Vassdragsvervåking 1998 - Østfd Rapprt 3/99.....,:.:,. Fykesmannen i Østfd MiiJ vem ~,,~...,
Fykesmannen i Østfd Mj,Jvemavdeingen Pstadresse: Statens Hus, Pstbks 325, 1502 Mss Dat:15.9.99 Rapprt nr: 3/99 ISBN nr: 82-7395-142-3 Rapprtens titte: Vassdragsvervåking 1998 - Østfd Frfatter: Øyvind Løvstad Oppdragsgiver: Fykesmannen i Østfd- Mijøvernavdeingen Ekstrakt: Det er i denne rapprten presentert ae enhetige vervåkingsdata sm er innsamet siden 1980 i frbindese med den reginae vervåkingen av vassdrag i Østfd. Det be registrert en gjennmgående økning i tiførsene av partikuært materiae (jrdpartiker) fra 1980 ti1988 med derti nedgang i siktedyp. I øpet av 90-årene har påvirkningen av jrdpartiker bitt ne mindre. Vi antar at disse frandringene både har sammenheng med naturgitte variasjner (nedbørmengder, -intensitet) g vergang ti mindre jrdarbeiding på høsten. Det er registrert en gjennmgående tendens ti økte tiførser av nitrgen ti vassdragene. Dette kan ha sammenheng med økte tiførser med uft g nedbør, men økte ekkasjer fra skg g jrdbruksareaer kan gså være en medvirkende årsak. Agemengden i innsjøene ppviser stre variasjner fra år ti år. Materiaet antyder en nedgang i agemengden i de nedre deer av Hadenvassdraget, mens den har vært økende i Nedre Vansjø. Eers er det ikke registrert signifikante endringer i periden. 4 emnerd: vervåking eutrfiering vassdrag vergjødsing
3 FORORD. Den reginae vervåkingen av vassdrag har ti ppgave å føge utvikingen i vannkvaitet g måe stfftransprten ti Osfjrden via vassdragene. Dette gir ss på sikt grunnag fr å bedømme effekter av de titak sm gjennmføres b.a. i den hensikt å begrense frurensningstiførseene ti vassdragene, samtidig sm eventuee naturgitte variasjner avdekkes. Resutatet av sik angsiktig vervåking har fr øvrig str verdi sm grunnag ved tkingen av mer krtvarige, prbernrettede undersøkeser eer tistandsundersøkeser. Sike vervåkingsundersøkeser frutsetter angsiktighet g systematiske ppegg sm igger fast ver tid. Stasjnene er vagt utfra reginae betraktninger g mået m å få en mest muig infrmasjn innenfr gitte øknmiske rammer. Den reginae vassdragsvervåkingen finansieres av kmmunene gjennm faste årige bidrag sm dekkes inn gjennm det kmmunae avøpsgebyret. I tiegg bidrar staten g Østfd fykeskmmune finansiet. Budsjettet er årig på ca 700.000,-. Dette inkuderer gså reginae undersøkeser sm gjennmføres "simutant" i et strt anta innsjøer. Dette er bitt utført i 1982 g 1995 (ca 130 kaiteter). Mss 22.3.99 Trdd Hauger vassdragsfrvater
4 INNHOLD. SIDE: SAMMEDRAG 5. V ANNKV ALITETSKLASSIFISERING 8 2. OVERV ÅKINGSSTASJONER OG UNDERSØKELSESMETODER 9 3. METEOROLOGI OG AVRENNINGSFORHOLD 11 4. ELV- GLOMMA V/ SARPSFOSSEN (GLOU) 13 5. ELV- RAKKEST ADEL V A V/BUER (RAK) 16 6. ELV- HERA VASSDRAGET V/LEKUM (HER) 18 7. ELV- HOBØLELV A V/ KURE (HOBK) 20 8. ELV- MOSSEELV A (V ANU) 23 9. INNSJØ- VANSJØ- STOREFJORDEN (VANt) 26 10. INNSJØ- V ANSJØ- V ANEMFJORDEN (V AN2) 28 11. ELV - TISTA (FEMU - UTLØP FEMSJØEN) 30 12. INNSJØ - FEMSJØEN (FEM) 33 13. INNSJØ - RØDENESSJØEN (RØD) 35 14. ELV- ENNINGDALSELVA (ENi) 37 15. REFERANSER 39 Vedegg. PRIMÆRTABELLER 1976-1998. 41
5 SAMMENDRAG. V ANNKV ALITETSTILSTAND 1998. På grunnag av resutatene vurderes virkningstypene eutrfiering (vergjødsing), partikkepåvirkning g virkning av rganisk stff. I 1998 var vannkvaiteten, med hensyn ti disse virkningstypene, sm vist i tabeen nedenfr. Vannkvaitetskassen fr tre virkningstyper måt på de frskjeige vervåkingsstasjner i 1998. Vassdrag Lkaitet Kde År. Eutrfiering Partikke- Organisk påvirknine stff* Gmma S~sfssen GLOU 1998 4 5 3 Rakkestad- RAK1 1998 5 5 4 eva Hera HERI 1998 5 5 4 V ansjø/hbø Hbøeva v. HOBK 1998 5 5 4 Kure Msseva VANU 1998 4 4 4 Strefirden VAN1 1998 3 3 4 V anemfirden VAN2 1998 4 4 4 Haden Tista - utøp FEMU 1998 2 2 3 Femsiøen Røden es- RØD1 1998 3 3 4 si øen Femsjøen FEM1 1998 1-2 1-2 3 Enningda Enningdas- ENi 1998 2-3 2 4 eva * Det reativt høye innhdet av rganisk stff kan devis skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) V4 ann k va rt zte 1 nen an d re vass d raf! sm h ar vær. t verva "k et mer e I er mm "d re re!e messzg. Vassdrag Lkaitet Kde År Eutrfiering Partikke- Organisk (Ref.) påvirkning stff* Gmma Isesjø ISE1 1998(1) 3 3 4 Tunevann TUNI 1998(1) 5 4 4 Skinnerf SKi 1994(_2) 5 5 3 Lyseren LYS1 1994(2) 2 2 3 Visterf VIS1 1993(3) 2 3 2 Vansiø/Hbø Sæbyvann SBE1 1993(3) 4 4 4 Haden Aremark- ARE1 1992(4) 2 2 2 sjøen (1). Løvstad, Ø. 1999. Lka vannkvahtetsvervåkmg 1 Sarpsbrg kmmune 1998. Rapprt Sarpsbrg kmmune. (2). Hauger, T., Løvstad, Ø. & Vaner, P., 1995. Vassdragsvervåking i 1994- Østfd. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen. Rapprt nr. 13/95. (3). Hauger, T., Løvstad, Ø. & Vaner, P., 1995. Vassdragsvervåking i 1993- Østfd. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen. Rapprt nr. 12/95. (4). Hauger, T., Løvstad, Ø. & Vaner, P., 1994. Vassdragsvervåking i 1992- Østfd. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen. Rapprt nr. 2/94.
