Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010
|
|
- Ranveig Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010
2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forfatter: Toralf Tysse Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 56 Distribusjon: Åpen Dato: November 2010 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Leif Appelgren, Toralf Tysse Kvalitetssikrer: Leif Appelgren Stikkord: Verneområder, våtmark, Sogn og Fjordane, fugl, hekking, kartlegging Sammendrag: Rapporten sammenstiller resultatene fra en kartlegging av hekkende fugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane. De aktuelle områdene er naturreservatene Askvika og Sørværet i Askvoll kommune, Aksevatnet fuglelivsfreda område og Skor naturreservat i Hyllestad kommune, samt Digernesvatnet naturreservat i Førde kommune. Områdene ble undersøkt tre ganger gjennom tellinger av fugl fra en fast rute. Hvert område ble talt opp i periodene , og Tellingene avdekket ingen oppsiktsvekkende forekomster av fugl verken i eller ved verneområdene. Med unntak av den undersøkte delen av Sørværet, er alle lokaliteter rike på vannfugl sett i en fylkessammenheng. Landdelen av Sørværet naturreservat fremhever seg ikke som et viktig område for fugl, bortsett fra at havørn hekker her. Den østlige delen av Digesnesvatnet er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Her hekker flere vade- og andefugler. Vannet er ellers viktig som næringsområde for storlom. Askvika naturreservat huset bra forekomster av vannfugl samlet sett, men stort sett vanlige forekomster. Lokaliteten fremhevet seg som et hekkeområde for gravand og relativt viktig næringsområde for tjeld og fiskemåke. Gresshoppesanger ble registrert syngende i utkanten av området. Aksevatnet fuglelivsfredningsområde er en bra lokalitet for vannfugl, med flere gode biotoper for andefugl. Flere par sivsanger hekker også her, og et par gresshoppesanger ble registrert på en egnet hekkelokalitet. Skor naturreservat består av flere enkeltvann som ligger på rekke og rad, sammenkoplet av bekker. Flere av disse vannene har vegetasjonsrike utforminger som er egnede hekkelokaliteter for ender. Også her ble gresshoppesanger registrert syngende. Den undersøkte delen av Sørværet naturreservat består av lyngheier, vann og myrer. Dette området huser lite fugl, men området har en viss tetthet av hekkende heipiplerke. Havørn hekker innenfor området. Siland, tjeld og enkeltbekkasin ble registrert i lite antall, som sannsynlige hekkefugler. 2
3 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 UNDERSØKELSESOMRÅDER Oversikt Askvika naturreservat Skor naturreservat Aksevatnet fuglelivsfredningsområde Digernesvatnet naturreservat Sørværet naturreservat 18 3 METODER OG MATERIALE 21 4 RESULTATER Askvika naturreservat Telleforhold Resultater Vurdering Skor naturreservat Telleforhold Resultater Vurdering Sørværet naturreservat Telleforhold Resultater Vurdering Digernesvatnet naturreservat Telleforhold Resultater Vurdering Aksevatnet dyrelivsfredning Telleforhold Resultater Vurdering 52 5 OPPSUMMERING 54 6 REFERANSER 56 3
4 1 INNLEDNING Som et ledd i å styrke det faglige forvaltningsgrunnlaget i verneområder, inviterte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 2010 til tilbudskonkurranse om kartlegging av hekkende fugl i fem naturreservat i fylket. Dette gjelder våtmarksreservatene Askvika, Sørværet, Digernesvatnet og Skor, samt Aksevatnet dyrefredningsområde. Denne rapporten omhandler resultatene fra tellinger i de fem nevnte lokalitetene. Det ble gjennomført tellinger på hver lokalitet i tre perioder; , og UNDERSØKELSESOMRÅDER 2.1 Oversikt Data om de fem undersøkelsesområdene er presentert i tabell 2.1, mens lokalitetene er kartfestet på figur 2.1. Tabell 2.1. Fakta for de undersøkte lokalitetene Lokalitet Kommune Vernekategori Areal (dekar) Askvika Askvoll Naturreservat Sørværet 1 Askvoll Naturreservat Aksevatnet Hyllestad Fuglelivsfredning Skor Hyllestad Naturreservat 596 Digernesvatnet Førde Naturreservat ) Gjelder hele verneområdet, mens det undersøkte området er kun en del av verneområdet 4
5 Figur 2.1. Beliggenhet av undersøkte lokaliteter 2.2 Askvika naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Askvika naturreservat ligger i Naturbasen: Askvika er eit estuar, som er ein relativt sjeldan naturtype i Noreg, og som det finst svært få av på Vestlandet. Askvika er den viktigste trekklokaliteten, og ein av dei viktigaste overvintringslokalitetane for vassfugl i fylket. I alt er det registrert om lag 130 fugleartar i området, av desse er om lag 60 artar vassfuglar. Askvika og Leira er også viktige som hekkelokalitetar. Området er også vurdert som svært verneverdig i samband med granskingane av havstrandlokalitetar i fylket, i særskild grad gjeld dette strandenga i Leira. Fleire kraftliner går over området ved Leira og Kyllaren. Riksveg 608 går mellom Askvika og Leira. Det er bygd veg på steinfylling over ytre delar av Askvika. Området har også verdi som kulturlandskap. Figur 2.2 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. 5
6 Figur 2.2. Avgrensing av Askvika naturreservat. Pilene indikerer fotopunkter 6
7 Figur 2.3. Askvika naturreservat, sett fra broen ved nedre delen Figur 2.4. Våtmarksområdet er delvis omkranset jordbruksarealer. Her ved midtre delen av naturreservatet 7
