Vedlegg 3 Tilleggsutredning Naturmiljø i Stavanger kommune

Tilleggssøknad Lyse-Stølaheia Oktober 2014 Vedlegg 3 Tilleggsutredning i Stavanger kommune

RAPPORT Tilleggsutredning i Stavanger kommune (Lyse-Stølaheia) OPPDRAGSGIVER Statnett EMNE Biologisk mangfold DATO / REVISJON: 30. september 2014 DOKUMEKODE: 126 112-RIM-RAP-001

RAPPORT OPPDRAG Tilleggsutredning naturmiljø i Stavanger kommune (Lyse-Stølaheia) DOKUMEKODE: EMNE GRADERING: 126 112-RIM-RAP-001 OPPDRAGSGIVER Statnett OPPDRAGSLEDER Leif Lillehammer KOAKTPERSON Maria K. Lyngstad UTARBEIDER Finn Gregersen og Ragnhild Heimstad KOORDINATER LBLGNR ANSVARLIG ENHET 1085 Naturressurser SAMMENDRAG De deler av tiltaket Lyse-Stølaheia 420 kv som ligger i Stavanger kommune, er i denne rapporten konsekvensutredet for tema naturmiljø. Tiltaket fordeler seg på fire områder: Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero. Det er ikke funnet prioriterte arter, truede vegetasjonstyper eller utvalgte naturtyper i tiltakets influensområde med unntak av svarthalespove, som bare har hatt en kjent sporadisk opptreden på Stølaheia (på næringssøk). Verdiene i alle områdene er primært knyttet til vassdrag og vassdragsnær natur. Ingen relevante naturverdier er forventet nedbygd eller forringet, men avrenningsproblematikk er aktuell. Tunnelboring ved Madla utgjør den største potensielle risikoen for negative virkninger i anleggs- og driftsfase. Den samlede konsekvensen for naturmiljø ved Madla avhenger av hvilke avbøtende tiltak som blir gjennomført og suksessgraden av disse. Konsekvensgraden er vurdert til middels til stor negativ uten avbøtende tiltak, og til liten negativ med suksessfulle avbøtende tiltak. Konsekvensen for de andre tre tiltaksområdene er vurdert å være ubetydelig til liten negativ. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KOROLLERT AV GODKJE AV MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 0276 OSLO Postboks 265, 0213 OSLO +47 21585000 www.multiconsult.no NO910253158

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Tiltaket... 5 3 Metode... 11 3.1 Innsamling av data... 11 3.2 Avgrensning av influensområde... 12 3.3 Verdi-, virkning og konsekvensvurdering... 12 3.4 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget... 12 4 Delområde Stølaheia... 12 4.1 Inntrykk ved befaringen... 12 4.2 Rødlistearter... 14 4.2.1 Verdivurdering... 16 4.2.2 Virkninger og konsekvens... 16 4.3 Terrestrisk miljø... 17 4.3.1 Naturtyper... 17 4.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav... 19 4.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder)... 19 4.3.4 Verdivurdering... 19 4.3.5 Virkning og konsekvens... 19 4.4 Akvatisk miljø... 20 4.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander)... 20 4.4.2 Fisk og ferskvannslokaliteter... 20 4.4.3 Elvemusling... 20 4.4.4 Akvatiske evertebrater... 20 4.4.5 Verdivurdering... 20 4.4.6 Virkning og konsekvens... 20 5 Delområde Madla... 21 5.1 Inntrykk ved befaringen... 21 5.2 Rødlistearter... 21 5.2.1 Verdivurdering... 22 5.2.2 Virkninger og konsekvens... 23 5.3 Terrestrisk miljø... 23 5.3.1 Naturtyper... 23 5.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav... 26 5.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder)... 26 5.3.4 Verdivurdering... 27 5.3.5 Virkning og konsekvens... 27 5.4 Akvatisk miljø... 27 5.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander)... 27 5.4.2 Fisk og ferskvannslokaliteter... 27 5.4.3 Elvemusling... 27 5.4.4 Akvatiske evertebrater... 27 5.4.5 Verdivurdering... 27 5.4.6 Virkning og konsekvens... 27 6 Delområde Hillevåg... 28 6.1 Inntrykk ved befaringen... 28 6.2 Rødlistearter... 28 6.2.1 Verdivurdering... 29 6.2.2 Virkninger og konsekvens... 29 6.3 Terrestrisk miljø... 29 6.3.1 Naturtyper... 29 6.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav... 29 6.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder)... 29 6.3.4 Verdivurdering... 29 6.3.5 Virkning og konsekvens... 29 6.4 Akvatisk miljø... 29 6.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander)... 29 6.4.2 Havpattedyr... 30 6.4.3 Fisk, marine naturtyper og ferskvannslokaliteter... 30 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 3 av 38

INNHOLDSFORTEGNELSE 6.4.4 Akvatiske evertebrater... 30 6.4.5 Verdivurdering... 30 6.4.6 Virkning og konsekvens... 30 7 Delområde Mariero... 30 7.1 Inntrykk ved befaringen... 30 7.2 Rødlistearter... 30 7.2.1 Verdivurdering... 32 7.2.2 Virkninger og konsekvens... 32 7.3 Terrestrisk miljø... 32 7.3.1 Naturtyper... 32 7.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav... 33 7.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder)... 33 7.3.4 Verdivurdering... 33 7.3.5 Virkning og konsekvens... 33 7.4 Akvatisk miljø... 34 7.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander)... 34 7.4.2 Havpattedyr... 34 7.4.3 Fisk, marine naturtyper og ferskvannslokaliteter... 34 7.4.4 Akvatiske evertebrater... 34 7.4.5 Verdivurdering... 34 7.4.6 Virkning og konsekvens... 34 8 Virkninger i anleggsfasen... 34 9 Oppfølgende tiltak... 35 9.1 Vurdere tiltak og risiko for tunnellekkasje fra bekken på Madla... 35 10 Avbøtende tiltak... 35 10.1 Hensyn i anleggsfasen... 35 10.2 Slamlagringskapasitet i dammene... 35 10.3 Treffe tiltak ved tunnellekkasje fra bekken på Madla... 35 10.4 Habitatvariasjon i Mørerbekken... 35 10.5 Svartelistearter... 35 11 Samlet vurdering... 36 12 Vedlegg... 38 13 Referanser... 38 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 4 av 38

