Verneplan for Tyrifjorden

Transkript

1 Verneplan for Tyrifjorden Sammendrag av høringsforslag Vern av viktige våtmarksområder og hekkelokaliteter i og rundt Tyrifjorden

2 Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks Drammen Telefon: E post: postmottak@fmbu.no Internett: Forsidefoto: Frode Løset: Storelva med kroksjøer sett fra lufta Viggo Ree: Knoppsvanefamilie i Vikbukta, Hole Kjetil Heitmann: Vassbunn lengst sør i Bergsjø 2

3 Innhold 1. Innledning Behov for vern av våtmarker Vurdering av det enkelte område Nordre Tyrifjorden og Storelva Storøysundet - Sælabonn Steinsfjorden - Kroksund Steinsvika Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø Ådalselva (Begna) Hovsenga Solbergtjern Hekkeholmer Verneforslag Samlet vurdering av verneverdiene Bruk av verneområdene Fylkesmannens verneforslag Forvaltningsplan

4 1. Innledning Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter åtte naturreservater og 12 biotopvernområder med et samlet areal på ca dekar. Det aller meste er vannareal, og ca dekar er svært grunne våtmarker som er eksponerte ved lav vannstand. Om lag 650 eiendommer i kommunene Ringerike, Hole og Modum og Lier berøres. Verneforslaget sendes på høring til grunneiere, offentlige etater, lag og foreninger. Det endelige vernevedtaket vil skje ved kongelig resolusjon. Fem våtmarksområder ved Nordre Tyrifjorden er tidligere vernet som naturreservater og fikk status som internasjonalt viktig våtmarksområde i 1996 etter Ramsar-konvensjonens kriterier (Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem). Fuglelivet i den sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune ble fredet så tidlig som i Direktoratet for naturforvaltning ga i mars 2007 Fylkesmannen i Buskerud i oppdrag å vurdere utvidet vern i Tyrifjorden. Norsk Ornitologisk Forening har i snart 20 år gjennomført systematiske tellinger av våtmarksfugler ved Tyrifjorden og dokumentert våtmarkenes betydning for fuglelivet. Kommunene og Fylkesmannen har kartlagt naturtyper og vegetasjon, og det er registrert en rekke sjeldne arter og verdifulle naturtyper i området. Fylkesmannen sendte ut melding om verneplanarbeidet i mai I 2008 ble det sendt ut varsel om oppstart av arbeidet til alle berørte grunneiere og interesseorganisasjoner. Av varselet gikk det fram hvilke områder som ble omfattet av verneplanarbeidet. Fylkesmannen oppnevnte også et rådgivende utvalg for arbeidet, med representanter for kommuner, grunneiere og lokale organisasjoner. Utvalget har bidratt med synspunkter og gitt råd underveis i arbeidet. Fylkesmannen har også deltatt i en rekke møter og befaringer med berørte parter for å orientere om verneplanarbeidet og for å få informasjon om lokale forhold. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft fra 1. juli 2009 og erstattet den gamle naturvernloven. Verneforslaget for Tyrifjorden er utformet i tråd med bestemmelsene i den nye loven. Dette høringsforslaget er et sammendrag av en større verneplanutredning. Den utredningen og alle andre dokumenter i saken ligger på Fylkesmannens internettside for Tyrifjorden: 4

5 2. Behov for vern av våtmarker Våtmarker er grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann, elver og lignende. Våtmarker har stor biologisk produksjon og er levested for et stort antall planter og dyr. Mange av disse er også på lista over arter som står i fare for å dø ut (Rødlista). Det er viktig å verne våtmarker som har økologiske nøkkelfunksjoner, som er leveområder for truede og sjeldne arter og som sikrer et representativt utvalg av naturtyper for kommende generasjoner. Det er et nasjonalt mål å verne det beste av vassdragsnatur og våtmarker i Norge. Mange av disse har også stor internasjonal verdi. Våtmarksarealer har gått sterkt tilbake i løpet av de siste hundre år. Dette skyldes aktiviteter som oppdyrking, utfylling og utbygging, bekkelukkinger og utretting av elver og bekker, forbygninger, masseuttak, drenering og tørrlegging, oppdemming og regulering, hogst og gjengroing, forurensning og eutrofiering. I sum har dette redusert og forringet mange naturtyper knyttet til våtmarker og ferskvann, og flere av disse regnes som sårbare og truede. Det er ofte mye vannfugl i Vikbukta, like ved kommunesentrum i Hole. Foto: Viggo Ree 5