6 UTVIKLING I VANNKVALITET 1980-1998. Fykesmannens mijøvernavdeing har siden 1980 administrert et reginat prgram fr vervåking av vannkvaiteten i hvedvassdragene i Østfd. Arbeidet med systematiske undersøkeser ver tid har etter hvert gitt ss et meget verdifut materiae sm gir ss muigheter fr å dkumentere utvikingstrekk ver tid g sm i tiegg gjør ss i stand ti å studere hvrdan naturgitte frhd (nedbør, vind m.m.) påvirker vannkvaiteten. I denne rapprten er de feste vervåkingsdata siden ca. 1980 presentert på en bearbeidet, enhetig måte. Vannkvaiteten i Østfdvassdragene varierer generet mye fra år ti år hvedsakeig betinget av frskjeer i metergiske frhd. Dette gjør det vanskeig å dkumentere eventuee effekter av endringer i tiførseen av menneskeskapte frurensninger. I vassdrag g vassdragsavsnitt under den øvre marine grense er vannkvaiteten peridevis sterkt preget av jrdpartiker. Tiførser av pantenæringstffer fra andbruk g bebyggese gir dessuten reativt str agevekst i mange av fykets innsjøer. Materiaet viser med str grad av sikkerhet at det har funnet sted en økning i knsentrasjnen av nitrgen i vassdragene siden 1980. Dette betyr ite fr frhdene i g bruken av vassdragene, men innebærer økte tiførser av nitrgenfrbindeser ti Osfjrden g Nrdsjøen. Her kan dette bidra ti økt agevekst g endringer i agesamfunnene. Økte nitrgentiførseer kan påvirke agesammensetningen i innsjøene. Ti trss fr at det be satt inn stre ressurser i sanering av kakkutsipp i 70- g 80 årene har det ikke bitt registrert signifikante reduksjner i vannmassenes innhd av fsfr. Knsentrasjnen av dette pantenæringstffet, sm er begrensende faktr fr ageveksten i innsjøene, økte derimt frem ti 1988 -fr deretter å avta. Da vi ser det samme utvikingsmønstret fr suspendert materiae, er det grunn ti å anta at partikkebundet fsfr fra areaene (særig jrdbruksareaer) har en dminant betydning fr variasjnene i fsfrnivået i vannmassene. Det synes utfra vervåkingsresutatene at det har vært en viss nedgang i både knsentrasjnene av partiker (SS) g tta fsfr (TP) siden 1988. Sev m de metergiske betingede variasjner er stre, er det imidertid grunn ti å anta at dette i en viss grad skydes redusert jrdersjn sm føge av megging mt mindre jrdarbeiding g større bruk av høstsæd. Agemengdene i vannmassene varierer mye fra år ti år g det er vanskeig å se en genere tendens i materiaet. Når det gjeder de bigiske frhdene i vannmassene bir agesituasjnen måt både kvaitativt g kvantitativt. I Vansjø, g spesiet i Vanemfjrden, er det registrert en økende innhd g peridevis dminans av bågrønnager siden 1990.
7 LANGSIKTIG UTVIKLING I TRANSPORT A V FOSFOR, NITROGEN OG SUSPENDERT STOFF 1980-1997 På grunn av sen evering av vannførsesdatafra NVE bir rapprteringen av transprtverdier iggende i tid ett år etter rapprteringen av vannkvaiteten. Stfftransprten viser seg å være sterkt avhengig av nedbørfrhdene. Høye transprtta var fte sammenfaende med fmvannføring. Suspendert stff g tta fsfr varierte mest fra år ti år, mens tta nitrgen g tta rganisk karbn varierte mindre. Stfftransprt be måt i fire ever (1997): Hbøeva v/kure (HOBK) g Msseeva (V ANU) Transprten av tta fsfr g tta nitrgen var meget av i 1997 g den aveste sm er måt i måeperiden 1984-1997. Også transprten av suspendert stff var meget av. Dette skydes iten nedbørmengde g føgeig iten vannføring i 1997. Tista - Femsjøen utøp (FEMU). Transprten av tta fsfr g tta nitrgen var meget av i 1997 g den aveste sm er måt i måeperiden 1984-1997. Også transprten av suspendert stff var meget av. Dette skydes iten nedbørmengde g føgeig iten vannføring i 1997. Gmma v/sarpsfssen (GLOU). Gmma ved Sarpsfssen hadde gså av transprt av tta fsfr g tta nitrgen i 1997. Den reativt høye transprten av suspendert stff skydes høy partikkeknsentrasjn g vanntransprt i juni g desember 1997.
8. V ANNKV ALITETSKLASSIFISERING Avrenning fra tettsteder g spredt bebyggese, mye frurensende industri g str andbruksaktivitet gir frskjeige frurensningsvirkninger i vannfrekmstene. I tiegg ti de frurensninger sm har sin bakgrunn i menneskeig aktivitet i nedbørfetet, bir vassdragene ekspnert fr fjerntransprterte frurensninger med uft g nedbør. Her er det i hvedsak tre virkningstyper sm behandes: Eutrfiering. Virkninger av rganisk stff. Partikke påvirkning. Eutrfiering (vergjødsing med pantenæringsstffer) representerer et vannfruresningsprbem i mange Østfdvassdrag. I fere innsjøer har økte tiførser av pantenæringsstffene fsfr g nitrgen ført ti endrede bigiske g fysisk/kjemiske frhd i vannmassene, g skapt prbemer fr vannfrsyning, bading g fiske. Prbemer med smak g ukt på råvannet ti vannverk har sm rege sammenheng med stre agemengder g da spesiet bågrønnager sm vanigvis rar spesiet gde betingeser når knsentrasjnen av næringssater bir høy. Tigring av grunne mråder med makrvegetasjn g utviking av verbestander av karpefiskarter er andre uhedige effekter av eutrfiering. Virkning av rganisk stff. Frurensningstiførser av ett nedbrytbart rganisk stff fører fte ti ksygenavtak (eer ttat ksygensvinn) g sterke endringer i kaitetenes artssammensetning. I sterkt beastede innsjøer g ever er det fte stre frekmster av fastsittende bakterier g bågrønnager. Partikkepåvirkning. Denne frurensningstypen har sammenheng med utvikingen av det mderne kuturandskapet, g de struktur- g driftsendringer sm har funnet sted i jrdbruket i etterkrigsårene. Det mderne jrdbruket gir stre jrdtap sm fører ti tigrumsing av vannet g raskere ppgrunning av innsjøene. I tiegg bir stre mengder næringsstffer transprtert ti vannfrekmstene med jrdmateriaet. Dette skaper gjødsingseffekter ( eutrfiering) g betydeige brukeruemper. Grumset vann ppfattes sm mindre titaende g er ti kar uempe fr både vannverk, fiske g friuftsinteresser. I samsvar med SFT's vannkvaitetskriterier fr ferskvann er vannkvaiteten inndet i fem tistandskasser. Parameterkassifisering sm anvendes i denne rapprten er vist nedenfr: Tistandskasse (trfigrad). 2 3 4 5 meget gd nkså dårig meget gd dårig dårig Tta fsfr -TP (J.Lg Pi) <7 7-11 11-20 20-50 >50 Suspendert stff - SS (mg tørrstff/) <1.5 1.5-3 3-5 5-10 >10 Tta rganisk carbn - TOC (mg C/1) <2.5 2.5-3.5 3.5-6.5 6.5-15 >15 Krfy a (J.Lg 11) <2 2-4 4-8 8-20 <20 Siktedyp (m) >6 4-6 2-4 1-2 <
9 2. O VERV ÅKINGSSTASJONER OG UNDERSØKELSES METODER Stasjnene, prøveta.kingshyppighet g parametervag er bestemt ut fra kjennskap ti vassdrag, Menneskeig a.ktivitetvassdragets størrese g prsjektets øknmi. Lkaitetene vervåkes i henhd ti t frskjeige typer av vervåkingsprgrammer (se angtidspan 1996-2000). O VERV ÅKINGSTYPE. VANNKVALITET- OG STOFFTRANSPORTMÅLINGER I ELVER Type kaitet: Større ever (utøp). Undersøkt i 1998. HOBK VANU GLOU FEMU RAKI HERI ENII Hbøeva v/kure Msseeva Gmma v/sarpsfssen Tista v/utøp Femsjøen Rakkestadeva v/buer (ikke stfftransprt) Hera v/lekum (ikke stfftransprt) Enningdaseva (ikke stfftransprt) Undersøkesesinterva: Hvert år. Prøvetakingsinterva: Ukentig hee året. Parametre: Suspendert stff (SS) Tta fsfr (TP) Tta nitrgen (TN) Tta rganisk karbn (TOC) ph Frmå: Grunnag fr beregning av stfftransprt. Oppfye P AR COM-avtaen m kartegging av tiførser ti Nrdsjøen. Kartegge naturgitte g kuturbetingede variasjner i stfftransprt. Kartegge sesngvariasjner i stfftransprt. Dkumentere utvikingstrekk i vannkvaitet på krt g ang sikt. Beregninger: Månedsmiddeknsentrasjn = aritmetisk midde av ae måte knsentrasjner i måneden Arstransprt = L månedsvannføring (miiner m 3 /mnd) x månedsmiddeknsentrasjn (fr ae 12 måneder). Dersm en eer t månedsmiddeknsentrasjner manger (fte januar g desember) brukes nærmeste verdi (februar- eer nvemberverdien) fr å beregne månedstransprt.