8 Figur 2.5. Strandenger er utbredt langs store deler av Askvika. Her ved Tunet, sett mot SSV Figur 2.6. Nordre delen av Askvika grenser til mer kupert terreng. Her avdekkes ikke gruntvannsområder 8
9 2.3 Skor naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Skor naturreservat ligger i Naturbasen: Eit ca. 3 km langt vassdrag i Skor, med fleire grunne vegetasjonsrikevatn: Skortjønna, Pertjønna, Fuglevatnet og Botnavatnet. Areala rundt vassdraget er prega av lauv- og furuskog. Den dominerande bergarten er gabbro. Botnavassdraget har ein allsidig funksjon for fleire artar av vassfugl i regionen, og er særleg viktig som hekke- og trekklokali-tet for ande- og vadefugl. Songsvane har hekka fleire gongar. Andre sjeldsynte artar i regionen som er funne hekkande i Skor er m.a. sørleg gulerle og sivsongar. Skor er det einaste våtmarksområdet i Sogn og Fjordane som var med i lista over 40 norske område i "Oversikt over viktige våtmarker i Norden". Viktig del av eit større våtmarkssystem i regionen. To kraftliner kryssar over området. I dei seinare åra er det utført ein del drenering og utfylling i strandsonene. Figur 2.7 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene er avmerket på kartet. Figur 2.7. Beliggenhet og avgrensing av Skor naturreservat, med fotopunkter 9
10 Figur 2.8. Botnavatnet sett fra NV Figur 2.9. Botnavatnet sett fra NØ 10
11 Figur Skorstjørna sett fra ØSØ. Riksvei 57 ses til høyre i bildet Figur Nedre Skorstjørna, sett fra riksvei 57 i øst 11
12 2.4 Aksevatnet fuglelivsfredningsområde Følgende områdebeskrivelse av Aksevatnet dyrefredningsområde ligger i Naturbasen: Aksevatnet er eit av dei største oligotrofe vatna i Hyllestad. Vatnet er omgitt av lynghei, skogkledde lier og jordbruksareal. Fjellgrunnen er hovudsakleg gabbro og kambro-silurske sedimentbergartar. Vatnet har fleire grunne parti og har uregelmessig form. I vatnet er det fleire vegetasjonsrike bukter, som er prega av lite næringskrevande artar som t.d. flaskestorr, strandrøyr, tjønnaks, røyrkvein og bukkeblad. Aksevatnet utgjer ein sentral del av eit våtmarkssystem i regionen. I alt er 42 fugleartar med tilknyting til våtmark registrert. Det er ikkje gjort større inngrep i området. Delar av området blir nytta som utmarksbeite for husdyr og til skogshogst. Etter det ein veit i dag er det ikkje naudsynt med skjøtselstiltak i dette området i næraste framtid. Figur 2.12 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene er avmerket på kartet. Figur Beliggenhet og avgrensing av Aksevatnet dyrefredningsområde, med fotopunkter 12
13 Figur Vestsiden av Aksevatnet sett fra sør Figur Sørøstre deler av Aksevatnet sett mot sørøst 13
14 Figur Aksevatnet er omgitt av jordbruksarealer i den nordøstlige delen. Bildet er tatt fra vest Figur Aksevatnets nordøstlige del sett fra øst, i retning mot fotopunktet fra figur
15 2.5 Digernesvatnet naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Digernesvatnet naturreservat ligger i Naturbasen: Digernesvatnet er ein næringsfattig innsjø. Det er likevel frodige vegetasjonssoner i vatnet, særleg i deltaet mot sør ved utløpet av Kvanndalselva. Store, flate myrområde og inngroingssoner langs den meandrerande og stilleflytande hovudtilløpselva. Fleire mindre holmar i vatnet (t.d. Storeholmen, Skjerholmane og Viseholmen). Vatnet er av særleg interesse som hekkelokalitet for fleire artar av vassfugl. Området har også ein viss funksjon som trekklokalitet. I alt er det registrert 43 artar av våtmarksfugl i området. Området er verna som våtmarks-reservat. Digernesvatnet er eit av dei mest verdfulle våtmarksområda i indre Sunnfjord. Dei seinare åra er store areal i deltaet i sør drenert og nydyrka, og meir kan stå for tur. Kraftliner krysser over/ved området. Førde har i dag vassforsyning frå vassdraget med inntak i Bekkjevatn. Figur 2.17 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene er avmerket på kartet. Figur Digernesvatnet naturreservat, med fotopunkter 15
16 Figur Partier ved østre delen av Digernesvatnet, ved Bøvika Figur Digernesvatnet sett fra nord 16
17 Figur Vestsiden av Digernesvatnet sett fra nordvest Figur Sump- og myrområdet i den sørlige delen av Digernesvatnet 17
18 2.6 Sørværet naturreservat Følgende områdebeskrivelse av Sørværet naturreservat ligger i Naturbasen: Området omfattar Austneset saman med om lag hundre holmar og skjer med omliggande gruntvassområde på sørsida av Værlandet. På Austneset er landskapet småkupert, med nesten vegetasjonsfrie bergknauser med kringliggande myrkompleks og små tjern. Sørværet har ein særleg viktig funksjon som overvintringsområde for vassfugl, men også som trekk- og hekkelokalitet er området av vesentleg verdi. Ein gråhegrekoloni med reir er registrert på ein liten holme i området. Viktig næringslokalitet for havørn. Svartstrupe vart påvist hekkande i I eit sandsteinlag på Lamholmen er det gjort rike funn av plante- fossil, sjå EDNA lok Austneset er vurdert å ha nasjonal verneverdi som myrområde, og verdien som lynghei er stor på fylkesplan og middels på landsplan. Myr- og lyngheiinteressane strekkjer seg mot nordvest til Børekletten, m.a.o. litt vest for det verna området. Figur 2.22 viser beliggenhet og utforming av naturreservatet. Fotopunktene for figurene er avmerket på kartet. Figur Avgrensing av Sørværet naturreservat. Fotopunktene fremgår av kartet 18
19 Figur Bildet er tatt i kanten av naturreservatet, i retning mot NØ (øya Alden i bakgrunnen) Figur Det største sammenhengende myrområdet innenfor verneområdet 19
