Økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen og E16 Våtmarksområder ved Storelva

Transkript

1 Høring av verneforslag for: Økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen og E16 Våtmarksområder ved Storelva Foto: Frode Løset Foto: Frode Løseth Landbruks- og miljøvernavdelingen 3. mai 2018

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Om oppdraget Ramsarkonvensjonen Sammenheng mellom verneplan og reguleringsplan Oversikt over verneforslaget Verneplanprosessen Hjemmel for vern etter naturmangfoldloven Oppstartsmelding og endringer før høring Videre saksgang ved vern Forvaltning og oppsyn Erstatning Konsekvenser av Ringeriksbanen/ E Naturverdier som påvirkes Kompensasjonsbehov Forskjell mellom kompensasjonsbehov og tilgjengelige arealer Verneforslag Grenseendring Synneren naturreservat Verneverdier i kompensasjonsarealene Brukerinteresser Oversikt over vurderte enkeltområder Verneforskrift Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat Bergerhaugen naturreservat Loreåsen naturreservat Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Sammendrag av merknader til oppstartsmeldingen og Fylkesmannens kommentarer. 48 Vedlegg 2: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon

3 1 Sammendrag Fylkesmannen sender på høring forslag til grenseendring for Synneren naturreservat og forslag til vern av 1016 dekar våtmark og skogarealer i Ringerike og Hole kommuner. Gjennom høringen ønsker vi merknader og synspunkter fra høringsinstansene. Bakgrunn og oppdrag I august 2015 vedtok regjeringen å bygge Ringeriksbanen og ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Det ble videre bestemt at det skal «legges vekt på å finne relevante avbøtende og kompenserende tiltak, med særlig vekt på naturmangfold, flomsikring og jordvern/jordbruk», jfr. brev fra Samferdselsdepartementet Klima- og miljødepartementet har videre, i oppdrag til Fylkesmannen, lagt fram en forventning om at utbygging og drift av Ringeriksbanen/E16 skal skje uten netto tap av verdifull natur (se kapittel 2.1 for Fylkesmannens oppdrag). Fylkesmannens svar på dette oppdraget er denne verneplanen. Kompensasjonsbehov Fylkesmannen vurderer påvirkningene fra samferdselstiltaket som så omfattende at det vil kreve vern av henholdsvis 1119 dekar (for alternativ A) eller 1452 dekar (for alternativ B) avhengig av valg for kryssing av Mælingen for å kunne innfri målet om ingen netto tap (se kapittel 4.2 om kompensasjonsbehovet). Dette er et større areal enn Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 foreslår i sin plan for økologisk kompensasjon (Bane NOR 2018a). Samlet areal som er sendt ut til høring er mindre enn det Fylkesmannen anser som nødvendig for å oppfylle kompensasjonsbehovet. Høringsforslaget omfatter 1016 dekar, en betydelig nedgang fra 1900 dekar som ble vurdert da Fylkesmannen meldte oppstart av verneprosessen i desember Redusert areal skyldes blant annet ønsket om å bevare dyrka mark. Usikkerhetene knyttet til reguleringsplanen er fortsatt så store at det er for tidlig å konkludere om det foreslåtte arealet er nok for å unngå netto tap av verdifull natur. Verneforslag Verneforslaget tar utgangspunkt i konsekvensutredningen for samferdselsprosjektet og det faglige grunnlaget i Fellesprosjektets plan for økologisk kompensasjon. Økologisk kompensasjon innebærer at naturverdiene som påvirkes erstattes gjennom fysiske tiltak slik at naturmangfoldet totalt sett ikke blir redusert. Fysiske tiltak kan være vern av egnede erstatningsarealer eller reetablering eller nydanning av natur, for eksempel våtmark. Verneplanen og reguleringsplanen for samferdselsprosjektet er koblet sammen når det gjelder fremdrift og innhold. Verneplanen presenterer et forslag til vern som skal sikre at viktige naturverdier langs deler av den planlagte Ringeriksbanen og ny E16 ikke forringes av utbyggingen. Vei og bane går tvers gjennom svært rike og produktive natur- og jordbruksområder, og berører et eksisterende verneområde, Synneren naturreservat, og et foreslått verneområde, Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat (se kapittel 4.1 om verneverdier). I følge utbyggingsplanene går cirka 17 dekar vernet eller foreslått vernet areal direkte tapt, og disse skal erstattes med fem ganger så stort areal. Videre er det andre naturverdier uten formelt vern, som f.eks. kalkskog, som går tapt og skal erstattes. Dessuten får det omfattende konsekvenser når man bygger og drifter vei og bane i hjertet av et internasjonalt viktig våtmarksområde. Erstatning for økologiske funksjoner og sammenheng i forbindelse med inngrepene i Kroksund og langs Storelva er også vektlagt i føringene fra Klima- og miljødepartementet. Verneplanen skal sikre kompensasjonsområdene for fremtiden. De store og særegne verdiene i denne regionen er bakgrunnen for at man i forprosjektet har valgt å kartlegge erstatningsarealer nær til utbyggingen. Mange av de områdene som nå sendes på høring ligger i tilknytning til eksisterende og 3

4 tidligere foreslåtte verneområder. De nye arealene kan bidra til større mangfold av naturtyper og arter, med nye habitater og trekkveier og som buffer mot forstyrrelser. Generelt kan det bidra til å gjøre området mer robust mot ytre påvirkning. Disse arealer foreslås vernet: Områdenavn Arealstørrelse (dekar) Verneverdi Bergerhaugen 60,6 Verdifull kalkskog Busund sandtak 22,2 Viktige verdier knyttet til insektliv Busundevja 122,7 Våtmark og elvenær skog ved Storelva Domholtevja 61,6 Våtmark, evje og flomutsatt eng Gomserud 18,3 Evje, flommark langs Storelva Helgelandsmoen 184,2 Skog, verdifull blandingsskog Helvetesmyra 92,7 Rik sumpskog, gjengrodd elvesving Indre Synneren 17,2 Flomutsatt oppdyrket mark og kantsone mot vei Loreåsen 146,7 Kalkskog Mosmyra 95,1 Rik myr, gjengrodd kroksjø Nordre Busund 57,7 Verdifull gammel skog Odden 26,2 Skog inntil Synneren naturreservat Prestemoskrenten 32,7 Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Sandbakken 17 Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Sandsetertjernet 8,4 Tjern, våtmark omgitt av dyrka mark Søndre Mælingen 45,9 Løvdominert skog med viktige naturverdier Vestre Juveren 2 Innløp/kanal inn til Juveren Østre og vestre Mælingen 4,5 Smale kantsoner mot Synneren og mot Storelva Totalt 1015,7 Fylkesmannen anbefaler naturreservat som verneform for alle de foreslåtte områdene. Naturreservat er den verneformen som benyttes der formålet er å bevare økosystemet med både plante- og dyreliv. Områder som vernes som naturreservat må ha naturverdier som kvalifiserer for slikt vern, eller det må ligge til grunn en plan for restaurering slik at området på sikt vil få de kvalitetene som kreves. De fleste av arealene i denne høringen ligger inntil Storelva og kroksjøene. Fylkesmannen foreslår derfor at de vernes som en del av det store Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat, som også skal omfatte de eksisterende naturreservatene (Karlsrudtangen, Averøya, Synneren, Lamyra og Juveren). Forskriften som foreslås er derfor ment å gjelde for hele dette verneområdet. Helvetesmyra ligger adskilt fra resten av verneforslaget av dyrka mark og vei. Den er likevel en naturlig del av elvesletta, og Fylkesmannen mener derfor at den bør innlemmes som en del av dette naturreservatet. De to kalkåsene Bergerhaugen og Loreåsen foreslår Fylkesmannen at vernes som selvstendige naturreservater med egne forskrifter. Verneverdier og formål er noe annerledes, og det er derfor hensiktsmessig at de skilles ut som separate verneområder. Siden Fylkesmannen vurderer kompensasjonsbehovet som større enn arealet som sendes på høring, har vi ikke rangert de foreslåtte områdene. 4