6 3. Vurdering av det enkelte område Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning og har et vannareal på vel 138 km 2. Tyrifjorden er regulert med dam ved utløpet i Vikerfossen ved Vikersund. Regulert vannstand skal være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet, og normal sommervannstand er på 62,75 moh. Det er et fall på bare en meter fra Tyrifjorden ned til Bergsjø, et fem kilometer langt vann som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Nedenfor følger en beskrivelse av de områdene Fylkesmannen har vurdert for vern Nordre Tyrifjorden og Storelva Nordfjorden utgjør den nordvestre delen av Tyrifjorden. Storelva og Sogna munner ut her. Mellom utløpet av disse elvene er det et stort, grunt og sammenhengende deltaområde på over da som er avsatt gjennom flere tusen år. Deltaområdet til Sogna er vernet som Karlsrudtangen naturreservat mens deltaområdet til Storelva er vernet som Averøya naturreservat. Deltaområdet er nesten uten tekniske inngrep og bortimot unikt som naturtype. På lav vannstand er det store, eksponerte mudderbanker øst i Nordfjorden. I naturreservatene på Karlsrudtangen og Averøya har det utviklet seg gammel lauv- og barskog som er viktige for hullrugende fugler og andre arter knyttet til gammelskog. Her er også gråorheggeskog og beitede strandenger. Flere høyt rødlistede vannplanter er funnet i våtmarkene i Nordfjorden. Gruntvannsområdene i Nordfjorden er svært viktige for rastende våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. Store flokker med kortnebbgjess og storskarv raster på Nordfjorden, og store mengder andefugler beiter her under høsttrekket. Nordfjorden fryser seint til og er viktig for overvintrende sangsvaner. Også mange vadefugler beiter i strandområdene i Nordfjorden. Onsakervika sør for utløpet av Storelva er en vegetasjonsrik sumpmark der den høyt rødlistede fuglearten myrrikse hekker regelmessig. Campingplassen i Onsakervika ligger tett innpå Averøya naturreservat og viktige områder for fuglelivet. Gjennom klare grenser for arealer avsatt til naturvern og camping, samt god informasjon til besøkende, kan verneområdet bli en opplevelse for campingturistene. Gjester fra campingplassen og båtgjester går i land på Sandtangenøyene i naturreservatet på varme sommerdager, noe som har vært uheldig for fuglelivet, og ikke i samsvar med verneformålet for Averøya-reservatet. Nordøst i Nordfjorden ligger det kommunale friområdet Røsholmstranda og et hytteområde. Langs vestsiden av Nordfjorden ligger det flere hytter med egne båtbrygger. Nordfjorden er omkranset av landbruksområder. Dyr fra Averøya gård øst for Nordfjorden beiter på store deler av strandområdet fra Karlsrudtangen til Averøya. 6

7 Rastende kortnebbgjess i Nordfjorden utenfor Karlsrudtangen naturreservat. Denne flokken på cirka fugl ble fotografert i april Foto: Viggo Ree Nordfjorden sett fra luften. De store gruntvannområdene gir stor planteproduksjon og mye næring for rastende fugl. Flyfoto fra Norge i bilder. Bjørkelunden, Norderhov, er en verdifull biotop for fugl, særlig for spetter. Bildet viser spettehull i gammel bjørk. Foto: Kjetil Heitmann 7