20 Figur Bildet er tatt utover Stabbevågen, i retning sør Figur Stabbevågens vestlige deler. Verneområdets største skogområde i forgrunnen 20
21 3 METODER OG MATERIALE De fem lokalitetene som er presentert i kapittel 2 ble kartlagt for fugl tre ganger hver i juni (31.5 for Aksevatnet) Det ble gjennomført tellinger fra en fast rute som ble lagt rundt det aktuelle våtmarksområdet. I Sørværet ble rutene lagt i kystlynghei og myr i hele den aktuelle delen av området. For de andre lokalitetene ble rutene lagt i nærheten av vannet, slik at det var mulig å registrere fugl både på vannet og i kantsonene til vannet samtidig. Under første takseringsdag ble det benyttet gpsplotter for å legge opp rutene. Denne ruta ble så fulgt under de neste takseringene. Tellingene av fugl startet ca kl ved hver lokalitet, og tellingen var stort sett ferdig mellom kl. 8 og 10 ved alle lokaliteter. Det ble benyttet håndkikkert, kart og notatbok under registreringene. Metoden som ble benyttet er tilnærmet en revirkartering, da det ble lagt opp til å få registrert revirhevdende individer. Da det kun ble gjennomført tellinger på tre dager, er dette å betrakte som en revirkartering light. Alle observerte fugler ble registrert på kart. I kapittel 4 er det presentert resultater fra undersøkelsene både i form av tabeller og figurer. Kartene viser kun forekomster av fugl inne i reservatet/fuglelivsfreda sonen og våtmarkstilknyttet fugl som ble registrert i tilknytning til verneområdet. Det er lagt inn koder på figurene som indikerer hvilke arter det er og antallet. I tabell 3.1 nedenfor er det en oversikt over hvilke koder som gjelder for de forskjellige artene. Små symboler gjelder ett individ og store symboler to individer, så sant det ikke står antallet på symbolet. Tabell 3.1. Symbolbruk for registrerte fuglearter innenfor verneområdet Fuglegruppe Symbol Fargeindikator på arter Lommer Hegrefugler Andefugler Vadefugler Måkefugler Spurvefugler og kråkefugler Rovfugler Hønsefugl Storlom (rød), smålom (blå) gråhegre (blå) Sangsvane (mørk blå), kanadagås (svart), gravand (lilla), stokkand (lys blå), toppand (gul), krikkand (lys grønn), kvinand (matt orange), laksand (grå), siland (brun), brunnakke (rød) Rødstilk (rød), tjeld (lys blå), strandsnipe (blå), gluttsnipe (grønn), enkelbekkasin (lilla), myrsnipe (lys grønn), temmincksnipe (svart), sandlo (gul), grønnstilk (orange) Fiskemåke (rød), gråmåke (blå), svartbak (mørk grønn), sildemåke (lys blå), hettemåke (lilla), makrellterne (svart) Sivsanger (lilla), sivspurv (svart), løvsanger (rød), bokfink (gul), heipiplerke (brun), linerle (grønn), gransanger (lys blå), måltrost (bleik gul), gulsanger (gul med svart ramme), gresshoppesanger (hvitt fyll med svart ring), løvmeis (olivenfarge), gransanger (blekt blå), måltrost (blekt gul), kråke (rødt med grått inni), svarttrost (rødt fyll med svart ring rundt), grønnfink (lys grønn med svart rundt), tornirisk (orange fyll med svart ring rundt), møller (grønt fyll med rød ring rundt), jernspurv (rosa fyll med svart ring), gråsisik (grå), rødstrupe (rødt fyll med gul ring), toppmeis (rosa), fuglekonge (svart med lys blå ring), rødvinge (blå), bjørkefink (svart fyll og orange ring), trepiplerke (grønt fyll med orange ring), heipiplerke (lys grønn), munk (blekt grønn), kjøttmeis (gult fyll med rød ring) Havørn (svart fyll) Orrfugl (rød) 21
22 4 RESULTATER 4.1 Askvika naturreservat Telleforhold Askvika naturreservat ble undersøkt den 3.6, 8.6 og Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.1. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.1. Tabell 4.1. Data om værforhold og taksering for Askvika naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Toralf Tysse Overskyet, litt regn, svake vinder Middels Leif Appelgren Delvis klart, svake vinder Gode Toralf Tysse Klart, svake vinder Gode 22
23 Figur 4.1. Beliggenhet av takseringsrute for Askvika naturreservat Resultater I tabell 4.2 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Askvika naturreservat under takseringene. Figur viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. Tabell 4.2. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Askvika naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er markert med rødt 3. juni 8. juni 23. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Gråhegre 2 2 Gravand Stokkand Krikkand 3 2 Laksand 3 Siland Tjeld Sandlo 2 Rødstilk Enkeltbekkasin 1 1 Strandsnipe Temmincksnipe 1 Myrsnipe 4 Storspove Svartbak Gråmåke Sildemåke Fiskemåke Hettemåke Makrellterne 1 Ringdue Gjøk Hvitryggspett 1 Låvesvale Sandsvale Heipiplerke Linerle Stær Ravn 1 Skjære 1 Kråke 1 4 Gjerdesmett Jernspurv Løvsanger Gulsanger Gransanger Munk Tornsanger Sivsanger Gresshoppesanger 1 Buskskvett Steinskvett 2 23
24 Rødstrupe Måltrost Gråtrost Rødvingetrost Svarttrost Blåmeis Granmeis 2 Kjøttmeis Løvmeis Spettmeis Sivsanger 1 2 Grønnsisik flere Tornirisk 2 Bokfink Grønnfink Gråspurv 2 SUM
25 Figur 4.2. Lokalisering av registrerte fugler den
26 Figur 4.3. Lokalisering av registrerte fugler den
27 Figur 4.4. Lokalisering av registrerte fugler den
