FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

Transkript

1 FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud

2 SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre deler av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune er beskrevet, med vekt på områdets betydning for trekkende, hekkende og overvintrende vannfugler. Rapporten er hovedsaklig basert på vannfugltellinger utført av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, og med økonomisk støtte fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Vannsystemet har sin viktigste funksjon som beiteområde for svaner, gjess og ender i perioden oktober-februar. Med bakgrunn i tellinger de siste 8 vintrene, kan vi konkludere med at dette er det viktigste overvintrin sområde for vannfugler i Buskerud, og kans 'e den vikti ste innlandslokalitet i landet i så måte. Særli for san svane er område av sentral bet dning. Antallet sangsvaner overstiger klart kriteriet for internasjonalt viktige områder for arten i det meste av vinterhalvåret, og tellinger viser at ca. 10 % av landets vinterbestand holder til her i desember-januar. Området er også av nasjonal betydning for knoppsvane (5-15% av vinterbestanden), og av regional betydning for bl.a. toppand og kvinand. En samlet vurdering tilsier at sør -vestre delerav Tyrifjordenog Bergsjø, som forvaltningsmessig bør betraktes som ett område, er nasjonalt verneverdig som trekk- og overvintringsområde for vannfugler. For sangsvane er området av internasjonal betydning. Vi vil foreslå at området blir vernet etter naturvernloven som naturreservat. 3

3 FORORD Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, har av miljøvernavdelingen hos fylkesmannnen i Buskerud fått i oppdrag å utarbeide en rapport over fuglelivet i sør-vestre deler av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune. Prosjektet skulle frambringe opplysninger om fuglelivet til alle årstider og ta for seg overvintring, trekk, hekking og særlig viktige biotoper. Foreningen kunne også vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å ivareta fuglelivet i området på best mulig måte. Det meste av datamaterialet som er benyttet, er framskaffet gjennom prosjekter utført av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, og finansiert av viltfondsmidler fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Fra hekkesesongen har vi fått verdifulle opplysninger fra Olaf Tangen og Nils Åmotsbakken, Geithus. Rapporten er skrevet av Bjørn Harald Larsen. Drammen 10. mars 1995 Torkild Jensen (sign.) 4

4 INNHOLD 1. BAKGRUNN 6 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 6 3. MATERIALE 6 4. OMRÅDETS BETYDNING FOR FUGLEFAUNAEN HEKKING VÅRTREKK HØSTTREKK OVERVINTRING SÆRLIG VIKTIGE BIOTOPER VURDERING AV VERNEVERDI AKTUELLE VERNETILTAK 13 5

5 1. BAKGRUNN. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen, har gitt Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, i oppdrag å sammenfatte opplysninger om fuglelivet til alle årstider i området omkring utosen av Tyrifjorden og Bergsjø i øvre del av Drammenselva, samt å gi en vurdering av områdets verdi for fuglefaunaen og hvilke vernetiltak som kan være aktuelle. Området har siden hatt artsfredning av hensyn til fuglelivet (Huberth Hansen 1992). Denne verneformen gir ingen beskyttelse for artenes livsmiljø, og innebærer i praksis bare et jaktforbud, utover de generelle bestemmelsene i viltloven. Flere tidligere artsfredninger uten biotopvern er opphevet de seinere årene som følge av nye vernevedtak (områdefredning) etter naturvernloven (Hubert Hansen 1992). I den forbindelse er det derfor ønskelig å gi en så god dokumentasjon som mulig for områdets verdi for fuglelivet. Denne dokumentasjonen kan da forhåpentligvis bli et viktig redskap for forvaltningsorganene når nå verneformen tas opp til vurdering. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE. Ved Drolsumtangen/Furetangen snevres Tyrifjorden gradvis inn mot utosen av fjorden ved Vikersund. Området preges av grunne, små bukter og viker, omkranset av lauvskog dyrket mark. Flere steder er det forholdsvis godt intakte strandenger ytterst mot fjorden, bl.a. i Askimsvika (mellom Steintangen og Kråkeholmen) og ved Natvedt. På tross av at området er temmelig tettstedsnært, er strandarealene i de nordre deler av området lite påvirket av inngrep. Nærmere Vikersund har utbygging av hotell og parkeringsplass for Modum rådhus de siste årene lagt beslag på verdifulle områder ned mot fjorden. Mellom rådhuset og utosen av fjorden er lite av den opprinnelige strandlinja intakt, med unntak av ei lita bukt på østsida av sundet. På denne strekningen finnes heller ikke kanevegetasjon av noe særlig betydning. Mellom utosen av fjorden og Bergsjø er det en ca. 500 meter lang elvestrekning. Hovedløpet går på østsida av Øya, mens en smal kanal skjærer gjennom tett lauvog furuskog på vestsida. Selve Bergsjø er omlag 4 km lang og temmelig grunn. I nord er den omkranset av tett furuskog, mens boligområder omkranser den sørlige delen. Helt i sør munner en liten bekk ut i sjøen, og her er det et fint område med strandenger og snellebelter ut mot vannet. 3. MATERIALE. De fleste observasjonsdagene fra dette området skriver seg fra seinhøsten og vinteren. På våren og sommeren er det bare gjort noen få besøk. Tilsammen foreligger opplysninger fra 31 besøk. Tabell 1. Oversikt overfordeling av besøk på lokaliteten. * = opplysninger fra lokalbefolkning. Måned Besøk( n) Måned Besøk(n) januar 7 september 1 februar 4 oktober 2 mars 5 november 4 april 3 desember 5 mai-august * 6

