Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen forsøker å gi en god oversikt og forklaring på viktige punkter. Veilederen inneholder: Innledning- hvorfor skrive høringssvar s. 1 Noen generelle råd for å skrive høringssvar s.2 Eksempler på noen overordna spørsmål vannregionmyndighetene vil ha innspill på s. 4 Punktvis gjennomgang av forvaltningsplanen og viktige momenter s. 5 Kort om tiltaksprogrammet s. 10 Hvorfor skrive høringssvar til de regionale vannforvaltningsplanene? For første gang skal de regionale vannforvaltningsplanene på høring. Planene kan forandre hvordan vannforvaltningen i Norge foregår. Det er viktig å være på banen og komme med innspill på utkastet. Våre innspill kan gjøre planene enda bedre! Natur- og friluftslivsorganisasjonene i hele Norge, sentralt, regionalt og ikke minst; lokalt, har allerede lagt ned en stor innsats for å bidra til bedre vannforvaltning. Nå har vi mulighet til å jobbe fram det nye miljøfokuset i forvaltningen av vannet vårt. Målet med vanndirektivet er å undersøke hva som er menneskeskapt negativ påvirkning på vannmiljøet, så vannmiljøet kan forbedres og beskyttes fra forringelse. Samtidig skal bærekraftig bruk av vannet sikres for framtiden. En regional vannforvaltningsplan skal beskrive miljøtilstanden på alle vannforekomstene innenfor vannregionen, hvilke utfordringer man har, og hva som eventuelt må gjøres av tiltak for å oppnå miljømålene i alle elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Vannforvaltningsplanen skal beskrive: - Miljøtilstanden, både økologisk og kjemisk, på alt vann (vannforekomster) i vannregionen - Miljømålene for alt vann i vannregionen - Hva som er de største påvirkningene på vannmiljøet i regionen - Risikoen for at vannmiljøet blir dårligere i fremtiden 1

Det er fem klasser for økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i; Svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. For vannforekomster med økologisk miljøtilstand moderat, dårlig og svært dårlig skal det settes i verk tiltak for å nå god miljøtilstand. For vannforekomster der miljøtilstanden er god eller svært god må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forverring av miljøtilstanden. Se figuren her under. En god del av en vannforvaltningsplan er beskrivelse av vannregionen. Det er selvfølgelig bra å komme med innspill her hvis noe er helt feil, kunne vært gjort bedre, eller om det er gitt en riktig og flott beskrivelse av vannmiljøet i regionen. Det er likevel miljømålene, unntakene, tiltakene og hvordan medvirkning har fungert som er mest relevant å svare på, og som høringsbrevene i all hovedsak ber om tilbakemelding på. Hva er viktig å se etter i vannforvaltningsplanene, hvordan formulere hva vi mener, og hvordan best få frem våre fanesaker for vannmiljøet gjennom å skrive høringssvar til planene? Noen av disse spørsmålene vil denne veilederen forsøke å svare på. Noen generelle råd for å skrive høringssvar Aller først, les høringsbrevet fra vannregionmyndigheten for å finne ut av hva de spesielt vil ha innspill på. Les gjerne forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet parallelt- det gjør det enklere å se sammenhengen. Fokuser gjerne på de sakene, den elva, eller den innsjøen du er spesielt opptatt av. Ta utgangspunkt i strukturen til dokumentet som er ute på høring, bruk klargjørende overskrifter, underoverskrifter og henvisninger. Vær konkret, saklig og konstruktiv. 2

