STF50 A05169 / 82-1403719-0 ISBN RAPPORT Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene Del 1 Oppsummeringer og anbefalinger LIV ØVSTEDAL NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport KARIN HØYLAND SINTEF Arkitektur og byggteknikk www.sintef.no www.ntnu.no NTNU Oktober 2005
DEL1 Innhold delrapport 1 1. FORORD... 3 2. INNLEDNING... 4 2.1 MÅLSETTING FOR DETTE PROSJEKTET... 4 3. SAMMENDRAG - UTDANNINGSPROGRAM... 7 3.1 BEHOV FOR ØKT FOKUS I UTDANNINGSINSTITUSJONENE?... 7 3.2 UNIVERSITETENES BIDRAG TIL Å UTVIKLE SPISSKOMPETANSE.9 3.3 KOMPETANSEHEVING GJENNOM UTDANNING, GIR DETTE ENDRING I PRAKSIS?... 11 3.4 HVA SKAPER ENDRING I PRAKSIS?... 12 3.5 OM Å SELGE UNIVERSELL UTFORMING SOM BUDSKAP... 13 3.6 HVILKE UTDANNINGER BØR PRIORITERES?... 14 3.7 BEHOV FOR ET LANGSIKTIG PROGRAM... 16 3.8 HVOR BØR ANSVARET FOR ET NYTT UNDERVISNINGSPROGRAM PLASSERES?... 17 4. MÅL FOR Å ØKE KOMPETANSEN OM UNIVERSELL UTFORMING I UTDANNINGSSEKTOREN OG FORSLAG TIL STRATEGIER FOR Å NÅ DISSE.... 20 4.1 TO HOVEDMÅL... 20 4.2 NØDVENDIGE STRATEGIER... 22 5. STATUSBESKRIVELSE FOR UNDERVISNINGSINSTITUSJONENE... 27 5.1 ERFARINGER FRA UNDERVISNINGSPROSJEKT 2000... 27 5.2 OPPSUMMERING AV SPØRRESKJEMA OG INTERVJU MED STUDENTER OG ANSATTE I 2004/2005... 31 6. DRØFTING AV ENDRING I KUNNSKAPS- OG KOMPETANSEBEHOV... 36 6.1 KUNNSKAPSBEHOV KNYTTET TIL BOLIG OG BYGNINGSSEKTOREN... 36 6.2 UTDANNINGSSEKTORENS BEHOV OG MULIGHETER FOR ENDRING, DRØFTET I TVERRFAGLIG NETTVERK FOR UNIVERSELL UTFORMING I TRONDHEIM... 39 6.3 SAMTALER OG IDEDUGNAD OM ENDRINGSBEHOV VED SINTEF KUNNSKAPSARBEID... 45 7. RELEVANTE FAGNETTVERK... 48 8. ANDRE MODELLER FOR KOMPETANSESENTRA TIL INSPIRASJON... 49 8.1 NASJONALT SENTER FOR MATEMATIKK I OPPLÆRINGEN... 49 8.2 CENTER FOR UNIVERSAL DESIGN... 51 8.3 EKSPERTER I TEAM... 52 8.4 DANSK SENTER FOR TILGJENGELIGHET.... 53
1. Forord På oppdrag fra Miljøverndepartementet er det gjennomført en kartlegging og statusrapportering av kompetanse om universell utforming i utdanningsinstitusjonene, som en del av Handlingsprogrammet for universell utforming. Kartleggingen tar utgangspunkt i utdanningsinstitusjoner på høyskole- og universitetsnivå i et utvalg utdanningsretninger og med begrenset geografisk representasjon innenfor hver retning. SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført planlegging og koordinering av prosjektet, og dybdeintervju med deltakere i det tidligere utdanningsprosjektet i regi av Husbanken. De har også stått for utvalget av utdanningsinstitusjoner og gjennomført spørreskjemaundersøkelse til studenter i dette utvalget. Prosjektleder ved SINTEF har vært Karin Høyland. Studieadministrasjonen ved NTNU har vært behjelpelig med planlegging og praktisk gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen. Faggruppe Veg og transport ved NTNU Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi har gjennomført dybdeintervju med undervisningspersonell ved de samme utdanningsinstitusjonene og studieretningene. Dette innebærer også en viss oversikt over lærebokmateriell og læremidler som er i bruk. Prosjektleder ved NTNU er Liv Øvstedal, prosjektmedarbeider Bjørn Kristian Røyland og kontaktperson ved studieadministrasjonen er Åge Søsveen. Ut fra grunnlagsmaterialet blir opplegg og modell for et kompetansehevingsprogram drøftet. Statusbeskrivelsen i delrapport 2, har vært gjenstand for drøftinger i ulike fora: Tverrfaglig nettverk for Universell utforming, Boligforum Trondheim, og en idédugnad med forskere som har erfaring med endringsarbeid i bedrifter og organisasjoner. Videre bygger forslaget på erfaringene fra Undervisningsprosjektet 2000 gjennomført i regi av Husbanken. Liv Øvstedal NTNU har vært prosjektleder for denne delen av arbeidet. Arbeidet har foregått i perioden september 2004 juni 2005. En stor takk til alle som har bidratt med innspill og tanker i idédugnader og drøftinger. Liv Øvstedal NTNU Karin Høyland SINTEF S I D E 3
