1 ÅRSBUDSJETT 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre
INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Kommunens rammebetingelser... 5 a) Befolkningsutvikling... 5 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år (pr. 1.januar)... 5 3.a.2. Prognose folketall fremover til 2030... 5 b) Frie inntekter... 6 3.b.1. Skatt og rammetilskudd... 6 3.b.2. Momskompensasjon... 7 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 7 c) Øremerkede tilskudd... 8 d) Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 8 4. Drift... 9 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter.... 9 4.a.1. De enkelte tiltakene.... 9 b) Forutsetninger... 9 c) Finansielle nøkkeltall... 10 5. Investeringer... 11 6. Likviditet... 12 Vedlegg... 13
1. Forord 3 2011 var igjen et godt år for Os kommune og vi hadde et mindreforbruk på 1,3 mill. Også 2012 ser ut til å bli tilfredsstillende, med en prognose på budsjettet, uten mye avvik. En del av resultatene kommer fra kompensasjon for mva, etter store investeringer i Oshallen, Håmmålsfjellveien, kommunale boliger og Sundmoen bofellesskap. Ordningen hvor vi kan legge mva kompensasjon inn i driftsbudsjettet avvikles og i 2014 er dette ikke aktuelt lenger. Administrasjonen mener denne ordningen har bidratt til at vi har holdt et kunstig høyt driftsnivå. Utfordringen vår fremover blir å avpasse driftsnivået til det økonomiske handlingsrommet vi har. Det handlingsrommet er ikke særlig stort og vi burde ideelt sett ligge på et netto driftsresultat på 2,5 3 % av brutto inntektene. Med inntektene på 175 mill betyr dette at vi skulle ligge på ca. 4 mill netto driftsresultat (før avsetning og bruk av fonds). I budsjettet for 2013 foreslår vi et netto resultat på 1,8 mill. Dette tilsvarer om lag 1 % Vi ser dessverre at demografiutviklingen i kommunen sørger for lavere rammeoverføringer enn kostnadsveksten er på. Os kommune gikk ned fra 2040 til 2029 innbyggere og spesielt går vi noe sterkere ned i 6-15 års gruppe. Innbyggertilskuddet går litt opp (ca. 1,6 mill), men er ikke nok til å fange opp for kostnadsveksten. Den totale rammeøkning er på 3,3 mill. Konsekvensjustert budsjett for 2013 er ikke i balanse og derfor må vi iverksette tiltak for å komme i balanse. Dette følger av Kommuneloven. I 46 står det at Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Vi mangler en del til å kunne videreføre årets budsjett (2012), og når vi i tillegg bør legge inn en økning i avdrag, blir det et underskudd på ca. 2,9 mill på vårt konsekvensjusterte budsjett for 2013. Da regner vi med en beskjeden netto avsetning på vårt disposisjonsfond på ca. 1,7 mill. Lønnsøkningene skal muligens ikke være så store, siden det ikke er hovedoppgjør i 2013. Der har vi lagt inn 2,5 % årslønnsøkning, noe som tilsvarer ca. 3,75 % datolønnsvekst. Budsjettarbeidet for 2013 har vært krevende. 2013 blir et år hvor det er viktig å tilpasse kommunens driftsutgifter til et noe redusert folketall med et fødselsunderskudd og bortfall av en del eldre. Vi bør satse på å tiltrekke nye innbyggere som bidrar til befolkningsvekst. Vi legger opp til en utfordrende kuttliste som betyr noe reduksjon i tjenesteyting for Os kommune. Å stenge barnehagen på Tufsingdalen vurderes som pedagogisk og økonomisk forsvarlig, fremfor å igjen kutte på Os skole eller Omsorgstjenesten. Barnehagen har pr i dag 4 unger og det kommer ingen nye som har søkt om plass. Administrasjonen mener at foreslåtte kuttliste er nøktern og akseptabel. Dette vil få som konsekvens at vi må se på organiseringen av barnehager i 2013. De andre virksomhetene holdes mest mulig på dagens nivå, med noe økning på Rytrøa (avlastning) pga omsorgsovertagelse etter et vedtak fra barnevernet. Det vil ikke gi noe store utslag på budsjettet, fordi mesteparten blir kompensert gjennom refusjoner. Det vil si at det ikke er mye rom for økninger, selv om det er behov for det enkelte steder. Tiltakene gir balanse i fremlagt budsjettforslag. Likviditeten har synlig forbedret seg, men kommunen har fremdeles en svak posisjon med en høy lånegjeld og store fremtidige pensjonsforpliktelser. Trolig vil rentenivået bli lavt en god stund framover, men fare for endringer er til stede og kan plutselig oppstå. Vi må derfor begynne å trappe ned på investeringer og betale ned kommunens gjeld. Vi har en lånegjeld på ca 85 % av driftsinntektene og er blant toppen av Hedmark fylke med dette tallet. På grunn av
høy lånegjeld kan kommunen få utfordringer ved økende rentesatser. 1 % poeng renteøkning betyr ca 1,6 mill i økte rentekostnader. Det er lagt inn ca. 1 mill netto avsetning til ubundne fonds. Økonomiplanen som foreligger, er administrasjonens anslag på et realistisk budsjett. Driftskonsekvenser av tidligere vedtak er i stor grad tatt høyde for, slik at det til enhver tid er synlig hva slags kostnader et vedtak vil ha på en 4-års periode. Det ser ut etter 2. tertialrapportering, at kommunen totalt sett har sine driftsutgifter under kontroll. Dette kan peke på et realistisk nivå på driftsbudsjettet for 2012 og gir et godt utgangspunkt for vedtak av et nøkternt budsjett for 2013. 4 2. Innledning Os Kommune har vedtatt en kommuneplan som er gyldig til 2013. Vi har startet en prosess med å revidere kommuneplanen i 2013. Denne planen vil ha oppdaterte mål og ambisjoner som skal bidra til å løse våre fremtidige utfordringer. I denne prosessen vil vi også starte opp med et omdømmeprosjekt som har som målsetting å øke folketallet i kommunen. Uten gode målsetninger, rutiner og kontroll kan en ikke jobbe resultatorientert. Det vil bli lagt mye vekt i 2013 på arbeidet med kommuneplanen og styringsinstrumenter som både administrasjon og kommunestyret kan bruke til å styre kommunen. Vårt kvalitetsstyringssystem skal videreutvikles i 2013. Økonomisk balanse er en viktig faktor, men er bare en av mange. Vi har fått til mer struktur på regnskap, rapportering og budsjett, men kommunen har fremdeles en sårbar likviditet. Administrasjonen skal i budsjettåret 2013 i likhet med 2012 forsøke å avsette mest mulig på ubundne driftsfonds som forsterkning til kommunens sårbare likviditet. Os kommune hadde 12,3 mill på disposisjonsfond pr. 31.12.2011 Dette tilsvarer litt over 7 % av driftsinntektene. Det er viktig å merke seg at det meste av disse midlene er regnskapstekniske føringer og ikke likvide midler (penger).
3. Kommunens rammebetingelser 5 a) Befolkningsutvikling 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år (pr. 1.januar) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kvinner 1085 1088 1055 1056 1054 1056 1056 1050 1052 1052 Menn 1049 1043 1032 1019 1009 991 991 983 993 993 0 åringer 26 26 17 23 15 18 18 14 17 18 1-5 år 129 136 129 121 121 107 106 103 97 92 6-12 år 232 232 226 229 222 220 194 189 179 179 13-15 år 76 73 85 98 105 94 109 103 109 90 16-19 år 109 107 103 95 102 105 109 122 120 132 20-66 år 1220 1213 1189 1173 1170 1176 1184 1171 1188 1191 67-79 år 219 219 211 216 212 207 202 204 208 220 80 år og over 123 125 127 120 116 120 124 127 127 118 Sum folketall 2134 2131 2087 2075 2063 2047 2046 2033 2045 2040 Fig. 1: Utvikling folketall 2002-2012 Tabellen viser at utviklingen i folketall var noe negativt i 2012. Dette er en trend som vi har sett oftere de siste årene. Aldersgruppen 0-5 år viser en liten nedgang, mens gruppen 13-15 har gått markant nedover og som har konsekvenser for overføringene i forhold til denne gruppen. Det blir utrolig viktig å satse på unge familier som vil flytte til Os, for å kunne opprettholde vårt tjenestetilbud på skoler og barnehager. Vi har full barnehagedekning, gode skoler og et godt idrettsmiljø som kan benytte seg av Oshallen. Vi trenger likevel flere, unge familier med arbeidskapasitet som ønsker Os som bokommune. Det finnes et godt jobbtilbud i Fjellregionen og reiseavstandene til spesielt Røros og Tynset er overkommelige. For å øke sysselsettingen i egen kommune trenger vi tiltak som sørger for økt næring og skaper jobber. En strategisk næringsplan som er utviklet i 2011 kan bidra til økt næring og skape arbeidsplasser. Men kommunen bør også skaffe eller bygge seg flere utleieboliger, slik at de kan tilbys familier som ønsker å bo her før de går over til kjøp eller bygging. Et positivt signal er at eiendomsmarkedet på Os ser ut til å være attraktivt. Kommunen kan bidra med aktivt bruk av startlån