forhold til arbeidsplass og infrastruktur Hvordan er BK art 27 brukt i forhold til sostj. 17-27 gjelder forrangen, eller ikke?
Fra Mons Oppedals kommentarer «De særlige økonomisk behovene for barna bedømmes likt, men de voksnes utgifter bedømmes svært ulikt. Forskjellen skyldes etter mitt syn at satsene etter sosialtjenesteloven-nav er preget av forventningen om at de(n) voksne skal ut i arbeid, og derfor må oppleve det som lite tilfredsstillende å leve av sosialhjelp. Men når forventningen ikke innfris, vil en familie uvegerlig slite med et akkumulert underskudd som etter hvert vil gå ut over barna fordi sosialhjelpen ikke er stor nok til å dekke familiens totalutgifter over lengre tid. I slike tilfeller vil hensynet til å få de(n) voksne ut i jobb stå i motsetning til barnets krav på en tilfredsstillende levestandard. Jeg kan ikke se at en så lav levestandard er i samsvar med konvensjonen hvis familien utsettes for et slikt stønadsnivå over tid, er husholdningen uten mulighet til å opprettholde en tilfredsstillende levestandard som ivaretar barnas utviklingsbehov slik art. 27 krever.
Også NAV har plikt til Å se til at barna «saken angår» er blitt hørt og at de har fått sagt sin mening At barnas beste er vurdert og begrunnet i forhold til konklusjonen i saken Å unngå sjablon-vurderinger, d.v.s. ensidig fokus på veiledende satser, men vurdere barn(a) en for en. Søsken kan ha ulike behov. Å kommunisere barns behov overfor andre tjenester der det er nødvendig.