2. Innledning Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene - I St meld nr 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer beskrives en koordinert og styrket innsats for å øke kompetansen om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. 1 Det pekes på behov for dette både i yrkesfaglige studieretninger innenfor videregående utdanning og på grunn-, etter- og videreutdanningstilbud innenfor ulike utdanninger på universitet og høyskoler. Denne rapporten handler om universitet og høgskoler. Det legges opp til at satsingen på kompetanseheving skal sees i sammenheng med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Ytterligere informasjon om dette finnes på nettstedet til handlingsplanen. http://www.universell-utforming.miljo.no/artikkel.shtml?id=174 2 Det vises til et prosjekt i regi av Husbanken om universell utforming i utdanningene som har gitt erfaringer som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Prosjektet blir i denne rapporten benevnt som Utdanningsprosjektet 2000 3. 2.1 Målsetting for dette prosjektet Prosjektet skal redegjøre for status for hvilken kompetanse om universell utforming som finnes på norske utdanningsinstitusjoner, og videre i hvilken grad denne kompetansen kommer ut som basiskunnskap for studenter og elever. ( Dette er mer detaljert beskrevet i Rapport del 2) 1 St meld 40 side 67 Kvalifiserte fagfolk Å bygge opp kompetansen om universell utforming, slik at elever og studenter får nødvendig opplæring, er en viktig del av kunnskapsspredningen. Satsingen på universell utforming vil føre til økt etterspørsel etter personer med kunnskap om hvordan universell utforming kan virkeliggjøres i utforming av bygninger, uteområder, transportmidler, telekommunikasjon, media, ulike bruksgjenstander osv. Formidling av kunnskap om universell utforming vil være aktuelt både på yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring og på grunn-, etter- og videreutdanningstilbud innenfor ulike utdanninger på universiteter og høyskoler. Arbeidet sees i sammenheng med den videre oppfølging av Handlingsprogrammet for universell utforming. 2 http://universell-utforming.miljo.no 3 Aktuelle publikasjoner fra og om Utdanningsprosjekt 2000: Asplan Viak "Evaluering av Husbankens utdanningsprosjekt," Sandvika 2000. ISBN 82-7261-005-1 Norges Handikapforbund "Inspirasjon" Oslo 2002, ISBN 82-7651-018-3 Husbanken "Motivasjon" Oslo 2003, HB7.F.37 Husbanken Universal Design, Oslo 2002, HB7.F.34 ISBN 90122-05-5 Ytterligere informasjon hos Tone Rønnevig i Husbanken. S I D E 4
Videre skal den skissere et forslag til program og modell for en ny satsing på kompetanseheving. Arbeidet bygger videre på den innsats og erfaring som allerede finnes og er gjennomført i regi av Utdanningsprosjektet 2000 i Husbanken. Det skulle lages en skisse for opplegg til et program med tiltak, organisering, fremdrift og omfang for implementering og utvikling av kompetanse på fagområdet universell utforming. Omfanget av utredningen er redusert i forhold til den opprinnelige målsettingen. I statusbeskrivelsen har vi derfor valgt å fokuseres på utdanningsinstitusjoner på høyskole- og universitetsnivå, mens videregående skoler ikke inngår. Det har også vært nødvendig å gjøre et begrenset utvalg av utdanningsinstitusjoner, både med hensyn til utdanningsretninger og geografisk representasjon. Videre er drøftinger rundt kompetansebehov gjort i lokale fora her i Trondheimsmiljøet. På grunn av begrensede rammer i dette prosjektet har vi drøftet temaet først og fremst i lokale fora ved NTNU og i Trondheimsmiljøet. Vi ser dette som et godt grunnlag for en videre drøfting med andre utdanningsinstitusjoner på nasjonalt nivå der både departementet, Statens Bygningstekniske etat og Husbanken deltar. Dette vil danne grunnlag for å konkretisere et program med tanke på framdrift og organisering. Målgrupper for kompetansehevingsprogrammet er både undervisningspersonale og vitenskapelig personale samt elever og studenter. Vi vil videre i denne skissen drøfte institusjoner/ organisasjoner som kan stå ansvarlig for gjennomføring