2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no, www.kriser.no, www.fhi.no
Samlingenes målsetting Fokus på «veien videre» Bidra til å gjenkjenne og forstå foreldre og ungdommers reaksjoner Utveksle gode mestringsstrategier Bidra til støtte fra andre i samme situasjon, familie og nettverk Hjelp til mestring og bedre kontroll med tanker, følelser og reaksjoner som framdeles kan være plagsomme Forberedelse til utfordringer som kommer; rettsaken og økt mediefokusering
Traumatiske opplevelser gir ofte sterke reaksjoner Kroppen bli værende i en beredskapstilstand: Uro, rastløshet Påtrengende minner og gjenopplevelser kommer ofte og sterkt - både dag og natt Stadig unngåelse av alt som minner om det som har hendt Nummenhet og følelsesløshet kan bli varige beskyttelsesmekanismer Noen reaksjoner dempes naturlig over tid, men om det ikke skjer må de utfordres
Mulige traumereaksjoner på lang sikt Konsentrasjonsvansker Dårligere hukommelse Mindre utholdenhet Søvnvansker, mareritt Tretthet og utmattelse Dårligere kontroll av sinne Vansker med å finne mening i dagligdagse ting Angst Nedstemthet og depresjon, mange er i sorg Opplevelse av å være på siden av venner og nettverk
Sorg og traumereaksjoner Mange av de som har overlevd terroren på Utøya har også mistet noen som stod dem nær, det samme gjelder foreldre og søsken Sorg er en prosess som tar tid og som krever mye energi Sorg- og traumereaksjoner kan forsterke hverandre og gjøre det vanskeligere å huske og konsentrere seg. I begge kan det inngå skyldfølelse og grubling
Utfordringer når en familie går i gjennom store påkjenninger Ulike erfaringer som man ikke alltid orker å dele: kommunikasjon er vanskelig når man har lite energi Familiemedlemmer kan reagere ulikt og ha ulike måter å håndtere stress på Både traumereaksjoner, bekymringer for hverandre og mindre overskudd kan bidra til å skape konflikter i familien
Foreldre Har vært i gjennom sterk angst og uro og fått trigget sitt innebygde beskyttelsessystem Opplevd at selv trygge steder kan være ekstremt farlige Trangen til å beskytte kan overstyre fornuften Sterkt behov for å vite at ungdommene har det bra Bekymringer for hvordan det skal gå med ungdommene videre i livet Kan være vanskelig å finne igjen balansen mellom å stille krav og beskytte
Ungdommer Mange skal mestre både sorg og traumereaksjoner Kan ønske å regulere minner og tanker ved å ikke snakke om dem, eller ønske å begrense hvem de snakker med Kan ønske å skåne familien sin for de verste opplevelsene Kan oppleve skyld og nedstemthet Kan bekymre seg for foreldre og søsken i tillegg til sine egne bekymringer Traumet kan midlertidig forstyrre løsriving og selvstendighet
Søsken Kan ha hatt de samme traumatiske opplevesene som foreldrene og de samme traumereaksjonene Kan stå nærmere den som har overlevd enn foreldrene og få vite mer om deres opplevelser Kan ha hatt sine egne tap av venner og sin egen sorg Kan oppleve bekymring og omsorg for foreldrene og den som har overlevd Kan forsøke å skåne familien mest mulig for egne behov: bli usynlig eller kan føle seg usynliggjort
Vekst i kjølvannet av krisehendelser (Posttraumatisk vekst) Opplevelse av personlig vekst og endring gjennom, og parallelt med, alvorlige livsbelastninger Vanskelig og konfliktfylt begrep (Tedeschi et al., 1998) Internasjonal forskning viser at 75-90% gjennomgår positive endringer etter traumer og tap (Davis, 2001) 84% av norske unge etterlatte etter traumatiske tap opplevde endrede verdier og personlig vekst i svært/nokså stor grad (Dyregrov, 2000; 2005)
Hvordan kan posttraumatisk vekst vise seg? Lærer seg selv bedre å kjenne, økt nærhet til egne følelser, bedre til å takle vanskelige opplevelser Setter mer pris på livet, sterkere fokus på hva som er viktigste verdier, hva som er vesentlig og uvesentlig Endret livsstil; endring i relasjoner og prioriteringer i levemåte Mer opptatt av å ta vare på øyeblikket; leve i nuet Stoler mer på seg selv; er sterkere, mer moden og uavhengig Mer forståelsesfulle, aksepterende og medfølende overfor andre som har det vanskelig Åndelig og religiøs utvikling Styrkede relasjoner, familiemedlemmer er brakt nærmere hverandre