6 :HEMSEDAL ÅL GOL ` 9 I \. " cm c ser.,, Rr ERADLIl RINGERIKE l` Y \I ` l) I %l _.. umeaona I I` LIER Ø.EIKER i x \ INO..wa ENER." L+..x..s 1 Ia ` RPKEN., i\ - NY ici ioiiamme I \ 1t\ ' - i V V '.-_y a + tv KONG{ SBERG ' I YC yjx 1+ glo s Figur 1. Oversiktskart Nedre Buskerud med sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø inntegnet. 7

7 Det aller meste av materialet stammer fra være høyere. I 1993 og 1994 har også totaltellinger av vannfugl i forbindelse medkanadagåsa forsøkt å hekke, begge ganger overvåkning av sangsvanebestanden oguten å lyktes med å få fram unger. overvintrende vannfugler i Nedre Buskerud i perioden Forøvrig foreligger Stokkanda er den mest tallrike av de endel tellinger utført fra området rundt hekkende vannfuglene. Anslagsvis hekker Vikersund, samt at lokalbefolkningen har 5-10 par i Tyrifjorden og ca. 10 par i gitt verdifulle opplysninger om Bergsjø. Kvinanda hekker nesten hekkebestanden av vannfugl i Bergsjø. utelukkende i Bergsjø, der 1-3 par hekker. Laksanda er også fåtallig, og bestanden ligger rundt 5 par for hele området. 4. OMRÅDETS BETYDNING Krikkanda blir sett i hekketida, men det er FOR FUGLELIVET. uvisst om den hekker. I Bergsjø hekker det også et sted mellom Generelt har området sin viktigste funksjon 5 og 10 par med fiskemåke. Det ligger noe som beiteområde for svaner, ender o gråmåke her hele året, men denne arten gjess i rioden september/oktober ti hekker ikke. februar/mars. Ved særlig lav vannstand på østen samles også store mengder med Det foreligger ikke opplysninger fra vadefugler for å beite på de blottlagte hekketida om andre våtmarkstilknyttede mudderflatene nord for Vikersund. Under arter. Strandområdene med tilhørende vårtrekket er det bare moderate mengder lauvskogsbelter vil trolig i flere deler av med vannfugler som benytter området. området gi grunnlag for en rik og variert Som hekkeplass har området fått noe spurvefuglfauna. større betydning de senere årene, da en raskt voksende knoppsvanebestand har 4.2. VÅRTREKK. inntatt området. Vårtrekket ser ikke ut til å ha særli stort Det er imidlertid viktig å,åpeke at omfang i området. I motsetning til i de materialet fra vår- og høsttrekk for lite til fleste andre større våtmarksområder i å trekke konklusjoner mht områdets innlandet, ser ut til at antall vannfugler funksjon for ender og vadere under avtar utover i a ril og mai, selvom trekket. artsdiversiteten øker. De artene som fortsatt opptrer i litt større antall under 4.1. HEKKING. vårtrekket er stokkand og kvinand. Svaneartene trekker, i likhet med Det er først og fremst Bergsjø som har kanadagåsa, vekk fra området i løpet av betydning for hekkende vannfugler. Her mars måned. Utover i april og mai er det har knoppsvan ebestanden økt raskt de siste vesentlig de lokale hekkefuglene som årene, og teller nå 5 par. Svanene etablerte ligger igjen i området. Andre andearter og seg som hekkefugl på begynnelsen av 80- enkelte vaderfugler opptrer i moderate tallet, men først innpå 90-tallet hekket det antall. Av sjeldne arter som har vist seg på flere enn ett par. Ungeproduksjonen ser ut våren kan nevnes en dvergdykker til å være meget god. Sett i forhold til f.eks. Steinsfjorden, ser det ut til at kullstørrelsen gjennomgående ligger noe høyere, samtidig som overlevelsen synes å 8