av programmet. Vi har valgt å legge oppsummeringer og konklusjoner først i rapportens del 1 for å gjøre dette lett tilgjengelig. Det må imidlertid presiseres at dette er gjort ut i fra en rekke aktiviteter som er nærmere beskrevet bak i rapport 1 samt undersøkelsene beskrevet i en delrapport 2. Bakgrunnsmateriale som grunnlag for forslaget er: Statusbeskrivelse: Spørreskjemaundersøkelser til avgangsstudenter ved høgskoler og universitet (delrapport 2 s.42 ) Statusbeskrivelse: Telefonintervju med sentrale fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene (delrapport 2 s. 7) Erfaringer fra det forrige prosjektet, Utdanningsprosjektet 2000 (delrapport 1 s.24) Drøftinger i Boligforum Trondheim 23.02.05 (delrapport 1 s.34) S I D E 5
Drøftinger i tverrfaglig forum for Universell utforming i Trondheim 19.05.05 (Delrapport 1 s. 37) Erfaringer med endringsarbeid, idedugnad ved SINTEF Kunnskapsarbeid 05.07.05. (delrapport 1 s.42) Andre relevante modeller med mulig overføringsverdi (delrapport 1 s.45): - Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen - Eksperter i team, undervisningsopplegg ved NTNU - Center for universal design - Dansk senter for tilgjengelighet. S I D E 6
3. Sammendrag - utdanningsprogram 3.1 Behov for økt fokus i utdanningsinstitusjonene? Slik det framgår av statusbeskrivelsen fra høyere utdanning er Universell utforming som begrep nådd fram til mange studenter, men at dette varierer både med studieretning og studiested. Studentene etterspør imidlertid mer innhold i begrepet og ønsker å jobbe mer med temaet som en integrert del av prosjektarbeidet. Det blir samtidig pekt på av flere at det like mye er en holdning og en måte å jobbe på som et fagområde eller et tema. Universell utforming handler om å sette fokus på brukbarhet og da brukbarhet sett i lys av brukergrupper med ulike forutsetninger for å delta. Også forvaltningen og bransjene påpeker behov for kompetanse om universell utforming. Dette framkommer blant annet i kap. 6.2. De fysiske omgivelser er fulle av hindringer og dårlige løsninger. Dagens lover og regelverk er heller ikke tilstrekkelig 4 for å sikre tilfredsstillende nye produkter. Byggherrer opplever at de som bevisste byggherrer må drive opplæring av konsulenter og rådgivere. Man etterspør ikke bare konkret fagkunnskap, men også en mer bevisst holdning til hvordan bygninger og omgivelser fungerer i forhold til ulike brukerbehov 5 6 7 8. Alle disse argumentene tyder på at det er nødvendig med en økt satsing på kompetanseheving gjennom utdanningsinstitusjonene. Også i evalueringen av Handlingsprogrammet for universell utforming 2002-2004 framkommer en utålmodighet i forhold til det å komme videre, både ved at opplæringsoppleggene blir mer nyanserte i forhold til kunnskapsnivå, og at man får en økt konkretisering av hvordan det er mulig å jobbe med universell utforming". Forskjellig fokus i utdanningene krever ulik innsats. Vi kan kategorisere et produkts egenskaper i flere typer egenskaper; estetiske kvaliteter, tekniske kvaliteter samt funksjonelle kvaliteter. Det er altså i dette siste begrepet at det inngår en forståelse av produktets brukbarhet for sluttbrukerne 4 Hanssen, M.A. og Schmidt, L. (2005): Evaluering av handlingsprogram for universell utforming. NIBR notat 2005:121 5 NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Sosial- og helsedepartementet. 6 Arge, K (2004): Stiller byggherrene krav til tilgjengelighet? Prosjektrapport 360-2004, Byggforsk / Norges byggforskningsinstitutt. 7 Nørve, S og Fløyen, K (2004): Tilgjengelighet og levekår. Hvordan blir tilgjengelighet ivaretatt etter PBL-reformen av -97? Prosjektrapport 359-2004, Byggforsk / Norges byggforskningsinstitutt. 8 Båtevik, F.O.; Halvorsen, L. og Veddegjærde, G. (2004): Medvirkning med suksess? Funksjonshemmedes brukermedvirkning i kommunale planprosesser. Arbeidsrapport nr 160, Høgskulen i Volda / Møreforskning Volda. S I D E 7