28 4.1.3 Vurdering Registreringene i 2010 viser at naturreservatet og tilgrensende områder samlet sett huser et stort artsmangfold i hekketiden. Selve naturreservatet er et regionalt viktig hekkeområde for gravand, som hekker på et fåtall lokaliteter i fylket. Videre huser lokaliteten en bra bestand av tjeld og fiskemåke (rødlistet NT) i hekketiden. Flere av parene hekket tilsynelatende ikke i 2010, noe som kan tyde på forstyrrelse og/eller predasjon. Dernest er lokaliteten et næringsområde for et betydelig antall stormåker og en del andefugl. Ved siden av gravand, ble også stokkand registrert hekkende. Vadere som rødstilk og strandsnipe (rødlistet NT) ble også registrert med flere par, og spesielt sistnevnte oppviste hekkeatferd flere steder i reservatet. Flere hettemåker (rødlistet NT) ble ellers registrert med næringssøk på lokaliteten. Like utenfor området ble rødlistede arter som tornirisk (NT) og gresshoppesanger (VU) registrert. Lokalitetens betydning og verdi Lokalitetens betydning for våtmarksfugl i hekketiden er først og fremst lokal og regional med en regional betydning samlet sett. Basert på registreringene i 2010, kan det synes som om lokaliteten også er viktig som næringsområde for våtmarksfugl som hekker andre steder i regionen. De tilgrensende områdene til naturreservatet består i stor grad av skog og kulturlandskap. Fuglelivet her er samlet sett meget variert, men vurderes likevel som relativt representativt for distriktet. Det ble ikke registrert noen direkte sammenheng mellom fuglelivet i reservatet og tilgrensende områder. Utenfor reservatet dominerer spurvefugler som hekkefugler, og disse finner stort sett næringen sin på landbaserte arealer. Viktige soner Under fjære sjø avdekkes store arealer med mudder og sand i naturreservatet. Under denne tidevannsperioden sprer fuglene seg over store arealer i de deler av reservatet som blir påvirket av tidevannet. Det var likevel overveiende mest våtmarksfugler i nedre delen og midtre deler av reservatet både under flo og fjære sjø. Videre er det visse hekke- og næringsområder for vannfugl som fremhever seg. På figur 4.5 er det avgrenset de områdene som er vurdert som viktigst basert på registreringene i juni Det må poengteres at det kan være andre områder innenfor naturreservatet som fremhever seg til andre årstider. Ellers bemerkes at gresshoppesangeren ble registrert syngende utenfor reservatet. 28
29 Figur 4.5. Viktige soner for fugl (markert blått) i Askvika naturreservat juni
30 4.2 Skor naturreservat Telleforhold Skor naturreservat ble undersøkt den 1.6, 6.6 og Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur 4.6. Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.3. Tabell 4.3. Data om værforhold og taksering for Askvika naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Toralf Tysse Klart, svake vinder Gode Leif Appelgren Klart, svake vinder Gode Toralf Tysse Overskyet, lett regn, så opphold, svake vinder Middels/dårlige - gode Figur 4.6. Beliggenhet av takseringsrute for Skor naturreservat Resultater I tabell 4.4 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Skor naturreservat under takseringene. Figur viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 30
31 Tabell 4.4. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Skor naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er merket med rødt 1. juni 6. juni 25. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Storlom 1 Gråhegre 5 Kanadagås 10 7 Kvinand 1 Stokkand Krikkand Toppand Heilo 1 Strandsnipe Enkeltbekkasin Fiskemåke 1 1 Gjøk Låvesvale 1 Taksvale 4 1 Heipiplerke Trepiplerke 1 1 Løvsanger Linerle Ravn 2 1 Kråke 2 2 Skjære 2 Jernspurv 1 Munk Sivsanger 1 1 Gransanger Gulsanger Gresshoppesanger 1 Buskskvett Rødstrupe 1 Steinskvett 1 Måltrost Gråtrost 1 1 Svarttrost 3 2 Rødvinge Fuglekonge 1 1 Kjøttmeis 1 2 Blåmeis 1 Løvmeis 1 2 Granmeis 1 Grønnfink Bokfink Sivspurv SUM
32 Figur 4.7. Lokalisering av registrerte fugler den
33 Figur 4.8. Lokalisering av registrerte fugler den
34 Figur 4.9. Lokalisering av registrerte fugler den
35 4.2.3 Vurdering Registreringene i 2010 viser at naturreservatet og tilgrensende områder samlet sett huser et stort artsutvalg i hekketiden. Lokaliteten huser et variert utvalg med våtmarksfugl i hekketiden, men antall individer er likevel noe begrenset. Funnet av syngende gresshoppesanger (rødlistet VU) fremheves spesielt, da dette viser at naturreservatet har habitater for spesielt krevende arter. Lokaliteten må ellers til en viss grad ses i sammenheng med omgivelsene, spesielt overgangene til fuktig beitemark, natureng og krattskog. Buskskvett og heipiplerke finnes blant annet i overgangen mellom reservat og brakke arealer utenfor verneområdet. Lokalitetens betydning og verdi Som hekkeområde har naturreservatet lokal eller regional betydning for de fuglene som er knyttet til området. Unntaket er gresshoppesanger, som er en fåtallig hekkeart i Norge. Den rødlistede strandsnipen (NT) er ellers en vanlig hekkefugl her. Det synes å være en viss utskiftning av vannfugl ved lokaliteten, noe som peker på lokalitetens betydning som næringsområde. Observasjonen av storlom (rødlistet VU) vitner om at naturreservatet benyttes som næringsområde for par som hekker andre steder. De tilgrensende områdene til naturreservatet består i stor grad av skog og kulturlandskap. Disse områdene huser en variert spurvefuglfauna, som likevel er noenlunde representativt for distriktet. Det er ellers bra forekomsten av buskskvett i visse grenseområder mellom naturreservatet og tilgrensende områder. Arten er gjerne knyttet til områder som er i dårlig hevd og/eller fuktige enger og myr med innslag av busker. Slike habitater finnes ved Skor naturreservat. Da buskskvett har hatt en negativ bestandsutvikling i jordbrukslandskapet over store områder, er slike områder verd å ta vare på. Skor naturreservat er det av de fire våtmarksområdene på land der det ble registrert færrest arter i og ved vannet. Dette kan delvis forklares med områdets noe begrensede utstrekning, men også landskapets utforming (smal dalgang) kan ha betydning her. Videre er det nok slik at mangfoldet av habitater i og nær naturreservatet er noe mer begrenset enn ved de andre lokalitetene. Viktige soner Det er vanskelig å avgrense viktige soner for fugl i Skor naturreservat, da områdene flyter litt over i hverandre. De soner som er avmerket på figur 4.10 er derfor ikke absolutte, men de synes likevel å fremheve seg som de områder der tettheten av våtmarksfugl var noe høyere enn ellers. Der det er naturlig å inkludere tilgrensende arealer er dette gjort. 35
36 Figur Viktige soner for fugl i Skor naturreservat 36
37 4.3 Sørværet naturreservat Telleforhold Sørværet naturreservat ble undersøkt den 2.6, 7.6 og Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.5. Tabell 4.5. Data om værforhold og taksering for Sørværet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Overskyet, laber frisk bris. Dårlige Toralf Tysse Opphold Klarvær, stille svake vinder Gode Leif Appelgren Klarvær/lett skyet, stille svake Gode Toralf Tysse vinder Figur Beliggenhet av takseringsrute for Sørværet naturreservat Resultater I tabell 4.6 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Sørværet naturreservat under takseringene. Figur viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 37
38 Tabell 4.6. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Sørværet naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet 2. juni 7. juni 22. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Sangsvane 1 Stokkand 1 Siland Havørn 1 1 Orrfugl 1 1 Tjeld Storspove 1 1 Rødstilk 2 Enkeltbekkasin Strandsnipe Fiskemåke Sildemåke 1 Svartbak 2 7 Gråmåke 40 2 Låvesvale 2 Heipiplerke Linerle 1 Ravn 1 Kråke Jernspurv Løvsanger Tornsanger 1 Sivsanger 1 1 Møller 1 1 Rødstrupe 1 Gråtrost 2 Svarttrost Fuglekonge 1 Toppmeis 1 2 Grønnfink 1 1 Gråsisik 3 1 Tornirisk 1 Sum
39 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
40 Figur Lokalisering av registrerte fugler den 7.6 Figur Lokalisering av registrerte fugler den Vurdering Ornitologisk sett vurderes den undersøkte delen av Sørværet naturreservat å ha en triviell hekkefuglfauna. Området har en likevel en relativt bra tetthet av hekkende heipiplerke, og havørn hekker her. Det øvrige fuglelivet fremheves ikke som spesielt, selv om det er et visst innslag av måker, vadefugl og ender her. Lokaliteten vektes derfor med kun lokal betydning, men hekkeplassen for havørn har middels verdi. 40
41 4.4 Digernesvatnet naturreservat Telleforhold Digernesvatnet naturreservat ble undersøkt den 4.6, 9.6 og Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.7. Tabell 4.7. Data om værforhold og taksering for Digernesvatnet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Toralf Tysse Klart, stille Gode Leif Appelgren Klart, stille Gode Toralf Tysse Klart/lett skyet, stille Gode Figur Beliggenhet av takseringsrute for Digernesvatnet naturreservat Resultater I tabell 4.8 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Digernesvatnet naturreservat under takseringene. Figur viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 41
42 Tabell 4.8. Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Digernesvatnet naturreservat Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet. Rødlistede arter er merket med rødt 4. juni 9. juni 24. juni Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Storlom Smålom 1 Hegre Sangsvane 2 Kanadagås 1 2 Kvinand 1 Laksand 1 Stokkand 6 4 Krikkand Toppand 8 2 Brunnakke Orrfugl 1+ 2 Vipe 3 Småspove 1 Strandsnipe Gluttsnipe 2 1 Rødstilk 9 4 Enkeltbekkasin 2 1 Grønnstilk 1 Fiskemåke Svartbak 1 Gjøk Hvitryggspett 1 Trepiplerke Heipiplerke Linerle Stær Ravn 1 1 Skjære 3 Jernspurv Rødstrupe 1 Rødstjert 2 1 Gråtrost Svarttrost 1 2 Rødvinge Måltrost 2 1 Granmeis 2 9 Toppmeis 1 1 Kjøttmeis Toppmeis 1 Løvsanger Gulsanger Grå fluesnapper 1 Dompap 1 Bokfink Grønnfink 3 3 Bjørkefink 1 3 Grønnsisik Gråsisik Sivspurv SUM
43 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
44 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
45 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
46 4.4.3 Vurdering I juni 2010 ble det samlet sett registrert et bra mangfold av hekkende og næringssøkende våtmarksfugler i Digernesvatnet naturreservat. Det meste av vannet mangler imidlertid viktige soner for hekkende våtmarksfugl, og tettheten av fugl i vannet er lav. Digernesvatnet synes imidlertid å være et viktig næringsområde for storlom (rødlistet VU), som ble registrert under to av besøkene ved lokaliteten. Videre er det bra tetthet av strandsnipe (rødlistet NT) langs vannet. Sørenden av Digernesvatnet fremheves som den desidert viktigste delen av vannet for våtmarksfugl Dette området huser et variert utvalg av hekkende andefugl og vadere, og er sårbart for forstyrrelse i hekketiden. Det er stort sett ingen klar sammenheng mellom forekomstene av fugl i vannet og de tilgrensende arealer til reservatet. Spurvefugler som hekker utenfor vannet vil likevel trolig til en viss grad benytte strandområdene til næringssøk. Forekomstene er imidlertid neppe knyttet til tilgrensende områdene på grunn av nærheten til