BIOLOGISK MANGFOLD I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET TIL UTFYLLING AV BEKKERAVINE VED HÅRBERG, LIER KOMMUNE

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET TIL UTFYLLING AV BEKKERAVINE VED HÅRBERG, LIER KOMMUNE BIOLOGISK MANGFOLD KARTLEGGING Et kort notat av Finn Gregersen september 2011

2 Forord Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Per Hårberg. Bakgrunnen var et ønske om å kartlegge naturverdier i tiltaks- og influensområdet for utfylling og sikring av bekkeravine ved Hårberg gård i Lier. Multiconsult ble engasjert til å utføre prosjektet og Finn Gregersen har gjennomført feltarbeid, befaring, og rapportering. Notatet er skrevet av Finn Gregersen og kvalitetssikret av JØrn Stave, begge Multiconsult

3 Bakgrunn Tiltakshaver ønsker å fylle ut en bekkeravine som drenerer til Lierelva. Forvaltningsmyndighetene (Fylkesmannen, NVE og kommunen) har i denne saken etterspurt kunnskap om det biologiske mangfoldet i tiltaksområde på eiendommen til Per Håberg før de tar stilling til saken. Undertegnede ble forespurt av Per Hårberg om å gjennomføre en enkel biologisk kartlegging i en bekkeravine på eiendommen. Etter avtale ble det gjennom ført en kort befaring den og utarbeidet et kort notat. Litt omskrevet sitat fra tiltakshaver: Tiltaket som skal gjennomføres er heising av jorde og bekk i Lier ved Hårberg (se plantegning). Det skal heises bekk som skal gå i dagen i nytt hevet løp. iordet skal for øvrig utvides. Bekken er lukket og lagt i rør ca 400 m nedenfor tiltaksområdet og ovenfor området er den delvis lukket inne av fylling. Bekken er avskåret ovenfor kirkelinna. Bekken er i perioder av sommerhalvåret tørrlagt, det som kommer i bekken er kun vann fra dreneringer eller tilsig fra jordet. Tilsiget i bekken renner også delvis gjennom fylling fra naboen. Det har også vært tidligere undersøkelser i samme område når det gjelder 800mm vannledning. Nedenfor riksvei 185 / Ringeriksveien Lier er bekken lagt i rør ca 400 meter, og ca. 150 meter nedenfor utløpet av rørgata ligger Lier Kommunale fylling. Bekken er altså ført i rør utenom fyllinga slik at den ikke drenerer denne. Tidligere har livet der vært dødt, på grunn av utslipp fra fyllinga med luft / gasser som råtne egg. Dette var i 2001, tror jeg, og prøver viste at det var forurenset. Prøver har tiltakshaver papirer på. Det var aksjoner og mye avisskriverier om luktplager i Lier og det blir enda avholdt protokollføring med lukt plager fra Lier Fyllplass. Kommunen har nylig gravd ned vannledning i øvre deler av tiltaksområdet (Figur 1, se bilder Tabell 1). Stort sett hele tiltaksområdet er de senere år avvirket (se bilder Tabell 1). For en nærmere beskrivelse av problemstilling og tekniske tegninger henviser vi til en eventuell søknad med vedlegg som tiltakshaver besitter. Table i Øverste venstre bilde viser tiltaksområdet sett fra Hårberg gård. øverst høyre ser vi bekken nederst i ravina. Nederst venstre ser vi nedre deler av tiltaksområdet mot veien. Her går bekken videre i rør ført utenom den kommunale fyllinga (Ragn Selis). Nedre høyre bilde viser Øvre deler av tiltaksområdet der den kommunale vannledningen er gravd ned. Hårberg gård sees i bakgrunnen. L

4 Naturverdiei i tiltaks- og iniluensområdet Det er ikke registrert noen spesielle naturverdier i tiltaksområdet i nasjonale databaser. Dette kunne vært forventet da dette er en bekk- og ravinedal. Fra gammelt av strakk viktige ravineskoger, som det som er registrert langs Lierelva og nedre deler av bekken, seg langt opp disse ravinene. I dag er det bare fragmenter igjen av dette (Figur 2). Av flyfoto tatt i 2008/9 fremstår skogen i tiltaksområdet som en naturtype gråor-hegge-ask skog med bregner i marksjiktet (Figur 3). Denne skogen er i dag avvirket og det er en liten rest på et mål nedmot veien og ellers en fin skog av samme type ovenfor tiltaksområdet. Sannsynligheten for å finne viktige naturtyper, viltbiotoper, rødlistearter på den avvirkede flaten er meget liten. Det ble foretatt en befaring av undertegnede biolog og det ble ikke funnet særlige naturverdier, men flere svartelistearter, slik som iberia skogsnegl, kanadagullris, kjempeslirekne, kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks/tromsøpalme (i nærheten), åkervindel (hvite klokker) osv (Tabell 2 og 3). Det er ikke grunnlag for at det kan leve ferskvannsorganismer i bekken i tiltaksområdet da bekken, slik den fremstår i dag, er for liten, uten årssikker vannføring og for ustabil. Det kan ikke utelukkes at amfibier kan passere eller være i tiltaksområdet på næringsvandring eller -søk. Det kan nok sporadisk dukke opp rødlisted fugl slik som tornirisk, vipe og stær i området, men dette er på næringsvandring regionalt. Table 2 Bilder fra tiltaksomrädet tatt nedenfra ravina