O OVERV ÅKINGSTYPE 2. LANGSIKTIG V ANNKV ALITETSOVERV ÅKING A V INNSJØER. Type kaitet. Vassdrag av nasjna eer regina interesse. Undersøkt i 1998. FEM RØD VAN VAN2 Femsjøen Rødenessjøen Vansjø (Strefjrden) V ansjø (V anemfjrden) Undersøkesesinterva: Hvert år. Prøvetakingsinterva: Hver tredje uke i periden juni- september. Parametre: Siktedyp Vannets farge ph Suspendert stff (SS) Tta fsfr (TP), Løst reaktivt fsfr (LRP) Tta nitrgen (TN) g Nitrat (N0 3 ) krfy a Kvantitative fytpanktnteinger. Frmå: Kartegge frurensningstistand. Dkumentere utvikingstrekk i vannkvaitet g bigiske frhd. Grunnag fr å vurdere effekter av titak/inngrep g menneskeig påvirkning på ang sikt. Grunnag fr å vurdere behvet fr ytterigere frurensningsbegrensende titak. Beregninger: Årsmiddeverdier Trendinjer: = aritmetisk midde av ae måinger i periden. juni- 30. september. Lineær regresjn utført på årsmiddeverdier fr vannkvaitet g årstransprt. av frskjeige vannkvaitetsparametre ver fere år. Trendinjene kan gi et feiaktig bide av den angsiktige utviking, spesiet dersm anta vervåkingsår er ite f.eks. mindre enn O år.
11 3. METEOROLOGI OG AVRENNINGSFORHOLD Nedbørmengde g nedbørintensitet virker inn på både vannføringen g vannkvaiteten i vannsystemene. Nedbøren er gså bestemmende fr vannets pphdstid g vannstanden i innsjøer g infuerer derfr på de interne kjemiske g bigiske prsesser. Data m nedbør- g avrenningsfrhd er derfr ti str hjep fr å tke ange dataserier både når det gjeder stfftransprt, vannkvaitet g bigiske frhd. Sm referansestasjner fr nedbørfrhd i Østfd er vagt Rygge. V anntransprt (i miiner m 3 /mnd) måes i Hbøeva v/kure, Tista utøp Femsjøen g i Gmma ved Sarpsfssen (egentig Sbergfss). De t førstnevnte transprtstasjnene er representative fr Østfd kat, mens transprten i Gmma, sm har et meget strt nedbørfet, er mer avhengig av snøsmetingen i fjeet. ARSNEDBØR (mm) RYGGE MIDLERE MANEDSTRANSPORT (1980-1997) HOBØLELVA VED KURE MOSSELVA i 50,-------- 45r-------- 4r-------- 35 t-------- 30 t-------- 25 t-------- 20 +-------- 15 t.;r;ø:h~n:;~;:~ 1 ~ -fir 6 HR H q H HB H HB a B n 1 I.B.I.R.H.R.R.B.R.U.B.U.B.R.I,B. ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ S!! ~ ~ ~ ~ ~ ~ BIIZIII miner m3/rmd - Unes (mimner m3/mnd) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 :-- <O "' <O ~ ~ i!i!mimnerm3/mnd ~ -uneær (miwner m3/mnd) R ID I.. c en <O <O <O "' en "' en en ~ ~ ~ ~ ~ TISTA VED UTLØP FEMSJØEN GLOMMA VED SARPSFOSSEN - 100 BO IIIIISI5S miruner m3/mnd 60 :--- 40 -uneær(mimner m3/mnd) 20 : i c <O <O "' <O <O en en ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ "' 2500 2000 1500 1000 500 <O "' <O ~ ~ "' c en <O <O <O en "' en en ~ ~ ~ ~ ~ 115111511111 rnmner m3mnd -Lineær (rriner m3/mnd)
12 1976-1980. Vintrene var nrmae med månedstemperaturer under O C. Nedbøren km sm rege sm snø sik at snøsmetingen førte ti vårfm i apri/mai hvert år. Smmemedbøren var gjennmgående nrma. Det var en spesiet tørr g varm smmer i 1976. Vårfmmen i 1979 var spesiet str. 1981-1985. Vintertemperaturene var mer fuktuerende med vårfmmer i apri/mai. 1983 var spesie med fmtpp gså i januar. Smmemedbøren var spesiet høy i 1985. 1986-1990. Vintrene var spesiet mide i 1988 g 1990 med mangefu iseggingkrtere perider med isagte innsjøer. Det var spesiet str nedbør/fmtpp i ktber 1987 (" 00-årsfm"). I 1988-1990 km nedbøren m vinteren fte sm regn, hviket kunne føre ti fmmer m vinteren. Spesiet ska nevnes fmmen i januar-februar 1990. Smmemedbøren var str i 1987-1988. I 1989 g 1990 var smmemedbøren av, hviket gav iten smmervannføring. 1991-1995. Frtsatt var det reativt mide vintre m enn ne kadere enn i frrige femårsperide. Det var i iten grad typisk vårfm g det var fte spradiske småfmmer gjennm hee vinteren g våren med veksende temperatur- g nedbørfrhd. Våren/frsmmeren 1994 g spesiet 1995 var reativt nedbørike. I 1995 var det strfm i Gmma. Dette var en "fjefm" g ikke en "avandsfm" sm i 1987 g hadde bare knsekvenser fr Gmmas hvedøp. 1996-2000. 1996. Det var en reativt varm g nedbørfattig smmer. 1997. Det var en ekstremt varm smmer med ite nedbør. 1998. Det var en reativt kjøig smmer med ne nedbør gjennm hee året. Det var ingen større fmmer.
13 4. ELV- GLOMMA V/ SARPSFOSSEN (GLOU) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): Kakstein/Sandstein(gneis/ granitt. Mrene/gacifuviae!fuviae sedimenter/marin eire. Fra høyfje ti marint andskap. 684 3542 57 AREALFORDELING/ BEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark(%): Skg(%): Vannarea(%): Annet: 25499 420300 6 49 44 (ekskusive Mjøsa/Lågen) PROBLEMBESKRIVELSE Gmma er vannkide fr 250000 persner g har på enkete strekninger str friuftsverdi. Gmma er under fmperider sterkt påvirket av partiker Grd-/eirepartiker). Det er på stiefytende partier g i enkete evjer registrert ppgrunning (permanent sedimentasjn av materiae). Transprten av næringssater g suspendert stff varierer mye fra år ti år. Dette skydes i str grad variasjner i nedbørmengder g avsmetingsfrhd. Gmma har reativt str innfytese på vannkvaiteten i Hvaer-Singefjrden g deer av ytre Osfjrd. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1967-1983: 1986-1998: NIVA- Nrsk institutt fr vannfrskning. Mijøvernavdeingen i Østfd
14 GLOMMA VED SARPSFOSSEN. VANNKVALITET. Midere årsmiddeknsentrasjn av SS, TN, TP g TOC. GLOMMA VED SARPSFOSSEN (GLOU) Tta fsfr (ug) Tta ni1rgen (uq11) 50 1000 45 900 40 800 35 700... 30 600... IIIIIIIIIIIIIIITP(ugA) ~ IIIIIIIIIITN (uga) 25 --Lineær (TP (ug AJ) 500 --uneær (TN (ug A)) 1 20 400... 15 300 i 10 200 5 i 11 100 I.. :2 "' "' "" "' "' "' "' "' "' gj "' "' "' <O <O <O ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1 SUspendert stff (mg tørrstffa) TOC(mgCA) 25 10 9 20 8 ' ""-.. 7 iiiiiiiiiiiiiitoc(mgca) 15 6 J.IIIIIIIIIIII!ISS(mQ11) 1 r--. 5 --uneær(ss(mq11)) 1 --uneær (TOC (mg 10 4 CA)) 3 11 i ~ 5 2 1 11 i '.., <O "' "" "' "" "' "' "' "' "' "' "' "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ GLOMMA VED SARPSFOSSEN. ÅRSTRANSPORT (tnn/år). TP =tta fsfr, TN =Tta nitrgen, SS =Suspendert stff g TOC =Tta rganisk carbn.. ~~-----T_ta_f-s-fr --Arstra--ns-p_rt, Tta ni1rgen- Arstransprt 16 ~---------- 14,_ 10 12 t==~~tt~~~~~ ~-=~--- IIIIIIITN(tusentm Når) 8 +---HH1KII-IIf...f--- --uneær (TN (tusen 6 +---~~~~~4--- L_~tnn~N~M~r)~) 4 +---~~~~~4--- 2 +---~~~~~4--- SUspendert stff- Arstransprt Tta rganisk karbn - Arstransprt 700.--------- 600 +----a----- ~~c--~~---- 400 +- :~:8---1----- ~i==~s~s~(~-en~rn-~~år~) 300 +----I-IP'I."...---- --uneær(ss(tusen ~ L_~t~nN~å~r))~-~ 200 +---H""II:-t-::-~t-1 ~ø"",.. IF":-t"'- 100 +---HH-II"IIIIf".. ~~'~""..._ ++++HH~~~~~HHH 120 ~---------,_ ~ 100 +---------- 801- s+-----~~~-- 40+-----~~~-- 20+-----~~~- ++rrhh~~~~~+++; IIIIIIIIIIIIIITOC(tusen tnnår) --uneær(toc (tusen tnn/år))
15 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998: Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 4 Partikkepåvirkning: Kasse 5 Organisk stff: Kasse 3 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Årstransprt 1997. Transprten av tta fsfr g tta nitrgen var av i 1997. Den reativt høye transprten av suspendert stff skydes høy knsentrasjn av suspendert stff g føgeig høy partikketransprt i juni g desember. Langsiktig utviking 1986-1998. Vannkvaiteten g transprten er i str grad nedbør- g fmavhengig. Høye transprtta sammenfaer fte med fmvannføring. Det er derfr freøpig ikke grunnag fr å si ne m eventuee signifikante endringer i vannkvaitet g transprt i undersøkesesperiden sm ikke skydes naturige faktrer. I periden 1986-1997 har transprten av suspendert stff variert fra 99558 ti 612098 tnn tørrstff/år. Tisvarende har ttafsfr variert fra 343 ti 819 tnn P/år. Tta nitrgen g tta rganisk karbn varierte angt mindre. "Lavandsfmmen" i 1990 ga betydeig høyere transprtta enn "høyfjesfmmen" i 1995.