8 Storelva renner fra Hønefoss by, der Ådalselva og Randselva møtes, og ned til Tyrifjorden. Den nedre delen av Storelva er et svært interessant med meandrerende elveparti med flere kroksjøer (tidligere elvesvinger) og flomdammer i ulike utviklingsstadier. Dette er en unik naturtype. Tre av kroksjøene, Synneren, Juveren og Lamyra, er allerede vernet som naturreservat. Lamyra har ekstremrik myr med et sjeldent Gluttsnipe beiter i Juveren. Foto: Kendt Myrmo stort antall høyt rødlistede planter. I Juveren og Synneren vokser også mange rødlistede vannplanter. Langs Storelva er det flere parti med gråor-heggeskog og mudderbanker, og et par større evjer. Øst for Storelva ved Norderhov ligger Bjørkelunden - en tidligere beitemark som i dag har gammel bjørkeskog med mange døde og råtnende trær og et spesielt plante- og dyreliv. Bjørkelunden er særlig viktig for hullrugende fugler. Store deler av Storelva er nesten alltid isfri, og den er et viktig overvintringsområde for flere arter svaner og ender. Kroksjøene og evjene er viktige hekkeområder for mange våtmarksfugler, og spesielt kroksjøene er viktige næringsområder for et stort antall våtmarksfugler i hele den isfrie delen av året. Spissnutefrosk er funnet i kroksjøene, Hafnorevja og Domholtevja. Det ligger flere gårdsbruk langs Storelva. På Froksøya i Storøya er det produktiv skog. På sørsiden av Storelva i Hole kommune ligger den tidligere militærleiren Helgelandsmoen som nå er omgjort til næringspark. Her ligger det også et boligfelt ved elva. Det er betydelig båtferdsel på Storelva mellom Tyrifjorden og Hønefoss. Båtleden er merket og utbedret ved Slepa. Fylkesvegen mellom Helgelandsmoen og Norderhov følger bredden av Storelva, det er bro over elva ved Busund. Flere strømledninger krysser Storelva. Et av trase-alternativene for ny E16 krysser Storelva mellom Lamyra og Helgelandsmoen over Busundevja. Dette spørsmålet vil bli vurdert i en egen planprosess. På grunn av det store og unike deltaområdet og Nordfjordens betydning for våtmarksfugler foreslås hele Nordfjorden nord for Sandtangen-øyene i øst og Breien i vest vernet som naturreservat, sammen med Karlsrudtangen og Averøya. Sumpmarka innerst i Onsakervika foreslås ikke vernet. Fylkesmannen foreslår ferdselsforbud på alle Sandtangenøyene i hekkesesongen, fra 15. april til 31. juli, med unntak av den innerste (østligste) øya. Det meandrerende partiet av Storelva mellom Slepa og Tyrifjorden foreslås vernet som naturreservat sammen med kroksjøene som allerede er vernet. Også, Froksøya, Busundevja, Domholtevja Hafnorevja og Bjørkelunden ved Norderhov omfattes av verneforslaget. 8

9 9

10 Flybilde av Storelva med meandersvinger og kroksjøer sett sørover mot Nordfjorden. På venstre side ligger kroksjøen Juveren nærmest, deretter Lamyra som er nesten helt gjengrodd. På høyre side ser vi elvesvingen rundt den skogbevokste Froksøya. Dette elvepartiet er i ferd med å snøres av. Synneren skimtes bak Froksøya. Foto: Frode Løset 3.2. Storøysundet - Sælabonn Svarstadvika og Svensrudvika i Sælabonn er to sjeldent store og grunne vegetasjonsrike viker. Begge var tidligere omkranset av åpne beitemarker som nå er gjengrodd med sivbelter, gråorheggeskog og forekomster av rik sumpskog. Nord i Storøysundet er det to tilsvarende viker av mindre omfang. De grunne vikene er leveområde for rødlistede vannplanter, de er også viktige hekkeområder for mange krevende våtmarksfugler. De grunne våtmarkene utenfor er viktige rasteområder for våtmarksfugler under trekk. Østre del av Sælabonn og Storøysundet er viktige næringsområder for andefugler i store deler av året. Isen legger seg seint i Storøysundet og Sælabonn, som er viktige overvintringsområder for svaner og andre andefugler. Stamnesskjæret og Rytterakerskjæret ytterst i Sælabonn blir benyttet til hekking. Rundt Sælabonn og nord for Storøysundet er det landbruksområder med dyrket mark og tidligere gjenvokste beitemarker. I Svensrudvika er det en felles båtbrygge og et større vanningsanlegg. På Storøya er det golfbane mot Storøysundet. Det er betydelig gjennomfartstrafikk med småbåter i sundet. Svarstadvika, Svensrudvika, østre del av Sælabonn og Storøysundet med tilhørende sumpmarker foreslås vernet som naturreservat på grunn av den økologiske betydningen disse områdene har for spesielt våtmarksfugler. Fylkesmannen foreslår ferdselsforbud på Stamnesskjæret og Rytterakerskjæret i hekkesesongen 15. april 31. juli. 10