5 Tilpasning til brukerinteresser Som en del av verneprosessen vurderes brukerinteressene i de områdene som omfattes av verneforslaget. Det er naturlig at det finnes mange og mangfoldige interesser i et slikt rikt natur- og kulturlandskap. Det er spesielt jordbruksinteressene som har pekt seg ut i løpet av prosessen. Ved kartleggingen av potensielle kompensasjonsarealer ble store arealer med dyrka mark inkludert, med tanke på mulig nydanning av våtmark. I løpet av prosessen har det blitt tydelig at slik omdisponering ikke er ønskelig. Av jordvernhensyn er derfor de eneste arealene med dyrket mark som fortsatt ligger inne i verneplanen, to små flomutsatte arealer der det tidvis høstes noe gress. Disse utgjør til sammen cirka 20 dekar. Merknadene på meldingen om oppstart av verneprosessen har, i tillegg til innspill fra grunneiere, belyst interessene knyttet til friluftsliv, nærmiljø, næringsutvikling og miljø. Fylkesmannens oppsummering og svar på innspillene er vedlagt dette høringsdokumentet. Framdrift Arealene som nå sendes ut på høring utgjør til sammen 1016 dekar. Frist for å sende inn merknader er den 28. juni Når den offentlige høringen er avsluttet, vil verneplanen ha følgende saksgang: 1. Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. 2. Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. 3. Klima- og miljødepartementet forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd. 4. Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. 5. Fylkesmannen informerer grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. Informasjonen til grunneierne vil også omfatte prosedyren for erstatning. Videre fremdrift i verneprosessen vil følge reguleringsplanens tidslinje. Det betyr at det på det nåværende tidspunkt forventes at vernevedtaket fattes innen utgang av

6 2 Innledning 2.1 Om oppdraget Regjeringen har vedtatt trase for Ringeriksbanen og ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Mellom Sundvollen og Hønefoss vil denne traseen gå gjennom områder med naturreservater og andre store naturverdier. Klima- og miljødepartementet har gitt i oppdrag til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud å bidra i arbeidet med økologisk kompensasjon og å gjennomføre verneprosessen etter loven om naturens mangfold (naturmangfoldloven). Miljødirektoratets oppdrag til Fylkesmannen sier at verneprosessen skal gjennomføres med mål om «at det skal ikke være et netto tap av naturmangfold som følge av utbyggingen. Videre så må naturverdiene i foreslåtte verneområdene være av en slik karakter (eventuelt ha et restaureringspotensiale) at de kan bli en del av det eksisterende Ramsarområdet, Nordre Tyrifjorden våtmarksystem. I arbeidet med utvelgelse av forslag til verneområder, forutsettes det at relevante anbefalinger gitt i Ramsar Advisory Mission report 79 (2015) Nordre Tyrifjorden Wetland System legges til grunn for verneplanforslaget», jfr brev fra Som følge av dette legger Fylkesmannen ut på høring forslag om grenseendring av Synneren naturreservat og forslag til vern av nye områder som økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16. Før verneprosessen ble startet, deltok Fylkesmannen i arbeidet med økologisk kompensasjon under ledelse av Statens vegvesen (2016) og Fellesprosjektet (2017). Føringer for oppdraget I sitt brev til Fellesprosjektet datert 2. juni 2017 konkretiserer Klima- og miljødepartementet målsetning og krav som danner utgangspunktet for verneprosessen. Klima- og miljødepartementet understreker at hovedmålet for arbeidet med økologisk kompensasjon er å unngå tap av verdifull natur ( ingen netto tap prinsippet). Departementets føringer omfatter videre bl.a.: hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for arbeidet med økologisk kompensasjon hvor stor påvirkningen må være for å utløse kompensasjon hvilken type natur utløser krav om økologisk kompensasjon, og i hvilket omfang (se tabell 1) hvordan man kan kompensere hva som skal legges vekt på i valget av erstatningsarealer hvordan kompensasjonsarealene skal sikres Det legges spesielt vekt på at samferdselstiltaket føres gjennom et sammenhengende og relativt lite påvirket våtmarksområde av internasjonal verdi og status gjennom Ramsar-konvensjonen. Inngrep i Ramsar-tilknyttete verneområder utløser egne forpliktelser, og det vises spesielt til Ramsarsekretariatets rapport fra befaringen i Videre fremheves det momenter som skal vurderes særskilt i arbeidet for å ivareta en helhetlig tilnærming tiø økologisk funksjon, fragmentering og samlet belastning. Føringene er knyttet til delstrekning 4 (Bymoen Styggedalen) og naturverdier som berøres med middels negativt eller mer negativt omfang. I tillegg til delstrekning 4 skal Kroksund vurderes som viktig del av det sammenhengende våtmarkssystemet i Nordre Tyrifjorden. 6