16 5. ELV- RAKKESTADELVA V/BUER (RAK) BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELING/ BEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark(%): Skg(%): Vannarea (% ): Hvedsakig gneis. Gimmerrike ag i grunnfjeet har imidertid gitt pphav ti karakteristiske drag g dasøkk med retning NNV. Mrene/marin eire. Kupert med raviner mt eva. Øverst i vassdraget igger mange innsjøer, hvrav fere igger ver den marine grense. Ikke måt Ikke måt Ikke måt 465 7500 22 77? PROBLEMBESKRIVELSE Nen få tidigere undersøkeser, b.a. i 1985/86, viste at vannkvaiteten fte er karakterisert av høye knsentrasjner av næringsstffer g suspendert materiae. Spesiet dårig er vannkvaiteten nedenfr Rakkestad sentrum. Vassdraget mttar her avøpsvann fra bebyggese g industri. Str andbruksaktivitet i nedbørfetet, sm strt sett består av ravinerte eiremråder, bidrar dessuten ti str tiførse av pantenæringsstffer g suspendert stff (eirg jrdpartiker). TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1985-1986: 1997-98: Mijøvernavdeingen i Østfd Mijøvernavdeingen i Østfd
17 Midere årsmiddeknsentrasjn av SS, TN, TP g TOC. År ss (mg TP TN TOC tørrstff/) (Ie Pi) (I! Ni) (me C) 1985* 32 118 1523 11,9 1986* 46 161 1226 11,0 1997 43 88 2147 ikke måt 1998 33 105 2616 13,0 1999 2000 * v/mjørud. KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998: Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 5 Partikkepåvirkning: Kasse 5 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusst:ffer (devis nedbrutte panterester) Langsiktig utviking 1985-1998. Middeknsentrasjnen av suspendert stff g tta fsfr har ikke endret seg nevneverdig. (NB! Materiaet gir freøpig egentig ikke grunnag fr vurderinger av utvikingstrekk.)
18 6. ELV- HERAVASSDRAGET V/LEKUM (HERI) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELING/ BEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark(%): Skg(%): Vannarea (%): Hvedsakig gneis. Mrene/marin eire. Småkupert med raviner mt eva. Det igger fere mindre innsjøer i nedbørfetet. Ikke måt Ikke måt Ikke måt 189 ca.4400 30 70 <1% PROBLEMBESKRIVELSE Nen få tidigere undersøkeser, b.a. i 1987, viste at vannkvaiteten fte er karakterisert av høye knsentrasjner av næringsstffer g suspendert materiae. Vassdraget mttar avøpsvann fra bebyggese g industri (sakteri). Str andbruksaktivitet i nedbørfetet, sm strt sett består av ravinerte eiremråder, bidrar dessuten ti str tiførse av pantenæringsstffer g suspendert stff (eir- g jrdpartiker). TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1987 1997-98 Mijøvernavdeingen i Østfd Mijøvernavdeingen i Østfd
19,, ~. M.d ere arsmi.dd e k nsen t ras]on av SS TN TP TOC År 1997 46,3 1998 35 1999 2000 ss (mg tørrstff/) TP (ug Pi) 71,6 131 TN TOC (ug Ni) (mg C/) 1840 8,2 28 12 12 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998: Eutrfiering (vergjødsing): Partikkepåvirkning: Organisk stff: Kasse 5 Kasse 5 Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Langsiktig utviking: Det finnes ikke datagrunnag fr å trekke knkusjner.
20 7. ELV- HOBØLELVA V/KURE (HOBK) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELING/BEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta). Dyrket mark (%) Skg(%) Vannarea (%) Gneis/ granitt. Mrene/marin eire. Småkupert med raviner mt eva. 4,64 78,8 0,02 331,1 15000 19 80 PROBLEMBESKRIVELSE Hbøeva er sterkt frurenset med næringssater g jrdpartiker fra bebyggese g andbruk. Vannkvaiteten er dårigst etter samøpet med Haugsbekken (Kråkstadbekken). Variasjnene i knsentrasjnen av fsfr, nitrgen g suspendert stff er stre. Variasjnene er i hvedsak betinget av metergiske faktrer- spesiet nedbørmengde/-intensitet. Betydeige dyrkede areaer angs vassdraget settes under vann i fmperider. TIDLIGERE UNDERSØKELSER 1984-1998: Mijøvernavdeingen i Østfd.
21 HOBØLELV A. VANNKVALITET. Midere årsmiddeknsentras_jn av SS, TN, TP g TOC. HOBØLELVA VED KURE Tasr (UQ11) -- 120 3000 100 2500 Tta nitrgen (UQ11) 80 r- 2000-60 r- - 1 -TP(ugA) -~ I IIIIIIIIIIIIIITN(ugA) - L1neær (TP (ug A)) 1500 40 1000 20 500 "' "' Q) "' "' "' "' "' Q) Q) Q) "' "' Q) "' "' "' Q) Q) Q) "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ -uneær(tn (uga)) SUspendert stff (mg ørrs1fm) TOC(mgCA) 80 10 70 9 60 8-1-- 7 50 IIIZIIIIIITOC(mgCA) 1-IIIIIIIIIIIIIIISS 30 4 (mg/) I 6 40 5 20 r-- -uneær (SS (mg/)) -uneær (TOC (mg CA)) 3 10 I 2 1 I U> Q) n "' O> O> U> O> "' O> "' "' "' "' "' O> Q) Q) Q) ~ ~ ~ ~... ~ ~ "' "' "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ HOBØLEL V A. ÅRSTRANSPORT (tnn/år). TP = tta fsfr, TN = Tta nitrgen, SS = Suspendert stff g TOC = Tta rganisk carbn. Tta fsfr- Ars1ransprt T 1a nirgen- Ars1ransprt 30 450 1... 400 25... 350 20..._ 111111111111111 TP (M tår) 300 111111111111111 TN (tnn/år) 250 15 Lineær (TP (M - -uneær(tn... 200 iår)) 10 \50!n 11 f... 100 I. 5 50 i I "'... "' "' "'... <D "' "'... <D "' "'... en <D "' Q) Q) Q) Q) I...1. "' "' "' "' "' O> Q) O> Q) Q) 8 "' "' "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ "' (tnn/år)) SUspendert stff- Ars1ransprt Tta rganisk karbn- Ars1ransprt 20 1800 1600... 15 10... ~"""'- IIIZIIIIII SS (tusen tm/år) 1400... '1200...... 1000 11111111111111 TOC (IOMtår) -uneær(ss(tusen 800..._ -uneær(toc tnn/år)) 600 5 400... I ia-... 200 i "' "' "' 11., O> O> Q) <D Q) "' "' "' "' "' "'... "' U> "' "'... <D "' Q) O> O> O> O> "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ' (tnn/år))
22 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 5 Partikkepåvirkning: Kasse 5 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Årstransprt 1997. Transprten av suspendert stff, tta fsfr, tta nitrgen var meget av i 1997 g den aveste sm er måt i måeperiden 1984-1997. Dette skydes meget iten nedbør g føgeig iten vannføring i Hbøeva i 1997. Langsiktig utviking 1984-1998. Vannkvaiteten g transprten er i str grad nedbøravhengig g årsvariasjnene er stre. Høye transprtta sammenfaer fte med fmvannføring. Midere årsknsentrasjn g årstransprt av TP, TN g TOC viser en avtagende tendens i undersøkesesperiden. Dette har imidertid gså årsvannføringen. I periden 1984-1997 har transprten av suspendert stff variert fra 1854 ti18133 tnn tørrstff/år. Tisvarende har ttafsfr variert fra 3,7 ti24.8 tnn P/år. Tta nitrgen g tta rganisk karbn varierte angt mindre.
