Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1
Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune til å sammenligne Alta kommunens økonomi og tjenesteproduksjon med relevante kommuner ved bruk av KOSTRA Arbeidet er gjennomført i samsvar med program og tilbud. Målet var å ha en komplett sammenligning klar til 16 september Oppdraget ble tildelt 15 juli. Kaare Granheim har vært prosjektleder. 2
Innhold 1. Utfordringer, metode og hovedfunn 2. Driftsinntekter og driftsutgifter 3. Administrasjon 4. Undervisning 5. Barnehage 6. Helse inklusive medfinansiering 7. PLO 8. Sosialtjeneste 9. Barnevern 10. Kultur og kirke 11. Tekniske tjenester mv 12. Eiendomsfunksjonen 13. Mulig innsparingsmål og behov fremover Foil nr 4 13 15 21 23-29 30-40 41-50 51-62 63-84 85-97 98-109 109-112 113-130 131-133 134-137 3
Økonomisk situasjon og utfordringer, metode og hovedfunn 4
Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat (etter kom regnskapsregler) +1,7 % Netto drift res. kor. for premieavvik og MVA inv. -0.4 % Akkumulert resultat +0,9 % Bedriftsøkonomisk eks moms og premieavvik -1,7 % Behov for overskudd m vekst og inv. 2-3 % Manglende margin ca. 1,3-4,7 % (etter forsiktighet og hvordan man regner) Ønskelig utgiftsreduksjon: 20 til 70 millioner kroner 5
Vi leter etter fakta og løsninger ved å sammenligne med andre kommuner KOSTRA Kommunen skal ligne Alta, men drive rimeligere. Sammenligning med grupper gir bra forståelse av nivå, men kan ikke brukes til læring ved besøk eller drøfting med ledelsen Sammenligningen må korrigerer for ulikheter som medfører kostnader 6
Sammenligningskommunene Regional rolle og vekst større vekt enn størrelse To kommuner med samme økonomiske rammer to mer stor vekst og tre med samme størrelse Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2000-2000 2013 2013 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Alta 16 837 19 646 16,7 % 5 12 3 665 Rana 25 255 25 752 2,0 % 6 13 4 232 Sør-Varanger 9 532 9 968 4,6 % 3 12 3 482 Os 13 896 18 142 30,6 % 135 7 134 Steinkjer 20 459 21 392 4,6 % 15 13 1 428 Harstad 23 025 24 291 5,5 % 68 13 356 Gj.snitt landet utenom Oslo 3 933 058 4 427 309 12,6 % 15 0 305 043 Gruppe 13 1 510 758 1 770 474 17,2 % 80 13 22 058 Areal Alta har sentrumsfunksjoner som Rana, Steinkjer og Stjørdal. Rana og Steinkjer vokser litt lite, men Rana har areal. Os representerer en annen politikk og har større vekst enn Alta Gruppe 13 er ikke ulik mht. størrelse og svært lik når de gjelder vekst. 7
Drift i pluss og akkumulert overskudd Minus etter pensjonsavvik og MVA refusjon investeringer Middels bra resultat, men ikke overbevisende Netto driftsresultat er uten avskrivninger, men inklusive avdrag. Justert for MVA. refusjon og premieavvik er netto driftsresultatet negativt. Bedriftsøkonomisk resultat med avskrivninger og finansutgifter, (renter mv.) er bedre egnet som økonomiindikator 8
Fortsatt behov for varsomhet med sikte på at mva. fjernes helt og premieavviket skal bygges ned 9
Netto gjeld er middels for kommune og konsern 10
Arbeidskapitalen er svært lav Likviditeten kan bli en utfordring 11
Balansen i regnskapet har lite oppmerksomhet i kommuner Balanseregnskap Alta Aktiva Millioner kr Passiva Millioner kr Sum Anleggsmidler (A) 3 271 Sum Egenkapital (D) 440 Sum Omløpsmidler (B) 382 Herav Fond 171 Herav Premieavvik 102 Herav Kapitalkonto 262 Sum Langsiktig gjeld (E) 3 035 Sum Kortsiktig gjeld (F) 178 Sum Eiendeler (C=A+B) 3 653 Sum gjeld og egenkapital (G=D+E+F) 3 654 Ubrukte lånemidler 27 Arbeidskapital Kilde Arbeidskapital = Omløpsmidlerkortsiktig gjeld 204 KOSTRA Reell arbeidskapital = Fond - premieavvik 69 NKRF sin modell 12
Arbeidskapital etter KOSTRA og NKRF sin modell Arbeidskapital = Reell Omløpsmidler- arbeidskapital kortsiktig = Fond gjel - pr Alta 13,9 % 4,7 % Rana 39,6 % 9,6 % Sør-Varanger 29,2 % 10,7 % Os 28,5 % 17,9 % Steinkjer 15,7 % 2,7 % Harstad 13,8 % -3,5 % Gj.snitt landet utenom Oslo 21,3 % Gruppe 13 22,4 % Arbeidskapitalen må oppfattes som liten. 13
Konklusjon vedrørende kommuneøkonomien Kommunen går i pluss etter reglene, men reglene er ikke egnet til å gi god forståelse av den økonomiske situasjonen etter som MVA komp. er driftsfremmed inntekt Kommunen skyver en del utgifter foran seg (Premieavvik) Kommunen har lite overskudd til å fortsette veksten og til å tåle store investeringer Kommunen har minimal arbeidskapital Forbedring av driftsresultatet med ca. 50 mill. kr anbefales. Økte inntekter er like bra som mindre utgifter 14
Inntekter og driftsutgifter Sammenligning med de andre kommunenes og konklusjon vedrørende in sparingspotensial 15
Kommunens inntekter pr innbygger er store unntatt i Finnmark Kommunen har store rammeoverføringer, relativt store eiendomsskatter, og ganske store salgsinntekter. Andre driftsinntekter er også store, selv om de er mindre enn i Sør- Varanger 16
Driftsutgifter samlet og mulig konklusjon vedrørende innsparingspotensial 17
Utgiftsbehovet Utgiftsbehovet er 103,1 % av landet. Barnetallet driver behovet opp. Behov for sosial hjelp og PLO demper det 18
Store utgifter korrigert for behovet, men ikke i forhold til Sør-Varanger Kommunen har alt i alt store driftsutgifter korrigert for behovet, særlig til PLO 19
Betydelig potensial for innsparing Størst innsparingspotensial innen PLO og undervisning, men også andre muligheter 20
Teoretisk mulig innsparing; ca. 250 millioner ved kopiering av billigste løsning i valgte kommuner. Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Alta Bruker minst Kommune, bruker minst 25 % er erfaringsmessig mulig å spare om KST vil Alta Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Delformål Totalt (mill kr) Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 106,57 105,37 Sør-Varanger 1 367 1,20 1,6 Undervisning 82,06 73,71 Gruppe 13 2 856 8,35 23,8 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Skoleskyss 2,25 1,32 Gruppe 13 2 856 0,93 Gr skole for voksne 0,31-0,06 Harstad 19 646 0,37 7,2 64,2 SFO 7,59 1,45 Os 1 177 6,14 7,2 Lokaler 19,60 10,50 Os 2 856 9,11 26,0 Kultur 2,00 1,49 Os 19 646 0,51 9,9 Kirke 0,39 0,37 Os 19 646 0,02 0,4 10,3 16,82 11,67 Steinkjer 19 646 87 % 4,46 87,7 1,10 0,80 Os 19 646 87 % 0,26 5,1 Helse 2,50 1,78 Os 19 646 110 % 0,79 15,5 Sosial inkl intro. 3,18 2,14 Os 19 646 80 % 0,83 16,4 Barnevern 1,70 1,09 Os 19 646 121 % 0,75 14,7 Administrasjon og styring 3,48 3,48 Alta 19 646 95 % 0,00 0,0 Vann, avløp og renovasjon -0,26-0,54 Steinkjer 19 646 0,27 Brann- og ulykkesvern 0,75 0,51 Os 19 646 0,23 4,6 Tekniske formål Fysisk planlegging med mer 0,68 0,30 Os 19 646 0,38 7,5 Samferdsel 1,20 0,59 Harstad 19 646 0,60 11,8 35,1 Bolig -0,25-0,37 Os 19 646 0,12 2,4 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,45 0,00 Rana 19 646 0,45 8,8 Totalt 250,5 21
Foreløpig konklusjon Kommunen bruker lite til barnehage Kommunen har en rimelig administrasjon Kommunen driver PLO og undervisning med mulighet for store besparelser Fire sammenligningskommuner bruker mer til sosialtjeneste og barnevern, Os, landet utenom Oslo og gruppe 13 bruker mindre Rana og Sør-Varanger bruker mer til kultur. De andre bruker noe mindre. Tekniske tjenester mv. synes å ha noe å gå på 22
Administrasjonsutgifter 23
Adm. utgifter brutto og netto 24
Netto administrasjonsutgifter er moderate 25
Adm. utgifter over tid med stor endring fra 2011-2012 26
Små utgifter og små andeler av virksomhetene uansett tellemåte 27
Administrasjonsutgifter netto korrigert for størrelse og aktivitet 28
Oppsummering administrasjon Utgiften er lave etter å ha blitt redusert kraftig det siste året Bruttoandel, nettoandel og lønnsandel er lave Nettoutgifter korrigert for størrelse og behov gir utvetydig bilde Adm. styring så mye rimeligere enn gruppe 13 at korreksjon for arbeidsgiveravgift ikke tipper sammenligningen Politisk styring forholdsvis dyr Adm. lokaler er rimelige 29
Skoleutgiftene 30
Skoleutgiftene er forholdsvis store med dyre lokaler 31
Skolestørrelse er liten i forhold til kommunestørrelsen 32
Alta med skoleutgifter under landsgjennomsnittet kor. for størrelse Undervisningsutgiftene er mindre enn landsgjennomsnittet kor. for skolestørrelse. Mange driver rimeligere (Ikke kor. for arbeidsgiveravgift) 33
Resultatene er bra og stabile på linje med landet utenom Oslo og gruppe 13 34
Kostnadsdrivere for skolelokalene Kommunen har litt store lokaler og litt høye driftsutgifter pr m2 Mer logisk at en av faktorene er stor og en er liten 35
Skolefritidsordning er svært dyr, som vanlig i Finnmark 36
Brutto utg. i skolefritidsordningen 37
Deltakelse i skolefritidsordningen er gjennomsnittlig 38
Andel i SFO med opphold > 15 timer er betydelig og størst i sml. 39
Oppsummering skole Store skoleutgifter sammenlignet med gjennomsnitt i landet utenom Oslo og gruppe 13 Ugunstig skolestruktur med små skoler, og små grupper Høye utgifter til lokaler. Både mange og dyre m2 pr elev Store utgifter til SFO selv med middels deltakelse. Mange er lenge i SFO, brutto utgifter er store. Noe skyldes struktur? 40
Barnehager 41
Beregnet behov for barnehager Behovet skapes av mange barn i alderen 1-5 år. Behovet dempes litt av utdanningsnivå. 42
Utgifter pr innbygger til barnehageformål før og etter korrigeringer Kommunen har forholdsvis lave utgifter etter korreksjon for antall barn 43
Dekningsgrad og fordeling kommunal og privat Alta har lave dekningsgrader og større privat enn kommnal andel 44
Utgiftene øker i de fleste kommunene på grunn av økt dekning fra 2011-2012 45
Kommune har middels produksjon, og lave utgifter pr oppholdstime 46
Netto kostnad for kommunen og for kommunal og privat driftet barnehage 47
Utgifter pr barn i kom. barnehage 48
Brutto kostnad pr korr. oppholdstime Alta driver rimelig barnehage pr oppholdstime i forhold til størrelse (ikke korigeret for arbeidsgiveravgift) 49
Oppsummering barnehage Lave utgifter til barnehage Lav dekning barnehageplasser Forholdvis stor produksjon målt i oppholdstimer korrigert for alder Litt ugunstig barnehagestørrelse med lave kostnader før korreksjon for arbeidsgiveravgift 50
Helse 51
Behov for helsetjenester 52
Helseutgifter 53
Ressursbruk etter kompetanse (avtale) God dekning for leger og fysioterapeuter. Få ergoterapeuter og moderat dekning jordmødre 54
Ressursbruk etter oppgave Store utgifter til diagnose og behandling og svært stor innsats til forebygging helse og sosial. Lite til skolehelse og helsestasjon 55
Netto utgift til skole og helsestasjon 56
Forholdsvis store utgifter netto og brutto til helsetjenester 57
Oppsummering helse Helseutgiftene er store Utgiftene går til diagnose og behandling Rikelig med leger og fysioterapeuter Kommune bruker mer enn vanlig til forebyggende behandling helse og sosial Små utgifter til skolehelsetjenesten 58
Samhandling 59
Behov knyttet til samhandlingsreformen er moderat 60
Samhandlingsutgiftene er relativt store vedrørende medfinansiering Et behov på 100 % gav 1 011 kroner i tilskudd i 2012 eks. beløp for utskrivningsklare pasienter 61
Netto utgifter u komp. er middels 62
Pleie og omsorg 63
Behovet for PLO Ung befolkning med lite omsorgsbehov, men mange PU >16 år. Dødelighet over Os, og mye lavere enn i Sør-Varanger 64
Utgifter til PLO pr innbygger (ikke korrigert) over tid Kan se ut til at Alta har økt kapasiteten fra 2011 til 2012 mer enn behovet skulle tilsi, men veksten 2010 til 2012 er under middels 65
Utgifter PLO med og uten kor. 66
Strukturen i tjenesten Alta bruker mye både til institusjon og hjemmetjeneste 67
Hjemmetjeneste med store utgifter. Egenfinansiering tunge brukere er stor for flere 68
Stor kapasitet i omsorg med døgnbemanning i forhold til 80+ Det er i hovedsak brukere under 80 år som drar opp dekningsgradene både i institusjon og boliger med heldøgns bemanning 69
Brutto utgifter pr bruker er store Utgiftene pr bruker er 15 % høyere enn i landet utenom Oslo og gruppe 13 og hele 56 % større enn i Steinkjer 70
Bruk av korttidsopphold sykehjem 71
Tjenester til 80+ God dekning for dem over 80 år. Relativt mange i institusjon, men mindre enn i Rana og Sør-Varanger 72
Mange timer tildelt pr bruker i hjemmetjenesten 73
Dekningsgrad pr innb. 80+ er middels stor. Andel med institusjon og døgnbemanning samlet har middels dekning og litt dyr løsning 74
Dekning 67-79 er rel. stor og løsning med stor andel i institusjon trolig dyr 75
Dekning < 67 år moderat, men dyre løsninger 76
Bruttokostnad pr plass Kostnadene pr plass er noe store. 77
Alta får dekket en stor andel av kostnadene i institusjon fra brukerbetaling. Lav andel korttidsplasser kan forklare stor egenandel inst. Jf. Os 78
Kjøp fra andre/private praktiseres i stor grad 79
Forholdsvis få med fagutdannelse i PLO? 80
Noe mer enn middels andel med utdannelse fra høgskole/ universitet. 81
Lønnsutgifter pr årsverk Tallene er usikre. Arbeidsgiveravgift kan forklare noe 82
Middels sykefravær 83
Oppsummering PLO Netto utgiftene er store for hele tjenesten. Bare to kommuner har høyere korrigerte kostnader. Høye kostnader til tunge brukere/(funksjonshemmede) virker logisk Dekningsgradene er stort sett høye, spesielt for brukere under 80 år Løsningene er stort sett dyre Få ansatte med fagutdanning fra videregående, og gjennomsnittlig fra høyskole/universitet. Kan være bra Lav gjennomsnittlig lønnskostnad (usikre tall)? Moderat sykefravær 84
Sosial hjelp For de plansjene der det ikke foreligger gruppedata har vi vist tall for Sør- Varanger, Lenvik og Hammerfest 85
Behovet for sosial hjelp Andel uføre driver behovet opp, få flyktninger uten integreringstilskudd og liten opphopningsindeks driver behovet ned. 86
Sosiale utgifter er moderate 87
Levekårsindeks som memento Levekårsindeksen som omfatter levevis, utdannelse, kriminalitet gir inntrykk av at Alta har et vanskelig utgangspunkt, men det er blitt betydelig bedre fra 2000 til 2008. 88
Stabile utgifter over tid 89
Struktur i sosialtjenestene viser komplett tj., men omfattende sos hjelp 90
Mottakere av kvalifiseringsstønad gir tjenesten en klar profil Det er ikke tall for landet utenom Oslo eller kommunegruppe 13 91
Utbetalinger pr bruker er middels, varighet noe mer enn middels Ikke tall for landet utenom Oslo eller gruppe 13 92
Andel av innbyggere med økonomisk sosial hjelp og introduksjonsstønad er relativt stor Det er ikke tall for kommunegruppe 13 93
Andel mottakere med langvarig relasjon mellom Rana og Sør-Varanger Det er ikke tall for kommunegruppe 13 94
Liten andel med individuell plan 95
Utbetalinger pr bruker 96
Oppsummering Sosiale utgifter er moderate Utgiftene er stabile Andel brukere er høy Bruken av kvalifiseringsstønad gir sosialtjenesten en klar profil Mange brukere med lang brukstid synes logisk Virkning av kvalifisering er uviss, kan bli problematisk hvis ikke tiltakene virker Få brukere med individuell plan 97
Barnevern 98
Behovet for barnevern Mange barn og barn med enslige forsørgere Få fattige, men stort behov 99
Barnevernsutgifter Relativt store utgifter reduseres etter korrigering for behov. Potensialet for sparing er fortsatt tilstede 100
Barnevern, utgiftsstruktur i tjenesten Store utgifter til plassering utenfor hjemmet. Ganske stor innsats overfor barn i eget hjem. 101
Utgiftsnivå pr tjeneste God orden og lave utgifter pr type tjeneste er vår forståelse av dette bildet. 102
Bemanning Nøktern og kompetent bemanning 103
Barn med tiltak og undersøkelser Mulig at man kan sortere litt mer før man lager undersøkelser ut fra forholdstall i andre kommuner 104
Behandlingstid andel saker > 3 mnd. Alta skårer best på rask behandling. Godt resultat. Noen saker tar mer tid enn tre mnd. 105
Andel barn med plan Alta barnevern har best orden av alle 106
Utvikling over tid god kontroll? Stor og voksende oppgave. Nedgang i utgiftene i 2011, men stor vekst i 2012 forandre ikke inntrykket av en godt fungerende tjeneste 107
Oppsummering barnevern Stort beregnet behov for barnevern Store utgifter til plassering utenfor hjemmet. Ganske stor innsats overfor barn i eget hjem. Moderate utgifter til saksbehandling, men små kostander pr bruker Litt problematisk utvikling fra 2011-2012 God skår for kvalitetsmål; behandlingstid og plan Mulig at man går løs på flere saker enn nødvendig 108
Kultur og kirke 109
Kultur, moderate utgifter Store utgifter til idrett og kulturbygg samt bibliotek uansett sammenligning, men Sør-Varanger bruker enda mer til det meste 110
Kulturskole med balanse mellom deltakelse og kvalitet? 111