- Vær kortfattet! Og skriv på «vanlig norsk», trenger ikke å være byråkratisk. - Vær tydelig på hvem du representerer (forening eller privatperson) - Svar på det høringen dreier seg om - Hvis du ønsker å sende inn dokumenter som bakgrunnsdata eller for å støtte argumenter i høringssvaret så legg dem som vedlegg. - Send svar til oppgitt mottaker før fristen - Ikke nøl med å kontakte vannkoordinatoren hvis du vil ha hjelp eller innspill! Det er lurt å svare på innvendinger mot egne forslag. Du kan bruke eksempler, men ikke bruk for mye plass på dette. Husk også å være positiv, og skrive at man støtter de forslagene man støtter. Det er mulig at noen vil uttale seg negativt til det du er positiv til, og da trenger vannregionmyndigheten din støtte for å skape balanse i bildet. Støtte fra miljø- og friluftslivorganisasjonene kan gi forvaltningen styrke til ikke å bøye av for andre tungtveiende og innflytelsesrike interesser. Skriv gjerne like grundig om dette som de forslagene dere er uenige i! 3

Eksempler på noen overordna spørsmål vannregionmyndighetene vil ha svar på Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? Fins det for eksempel forslag til tiltak, hvor ingen eier problemet eller står ansvarlig for oppfølging? Er det tydelig og forståelig hvordan organiseringen er bygd opp? Er roller og ansvar oppfølging tydeliggjort? Kommer det tydelig frem hvordan man kan delta i arbeidet og hvor man kan finne informasjon? Her kan man gi tilbakemelding på om man har fått invitasjon til og faktisk deltatt i referansegrupper/arbeidsgrupper og lignende. Vannforskriften har aktiv medvirkning som et krav. Tilgang på god informasjon er en viktig forutsetning for å oppnå god medvirkning, men i tillegg bør det være gitt adgang til å delta mer aktivt i prosessen. Vi bør kunne forvente et proaktivt initiativ fra myndighetene, at de faktisk har gjort en helhjerta innsats for å få folk med. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Har det for eksempel vært planlagt og gjennomført medvirkningsaktiviteter tilpasset de interesser du/dere representerer? Medvirkningsaktiviteter kan være informasjons- eller helst dialogmøter hvor det er mulighet til å prate med f.eks. vannregionmyndigheten (VRM), anledning til å delta i vannområdeutvalg eller arbeidsgrupper osv. Her bør det påpekes tydelig hvis dette har vært manglende. Hvis det har vært skikkelig bra, må vi påpeke dette også og oppfordre til videreføring. Eventuelt kan vi foreslå endringer. Eksempler på spørsmål fra vannregionmyndigheten: Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er hovedutfordringen for vannregionen framover? Er miljømålene tydelige? Spesielt med fokus på unntak og utsettelser? Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveiinger for sektormyndigheter og kommuner? Er koblingen mellom miljømål og øvrige samfunnsmål godt ivaretatt og synliggjort i forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram? 4

Forvaltningsplanen Nedenfor følger en oversikt over hva de ulike delene av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal inneholde. De fleste vannregionene har fulgt malen og har stort sett de samme overskriftene, men noen avviker mye når det gjelder kapittelinndeling og har lagt til andre tema enn det som er i malen. Men alle følger likevel sånn noenlunde samme opplegg, så det skal kunne gå fint å følge oppsettet under her. Hvis du har innspill knyttet til spesifikke deler av planen er det fint å bruke kapittelinndelingen som referanse i høringsinnspillet for å gjøre det enklere og tydeligere for VRM- Vannregionmyndigheten. Det kommer også noen kommentarer og spørsmål om hva det kan være verdt å merke seg og eventuelt komme med innspill på. Planbeskrivelsen Skal gi en oversikt over planens formål, hovedinnhold og virkninger. I tillegg skal planens forhold til andre rammer og retningslinjer som gjelder for området beskrives, samt forholdet til andre berørte parter, interesser og hensyn. Planbeskrivelsen bør fungere som en god innføring for å forstå forvaltningsplanen. Her bør man få oversikt over hva man vil oppnå og hvordan. Kapittel 1 Regional vannforvaltningsplan Denne delen skal beskrive den generelle planprosessen og vil i mange tilfeller være nokså lik planbeskrivelsen. 1.1 Vannregionen vår Gis en god, forståelig og riktig beskrivelse av vannregionen? 1.2 Hva oppnår vi med planen Hvilken betydning vil planen ha for regionen i forbindelse med f.eks. tilgang på rent drikkevann, fiske og fritid, biologisk mangfold osv.? Er dette godt vurdert og beskrevet? 1.3 Endringer siden forrige forvaltningsplan Her skal situasjonen vurderes for de vannområdene som var med i pilotfasen. Er du enig i vurderingene? Eller har du andre erfaringer med pilotfasen som ikke kommer fram her som er viktig? 1.4 Internasjonale vannregioner med grensekryssende vannområder Generell beskrivelse, er dette forståelig? Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet og prioritert? 2.1 Organisering av arbeidet Generell beskrivelse, er dette forståelig og fornuftig? Kunne arbeidet vært bedre organisert på en annen måte? Kanskje kan man foreslå nedsetting av arbeidsgrupper hvor flere kan ha anledning til å delta? 2.2 Medvirkning- se spesielt på dette! Dette delkapittelet skal si noe om: 5