1 Innledning 1 Innledning I sin behandling av konsesjonssøknad for 420 kv kraftledning Lyse-Stølaheia har NVE fremmet krav om tilleggsutredninger for deler av strekningen (brev av 18.12.13). Teksten i kravet lyder slik: «Konsekvenser for naturmangfold i Stavanger kommune (Hillevåg og Stølaheia) skal beskrives.» På oppdrag fra Statnett har Multiconsult kartlagt aktuelle områder for å vurdere eventuelle miljøkonsekvenser av tiltaket i Stavanger kommune. Her vil tiltaket omfatte arealer på Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero, og disse områdene er her verdi-, omfangs- og konsekvensvurdert i hht. Statens Vegvesens metodikk (Håndbok V712 (tidligere håndbok 140). 2 Tiltaket Tiltaket er lokalisert i Stavanger kommune og omfatter vestre del av Lyse-Stølaheia 420 kv linje. Sjøkabel fra Gandsfjorden er planlagt ilandført ved Mariero og vil gå i tunnel fram til eksisterende Stølaheia trafo. Fire tiltaksområder hvor aktiviteten skal foregå er avgrenset: Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero (Figur 1 og Figur 2). Stølaheia Tiltaket på Stølaheia omfatter en utvidelse av dagens trafo-område fra 23 til 46 daa. I tillegg til endringer inne på selve trafostasjonen (bl.a. nye og flyttede bryterfelt), er det planlagt etablering av ny vei, opprusting av eksisterende vei samt midlertidig anleggsområde og deponi. Endemast på eksisterende 300 kv Bærheim-Stølaheia er dessuten planlagt flyttet ca. 80 meter mot sørvest. Se Figur 3 og Figur 4. Madla Ved Madla, rett ved utløpet på Store Stokkavatnet, vil tunnelen ha sitt laveste punkt under bakken, og her er det derfor planlagt en permanent pumpesjakt ned til tunnelen (Figur 5). Tiltaket består av et pumpehus med tilhørende riggområde. Hillevåg På Hillevåg er det planlagt tverrsjakt for uttak av masser samt område for rigg (se Figur 6 og Figur 7). Mariero Sjøkabelen fra Gandsfjorden ilandføres ved Mariero via landtak eller landfall (se Figur 8). Landtaket i sør omsøkes primært, og er nytt i forhold til den opprinnelige konsesjonssøknaden. Dette omfatter at sjøkabelen trekkes i kanaler opp på land, og den nye omsøkte ilandføringsløsningen ligger ca. 100 m lenger sør enn det opprinnelig omsøkte landfallet. Tiltaket omfatter også omkringliggende deponi og midlertidige riggområder. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 5 av 38

Tilleggsutredning naturmiljø i Stavanger kommune (Lyse-Stølaheia) 2 Tiltaket Figur 1 Tiltaksområdene på Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 6 av 38

Tilleggsutredning naturmiljø i Stavanger kommune (Lyse-Stølaheia) 2 Tiltaket Figur 2. Skisser av tiltak på Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 7 av 38

2 Tiltaket Figur 3. 3D-visualisering av nye Stølaheia transformatorstasjon. Figur 4. Omsøkt ervervet areal (rød skravur) og midlertidig areal (blå skravur) for stasjon, påhugg og vei på Stølaheia. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 8 av 38

2 Tiltaket Figur 5. Planlagt plassering av pumpesjakt ved Madla. Se Figur 2 for oversiktsbilde. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 9 av 38

2 Tiltaket Figur 6. Omsøkt ervervet areal (rød skravur) og midlertidig areal (blå skravur) for tverrslag og vei ved Hillevåg. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 10 av 38

3 Metode Figur 7. VR-modell av konsesjonssøkt (venstre) og ny løsning tunnelportal Hillevåg (høyre). Figur 8. Skisse av planlagt lokalisering for landtak og landfall på Mariero influensområde. 3 Metode 3.1 Innsamling av data Vurderinger i denne rapporten er basert på både tilgjengelige data fra offentlige databaser og egen befaring i området. Offentlige databaser som Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken) og Vannmiljø (Miljødirektoratet) er sjekket ut og eventuelle funn beskrevet. Biolog Finn Gregersen befarte de fire delområdene fordelt på 25. juni og 25. juli 2014. Befaringen ble foretatt over mye av influensområdet og en fikk således et visuelt inntrykk av større områder. Forekomst av eventuelle verdier knyttet til vannmiljø, naturtyper, vegetasjon, ferskvannslokaliteter, vilt, fugl og amfibier ble undersøkt i henhold til Miljødirektoratets håndbøker (DN 2000a, b; 2007), 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 11 av 38

4 Delområde Stølaheia Artsdatabankens rødlister (Kålås m.fl. 2010; Lindegaard & Henriksen 2011) og truede vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001). Ambisjonsnivået for kartleggingen var satt slik at man med minst mulig sannsynlighet overser regionalt og nasjonalt viktige miljøverdier. 3.2 Avgrensning av influensområde Tiltaket knytter seg til de fire avgrensede områdene Stølaheia, Madla, Hillevåg og Mariero (Figur 1 og Figur 2). Influensområdet for vannmiljø (fisk, evertebrater, naturtyper og vegetasjon) vil utgjøre berørt nedbørfelt/vassdragsstrekning nedstrøms tiltaksområdet med en buffer i flomsonen på ± 10-20 meter. Vilt vurderes å ha influensområdet i en radius med utstrekning ca. 1-2 km fra planlagt tiltak og influensområdet for terrestrisk botanikk utgjør selve tiltaket med en buffer på ca. 50 m. På Madla er hele området langs bekkestrengen fra Stokkavatnet og nedstrøms Madla inkludert i influensområdet. Influensområdet for effekter av støy, støv og ferdsel vil normalt strekke seg radiært ut fra tiltaksområdet opptil 1 km, men spesielt sensitive arter kan reagere på opptil 5 km. Det forventes imidlertid ikke å være aktuelt med en større influenssone enn 1 km i dette ellers så støybelastede og befolkede området. Virkninger knyttet til støv, støy og ferdsel er imidlertid i hovedsak forbeholdt anleggsfasen, og vil bli omtalt i eget kapittel. Se for øvrig kapittel om avbøtende tiltak. 3.3 Verdi-, virkning og konsekvensvurdering Våre vurderinger følger Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen 2014 (tidligere Håndbok 140)) i en forenklet utgave tilpasset prosjektet. Det er skilt på driftsfase og anleggsfase, hvor driftsfasen med permanente tiltak konsekvensvurderes og anleggsfasen med midlertidige tiltak beskrives med potensielle virkninger. Avbøtende tiltak for både driftsfase og anleggsfase er vurdert. 3.4 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Rapporten er skrevet på bakgrunn av offentlig tilgjengelig informasjon samt to befaringsdager. Kartlegger vurderer at dette er godt nok, sett i forhold til de konklusjoner som skal trekkes. Det vurderes å være lite potensial for eventuelle ytterlige store verdier knyttet til både naturtyper, rødlistearter, vilt eller akvatisk natur i influensområdet. Alle delområdene ligger i «Grøntplakat» områdene til Stavanger kommune, utpekt som spesielt viktige for friluftslivet basert på deres rekreasjons-, landskaps- og naturverdier (se http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/384/dn-h%c3%a5ndbok%2023-2003.pdf, side 26, DN håndbok 23). Grønn plakat er en varselplakat for grønnstrukturen, og et svært viktig planverktøy i arealplanleggingen i byer og tettsteder. Formålet er å synliggjøre verdiene og funksjonene til grønnstrukturen, slik at disse skal bli tatt hensyn til. Grøntplakat-områdene er ikke konsekvensutredet, men kompensasjonstiltak og avbøtende tiltak for naturmiljøet i den blågrønne strukturen er foreslått. Se kapittel for avbøtende tiltak. 4 Delområde Stølaheia 4.1 Inntrykk ved befaringen Trafo stasjonen er stort sett omgitt av skog (vernskog 1 ) som er plantet for 40-60 år siden med et tresjikt av furu, gran eller ulike innførte bartreslag (Figur 2). I denne skogen er det en undersjiktning 1 I henhold til Skogbruksloven 12, anses skog som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 12 av 38