11 11

12 Svarstadvika i Sælabonn. Foto: Eldfrid Engen Flyfoto som viser Sælabonn, Storøysundet og Kroksund. Norge i bilder Steinsfjorden - Kroksund Over halve Steinsfjorden og området fra Kroksund sør til Storøya er vurdert for vern etter naturmangfoldloven. Steinsvika og hekkeholmer i Steinsfjorden omtales i senere kapitler. Store, grunne deler av fjorden er mye benyttet som næringsområde for spesielt andefugler i den isfrie delen av året. Steinsfjorden har svært lenge vært kjent for å ha en særlig rik vannvegetasjon som følge av gunstig ph i vannet og store grunne vannareal. Rundt fjorden vokser det et stort antall sjeldne og truete planter på kalkrike lokaliteter. Steinsfjorden regnes også som Norges viktigste innsjø for edelkreps. Arten er vurdert til å være sterkt truet på Rødlista. I Kroksundet mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden er det nesten alltid åpent vann gjennom vinteren på grunn av strømninger i det smale sundet. Dette er en viktig overvintringslokalitet for svaner og andre andefugler. Over Kroksundet er det også en viktig trekkrute for svaner og andre vannfugler som flyr mellom fjordene. Stedet er sårbart for innretninger i lufta som kan medføre kollisjoner med flygende fugler. Det er flere hekkeområder av lokal verdi både i Steinsfjorden og i området Kroksund Storøya. Steinsfjorden og Kroksundet har mange og store brukerinteresser. Hole kommune har en sterk befolkningsvekst, og tettstedene Vik og Sundvollen er i sterk utvikling med bolig- og næringsareal og tilhørende infrastruktur. Det arbeides for å finne ny trasé for E16 med firefelts motorvei forbi Kroksund til Hønefoss. Langs Steinsfjorden og ved Kroksund er det et stort antall bolig- og fritidseiendommer som grenser til vannet. Det er stort press på bygging i strandlinja, med private båtbrygger, plattinger for utendørs opphold og lignende. Det er flere felles båtbrygger og badeplasser i området. Antallet fritidsbåter har hatt en svært sterk økning de siste årene. Båtene øker også i størrelse og krever større grad av tilrettelegging med utsettingsramper og brygger. Friluftslivsinteressene i hele området er store. Steinsfjorden har store naturverdier som Fylkesmannen mener bør sikres gjennom vern. Det er imidlertid vanskelig å finne en verneform som egner seg for et område med så mange tekniske inngrep og store brukerinteresser. Hole og Ringerike kommuner har startet et interkommunalt planarbeid for Steinsfjorden og Kroksund for å sikre både de biologiske verdiene og bruken av området til beste for lokalbefolkning og tilreisende. 12

13 Fylkesmannen foreslår at de grunne delene av Steinsfjorden vernes som biotopvernområde. Forslaget omfatter en stripe vest og nord i fjorden og et mindre areal i sørøst, kun vannareal og litt strandsump, øyene er holdt utenom. De dypere delene av Steinsfjorden og området sør for Kroksund foreslås ikke vernet selv om det er betydelige verneverdier også her. Verneverdiene vurderes ikke som store nok sett i forhold til brukerinteressene og de mange inngrepene i området. Barn på fellesbrygga i Åsa. Foto: Kjetil Heitmann Den rødlistede spissnutefrosken er registrert flere steder rundt Tyrifjorden, blant annet ved Steinsfjorden. Foto: Kendt Myrmo Parti fra strandlinja like sør for Steinsvika i Steinsfjorden. Foto: Kjetil Heitmann 13

14 3.4. Steinsvika Steinsvika er en grunn, vegetasjonsrik vik ved Stein gård i Steinsfjorden. Steinsvika er trolig den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. Her hekker mange kravfulle våtmarksfugler, og de grunne våtmarkene gir mat til et stort antall fugler gjennom hele den isfrie delen av året. Spissnutefrosk og småsalamander er funnet her. Steinsvika var tidligere åpen beitemark. Den er nå delvis ryddet for kratt etter å ha vært gjengrodd, og husdyr beiter på nytt i vika. Steinsletta like innenfor er valgt ut som et nasjonalt viktig kulturlandskapsområde. Steinsvika er omgitt av dyrket mark i vest og nord. I indre del av vika er det vanningsanlegg, fangdam og strømledning. De sumpige delene av Steinsvika med gruntvannsområdet utenfor foreslås vernet som naturreservat. Steinsvika med Loreåsen i øst sett fra lufta. Foto: Viggo Ree 3.5. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø Fra det åpne Tyrifjord-bassenget og til utløpet ved Vikersund går det en fem kilometer lang fjordarm med en djupål og grunne våtmarker på begge sider. I denne fjordarmen er det et flere hundre meter bredt gruntvannsområde som strekker seg ut fra land. Dette er viktige områder for våtmarksfugler under trekk, spesielt på lav vannstand. De er også viktige for andefugler i store deler av året, også om vinteren, da deler av fjordarmen stort sett er isfri. Flere mindre sumpmarker langs denne delen av Tyrifjorden har sårbart planteliv. 14