Kirkeutgifter på lavt nivå For utenforstående er dette en overraskelse etter omtale av nytt kirkebygg i riksmediene 112
Tekniske tjenester 113
Fysisk plan og rekreasjon, mv. brutto 114
Brutto og netto plan og miljø Store utgifter, små inntekter og store netto utgifter 115
Mange byggesaker 116
Netto utg. pr tjeneste Lite til rekreasjon i tettsted. Store netto utgifter til byggesak og kart/oppmåling, se gebyrer neste foil 117
Gebyrnivået på superlavt nivå. Kanskje en gjennomtenkning er nødvendig 118
Gebyrer vann, avløp og renovasjon over gruppe 13 stort sett 119
Årsgebyr feiing er nest lavest av alle 120
Brannvesen med litt store kostnader (men størrelsen på tettsted avgjør) 121
Normale driftsutgifter, store avskrivninger, moderat vedlikehold og små utg. til forvaltning 122
Samferdsel 123
Kommunale veier pr innbygger 124
Utg. drift pr m etter antall m pr innb. Kommuner; sml. + Troms og Finnmark 125
Boligformål med inntekt som Harstad, Sør-Varanger og nesten som Os Netto inntekter kan dekke finansiering 126
Boliginntekter er stabile over tid 127
Driftsutgifter bolig er svært lave 128
Utgifter og inntekter knyttet til næringsvirksomhet og tilrettelegging Store inntekter i Rana og Sør Varanger kan skyldes salg av konsesjonskraft 129
Oppsummering teknisk mv Store utgifter til plan og rekreasjon med mange byggesaker. Lave inntekter og svært lave gebyrer eks. private reguleringsplaner for boligformål VAR gebyrer under landet, men over gruppe 13 Lave gebyrer for feiing Litt store utgifter til brannvern, men regler styrer Driftsutgifter til vei er moderate, men avskrivningene er store. Driftsutgifter regnet i forhold til m pr innbygger er store. Inntekter av boligdriften er stabile med lave brutto utgifter (organisering?) Relativt store utgifter til næringsformål 130
Eiendomsdriften Gjelder funksjon og ikke tjeneste 131
Eiendomsdrift med skolelokaler som viktigste enhet 132
Strukturen i eiendomsutgiftene viser store avskrivninger og store driftsutgifter. Lite til vedlikehold og adm. 133
Mulig mål for innsparing og fremtidig tjenestebehov Et svar på den økonomiske utfordringen (eller en ide) Prognose for behovet bygget på MMMM 134
Mulig innsparingsforslag 50 mill. kr Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Hovedformål Riktig utgiftsnivå i PLO vil avgjøre kommunens økonomi etter som behovet øker til det dobbelte innen 2040 135 * Pro rata innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 1,20 1,6 0,3 0,0 Undervisning 8,35 23,8 4,7 10,0 Skoleskyss 0,93 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Delformål Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Totalt (mill kr) Gr skole for voksne 0,37 7,2 64,1 1,4 0,0 SFO 6,14 7,2 1,4 2,0 Lokaler 9,11 25,9 5,2 3,0 Kultur 0,51 9,9 2,0 10,3 Kirke 0,02 0,4 0,1 4,46 87,7 17,5 18,0 0,26 5,1 1,0 0,0 Helse 0,79 15,5 3,1 2,0 Sosial inkl intro. 0,83 16,4 3,3 1,0 Barnevern 0,75 14,7 2,9 0,0 Administrasjon og styring 0,00 0,0 0,0 0,0 Vann, avløp og renovasjon 0,27 Brann- og ulykkesvern 0,23 4,6 0,9 0,0 Tekniske formål Fysisk planlegging med mer 0,38 7,5 1,5 2,0 35,1 Samferdsel 0,60 11,8 2,4 2,0 Bolig 0,12 2,4 0,5 0,0 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,45 8,8 1,8 2,5 Totalt 250,4 50,0 42,5 50,0 Forslag Agenda
Behovsutvikling fra 2002-2022 MMMM 136
Behovsutvikling PLO 1987-2037 137