Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Transkript

1 Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling AS Feltarbeid ved Ken Adelsten Jensen

2 Innledning I Merknader til oppstart av reguleringsplanarbeid for Bjørnholtia i Hakadal, Nittedal kommune fra NOF, avd. Oslo og Akershus, skriver leder Håkan Billing og NOFs naturvernkontakt for Nittedal, Tor Skjetne, at det fins to observasjoner av vepsevåk i det aktuelle området. Nittedal kommune ønsket derfor en nærmere undersøkelse av mulighetene for at vepsevåk var etablert som hekkefugl i det berørte området. Bjørnholtlia Bjørnholtlia er dekket av til dels høyvokst blandingsskog (mest gran, furu og bjørk) med et stort innslag av løvtrær. Feltskiktet er svært variabelt fra arealer dekket av gressarter og rik flora, over områder med røsslyng, blåbær og tyttebær og til karrigere einerkledde rabber. Det er mest de nedre delene av skogen ned mot golfbanen og Gamleveien som har størst trær, se figur 1. Figur 1. Det aktuelle området er markert med stiplet linje. Side 2

3 Vepsevåken Vepsevåken (Pernis apivorus) er en av våre mest anonyme og stillfarende rovfugler. Den ankommer hekkeplassen fra slutten av mai og starter ofte eggleggingen allerede i begynnelsen av juni. Den er ofte svært stille ved reiret og varsler sjelden ved ferdsel nær reiret. Ikke er den særlig aggressiv mot andre rovfugler eller kråkefugler som befinner seg i nærheten heller. Blir den forstyrret på reiret, slipper den seg ofte stille ned og forsvinner lydløst mellom trærne. Det samme skjer når den skal jakte; den dukker ofte ikke opp over trærne før den har flydd lavt et godt stykke fra reirtreet. Utbredelsen i Norge er hovedsakelig knyttet til lavlandet fra Vest-Agder og videre østover til dalførene i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Den norske bestanden ble beregnet å ligge på mellom 500 og 1000 par [Gjershaug, J.O. et al. (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu]. Arten er oppført som SÅRBAR (VU) i Norsk rødliste for arter, Metode og feltarbeid Det er en vanskelig art å registrere tilstedeværelsen av, men ut fra erfaringer fra Hedmark [Knoff, C., Svenkerud, R. & Tøråsen, A. (2005). Vepsevåken vår mest anonyme rovfugl. Vår Fuglefauna, 28, 64-71] er det likevel ofte mulig å påvise tilstedeværelse av etablerte vepsevåkpar ved å følge med på hannens paringsflukt over territoriet. Tidsrommet for denne perioden med økt aktivitet er grovt sett fra 25. mai til 5. juni, og da kan den ofte ses i flukt over reirområdet. Det beste tidspunktet på døgnet er fra til Godt og stille vær øker sjansene for varme oppdriftsvinder som vepsevåkene utnytter når de kretser over hekkereviret. Hannen har en spesiell «berg-og-dal-bane»-flukt over tretoppene. Han stiger stadig høyere opp i lufta, samtidig som han nesten stopper opp og slår de strake vingene sammen over ryggen ved hver topp. Disse opplysningene fra Hedmark har jeg prøvd å utnytte i forbindelse med speiding etter vepsevåk ved Bjørnholtlia. Totalt har jeg vært i Hakadal i 24 timer, 21 av disse har jeg sittet og holdt øye med åssiden, fordelt som det framgår av tabell 1. Tidspunktene er valgt ut fra erfaringene fra undersøkelsene i Hedmark. Jeg har prøvd å være tilstede hver tredje dag i perioden 21. mai til 11. juni, men har tilpasset dette fra dag til dag for å få mest mulig optimalt vær. I tillegg til en 10 x 42 kikkert, ble et Swarovski-teleskop med en forstørrelse på ganger brukt under feltarbeidet. Som observasjonspost valgte jeg parkeringsplassen ved inngangen til golfbanen alle dagene bortsett fra 3. juni. Da satt jeg 200 meter nærmere riksveien og fikk bedre oversikt, men var på lengre hold. Jeg vurderte etter dette at inngangen til golfbanen var vel så egnet, se figur 2, 3 og 4. Jeg gikk litt i området to timer den 21. mai og en time den 24. mai. Alternativet til denne undersøkelsesmetoden hadde vært å sjekke hvert enkelt tre for reir, men det er mange potensielle reirtrær, og i Hedmark lå reirene i 90 prosent av tilfellene i gran, noe som gjør det spesielt vanskelig. Denne metoden ble derfor ikke valgt. En oversikt over de 53 fugleartene som ble observert i løpet av feltarbeidet 21. mai til 11. juni 2015 framgår av tabell 3. Side 3

