Tyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan. Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009

Transkript

1 Tyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009

2 Formål med gjennomgang i møtet Utdype hovedlinjene i utkastet til verneplan Få tilbakemelding på hovedlinjer Rette opp åpenbare feil og mangler Tilbakemelding på datagrunnlag Oppbygging - omfang av rapport Identifisere tema og delområder som må prioriteres i det videre arbeidet Diskutere arbeidsopplegg videre, herunder flerbruksplan

3 Oppsummering av verneverdier Fuglelivet: Overvintrende vannfugler Rasteområde under trekk for våtmarksfugler vår og høst Hekking av en del interessante arter, flere rødlistede arter De store, grunne våtmarkene danner grunnlaget for fuglelivet Andre arter: Kalkelskende vannvegetasjon og karplanter i/ved Steinsfjorden Edelkreps, storørret, elvemusling, amfibier Flere sjeldne og truete naturtyper knyttet til våtmarker Levende elvelandskap (deltaer, meander-parti, rasskråning) Annet: Del av natur- og kulturlandskap, opplevelser, fossilforekomster (allerede vernet)

4 Foreløpig vurdering av verneverdi I all hovedsak et godt datagrunnlag, noen hull Tyrifjorden våtmarkssystem har nasjonal og delvis internasjonal betydning (flere vurderinger gjenstår) Det meste av vurderingsområdet har stor verdi for våtmarksfugler, deler av området har også andre betydelige verneverdier Det meste av området er kvalifisert for vern etter nv-lov enten som reservat eller som biotopvern Det meste av våtmarkssystemet aktuell for Ramsar I utforming av et verneforslag er det viktig å ivareta den økologiske helheten i våtmarkssystemet

5 Vurdering av bruk vs. vern Våtmarkssystemet ligger i et tett befolket område med store brukerinteresser både lokalt, regionalt og delvis nasjonalt (samferdsel) Et hovedmotiv å sikre våtmarkene mot framtidige inngrep Ved å verne hoveddelen av området som biotopvern med vernegrense i vannkant kan verneverdier og brukerinteresser langt på vei forenes Det er få store og reelle konflikter mellom bruk og vern, det bør være mulig å finne gode løsninger

6 Nordfjorden Verneverdi fugleliv på trekk vår og høst, vinteropphold Utvikling av deltaområder Foreslår biotopvern av de grunne våtmarkene med vannspeil, strandsone og mudderbanker Ingen endring i reservatene Onsakervika m. bl.a. myrrikse må vurderes nærmere Må vurdere begrensninger i ferdsel ved Onsakervika

7 Storelva Verneverdi andefugler på Storelva vinterhalvår Elvelandskapet med ny meandersjø i utvikling Betydelige inngrep langs elva; gårdsbruk, boliger, brygger, båttrafikk, bro, kraftlinjer Vern av elvestreng som biotopvern Froksøya med elveløp som naturreservat Må se nærmere på Evja

8 Norderhov Gammel bjørkelund med mye dødved, hulerugere Grunneier positiv Gapahuk; skoler, barnehage Vern som reservat; skjøtsel

9 Sælabonn Strandenger og gruntvannsområder viktig under trekk og vinteropphold Hekking i strand-/sumpområder Gjengroing, ønskelig med beite Bra tilgang på beitedyr Sumeffekt av kanaler noe uheldig Forslag om biotopvern av gruntvannsområder

10 Storøysund - Kroksund Store, grunne våtmarker i Storøysund; trekk, vinteropphold Store samfunnsmessige interesser; utbygging, samferdsel Betydelige inngrep i området Kroksund Biotopvern i Storøysund-Kroksund; avgrenses mot sør

11 Steinsfjorden (uten Steinsvika og hekkeholmer) Verneverdi fugler på fjorden nesten hele året unntatt islagt periode Noe hekking av våtmarksfugler Grunn sjø, god mattilgang for fugler Vegetasjon (kalk), edelkreps Store brukerinteresser; båtliv og friluftsliv, hytter, boliger Biotopvern av vannflate/bunn

12 Steinsvika Den viktigste enkeltlokaliteten i hele våtmarkssystemet; trekk vår og høst, hekking Rik, grunn våtmark gjengroing indre del Steinsletta som nasjonalt kulturlandskap, skjøtselsprosjekt på trappene Omforent mål om et åpent landskap Naturreservat i ytre del, inn til krattskog

13 Tyrifjorden SV - Bergsjø Store, grunne våtmarker, rasting u trekk Verneverdi overvintring av andefugler og andre våtmarksfugler; Bergsjø Vassbunn som hot-spot Storørret gyter ved Vikersund; elvemusling Store brukerinteresser, mange inngrep Biotopvern av gruntvannsområder

14 Hekkeholmer i Tyrifjorden - Steinsfjorden Hekking av måker, terner og ender i kolonier Makrellterne (VU) og hettemåke (NT) som rødlistearter Hekking svært sårbar for uro Forslag om biotopvern av utvalgte holmer med ferdselsregulering under hekking

15 Væleren Hekking av kolonier med bl.a. makrellterne (VU) og hettemåke (NT) som rødlistearter Væleren som drikkevannkilde Vannkvalitet utfordring; nytt renseanlegg Forslag: biotopvern på holmene Vurdere adaptiv forvaltning? (mulig uttak av fugler hvis dårlig vannkvalitet og gode bestander av fugl) Åpner for uttak av kanadagås

16 Ådalselva Vinteropphold svaner / ender i elva viktigste verneverdi Flere grunne våtmarker viktig under trekk Evjer og tjern viktig naturtype Opprettholde beite viktig Forslag om biotopvern av elva, evjer og tjern

17 Hovsenga Overvintrende andefugler på elva Hekking av dverglo, dvergspett Rasskråning interessant naturtype Hovsenga regulert for nv/ friluftsliv Gml kulturmark; skjøtsel beitedyr Forslag om vern av Hovsenga (pblov), elva (biotopvern), rasskråning (naturreservat)

18 Solbergtjern Hekking av en rekke våtmarksfugler; hot-spot Rik kulturlandskapssjø som interessant naturtype Små konflikter i forhold til lokale brukere Ikke fullgode data Vern som naturreservat Ønskelig med skjøtsel av kantvegetasjon