8 4.3. HØSTTREKK. Det er vanskelig å sette et skille mellom høsttrekk og overvintring. Mange arter benytter området fram til islegging tvinger dem til å nttrekke videre sørover, bl.a. enkelte flokker og enslige fugler ser ut til å gå ned i området for å hvile og søke næring. 10/10-91 lå det 55 gjess og hvilte på fjorden utenfor Drolsum, mens det lå ei kortnebbgås sammen med kanadagjess ved Vikersund. Grågåsa opptrer sporadisk på sangsvane, kanadagås og stokkand. For seinhøsten. å sette et skille, er det tatt med observasjoner fram til midten av Grasendene finnes i størst antall ved og desember. like nord for Vikersund. Stokkanda opptrer i store antall på seinhøsten, og største Det er som raste lass under høsttrekket, observasjon er 510 ind. 10/ o å f 'ulsvinteren, at området har sin Brunnakke og krikkand forekommer mer viktigste funks'on for f 'vet.. Fra uregelmessig, men kan enkelte år opptre i september/oktober fylles området opp avstørre antall. Høsten 1991 ble det talt næringssøkende svaner, gjess, ender og opptil 80 brunnakker og 66 krikkender i vadefugler. For sangsvane overstiger antall fugler klart kriteriet som er satt området tidlig i oktober. En uvanlig art som stjertand ble observert nord for for lokaliteter av internasjonal Vikersund 3/ Toppanda blir betydning for arten. Fra begynnelsen av vanligere på seinhøsten, og kan i november og fram til februar måned liggernovember ses i flokker på nærmere 50 ind. som regel antallet over, og ofte langt over, ved Vikersund. Taffelanda ses sjelden, kriteriet på 170 ind. (Syvertsen 1993). men 3/12-91 lå det 6 ind. ved Vikersund. Området har vært undersøkt fast i første uka av desember siden 1990, og Antallet kvinender øker også utover gjennomsnittet for disse fem tellingene harseinhøsten, og i desember ligger det vært 381 sangsvaner ( ind.). omkring 150 ind. i området, med de fleste Sangsvanene beiter hovedsaklig inne i Bergsjø. Det samme gjelder for laksand, snellebelter i buktene mellom Drolsum ogmen antallet har ikke oversteget 50 ind. Vikersund og i sørenden av Bergsjøen i for området samlet. Svartand har opptrådd denne perioden. mer sporadisk i november. Sothøna ankommer området først i desember, når Også knoppsvane og kanadagås opptrer hekkelokalitetene i stort antall på høsten og førjulsvinteren. Ringerike er islagte. på Hadeland og Knoppsvaneantallet stiger som regel fram mot årsskiftet, da antallet nærmere seg 200Høsten 1991 var det ekstremt låg ind. Kanadagåsa viser en liknende tendens, vannstand i Tyrifjorden, og tre besøk i og i desember ligger det gjeme omkringområdet ble foretatt mellom 26/9 og 100 gjess i området. Knoppsvanene beiter10/10. Dette er for seint til å få med seg helst på vasspest et stykke ut fra land ogbredden og utstrekningen i vadertrekket, opptrer i størst antall i Bergsjø, mensmen for en del arter som trekker seint, kanadagåsa ligger inne i snellebeltene vedfikk man et bilde av hva som kan raste i og like nord for Vikersund sammen medområdet under slike forhold. Myrsnipe var sangsvanene på denne tiden av året. den klart vanligste og mest tallrike arten denne hesten. 26/9 ble det talt ialt 190 K9rtnebbgåsa trekker gjennom områdetind., vesentlig på blottlagte mudderflater rundt månedskiftet september /oktober, ogutenfor Natveit camping. 9