4 Delområde Stølaheia av diverse løvtreslag; lønn, hassel, rogn, selje, bjørk. Tett busksjikt av bregner, bjørne- og bringebær, hyll, høgstauder, brennesle og tistel. Område 1: Åpent område utenfor gartneriet der det er lagret mye jordmasser og med dette innført mange fremmede arter. Slike arter forekommer for øvrig spredt i hele utredningsområdet. Område 2: Består av tett edelgranplantasje inntil den allerede registrerte naturtypen (BN00061734, figur 8). Område 3: Furuplantasje (vernskog) trolig plantet for 50-60 år siden med en undersjiktning av flere løvtreslag (lønn, hassel, selje, rogn, bjørk). Tett busksjikt av bregner og bjørnebær. Område 4: Drenert myrområde som har grodd igjennom med rik krattvegetasjon bestående av mange ulike arter, som bringebær, ulike hyll, selje, vierarter, rogn, bregner, brennesle osv. Slike biotoper skapes lett på brakklagt fuktig åkermark og er en fin biotop for vilt og fugl. Lokaliteten er ikke gitt verdi som viktig naturtype, men er likevel viktig som en del av grøntstrukturen for vanlig vilt. Område 5: Vernskog bestående av ulike bartrær (gran-furuarter). Undersjiktning rogn og tett busksjikt. Område 6: Vernskog med ulike bartreslag. Område 7: Langs gangveien står en allé av selje/rogn. Område 8: Våtmarksystem med flere dammer. Dette er allerede registrert som naturtypen «dammer». Her finnes ulike vier og pilarter, og sverdlilje og andemat dominerer vannvegetasjonen. Området er et rikt miljø for flere artsgrupper, men biotopen forringes ved at dammene snart er gjenfylt av sediment. Dammene kan fordypes ved at sedimentet pumpes ut (se avbøtende tiltak) Område 9: Potensielt gyteområde for røye. Grunneier kunne meddele at røya gyter her og etter befaring av gytesubstratet på stranda, ble det konstatert at det består av passende stein/grusbunn som gjør det meget sannsynlig at dette er tilfelle. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 13 av 38

4 Delområde Stølaheia Figur 9 Kart over ulike områder der vegetasjon er beskrevet. 4.2 Rødlistearter Ingen rødlistearter er registrert i selve tiltaksområdet (jf. Artskart). Det er 27 registrerte rødlistearter i influensområdet, og alle disse kan forventes å opptre i tiltaksområdet (Figur 3 og Tabell 1). En svarthalespove (kategori sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2012) ble observert i 2013 sør for tiltaksområdet. Observasjonen gjaldt fugl på næringssøk og det er ingen kvaliteter ved tiltaksområdet som skulle tilsi at arten hekker i dette området. Vassdragstilknyttede rødlistearter som er tilknyttet sedimentasjonsdammene ved Stølaheia trafo eller Store Stokkavatnet kan tenkes påvirket av avrenning i anleggsperioden. Dette gjelder spesielt fisk og amfibier, i dette tilfellet nær truet () småsalamander og kritisk truet (CR) ål. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 14 av 38

4 Delområde Stølaheia Figur 10 Rødlistede arter fra Artskart 08.07.2014. Tiltaksområdet antydet med rød ring. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 15 av 38

4 Delområde Stølaheia Tabell 1 Rødlistearter i influensområdet. Rødlisteart Dvergdykker Fagerrogn Fiskemåke Fiskeørn Hettemåke Hønsehauk Sjøorre Skaftevjeblom Skjeand Skjoldblad Småsalamander Snadderand Strandsnipe Stær Svartand Toppdykker Tornirisk Tårnseiler Vipe Bergand Hjortetunge Lappfiskand Sivhøne Sædgås Vannrikse Svarthalespove Ål Kategori i Norsk rødliste for arter 2010* VU VU VU VU VU VU EN CR *= Nær truet, VU= Sårbar, EN= sterkt truet, CR= kritisk truet. 4.2.1 Verdivurdering Den samlede verdien for rødlistearter på land er liten for Stølaheia. Det er ikke tidligere registrert noen rødlistearter i tiltaksområdet og potensialet for forekomst vurderes som svært lavt. Verdien for det akvatiske influensområdet er noe høyere da det er amfibier i sedimentasjonsdammene nedstrøms tiltaksområdet og en stor konsentrasjon av rødlistede fuglearter er knyttet til Store Stokkavatnet. Her er det også et fiskesamfunn med den kritisk truede ålen (CR). Verdien av det akvatiske influensområdet vurderes som stor. 4.2.2 Virkninger og konsekvens Mange av de registrerte rødlisteartene lever i og rundt Store Stokkavatn, vandrer langs vassdraget og gjennomfører livssyklus i dette området. Tiltaksområdet drenerer til denne blågrønne strukturen, men det marginalt endrede arealbeslaget og bruksendringen vil ikke ha noen særlig betydning for det 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 16 av 38

4 Delområde Stølaheia rødlisteartene i det akvatiske miljøet eller overgangssonene mellom land og vann. Eventuelle rødlistearter knyttet til Svartemyra vil heller ikke bli berørt. Virkningen av tiltaket på rødlistearter ved Stølaheia vurderes å ha et lite negativt omfang, og konsekvensen av tiltaket blir ubetydelig for rødlistearter på land og liten negativ for rødlistearter i vann/overgangssonene. Restaurering av sedimentasjonsdammene vil være et positivt innslag og innvirke konsekvensgraden i positiv retning; se kapittel om avbøtende tiltak. 4.3 Terrestrisk miljø 4.3.1 Naturtyper Fem viktige naturtyper er lokalisert innenfor influensområdet. Se Tabell 2 for oversikt med beskrivelse. To av dem ligger tett på tiltaksområdet (nr 1 og 2 Figur 11). Naturtype nr. 2 er dammer med rik vegetasjon der det tidligere har vært registrert småsalamander. Anleggsområdet og trafostasjonen drenerer til disse dammene og disse er nettopp etablert som sedimentasjonsbassenger. Figur 11 Utsnitt fra Naturbase 06.06.2014. Eksisterende registreringer av naturtyper og viltområder i influensområdets videste forstand (omtrentlig antydet i rød ring). Tabell 2 Naturtyper i influensområdet. Lokalitet Naturtype Beskrivelse Nr 1 Svartemyr (BN00061734) Andre viktige forekomster (C) Gjengrodd myr (Svartemyr) med bjørk og lauvskog i nordvendt skråning. Området er et svært viktig skjul og leveområde for rådyr i Stavanger. Vurdering: Myren er i dag overgrodd av bjørk og løvskog, og har mistet deler av den opprinnelige verdien. Området har imidlertid en landskapsøkologisk funksjon i jordbrukslandskapet som skjul, hekke- og rasteområde for flere arter, og vurderes å ha 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 17 av 38