7 Tabell 1: Oversikt over aktuelle naturverdier som skal kompenseres jfr Klima- og miljødepartementets brev Naturverdi Kompensasjonsfaktor Eksisterende og foreslåtte verneområder, permanente og Minst 1:5 midlertidige tap Truede naturtyper (CR Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar), permanente og midlertidige tap Minst 1:5 Nær truede naturtyper, permanente tap Minst 1:3 Andre naturtypelokaliteter med verdi A (naturtype av svært viktig verdi), permanente og midlertidige tap Truede arter (CR Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU- Sårbar) og deres leveområder Intakte sammenhenger mellom store naturområder (viktige forflytnings- og spredningskorridorer for arter) Landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder), verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A. Spesielt landskapsfragmenteringen som følge av tiltaket skal bli kompensert. Minst 1:3 Minst 1:5 Konkret vurdering Konkret vurdering Økologiske våtmarksfunksjonene rundt Kroksund. Konkret vurdering Alternative verneforslag Reguleringsplanen legges frem uten alternative traseer men med alternative planløsninger på to steder langs strekningen. Valget mellom de alternative kryssingene av Mælingen på Storelvas elveslette vil ha betydning for økologisk kompensasjon og verneplanen. Det ene alternativet for kryssing av Mælingen er en gjennomgående lang bru fra Helgelandsmoen til Prestemoskrenten (alternativ A), mens det andre alternativet er en kombinasjon av bru over Storelva, en 600 meter lang fylling og en brattere, kortere bru opp mot Prestemoskrenten (alternativ B). De to alternativene medfører avhengig av bruløsningen over Storelva et like stort direkte arealbeslag på eksisterende og foreslåtte naturreservater, men direkte arealbeslag på dyrka mark er større ved alternativet med fylling og flomkanal. I tråd med tiltakshavers konsekvensutredning anser Fylkesmannen alternativet B som betydelig mer negativt for naturmangfoldet, naturressursene og økosystemet i sin helhet. Klima- og miljødepartementet har bedt om at verneforslaget legges frem i to varianter som gjenspeiler forskjellen i økologisk kompensasjon for disse to alternativene planløsningene. 2.2 Ramsarkonvensjonen Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en global avtale med formål å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom tiltak og internasjonalt samarbeid. Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte konvensjonen, som i dag har 169 medlemmer. Konvensjonens 7

8 medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Mer informasjon her: eller Utbygging av Ringeriksbanen og E16 vil berøre et eksisterende verneområde, Synneren naturreservat, og et foreslått verneområde der den krysser Storelvas elveslette. De eksisterende våtmarskreservatene i Nordre Tyrifjorden ble stadfestet som Ramsar-område i Som et ledd i en nasjonal oppfølging av Ramsar-konvensjonen fikk Fylkesmannen i 2007 i oppdrag fra Miljødirektoratet å fremme forslag om utvidet vern av våtmark i Nordre Tyrifjorden. Dette forslaget ligger nå i Klima- og miljødepartementet til sluttbehandling. Det foreslåtte verneområdet Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat er en del av denne planen, og det anses som likestilt med eksisterende naturreservat iht økologisk kompensasjon. Ramsarkonvensjonen har krav om økologisk kompensasjon dersom viktige nasjonale interesser fører til negativ påvirkning for våtmark med Ramsarstatus (jf. artikkel 4.2). Med bakgrunn i konvensjonen og dens føringer gjennomførte representanter fra Ramsarkonvensjonens sekretariat og eksperter en befaring i Nordre Tyrifjorden våtmarksområde i juli Befaringen, som omtales som "Ramsar Advisory Mission", inneholdt også møter og samtaler mellom Ramsarkonvensjonens delegasjon og departementer, direktorater, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre lokale interesser. Ramsarkonvensjonens rapport bekrefter verdien og viktigheten av Nordre Tyrifjordens våtmarksområde og dens kobling til et av landets mest produktive jordbruksområder. Rapporten kommenterer prioriteringer, prosessen og trasealternativene. Den fremhever også kriteriene som har gitt Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem Ramsarstatus. Blant anbefalingene fra rapporten kan det trekkes frem: At helheten av våtmarksområdet som et fungerende økosystem skal vektlegges, og arealene som ligger inne som verneforslag skal anses som vedtatt i videre planleggingsprosessen. Dersom tiltaket gjennomføres, må prinsippene for økologisk kompensasjon følges, dvs. prioritering av å unngå og avbøte skader fremfor å restaurere og kompensere for dem. Traseen over Helgelandsmoen burde ikke velges, i så fall bør skadene avbøtes ved valg av bruløsning fremfor tiltak som forutsetter fylling. Videre bør det ses på forvaltningen av fremtidig erosjons og sedimentasjonsdynamikk i elven. Omfattende kompensasjonstiltak må settes i gang, som innebærer en restaurering av Mælingen området til våtmark med påfølgende vern og erstatning for berørte grunneiere. Ved valg av kryssing over Kroksund må økologisk kompensasjon utredes, spesielt med tanke på hydrologi, vannkvalitet, fisk og risiko for at fugl skal kollidere med ledninger. Det må gjøres tiltak for å redusere eutrofiering (næringsstoffoverskudd) i Steinsfjorden. Ramsarkonvensjonen legger til grunn at areal som skal kompensere for Ramsar-områder må ha kvalitet som tilsier at de kan meldes inn som nye Ramsar-områder. 2.3 Sammenheng mellom verneplan og reguleringsplan Regjeringen vedtok i august 2015 å bygge Ringeriksbanen og ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Traseen med en fire felts motorvei og to spors jernbane beslaglegger et bredt belte i et landskap med store verdier knyttet til blant annet bebyggelse, natur, jordbruk og kulturminner. Tiltakshaver er Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 (Fellesprosjektet), et samarbeid mellom Bane NOR og Statens vegvesen. Da traseen ble vedtatt, ble det bestemt at det skal «legges vekt på å finne relevante avbøtende og kompenserende tiltak, med særlig vekt på naturmangfold, flomsikring og jordvern/jordbruk», jfr. brev fra Samferdselsdepartementet På bakgrunn av dette utarbeidet Fellesprosjektet en rapport (plan for økologisk kompensasjon) som viser tiltakshavers vurdering av kompensasjonsbehovet og forslag til erstatning for tapte naturverdier. Fylkesmannens oppgave er å utarbeide en verneplan i forhold til oppdraget om verneprosess og omfang av økologisk kompensasjon. Forslag til verneplan er Fylkesmannens svar på oppdraget og 8