- Hvordan har medvirkning skjedd i perioden fram til planen sendes på høring? - Når ble ulike høringsdokumenter sendt på høring, og med hvilken frist? - Hvor mange uttalelser kom inn, og hvilke endringer ble gjort? - Når ble det avhold folke- eller høringsmøter, og hvor mange møtte? - Når ble det avertert eller informert i media? Gis en korrekt/sann beskrivelse av prosessen? Både på regionalt nivå (regional referansegruppe) og lokalt? Har dere fått mulighet å spille inn ang. påvirkninger og eksempelvis forslag i løpet av 2013 og utarbeidingen av de lokale tiltaksanalysene? Hvis ikke kommenter og beskriv kort deres syn på medvirkningen så langt. OG viktigst ønsker for hvordan det burde fungere framover. I mange av planforslagene er medvirkningskapittelet en beskrivelse og redegjørelse for intensjonene i forskriften, med lite utdyping av hva som faktisk har blitt gjennomført. Her kan dere likevel påpeke at det forventes en tydeligere tekst på hva som har blitt gjort og ikke. Det holder ikke med en oppramsing av kravet i forskriften og hvorfor man ønsker bred medvirkning- hvis det ikke faktisk har blitt fulgt opp. Her skal det også være rom for en eventuell plan om forbedring. Forventninger og ønsker bør påpekes her! Man kan også be om å få anledning til å delta i arbeidsgrupper eller faggrupper hvis det skulle være ønskelig, og denne muligheten bør det opplyses om. Hvis det vises til at det har blitt arrangert møter for alle interesserte, og du vet at disse ble lagt til dagtid kan du gjerne påpeke at frivillige i organisasjoner ofte ikke kan delta på dagtid pga. jobb. Og videre be om at møter må legges til kveldstid ved seinere anledninger, eller at det blir gitt møtekompensasjon hvis man virkelig ønsker medvirkning. Påpek det hvis det har vært mest informasjon og lite dialog, og/eller at man ikke fikk inntrykk av at innspillene var interessante og ble lyttet til. Medvirkning forutsetter toveis dialog, ikke bare informasjon. 2.3 «Trendanalysen» Skal gi en beskrivelse av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender frem til 2021. Bør omfatte hvilke utviklingstrekk (innbyggertall, bosettingsmønstre, næringsvirksomhet og arealbruk) som trolig vil ha betydning for vannmiljøet, vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet. Hvis du vet om utbygginger eller ulike typer inngrep som ikke er nevnt, kan du spille inn dette. 2.4 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Forvaltningsplanene skal inneholde oversikt over hva man har kommet fram til at er de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene i regionen. Se spesielt på dette kapitelet hvis du skrev høringssvar på dette tidligere i planprosessen eller ønsker å bli kjent med hva myndighetene har satt opp som de største utfordringene i vannregionen, samt hvordan man 6