15 Stamfiske av storørret i VIkerfossen Foto: Morten Eken Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø er regulert med dam for å styre vannføringen i Drammenselva av hensyn til flere elvekraftverk Svaner i frostrøyk ved Vikersund. Foto: Morten Eken lenger ned i elva. En begrenset del av Vikerfossen er gyteområde for den ene av storørretstammene i Tyrifjorden. Dette er trolig Norges eneste gjenværende storørretstamme som gyter i utløpsos. De andre stammene er utryddet på grunn av vassdragsregulering. Storørreten i Vikerfossen har vist en nedgang gjennom flere tiår, i hovedsak på grunn av inngrep i gyteområdene. Gyteforholdene ble ytterligere forringet da demningen i utløpet av Tyrifjorden ble utbedret tidlig på 1990-tallet. Yngel av storørret settes ut fra et lokalt klekkeri. Bergsjø er et fem kilometer langt elvemagasin mellom Vikerfossen og Geithus. Deler av innsjøen er nesten alltid isfri om vinteren og er et svært viktig overvintringsområde for svaner, ender, måker og sothøne. Sør i Bergsjø ligger Vassbunn, en vegetasjonsrik evje med et rikt fugle- og planteliv. I Vassbunn hekker et stort antall våtmarksfugler, og en rekke rødlistede fugler har tilhold her. Fuglelivet i den sørvestre delen av Tyrifjorden, Vikerfossen og Bergsjø med Vassbunn ble fredet i 1954 etter daværende lov om naturfredning. Sørvestre del av Tyrifjorden mellom Nakkerud i Ringerike og Natvedt nord for Vikersund foreslås vernet som naturreservat på grunn av stor økologisk betydning spesielt for fuglelivet. Den sørligste del av Tyrifjorden fra Natvedt til utløpet samt Vikerfossen og Bergsjø foreslås vernet som biotopvernområde. Verneformålet er overvintrende svaner, ender og sothøne og Vikerfossen som gyte- og oppvekstområde for storørret. Vassbunn sør i Bergsjø foreslås vernet som naturreservat på grunn av betydning for biologisk mangfold, i særlig grad for fuglelivet. Fugleliv i bystrøk. Båten Greven med Modum rådhus og kulturhuset i bakgrunnen. Foto: Morten Eken. 15

16 16

17 17

18 3.6. Ådalselva (Begna) Mellom Hen og Hallingby i Ådalen danner Ådalselva et særegent elvesystem sammen med større evjer og flere tjern som er forbundet med elva via smale kanaler. Elvesystemet utgjør en spesiell naturtype og er en interessant geomorfologisk formasjon. Langsua, et grunt pari av Ådalselva ved Semmen, er nesten alltid isfritt om vinteren og er den viktigste overvintringslokaliteten for sangsvaner i hele våtmarkssystemet. Evjene og tjernene er viktige næringsområder for andefugler, spesielt om våren. En rekke gårdsbruk ligger på begge sider av Ådalselva. Elvesystemet er omgitt av dyrket mark, produktiv skog og parti med beitemark. Ved Hen foregår det oppryddingsarbeid på et tidligere industriområde. Ådalselva med tilhørende evjer og tjern foreslås vernet som naturreservat på grunn av den spesielle naturtypen og den økologiske betydningen området har for våtmarksfugler, og i særlig grad betydningen for overvintrende sangsvaner. Flybilde av Ådalselva mellom Hen og Hallingby med tjern og evjer. Norge i bilder 18