til nye innbyggere som ønsker å kjøpe et hus. 3.a.2. Prognose folketall fremover til 2030 Prognosen for folketallsutviklingen viser at folketallet i Os Kommune blir en utfordring som vi bør mestre. Vi ser ut til å klare et stabilt folketall, men vi ønsker å øke tallet på sikt. Det er satt et mål på 2200 innbyggere og der ligger det store gevinster i forhold til frie inntekter (brutto inntekter er om lag 86.000,- pr innbygger). Derfor er det riktig å ta strategiske valg og tiltrekke seg nye innbyggere som vil trives. Denne framskrivningen er noe gunstigere for Os kommune enn før, grunnet utviklingene i 2011, mens tallene fra 2012 er noe lavere. Pr. 1.7.2012 er innbyggertallet på 2029. ( nedgang fra 1.1.12 med 11)
6 01.jan P R O G N O S E SSB 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2020 2025 2030 2040 0-5 år 110 109 108 110 115 116 127 136 131 117 6-15 år 269 256 247 243 230 229 213 215 237 236 16-19 år 132 134 132 130 116 106 96 89 83 98 20-66 år 1191 1183 1175 1184 1207 1201 1199 1191 1152 1070 67år og eldre 338 353 366 372 372 389 414 447 494 594 SUM 2040 2028 2039 2040 2041 2049 2078 2097 2115 2035 Fig 2: Befolkningstall SSB prognose 2012-2030. (Alternativ middels vekst) b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd (for eksempel skjønnsmidler), og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Statsbudsjett for 2013 legger opp til en realvekst i kommunensektorens samlede inntekter på 6,8 milliarder. Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,3 prosent, blir realveksten i 2012 på 1,7 prosent. Skatteveksten er lagt inn i veksten av rammetilskuddet. For Os Kommune innebærer forslaget til statsbudsjett en nominell vekst i frie inntekter på 2,81 prosent - tilsvarende ca. 3,3 mill. kroner. Likevel har vi en lønns- og prisvekst på 3,3 prosent tilsvarende 3,9 mill. Til sammen mangler vi ca. 0,6 mill til å videreføre fjorårets budsjett uten endringer. Også nye oppgaver som vi får kompensert er lagt inn i rammeoverføringene og bidrar til mankoen vi opplever nå. En av de største årsakene til reell nedgang i rammeoverføringer er store endringer i demografi. Vi taper mye på en negativ utvikling av barn og skoleungdom. (0-15 år). Forskjellen mellom 2012 og 2013 ble på drøye 2,2 mill. Dette viser igjen hvor viktig det er med en balansert befolkningsutvikling og ikke minst hvor viktig familier med unge barn eller familier i etableringsfasen, er. Skatteandelen i frie inntekter vil minske til ca. 28 % av våre frie inntekter. Så langt i 2012 ligger vi på budsjettet. Det legges opp til en skatteøre på 11,6 % for 2013 og den blir dermed uendret fra 2012. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2011/2012 (oppdaterte tall) og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor.
7 (mill. kr) 2011 2012 2013 2014 2015 Innbyggertilskudd 42 629 44 204 44 676 45 238 45 643 Utgiftsutjevning 20 785 20 689 20 853 21 011 21 169 Overgangs- og nyordninger 408-125 0 0 0 Regionaltilskudd 4 996 5 161 5 161 5 161 5 161 Ordinært skjønn inkl. komp. for økt a.a.avg. 2 950 2 700 2 750 2 750 2 750 Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 71 768 72 629 73 440 74 160 74 722 Netto inntektsutjevning 13 382 14 090 14 202 14 314 14 427 Sum rammetilskudd 85 150 86 720 87 643 88 474 89 149 Skatt på inntekt og formue 32 140 33 907 34 177 34 447 34 716 Sum frie inntekter 117 300 120 600 121 800 122 900 123 900 Endring i dr frie inntektene (%) 2,8 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % Ifølge prognostiserte tall har Os Kommune større utgiftsbehov enn gjennomsnittet i landet. Grunnen er at Os Kommune har et lavere innbyggertall og at det er vanskelig å effektivisere med en slik folkemengde. Større utgiftsbehov blir utjevnet med tilskudd under utgiftsutjevning. Frie inntektene blir i stor grad påvirket av utviklinger i innbyggertall, i største grad av de tyngste kategorier som står for de største driftskostnader. (ungdom 0-15 år og innbyggere over 67 år) Skjønnsmidler (2,7 mill i 2013) blir tildelt og kan bare delvis påvirkes av Kommunen. For 2013 blir tilbakeholdte skjønnsmidler også fordelt uten foregående søknad. Mesteparten av disse midlene vil gå til ROBEK tiltak. 