23 8. EL V - MOSSEELV A (V ANU) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELING/ BEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta). Dyrket mark (%) Skg(%) Vannarea (%) Gneis/ granitt. Mrene//marin eire. Småkupert/raviner 10,5 54,2 0,35 690 18500 13 80 7 PROBLEMBESKRIVELSE Se Vansjø- Vanemfjrden. Vannkvaiteten er i hvedsak ik frhdene nær verfaten i V anemfjrden - V ansjø. Vannføringen i eva er bestemt av kjøringen av Mssefssen kraftverk g bruken av dam verøpet i Mssefssen, samt vannstanden i V ansjø. Msseeva har sitt utøp i Mssesundet g påvirker såedes vannkvaiteten her. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1988 1990-1998 Mijøvernavdeingen i Østfd Mijøvernavdeingen i Østfd
24 MOSSEELV A. VANNKVALITET. Midere årsmiddeknsentrasjn av SS, TN, TP g TOC. MOSSEELVA (VANU) T ta fsfr (ug) Tta nitrgen (ug/1)... 3000 50. 45 40 2500 35 30 2000 25 -uneær (TP (ug n)) 1500 20 1000 15 1-10 500 ~~TP(ug~) ) ~IBIBTN(ugA) IJ 11 11 5 u U..,.., "' "' "' "'.., "' "'.,.., O) e "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1-- - uneær(tn (ugn)) SUspendert sth (mg ørrsthn), TOC(mgG.I) 25 10 9 20 8 7 IIIIIIIITOC (mg c.) 15 6 ---- J.-SS(mgA) 5 -Lineær (SS (mg/)) -uneær (TOG (mg 10 4 G.)) 3 5 r-... 2 1..,.,..,..,..,.., <D O).., <D "' <D O) O) O) O) "' "' ; ~ ~ ~ ~ ~ \: ~ ~ ~ ~ ~ "' ~ ~ ~ "' 00.., MOSSEEL V A. ÅRSTRANSPORT (tnn/år). TP =tta fsfr, TN =Tta nitrgen, SS =Suspendert stff g TOC =Tta rganisk carbn. Tta fsfr- Ars1ransprt Tta ritgen - Ars1ransprt 25,-------------------- 201"--.. 15 ~ 1'1'-... - TP (tnn år) 1.~ -uneær(tp(iom 10 -+--------~~~-ØI~I~m~~--~L-~/~år)~)----~ s +-----------*-1-11-HI IUUm- i-h-1.jp.-..i."-.---- ~~~~~~~~~+H 600~------------------ 500...... r-. 400 -t--------t--='~.:-... --1-tt---- IIIIIIIITN(Inruår) 300 -f--------ii--ihhh-11-f'.._-..._=-- --Uineær (TN 200-f--------.-~HHHHHf--- 100 -t--------t--11-111-tih-t---- ~~~HH~~~~~~ L-~(~tnru~ år)~)~ SUspendert sth - Arstransprt Tta rganist< karbn- Arrt-ansprt 8000,------------------ 7000 P.,".,..------------------ 6000-f-~,~--~r-------- --==~~~, -ss (tom'år) 5000 r------"...,..._---tt-------- 4000 -+--------'...,...r-------- --uneær(ss 3000~-----1~~"~----- ~-(=~~ru~år~)j~ 2000 ~-----1~r-.~.d- H..a--- 1000 +-----1---t.. '.-tiii-iiihi: 'k-..._- ~HHHH~~~~~~~ 3000..._ 2500,... -""'".2000 ----- -Te (tm/år) 1500 -uneær(toc (nruår)) 1000 500 :i... N :8... c <D O) O) O) "' "' "' "' ~ 8 ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ N
25 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 4 Partikkepåvirkning: Kasse 4 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Årstransprt 1997. Transprten av suspendert stff, tta fsfr, tta nitrgen var meget av i 1997 g den aveste sm er måt i måeperiden 1988-1997. Dette skydes meget iten nedbør g føgeig iten vannføring i Msseeva i 1997. Langsiktig utviking 1988-1997. Vannkvaiteten g transprten er i str grad nedbøravhengig g årsvariasjnene er stre. Høye transprtta sammenfaer fte med fmvannføring. Midere årsknsentrasjn g årstransprt av TP, 1N g TOC viser en avtagende tendens i undersøkesesperiden. Dette har imidertid gså årsvannføringen. I periden 1988-1997 har transprten av suspendert stff variert fra 615 ti6554 tnn tørrstff/år. Tisvarende har ttafsfr variert fra 4.7 ti6.5 tnn P/år. Tta nitrgen g tta rganisk karbn varierte angt mindre. Transprtverdiene fr Msseeva, sammenignet med transprten i Hbøeva, indikerer en betydeig tibakehdese (retensjn) av suspendert stff g tta fsfr i Vansjø. Tibakehdesen av tta nitrgen g tta rganisk karbn er iten.
26 9. INNSJØ- V ANSJØ-STOREFJORDEN (V AN) BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: Hvedsakig gneis/ granitt. Marin eire. Mrenemasser (Raet) i syd. Småkuper. MORFOMETRIIHYDROLOGI: Overfatearea (km 2 ): Middedyp (m): Største dyp (m): Vum (10 6 / m\ Teretisk pphdstid (år): 23,8 9,2 41,0 263,9 0,7 (V ansjø ttat) (V ansjø ttat) AREALFORDELINGIBEFOLKNING (V ansjø ttat): Nedbørfetets ttae area (km 2 ): 690 Innbyggere (anta). 18500 Dyrket mark (%) 13 Skg(%) 80 Vannarea (%) 7 PROBLEMBESKRIVELSE Vansjø (Strefjrden) er kmmuna vannkide fr ca. 50 000 persner g friuftsmråde av nasjna betydning. Innsjøen be utsatt fr en rask eutrfieringsutviking i øpet av 1960, 70 g 80årene, med masseppbmstring av bågrønnager i 1979 g 1980 ( Osciatria agardhii var isthrix. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1964: 1974: 1976-77: 1978: 1979-81: 1982-98: NIVA- Nrsk institutt fr vannfrskning. Hauger, T. (Dipmppgave) NIVA- Nrsk institutt fr vannfrskning. Mijøvernavdeingen i Østfd (Mss/Rygge feesvannverk) Bjørndaen, K. & Warendrph, H. (Hvedfagsppgave) Mijøvernavdeingen i Østfd.