har tenkt å prioritere å jobbe med dem. Ellers kan du egentlig vurdere de foreslåtte tiltakene fritt ut fra det du mener er viktigst å ta tak i. 2.5 Prioriteringer i planarbeidet Skal beskrive prioriteringene og hvorfor man har prioritert som man har gjort. Og hvorfor og på hvilket grunnlag man gjør visse unntak eller utsetter måloppnåelse til neste planperiode. Her er også tiltaksanalysene relevante, prioriteringene som gjøres i forvaltningsplanen bygger på denne. Hvis prioriteringer begrunnes med mangel på deltagelse/informasjon/forslag til tiltak fra sektormyndighetene kan man påpeke dette, og oppfordre til bedre samordning. Her kan du gjerne spille inn om du er enig i de prioriteringene som har blitt gjort, eller om du eventuelt vil foreslå endringer. Kapittel 3 Hvordan står det til med vannet vårt? Dette skal være et sammendrag av kunnskapsgrunnlaget, og hvis det skulle være relevant å gi innspill på denne delen så kan dette være på generell basis. Presenteres kunnskapen på en god og forståelig måte, gode nok tabeller, gir det mening, fremgår all nødvendig informasjon, er det gode nok kartløsninger osv.? 3.1 Påvirkninger Forvaltningsplanene skal inneholde et sammendrag av hovedtyper av påvirkninger og effekten disse har. Dette gjelder: Punktkildeforurensning (forurensing fra for eksempel ødelagte rør) Forurensning fra diffuse kilder (omtrent alt som ikke kommer ut av et rør!) som landbruksavrenning, sur nedbør, overflatevann fra veier og tettsteder, avrenning fra hyttefelt, oppdrettsanlegg osv. Belastninger på vannets kvantitative tilstand dvs. påvirkninger på vannstand. Eksempelvis uttak til vanning eller oppdrettsanlegg. Analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand. I tabeller som viser påvirkninger, skal det også framkomme problemeier til påvirkningen, det vil si hvilken instans det er som er ansvarlig for å utrede og iverksette tiltak. - Kommer dette tydelig frem i planen? Dette er viktig å sjekke opp, og eventuelt påpeke hvis det mangler! 3.2 Miljøtilstand Miljøtilstand er en samlebetegnelse på miljøforholdene i vannet. Denne delen skal si noe om tilstanden på vannet på et overordna nivå. Her kan du eventuelt komme med innspill på oppsummeringens pålitelighetsgrad. 3.3 Risiko for å ikke oppnå miljømål 7

Risikovurderingen beskriver hvilke vannforekomster som i dag er i risiko for å ikke nå miljømålet «God økologisk og kjemisk tilstand» ved utgangen av gjennomføringsperioden i 2021 hvis det ikke gjennomføres tiltak. Det er her behovet for tiltak kommer inn i bildet - tiltak for å forbedre tilstanden eller for å hindre at vannforekomster i risiko ikke vippes over til dårlig tilstand. Dette er viktige punkt å se nærmere på i tiltaksprogrammet. Uklarheter knyttet til hvorfor vannforekomster defineres som «i risiko» bør løftes fram her. I mange vannregioner er det store hull i kunnskapsgrunnlaget og man har lite overvåkingsdata. I noen tilfeller har man valgt å definere de vannforekomstene som man har minst kunnskap om som i risiko, for å sikre en viss føre var-holdning til situasjonene siden man faktisk ikke vet. I flere vannregioner er en slik vurdering fornuftig, dette punktet kan det være greit å se nærmere på. I forbindelse med delkapittelet «3.4 Klimaendringer og flom» Denne delen er en redegjørelse for framskrivinger når det gjelder klimaprognoser for vannregionen og er muligens ikke veldig viktig å gi innspill på så fremt ikke tiltak (for eksempel flomvern i form av elveforbygninger mv.) foreslås som bør vurderes. 4. Miljømål, unntak og tiltak Dette kapittelet går nærmere inn på miljømål, unntak fra miljømål og tiltak for å oppnå miljømålene. 4.1 Miljømål etter vannforskriften Miljømål etter vannforskriften er i all hovedsak at alt vann skal ha god kjemisk og økologisk tilstand. For å vurdere dette skal vannet klassifiseres etter gitte biologiske og kjemiske verdier. Her er det viktigste å gi innspill hvis man har informasjon om vannforekomster som ikke stemmer overens med vurderingene gjort i forvaltningsplanene. 4.2 Strengere miljømål enn vannforskriften Miljømålene i vannforskriften er minimumskrav. Hvis det fins strengere miljøkrav etter andre lovverk skal dette nevnes her. F.eks. kvalitetskrav til drikkevann. 4.2.1 Beskyttede områder Vannforskriften krever at det utarbeides et register over beskyttede områder. Registeret skal gi oversikt over eventuelle andre miljømål enn de som følger av vannforskriften. Dette sikrer at miljømål underlagt andre bestemmelser, som for eksempel andre former for vern enn vannforskriften blir ivaretatt. Innenfor verneområder godtas ingen forringelse fra svært god tilstand. 8