Personlig vekst en last som gjør godt Mine prioriteringer er snudd mer eller mindre på hodet. merker det når jeg sammenligner meg med sånne typiske ungdomsgreier overflatiske ting Det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg tror jeg er mer reflektert over mine prioriteringer. Det er en last som også gjør meg godt. (Ungdom som mistet far etter kreft) Når vi står i den situasjonen så tror jeg ikke vi søker den type erfaring, jeg vil ikke tro det, fordi når man har fått seg en spade i ansiktet så ønsker man å komme seg på beina igjen og når man kommer seg på beina igjen, så er man ja sju mil mer voksen, rett og slett. Det er ikke noe man selv kan styre. (Ungdom som mistet bror ved selvmord)
Gruppesamlingenes fokus Mestring av traume og sorgreaksjoner Samspill og utfordringer i familien Mestring av skole, arbeidsliv og fritid Håndtering av rettssaken og mediefokus
Utfordringer framover Skole, jobb, fritid Mestring av reaksjoner ved å utfordre dem Dele sine utfordringer i familien for å få og gi støtte Få støtte av nettverket
Generelle mestringsråd fremover (1) Ha realistiske forventninger til deg selv og andre i familien Sørg for hvile og gode opplevelser (musikk, film, fysisk aktivitet, etc.) Delta i sosiale aktiviteter selv om det er et ork Om du grubler mye: Forsøk å begrense grublingen til bestemte tidspunkt og forsøk å begrense tiden, tren på å stoppe tankene Prøv ut selvhjelpsteknikker som er beskrevet i heftet Selvhjelpsmetoder Søk hjelp dersom du fortsetter å slite over tid.
Generelle mestringsråd fremover (2) Individuelt Hold på de viktigste rutinene i hverdagen Forsøk å være aktiv i kontakt med venner og familie Forsøk å opprettholde aktiviteter som skole og fritidsaktiviteter, men aksepter mindre krefter og kapasitet, og be om tilrettelegging ved behov Det tar tid å dempe sterke traumereaksjoner, ikke forvent å være tilbake på topp, det må gå gradvis Tillat å stille noe mindre krav til deg selv i en periode, kreftene kan ikke tvinges tilbake.
Generelle mestringsråd fremover (3) Familien Aksepter at familiemedlemmer reagerer forskjellig og har forskjellige roller Forsøk å fortelle hverandre hvordan dere har det, ha gjerne en tredjeperson til å hjelpe i samtalen Lær av hverandres gode mestringsmetoder Forsøk å lage avtaler for hvordan dere kan unngå konflikter på grunn av økt engstelse og økt behov for kontroll og trygghet Våg å snakke om vanskelige tema, men respekter også hverandres behov for å skjerme seg
Råd i forhold Rettssaken Diskuterer gjerne i familien hvor mye dere vil la dere eksponere for rettsaken og medieomtalen av den. Forsøk å balansere behovet for å vite mot den økning i uro og smerte dette kan føre til Forsøk å begrense hvor mye informasjon og inntrykk dere tar inn og forsøk å planlegge dette på forhånd Sørg for at du også får andre inntrykk ved å planlegge aktiviteter hver dag som får deg til å fokusere vekk fra rettsaken Forsøke å begrense hva dere leser og ser i media Kanskje kan informasjonen begrenses til en daglig oppdatering mot slutten av ettermiddagen, for eksempel formidlet av bistandsadvokat for dem som har det Dersom du opplever at du må få med deg alt kan du forsøke å motvirke dette ved å gradvis redusere hvor mye du tar inn hver dag
Råd i forhold til kontakt med pressen (1) (se www.kriser.no) Du kan si nei til pressen. Spørre hva journalisten vil spørre om, evt. få betenkningstid Behøver ikke svare på alle spørsmål, kan også avbryte et intervju underveis Kan si nei til å fotograferes, eller til hvordan journalisten vil fotografere deg Obs feilsitering, be om å se det som skal skrives Tenk igjennom hva du vil si, og om det du sier kan ha noen negativ virkning for deg eller din familie Hvis opptreden på TV er gjenkjennelse ute ok?
Råd i forhold til kontakt med pressen (2) Ikke vær bombastisk når du uttaler deg, eller la journalisten få deg til å si ting som du ikke kan stå inne for Ikke la deg intervjue dersom du er under 16 år Du/ en annen har krav på å få lese igjennom manus Vær klar over at journalistene ofte ikke har ansvar for overskrifter, størrelse og plassering av bilder For mange er det slitsomt å se visse bilder trykkes på nytt og på nytt, som illustrasjon til en hendelse. Be om å få vite om når dette skjer, dersom det er bilder som du er med på eller har gitt til pressen. Du har rett til å trekke tilbake intervju før trykking.
Husk! at vi alle har stor motstandsdyktighet når det gjelder å håndtere store belastninger å ta i mot og gi støtte er en viktig del av mestring at det er viktig å unngå en varig identitet som Utøya overlevende