19 Overvintrende sangsvaner i Langsua, Ådalselva. Foto: Kjetil Heitmann 3.7. Hovsenga Hovsenga er et meander-nes som ligger som en halvøy i Randselva rett øst for Hønefoss by. Randselva har et flott meandrerende parti forbi Hovsenga, med en 50 meter høy, åpen rasmark i skråningen sør for elva. Hovsenga er tidligere åpen beitemark som er gjengrodd, og som nå er regulert som kommunalt friområde. Det er lagt til rette for friluftsliv med opparbeidede stier, bord, benker og grillplasser. En del av Hovsenga er gjerdet inn for beitedyr de siste årene. Et stort antall fugler har sitt leveområde på Hovsenga og i naturskogen i rasmarka sør for Randselva. I rasmarka holder det til en koloni med sandsvaler. Randselva ved Hovsenga er viktig overvintringsområde for sangsvaner og andre vannfugler. Det meandrerende elvepartiet forbi Hovsenga foreslås vernet som naturreservat sammen med selve Hovsenga og rasmarka sør for elva. Formålet er å bevare naturtypen og den økologiske betydningen arealet har særlig for fuglelivet. Hovsenga er tilrettelagt som bynært friluftsområde. Rasmark sør for Randselva i bakgrunnen. Foto: Kjetil Heitmann 19

20 20

21 3.8. Solbergtjern Solbergtjern er liten, rik kulturlandskapssjø som ligger vest for Tyristrand og Tyrifjorden. Tjernet er på 36 dekar og ligger i en gryte i kulturlandskapet, omgitt av godt utviklet kantvegetasjon og flere gårdsbruk med dyrket mark. Sør for tjernet ligger flere boliger. Det er en frodig vegetasjon av vannplanter i Solbergtjern, her hekker våtmarksfugler som sangsvane, brunnakke, sothøne og den rødlistede riksearten sivhøne. Karpefisken suter er satt ut i tjernet. Solbergtjern med omkringliggende kantvegetasjon foreslås vernet som naturreservat. Solbergtjern er en rik kulturlandskapssjø. Foto: Viggo Ree 3.9. Hekkeholmer En rekke holmer i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Holsfjorden og Væleren benyttes som hekkeområde av blant andre makrellterne, fiskemåke, hettemåke og flere andefugler som gjerne hekker i kolonier for å få beskyttelse mot rovdyr av de mer aggressive måkene og ternene. Hekkeundersøkelser gjennom 20 år viser at bestanden av de rødlistede fuglene makrellterne og hettemåke har gått tilbake. En viktig årsak er økt ferdsel og uro i hekkesesongen. Dersom fuglene blir skremt bort fra reiret på varme, solrike dager, kan egg og unger bli overopphetet og dø i løpet av få minutter. I kjølig vær kan de fryse i hel. I løpet av de siste årene har mange av fuglene flyttet hekkingen fra holmer i Steinsfjorden til Væleren. Innsjøen Væleren vest for Tyristrand er drikkevannskilde for Tyristrand, derfor er hele innsjøen underlagt ferdselsrestriksjoner. Etter at nytt renseanlegg for vannverket ble satt i drift i 2008 har det ikke vært problemer med vannkvaliteten. 21

22 Holmene som er mest brukt av hekkefugler er i mindre grad brukt av båtfolk til friluftsliv. Ved vurdering av hvilke hekkeholmer som bør vernes som biotopvernområder er det lagt vekt på at det fortsatt skal være gode områder igjen som er tilgjengelig for friluftsliv og båtliv. Fylkesmannen foreslår at følgende områder vernes som hekkeholmer: Holmenskjæret, Østbråtaskjæret, Suserudskjæret, Gåsa og Bøtet, Maurøya og Småøyene i Steinsfjorden; Furuøyene og Lienskjæret i Tyrifjorden; Store Prestegårdsøya i Holsfjorden og Geitøya, Flatøya, Lomøya, Smalskjæret og Gåseskjæret i Væleren. På alle hekkeholmene og i en sone rundt foreslås det ferdselsforbud i hekkesesongen fra 15. april til 31. juli. Makrellterneunger på Lomøya i Væleren som har blitt telt og merket. Foto: Viggo Ree Telling av hekkefugl på Gåseøya i Væleren. Hettemåkene letter når båten nærmer seg. Foto: Eldfrid Engen 22