9 Tabell 1. Resultater fra vannfugliellinger i sør-vestre deler av Tvriforden og Bergsjø i perioden desember i årene Art Sangsvane Knoppsvane Kanadagås Grågås 2 Stokkand Brunnakke Toppand Taffeland 6 Kvinand Svartand 1 Laksand Sothøne Fiskemåke Gråmåke Svartbak 1 Fossekall Sum vannfugl Så seint som 10/10 var det fortsatt en flokk på 60 myrsniper tilbake ved Vikersund. Andre arter som forekom i større antall var vipe (maks. 111 ind. 26/9), sandlo (maks. 17 ind. 26/9) og enkeltbekkasin (maks. 18 ind. 26/9). Av mer sjeldne, arktiske arter kan nevnes 2-3 tundralo i perioden 26/9-10/10 og 3 dvergsniper 26/ OVERVINTRING. Området omkring utosen av Tyrifjorden og Bergsjø er det klart viktigste overvintringsområdet for vannfugler i Buskerud (Larsen i trykk). Svært få områder i innlandet i Norge har slike konsentrasjoner av overvintrende andefugler. De eneste områdene som kan huse et ligninge antall andefuglerer Nordre Øyeren (i milde vintre) og Vonmas øvre løp (i harde vintre). 10

10 Tabell 2. Resultater fra de årlige tellingene av vannfugl i sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø. Tellingene er foretatt innenfor perioden januar hvert år. Art Sangsvane Knoppsvane Kanadagås Grågås 3 Stokkand Snadderand Brunnakke Krikkand 2 Toppand Bergand Taffeland Kvinand Lappfiskand 1 1 Laksand Sothøne 2 Fiskemåke Gråmåke Svartbak Fossekall 7 Sum vannfugl Årlige tellinger av vannfugler i hele området har vært utført omkring midten av januar i perioden I årene ble bare deler av området dekt. Antall overvintrende vannfugler har ligget mellom 662 og 1637 ind, med det laveste antallet den kaldeste vinteren (1993/94). I nasjonal sammenheng er området viktig for sangsvane (5-10% av vinterbestanden) og nop ne nesvag (5-15%). I regional sammenhen er området vikti for kanada ås, kvinand, to and og fiskemåke, men o så stokkand o laksan opptrer enkelte år i betydelige antall. Fra slutten av 1970-tallet til langt utover på 1980-tallet var området omkring brua ved 11

11 Vikersund fast overvintringsområde for 1-2 dvergdykkere (A. Hals pers. medd.). Flere andre sjeldne vinterarter for innlandet er observert i området, som særlig viktig i hele eller deler av denne perioden; v1. Området utenfor Natvedt camping. grågås, snadderand, brunnakke, bergand, 2. Sørenden av Bergsjø. taffeland, lappfiskand og sothøne. Området omkring Natvedt camping kan Midtvinters har sangsvanene sine viktigste alene huse mellom 200 og 400 svaner på beiteområder ved og rett nord for seinhøsten og tidligvinteren, samt at det Vikersund, samt i søndre og midtre deler gjerne ligger en flokk på nærmere 100 av Bergsjø. Ved omfattende tilfrossing kan kanadagjess i området. Også store flokker det også ligge en del sangsvaner nedenformed stokkender (opp mot 500 ind.) kan brua i Vikersund og i nordre del av holde til her. Hvert år blir det observert en Bergsjø. Knoppsvanene konsentreres ieller flere sjeldne andefuglarter i dette området mellom Modum rådhus og brua området. Sørenden av Bergsjø har mer på denne tida. I milde vintre ligger det stabil forekomst av et forholdsvis høyt også store mengder i Bergsjø, særlig langs antall svaner, stokkender og kvinender, vestsida og i sørenden. foruten at endel sjeldne arter blir sett her. Kanadagås holder seg som regel ved Andre områder har viktige funksjoner Vikersund hele vinteren, men flokker under deler av trekket, tidlig vinter eller opptrer også mer uregelmessig i Bergsjø. midtvinters. På seinhøsten ligger det Stokkendene har sine viktigste gjerne sangsvaner, kanadagjess og vinterbeiteområder i de samme områder stokkender i fem områder nord for som sangsvanene. Toppanda ligger gjernevikersund. Foruten nord for rådhuset og ved Vikersund så lenge det er forholdsvis ved Natvedt, kan det ligge store mengder mildt, men i kuldeperioder og i kalde inne i Askimsvika, som også er en av de vintre ligger flesteparten i midtre deler avmer urørte biotopene i området. Forøvrig Bergsjø. ligger det gjerne endel andefugler, og særlig sangsvaner, ved Tørrhaug og i vika Bergsjø har de største konsentrasjonene avsør for Drolsumtangen på vestsiden av kvinand også midtvinters. Antallet har fjorden. I de tre sistnevnte områdene kan ligget stabilt på i overkant av 120 ind. hersvanene ligge til juletider eller litt ut i de siste vintrene (med unntak av vinteren januar, avhengig av islegging. 93/94). Også laksand opptrer vanligst i Bergsjø på denne tida, og i milde vintre I særlig kalde vintre, som i 1993/94, blir kan det ligge store flokker her (som f.eks. området helt i utosen av fjorden ved brua i 1992). sentralt. Her samles da en stor del av knoppsvanebestanden i fylket. Denne vinteren lå omlag 10% av den norske 5. SÆRLIG VIKTIGE vinterbestanden her fra årskiftet og utover. BIOTOPER. I Bergsjø er det foruten i sørenden, ofte en god del svaner og ender samlet i Området som helhet har størst betydning Sponevika på østsida, samt langs landet på for vannfuglene hest og vinter, fra vestsida sør for idrettsplassen i Geithus. omkring 1. oktober til 1. mars. Det er Også i vika øst for innosen kan det ligge spesielt 2 lokaliteter som peker seg ut som 12