4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomster som kan defineres som sterkt modifisert (SMVF) må være begrunnet i at samfunnsnytten av å modifisere vannforekomsten er så stor at det kan forsvares ut ifra viktige samfunnsbehov. Eksempel på dette kan være vannkraft, moloer, havner, forbygninger o.l. Sterkt modifiserte vannforekomster har egne miljømål, godt økologisk potensial (GØP). Miljømålet skal være tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. Her kan man anta at der hvor en sterkt modifisert vannforekomst har definert «dårlig tilstand», skal/bør tiltak settes i gang for å oppnå GØP. Det vil si avbøtende tiltak, som for eksempel krav om minstevannføring og utbedring av vandringshindre. Sjekk hvilke vannforekomster som er definert som SMVF og om det er foreslått tiltak til forbedring. Vær også oppmerksom på at noen vannforekomster kan være definert som SMVF uten å nødvendigvis være det. Det gjøres for å slippe unna med mindre krevende miljømål enn for ordinære vannforekomster. Det er for eksempel ikke gitt at alle elvestrekninger med vannkraftutbygging automatisk er SMVF. Se på hvilke vannkraftkonsesjoner som er foreslått å revidere. Revisjon er aktuelt for gamle konsesjoner uten miljøkrav som minstevannføring, magasinrestriksjoner, eller andre avbøtende tiltak. I mange vannregioner foreslår VRM flere vassdrag og/eller andre enn de som NVE og Miljødirektoratet har definert som 1.1- prioriterte vassdrag i sin foreløpige screening «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022». Rapporten er tilgjengelig via vannportalen: http://www.vannportalen.no/hovedenkel.aspx?m=71803. Screeningen skal gi en oversikt og anbefaling til vannregionene om hvilke vassdrag som bør prioriteres i planene. De prioriterte vassdragene i kategorien 1.1 er vannkraftkonsesjoner som gir mest miljønytte å revidere uten at det går på unødvendig stor bekostning av lønnsomhet og kraftproduksjon. Vannregionene står fritt til å foreslå andre prioriteringer enn det som screeningen legger opp til. Her bør du støtte VRM hvis du er enig i deres prioriteringer, eller trekke fram «ikkeprioriterte» vassdrag som du mener burde vært prioritert. Det kan hende du eller din forening var involvert i innspill til screeningrapporten, hvis deres vassdrag ikke er definert som 1.1 eller for øvrig 1.2 (altså prioritert) bør dette påpekes. Myndighetene har understreket at screeningen bare er en veileder, men at alle stiller fritt til å foreslå andre vassdrag. 4.4 Unntaksbestemmelser Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand (eller godt potensial for sterkt modifiserte vannforekomster), gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen. Unntakene fra miljømålene gjelder bare de tiltakene som det er umulig eller for dyrt å gjennomføre alle andre gjennomførbare tiltak skal gjennomføres likevel. Alle vannforekomster skal ha et miljømål selv om unntak er gitt. 9