Digernesvatnet. For våtmarksfugl er det trolig en noe klarere forbindelse begge veier. Våtmarksfugl ble blant annet sett under næringssøk på dyrka mark ved vannet. Videre må det antas at vannfugler som hekker utenfor vannet til en viss grad søker næring i Digernesvatnet. Storlom og smålom synes å være typiske eksempler her. Lokalitetens betydning og verdi Digernesvatnet naturreservat vurderes som et regionalt viktig område for våtmarksfugl i hekketiden. I denne vurderingen ligger det både lokalitetens betydning som hekkeområde og/eller som næringsområde for mange vanlige og noen få sjeldne arter. Selv om det primært er sørenden av vannet som er viktig for våtmarksfugl, er det naturlig å se hele vannet i en større sammenheng. Størrelsen og utformingen av vannet i kombinasjon med lite forstyrrelser har betydning for det fuglelivet som er knyttet til sørenden av vannet. Dette går blant annet på bufferarealer i forhold til forstyrrelseskilder. Viktige soner I teksten ovenfor er elvedeltaet ved sørenden av Digernesvatnet fremhevet som den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugl i vannet. Betydningen av denne lokaliteten må til en viss grad ses i sammenheng med de tilgrensende, grunne områdene øst for innløpet av elva. Hele dette området er inkludert på figur I den øvrige delen av vannet hekker spredte forekomster av strandsnipe, sivspurv, rødstilk og trolig også gluttsnipe. Videre er vannet et viktig næringsområde for storlom, og smålom ble også registrert. Vannet vurderes også som et meget egnet hekkeområde for storlom, men det ble ikke dokumentert hekking i
47 Figur Avgrensing av viktige soner for våtmarksfugl 47
48 4.5 Aksevatnet dyrelivsfredning Telleforhold Digernesvatnet naturreservat ble undersøkt den 31.5, 5.6 og Takseringsruta som ble benyttet fremgår av figur Værforholdene var stort sett bra under alle takseringene, som det fremgår av tabell 4.9. Tabell 4.9. Data om værforhold og taksering for Aksevatnet naturreservat Takseringsperiode Teller Værforhold Observasjonsforhold Dato Tidspunkt Toralf Tysse Klart, stille Gode Leif Appelgren Stort sett klart, stille - svake vinder Gode Toralf Tysse Klart, stille Gode Figur Beliggenhet av takseringsrute for Aksevatnet naturreservat Resultater I tabell 4.10 er det en oversikt over antall individer pr. fugleart som ble registrert innenfor og utenfor Skor naturreservat under takseringene. Figur viser hvor fuglene ble registrert innenfor verneområdet de aktuelle dagene. 48
49 Tabell Registrerte fuglearter og individer under tellingene av Aksevatnet dyrelivsfredning Begrepet inne betyr innenfor verneområdet, mens ute betyr utenfor verneområdet 31. mai 5. juni 21.jun Art/dato Inne Ute Inne Ute Inne Ute Smålom 1 Sangsvane 2 Kanadagås Stokkand Krikkand Toppand Kvinand Siland 2 1 Heilo 1 Tjeld 1 Enkeltbekkasin 1 2 Strandsnipe Fiskemåke Ringdue 1 Gjøk 2 1 Låvesvale 1 1 Heipiplerke 4 9 Trepiplerke 1 1 Linerle Tornskate 1 Stær Kråke 1 1 Skjære 1 Gjerdesmett 2 Jernspurv Munk Gransanger Gulsanger Løvsanger Sivsanger Gresshoppesanger 2 1 Grå fluesnapper 2 1 Rødstrupe Buskskvett Gråtrost Rødvinge Svarttrost Måltrost Stjertmeis 1 1 Kjøttmeis Blåmeis 1 1 Granmeis 1 Løvmeis 2 Spettmeis 4 Gråsisik Grønnfink Bokfink Dompap 1 Gulspurv 1 4 Sivspurv SUM
50 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
51 Figur Lokalisering av registrerte fugler den
52 Figur Lokalisering av registrerte fugler den Vurdering Med grunnlag i undersøkelsene i juni 2010, huser Aksevatnet samlet sett et relativt stort mangfold med våtmarksfugler i hekketiden. Antallet individer av hver art er ikke spesielt stort, men det er artsmangfoldet som fremheves. Av andefugl hekker kanadagås, stokkand, krikkand og toppand i vannet, mens kvinand, siland og sangsvane ble sett næringssøkende. Vadefuglene enkeltbekkasin og strandsnipe (rødlistet NT) hekker med flere par, og fiskemåke er også knyttet til vannet i hekketiden. Videre er det flere par med sivspurv og sivsanger som hekker ved vannet. Den sjeldne gresshoppesangeren (rødlistet VU) ble registrert med par, og det antas at arten hekker her. 52
53 I det tilgrensende skog- og kulturlandskap til Aksevatnet er det i hovedsak spurvefugler som hekker. Artsmangfoldet er samlet sett meget variert, og de fleste arter som er knyttet til landsdelen er her representert. En krevende art som gulsanger er vanlig flere steder. Videre ble tornskate (rødlistet NT) registrert med hekkeatferd like utenfor og sør for vernområdet. Dette er en art som er sjelden hekkefugl i fylket. Det ble ikke registrert noe videre utveksling av fugl mellom Aksesvatnet og tilgrensende arealer. Det må antas at vannet kan være et viktig næringsområde for noen småfuglarter som hekker ved vannet. Typiske arter her er linerle og svaler, men også andre fuglearter kan søke til vannets strandsone for søk etter næring. Videre er det sannsynlig at vannfugl som hekker andre steder i distriktet kan søke næring i vannet. Lokalitetens betydning og verdi Aksevatnet vurderes som et regionalt viktig område for våtmarksfugl i hekketiden. Vannet hever seg over det lokalt viktige gjennom et bra artsmangfold og arter som er sjeldne i regionen. Viktige soner To delområder i Aksevatnet fremheves (figur 4.24). Det viktigste området for våtmarksfugl ligger nordøst i vannet. Her er det en utbuktning av vannet med frodig vannvegetasjon og tilgrensende belter med siv og takrør. Utenfor dette beltet er det arealer med