SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia ifm ny 420 kv kraftledning fra Ofoten til Balsfjord. Det vurderes en løsning kalt Speilveggen som er en høyglanspolert stålvegg på ca. 35 x 35 meter med tre større hull der linene skal gå gjennom. Stålveggen vil fungere som et speil. Dette notatet er en konsekvensvurdering for fugl basert på foreliggende kunnskap om fuglearter og deres bevegelsesmønster i området. INNLEDNING Målsettingen med dette notatet er å gi en grovvurdering av konsekvensene for fugl ved å etablere en skulpturmast for kraftledning kalt Speilveggen ved Heia. Vurderingen omfatter i hovedsak hvilke fuglearter som finnes i området, deres fluktmønster og dermed hvilke arter som hyppigst kan forventes å kollidere med speilveggen. Sannsynligheten for at det vil oppstå kollisjoner er vurdert av Kjetil Bevanger 1 i et eget notat. Vurderingen gjøres basert på foreliggende kunnskap og erfaringene fra befaringen i området ifm. konsekvensutredningen på tema naturmiljø for ny 420 kv Ofoten Balsfjord. 1 Speilveggen risiko for fuglekollisjoner. Kjetil Bevanger. Udatert. ASK RÅDGIVNING AS Adresse: Arbins gate 4, 0253 Oslo Telefon direkte: E-post: leif.simonsen@askradgivning.no c:\ask\oppdrag 2011\skulpturmast heia\notat skulpturmas heia og fugl ask rådgivning v01.docx

2 FOREKOMSTER AV FUGL I OMRÅDET Kunnskapsgrunnlaget om forekomsten av fugl i området er varierende og på ingen måte komplett. Det er likevel registrert en god del data i Naturbase og i Artsdatabanken som forteller om et ganske rikt fugleliv, særlig knyttet til innsjøer og våtmark i de litt lavereliggende områdene. To markante fugleområder er Sagelvvatn naturreservat (syd for lokalitet 13 i kartet) og Sørkjosleira naturreservat, nord for Balsfjord transformatorstasjon innerst i Balsfjorden. Sagelvvatn naturreservat er et verdifullt trekkområde for mange forskjellige våtmarksfugler. Her er det også registrert hekkende horndykker, krikkand, siland, enkeltbekkasin og hettemåke (nær truet i rødlista 2010). Sørkjosleira naturreservat er NOTAT Skulpturmas Heia og Fugl Ask Rådgivning V01.docx Side 2/5

3 fylkets viktigste trekklokalitet for våtmarksfugl. Her er 18 av landets 32 andearter og 25 av 56 arter våtmarksfugl registrert. Dette er et viktig beiteområde sommer og vinter. Det er et viktig myteområde og har internasjonal ornitologisk verdi i følge Naturbase. I lokalitet 13 (Sagelvvatnet) er det også registrert hekking av gråstrupedykker, mens det i Kjosvatnet er registrert hekking av toppand. I lokalitet 11 er det registrert hekking av brunnakke, mens det i lokalitet 16 er registrert hekking av storlom (nær truet). Storlom er også registrert hekkende i Kvilarvatnet (lokalitet 43). Lokalitet 19 er hekkeområde for tretåspett, mens lokalitet 35 er hekkeområde for hønsehauk (nær truet). I Fjellvatnet (lokalitet 15) ved Heia er det registrert hekking av krikkand, mens det i Takvatnet (lokalitet 17) er registrert hekking av storlom. Fra artskart finnes det også observasjoner av bl.a. strandsnipe, storspove (nær truet) og fiskemåke (nær truet) i nærområdene til Heia. Foruten disse registrerte artsforekomstene, må det antas at det en rekke ender, lommer og vade- og våtmarksfugler også hekker i andre nærliggende vann i området. Videre må det forventes at vanlig forekommende spurve- og trostefugler samt ryper forekommer i området. Av rovfugl er det som nevnt registrert hønsehauk nordvest for Heia og kongeørn ble observert under feltarbeid i 2009 et stykke syd for Heia. For øvrig kan det ut fra informasjonen i Norsk hekkefuglatlas fra 1994 forventes at det finnes bl.a. fjellvåk, dvergfalk og vandrefalk selv om dette ikke er registrert i Naturbase eller er synlig i offentlig tilgjengelig versjon av Artskart. MULIGE TREKKVEIER FOR FUGL Det mest interessante i denne sammenheng vil være eventuelle fugletrekk som går lokalt over Heia og i høyder fra 35 meter over bakken og lavere. Det er i naturbase ikke tegnet inn noen trekkveier for fugl. Det må likevel forventes noe lokalt næringstrekk av arter tilknyttet de lokale vannene rundt Heia. Kanskje særlig andefugl og vadefugler. Videre må det forventes en god del flygeaktivitet av lokalt forekommende spurve- og trostefugler samt ryper. Det kan også forventes noe trekk av storlom, ande- og vadefugler mellom Takvannet og vannforekomster lenger nord. Dette kan være regulære næringstrekk og trekk i forbindelse med forflytning til og fra aktuelle hekkevann. Disse trekkene forventes imidlertid i hovedsak å gå noe høyere enn den aktuelle skulpturmasta. FARE FOR KOLLISJONER MELLOM SKULPTURMAST OG FUGL I notatet til Bevanger 2 konkluderes det med at noe fugl sannsynligvis vil kollidere med speilveggen siden den polerte stålflaten antagelig vil oppfattes som et luftrom eller som vegetasjon som fugl vil benytte. Bevanger konkluderer også med at kollisjonsforebyggende tiltak som ikke vesentlig endrer menneskets oppfattelse av speilveggen har usikker kollisjonshindrende effekt. Basert på kunnskapen om forekommende fugl i området vurderes tiltaket i hovedsak å kunne føre til kollisjoner for lavtflygende arter som er lokalt forekommende rundt Heia og skulpturmasta. Dette antas i hovedsak å dreie seg om spurve- og trostefugler, rype og eventuelle ande- og vadefugler som benytter vann nær skulpturmasta til hekking og næringssøk. 2 Speilveggen risiko for fuglekollisjoner. Kjetil Bevanger. Udatert. NOTAT Skulpturmas Heia og Fugl Ask Rådgivning V01.docx Side 3/5