9 bygger så langt som mulig på Ringeriksbanens konsekvensutredning (Bane NOR 2018c) og kompensasjonsplanens (Bane NOR 2018a) faglige grunnlag. Gjennomføringen av denne verneplanen er en konsekvens av planprosessen for Ringeriksbanen og E16. Verneplanarbeidet og reguleringsplanprosessen er derfor koblet sammen i forhold til fremdrift og innhold. Verneplanen presenterer et forslag til vern som skal sikre at viktige naturverdier langs deler av den planlagte Ringeriksbanen og ny E16 ikke forringes gjennom utbyggingen. Klima- og miljødepartementet har satt krav om at arbeidet med verneplan og reguleringsplanen skal foregå parallelt og at høringene skal gjennomføres samtidig slik at verneplan og reguleringsplan kan behandles samtidig av regjeringen. Omfang og utforming av verneforslaget er en direkte følge av hvordan Ringeriksbanen og E16 skal bygges og driftes. Konsekvensene for naturmiljøet blir beskrevet i Fellesprosjektets temarapport naturmangfold (konsekvensutredning), som danner grunnlaget for kompensasjonsplanen og verneplanen. Økologisk kompensasjon innebærer at naturverdiene erstattes gjennom fysiske tiltak slik at naturmangfoldet totalt sett ikke blir redusert. Fysiske tiltak kan være vern av egnede erstatningsarealer, eller reetablering eller nydanning av natur, for eksempel våtmark. 2.4 Oversikt over verneforslaget Fylkesmannens vurderinger bygger på føringene gitt av Klima- og miljødepartementet, anbefalingene fra Ramsarkonvensjonen, og generelle prinsipper for økologisk kompensasjon (se vedlegg 2). Denne høringen omfatter Forslag til grensejustering for Synneren naturreservat Forslag til vern av arealer som følge av økologisk kompensasjon ved valg av alternativ A for kryssing av Mælingen Forslag til vern av arealer som følge av økologisk kompensasjon ved valg av alternativ B for kryssing av Mælingen Verneplanforslaget omfatter 19 delarealer på mellom 2 og 184 dekar. Fylkesmannen foreslår at de fleste av disse vernes som en utvidelse av eksisterende og tidligere foreslått våtmarksreservat. De to områdene med verdifull kalkskog foreslås vernet som separate reservater med egne forskrifter. Arealene som sendes på høring nå omfatter til sammen 1016 dekar. Samferdselstraseen vil medføre nedbygging av arealer i et naturreservat og et foreslått naturreservat. Den alvorligste konsekvensen av tiltaket er imidlertid knyttet til at dette er et nytt stort inngrep i et verdifullt økosystem og landskap med sammenhengende funksjonsområder for ulike arter. Dette vil ifølge konsekvensutredningen vil gi en stor negativ konsekvens og føre til fragmentering og forringelse av leveområdene. Klima- og miljødepartementet sine føringer legger til grunn at «det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark». Fylkesmannens beregninger av kompensasjonsbehovet er forklart nærmere i vedlegg 2 og oppsummert i kapittel 4.2. Verneforslaget omfatter arealene som vist i tabell 2. 9

10 Tabell 2: Områdenavn Arealstørrelse (dekar) Verneverdi Bergerhaugen 60,6 Verdifull kalkskog Busund sandtak 22,2 Viktige verdier knyttet til insektliv Busundevja 122,7 Våtmark og elvenær skog ved Storelva Domholtevja 61,6 Våtmark, evje og flomutsatt eng Gomserud 18,3 Evje, flommark langs Storelva Helgelandsmoen 184,2 Skog, verdifull blandingsskog Helvetesmyra 92,7 Rik sumpskog, gjengrodd elvesving Indre Synneren 17,2 Flomutsatt oppdyrket mark og kantsone mot vei Loreåsen 146,7 Kalkskog Mosmyra 95,1 Rik myr, gjengrodd kroksjø Nordre Busund 57,7 Verdifull gammel skog Odden 26,2 Skog inntil Synneren naturreservat Prestemoskrenten 32,7 Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Sandbakken 17 Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Sandsetertjernet 8,4 Tjern, våtmark omgitt av dyrka mark Søndre Mælingen 45,9 Løvdominert skog med viktige naturverdier Vestre Juveren 2 Innløp/kanal inn til Juveren Østre og vestre Mælingen 4,5 Smale kantsoner mot Synneren og mot Storelva Totalt 1015,7 3 Verneplanprosessen Bygging av Ringeriksbanen beslaglegger areal i et eksisterende og et foreslått naturreservat. For at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan fatte et gyldig planvedtak for Ringeriksbanen må grensen for verneområdet endres. Klima- og miljødepartementet har bestemt at en eventuell grenseendring av naturreservatet Synneren og nytt vern som følge av økologisk kompensasjon skal samkjøres tidsmessig med utarbeidelsen av reguleringsplanen for E16 og jernbanen til Hønefoss (se også kapittel 2.3). 3.1 Hjemmel for vern etter naturmangfoldloven Vern av verdifull natur skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier: naturreservat, nasjonalpark, landskapsvernområder, biotopvernområder og marine verneområder. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt der formålet er å bevare hele økosystemet. For naturverdiene som ønskes sikret gjennom økologisk kompensasjon anses naturreservat å være den mest hensiktsmessige verneformen. 10

11 Naturmangfoldloven 37 lister opp kriterier for vern som naturreservat: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. 3.2 Oppstartsmelding og endringer før høring En verneprosess med hjemmel i naturmangfoldloven har til formål å informere om igangsatt vernearbeid, gi mulighet for medvirkning og avklare de ulike interessene i området som grunnlag for en beslutning om opprettelse av et verneområde. Prosessen starter med en kunngjøring om oppstart av verneprosess («oppstartsmelding») som viser hvilke områder som kan være aktuelle for vern. Oppstartsmeldingen for denne verneprosessen ble sendt 7. desember Arealene det ble meldt oppstart for var basert på naturfaglige kartlegginger og metodisk arbeid gjort i Fylkesmannen mottok 33 innspill på oppstartsmeldingen. Disse er oppsummert og vurdert, og de inngår i grunnlaget for dette høringsdokumentet, vedlegg 1. Oppstartsmeldingen omfattet et areal på til sammen cirka dekar. Før høringen har Fylkesmannen gjort nærmere vurderinger av både kompensasjonsbehovet og de konkrete interessene som er knyttet til arealene. Flere områder er helt eller delvis tatt ut av verneforslaget. Arealet som sendes på høring er på 1016 dekar. Endringer for det enkelte område er beskrevet under hvert område i kap 5.4 nedenfor. Større endringer i verneplanen etter oppstartsmeldingen Flere områder er tatt ut av verneplanen før høringen basert på innspill etter oppstartsmeldingen og Fylkesmannens faglige vurderinger. Jordvernhensyn: Dette gjelder områdene Hengslet, Juveren vest og Mælingen sørøst. Området som berøres av samferdselstiltaket er ikke bare av nasjonal og internasjonal betydning for naturmiljøet, men også blant landets beste jordbruksområder, og et verdifullt kulturlandskap. Fylkesmannen har gjort en helhetsvurdering i forhold til disse to interessene. Mange av arealene som har vært en del av kartleggingsprosessen i 2016 (Bane NOR 2016) ble vurdert og tatt ut av verneplanen før oppstart på grunn av hensynet til dyrka mark. Før høringen er det meste av fulldyrket areal tatt ut av verneplanen for å redusere konflikten ytterligere. Av dyrka mark er kun noen mindre, flomutsatte arealer fortsatt med i verneplanen. 1 Arbeidet ble oppsummert og offentligjort som FRE rapport FRE-00-A «Potensielle arealer for økologisk kompensasjon» og kan lastes ned fra Bane NORs prosjektside. 11