4 Delområde Stølaheia Nr 2 Rensedammer v Trafo (BN00061824) Nr 3 St Stokkavatn beitemark i vest (BN00061835) Nr. 4 Vaskehusodden (BN00061791) Dam (C) Andre viktige forekomster (C) Kystlynghei (C) lokal verdi. Området har potensial til å utvikle seg til et rikt område over tid dersom skogen får vokse seg gammel (Fra Naturbase, 2005). Dam (egentlig rensepark) som renner ut i bukt i Store Stokkavatnet. Rensedammen ble bygget i 1994. Renseparken ligger i en tidligere dam som ble drenert omkring 1985. Flora: Dammen er et næringsrikt område med flaskestarr, myrhatt og sumpsivaks. Fauna: Det er tidligere registrert liten salamander i dammen (1974), men dette var før den ble drenert ut. Etter etablering av renseparken er arten ikke blitt registrert. Vurdering: Interessant sumpområde med rik vegetasjon, og området gis lokal verdi. Sumpsivaks finnes kun fåtallig i kommunen. Det er knyttet stor usikkerhet til om liten salamander finnes i området i dag og denne er ikke tatt hensyn til i verdivurderingen av området. Dette bør imidlertid sjekkes og eventuelt tas hensyn til ved vedlikehold av dammen (Fra Naturbase, 2005). Fuktig beite som grenser til dyrket mark på oversiden og Store Stokkavatn på nedsiden. Området er variert med vekslende våte og tørre parti. Flora: Vegetasjonen er dominert av trivielle arter, og området er trolig gjødselspåvirket. Fauna: Det hekker årlig vipe og heipiplerke på det åpne området (P. W. Grogan). På den nordre delen med krattskog hekker det tornirisk og tornsanger. Samtidig hekker enkelte par med fiskemåke spredt i området. Arter som steinskvett og buskskvett bruker området på trekk. Vurdering: Naturtypen på området gis lokal verdi siden det representerer en fåtallig biotop i kommunen, og har verdi for det artsmangfoldet i området til tross for en triviell flora. Det er nå (2006) kun et fåtall gjenværende hekkeområder som egner seg for kulturmarksarter som vipe og heipiplerke i kommunen. Området har derfor stor verdi i kommunal sammenheng. Hensyn og skjøtsel: Området bør opprettholdes sik det fremstår i dag, og ikke inkluderes i intensivt jordbruk. (Fra Naturbase; AMBIO Miljørådgivning, 2006) Restareal med kystlynghei. Representerer den tidligere naturtypen i området, men arealet er veldig lite. Det er ikke funnet spesielle planter i området. Fauna: Tangen og kantsonen rundt denne brukes som rasteområde av gluttsnipe 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 18 av 38

4 Delområde Stølaheia Nr 5 Krossberg åkerholme (BN00061731) Småbiotoper (C) og strandsnipe på trekk. Vurdering: Området er svært lite/avgrenset, men viser den opprinnelige naturtypen i området. Kystlynghei er en svært truet naturtype, og området gis lokal verdi. (Fra Naturbase; AMBIO Miljørådgivning, 2006) Liten åkerholme omgitt av dyrket mark. Vurdering: Området bidrar til å opprettholde diversiteten i landskapet. Det er ikke registrert viktige botaniske verdier her, og området gis lokal verdi. Hensyn og skjøtsel: Unngå gjødsling inn på lokaliteten (Larsen, V.A. 2006). 4.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav Det er ingen truede- eller rødlistede vegetasjonstyper i influensområdet. Store Stokkavatn kunne kvalifisert til den rødlistede naturtypen «klar kalkfattig/klar intermediær», men eutrofieringsgraden er for høy. Vegetasjonen i området bærer preg av stor menneskelig påvirkning og besto stort sett av ungskog, dyrkamark, plantefelter og kratt (se beskrivelsen kapittel 4.1). Artsinventaret ble undersøkt generelt, og potensialet for rødlistearter vurderes som lavt utenom i allerede registrerte naturtyper. Svært mange fremmede plantearter er spredt i vegetasjonen over hele området. 4.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder) Det registrert få arter i Artskart for tiltaksområdet. Ved befaringen ble det ikke observert noen spesielle kvaliteter ved området som tilsier at det skulle være noe spesielt verdifullt vilt eller fugl i området. Utelukkende vanlige arter ble observert ved befaringen bortsett fra noen rødlistede fuglearter i kategori Nær Truet som har et leveområde på landskapsnivå (se liste nedenfor). Grøntstrukturen i området er likevel viktig da den muliggjør forflytning av forstyrrelsestolerant vilt, som rådyr, grevling og rev, fra sted til sted i området. Det ble observert kanin over hele området. Skogen er for øvrig hvilested og skjul for det samme viltet. Store Stokkavatn har kvaliteter som tilsier at det kan avgrenses som viltområde «fuglesjø» med funksjonalitet for vade-, måke-, alke- og andefugler av regional verdi (B). Registrerte rødlistede arter ved befaringen: stær (), storspove (), tårnseiler (), vipe (), hettemåke (), fiskemåke () 4.3.4 Verdivurdering Den samlede verdien for terrestrisk miljø som tema er liten for Stølaheias tiltaksområde slik den fremstår i dag. Det er ingen spesielle verdier knyttet til naturtyper eller den sterkt påvirkede vegetasjonen. Svært mange fremmede plantearter er spredt i vegetasjonen over hele området og trekker verdien ned. Det samme gjelder kanin, som er en introdusert art og reduserer områdeverdien. Det er heller ingen relevante viltområder i tiltaksområdet. Verdien av influensområdet er vurdert til middels og hovedsakelig knyttet til Store Stokkavatnet. 4.3.5 Virkning og konsekvens Det er ikke kjent at det er noen terrestre naturtyper, viltbiotoper eller arter som vil bli påvirket av tiltaket. Utover i influensområdet finnes et rikt og verdifullt fuglemiljø i Store Stokkavatn som i 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 19 av 38

4 Delområde Stølaheia ytterste konsekvens kan tenkes å bli påvirket av avrenning i anleggsfasen (se eget anleggsfasekapittel). I driftsfasen er det imidlertid ingen særlige påvirkninger på tiltaksområdet. Tiltaket vurderes dermed å ha intet omfang på det terrestriske miljøet og får ubetydelig konsekvens. 4.4 Akvatisk miljø 4.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander) Fire amfibiearter kan potensielt forekomme her, og alle fire er allerede dokumentert i nærområdet. En kjent yngledam er dokumentert i naturtype nr 2 (rensedammene). Disse dammene virker gunstig for småsalamander og undertegnede antar at denne arten fremdeles kan finnes her. Rensedammene er imidlertid i ferd med å gro igjen og gjenfylles og må fordypes om de fortsatt skal fungere som rensedammer for avrenning og yngledammer for amfibier. Våtdrag/myr/kantskoger i dette bekkefeltet samt Store Stokkevatnet er leveområde for amfibier og bekken/dalganger (den blågrønne strukturen) fungerer som spredningsveier. Tiltaksområdet fremstår i dag som landlig leveområde for amfibier. 4.4.2 Fisk og ferskvannslokaliteter Trepigget stingsild, ål (CR), ørret, røye og sørv er registrert i Store Stokkavatnet. Nipigget stingsild forekommer trolig også. Karpefisken sørv ble observert ved utløpet av Stokkavatnet ved befaringen 25. juli 2014. Røya har fine gyteområder langs strendene av Store Stokkavatnet, blant annet informerte grunneier om gyteområde langs stranda mellom rensedammen og båtklubbrygga. Her er det optimalt gytesubstrat. Sjøørreten kan også uten problemer ta seg opp til Store Stokkavatnet og ved befaringen ved utløpsbekken ned til Hafrsfjorden ble det observert store mengder ørretunger. Trolig bruker en stor andel av sjøørretbestanden i vassdraget Store Stokkavatnet som leveområde deler av livssyklus og med en fullstendig ferskvannskartlegging kunne man avklart om området kvalifiserer som ferskvannslokalitet for anadrom fisk («oppvekstområde for anadrom ørret»). En slik avklaring ville imidlertid ikke hatt noen innvirkning på konsekvensgraden i driftsfasen. 4.4.3 Elvemusling Ikke sannsynlig forekommende i Stølaheias influensområde. 4.4.4 Akvatiske evertebrater Det er ikke gjort omfattende bunndyrundersøkelser, men det antas å være et rikt bunndyrsamfunn i Store Stokkavatnet. Bekken som drenerer tiltaksområdet er imidlertid så liten og påvirket av diffust kloakksig og partikkelforurensning at den økologiske statusen er svært dårlig (ref. Vann- Nett/Vannmiljødatabasen) og gir dermed dårlige vilkår for evertebrater. 4.4.5 Verdivurdering Det er ikke noe som kan karakteriseres som akvatisk miljø i tiltaksområdet. Store Stokkavatnet og nærliggende naturtype nr 2 vurderes å ha middels verdi for influensområdet. Det er amfibier i dammene og fiskesamfunnet i Store Stokkavatnet som da vektlegges. 4.4.6 Virkning og konsekvens Utvidelsen og moderniseringen av Stølaheia trafostasjon legger ikke beslag på noen akvatiske verdier i driftsfasen som tilsier at det kan utmåles noen negativ konsekvens i driftsfasen. Intet omfang gir ubetydelig konsekvens. Avrenningsproblematikk i anleggsfasen er relevant og omtales i eget kapittel. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 20 av 38