4 For fugl som trekker mellom Takvatnet og innsjøene og fugleområdene lenger nord vurderes dette trekket i hovedsak å foregå så høyt at speilflaten i skulpturmasta ikke utgjør noen spesiell risiko ut over den generelle kollisjonsrisikoen kraftledninger utgjør for fugl. KONSEKVENSVURDERING 0-alternativet i denne vurderingen settes til at en ny 420 kv kraftledning etableres øst eller vest for dagens ledning og at mastene er de standard stålmastene som tilsvarer de som står der i dag. Alternativet som vurderes er at en av mastene erstattes med en skulpturmast utformet som en speilvegg av høyglanspolert stål. I en konsekvensvurdering der metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 legges til grunn vurderes Heia-området å ha liten til middels verdi for fugl. Dette begrunnes i forekomst av i hovedsak normalt forekommende arter, men enkelte rødlistearter i lavere kategorier kan også opptre innenfor de nærliggende områdene til skulpturmasta. I forhold til 0-alternativet vurderes en speilvegg å gi større kollisjonsrisiko enn en ordinær stålmast. Dette skyldes at det for fugl vil se ut til å være åpent luftrom og vegetasjon som kan benyttes, men som i realiteten er en stålvegg. Det er i hovedsak fugl som holder til lokalt rundt det aktuelle mastepunktet som har størst sannsynlighet for å kollidere. Det vil da i hovedsak dreie seg om lokalt forekommende spurve- og trostefugler, ryper og eventuelle ande- og vadefugler i nærliggende vann og våtmarker. Tiltaket vurderes å kunne gi noe større dødelighet for fugl som benytter området, men vil ikke gi vesentlige bestandsendrede effekter. Tiltaket vurderes dermed til å få lite negativt omfang. Basert på verdi- og omfangsvurderingen vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for fugl, men siden kunnskapsgrunnlaget for vurderingene er noe tynt for de lokale forholdene rundt selve mastepunktet legges det inn en føre-var holdning. Tiltaket vurderes dermed å gi liten til middels negativ konsekvens for fugl i nærområdene til Heia. I vurderingen er det tatt hensyn til at det er gjort visse avbøtende tiltak med merking av speilveggen, men siden det er usikkerhet rundt effekten av disse (se Bevangers notat) har ikke dette fått noen vesentlige innvirkninger på konsekvensvurderingen. BEHOV FOR TILLEGGSKARTLEGGINGER AV FUGL VED HEIA? Vurderingene i dette notatet er basert på de opplysningene vi har om fugl fra området samt generell kunnskap om fuglers flygemønster i et slikt område. En mer detaljert kartlegging av fuglearter og trekkmønster i nærområdet til den planlagte skulpturmasta kan imidlertid gi mer presise vurderinger. Det vil imidlertid kreve en del innsats over noe tid for å få et minimum av tilleggsdata slik at en bedre kvalifisert vurdering kan gjøres. Et minimums feltopplegg kan være at en person gjennomfører et tre dagers feltarbeid på våren i det innsjøene blir isfrie og vannfugl starter etableringen. Det ideelle er om kan klarer å fange opp trekket til innsjøene. Det kan imidlertid være krevende å treffe dette tidspunktet dersom feltarbeideren ikke bor lokalt i området. Deretter kan det gjennomføres et tre dagers feltarbeid når de fleste egg er klekket og det er høy aktivitet med matfangst til fugleungene. Ved å plassere seg slik at man har gode observasjonsforhold i området der skulpturmasta er planlagt plassert vil man få et bilde av flyaktiviteten. Med dette opplegget får man ikke noe bilde av vintersituasjonen, men på denne tiden av året er fugleaktiviteten lav og et feltarbeid vil antagelig gi lite ny informasjon. NOTAT Skulpturmas Heia og Fugl Ask Rådgivning V01.docx Side 4/5

5 Konklusjonen er at et feltarbeid kan gi bedre vurderingsgrunnlag. Det må bli opp til Statnett å velge om de ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag og dermed skape grunnlag for en mer presis konsekvensvurdering. Naturforvalter, seniorrådgiver energi og miljø NOTAT Skulpturmas Heia og Fugl Ask Rådgivning V01.docx Side 5/5