12 Skogsbrukshensyn: Området Lamoen øst er tatt ut av verneplanen etter oppstartsmelding. Dette er et produktivt skogareal som ble sluttavvirket for få år siden, og det er uten særskilte naturkvaliteter. Også i Helvetesmyra er et produktivt skogareal tatt ut før høring. Andre brukerinteresser: En stor del av området Helgelandsmoen er tatt ut på bakgrunn av Forsvarets interesser. Det meste av dette er skogarealer med yngre skog uten spesielle naturverdier, men noen arealer langs Storelva har viktige naturkvaliteter. For flere av områdene som nå sendes på høring har det blitt gjort mindre justeringer av grensene etter oppstartsmeldingen. Dette er gjort som følge av merknader og vurderinger av naturverdier i forhold til andre interesser. En oppdatert elvekant for Storelva har også ført til noen mindre endringer i arealgrenser. 3.3 Videre saksgang ved vern Når den offentlige høringen er avsluttet, vil verneplanen ha følgende saksgang: 6. Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. 7. Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. 8. Klima- og miljødepartementet forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd. 9. Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. 10. Fylkesmannen informerer grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. Informasjonen til grunneierne vil også omfatte prosedyren for erstatning. 3.4 Forvaltning og oppsyn Det overordnede målet for forvaltningen er å ivareta verneverdiene i verneområdet, både ved å beskytte dem mot uønskete inngrep og iverksette skjøtselstiltak. Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Fylkesmannen er forvaltningsmyndigheten for Ramsar-områder. Vern som naturreservat innebærer et forbud mot for eksempel motorferdsel, hogst og nye inngrep i området, mens vedlikehold av eksisterende bygninger eller anlegg samt bruk av området til beite eller friluftsliv normalt er tillatt. Naturmangfoldloven åpner også for å verne arealer som krever gjenopprettingstiltak eller som forutsetter bruk for å ivareta verneformålet. Betingelsen for dette er at det samtidig med vernevedtaket legges fram utkast til plan for skjøtsel som sikrer verneformålet. Forvaltningsmyndigheten kan, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Statens Naturoppsyn utfører også skjøtsel i verneområder. Forvaltning av verneområder omfatter: saksbehandling etter verneforskrifter og utarbeiding av forvaltningsplaner eller skjøtselsplaner praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registreringer og gjennomføring av fysiske skjøtselstiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien tilsyn med verneområder Der det er behov for omfattende skjøtselstiltak eller hvor det er mange brukerinteresser i et verneområde vil det bli utarbeidet forvaltningsplan. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging. For alle Ramsarområder skal det utarbeides forvaltningsplan. 12

13 Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for oppsyn med verneområder. De viktigste oppgavene er: Kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk Å forebygge miljøkriminalitet Rettledning og informasjon Praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art Registrering og dokumentasjon 3.5 Erstatning Naturmangfoldloven har bestemmelser om erstatning etter vernevedtak. Eier og rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som naturreservat har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når vernet medfører en vanskelig gjøring av igangværende bruk. Eier må fremme krav om erstatning innen fire måneder etter vernevedtaket. 4 Konsekvenser av Ringeriksbanen/ E16 Dette kapittelet gir en oversikt over naturverdiene som berøres av inngrepet og vurderingen av tiltakets konsekvenser som danner grunnlaget for å fastsette kompensasjonsbehovet og de nødvendige tiltak for å oppfylle målsetningen om å unngå netto tap av verdifull natur. 4.1 Naturverdier som påvirkes Kompensasjonsplanen sier følgende om naturverdiene i tiltakets plan- og influensområdet: «Planområdet ligger i en region med store naturverdier som er en hot-spot region for biologisk mangfold i Norge. En lang rekke naturtypelokaliteter og truede arter av fugl, karplanter, sopp, moser, lav og ulike insektgrupper er registrert i plan- og influensområdet. Beskrivelsen nedenfor er hentet fra konsekvensutredningen. «Sundvollen Kroksund I Kroksund er det store verdier knyttet til våtmarks- og gruntvannslokaliteter med hekke- og overvintringsområder for vannfugl. Viktig trekkrute for fugl over sundet. Leveområde for bl. a. edelkreps. Verdifulle naturtyper med mudderbanker, starrsumper og flomskog. Planlagt fylling på 200 dekar i Sundvollbukta fører til tap av strand- og gruntvannsarealer med viktige naturtyper og funksjonsområder for vannfugl, edelkreps og andre ferskvannsorganismer. Veg- og jernbanebruer vil krysse på ulike steder over Kroksund. Fragmentering, støy, forstyrrelser og lysforurensning og kollisjonsfare for fugl vil forringe områdenes verdi. Avrenninger under anleggsarbeid og drift kan redusere vannkvaliteten og skade fisk og ferskvannsorganismer. Helgelandsmoen Prestemoen Det er svært store naturverdier på Storelvas elveslette, med en rekke sjeldne og rødlistede arter og naturtyper. Området er svært verdifullt for fugl både som hekkeområde, raste- og beiteområde under trekket vår og høst og som overvintringsområde. Viktige landskapsøkologiske verdier. Den flomutsatte kulturmarka på Mælingen er et velkjent beiteog hekkeområde for flere rødlistede fuglearter. Her er eksisterende og foreslåtte naturreservater. Synneren naturreservat er et svært godt beiteområde for våtmarksfugler og utmerker seg både når det gjelder antall fugl og antall sjeldne og truede arter. Den sterkt truede vannbillen Hydrochara caraboides lever i evja ved Synneren som vil bli nedbygd av tiltaket. Veg og jernbane over elvesletta vil forårsake fragmentering, kollisjonsfare for fugl, støy og lysforurensning. Lysforurensningen vil bl. a. kunne endre konkurranseforhold mellom arter, forstyrre vandringsmønstre, hekketider og døgnrytme, mens støyen vil kunne føre til redusert 13