5 Delområde Madla 5 Delområde Madla 5.1 Inntrykk ved befaringen Langs vassdraget er det svært rik vegetasjon og bekken er stor og fin slik at sjøørret og ål fint kan vandre og leve her. Vassdraget er omgitt av rike sumpskoger og myrarealer kledt med takrør og vierkratt. Området anses for å være godt beskrevet og dekket i allerede registrerte naturtyper som dekker hele vassdraget med kantsoner. Videre beskrivelse av området finnes i naturtypebeskrivelsene (Figur 13, Tabell 4). 5.2 Rødlistearter Ingen rødlistearter er registrert i selve tiltaksområdet (jf. Artskart, Figur 12). Det er 27 registrerte rødlistearter i influensområdet, og alle disse kan forventes å opptre i tiltaksområdet (Tabell 3). Arter som kan tenkes påvirket av avrenning og drenering av vassdragsnær natur er ål og amfibier. Den kritisk truede ålen har denne bekken som vandringsvei opp til Store Stokkavatn. Potensialet for nye rødlistearter knyttet til naturtypene anses for stort da den fra før er dårlig undersøkt. Figur 12 Rød- og svartelistearter i influensområdet. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 21 av 38

5 Delområde Madla Tabell 3 Rødlistearter i influensområdet. Rødlisteart Dvergdykker Fiskemåke Fiskeørn Hettemåke Hønsehauk Kildegras Skaftevjeblom Skjoldblad Snadderand Stjertand Storspove Strandsnipe Stær Toppdykker Tårnseiler Vaktel Vipe Vannrikse Bergand Bustsmyle Gresshoppesanger Lappfiskand Sivhauk Sivhøne Tyrkerdue Åkerrikse Ål Kategori i Norsk rødliste for arter 2010* VU VU VU VU VU VU VU VU CR CR *= Nær truet, VU= Sårbar, CR= kritisk truet. 5.2.1 Verdivurdering Området har stor verdi for flere rødlistearter hovedsakelig knyttet til vannmiljø, våtmark og myr og potensialet for «nye» forekomster er stor. Verdien knyttet til tiltaksområdet er like høy som for influensområdet da det er samme vannstrengen med kantvegetasjon det er snakk om. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 22 av 38

5 Delområde Madla 5.2.2 Virkninger og konsekvens Tiltaket innebærer et lite arealbeslag i områder som ikke er vurdert som viktige for rødlistearter og gir slik sett ubetydelig konsekvens i driftsfasen. Det er imidlertid usikkerhet rundt påvirkningen av grunnvannsmagasinet og drenering av bekkedraget ved Madla og våtmarka rundt i forbindelse med tunnelbyggingen. Det er planlagt bygningstekniske restriksjoner for å unngå påvirkning av grunnvannet (Multiconsultrapport Riste & Andersen 2014) og oppfølgende undersøkelser vil bli foretatt i detaljprosjekteringen. Se eget kapittel på avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. Risiko for dreneringseffekter videre i driftsfasen grunnet sprekkdannelser i berggrunn over tunnel, er likevel reell og avhenger av hvilke avbøtende tiltak som blir gjennomført i anleggsfasen og suksessen av disse. Det er vanskelig å vurdere omfanget av en slik drenering på nåværende stadium, men generelt kan man si at ethvert vanntap fra vannstrengen i dette området vil medføre negative virkninger da vannføringen i utgangspunktet er lav. Omfanget settes som minimum til lite til middels negativt og konsekvensen blir da middels negativ. Ved fravær av avbøtende tiltak, eventuelt uten suksess med avbøtende tiltak vil konsekvensgraden bli større negativ. Dersom man lykkes med de avbøtende tiltakene som foreslått i eget kapittel, og oppfølging opp med overvåkingsmålinger for å kartlegge eventuelle endringer i grunnvannstanden, vil man imidlertid kunne redusere konsekvensen til liten negativ. 5.3 Terrestrisk miljø 5.3.1 Naturtyper Det er mange naturtyper langs bekken i tiltaks- og influensområdet (Figur 13). De fleste er vassdragsnære naturtyper; myr, våtmark, sumpskog eller bekkedrag. En nærmere beskrivelse følger i tabell 4. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 23 av 38

5 Delområde Madla Figur 13 Utsnitt fra Naturbase 06.06.2014. Eksisterende registreringer av naturtyper og viltområder i influensområdets videste forstand. Foreslått viltområde med rød linje. Tabell 4 Naturtyper i influensområdet. Lokalitet Naturtype Beskrivelse Nr 1 Stokken våtmarksområde (BN00061863) Evjer, bukter og viker Stokken er et våtmarksområde ved utløpet av Store Stokkavatn. Dette er en naturtype med høy primærproduksjon og varierte biotoper som skaper stor artsdiversitet. Våtmarksområdet henger sammen med et større område med sumpskog som utgjør kantsonen til Mørerbekken. Flora: Takrør-dominert område med flytebladvegetasjon (bukkeblad samt gul- og kvit nøkkerose). Karplantefloraen i området av næringskrevende arter som vendelrot, mjødurt og myrhatt. Det er et stort innslag av kultiverte arter i kantsonen. Tidligere fantes også den sjeldne og truete planten skjoldblad (Hydrocotyle vulgaris) i området (rett ved turveien), men denne har nå forsvunnet etter gravearbeid. Fauna: En nøkkelbiotop for våtmarksfugl i Store Stokkavatn. Det er årlig registrert hekkende stokkand, sothøne (1 par), sivsanger (2-3 par) samt sivspurv (1 par) i Foren (Paul 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 24 av 38