27 VANSJØ- STOREFJORDEN. VANNKVALITET 1980-1998. 35 30 25 20 15 10 5 "' ~ Tta fsfr (ug)... "' "' ~ ~ ~ "' "'... "' m "' 8 ~ ~ "' "' - ~ ~ "' "'!å TP (ug A) - u neær(tp(uga)) T1aritrgen (uga) 1600.------- 1400 +-----=----a-- t200 ~~it~ftj;t= 1~~ ~.-==r=n~(ug~~~-. 800.JI..I.Ifi.HIHttHiff-HffH-1- - uneær (TN (ug n)) 600.JI..I.Ifi.Hfffff-HrtHrtH-1-400.JH.II--Hj-ffi-ffi~~H--- 200.JH.If.H.II+HI+HI+HfHI-t- Krfya (uga) Fytpar<tnbimasse (mg vå1vekt) 25 8 20 15 10 5 "' ~ "' "' ~ :!!., "'.., "' "' "' :!! :!! ~ :!! -I<Ja(ug/1) -uneær (I<Ja (uga)) 6 5 3 2 U BU., "'., :!! ~ "' ~ HUI IIII.,.,., "' ~ "' ~ "' ~ "' ~ -Fy(mQn) -uneær (Fyt (mga)) SUspendert ' stff (mg tøm;ffa) Sikedyp (m) 8 3 7 6 5 J 2 -SS(mgA) -uneær (SS (mga)) 2.5 2 1.5.s "'., "' "'., ~ ~ ~ N.,., "'., ~ ~ :!! "' "'!i IIIIIISO(m) -uneær (SD (m)) KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 3 Partikkepåvirkning: Kasse 3 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester). Det var reativt små mengder med bågrønnager g kiseager i agesamfunnet dette året. Langsiktig utviking 1980-1998. Det har vært en svak utviking mt høyere middeknsentrasjn av tta fsfr, suspendert stff g kanskje gså agemengde siden 1980. Knsentrasjnen av tta nitrgen har hatt en økende tendens i periden 1980-1998. Siktedypet varierer mye fra år ti år avhengig av tiførseen av jrdpartiker g agemengden i vannet. I undersøkesesperiden er det ingen signifikant endring i siktedypet. Det bir peridevis registrert en reativt str ande av bågrønnager. Kiseagen Tabearia fenestrata kan danne stre ppbmstringer enkete år.
28 10. INNSJØ- VANSJØ-VANEMFJORDEN (VAN2) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: Hvedsakig gneis/ granitt. Marin eire. Mrenemasser (Raet) i syd. Småkuper. MORFOMETRIIHYDROLOGI: Overfatearea (km 2 ): Middedyp (m): Største dyp (m): Vum (10 6 / m 3 ): Teretisk pphdstid (år): 11 3,7 16,0 263,9 0,7 (Vansjø ttat) (Vansjø ttat) AREALFORDELING/BEFOLKNING (V ansjø ttat): Nedbørfetets ttae area (km 2 ): 690 Innbyggere (anta): 18500 Dyrket mark (%): 13 Skg(%): 80 Vannarea (%): 7 PROBLEMBESKRIVELSE Se gså prbembeskrivese fr V ansjø-strefjrden. Vannkvaiteten i Vanemfjrden skier seg vesentig fra Strefjrden både kjemisk g bigisk (f.eks. mht. agemengde g artssammensetning). Vannmassene i Vanemfjrden har høyere knsentrasjner av fsfr g ager enn Strefjrden. Dette har sammenheng med innsjøens grunne bassengfrm sm gir større msetning av pantenringstffer (større intern gjødsing) enn dypere innsjøer. Resuspensjn av partiker fra grunnemråder under vindpåvirkning er dessuten kraftigere i Vanemfjrden, hviket gså fører ti høyere knsentrasjner av suspendert stff g fsfr. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1964: 1974: 1976-77: 1978: 1979-81: 1982-98: NIVA- Nrsk institutt fr vannfrskning. Hauger, T. (Dipmppgave) NIVA- Nrsk institutt fr vannfrskning. Mijøvernavdeingen i Østfd (Mss/Rygge feesvannverk) Bjørndaen, K. & Warendrph, H. (Hvedfagsppgave) Mijøvernavdeingen i Østfd.
29 V ANSJØ- V ANEMFJORDEN. VANNKVALITET 1980-1998. Tta fsfr (ug.) Tta ritrgen (uga) 35 1600 30 1400-1200. 25 1000 20,.-TP(ug A) i \.IIIIIIIIIIIITN (uga),_\ 800 -' Lineær (TP (ug A)) -Lineær (TN (ug A)) 15 600 10 400 5 200 <Ø,., <Ø "' "' "' "' "' "' "' "' "' "'.., "' "' "' "' en ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Krya (ug.) Fytpanktnbimasse (mg våtvek1a) - 25 8 7-20 6 15 5 --~ -uneæ.- (Ka (ug.)) 4 -uneær(fyt(mg.)) 10 3 r- ~Kia{Ug.),j... I~Fyt(mg.),j i i 1 i 2.-""": 5 hha 1.1.1.1.1.111,., <Ø N."..,..,..,,., U> "' "'..,..,..,.., "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ N ~ "' cn.., "' ~st (mg tørrsiia) Sik1e<tt!J (m) 8 3 7 2.5 6 s- 2 I~SS(mg.) ~-SO(m) ) 4 - uneæ.- (SS (mg.)) 3 1 2 1,.,......,.., "' "' :s....,..,.,. "' "' "' "' "' "' ~ "' 1,5 0,5 :i ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ -uneæ.- (SD (m)) KONKLUSJONER OG VURDERINGER V annkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 4 Partikkepåvirkning: Kasse 4 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer Langsiktig utviking 1980-1998. Det har vært en svak utviking mt høyere knsentrasjn av tta fsfr, suspendert stff g fytpanktn(age)mengde siden1980. Spesiet har agesammensetningen bitt mindre gunstig med større dminans av bågrønnager. Det pptrer en rekke arter av bågrønnager, men de mest dminante er knier med små ceer (Aphanthece, Gmphssphaeria g Micrcystis). I 1997 g 1998 var det reativt str ande av Micrcystis aerginsa i panktnet. Det er muig at den uhedige fytpanktnutvikingen skydes kimaendringer, men det kan gså skydes økt intern tiførse av næringsstffer. Det kan ikke påvises signifikante endringer i siktedyp.
30 11. ELV- TISTA (FEMU- UTLØP FEMSJØEN) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELINGIBEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark (% ): Skg(%): Vannarea (%): Gneis/ granitt. Mrene materiae/marin eire. Småkupert/raviner mt vassdraget 22,4 123,0 0,87 1525,5 17394 10 82 8 PROBLEMBESKRIVELSE Se gså prbembeskrivese fr Femsjøen. Tista renner ut i Iddefjrden g vi her påvirke vannkvaiteten g agenes vekstfrhd. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1990-1998: Mijøvernavdeingen
31 TIST A. VANNKVALITET. Midere årsmiddeknsentrasjn av SS, TN, TP g TOC. Tta fsfr (ug).. 50. 1000 45 900 40 800 35 700.-- 30 600 25 ~ ~TP(ugA) 1 500 --Uneær (TP (ug A)) 1 20 400 15 300 10 200 5 UUIUH 100 UUIIU.I..., ~ en... "' "' "' "' "'... en en - Tta mrgen (IIQIIJ.., CD en... "' "' "' "'! "' "' ~ :!! ~ :!! ~ ~ ~ ~ ~ :!! :!! ~ I IIIIIIIIIIIIITN(ugA) --une",.- (TN (ug A)) SUspendert stff (mg ørrsfa), TOG (mgcji) 5 10 4,5 9 4 8 3,5 7 -TOG (mg CJI) 3 6... --Lineær {SS (rnga)) --uneær (TOG 2 (mg - 4 1,5 CA)) 3 1 i 2 0,5 i 1 2,5 ~---SS(rngA) 5- --.., CJ) en... "' ~ "' :!! ~ "' ~ "' "' "'.., CD en... en "' "' ~ "' "' "' en ~ ~ ~ :!! ~ ~ ~ ~ en en en en ""' TISTA. ÅRSTRANSPORT (tnn/år). TP =tta fsfr, TN =Tta nitrgen, SS =Suspendert stff g TOC =Tta rganisk carbn. Tta fsfr. Arstranspr1-12 800 700 -- 8 IIBIIITP (tm år) 500 ~ 6 400 Lineær {TP (tm 200 2 100 10... 600 Tta nirgen Arsiransprt IIIIIIIIIIIIITN {tm/år) --uneæ-(tn 4 /år)) 300 (tm/ar))...... "'... "' "'...... ~ "' "' "' "' "' en en en en en "' "' "' en en... en! "' :!! ~ ~ ~ ~ ~ :!! ~ ~ ~... ~ :!! :!! ~ :!! :!! ~ ~ ~ ~ "'... CJ) SUspendert strr -Arwansprt Tta rganisk kajt>n- Ars1ransprt 2000 7000... 1800 6000 ""- 1600..../ 1400 5000 "" IIIIIIISS (tm/år)... IIIIIIIIIIIIITOG(tnn/år) 1200 (" 4000 1000 --uneær(ss / --uneær(toc 800 3000 (tnn/år)) (tnn/år)) 600 " 2000./ 400 / 1000 200.., CJ) en.., cø N "' en "' en "' en "' "' "' "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~!!! ~ ~ "' "' "' "'......!
32 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 2 Partikkepåvirkning: Kasse 2 Organisk stff: Kasse 3 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Årstransprt 1997. Transprten av tta fsfr g tta nitrgen var meget av i 1997 g den aveste sm er måt i måeperiden 1988-1997. Også transprten av suspendert stffvar meget av. Dette skydes meget iten nedbør g føgeig iten vannføring i Tista 1997. Langsiktig utviking 1990-1998. Vannkvaiteten g transprten er i str grad nedbøravhengig g årsvariasjnene er stre. Høye transprtta sammenfaer fte med fmvannføring. Midere årsknsentrasjn g årstransprt av TP, 1N g TOC viser en avtagende tendens i undersøkesesperiden. Dette har imidertid gså årsvannføringen. I periden 1990-1997 har transprten av suspendert stff variert fra 796 ti1938 tnn tørrstffi'år. Tisvarende har tta fsfr variert fra 4.2 ti9.5 tnn P/år. Det er enda fr få år med vervåking ti å kunne si ne m utvikingstendenser fr tta nitrgen g tta rganisk karbn.
33 12. INNSJØ- FEMSJØEN (FEM) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: MORFOMETRI/HYDROLOGI: Overfatearea (km 2 ): Middedyp (m): Største dyp (m): Vum (10 6 m 3 ): Teretisk pphdstid (år): AREALFORDELING/BEFOLKNING Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark(%): Skg(%): Vannarea (/): Hvedsakig gneis/ granitt. Mrenemateriae/marin eire. Småkupert/raviner mt sjøen. 10,2 20,0 50,0 200 0,3 1525,5 17394 10 82 8 PROBLEMBESKRIVELSE Femsjøen er råvannskide fr Haden kmmune g er et verdifut friuftsmråde. Betydeig sevrensing i innsjøene ppstrøms reduserer virkningene av frurensningstiførser. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1972-1981: 1982-1998: NIVA Mijøvernavdeingen i Østfd.
34 FEMSJØEN. FEMSJØEN (FEM1) Tta fsfr ("!)1) Tta ritrgen (UQ!) 25 1200 20 15 10 5 IIIIIIIIIIIIITP(ugA) -uneær (TP (ug A)) 1000 800 600 400 200 - - -"- r- IIIIIIIIIITN (uga) -uneær (TN (ug A)).,..,.., "' "' ~ ~ ~ ~ "' N.,., ~ e "' "' ~ t<jrya ("!)1) Fytpiardrncmasse (mg våtve<t.) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 I ø i i i h i i 111111111 i..,..,.., ID it<a(u!)1) -uneær (t<a (uga)) IUth. i N. ID..,.., N "' "' "' "' "' "'.., "' "' "' e ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 3 2,5 2 1,5 0,5 -Fyt(mgA) -uneær (Fy! (mqa)) Suspendert stff (mg mrrs11fa) Skedyp (m) 5 4,5 3,5..-- 3 IBIIIISS(mgA) 2,5 3 -uneæ< (SS (mga)) 2 2 1,5 IIIIIIIIIISD(m) -uneær (SD (m)).., ID N.., : :!.., ID "' "' "'!"' "' "' "' "' 0,5.., "' N.., "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 1-2 Partikkepåvirkning: Kasse 1-2 Organisk stff: Kasse 3 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Langsiktig utviking 1982-1998. Det har vært en reduksjn i tta fsfr, suspendert stff g agemengde siden 1982 g spesiet etter1988. Knsentrasjnen av tta nitrgen har hatt en økende tendens i periden 1982-1998. Enkete år kan det være reativt høy ande av bågrønnager i agesamfunnet. Med unntak av 1988,da det var en betydeig ppbmstyring av kiseager, har agemengden vært av i Femsjøen.
35 13. INNSJØ- RØDENESSJØEN (RØD) BESKRIVELSE A V NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: MORFOMETRIIHYDROLOGI: Overfatearea (km 2 ): Middedyp (m): Største dyp (m): Vum (10 6 m 3 ): Teretisk pphdstid (år): AREALFORDELINGIBEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark(%): Skg(%): Vannarea (% ): Hvedsakig gneis. Mrene ver øvre marine grense, eers marin eire.. Småkupertraviner mt sjøen. 15,3 20,4 47,0 312,0 0,9 1004,5 11880 11 84 5 PROBLEMBES~VELSE Rødenessjøen er kmmuna råvannskide g utgjør et viktig friuftsmråde. Innsjøen er reativt sterkt påvirket av jrdpartiker g pantenæringsstffer. Under ppbmstringen av bågrønnager i Skuerudsjøen, kan Rødenessjøen påvirkes ved at stre agemengder føres med vannstrømmen. Undersøkeser har vist at bågrønnager i iten grad vkser videre i Rødenessjøen, ti trss fr reativt høye knsentrasjner av tta fsfr. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1972-1981 1982-1998 NIVA Mijøvernavdeingen i Østfd
36 RØDENESSJØEN. Ta fsfr (ug) Ta rirgen (ug) 25 1200 -.. 1-- 20 1000 1-". 800 15 r.:-- j.iii!iiiiiiiitp(uga) i 600 j.iiiiiiiiiiitn(uga),j - Uneær (TP (ug A)) -uneær (TN (ug A)) 10 400 5 200 "' CD N "' "' "' "' CD "' en :! i: "' "'.., "' "' "' N en ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~. Kr)ta (ug) Fy1panknbimasse (mg våvert) 10 3 9 2,5 8 - - 7 2 6 5 <a(ug) 1,5 4 -uneær (K (ug/1)) 3 ø 1-2 'I B 0,5 116,!,.-Fy1(mg) '.-:ri BU 11. ~. 1.., I h CD i:..,.., "' ~..,.., "' "' N :s.., "' "' "' "' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ -uneær (Fy! (mg)) SUspendert stff (mg trrstffa) Sikt~(m) 6 4,5 5 4 3,5-4 3 I~SS(mg) 2,5 3 ~-SD(m) ::.- ":"- -uneær (SS(mg)) 2 r- -Uneær(SO (m)) 2 1,5 I a. i 1 1 0,5 i ' I i B.., c N.., CD :i "' "' "' "' OI ~ ~ ~ ~ ~ ~ "' ~ "' "' ~ "' ~ ~ "' "' ~ "' ~ "' ~ ~ KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 3 Partikkepåvirkning: Kasse 3 Organisk stff: Kasse 4 Det reativt høye innhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende hurnusstffer (devis nedbrutte panterester). Kiseagen Tabeariafenestrata var ti tider dminant. Langsiktig utviking 1982-1998. Det har vært en reduksjn i tta fsfr, suspendert stff g agemengde siden 1988. Knsentrasjnen av tta nitrgen har hatt en økende tendens i periden 1982-1998. Det er registrert frhdsvis høye mengder med ager (fytpanktn) enkete år. Andeen av bågrønnager være meget høy i agesamfunnet. Kiseagen Tabeariafenestrata kan gså danne stre ppbmstringer.
37 14. ELV- ENNINGDALSELV A (ENi) BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET. GEOLOGI: Fjegrunn: Løsmasser: Landskap: HYDROLOGI: Middevannføring (m 3 /sek): Største måte vannføring (m 3 /sek): Laveste måte vannføring (m 3 /sek): AREALFORDELINGIBEFOLKNING: Nedbørfetets ttae area (km 2 ): Innbyggere (anta): Dyrket mark (% ): Skg(%): Vannarea(%): Gneis/ granitt. Mrene materiae/ /marin eire. Småkupert/raviner mt vassdraget Ikke måt Ikke måt Ikke måt 779 10 80 10 PROBLEMBESKRIVELSE Enningdasvassdraget er varig vernet i V emepan IV fr vassdrag g har status sm et "nrdisk vemevassdrag" i regi av Nrdisk ministerråd Fere sidevassdrag er preget av frsuring. TIDLIGERE UNDERSØKELSER. 1991: 1995-98 Mijøvernavdeingen i Østfd. Mijøvernavdeingen i Østfd. Å rsm1 'dd e k nsen t ras.tn av F ar2e, SS,, TN ' TP 02 TOC År Farge ss (mg TP mg Pt tørrstff/) (JJ.gP/1). TN (~g Ni) TOC (mg C/) 1995 46 2,0 12,4 1996 ikke måt 2,6 12,1 1997 1998 ikke måt 2,4 9,3 1999 2,3 11,4 2000 571 7,2 598 ikke måt 539 ikke måt 650 7,8
38 KONKLUSJONER OG VURDERINGER Vannkvaitetstistand 1998. * Eutrfiering (vergjødsing): Kasse 2-3 Partikkepåvirkning: Kasse 2 Organisk stff(1995): Kasse 4* Det reativt høye irmhdet av rganisk stff skydes naturig frekmmende humusstffer (devis nedbrutte panterester) Langsiktig utviking. Det har ikke vært nevneverdige endringer i vannkvaiteten i periden 1995-1998, men middeknsentrasjnen av tta nitrgen i 1998 var den høyeste sm er måt.
