Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014
Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon Demens Angst, psykose, personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk Delir
Depresjon hva er det? Eldre som rammes av depresjon kan lett oversees Det er naturlig at en 96-åring er deprimert av og til Depresjon er en tilstand som rammer følelseslivet, tenkning om seg selv og andre, aktivitet, søvn og konsentrasjonsevne
Hvorfor får noen depresjon? Årsaken til at eldre kan få depresjon kan være mange. Tap Isolasjon, ensomhet Langvarige smerter Kronisk progredierende sykdom (som kreft, alvorlig hjerte- og lungelidelse, parkinson) Nylig gjennomgåtte livstruende hendelser (som hjerteinfarkt, hjerneslag) Rusmisbruk
Risiko for kronisitet Eldre er mer utsatt for å utvikle kronisk forløp av sin depresjonslidelse enn yngre voksne. Forløpet kan vise seg som tilbakevendende depresjon eller kronisk depresjon. En vanlig tommelfingerregel: 50-70-90
Konsekvenser for oppfølging av eldre med depresjon Risiko for tilbakefall er stor og øker jo flere episoder pas har hatt Risikoen er størst i månedene etter at pasienten har kommet seg ut av depresjonen Fastlegen og andre som er involvert må ha et opplegg for å fange opp tendens til tilbakefall også når pasienten er blitt frisk Pasienten og pårørende må læres opp i å se tidlige signaler på ny depressiv episode, slik at de kan ta kontakt med helsevesenet.
Forekomst varierer Tabell 3 Gjennomsnittlig prevalens av depresjon fordelt etter type utvalg Alvorlig Depresjon depresjon Utvalg Antall studier Totalt antall totalt (%) (%) Totalbefolkning (inkludert 39 52 700 17 (2 62) 6 (0 10) sykehjem) Kun sykehjem 8 4 120 32 (5 62) 5 (1 10) Totalbefolkning (ekskludert sykehjem) 31 48 580 13 (2 39) 2 (0 6) Allmennpraksis 6 5 501 18 (8 36) 12 (1 22) 1 Sykehus/poliklinikk 10 1 921 31 (5 58) 14 (4 26) Totalt 55 60 122 19 (2 62) 6 (0 26) 1 Kun to studier oppgav tall for prevalens av alvorlig depresjon på henholdsvis 1 % og 22 % Rosenvinge/Rosenvinge Tdnlf 2003
Depresjon hva er det ikke? Alderdom er ikke depresjon Mange tilstander som rammer eldre kan minne om depresjon. Disse tilstandene kan øke risiko for depresjon, men representerer ikke depresjon i seg selv. Sorgreaksjoner. Skader i nervesystemet, som f.eks hjerneslag eller demens kan gi symptomer som minner om depresjon Mange medikamenter kan gi depresjonsliknende symptomer
Hvordan finner vi dem? Helsedirektoratet (2009): personer som tidligere har hatt behandlingstrengende depresjon personer med rusmiddelproblemer personer med somatiske lidelser som forårsaker funksjonstap personer med kroniske smerter personer med tapsopplevelser personer som har opplevd traumer, for eksempel seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder personer med andre psykiske lidelser
To spørsmål (ved tre av dem!) Du kan spørre to spørsmål om depresjon til alle eldre: 1. I den siste måneden, har du vært plaget av å føle deg deprimert, nedtrykt eller uten håp? 2. I den siste måneden, har du vært plaget av mindre interesse eller glede ved å gjøre ting? 3. Er dette noe du vil ha hjelp til? 1. Ja 2. Ja, men ikke i dag 3 Nei Et ja på et eller begge av de to første kan tale for at pasienten har en depresjon. Et nei på det siste spørsmålet øker sannsynligheten for å fange opp de som ikke er deprimerte med 10%
Fallgruber Screeningspørsmål fanger opp Mange deprimerte som deprimerte (bra!) Mange friske også som deprimerte (dumt!) Positiv screening fordrer oppfølging hos fastlegen med skikkelig diagnostikk (bl.a klinisk undersøkelse, blodprøver, MADRS)
Behandling av depresjon Er billig og effektivt og kan spare sykehjemsplasser Krever samarbeid i kommunen Bedre sosial kontakt Aktivisere, stimulere til fysisk aktivitet Hjelp til selvhjelp Medisiner eller psykoterapi til de med moderat depresjon Medisiner og psykoterapi til de med alvorlig depresjon og tilbakevendende depresjon Er det rom for en koordinator?
Psykose hos eldre % 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 70 75 79 81 83 85 alder Innsamlingsperiode 1971~2000 (pågående), noe varierende inklusjonskriterier. N70=392, N75=303, N75=206, N81=160, N83=116, N85=494 I Skoog: Acta Psychiatr Scand 2004
Psykose hos eldre først og fremst et symptom Aldring hos pasienter med tidlig schizofreni Sent debuterende schizofreni (parafreni) Affektive lidelser med psykose (mani/depresjon) Pasienter med cerebrovaskulære lidelser Demens med psykose (AD, LBD, PD+, FTD) Delirium/toksiske tilstander Hodeskader Ekspansive prosesser (svulster) Epilepsi (primær og sekundær)
Angst, rusmiddel Angst er en følgesuvenn til mange tilstander hos eldre Kan være en somatisk komplikasjon (hjertelungelidelser) Vi vet lite om rene angstlidelser hos eldre Rusmiddelmisbruk (alkohol) vanligere hos menn. Kan maskere en depresjon Misbruk av forskrevne medikamenter vanligere hos kvinner
Aldersomsorgens fire K er Kommunikasjon Kompetanse Koordinasjon Kontinuitet
Aldersomsorgens fire K er Kommunikasjon Helsetjenestenivåer Primær, spesialist htj Interne systemer E-journal Faggrupper Administrasjon vs klinikk Omsorgsnivåer Arbeidstid/turnus
Aldersomsorgens fire K er Kompetanse Incentiver for fagkompetanse Tilrettelegging for kompetanseheving System for kompetanseheving
Aldersomsorgens fire K er Kontinuitet Turnus Omsorgsnivå Skifte av behandlingsansvar Parallelle behandlingsansvar
Aldersomsorgens fire K er Koordinasjon Plan for omsorg Plan for behandling Plan for oppfølging Hvem gjør hva? Og hvem tar ansvaret?
Kommunikasjon Koordinasjon Samhandling Kompetanse Kontinuitet