5 Delområde Madla Nr 2 Mørerbekken, Stokkavatn- Hafrsfjord (BN00061861) Viktig bekkedrag Grogan). Stokken er en tradisjonell hekkeplass for toppdykker, men arten har ikke hekket her de siste to årene (dvs. 2005, 2006). Videre er det mistanke om at området er hekkelokalitet for vannrikse, men dette er ikke påvist. Området har en viktig funksjon som rasteplass for flere fuglearter. Stor insektsproduksjon i våtmarksområder utgjør viktige beiteområder for svaler på trekk, og det er registrert høye antall med rastende enkeltbekkasin på trekk. Det overvintrer årlig sivhøner (5-6 individer), sothøner og vannrikser i dette området. Videre er området en viktig trekkvei for rådyr mellom Gimle og Sandal. Vurdering: Våtmarksområder av denne type har en naturlig høy insektproduksjon og representerer en svært variert og rik biotop for flere arter. Området er uten tvil det mest artsrike området i Store Stokkavatn, og er del av en gradient med sumpskog - våtmarksområde/myr - innsjø. Verdien av området er noe redusert på grunn av forstyrrelsen av ferdsel langs turveien samt at floraen er kulturpreget. Hensyn og skjøtsel: Unngå at ikke takrørskogen blir totalt dominerende. Man bør videre unngå økt forstyrrelse inn i området. Kantvegetasjonen mot turveien bør opprettholdes Bekkedrag fra Store Stokkavatn til Hafrsfjord med viktig landskapsøkologisk funksjon. Bekken starter etter våtmarksområdet ved Foren, med en tilnærmet intakt kantsone av frodig sumpskog. Sumpskogen fortsetter til Revheimsveien, hvor bekken får et større preg av inngrep og store deler av kantsonen er steinsatt. Etter Revheimsveien åpner landskapet seg omkring bekken når den renner langs myra i kanten av Madlaleiren, før den igjen får en rik kantsone. Her består kantsonen av eldre løvtrær med innslag av varmekjære edelløvtrær. Flora: Ovenfor Revheimsveien består kantsonen av sumpskog med rikt feltsjikt bestående av høye gressarter og stauder. Området er trolig brakklagt beitemark eller slåtteeng som er overgrodd med trær. Stadige oversvømmelser fører til et spesielt feltsjikt. Videre finnes det flere sjeldne planter langs bekken, bla. veikveronika, (Veronica scutellata) og gråmynte (Mentha longifolia). Fisk: Mørerbekken har egen sjøørretstamme. Det er tidligere gjennomført kultiveringsarbeid for å bedre gyteforholdene i bekken ved utlegging av gytegrus, innsnevringer og etablering av terskler. Vilt: To områder langs bekkestrengen utpeker seg som viktige funksjonsområder for vilt, dette er sumpskogen ovenfor Revheimsveien og den nedre halvdelen av bekkestrengen med kant sone av eldre løvskog. Begge områdene er klassisk rike spurvefugllokaliteter. Sumpskogen ovenfor Revheimsveien er i tillegg en viktig trekkvei for rådyr. Videre bruker fossekallen bekken årlig som overvintringsområde. Vurdering: Bekkedraget har en viktig landskapsøkologisk funksjon og deler av bekken har en urørt karakter. Området gis derfor regional verdi (B). Det er viktig å ivareta kantsonen i dagens størrelse/bredde der denne finnes, og man bør videre unngå å tynne skog i disse områdene. Ytterligere må man unngå å lage vandringshinder for sjøørreten i bekken. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 25 av 38

5 Delområde Madla Nr 3 Madlaforen (BN00061811) Nr 4 Møllebukta (BN00061744) Nr 5 Madlaleiren beitemark (BN00061790) Kystmyr Parklandsskap (C) Andre viktige forekomster Stor lavlandsmyr som i dag er sterkt gjengroingspreget. Myra ligger innenfor Madlaleiren millitærområde, og har tidligere vært omlag 100 daa stor. Området ble tidligere vurdert som verneverdig våtmark (Verneplan for våtmark i Rogaland 1989). Myrflaten fremstår nå (2006) som en fuktig ungskog med enkelte mindre åpne parti. Bunnsjiktet er svært tuepreget. Området brukes som øvingsområde for Forsvaret. Flora: Det finnes ikke tilgjengelige registreringer fra Forsvarets eiendom, men som følge av langt fremskreden gjengroing så antas de sjeldneste myrplantene å være utkonkurrert. Fauna: Fuktig ungskog er et klassisk rådyrhabitat. Området er et kjent kjerneområde for rådyr, men gjerdet rundt området gjør at dyrene kun har begrenset mulighet for å bevege seg til og fra området. Ellers er området et klassisk bra område for vanlige småfugler. Vurdering: Områdets verdi som naturtype er sterkt redusert på grunn av gjengroing, og gis kun lokal verdi (C). Muligheten for reetablering av området som lavlandsmyr er lite, og det antas at området vil gå over til skog. Fortsatt gjenstår enkelte åpne areal Liten bøkelund med plen, i tilknytning til badeplassen i Møllebukta, Hafrsfjord. Bøk og lerk. Mørerbekken renner ut her. Det er en egen sjøørrestamme i vassdraget. Flora: Svært parkaktig område med gamle bøketrær. Det er plen på store deler av området. Det er funnet flere interessante sopparter i området, bla gulbrun ridderhatt (Lepista flaccida, funnet på gammelt bøketre) og Melanoleuca exscissa (funnet på plen ved sverdmonument) som begge virker til å være fåtallige i regionen. Fisk: Mørerbekken har egen sjøørretstamme, og det er tidligere gjennomført kultiveringsarbeid for å bedre gyteforholden i bekken. Vurdering: Trærne har lang kontinuitet og har potensial for en interessant kryptogamflora. Det er et artsfattig feltsjikt som i stor grad er kultivert (plen). Stort hestebeite som ligger inni Madlaleiren. Deler av beitet er fuktig. Området har tidligere vært gjødslet med våtgjødsel, og gjødsles med kunstgjødsel i dag. Fauna: Området er en klassisk biotop for kulturmarksfugler som vipe og storspove. Vurdering: Fuktige beiter er gode hekkeområder for arter som vipe og storspove, og området gis lokal verdi. Det er trolig begrenset botaniske verdier i området 5.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav Det er ingen truede vegetasjonstyper i influensområdet. Bekken kunne vært klassifisert som rødlistet naturtype, men de samme verdiene fanges allerede opp i den verdifulle naturtypen «viktig bekkedrag». Vegetasjon, arter og flora knyttet til vannmiljø med våtmark, myr og kantskog har samlet sett stor verdi som også er fanget opp i naturtypene. 5.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder) I Naturbase er det registrert viltverdier som punkter uten referanse til hvilke områder de gjelder for. Naturtypene som er avgrenset i samme område fanger imidlertid opp de relevante viltområdene og 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 26 av 38