inngår, og hvor brukeren kan ha mange ulike forutsetninger for å ta i bruk produktet. Produktet kan i denne sammenheng være for eksempel en tannbørste, et teaterstykke, en bygning eller et gangveinett. På dette området framgår imidlertid at det er skiller mellom de ulike utdanningene, hvor de har sine tyngdepunkt og hvilke egenskaper som blir vektlagt. Trolig er dette til en viss grad også nødvendig, men forståelsen av at helheten og at produktets egenskaper avhenger av alle disse aspektene til sammen er imidlertid svært viktig. Grovt anslått kan man si at ingeniørutdanningene har en forankring i de tekniske aspektene og arkitektene i både den estetiske og den tekniske siden. Av undersøkelsen kommer det fram at produktdesignere i større grad har en grunnleggende brukertilnærming som en integrert del av hele undervisningen. Utfordringen her er derfor noe annerledes. For denne typen utdanninger dreier det seg i større grad om å få inn en bredere forståelse av ulike brukerbehov. Brukerfokuset i produktdesignutdanningen kommer klart fram i lærerintervjuene (Produktdesign NTNU): Ellers er brukersentrert design/usability en integrert del av studiets profil. Spørs hvilket omfang du definerer universell design - er det holdningen så er den til stede i de fleste prosjektfagene gjennom alle 10 semester. Vi ser derfor utfordringene som todelt: 1. Å kunne omsette kunnskap om brukerbehov slik at den kan benyttes til produktutvikling, bygg eller plansaker. a. Øke brukerfokus, spesielt for de fagretninger der dette ikke er sterkt framtredende i dag. b. Gi forståelse av at brukere er forskjellige og kan definere ulike behov. Vise hvor man kan finne fram til denne typen kompetanse. 2. Andre yrkesgrupper har annen kompetanse og kan derfor gi nyttige bidrag til å forbedre et produkt. Opplæring i samhandlings- og tverrfaglig arbeid er derfor også et viktig delmål. I forhold til utdanningene som har et mer grunnleggende brukerfokus slik som ergoterapeutene ligger utfordringene i å kunne bidra i tverrfaglig arbeid og omsette kunnskap om brukerbehov slik at den kan benyttes til produktutvikling, bygg eller plansaker. S I D E 8
Konklusjon: Behov for økt fokus fordi: Studenter gir uttrykk for at de ønsker mer kompetanse. Våre fysiske omgivelser er fulle av hindringer og dårlige løsninger. Byggherrer opplever at de som bevisste byggherrer må drive opplæring av konsulenter og rådgivere. Forvaltningen og bransjene etterspør mer fagkunnskap og signaliserer et behov for å komme videre i forhold til konkretisering. Behov for ulikt fokus i ulike utdanninger: Arkitekt og ingeniørutdanningene trenger generelt et større fokus på brukernes behov og hva dette vil si for utforming av løsninger. I andre utdanninger er behovet å fokusere på bredden av ulike brukere eller hvordan kunnskap om brukeren kan omsettes i produktutvikling og planlegging. Tverrfaglige prosesser kan sikre bedre resultat, og dette må læres allerede i utdanningen. Ved NTNU er det gode erfaringer med studentsamarbeid i Eksperter i team fra NTNU. Et mulig virkemiddel er å spre informasjon om dette opplegget som kan fungere som modell for læring av tverrfaglig samarbeid generelt eller spesielt om temaet universell utforming. 3.2 Universitetenes bidrag til å utvikle spisskompetanse. I tillegg til å drive undervisning har universitet og høyskoler også en rolle i forhold til å drive forskning og fagutvikling. Det er viktig å stimulere til dette både for å føre fagområdet universell utforming videre, men også for å holde entusiasmen og interessen for vinkling og problemstilling oppe. Dette er også i tråd med signaler fra det forrige undervisningsprosjektet (se kap. 5): Vi trenger utvikling av spisskompetanse ved høyskolene, men gjerne i samarbeid med de som har bransjekunnskap, for å vite hva som skal til for å påvirke det som skjer. 9 : Også fra lærerkreftene kommer tilsvarende signaler (Produktdesign NTNU): For å forbedre undervisningen trengs en forskerstilling i ergonomi samt faglige oppdateringer og et levende nettverk 9 Intervju 01.12.2004 med Tone Rønnevig som ledet Husbankens Undervisningsprosjekt 2000 om erfaringene fra prosjektet, S I D E 9
