Medarbeiderundersøkelse i Staten. Noen kommentarer Robert Salomon, Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author
Gratulerer! 2 Statsansatte er svært engasjerte, opplever stor arbeidsglede, og er stolte over virksomheten sin. De opplever at arbeidet har et klart samfunnsnyttig formål og at virksomheten skaper gode resultater for brukerne Statsansatte svarer at de er mer fornøyd med jobben sin i 2012, sammenlignet med resultatene i 2009 og 2007.
Hva er viktigst 3 Viktigst for medarbeidernes trivsel og engasjement er jobbinnhold, kulturelle faktorer, kompetanseutvikling, samspill og medvirkning. Dette gjelder uansett alder, kjønn eller hvor i staten man jobber. Støtter godt opp om våre observasjoner når det gjelder arbeidsmiljø. Glem ikke kommunikasjon og det å bli sett!
Det gode arbeidsmiljøet 4 Robert Salomons hjemmestrikkede definisjon: Det gode arbeidsmiljøet stiller krav til medarbeiderne, gir meningsfulle oppgaver, rom for selvstendig oppgaveløsning, utvikling/vedlikehold av kompetanse, sosial kontakt, forutsigbarhet om oppgaver og spilleregler, rom for positive og negative tilbakemeldinger, muligheter for å bli sett og verdsatt. Det er et miljø som kommuniserer, innbyr til aktiv medvirkning. Det er hektisk, men rom for mestring, rom for refleksjon og restitusjon og hensyn til et liv utenom jobben Fritt etter all verdens forskning på feltet God Jul og Godt Nytt År!
Rapport om arbeidsglede 5 Benedicte Brøgger og Robert Salomon (2013). Å jobbe med arbeidsglede. Hva kan virksomheter få ut av det? AFI, Oslo En kunnskapsstatus utarbeidet for Virke Kan lastes ned gratis på www.afi.no
Jobbengasjement alene er ikke nok 6 Respondentene er i stor grad engasjerte i sine jobber, mens de opplever virksomhetens gjennomføringsevne som noe svakere. Her ligger kanskje noe av svaret på differansen: Målentusiasme Målentusiasme Høy Entusiastiske amatører Engasjerte Lav Tapte sauer Løse kanoner Lav Høy Dedikasjon og forpliktelse Crozier (2011) The Engagement Manifesto
The Job Demands-Resources modell (JD-R) 7 Arbeidsmiljøbelastninger Uhelse, utbrenthet Sykefravær Arbeidsmiljøressurser Helse, jobbengasjement Produktivitet, kreativitet, trivsel osv. Kilde: Asbjørn Grimsmo
På jakt etter empiriske sammenhenger 8
Jobbengasjementets mørke sider 9 Honningfelle Tidsklemme Arbeidsnarkomani Workalholism (Schaufeli 2008) Utbrenthet Positiv psykologi fokuserer på inverse størrelser
Om ledelse 10 Forholdet til nærmeste leder og toppledelsen Normalt skårer nærmeste leder høyere enn toppledelsen. Husk behovet for å bli sett. Kan ikke overvurderes! Medarbeidersamtalen ser ut til å bli et viktigere verktøy. Bra, men det kreves stadig oppfølging. Fare for meningsløs ritualisme
Anbefalingene 11 profilere jobbinnholdet sterkere, både innad og utad = statens sterkeste kort! organisere arbeidet og oppgavefordeling bedre, for å styrke jobbengasjement og opplevd gjennomføringsevne prioritere den strategiske kompetanseutviklingen utvikle lederskap som sikrer oppslutning og eierskap til mål og prioriteringer, og sørger for gjennomføring og oppfølging av resultater legge vekt på relasjonelle ferdigheter blant personalledere, for å sikre dialog om forventninger, tilbakemeldinger, oppfølging og utvikling bidra til at alle i staten gjennomfører medarbeidersamtale, med bedre kvalitet og oppfølging styrke kommunikasjonsferdigheter og konflikthåndtering stimulere til gode læringsmiljøer og aktivt medarbeiderskap øke bruk av digitale verktøy for læring, arbeids- og kunnskapsdeling.
Kommentarer til anbefalingene 12 Kanskje ikke behov for å gjøre så mye bortsett fra IKT. Er anbefalingene for generelle? Hvordan få til disse forbedringstiltakene i praksis? Her trengs det antakeligvis en lokal selektiv tilnærming Savner et klarere utviklingsprogram med en sentral ledelse og utviklingsklynger med lokale deltakere
Hvordan arbeide med arbeidsglede/jobbengasjement? 13 Individbaserte intervensjoner Adferdsmessige: Vennlighet, takknemlighet, åpenhet om positive nyheter Kognitive: Nyte situasjoner, kultivere optimisme Motiverende: Sette meningsfulle mål, finne flyt (i positiv betydning) Teambaserte intervensjoner Medvirkningsbaserte utviklingstiltak Få fram transformasjonsledelse Øke gruppeeffektiviteten Organsisasjons/virksomhetsbaserte intervensjoner Øke jobbressursene og om nødvendig redesigne arbeidsoppgavene lederutvikling som også gir virkninger for medarbeiderne Karriereutvikling Kilde: Schaufeli (2011) Dialogbaserte utviklingsprosesser (Kilde: AFI!!!)