14 bruk av områdene nær vegen/ jernbanen. Inngrepene vil kunne utgjøre en barriere og ha betydning for arter som forflytter seg mellom ulike deler av våtmarkssystemet. [ ] Tiltaket vil videre medføre tap av store deler av den verdifulle sandfuruskogen på Sandbakken/ Prestemoskrenten, og av kalkskog i Kjellerberget. Ulikhetene mellom alternativ A og B er først og fremst knyttet til arealbeslag og barrierevirkninger. En fylling gjennom Mælingen beslaglegger en større del av elvesletta og vil for en rekke arter gi sterkere barriereeffekter enn en bru. De negative virkningene vurderes som svært omfattende i begge alternativer og gir en høy negativ konsekvensgrad for strekningen samlet sett. Det er skjerpende for konsekvensgradene at tiltaket medfører store negative effekter for alle kategorier av naturverdier og at store deler av verdiene som blir berørt er omfattet av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Alternativ A vurderes å ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet, mens alternativ B vurderes å ha meget stor negativ konsekvens.» KU naturmangfolds samlete vurdering er: «Ringeriksbanen og ny E16 medfører etablering av et stort samferdselsanlegg i et av Norges rikeste naturområder. Strekningen fra Sandvika til Sundvollen, og fra nordsiden av Kroksund til Bymoen vil gå i tunnel og medføre begrensede konsekvenser for naturverdier. I dagsonene over Kroksund og fra Bymoen til Hønefoss vil derimot konsekvensene bli betydelige, med store negative virkninger for både vegetasjon, dyreliv og vannmiljø. ( ) De største konsekvensene knyttet til tiltaket vurderes å være kryssingen av det unike våtmarksområdet på Storelvas elveslette, med naturverdier som omfattes av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Den betydelige påvirkningen på disse svært verdifulle naturområdene er tillagt særlig stor vekt i den samlede vurderingen. Løsningen med fylling over elvesletta på Mælingen vurderes som spesielt uheldig, da større deler av hekke-/ rasteområder for kulturmarkstilknyttet fugl går tapt, i tillegg til at de øvrige negative virkningene forsterkes. Tiltaket vil også medføre omfattende arealbeslag gjennom de rike sandfuruskogene på Prestemoen. Utbyggingspress har ført til en stor samlet belastning på denne sjeldne naturtypen, som har et av sine tre kjerneområder på Ringerike. I sum vurderes fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, til tross for flere gode justeringer og avbøtende tiltak, å medføre store negative konsekvenser for naturmangfoldet i berørte områder.» Konsekvenser på sikt Ringeriksbanen og E16 bygges for mange tiårs bruk. Påvirkningene fra anleggsfasen vil derfor være relativt sett kortvarig, men på grunn av prosjektets størrelse allikevel føre til omfattende forstyrrelser i et stort geografisk område og over flere år. For våtmarkssystemet, og spesielt for fugl er det særlig uheldig at byggingen vil foregå samtidig i Kroksund og langs Storelva/ Mælingen. Konsekvensene fra byggearbeidet er knyttet til midlertidig arealbeslag, forstyrrelser (støy, lys, bevegelse, m.m.), og forurensning, f.eks. avrenning av partikler, suspendert stoff og sprengstoffrester. Verneforslaget bygger på en samlet vurdering av de ulike konsekvensene gjennom anleggsfasen. Det er viktig at aktuelt kompensasjonsareal blir sikret og evt restaureringstiltak gjennomført så raskt som mulig for å redusere det midlertidige tapet. Tiltakets konsekvenser over lang tid er vanskeligere å forutse, men også belyst i konsekvensutredningen. Videre vil et klima i endring medføre potensielt store endringer for dette området (Norsk klimaservicesenter 2017) og dermed forsterke noen av konsekvensene for grunnleggende økologiske og hydrologiske prosesser i dette området. Det er sannsynlig at utbyggingen av Ringeriksbanen/ E16 vil medføre et økt utbyggingspress i regionen i form av nærings- og boligbygging og annen infrastruktur, spesielt knyttet til stasjonsområder 14

15 og veikryss. Dette kan på sikt være en av de største landskapsøkologiske konsekvensene av tiltaket. Omfang av langsiktig samlet belastning har ikke blitt vurdert i kompensasjonsregnskapet. 4.2 Kompensasjonsbehov Basert på innledende kapitler og vedlegg 2 vurderer Fylkesmannen kompensasjonsbehovet for å unngå netto tap av verdifull natur jfr føringene fra Klima- og miljødepartementet som følgende: Tabell 3: Oppsummering konsekvenser og kompensasjonsbehov Negativ konsekvens av Oppsummering av avbøtende tiltak tiltak som forutsettes gjennomført Valg av alternativ A (lang bru) for kryssing av Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak for naturmangfold, landbruksinteressene og flom i området. Redusert verneareal (2,7 Restaurere evjen daa) i Synneren Støyskjerming og redusert naturreservat. Direkte lyssetting inngrep i verneareal utløser grenseendring. Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Kompensasjon jfr føringene (se tabell 1) Opprettelse av minst 13,5 daa verneareal. (Kompensasjonsfaktor 1:5) Redusert verneareal (14,9 daa) i Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat som følge av tiltaket. Bruløsning uten pilarer Reetablere kantsoner Støyskjerming og redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Opprettelse av minst 74,5 daa verneareal. (Kompensasjonsfaktor 1:5) Evt større kompensasjon ved behov for mer omfattende inngrep i Storelva. Redusert areal av nærtruet naturtype kalkskog (4,7 daa) Spesielle hensyn ved vegetasjonsrensk Forebygge endringer i grunnvannstand Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Opprettelse av minst 14,1 daa verneareal. (Kompensasjonsfaktor 1:3) Redusert leveområde for truede arter (~460 daa) Tilpasse anleggsarbeid mht hekketid Redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Prosjektering og finansiering av en utredning og tiltaksplan for de tre truede artene. Gode tiltak for vipe vil også være positive for sanglerke og åkerrikse. 15