23 4. Verneforslag 4.1. Samlet vurdering av verneverdiene Tyrifjorden våtmarkssystem har både regionale, nasjonale og internasjonale verneverdier. Våtmarkssystemet består av mange sårbare, interessante og unike naturtyper knyttet til ferskvann og våtmarker. Naturtypene utgjør til sammen et helhetlig økologisk funksjonsområde for våtmarksfugler og annet plante- og dyreliv som lever i våtmarker. Området har kalkrike bergarter med interessante formasjoner. Det er store kvartærgeologiske avsetninger, med det store sammenhengende og nesten urørte deltaområdet i Nordfjorden som en unik forekomst. Det meandrerende partiet av Storelva med kroksjøer i ulike utviklingsstadier er en unik naturtype. Meandrerende elveparti finnes også i nedre del av Sogna og ved Hovsenga i Randselva. Flere naturtyper finnes flere steder i våtmarkssystemet og danner nettverk av leveområder for plante- og dyrearter som er knyttet til disse økosystemene. Dette gjelder blant annet vegetasjonsrike bukter, evjer og viker, gråor-heggeskog, rik sumpskog og parti med vassdragsnær gammel lauvskog og barskog. Et stort antall høyt rødlistede vannplanter vokser i våtmarkssystemet. Viktige lokaliteter er Lamyra, Juveren, Synneren, Steinsvika, Svarstadvika og Svensrudvika og vikene nord i Storøysundet. Tyrifjorden våtmarkssystem er viktig som overvintringsområde for svaner, ender og andre våtmarksfugler. Det er mange grunne og vegetasjonsrike lokaliteter, og noen av disse er nesten alltid isfri om vinteren med gode muligheter for beite. Viktige overvintringslokaliteter er Nordfjorden, Storelva, Storøysund, Ådalselva, Randselva ved Hovsenga og Bergsjø. Våtmarkssystemet er internasjonalt viktig som overvintringsområde for sangsvaner. De store gruntvannsområdene i Tyrifjorden er på ca da og utgjør svært viktige næringsområder for store mengder våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. Om høsten brukes våtmarkene av et svært stort antall svaner, ender og gjess som finner næring fram mot islegging. På lav vannstand raster et betydelig antall vadere, særlig under vårtrekket. Spesielt viktige lokaliteter er Nordfjorden, Sælabonn, Steinsvika og sørvestre del av Tyrifjorden. Store flokker av kortnebbgjess og storskarv flyr over Tyrifjorden under vårtrekket, og en stor andel av gjessene og en mindre del av skarvene raster i Nordfjorden. 23

24 Våtmarkssystemet er et viktig hekkeområde for rødlisteartene hettemåke, fiskemåke og makrellterne samt en rekke andre våtmarksfugler som knoppsvane, sothøne, toppdykker og dverglo. Flere andre rødlistede fugler hekker også ved våtmarkene. Tyrifjorden er leveområde for to stammer av storørret. Stammen som gyter i Vikerfossen ved Tyrifjorden er unik som siste gjenværende storørretstamme i Norge som gyter i utløpsos. Steinsfjorden er landets og en av Europas viktigste innsjøer for edelkreps som regnes som sterkt truet både nasjonalt og internasjonalt. Våtmarkssystemet innehar den største kjente forekomsten i landet av den rødlistede spissnutefrosken Bruk av verneområdene Tyrifjorden ligger sentralt på Østlandet med flere tettsteder og tre kommunesentre like ved våtmarkssystemet. Innsjøen og vassdragene er sentrale i landskapet. Hovedveger omkranser fjorden, med jernbanen langs vestsiden. Tyrifjorden er svært viktig for friluftsliv som bading, båtliv, fiske og naturopplevelse både for fastboende og tilreisende. Det tas vann fra fjorden til drikkevann og jordbruksvanning. Væleren er drikkevannskilde for tettstedet Tyristrand. Tyrifjorden, Ådalselva, Randselva, Væleren og Bergsjø er alle vernet mot ny kraftutbygging. Tyrifjorden, Begna og Storelva er resipient for renseanlegg for tettstedene rundt fjorden. Verneforslaget søker å ivareta berørte brukerinteresser uten at det går utover verneformål og naturverdier. Mulige konsekvenser er drøftet med kommunene og det rådgivende utvalget for verneplanarbeidet. Fylkesmannen mener at de negative konsekvensene av verneforslaget er begrenset, selv om Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et forholdsvis tett befolket område med særlig store brukerinteresser. Verneforslaget omfatter ikke dyrket mark, men noen skogteiger der det foreslås hogstforbud. Kantvegetasjon og beitemark kan skjøttes etter bestemte retningslinjer. Vanningsanlegg og grøftesystemer kan benyttes og vedlikeholdes, men vedlikehold som innebærer graving i våtmarker må vurderes etter egne retningslinjer. Det er ikke restriksjoner på ferdsel, med unntak av ferdselsforbud på viktige hekkeholmer i hekkeperioden 15. april 31. juli. Ferdsel med motorbåt vil i hovedsak være tillatt innenfor verneområdene, men med restriksjoner i de mest sårbare våtmarkene. Beitelandskap ved Berg i Svendsrudvika, Sælabonn. Foto: Kjetil Heitmann 24