5 Delområde Madla beskriver det i teksten. Slik sett er de avgrensede områdene mer en kombinasjon av naturtype og viltbiotop. Hele bekkestrengen med tilhørende kantsoner er her foreslått avgrenset som viltområde som fanger opp funksjonaliteten for vilt og fugl (se forslag til rødfarget avgrensning i Figur 13). Dette har imidlertid ingen påvirkning på verdisettingen, da vurderingen fanger opp hele området gjennom registrert naturtyper. Registrerte rødlistede arter ved befaringen: stær (), tårnseiler (), vipe (), hettemåke (), fiskemåke () 5.3.4 Verdivurdering Området vurderes å ha stor verdi hovedsakelig knyttet til vassdragsnær natur. 5.3.5 Virkning og konsekvens Se tilsvarende kapittel 5.2.2. Stor verdi og hhv. lite og middels omfang med og uten avbøtende tiltak, gir liten negativ og middels til stor negativ konsekvens. 5.4 Akvatisk miljø 5.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander) Amfibier bruker den blågrønne sonen som leveområde tilsvarende avgrensning i Figur 13. Ingen amfibier er registrert i tilgjengelige databaser, men det er meget sannsynlig at de finnes her. 5.4.2 Fisk og ferskvannslokaliteter Mørerbekken er beskrevet som en sjøørretbekk i naturtypebeskrivelsen. Ved befaringen ble det observert store mengder ørretunger på hele bekkestrekningen mellom Store Stokkavatn og Hafrsfjorden. Hele bekkesystemet mellom Hafrsfjorden og Store Stokkavatn kunne vært klassifisert som en regionalt viktig ferskvannslokalitet med funksjonalitet for oppvekst og gyting for sjøørret. Bekken kvalifiserer også til type ferskvannslokalitet «vandringsvei for ål». Ved befaringen ble det observert karpefisk på utløpet som trolig er sørv. Substratet i bekken er mudret, homogent og bekken er kanalisert. Det er derfor stort potensial for habitatforbedringer (se eget avbøtende tiltak). 5.4.3 Elvemusling Elvemusling er historisk sannsynlig forekommende i Mørerbekken. Dagens påvirkningsgrad tilsier at dette er mindre sannsynlig i dag. Likevel kan den rekolonisere bekken fra nærliggende lokaliteter dersom miljøforholdene i bekken bedres. 5.4.4 Akvatiske evertebrater Ikke undersøkt. Trolig stort potensiale. 5.4.5 Verdivurdering Middels til stor verdi for akvatiske verdier knyttet til fisk og amfibier for både tiltaks- og influensområdet. 5.4.6 Virkning og konsekvens Se tilsvarende kapittel 5.2.2. Middels til stor verdi og hhv. lite og middels omfang med og uten avbøtende tiltak, gir liten negativ og middels negativ konsekvens. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 27 av 38

Tilleggsutredning naturmiljø i Stavanger kommune (Lyse-Stølaheia) 6 Delområde Hillevåg Tunnelboringen kan drenere bekken og dette vil spesielt påvirke vannmiljø og fisk i driftsfasen. Lavvannføringen i bekken er i utgangspunktet svært lav så en ytterligere reduksjon vil være negativt. Oppfølgende undersøkelser i detaljprosjekteringen vil avklare effekter og virkninger. 6 Delområde Hillevåg 6.1 Inntrykk ved befaringen Tiltaksområdet er grønnkledt og ligger på en grunnlendt kolle klemt innimellom industri, jernbane og boliger. Her finner vi et grøntareal i et ellers så nedbygd område. Mesteparten av arealet er skogkledt med blandingsskog av en viss alder. Til å være i et såpass påvirket strøk bør skogen karakteriseres som gammel. På bedre jordsmonn på toppen finner vi askeskog med flere forholdsvis grove trær med en undersjiktning av selje, asal, lønn og et rikt busksjikt (Figur 14). Midtpartiene av åsen er kledt med bjørkeskog med innslag av selje og rogn. Her er det innslag av busker av bjørnebær, bringebær og et feltsjikt av blåbær/gras. Kystnære partier er kledt med eikeskog med flere gamle trær (ingen med stammediameter over 40 cm). Kristtorn finnes i busksjiktet i hele området. Figur 14 Vegetasjonen i tiltaksområdet på Hillevåg. Forslag til viltområde avgrenset med rødt. 6.2 Rødlistearter Ask () er den eneste rødlistearten som er registrert i tiltaksområdet på Hillevåg. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 28 av 38

6 Delområde Hillevåg 6.2.1 Verdivurdering Forekomsten av rødlistearten ask () i seg selv kunne muligens gitt området en viss verdi. Det er imidlertid et relativt lite område med dårlig utviklet askeskog, og verdien for askeskogen basert som rødlisteart er vurdert som liten. 6.2.2 Virkninger og konsekvens Slik planene fremstår i dag legger anleggsfasen beslag på deler av grøntsonen i boligområdet. Noen asketrær blir påvirket av arealbeslaget, men på sikt vil mye av dette området revegeteres og ved å tillate naturlig revegetering vil det medføre at askeskogen igjen kan ta tilbake dette området. Det negative omfanget vurderes til lite til middels negativt og konsekvensen blir dermed liten negativ. 6.3 Terrestrisk miljø 6.3.1 Naturtyper Askeskogen som naturtype er av beskjeden størrelse og dårlig utviklet og gir ikke grunnlag for verdisetting. Mange fremmede plantearter er også registrert her og trekker ned kvaliteten på naturtypen. 6.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav Det er ingen truede vegetasjonstyper i influensområdet. Strandsonen domineres av infrastruktur og utover det eksponert kyst med tang og tarebelte. Lav i strand- og fjæresonen er ikke undersøkt men her forventes det å være vanlig forekommende arter. 6.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder) Hele denne skogen utgjør et viltområde av lokal verdi (C). Det trekker verdien ned at korridorer/forbindelse til tilsvarende grøntstruktur i nærområdet så godt som mangler. Registrerte rødlistede arter ved befaringen: stær (), tårnseiler (), fiskemåke () 6.3.4 Verdivurdering Liten til middels verdi grunnet viltbiotop av lokal verdi. 6.3.5 Virkning og konsekvens Som kommentert i kapittel 6.2.2, vil området med askeskog påvirkes gjennom arealbeslag. Gjennom revegetering vil imidlertid naturtypen kunne restaureres og den langsiktige negative påvirkningen reduseres. Viltområdet vil bli noe påvirket av et moderat arealbeslag. Omfanget av tiltaket vurderes å være lite til middels negativt og konsekvensen blir liten negativ. I anleggsfasen vil planlagt utkjøring av masser av relativt stort omfang, forstyrre viltet lokalt samt medføre avrennings- og støvproblematikk. Dette omtales i eget kapittel. 6.4 Akvatisk miljø Akvatisk miljø defineres her som ferskvann og den marine fjæresonen langs Hillevåg. 6.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander) Ingen slike verdier i området 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 29 av 38