12 en del sangsvaner, knoppsvaner, toppender Samlet burde dette tilsi at området er og kvinender utover vinteren. Forøvrig nasjonalt verneverdig som trekk- og vises det til kartvedlegg. overvinteringsområde for vannfugler og internasjonalt verneverdig som vinterområde for sangsvane. 6. VURDERING AV VERNEVERDI. Sangsvane er oppført på liste II i Bernkonvensjonen, som trådte i kraft i 1979 oghele området har i dag fuglelivsfredning som Norge har underskrevet. Medlems-utelandene forplikter seg i denne avtalen til åbeskytter det miljø artener avhengig frede artene i liste II og til å sikre deres for å kunne eksistere/nyttiggjøre seg av biotopvern, et vern som ikke leveområder. området. Dette er derfor en verneform som anses som avlegs, og som sentrale Sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø myndigheter ønsker at skal revurderes er av sentral betydning for de sangsvanene (Huberth Hansen 1992). som benytter Sør-Norge som vinterområde. Mellom månedskittet Etter at artsfredningen ble iverksatt i 1954 oktober/november og ut i februar har det skjedd en rekke større og mindre (avhengig av issituasjonen) ligger antalletinngrep i området. Flere tiltak de seinere sangsvaner godt over de 170 ind. som erårene har hatt klart negative virkninger for satt som kriterium for internasjonalt fuglelivet. Kraftlinja som krysser Tyrifjorden sør for Askimsvika tar hvert år viktige lokaliteter (Syvertsen 1993). Norge har ikke mange områder som oppfyllerflere sangsvaner og knoppsvaner. I nærheten av Vikersund har både utbyggingen dette kravet det meste av vinterhalvåret, trolig bare mellom 5 og 10. De fleste av av Modum rådhus (inkl. parkeringsplass) disse er fredet etter naturvernloven. og Tyrifjord Turisthotell krevd både Eksempler på slike områder er Nordre strandeng- og vannarealer, i et av Øyeren og Vormas øvre løp i Akershus, vannfuglene viktigste beiteområder. Dette Arnesbukta i Norsjø, Telemark og vil få konsekvenser for antall individer Grunnsjøen/-Seimsjøen i Storsjøen, som kan benytte området over tid. Hedmark. I tillegg er området av nasjonal betydning som vinterområde for knoppsvane (5-15% under ett, fordi det av fuglene av vinterbestanden) og av regional oppfattes/brukes som ett området. Det er (Østlandsområdet) betydning som stor bevegelse av fugler innenfor området, vinterområde for flere vannfuglarter, bl.a. avhengig av tilgjengelig føde og toppand, kvinand og fiskemåke. Videre erissituasjonen. En stor del av vinterhalvåret området det klart viktigste er antall vannfugler totalt innenfor området overvinteringsområdet for vannfugler i temmelig stabilt, men hvor tyngdepunktet Buskerud fylke. Når vannstanden år om av fugler oppholder seg vil variere tildels annet er lav på høsten, utgjør området enbetydelig. viktig rasteplass for ender og vadefugler. 7. AKTUELLE VERNETILTAK. Det er viktig å påpeke at området i forvaltningssammenheng bør vurderes Deler av området har vært utsatt for inngrep som har forringet området verdi 13