3.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftsystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Momskompensasjonen for 2013 er beregnet til om lag 3,6 mill fra drift. I tillegg vil det komme 1,4 mill som momskompensasjon fra investeringer, hvorav 1,1 mill vil bli tilbakeført til investeringsregnskapet. I kommuneproposisjonen ble det lagt opp til endringer fra 2010. Dette betyr at momsrefusjonen vi får på investeringer ikke lenger kan legges inn for 100 % innen driftsregnskapet. Det ble brukt hittil som bidrag til driftsbudsjett. I 2013 må vi tilbakeføre minimalt 80 % av momskompensasjon på investeringer til investeringsregnskapet. Dette er lagt inn. 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 3.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Skole: Det er lagt inn i budsjettet 700.000,- vedr. Utbygging av skolen. Eldreomsorg: Her er rentekompensasjon beregnet på 250.000,- som gjelder omsorgsboliger og ca. 600.000,- knyttet til sykehjemsdel. 3.b.3.2. Andre frie midler Statstilskudd flyktninger: Det er beregnet 3,5 mill. basert på 12 bosatte flyktninger fra 2009 til 2012 (hvorav 4 mindreårige enslige) og bosetting av 6-7 ekstra flyktninger i løpet av 2013.
8 c) Øremerkede tilskudd De fleste øremerkede tilskudd ble innlemmet i frie inntekter ved omleggingen av finansieringen for barnehager. Det som eksisterer pr i dag er noe tilskudd til fysioterapi og kvalifiseringsordningen som ligger under NAV. Ellers er det satt av penger til samhandlingsreformen (kr. 2,58 mill). d) Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2012 2013 til 3,3 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Den kommunale deflatoren er sammensatt av lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester: Prisvekst 3,2% * Lønnsvekst 3,75%** Prisvekst er satt på 0 % i budsjettet da vi justerte enkelte poster jfr. dokumentasjon vi får fra diverse leverandører. (for eksempel forsikringer, pensjon, IKT) ** Lønnsveksten inkluderer overheng fra 2012 hovedoppgjør og i tillegg nye effekter fra neste års mellomoppgjør. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Pensjonsutgiftene har vært et stort tema i 2012 og tidligere. Betalingene til KLP har økt dramatisk fra 2011 til 2012 og i 2013 blir betalingene noe mindre, men likevel er det store forskjeller mellom det som vi betaler til KLP og det som vi faktisk regnskapsfører. Differansen er kjent som Premieavvik og har blitt et nasjonalt tema. Fordi vi regnskapsfører mye mindre har vi et positivt premieavvik som evt. kan inntektsføres. Men likevel må disse kostnadene komme fram. Dette skjer gjennom amortisering over 10 år (før: 15 år), det vil si at vi kostnadsfører beløpet over 10 år. Fordi vi nesten kun har registrert positive premieavvik har mengden som amortieres bare vokst og Os kommune skylder nesten 9 mill. etter 2012 oppgjør. Vi har prøvd å legge om praksisen ved å avsette premieavviket på fond, men i 2012 har betalingene vært så store at vi ble nødt til å bruke noen penger fra fond til å fange opp for effektene. Det vil si at vi ikke har nok til våre framtidige forpliktelser som kommer fra amortiseringssystemet. Administrasjonen mener at systemet er veldig uheldig og vi skulle helst ha gått over til ett års amortisering. Men dette klarer vi ikke med dagens driftsbudsjett. I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP/STP lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2013: KLP/VITAL 18,2 % av brutto lønnsutgift. (inkl. egenandel 2 %) STP 12,5 % av brutto lønnsutgift. (inkl. egenandel 2 %)