16 Negativ konsekvens av tiltak Tap og redusert verdi av funksjonsområder og påvirkning landskapsøkologi i Kroksund Tap og redusert verdi av funksjonsområder og påvirkning landskapsøkologi på Storelvas elveslette Oppsummering av avbøtende tiltak som forutsettes gjennomført Reetablering Kleivbekken Reetablering av habitat for edelkreps Tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden Tilpasse anleggsarbeid i de mest sårbare periodene Rensing av overvann Støyskjerming og redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Valg av alternativ A (lang bru) Tilpasse anleggsarbeid mht hekketid Støyskjerming Redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Kompensasjon jfr føringene (se tabell 1) Opprettelse av 519 daa verneareal Tallene baserer seg på direkte arealbeslag og inngrepssoner utover selve tiltaket (se vedlegg 2). Arealtallet er ganget med kompensasjonsfaktor 1. Opprettelse av 498 daa verneareal ved valg av alternativ A (Kompensasjonsfaktor 1:1) 831,5 daa verneareal ved valg av alternativ B (Kompensasjonsfaktor 1: 1,5) Tallene baserer seg på direkte arealbeslag og inngrepssoner utover selve tiltaket (se vedlegg 2). Arealtallet er ganget med henholdsvis kompensasjonsfaktor 1 og 1,5. Som følge av vurderingene i vedlegg 2 oppsummert i tabellen over blir kompensasjonsbehovet for direkte tap og landskapsøkologi basert på reguleringsplan (per april 2018) etter Fylkesmannens vurdering som følgende: 1119 dekar dersom alternativ A velges for kryssing av Mælingen 1452 dekar dersom alternativ B velges for kryssing av Mælingen I tillegg kommer kompensasjon for truede arter gjennom tiltak, og et eventuelt merbehov for kompensasjon dersom det blir større direkte tap av verdifull natur enn planlagt og lagt til grunn for dette verneforslaget. 4.3 Forskjell mellom kompensasjonsbehov og tilgjengelige arealer Fylkesmannens vurdering av kompensasjonsbehovet tar utgangspunkt i Ringeriksbanens/ E16 reguleringsplan med vedlegg lagt ut på høring 19. april Fylkesmannen mener at det må vernes 1119 dekar som kompensasjon hvis reguleringsplanen vedtas med lang bru over Mælingen (alternativ A). Dette er nærmere forklart i vedlegg 2 til dette høringsdokumentet. Kompensasjonsbehovet blir 333 daa større (totalt 1452 daa) dersom det vedtas alternativet som medfører fylling på Mælingen (alternativ B). 16

17 Dette verneforslaget omfatter et totalareal på 1016 daa. Avhengig av valgt alternativ for kryssing av Mælingen vil differansen mellom kompensasjonsbehovet og tilgjengelig kompensasjonsareal være henholdsvis 103 dekar (alternativ A) og 436 dekar (alternativ B). Det vil si at verneforslaget ikke er nok for å dekke kompensasjonsbehovet for det mest omfattende inngrepet (stor fylling i Kroksund og alternativ B over Mælingen). Dessuten gir den lite handlingsrom ift prioritering av arealer dersom alternativ A eller en mindre fylling i Kroksund blir vedtatt. Nærheten til Storelva og inngrepsområdet har vært en førende premiss i arbeidet med økologisk kompensasjon. På grunn av store naturverdier er noe av den mest verdifulle naturen allerede vernet eller foreslått vernet. I 2016 ble arealer på til sammen 2770 dekar kartlagt som potensielle erstatningsarealer for økologisk kompensasjon (Bane Nor 2016), flere av disse var arealer med verdifull matjord. I den videre prosessen ble jordvern vurdert som så viktig at dyrka mark er tatt ut av verneforslaget. Videre har vurderingen av andre brukerinteresser ført til justerte arealgrenser. Det er derfor ikke mer areal tilgjengelig i denne prosessen. Tross gapet mellom vurdert kompensasjonsbehov og tilgjengelig areal er det fortsatt fullt mulig å oppnå full økologisk kompensasjon i samsvar med de føringene gitt fra Klima- og miljødepartementet. Dette blir mulig dersom det velges lang bru for kryssing av Mælingen, og fyllingen ved Sundvollen blir mindre enn det største alternativet. 5 Verneforslag Verneforslaget omfatter Forslag til grensejustering for Synneren naturreservat Forslag til vern av arealer som følge av økologisk kompensasjon ved valg av alternativ A i reguleringsplanen Forslag til vern av arealer som følge av økologisk kompensasjon ved valg av alternativ B i reguleringsplanen Grenseendring Synneren Dersom reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16 vedtas slik den er foreslått, vil traseen gå over ei evje i Synneren naturreservat. I så fall må grensa for naturreservatet endres. Dette verneforslaget omfatter derfor forslag om grenseendring for Synneren naturreservat ved at 2,7 dekar tas ut av reservatet. De nye verneforslagene og forslaget til grenseendring i Synneren er vist på kart i vedlegg. Alternative verneforslag Fylkesmannens oppdrag krever at vi legger frem to alternative verneforslag avhengig av hvilken løsning som velges for kryssingen av Mælingen. I praksis vurderes kompensasjonsbehovet per dags dato som større, det vil si mer arealkrevende, enn det som verneforslaget omfatter. Derfor har vi ikke mulighet å legge frem alternative verneforslag. Som nevnt innledningsvis er formålet med økologisk kompensasjon i denne saken å unngå netto tap av særlig viktige naturverdier ved bygging av Ringeriksbanen og ny E16 jfr føringene fra Klima- og miljødepartementet (se kapittel 2.1 ovenfor). Gjennom verneplanen skal kompensasjonsområdene sikres for fremtiden. De store og særegne verdiene i denne regionen var bakgrunnen for at kartleggingsområdene ble valgt nær tiltaket. Mange av de områdene som nå sendes på høring ligger i tilknytning til eksisterende og tidligere foreslåtte verneområder. De nye arealene kan bidra til større mangfold av naturtyper og arter, med nye habitater og trekkveier og som buffer mot forstyrrelser. Generelt kan områdets robusthet mot påvirkning økes. 17

18 At områdene ligger i nærhet av inngrepet og eksisterende vern medfører også ulemper (Moilanen & Kotiaho 2018). Sju av de foreslåtte 19 kompensasjonarealene ligger innenfor influensområdet fra vei og bane (se vedlegg 2). To av arealene er så nært traseen at de vil direkte påvirkes av anleggsarbeidet. Etter endt bygging, vil nærheten til tiltaket føre til et permanent verditap av områdene gjennom f.eks. støy og annen forurensing, endrete solforhold, osv. Dermed mister de også en del av sin verdi som erstatningsarealer. Kompenserende tiltak skal i utgangspunktet skje utenfor planområdet (se også Ringeriksbanens planbeskrivelse, s23) for å være sikker på at verdiene opprettholdes. På grunn av mangel på arealer og høye naturverdier i de aktuelle områdene har dette ikke blitt vektlagt i denne prosessen. Verneform Fylkesmannen foreslår at alle områdene vernes som naturreservater. Naturreservat er den verneformen som benyttes der formålet er å bevare økosystemet med både plante- og dyreliv. Områder som vernes som naturreservat må ha naturverdier som kvalifiserer for slikt vern, eller det må ligge til grunn en plan for restaurering slik at området på sikt vil få de kvalitetene som kreves. De fleste av arealene i denne høringen ligger inntil Storelva og kroksjøene, og Fylkesmannen foreslår at de vernes som en del av det store Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Forskriften som foreslås er derfor ment å gjelde for hele dette verneområdet. Helvetesmyra ligger adskilt fra resten av verneforslaget av dyrka mark og vei. Den er likevel en naturlig del av elvesletta, og Fylkesmannen mener derfor at den bør innlemmes som en del av dette naturreservatet. De to kalkåsene Bergerhaugen og Loreåsen foreslår Fylkesmannen at vernes som selvstendige naturreservat med egne forskrifter. Verneverdier og formål er noe annerledes, og det er derfor hensiktsmessig at de skilles ut som separate verneområder. Forslag til verneforskrift finnes i kapittel 5.6 nedenfor. 5.1 Grenseendring Synneren naturreservat Synneren er en kroksjø som er en del av et større våtmarksystem langs Storelva. Den ble vernet som naturreservat i 1985 med formål å bevare et rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. I 1996 fikk Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem status som Ramsar-område. Reservatet har svært stor verdi for våtmarksfugl, særlig i trekktiden. Lengst nordøst i reservatet er det en liten evje som er en rest av et større flomløp som er delvis gjenfylt. Den er en naturlig del av kroksjøen og har på tross av sin beskjedne størrelse et rikt biologisk mangfold. En lang rekke vanninsekter er registrert her, herunder vannbillen Hydrochara caraboides som er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015, (Artsdatabanken). Den planlagte traseen for Ringeriksbanen og E16 er lagt slik at bruene vil spenne over evja i Synneren. Det vil også støpes brufundamenter i selve evja. Evja er planlagt restaurert i ettertid, men påvirkningen vil medføre redusert biologisk mangfold. På grunn av de omfattende inngrepene i området vil tiltaket medføre at vernet må oppheves for denne delen av naturreservatet. Slike grensejusteringer forekommer sjelden, særlig ikke i verneområder som omfattes av en internasjonal konvensjon. I følge reguleringsplanen for Ringeriksbanen / E16 vil 2,7 dekar av Synneren naturreservat bli direkte berørt av bruene. Fylkesmannen fremmer derfor forslag om en grenseendring der 2,7 dekar av evja tas ut av reservatet. Dette er vist på kartvedlegg. Det forutsettes at tilsvarende naturmiljø blir gjenskapt og vernet gjennom prosessen med økologisk kompensasjon. 18

19 5.2 Verneverdier i kompensasjonsarealene De fleste av de foreslåtte vernearealene grenser inn til Synneren eller Lamyra naturreservat, eller til Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslåtte naturreservat. De vil derfor fungere som en styrking av et stort og sammenhengende verneområde. Det har vært et bevisst valg i prosjektet å finne kompensasjonsarealer i nærhet til der tapet skjer for å kompensere for de spesielt rike naturverdiene som finnes her. Dette har imidlertid den ulempen at enkelte av arealene som foreslås vernet vil bli negativt påvirket ved utbyggingen, og verdien kan bli forringet. De foreslåtte erstatningsarealene er fra noen få dekar til ca. 180 dekar. Områdene i høringen har store og viktige naturverdier, med forekomst av en rekke sjeldne og truede arter og naturtyper. Noen av arealene omfatter verdifull våtmark som tjern, evjer, myr eller sumpskog, og vurderes som god kompensasjon for inngrep i våtmark. Mange av de foreslåtte skogarealene har også høy naturverdi, særlig arealene med kalkfuruskog, sandfuruskog, gammel barskog og gammel gråor-heggeskog. I rike områder som her vil også den yngre skogen relativt raskt kunne utvikle viktige naturverdier ved fri utvikling. Noen av arealene har betydning først og fremst som leveområde eller trekkvei for ulike arter. Kantsoner med vegetasjon langs vassdrag er viktige økologiske funksjonsområder og buffer mot forstyrrelser. Det er også viktig å sikre sammenbindingsarealer mellom de ulike delene av våtmarkssystemet på Storelvas elveslette. Gode kantsoner vil redusere næringsavrenning fra dyrka mark og redusere erosjon i elvekanten. Disse arealene vurderes som egnet til kompensasjon for indirekte virkninger /habitatforringelse og landskapsøkologiske effekter. Den beste kompensasjonen for tap og fragmentering/forringelse av våtmarksområdene hadde vært å kunne verne eller nydanne et stort og sammenhengende våtmarksareal i nærområdet. Her finnes det imidlertid ikke større, sammenhengende våtmarksarealer som ikke allerede er vernet. Ved oppstart av kompensasjonsprosjektet ble det diskutert å benytte dyrka mark til å etablere ny våtmark, men disse planene er forlatt ut ifra hensynet til bevaring av landbruksarealer. Nydanning av verneverdier Som kompensasjon for tap av våtmark planlegges det nydanning av våtmark gjennom etablering av dammer, særlig på arealer som fra før er flompåvirket. Særlig vil dammer som planlegges rundt Synneren være en direkte kompensasjon for evja i Synneren som går tapt, og det vurderes som stor sannsynlighet for å lykkes med å skape verdifulle livsmiljø. Også i Domholtevja er det planlagt restaurering av evja ved å etablere dammer. 5.3 Brukerinteresser Jordbruk og skogbruk Dette verneforslaget ligger i et område med viktige jordbruksarealer og stor landbruksaktivitet. Ved kartleggingen av potensielle kompensasjonsarealer ble store arealer med dyrka mark inkludert, med tanke på mulig nydanning av våtmark. I løpet av prosessen har det blitt tydelig at slik omdisponering ikke er ønskelig. Landbruk og matproduksjon er en viktig interesse som mister viktige arealer ved utbyggingen av vei/bane, og ytterligere tap av arealer vil være svært uheldig. I verneplanen er derfor fulldyrket mark tatt ut, de eneste arealene med dyrket mark som fortsatt ligger inne i verneplanen er to små flomutsatte arealer der det tidvis høstes noe gras. Disse utgjør til sammen cirka 20 dekar. Mange av arealene som nå sendes på høring er dyrkbare, og kunne vært aktuelle for oppdyrking som kompensasjon for tapt jordbruksareal. Fylkesmannen har likevel valgt å vektlegge behovet for arealer til økologisk kompensasjon høyere for disse arealene. 19