7 Delområde Mariero 6.4.2 Havpattedyr Sel og oter bruker fjæresonen på landskapsnivå. 6.4.3 Fisk, marine naturtyper og ferskvannslokaliteter Ingen verdier i området knyttet til ferskvann. Marin fisk forekommer men trolig ingen spesiell verdi over dette. 6.4.4 Akvatiske evertebrater Ingen ferskvannslokaliteter. 6.4.5 Verdivurdering Verdien av det akvatiske miljøet vurderes å være liten. 6.4.6 Virkning og konsekvens Tiltaket vil ikke få noe omfang i driftsfasen og konsekvensen blir ubetydelig. I anleggsfasen kan det tenkes at anlegget vil medføre mudrings- og partikkelforurensingsproblematikk. 7 Delområde Mariero 7.1 Inntrykk ved befaringen Mariero har en eksponert kystlinje som er sterkt nedbygd av jernbane og veg inn i selve strandsonen. Utenfor nedbygd areal er det bergflate av fyllitt/glimmerskifer delvis bevokst av gras og urter. Her er det også tilrettelagt for friluftsliv og en gangsti går langs hele strandsonen. Fjæresonen er bevokst med rur og utover dette forekommer tang i belter. I roligere partier (havna) er det svært mye grønnalgevekst. Partier med finsubstrat eller skjellsand ble ikke observert, men kan ikke utelukkes at dette finnes utover på dypet innimellom berg og klipper. Dette vurderes imidlertid kun å være fragmenter og ikke som utviklede naturtyper. Ålegras ble ikke observert. 7.2 Rødlistearter Det er fra før registrert flere rødlistede fuglearter her og noen av disse observerte undertegnede på sin befaring (makrellterne, fiskemåke, hettemåke) (Figur 15, Tabell 5). 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 30 av 38

7 Delområde Mariero Figur 15 Rød- og svartelistearter i influensområdet på både Mariero og Hillevåg. Tabell 5 Rødlistearter i influensområdet på både Mariero og Hillevåg. Rødlisteart Tårnseiler Vipe Ask Bergirisk Dvergdykker Eikelav Fiskemåke Hettemåke Hønsehauk Strandsnipe Stær Kategori i Norsk rødliste for arter 2010* 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 31 av 38

7 Delområde Mariero Svartand Toppdykker Alke Almehårstjerne Bergand Bustsmyle Lappfiskand Makrellterne Sivhøne Steinkobbe Svartrødstjert Tyrkerdue Lomvi VU VU VU VU VU VU VU VU VU VU CR *= Nær truet, VU= Sårbar, CR= kritisk truet. 7.2.1 Verdivurdering Landområdet og øvre strandsone er sterkt nedbygd og det er ikke kjent at den har noen funksjon eller verdi for rødlistearter. Unntaket kan være arealkrevende fuglearter som bruker denne kystlinjen. Fjæresonen er ikke undersøkt, men potensialet for rødlistearter vurderes som lavt da dette er en eksponert kyst. Unntaket kunne igjen vært arealkrevende arter, fisk og/eller sel, som bruker fjæresonen på sitt næringssøk. Verdien er imidlertid satt til liten. 7.2.2 Virkninger og konsekvens Det vurderes ikke å være noen negative virkninger av tiltaket på rødlistearter da tunnelmassene tas ut på Hillevåg. Selve ilandføringen av kabel antas ikke å medføre noen varig virkning og det hele får ubetydelig konsekvens. 7.3 Terrestrisk miljø 7.3.1 Naturtyper Det forekommer ingen viktige naturtyper i tiltaks- eller influensområdet (Figur 16). 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 32 av 38

7 Delområde Mariero Figur 16 Naturtyper og viltområder i området ved Mariero og Hillevåg. 7.3.2 Vegetasjon, karplanter, moser og lav Ingen vegetasjon av verdi på land. Strandsonen domineres av eksponert kyst med tang og tarebelte. Lav i strand- og fjæresonen er ikke undersøkt, men her forventes det å være vanlig forekommende arter. 7.3.3 Pattedyr og fugl (viltområder) På overordnet nivå er kystlinjen viktig for arealkrevende arter som en del av livsgrunnlaget. Selve tiltaksområdet har ingen verdi for viltet. Registrerte rødlistede arter ved befaringen: makrellterne (VU), stær (), tårnseiler (), hettemåke (), fiskemåke () 7.3.4 Verdivurdering Liten verdi. Her finnes ingen verdifulle naturtyper, viltområder, vegetasjon eller arter som gir tiltaksområdet eller influensområdet særlig verdi. 7.3.5 Virkning og konsekvens Tiltaket vurderes å ha intet omfang på terrestrisk naturmiljø. Konsekvensen blir ubetydelig. 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 33 av 38

8 Virkninger i anleggsfasen 7.4 Akvatisk miljø Akvatisk miljø er her definert som ferskvann samt kystlinjen langs Stavanger kommune. 7.4.1 Amfibier (frosk, padder og salamander) Ingen ferskvannselementer til stede og dermed har området ingen relevans for amfibier. 7.4.2 Havpattedyr Sel og oter bruker fjæresonen og havområdene utenfor på landskapsnivå. 7.4.3 Fisk, marine naturtyper og ferskvannslokaliteter Flere arter kan bruke fjæresonen. Ingen marine naturtyper til stede. 7.4.4 Akvatiske evertebrater Ingen ferskvannselementer til stede. 7.4.5 Verdivurdering Verdien vurderes å være liten. Potensialet for viktige marine verdier i kystsonen antas lavt. 7.4.6 Virkning og konsekvens Tiltakene som skal gjennomføres er relativt små arealmessig, så omfanget vurderes som intet. Konsekvensen blir dermed ubetydelig. 8 Virkninger i anleggsfasen Selv om konsekvensen i driftsfasen generelt anses som liten eller ubetydelig vil uhell i anleggsfasen kunne medføre at vassdragene nedstrøms, helt ned til og inkludert de marine områdene, blir påvirket ved partikkeleffekter. Tiltak bør gjennomføres for å sikre at dette ikke skjer. Om flom (mye nedbør) inntreffer når anlegg og graving gjennomføres og kapasiteten til renseduk/renseanlegg ved dammer som bygges overskrides, vil dette medføre transport av organiske og uorganiske partikler nedover i vassdraget som vil kunne slamme ned leve- og gyteområder for fisk i nedre deler av bekken, den akvatiske vegetasjon og naturtyper i marine områder. Omfanget av en slik tilslamming vil kunne bli svært negativt og kan gi varige mén. Røya i Store Stokkavatn har gyteplasser i kanten av bukta utenfor rensedammene på Stølaheia og disse gyteplassene kan bli utsatt for nedslamming. Dette kan senke siktedypet og dermed påvirke næringssøket til planktonspisende fisk (røye og sjøørret). Problemet anses dog for å være begrenset da vannføringen ned grøfta som drenerer anleggsområdet er svært liten samt at det lett kan kompenseres ved å øke kapasiteten til å lagre slam i dammene. Nødvendige sikringstiltak bør gjennomføres som et «føre-var»-initiativ. Denne problemstillingen er aktuell for Stølaheia og Madla. Ved en tunnellekkasje kan konsekvensen modereres ved rette tiltak, men dreneringsfaren ved tunnelboring må utredes nærmere for å kunne fastsette en konsekvensgrad. Antatt en negativ påvirkning kan denne godt kompenseres ved habitatforbedrende tiltak i bekken som oppveier den negative konsekvensen. Likevel vil en ikke så lett kunne kompensere eventuelle drenerende virkninger på naturtypene «myr og våtmark». Støy- og ferdselseffekter under anleggsperioden vil påvirke vilt lokalt rundt planområdet. Det er stort sett forstyrrelsestolerant vilt i den blågrønne strukturen, så virkningene vil være små og forbigående, 126 112-RIM-RAP-001 30. september 2014 Side 34 av 38