Her bør du forsøke å se overordna på bruken av unntak. Poengter det hvis du mener at unntaksbestemmelsene er brukt i for stor grad. 4.4.1 Utsatte frister ( 9). Fristene for å tilfredsstille miljømålene kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse, forutsatt at det i mellomtiden ikke skjer noen forringelse av vannkvaliteten. Minst en av følgende forutsetninger må være oppfylt: - Tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente). - Uforholdsmessige kostnader. - Naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. Hvis utsatte frister blir gitt uten at kriteriene er fulgt kan man godt påpeke dette og etterlyse klargjøringer her. 4.4.2 Mindre strenge miljømål ( 10) Mindre strenge miljømål skal kun brukes unntaksvis og i særskilte tilfeller og bare hvis vannforekomsten - er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller - har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene vil være umulig eller uforholdsmessig kostbart 4.4.3 Midlertidige endringer ( 11 i vannforskriften) Paragrafen er knytta til hendelser som oppstår uventet og/eller uforutsette omstendigheter. 4.4.4 Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) Hvis denne paragrafen er brukt, skal forvaltningsplanen inneholde en begrunnelse for hvorfor. Om tiltaksprogrammet Miljømålene som er satt for vannforekomstene i vannforvaltningsplanen skal ligge til grunn for tiltaksprogrammet. Her skal man få oversikt over hvilke tiltak som er foreslått under de ulike påvirkningene. De fleste tiltaksprogrammene går gjennom påvirkningene og tiltakene på overordna nivå, men har ofte i tillegg en Excel-fil hvor de konkrete vannforekomstene er listet opp med tilhørende tiltak. - Tiltak mot forurensing Forurensing fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder, sur nedbør, prioriterte stoffer 10

- Tiltak mot biologiske påvirkninger Fiskeoppdrett, fremmede arter, lakselus - Tiltak mot fysiske inngrep Morfologiske og hydrologiske endringer. Vannuttak - Tiltak mot andre påvirkninger Akutt forurensing og lignende Tiltaksprogrammet bør gi en oversikt over de foreslåtte tiltakene og hvem som er problemeier og videre ansvarlig myndighet for gjennomføringen og oppfølgingen av tiltaket. Her kan du påpeke mangler eller forslag til endringer for din elv eller innsjø. Og selv om at det argumenteres for hvorfor prioriteringer har blitt gjort, så har du friheten til å påpeke hva det skulle være, så lenge rammene for høringen opprettholdes. Mange av tiltaksprogrammene har veldig generelle formuleringer. For eksempel kan problemet være definert som fysisk endring. Konsekvensen kan være vandringshinder for anadrom laksefisk, og videre er tiltaket oppgitt som utbedring av vandringshinder uten at det er sagt noe nærmere om hvordan og av hvem. I sånne tilfeller kan man påpeke dette, og etterlyse mer tydelighet. Hvis planene virkelig skal bety noe er det avgjørende at det kommer tydelig frem hva problemet er, hvorfor, hvordan og av hvem problemet skal håndteres! Helt til slutt Det kan være mange løsninger på hvordan man ønsker å organisere seg for å skrive gode høringssvar. I de fleste sammenhenger vil det alltid være bedre hvis man er flere som samarbeider. I tillegg er det sånn at jo flere organisasjoner som stiller seg bak høringssvaret jo bedre. Vi bør sammen bruke høringsperioden til å få mer blest rundt vannmiljøet og utfordringene rundt omkring i landet, og gjennom gode høringssvar vise myndighetene at vi er på banen! Noen nyttige lenker: Vannportalen: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=31139 Vann-nett: http://vann-nett.no/portal/default.aspx Vann-nett /saksbehandlermodul: http://vann-nett.no/saksbehandler/ Vannsiden: http://vannsiden.no/ Vannforskriften: http://www.vannportalen.no/hovedenkel.aspx?m=31941 Veileder Medvirkning og Samråd: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=64054 Notat Når skal medvirkning skje?: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=66727 11

Veileder forvaltningsplanen og tiltaksprogram (for de som forfatter planene, men klargjør hva som skal inngå): http://www.vannportalen.no/hovedenkel.aspx?m=43081 http://www.vannportalen.no/hovedenkel.aspx?m=63853 12