5 Table 3 Svartelistearter. Øverst venstre bilde viser åkervindel og kanadagullris ved Ragn Seils. Øverste høyre bilde viser åkervindel i tiltaksområdet. Nederst venstre viser kanadagullris i tiltaksområdet. Nederst høyre bilde viser kjempeslirekne øverst i tiltaksområdet. I dette bekkesystemet, og Lierelva nedstrøms, er det fra før registrert flere rød- og svartelistede arter (se Figur 3, Tabell 6 og 7). Det er imidlertid ikke registrert rødlistearter i tiltaksområdet på Artskart eller i Naturbase. Det er registrert 1 direkte truet artsobservasjon, 17 (fra 6 arter) nær truede artsobservasjoner og 7 (fra 2 arter) sårbare artsobservasjoner i nærområdene. De fleste av disse er knyttet til vannmiljøet nedstrøms tiltaksområdet og oppstrøms i en dam. I dammen oppstrøms tiltaksområder er det registrert plankton og krepsdyr arter. Her er det potensial for salamandere.

6 I nedstrøms influensområde er det en meget viktig naturtype som strekker seg opp bekkedalen mot Ragn SeIls (Figur 1). I det samme området er det gode tettheter av anadrom laksefisk (sjøørret) i bekken opptil Ragn Seils (egne observasjoner ). Fisken kan trolig gå helt opp til utløpsrøret for bekken fra tiltaksområdet (se Tabell 4 og Figur 1). Table 4 bilder fra nedre deler av bekkesystemet som drenerer ved Hårberg nedstrøms Ragn Sells. I det høyre bildet ser vi rørene som bekken kommer utav nord for Ragn SelIs og dette er samtidig oppvandringsstopp for fisken. Noen vurderinger Det er ikke funnet vesentlige naturverdier i tiltaksområdet, men det er viktige verdier både opp- og nedstrøms i vassdraget/bekken som bør skjermes ved en eventuell gjennomføring. Den naturlige vegetasjonen i denne ravinen i tiltaksområdet er gråor-heggeskog med innslag av ask og med et rikt marksjikt av bregner. Såfremt ikke skogen i bekkedalen restaureres vil ikke dette tiltaksområdet ha annet enn verdi som en grønn oase, men i og med at dette er svartelistehabitat vil det kanskje mer fremstå som et villniss/kratt. Et alternativ ved gjennomføring av tiltaket er å etablere et naturlig kantkratt med overgang til skog langs det nye hevede bekkeløpet. Dette vil muligens være bedre enn den avvirkede flate som etterhvert vil gro igjen med tett krattskog. Det påsøkte tiltaket vil potensielt få effekter nedstrøms bekken helt uti Lierelva, så dette må det tas høyde for i anleggsfasen. Det store problemet er ikke nødvendigvis tap av biologisk mangfold oppe i bekken, men tilslamming av rikere områder nedstrøms. Det er særs viktig å ikke flytte på svartelistearter som det er mye av i området

7 Figure i Tiltaksområdet i Øvre del àv \. tiitak6måde

8 Norgeskart.no r.. :_ I * r,.., d j.b,mt h! b,t*iig.d..t Figure 2 Flyfoto over området (datert 2008/9)

9

10 Figure 4 Rødliste- og svartelistefunn fra Artskart markert med fargede tre- og firkanter eller sirkler. Gå inn på Artskart for å se beskrivelse av symbolene og nærmere detaljer vedrørende forekomstene. Table 5 Relevante rødlistearter funnet i databaser eller egne funn Art Status Funndato Sted Database etc Gran ntj e rn a ks EN Li e re Iva N at u rb a se Eucera longicornis NT Tranby Naturbase Strandsnipe NT GrØtte Naturbase Korsandemat NT Lierelva Naturbase Kranstusenbiad NT Lierelva Naturbase Trefelt evjeblom NT Lierelva Naturbase Tornirisk NT Tranby Naturbase Almevingestjert VU Tranby Naturbase Bombus humilis VU Tranby Naturbase

11 Table 6 Relevante svartelistearter funnet i databaser eller egne funn. IV ikke vurdert, HR høy risiko Art Status Funndato Sted Database etc Tettkarse IV Tranby fyllinga Artskart Engklokke IV Tranby fyllinga Artskart Russekål HR Tranbyfyllinga Artskart Veihaukeskjegg IV Tranby fyllinga Artskart Sneglebelg IV Grøtte v sandtak Artskart Norskmure IV GrØtte v sandtak Artskart Hvitsteinkløver IV Hårberg Artskart Kanadagullris IV Hårberg Artskart Svartgallebær IV Lyngås Artskart Matrem IV Tranby kirke Artskart Hønsegras IV Lyngåskrysset og Artskart kirka Kornblom IV Lyngåskrysset og Artskart kirka Pepperot IV Lyngåskrysset og Artskart kirka Hvitdodre IV Lyngåskryssetog Artskart kirka Svenskasal IV Lyngås Artskart Iberia skogsnegl Egne observasjoner Tromsøpalme/Kjempebjørnekjeks Hellum Egne observasjoner Kjempeslirekne Tiltaksom rådet Egne observasjoner Kjempespringfrø Ragn SelIs Egne observasjoner Åkervindel Tiltaksom rådet Egne observasjoner