25 Bading og båtliv, Slettøya - Sundøya. Foto: Frode Løset 4.3. Fylkesmannens verneforslag De viktigste våtmarkene i Tyrifjorden foreslås vernet etter naturmangfoldloven. Formålet er å bevare viktige naturtyper og sentrale økologiske funksjonsområder. Arealene som foreslås vernet representerer et bredt spekter av interessante naturtyper knyttet til ferskvann og våtmarker. Arealene utgjør til sammen et helhetlig og funksjonelt system med et nettverk av leveområder for våtmarksfugler gjennom hele året. Verneforslaget vil sikre livsgrunnlaget for et stort antall arter av planter, fugler og annet dyreliv som er knyttet til våtmarker. Mange av disse artene er sårbare og truete og står oppført på lista over utrydningstruete arter (Rødlista). Fylkesmannen foreslår at det opprettes til sammen åtte naturreservater og 12 biotopvernområder. De eksisterende naturreservatene i Nordre Tyrifjorden og fuglefredningsområdet i Søndre Tyrifjorden innlemmes i de nye verneområdene. Ved nytt vernevedtak vil eksisterende vernevedtak oppheves. Begrunnelsen for vern varierer mellom de ulike verneområdene. Det er utarbeidet egen verneforskrift for det enkelte verneområde etter standard mal. Fordi verneformålet varierer mellom verneområdene er det noe forskjellig innhold i forskriftene. Naturreservatene har strengere bestemmelser enn biotopvernområdene. I naturreservatene er hele økosystemet vernet mens biotopvernområdene opprettes for å ivareta hensyn til en eller et fåtall bestemte arter. 25

26 26

27 Oversikt over områdene i verneforslaget. Nr. Områdenavn Verneform Kommune Areal (dekar) 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva Naturreservat Hole og Ringerike Storøysundet - Sælabonn Naturreservat Hole Steinsfjorden Biotopvernområde Hole og Ringerike Steinsvika Naturreservat Hole Søndre Tyrifjorden Naturreservat Modum og Ringerike 6 Vikersund Bergsjø Biotopvernområde Modum Vassbunn Naturreservat Modum Ådalselva Naturreservat Ringerike Hovsenga Naturreservat Ringerike Solbergtjern Naturreservat Ringerike Holmenskjæret Biotopvernområde Ringerike 9 12 Østbråtaskjæret Biotopvernområde Ringerike Suserudskjæret Biotopvernområde Ringerike og Hole Gåsa og Bøtet Biotopvernområde Ringerike Maurøya Biotopvernområde Hole Småøyene Biotopvernområde Hole Lienskjæret Biotopvernområde Hole 8 18 Furuøyene Biotopvernområde Ringerike Væleren Biotopvernområde Ringerike Store Prestegårdsøya Biotopvernområde Lier 30 Totalt Forvaltningsplan En forvaltningsplan er et hjelpemiddel for å fremme verneformålet. Forvaltningsplanen kan ikke innføre nye begrensninger som går utover verneforskriften for hvert verneområde. Planen er ikke juridisk bindende, bortsett fra der verneforskriften viser til nærmere bestemmelser i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen gjelder innenfor verneområdet, men kan komme med forslag til hvordan arealer utenfor verneområdet bør forvaltes for at ikke naturverdiene i verneområdet skal skades. Samtidig med verneforslaget for Tyrifjorden er det utarbeidet et utkast til forvaltningsplan for de foreslåtte verneområdene med nærmere beskrivelse av områdene og forvaltningen. Når vernevedtaket er vedtatt må forvaltningsplanen oppdateres slik at den samsvarer med vedtaket. Forvaltningsplanen skal rulleres etter behov, eller ca hvert 10. år. De viktigste målene med forvaltningsplanen er å øke forutsigbarheten ved å: presisere og utdype verneforskriften når det gjelder verneformål og bestemmelser dokumentere tilstanden for verneverdier og brukerinteresser fastsette forvaltningsmål og bevaringsmål for viktige naturverdier beskrive nødvendige tiltak for at verneformålet kan nåes gi oversikt over forvaltningsoppgaver med ansvarsfordeling og myndighet gi retningslinjer for saksbehandling etter verneforskrift, dispensasjoner og bruk av området 27

28 Telefon sentralbord: E-post: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: