Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 11.06.2009 Utvalg for teknikk og miljø Rådmannens innstilling 1. Den vedlagte Energi og klimaplan 2010 2020 sendes ut på offentlig høring 2. Høringsfristen settes til 15. august 2009 Møtebehandling: Utvalget behandlet saken i møte 11.06.09. Alfredsen fremmet rettelser til punkt 1 i innstillingen.!. Den vedlagte Energi- og klimaplan 2010 2020 med rettelser foretatt av Energi- og klimakomiteen 08.06.09, sendes ut til offentlig høring. Ved votering ble Alfredsens forslag punkt 1 enstemmig vedtatt. Punkt 2 enstemmig vedtatt. UMT-041/09 Vedtak:
Side 2 av 7 1. Den vedlagte Energi- og klimaplan 210 220 med rettelser foretatt av Energi- og klimakomiteen 08.06.09, sendes ut til offentlig høring 2. Høringsfristen settes til 15. august 2009
Side 3 av 7 Kortversjon hva saken gjelder: Utvalg for miljø og teknikk (UMT) har i sak 019/08 vedtatt å utarbeide en ny strategisk klima energiplan i Tønsberg kommune. Planen skal ha status som temaplan etter plan- og bygningsloven. Vedlegg: Dok.dato Dok.id Tittel 20.08.2009 170555 Klima- og energiplan endelig Innledning/bakgrunn: Arbeidet har vært gjennomført av en komité utgått av UMT, med støtte fra en administrativ arbeidsgruppe. Medlemmene i Klima- og energiplankomiteen har bestått av: Arild Alfredsen (leder), Harald Madsen og Elisabeth Rue Stencbo FRP, Torill S. Billing (SV), Steinar Ljone BY. Administrativ støttegruppe: Kjell Thu (sekretær/prosjektleder), Karsten Tollefsen, Rolf Magne Vindenes, Geir Viksand og Arne Johnsen. Komitéarbeidet har pågått i løpet av høsten og vinteren 2008/2009. Kompetansen hos de som medvirker i planarbeidet har utviklet seg betydelig. Totalt har det vært avholdt 14 møter, fordelt på 4 temamøter, 4 idéseminarer og 6 ordinære møter. Temamøtene og idéseminarene er avholdt som heldagsmøter. Tønsberg kommune har fått tilsagn om prosjektmidler med inntil kr.100,000. fra det statlige selskapet Enova. Prosjektmidlene vil i sin helhet bli brukt til kjøp av faglige konsulenttjenester fra selskapet COWI as for assistanse i planarbeidet. Faktagrunnlag: Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids største miljøutfordringer. Denne utfordringen krever innsats på mange plan, der kommunen vil være en viktig aktør i lokalsamfunnet. Energi- og klimatematikken er svært omfattende. Hovedutfordringen har vært å avgrense emnevalg og samtidig ivareta sammenhengen mellom klima- og energiproblemstillingene. Komiteen har derfor valgt å sette fokus på kommunens handlingsrom og muligheter for aktiv handling. Følgende tema/områder er vektlagt av komiteen: Gjennom plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar. Det gir også en stor mulighet for å kunne redusere utslippene av klimagasser. I kommuneplanarbeidet vil reguleringsplaner og kommunedelplaner innen transport, energiforsyning og næringsutvikling være førende for klimagassutslipp på kort og lang sikt. Lokalisering av boligfelt, næringseiendommer, skoler og barnehager med mer betyr mye for transporten i en region.