39 15. REFERANSER 1964. 1974. 1976 1977. 1978. 1979. 1980. 1981. 1982. 1983. 1984. 1985. 1986. 1987. 1989. Htan, H., 1966. Vansjø. En imngisk undersøkese utført i tidsrmmet januar 1964 -januar 1965. NIVA-rapprt. Hauger, T., 1974. Fysisk-kjemisk undersøkese av vannsystemet Hbøeva g Vansjø. Hvedppgave. Brettum, P., 1977. Vansjø. Undersøkese 1976-77. NIVA-rapprt 0-87/75. Hauger, T., 1978. Vansjø. Undersøkeser utført av Mss-Rygge feesvannverk- 1978. Bjørndaen, K. & Warendrph, H., 1982. Vansjø. Hydrgrafi g panktn i en innsjø med kmpeks bassengfrm. Hvedfagsppgave i imngi. Univ. i Os. Bjørndaen, K. & Warendrph, H., 1981. Årsrapprt.Vansjø. Rapprt. Samarbeidsutvaget fr V ansjø - Hbø vassdraget. Østfd fykeskmmune. Erandsen, A. H., 1981. Rutineundersøkese i Vansjø 1980. NIVA-rapprt 10/81. Erandsen, A. H., 1982. Rutinevervåking i Vansjø 1981. NIVA-rapprt 32/82. Erandsen, A. H., Hvsef, S. & Mjede, M., 1993. Rutinevervåking i Vansjø 1982. NIVA-rapprt 111/83. Erandsen, A. H., 1984. Rutinevervåking i V ansjø 1983. NIVA-rapprt 166/84. Bjørndaen, K.,Hauger, T, Haugum, M., Vaner, P. & Warendrph, H., 1986. Titaksrettet vervåking 1984. V ansjø-hbøvassdraget. Rapprt. Mijøvernavdeingen i Østfd. Bjørndaen, K.,Hauger, T, Sberg, H. & Vaner, P. 1987. Vassdrag g kystmråder. Overvåking 1985. Rapprt 8/87. Mijøvernavd. i Østfd. Løvstad, Ø., Bjørndaen, K., Hauger, T. g Vaner, P. 1987. Vassdrag g kystmråder. Ovevåking 1985.Rapprt 1/88. Mijøvernavd. i Østfd. Løvstad, Ø., Hauger, T., Vaner, P. & Bjørndaen, K., 1988. Vassdrag g kystmråder. Overvåking 1987. Rapprt 6/88. Mijøvernavd. i Østfd. 1988 g Løvstad, T., Hauger, T. & Vaner, P., 1990.Innsjøer i Østfd. Overvåking i 1988 g 1989. Rapprt 6/90. Mijøvernavd. i Østfd.990. Løvstad, T., Hauger, T., Vaner, P. & Larsen. G., 1991. Vassdrag g kystmråder. Overvåking 1990.Rapprt X/91. Mijøvernavd. i Østfd.
40 1990. 1991. 1992. 1993. 1994. 1995. 1996. 1997. Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1997. Vassdragsvervåking 1990- Østfd. Rapprt 5/97. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1992. Vassdragsvervåking 1991- Østfd. Rapprt 0/92. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1994. Vassdragsvervåking 1992- Østfd. Rapprt 2/94. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1995. Vassdragsvervåking 1993- Østfd. Rapprt 12/95. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1995. Vassdragsvervåking 1994- Østfd. Rapprt 13/95. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1997. Vassdragsvervåking 1995- Østfd. Rapprt 5/97. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Hauger, T, Løvstad, Ø, & Vaner, P., 1997. Vassdragsvervåking 1996- Østfd. Rapprt 10/97. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen Løvstad, Ø, 1998. Vassdragsvervåking 1997. Østfd. Rapprt 4-1998. Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen
VEDDLEGG. PRIMÆRTABELLER 1976-1998 41
Ark2 Stasjn: GLOU Gmma v/sarpsfssen Parameter: TPm ug/1 - Tta fsfr Månedsmiddeknsentrasjn - Måned År 2 3 4 5 6 7 8 9 O 11 12 Midde Maks. Min. 1976 1977 1978 1980 1979 1981 1982 1983 1984 1985 1986 7,9 32,4 49,1 43,4 13,2 15,8 23,7 131,4 27,0 33,4 131 7,9 1987 55,5 6,0 14,3 34,0 19,0 19,5 12,0 19,r 20,0 40,0 20,0 20,0 22,4 56 6,0 1988 46,8 25,0 11,0 54,4 33,9 14,2 15,4 24,3 22,3 19,3 13,3 8,0 24,0 54 8,0 1989 27,4 24,3 38,5 30,9 19,5 11,4 10,8 22,1 9,9 7,8 30,1 17,1 20,8 39 7,8 1990 142,5 122,2 143,3 18,9 10,9 10,3 11,5 8,8 8,2 10,6 8,9 12,2 43,0 143 8,2 1991 22,6 6,1 83,1 22,6 9,5 5,8 10,2 6,7 7,5 20,4 22,7 19,7 83 5,8 1992 6,3 6,0 31,1 27,3 21,8 11,4 9,9 10,4 9,9 8,7 29,7 103,9 23,0 104 6,0 1993 11,8 38,1 15,8 14,8 11,3 9,6 13,7 11,7 21,7 20,4 37,6 18,8 38 9,6 1994 8,4 6,7 26,8 35,9 16,6 14,7 10,9 10,6 15,1 10,3 13,8 29,4 16,6 36 6,7 1995 15,2 30,9 37,1 16,4 34,7 12,5 11,5 16,1 20,7 12,2 11,9 21,4 51 11,5 1996 8,7 7,8 29,9 37,3 17,6 13,1 10,8 11,6 23,0 39,0 27,0 20,5 39 7,8 1997 5,8 23,6 23,0 20,5 19,3 36,6 10,5 9,2 8,8 8,1 10,9 9,5 15,5 37 5,8 1998 18,1 9,9 12,3 18,4 19,6 10,3 10,6 14,2 14,7 13,6 31,6 14,9 15,7 32 9,91 1999 2000 r- -- --, Knstruerte verdier Ikke måt Side 1
Ark3 Stasjn: GLOU Gmma v/sarpsfssen Parameter: TNm ug/1 Tta nitrgen Månedsmiddeknsentrasjn Måned År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Midde Maks. Min. 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 580 790 923 577 400 387 465 1010 703 648 1110 400, 1987 569 507 543 950 528 569 449 390 563 950 449 1988 676 710 503 851 615 422 406 413 472 485 522 526 550 851 406 1989 790 696 783 748 530 557 410 420 383 400 525 535 565 790 383 1990 909 910 691 618 483 394 363 337 328 374 526 695 552 910 328 1991 923 500 778 688 455 375 453 365 347 757 885 620 596 885 347 1992 475 490 875 820 453 399 325 357 483 421 858 1285 603 1285 325 1993 350 800 834 501 453 361 423 438 718 670 922 588 922 361 1994 517 636 731 800 525 460 368 467 634 397 639 999 598 999 368 1995 745 725 865 612 523 448 450 418 730 520 690 611 865 448 1996 515 613 740 799 482 450 390 466 782 785 725 613 799 390 1997 522 620 665 595 528 362 325 395 370 445 643 688 513 688 325 1998 949 784 707 783 506 468 438 468 494 599 759 662 634 949 438 1999 2000 ----- ---------------- Side 1