KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med dem. Barn er jo fantastiske til å tenke stort! Hvor lenge de blir ute i verden vil avhenger av deres nysgjerrighet og interesse underveis. Og hva verden er vil de lete seg frem til underveis i prosjektet. For den mindre nysgjerrige blir Østheim verden i seg selv, for den nysgjerrige er verden utømmelig Vi voksne har også glede av å være med i prosjektet og kanskje også utvide vår egen horisont. Årets prosjekt handler om å gi barna nye erfaringer og kunnskaper og å undre oss sammen med dem. I utgangspunktet har vi valgt oss ut noen land vi skal besøke, men det er ikke sikkert at det er disse landene som barna ønsker å lære mest om, eller at vi rekker alt vi ønsker. Da må vi revurdere våre planer. Landene vi har valgt som utgangspunkt for prosjektet er. Norge, Sør Afrika, Brasil og India. Årets prosjekt er for barna født 2006 og 2007. Barn født 2008 og 2009 følger et eget opplegg.
HVORFOR HAR VI VALGT DETTE PROSJEKTET? Barna i Østheim reiser mye og de er nysgjerrige på verden. Når de har vært ute og reist vil de gjerne fortelle om hvordan det var der og de vil gjerne vise fram ting de har med seg derfra, bilder og postkort. Vi pleier også å se på globusen eller veggkartet for å se hvor landet de har besøkt ligger. Vi føler derfor at det er i barnas interesse å velge et slikt prosjekt. Vi har valgt akkurat disse landene fordi vi har ansatte i barnehagen som er derfra eller som har bodd der og som derfor har et forhold til og kunnskaper om disse landene, som de har lyst til å dele med oss andre. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og vi mener at kjennskap og stolthet over egen kultur kan bidra til nysgjerrighet på og forståelse for andre kulturer. Vi ønsker at barna skal lære noe om hvordan barn i andre land har det, og det skal vi gjøre blant annet gjennom musikk, eventyr og matlaging. HVORDAN SKAL VI JOBBE MED DETTE I PRAKSIS? Nærmiljø og samfunn Årets prosjekt starter i Norge og i barnas eget nærmiljø. Vi starter opp med vår egen barnehage. Har det alltid vært barnehage her? Hva tror dere det var her før det var barnehage her? Skjer det noe i barnehagen om kvelden? Vi skal undre oss sammen med barna og sammen finne ut av spørsmålene. Vi skal deretter utenfor barnehagen og se hva som finnes der. I nærmiljøet er det både en skole, en frisør, en park, et dekkhotell, et verksted, en fargehandel, en pizzeria og en kiosk. Vi skal ut på skolebesøk og intervjue lærere, noen skal jobbe på pizzeria eller dekkhotell og vi skal lære om de ulike yrkene. Barna får selv velge hvilke steder de vil være med å besøke ut ifra egne interesser. Barna skal deretter intervjues. Ønsker de å bli lærere når de blir store? Eller kanskje kokk? Barna får fortelle hverandre hvilke erfaringer de har gjort seg og på den måten lærer vi av hverandre. Erfaringene våre fra dette skal vi ta med oss inn i leken. Vi kan lage kiosk eller frisørsalong i dukkekroken barna får selv bestemme hva som skal få fokus. Med dette prosjektet ønsker vi også å profilere oss i nærmiljøet. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer vet hva vi jobber med og står for. Det blir derfor stort fokus på fagområdet nærmiljø og samfunn i starten av prosjektet. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i årets prosjekt. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Målet vårt er å presentere barna for spennende materiale og at de etter hvert blir så kreative at de får masse ideer til å skape noe spennende når de ser hva de har å jobbe med. Nå får vi se hva ting kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen. Kreativitet, kunst og kultur
Når barna er klare for det skal vi snu nesen sydover. Vi skal til Sør Afrika og vi skal til Brasil. Hvordan bor barna der? Hva leker de? Hva slags dyr finnes det der? Musikken kommer til å stå sentralt i dette prosjektet. Vi har vært heldige å få kjøpe inn flotte trommer og andre instrumenter og vi skal lære både norske og utenlandske sanger. Vi skal danse og spille og synge oss igjennom ulike kulturer. Årets karneval kommer til å nå nye høyder. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt. Fagområdet kunst kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Språk, tekst og kommunikasjon Gjennom dette prosjektet skal vi få inn alle fagområdene. Når vi jobber i prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! I prosjektet får barna prøve ut å intervjue andre. De forbereder spørsmål og vi voksne hjelper dem å skrive ned svarene. I etterkant av intervjuene deler barna erfaringene med hverandre. Vi har hele tiden fokus på barns medbestemmelse. Hvem i nærmiljøet har de lyst til å besøke? Vil de til frisøren eller butikken? Vi forsøker å dele inn i grupper etter barnas ønsker og interesser. Etter hvert som vi beveger oss ut i verden vil vi også lære noen ord på andre språk. Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Etter filosofien i Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har språksamlinger stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkepinnen. Den som har pinnen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Truls og Trine, et opplegg fra Kari Lamer som handler om å trene på sosial kompetanse. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personale. Barna trener på dette hver dag i frileken.
To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. I prosjektet kommer vi også til å snakke litt om statsreligionene i de ulike landene vi skal lære om. Kropp, bevegelse og helse I årets nysatsning yoga blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi skal ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. Barna født 2006 og 2007 får også besøke gymsalen i Grav skole ukentlig der de virkelig får utfoldet seg grovmotorisk! Ved barnehageårets slutt håper vi at barna har god kjennskap til sitt lokalmiljø og at de samtidig har utviklet en nysgjerrighet på verden rundt seg og en undrende væremåte. Barns medbestemmelse Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17). Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dam. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte de noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med tema, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt. Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har språksamlinger nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamer til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. I prosjektarbeidet vårt er vi mange voksne, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Når vi for eksempel skal på besøk i nærmiljøet, får barna velge hvilken bedrift/yrke de helst vil lære mer om. Vi har hemmelig valg, slik at barna ikke velger etter hva bestevennen velger.
Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. Når vi skal besøke bilverkstedet snakker vi om dette på forhånd og vi skriver ned spørsmål som barna ønsker å stille mekanikeren. Når vi er på besøk et sted, er det barna som får intervjue og i etterkant av besøket bearbeider vi opplevelsen. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. Etter besøket hos frisøren fikk de som hadde vært på skolebesøk lov til å intervjue de som hadde vært hos frisøren. Hva hadde de gjort der? Hva gjør en frisør? Diskusjonen dreide seg til slutt om hår og hva hår er laget av. Hvor kommer håret fra? Dette førte til at vi sådde kattegress i en nylomstrømpe med jord for å illustrere prosessen. Dette gjorde vi selvfølgelig etter at barna hadde hatt en god og spennende diskusjon med mange mulige svar på hvordan hår gror. Sitat: Gutt 5 år: Hår er vann.voksen: Kan de som ikke har hår vanne hodet da?, Får de hår da? Gutt 5 år: Ja, men da må de vanne veldig, veldig mye! Jente 5 år: De kan gå rundt med et lite badekar på hodet!