4 Oversikt over tidsbruk Torsdag timer inkludert 2 timer til fots opp i lia Søndag timer inkludert 1 timer til fots opp i lia Onsdag timer Søndag timer Onsdag timer Lørdag timer regn, veldig lavt skydekke, sykkelløp Søndag timer Tirsdag timer Torsdag timer Totalt 24 timer Tabell 1. Oversikt over tidsbruken ute i felt. Figur 2. = Observasjonspost brukt alle dager unntatt 3. juni. = Observasjonspost 3. juni. Side 4

5 Figur 3. Utsikt fra observasjonsposten brukt alle dager unntatt 3. juni. Figur 4. Utsikt fra observasjonsposten 3. juni. Side 5

6 Kommentar til observasjonene av vepsevåk eller ubestemte våker En vepsevåk den 27. mai kretset høyt over liene mot Sortungshøgda, og forsvant bak Åskastet. Dette er 1,5 til 2 km nord for Bjørnholtlia. En vepsevåkhunn ble sett 31. mai rett over den nordlige grensa til Bjørnholtlia. Den steig på termikken til flere hundre meter over åsen og seilte så raskt over hoveddalen i retning Eiriksknatten på vestsida av Hakadal. Den kan selvfølgelig ha kommet opp fra skogen nær grensa til Bjørnholtlia, men kan også ha kommet opp fra bak åsen for så å stige på de varme oppvindene før den kom til selve dalen. Ubestemte våker ble dessuten sett ved tre anledninger, én den 7. juni og to den 9. juni, men var alle for langt unna til å kunne artsbestemmes. Våken den 7. juni lå og sirklet på flere kilometers hold mot nord, og de to våkene den 9. juni ble sett med to timers mellomrom på flere kilometers hold mot sør. Se tabell 2. Det ble ikke observert noen paringsflukt eller annen aktivitet som kan direkte knyttes til et etablert par/teritorium i området. Kommentarer til andre SÅRBARE arter observert i området Vandrefalk ble sett ved tre anledninger, alle tre observasjoner av enslige fugler som sirklet i stor høyde langt nord for Ås gård. Langt viktigere å merke seg er tre observasjoner av lerkefalk. Den 7. juni ble to lerkefalk sett over åsen rett sør for Bjørnholtlia. Den 11. juni ble først en lerkefalk observert flygende langs åskanten fra sør mot nord rett bak golfbanen og Ås gård. Seinere samme dag ble ytterligere en lerkefalk observert flygende over skogen mellom Bjørnholtlia og Bjørnholthøgda. Dette indikerer absolutt etableringen av et par med lerkefalk i nærområdet. Se tabell 2. Observasjoner av rovfugler, falker og ravn 21. mai 24. mai 27. mai 31. mai 3. juni 7. juni 9. juni 11. juni Musvåk Vepsevåk, VU 1 1 ubestemt våk Hønsehauk 1 1 Spurvehauk Vandrefalk Tårnfalk 1 Lerkefalk, VU Ravn Tabell 2. Antall observasjonstilfeller og individer av rovfugler, falker og ravn i det aktuelle området i registreringsperioden. Side 6

7 Andre arter Under feltarbeidet ble nedenstående arter observert. Antall og dato er ikke spesifisert her. Fuglearter observert under feltarbeidet Sangsvane Vendehals Fossekall Linerle Kanadagås Flaggspett Løvsanger Vintererle Stokkand Svartspett Bøksanger Trepiplerke Storlom, NT Tårnfalk Gulsanger Gulspurv Gråhegre Vandrefalk Munk Sivspurv Vepsevåk, VU Lerkefalk, VU Hagesanger Bokfink Spurvehauk Skjære Tornsanger Rosenfink, VU Hønsehauk, NT Kråke Gråfluesnapper Grønnfink Musvåk Ravn Svarthvit fluesnapper Stillits Skogsnipe Låvesvale Buskskvett Grønnsisik Strandsnipe, NT Taksvale Svarttrost Dompap Gråmåke Kjøttmeis Gråtrost Rødlistekategorier: Ringdue Blåmeis Rødvingetrost NT = nær truet Tårnseiler, NT Gjerdesmett Måltrost VU = sårbar Tabell 3. Total artsliste under feltarbeidet. Konklusjon på vepsevåkundersøkelsen Etter 24 timer i området, hvorav 21 timer ble nyttet til direkte speiding etter vepsevåk med territoriell atferd, kan jeg ikke se at det er noen indikasjon på at det er et permanent hekkerevir i eller i umiddelbar nærhet av Bjørnholtlia. Rapporten ligger til nedlasting på nofoa.no/8138. Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no Side 7