skog og dyrka mark. I dette grenseområdet ligger også dyrka mark som er i dårlig hevd, og som har et forsumpningspreg. Nettopp her, ved overgangen mellom kantvegetasjonen til vannet og dyrka mark, er det en spesielt viktig sone for arter som buskskvett, sivsanger og gresshoppesanger. I bukta ble det ellers registrert sangsvane (ikke hekking) stokkand (unger sett), krikkand, kanadagås (unger), toppand, enkeltbekkasin og fiskemåke (rødlistet NT). Lokaliteten vurderes i seg selv som regionalt viktig. I den sørlige delen av vannet ligger det en grunn mudderbukt som er avgrenset av holmer utenfor. I dette området er det også partivis med velutviklet vannvegetasjon. Området synes å være et lokalt viktig hekkeområde for sivspurv og strandsnipe, krikkand og stokkand, samt at kanadagås hekker her. Dette områdets betydning vurderes å være mer lokal, men området fremheves likevel. På østsiden av Aksevatnet ligger det flere bukter som ble hyppig benyttet av et fåtall ender i juni Kvinand, toppand, krikkand og stokkand ble regelmessig sett her, men også strandsnipe benytter disse lokalitetene. Sistnevnte antas å hekke her. Vestsiden av Aksevatnet vurderes som lite viktig for våtmarksfugl. 53
54 Figur Avgrensing av viktige soner for våtmarksfugl i Aksevatnet dyrefredningsområde 5 OPPSUMMERING Undersøkelsene av hekkende fugl i fem verneområder for våtmark i Sogn og Fjordane sommeren 2010 kan oppsummeres på følgende måte: 54
55 - Undersøkelsene representerer kun en forsommer situasjon, men skal gi et godt bilde av den romlige fordelingen av hekkende fugl og artsutvalget ved den enkelte lokalitet. - Fire av lokalitetene vurderes å ha regional betydning som hekkeområder for våtmarksfugl. Den undersøkte delen av Sørværet naturreservat har mer lokal verdi. - Med unntak av gresshoppesanger (rødlistet NT), ble det ikke registrert noen spesielt sjeldne hekkearter på noen av lokalitetene. Storlom, fiskemåke, strandsnipe, makrellterne og hettemåke er ellers rødlistede arter som ble registrert inne i et eller flere av verneområdene. - Våtmarksfugl er ujevnt utbredt på alle de undersøkte lokalitetene. Viktige soner er fremhevet. - Det bør gjennomføres undersøkelser til andre årstider for bedre å få belyst lokalitetens samlede verdi. - Med unntak av Sørværet naturreservat, ble det i liten grad registrert utveksling av fugl mellom naturreservatene og tilgrensende områder. Selv om våtmarksområdene har betydning for fugl i tilgrensende områder, må de likevel ses på som relativt avgrensede områder. Samtidig må det presiseres at forekomstene av fugl i naturreservatene ikke kan ses adskilt fra omgivelsene. Tabell 5.1 gir en oversikt over våtmarksfugler som ble registrert innenfor verneområdene i Tabell 5.1. Sammenstilling av hekkestatus for våtmarksfugl basert på undersøkelsene i 2010 Figurforklaringer: H = dokumentert hekking, h = hekkeatferd, x = registrert uten hekkeatferd, p = registrert på potensiell hekkelokalitet Art/område Sørværet Digernesvatnet Aksevatnet Skor Askvika Storlom p x x Smålom x Gråhegre x x x x Sangsvane x x x Kanadagås H H p Gravand H Stokkand x x H h H Brunnakke p Krikkand H H H x Siland h x x Laksand x x x Kvinand x x x Sandlo p Tjeld h x h Storspove p x Rødstilk p h h Gluttsnipe h Grønnstilk p Myrsnipe x Temmincksnipe x Strandsnipe h h h H h Enkeltbekkasin H h h h h Svartbak h x h Gråmåke x x Sildemåke x x Fiskemåke p H p h h Hettemåke x Makrellterne x Sivsanger h h h Gresshoppesanger h h h Sivspurv h h h 55
56 6 REFERANSER Artsdatabanken; Artskart; Mijøstatus for Sogn og Fjordane; Naturbasen; 56
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerFuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
DetaljerFugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat
Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerMidtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerForslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner
Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerÅrsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerNærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerDette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.
størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller
DetaljerUtkast per november 2014
Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,
DetaljerFUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV
FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre
DetaljerVedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...
DetaljerRullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale
Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
DetaljerVannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerFugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand
Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth
DetaljerVår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012
NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
DetaljerVårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør
Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,
DetaljerFuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009
Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein
DetaljerRAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag
RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området
DetaljerÅrsrapport 1999. Ekskursjoner:
Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag
DetaljerOrnitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009
Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerVirveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark
Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor
DetaljerHøringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerKartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern
Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging
DetaljerHekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange
Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerVannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet
Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 2. METODE
NOTAT Oppdragsgiver: Rjukan Mountain Hall Tinn Energi AS Oppdrag: Del: Naturtypelokaliteter, vilthensyn. Dato: 25.05.2011 Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Rune Solvang Oppdrag nr: 524981
DetaljerFugler i Fossum-området 2005
Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...
DetaljerHekkefugltakseringer på Bygdøy
Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerHekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005
Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.
DetaljerStatus for biologisk mangfold i og ved Steinsland vindpark, Bjerkreim kommune
Status for biologisk mangfold i og ved Steinsland Stavanger, 1. september 2005 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Status for biologisk mangfold i og ved Steinsland Oppdragsgiver: Dalane Vind Forfatter: Toralf
DetaljerFUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA
FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er
DetaljerÅrsrapport for Gjennestadvannet 2012
Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerFugler i Asker og Bærum 2003
Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB
DetaljerTiltak Skottvatnet Naturreservat. Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak
Tiltak Skottvatnet Naturreservat Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak 2010-12 Områdebeskrivelse Skottvatnet ligger på Selsvollene i Gudbrandsdalen, ca 8 km nordvest for Otta sentrum,
DetaljerÅrsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte
Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud
DetaljerTyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan. Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009
Tyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009 Formål med gjennomgang i møtet Utdype hovedlinjene i utkastet til verneplan Få tilbakemelding
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerOppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune
Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Sigurd Bangjord og Georg Bangjord, 9. november 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG 4 2. METODE.. 4 3.
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerTilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat
Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerRYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET:
RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: Innledning Dette forslaget til skjøtselsplan er laget på grunnlag av befaring og samtaler med naturforvalter Gunnar Helliesen i parkvesenet.
Detaljer3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter
Retningslinjer for administrasjon av lokaliteter, «Rapportsystemet for fugler»: www.artsobservasjoner.no/fugler (AO). LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 15.02.14 1. Forutsetninger a) AO er primært
DetaljerRegistrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009
Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/
DetaljerVår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015
Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerOrnitologisk undersøkelse i Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 186 2012 Ornitologisk undersøkelse i Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega Thomas Holm Carlsen 1 og Paul Andreas Aakerøy 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Bioforsk
DetaljerEinar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.
Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerKjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999
Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne
DetaljerStatus DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,
DetaljerStatus DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerFAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
DetaljerFugler i Fossum-området, Bærum
Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand
DetaljerTanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte
DetaljerUTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby
UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerSøndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning
Ecofact rapport 488 Søndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av tursti Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-486-2
DetaljerManual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerRossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)
Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerSKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerRegistrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål
Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerSjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata
Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste
Detaljer