Side 4 av 7 Som byggeier forvalter kommunene ofte en stor og variert bygningsmasse. Hvordan kommunen bygger og rehabiliterer egne bygg (kontorbygg, idrettshaller og skoler) kan ha en stor signaleffekt, og også stimulere lokale entreprenører og leverandører til å utvikle gode miljøvennlige løsninger. I byggesaker skal kommunen følge opp tekniske forskrifter i henhold til plan- og bygningsloven, hvor det i 2009 blir satt strengere krav til bygningers energieffektivitet. Det er også satt krav til at alle boliger skal ha mulighet til å benytte nye fornybare energikilder til oppvarmingsformål hvis dette ikke medfører betydelige merkostnader. At kommunen stiller krav om og har kompetanse til å vurdere om dette kravet er oppfylt, vil ha stor påvirkning på klimagassutslippene fra bolig- og energisektoren. I lov om offentlig innkjøp settes det krav om at alle innkjøp skal ta hensyn til miljø og livsløpskostnader. Dette betyr at kommunene har plikt til å stille krav til miljøegenskaper ved innkjøp både av produkter og tjenester. Innen teknisk drift er en rekke beslutninger og oppgaver knyttet til valg og bruk av transportmidler, energibærere og valg av produkter og tjenester. Kommunens system for avfallsbehandling betyr mye for utslipp av klimagasser. God mulighet for utnyttelse av biologiske og mineralske restprodukter til material- eller energigjenvinning (fjernvarme eller biogass) fra husholdninger og næringsliv forhindrer fremtidige utslipp fra deponi og produksjon. Oppsamling og utnyttelse av metan fra eksisterende avfallsdeponier er fortsatt et viktig tiltak. Innen næringsutvikling har kommunen en viktig pådriverrolle i å etablere verdikjeder for utnyttelse og produksjon av energi og andre fornybare ressurser. Kommunen har også stort ansvar i å legge til rette for at næringslivet har mulighet til å knytte seg til fornybar energiforsyning, til effektiv logistikk og til optimal utnyttelse av restavfallet. For at kommunen skal nå sine mål om klimagassutslipp og energibruk, må den enkelte innbygger gjøre sitt. Dette tilsier at kommunen bør formidle kunnskap og gi råd og tips for hvordan den enkelte som forbrukere og innbyggere i Tønsberg kommune kan bidra. Miljø- og klimaplanen skal erstatte gjeldende Klima- og energiplan fra 2002. Planprogrammet for Miljø- og klimaplanen er delt inn i tematiske kapitler for de enkelte satsingsområdene. Klimakomiteens leder/saksordfører vil redegjøre for komiteens arbeide og anbefalinger. Forholdet til kommuneplanen: Kommuneplanen har gitt føringer for klimaplan, samtidig vil klimaplan gi føringer for framtidig kommuneplanarbeid. Økonomiske konsekvenser: Aktuelle tiltak i må innarbeides i økonomiplan
Side 5 av 7 Helse- og miljøkonsekvenser: Vil bidra positivt for befolkningen og nærmiljøene Konsekvenser for barn og unge: Vil skape engasjement og læring for barn og unge. Videre behandling: Forslaget til energi- og klimaplan skal behandles i Utvalg for teknikk og miljø (UTM) før offentlig ettersyn og planen skal sluttbehandles i Utvalg for teknikk og miljø (UTM) og Bystyret. Tønsberg, 25.05.09 Geir Viksand Kommunaldirektør Arne Johnsen virksomhetsleder Nye opplysninger i saken: Klima- og energiplanforslaget 2010 2020 har vært ute på offentlig høring til 15. august 2009. Vurdering av høringsuttalelsene: Det er ikke innkommet uttalelser til klima- og energiplanen innenfor høringsfristen. Klima- og energikomiteen behandlet planen endelig i møte den 20.08.09 Klima- og energikomiteens konklusjon er at planen er godt gjennomarbeidet og at tiltakene er godt egnet for en aktiv klima- og energi politikk i Tønsberg kommune. Noen av tiltaksområdene åpner også opp for videre oppfølging med komité - arbeide. Videre behandling: Forslaget til energi- og klimaplan 2010 2020 sluttbehandles i Utvalg for teknikk og miljø (UTM) 03.09.09 og Bystyret 16.09.09. Rådmannens innstilling bygningsloven i Tønsberg kommune. Tønsberg den 20.08.09 Geir Viksand Kommunaldirektør Kjell Thu
Side 6 av 7 Prosjektleder 053/09: Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Videre behandling: Forslaget til energi- og klimaplan 2010 2020 sluttbehandles i Utvalg for teknikk og miljø (UTM) 03.09.09 og Bystyret 16.09.09. Rådmannens innstilling bygningsloven i Tønsberg kommune. 03.09.2009 Utvalg for teknikk og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling til møte 03.09.09 enstemmig vedtatt. Etter dette fremmer UMT slik innstiling til bystyret: UMT-053/09 Vedtak: bygningsloven i Tønsberg kommune. 16.09.2009 Bystyret Møtebehandling: Lars Egeland (SV) foreslo nytt pkt. 11: Nytt tiltak: Ladestasjoner for el-bil i sentrum. Innstillingen fra UMT med Egelands forslag enstemmig vedtatt. Etter dette har bystyret fattet slikt vedtak: BY-101/09 Vedtak: bygningsloven i Tønsberg kommune med følgende endring: Nytt punkt 11: Nytt tiltak: Ladestasjoner for el-bil i sentrum.