9 Arbeidsgiveravgift I 2007 endret arbeidsgiveravgiften til et nivå på 6,4 prosent. Dette er beregnet som et tillegg på alle lønningsutbetalinger. 4. Drift a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. Dersom dagens driftsnivå videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, så vil driften gi følgende balanse: 2012 2013 2014 2015 2016 Samlede frie inntekter -169 127-176 511-176 511-176 511-176 511 Dagens netto driftsramme inkl. lønns og prisvekst 159 574 171 028 172 845 173 057 173 119 Netto rente og avdragsutgifter 12 139 13 123 13 123 13 123 13 123 Disposisjoner -/- motpost avskrivning -2 586-4 657-6 305-6 305-6 305 Balanse 0 2 983 3 152 3 364 3 426 Kommunestyret er i henhold til kommuneloven pålagt å legge fram en økonomiplan som er i balanse alle årene. Som tabellen over viser er det stor ubalanse mellom inntektene og utgiftene i årene framover. For 2013 er det igjen en utfordring å få til økonomisk balanse. I 2013 er det lagt inn bare 1,7 mill netto avsetning til disposisjonsfond (med et premieavvik på 2,8 mill). I 2014 til 2016 er det planlagt å sette av kun 0,9 mill til disposisjonsfondet. Avsetninger til disposisjonsfond skulle være større for i det minste kunne betale framtidige forpliktelser fra amortisering av premieavviket. 4.a.1. De enkelte tiltakene. En oversikt på forskjellige tiltak er vedlagt. Resultatet vil bli et budsjett i balanse for hele økonomiplanperioden. b) Forutsetninger I fremlagte Økonomiplanen er det innarbeidet følgende: Barnehagetilskudd er innlemmet ifra 2011. Skjønnsmidler ble tildelt med 2,7 mill for 2013. Dette er videreført i økonomiplanperioden. Rentegjennomsnittet er lagt inn med 3,5 % for hele økonomiplanperioden, etter refinansiering av 2 store lån til fast rente i løpet av 2013. Det er tatt høyde for mottakk av 20 flyktninger innen 2015. Det settes av netto 1,2 mill på fond i 2013, vi jobber med å sette mer pr. år for 2014-2016, men vi har ikke kommet i mål med dette.
10 c) Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat 1,2 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 2013 2014 2015 2016 Kommunen skulle ligge på et nivå rundt +2-3 % på netto driftsresultat. Det er et klart signal at vi ikke klarer å fylle opp det kravet gjennom hele økonomiplanperioden. For å forbedre resultatet er det løsningen å kutte ytterlige eller å øke inntektsgrunnlaget. Størst betydning for det siste er innbyggertallet og demografiutviklingen. Å kutte enda mer er ganske utfordrende for tjenestenivået og vil gå utover kvalitet. b) Forholdet mellom frie inntekter og rammer 200,0 177,0 170,0 177,0 171,0 177,0 172,0 177,0 172,0 150,0 100,0 50,0 0,0 12,1 12,1 12,1 12,1 2013 2014 2015 2016 Frie inntekter Rente og avdrag Driftsrammer
11 c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Utvikling disposisjonsfond i 2011priser 8,35 % 8,30 % 8,25 % 8,20 % 8,15 % 8,10 % 8,05 % 8,13 % 8,30 % 8,30 % 8,30 % 8,00 % 2013 2014 2015 2016 d) Netto lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger, i 2012 priser. Netto lånegjeld betyr investeringslån utenom formidlingslån (startlån). Netto lånegjeld pr innbygger 76 000 75 000 74 000 73 000 72 000 71 000 75 574 74 565 73 722 71 941 70 000 2013 2014 2015 2016 5. Investeringer Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet, for eksempel utvidelse av antall sykehjemssenger, så må også økte utgifter/inntekter for de nye sykehjemsbrukerne måtte medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen. For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Administrasjonen vil forberede alle
12 nye investeringer i investeringsgruppen før en investering vedtas med spesifisert ramme og konsekvenser. Oversikten på nye investeringer er derfor kun veiledende og gir en totalramme på det kommunen kan bruke på investeringer i 2013. Blir et av prosjektene vesentlig dyrere, bør andre prosjekter utsettes inntil et senere år. For en oversikt over investeringene og låneopptak henvises til vedlegg 1.2. 6. Likviditet Likviditet 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0 Akk. Likviditetsreserve pr mnd. (mill. kr) 14,64 14,35 15,58 16,06 22,15 17,98 18,26 5,27 6,49 Innbetalinger Utbetalinger Akk. likviditetsreserve 9,17 18,78 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 9,46 Likviditeten har synlig forbedret seg, men en del av startsaldoen pr. 1.1.2013 tilhører bundne fonds, som ikke er avsatt på denne bankkontoen. Ideelt sett burde vi ha avsatt om lag 7 mill. mer på fondskontoen vår. Men vi ser også at det kan være lite hensiktsmessig å sette av penger på fondskonti når en i august til og med september har behov for ekstra likviditet. Da skulle vi være nødt til å bruke kassakreditten vår, som er en dyr løsning.
13 Vedlegg Hovedoversikt drift Oversikt investeringer Tiltaksrapport