13 for fugleliv og ført at til disse delene har verdi for fuglelivet at vi vil anbefale at mistet sitt preg av urenhet. Vi mener hele området vernes som naturreservat allikevel gjennom denne rapporten å ha så etter naturvernloven. god dokumentasjon for områdets samlede LITT ERATUR Huberth Hansen, J.P Naturvernområder i Norge DN-rapport Larsen, B.H. i trykk. Overvåking av overvintrende vannfugl i Nedre Buskerud Rapp. 76 s. Syvertsen, P.O Trekkog overvintring av sangsvanei Nordre Øyeren,Glomma og Vorma, Akershus. Vår Fuglefauna Suppl. 1:

14 VEDLEGG I: Artsliste for området II: Kart med forslag til avgrensing av verneområde og viktige beiteområder for andefugl 15

15 VEDLEGG I. Artsliste for sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø pr Tegnforklaring: H = hekkende art T= trekkgjest S = streifgjest 0 = overvintrende art xxx = tallrik/meget vanlig xx = moderat antall/vanlig x = fåtallig/uvanlig s = sjelden Dvergdykker T s Strandsnipe H,T xx Hagesanger H xx Gråhegre S x Skogsnipe T x Munk H xx Knoppsvane H xx Gluttsnipe T xx Gulsanger H x T,0 xxx Grønnstilk T x Lauvsanger H xxx Sangsvane T,O xxx Rødstilk T x Gransanger T xx Kanadagås H x Brushane T xx Fuglekonge S xx T xxx Myrsnipe T xxx SH fluesnapper H xx 0 xx Dvergsnipe T x Buskskvett H x Kvitkinngås 0 s Hettemåke T xxx Steinskvett T xx Grågås T,O x Fiskemåke H,T,O xx Rødstrupe H xxx Kortnebbgås T xx Gråmåke T xx Blåstrupe T x Stokkand H xx 0 xxx Ringtrost T s T,0 xxx Makrellterne T,S x Gråtrost H,T xxx Brunnakke T xx Svartbak T,0 x Rødvingetrost H,T xx 0 s Ringdue H xx Svarttrost H,T xx Stjertand T x Tyrkerdue H x Måltrost H xx Krikkand T xx Tamdue H,0 xx Granmeis S xx Toppand T,O xx Gjøk T x Løvmeis S x Bergand T x Tårnseiler H,T xx Blåmeis H,S xxx 0 s Flaggspett H xx Kjøttmeis H,S xxx Taffeland T x Grønnspett H,S x Svartmeis S xx 0 s Svartspett S x Stjertmeis S xx Havelle T x Taksvale H,T xx Spettmeis H x Svartand T xx Låvesvale H,T xx Pilfink H xx Kvinand H x Sandsvale T x Gråspurv H xx T,O xxx Trepiplerke H,T xx Bokfink H,T xxx Laksand H x Heipiplerke T xxx Bjørkefink H x Lappfiskand 0 s Sanglerke H,T xx T xxx Spurvehauk S xx Linerle H,T xx Dompap S xxx Hønsehauk S x Gulerle T xx Grønnfink H,S,T xx Dvergfalk T x Stær H,T xx Grønnsisik H x Fiskeørn S x Sidensvans S xx S,T xxx Sothøne T,O x Nøtteskrike S x Gråsisik S,T xxx Vipe T xx Kaie S xx Tornirisk T x H x Nøttekråke S s Stillits S x Heilo T xx Skjære H xx Korsnebb ub. S xx Tundralo T x Kråke H xx Gulspurv H,T xx Sandlo T xx Ravn S x Sivspurv H,T xx Enk.bekkasin T xx Jernspurv H xx Rugde H x Gjerdesmett H x Totalt 110 arter Storspove T x Fossekall T,O xx 16

16 VEDLEGG II. Detaljkart over områder med innregnet forslag til avgrensing av naturreservatet og viktige beireområder for andefugl. 17

17 L,q VCe. r15 i NC- c l/ Ni ato 121e`sl/A Dc2 t-op [ pcflics1l_.

18 11 fiug2tv.1s (N 4v tj,4 i uzre. i

19 W