Av lærerintervjuene kom det også fram at universitetene bare i begrenset grad ser det som sin oppgave å drive forskning og fagutvikling på dette området nå. Selve begrepet universell utforming er bredt og på mange områder fremdeles uklart. Et eksempel på dette er at glassgårdene på universitet på Dragvoll i en hel video (Professor i Arkitektur Tore Brantenberg) blir trukket fram som et godt eksempel på lesbar arkitektur. I den nye veilederen fra Statens Bygningstekniske etat og Husbanken Bygg for alle (s.62) er det samme bygget brukt som et eksempel nettopp på det motsatte: Et bygg det er vanskelig å orientere seg i. Dette understreker behovet for faglige diskusjoner slik at det kan etableres en felles forståelse om innholde i begrepet som pr. i dag er uklare. For mange av fagområdene, for eksempel knyttet til orientering og lesbarhet for svaksynte, er det behov for kunnskapsutvikling. Her trengs spisskompetanse knyttet til fagområder som dagslys og belysning, omgivelsespsykologi osv. Det dreier seg ikke bare om å formidle de gode løsningene, like mye å finne fram til dem og samtidig teste dem ut slik at man vet at de faktisk er gode. Videre trengs det også mer kunnskap om tiltak og prosesser som gir de gode løsningene. Erfaringer fra andre implementeringsprosesser viser at kunnskap om løsninger ikke er nok. En plan eller byggesak er kompleks, det er et sett av hensyn å ta og samtidig mange ulike aktører som man er avhengig av handler i tråd med intensjonene. Det trengs følgeforskning der man følger byggeprosessen for å finne fram til virkemidler og tiltak som sikrer gode resultat. En modell for å innarbeide et brukerfokus er evalueringsprosjekter der man går inn og vurderer og diskuterer løsninger i ettertid, gjerne sammen med brukerrepresentanter eller sammen med fagpersoner med ulik fagbakgrunn. Verktøy og maler for evaluering bør samkjøres og drøftes (evt. bruke maler fra Dansk senter for tilgjengelighet? Se kap.10.4). Videre vil det være viktig at denne typen refleksjoner og etterprøving drøftes med de ulike aktørene som har deltatt. Denne modellen kan også brukes som studentoppgaver slik at man får et innblikk i, samt refleksjoner over løsninger og brukererfaringer i ettertid. Videre vil det være viktig at denne typen refleksjoner og etterprøving drøftes med de ulike aktørene som har deltatt. Det anbefales også at det parallelt bør utvikles et program i regi av forskningsrådet som samtidig stimulerer til kompetansebygging via doktorgradsarbeid på de prioriterte fagområdene (som for eksempel arkitektur, landskapsarkitektur, samferdsel og produktdesign.) Denne typen vitenskapelig arbeid vil også kunne bygge bro og faglige nettverk internasjonalt. Likeledes vil det kunne gi et bredere fagmiljø på det enkelte universitet, noe lærerne etterspør. S I D E 10
Konklusjon: For å holde fagområdet levende og dermed gi kontinuitet i undervisningen er det behov for videre utvikling av faginnholdet og incitament til forskning på universitetene. Det trengs nettverk og fora for fagdiskusjoner. Et program for doktorgradsstipendiater vil styrke muligheter for kompetanseutvikling og øke mulighetene for å delta i internasjonale nettverk. 3.3 Kompetanseheving gjennom utdanning, gir dette endring i praksis? Man kan videre stille spørsmål om i hvilken grad endring gjennom utdanningsinstitusjonene er et effektivt virkemiddel for å få til endring i praksis. Det finnes eksempler som viser at troen på at man endrer atferd pga økt kompetanse er overvurdert 10. Man kan riktig nok bidra til å skape holdninger, forståelse av problemstillinger og videre bli kjent med hvor man finner konkrete løsninger gjennom utdanningen. Hvis bransjen imidlertid ikke etterspør denne kunnskapen, forblir kompetansen hos nyutdannende passiv og kan fort komme i glemmeboka. Kompetanseoppbyggingen i næringene og på universitetene har vært betraktet som to ulike satsingsmål. Som det framgår av innspill fra idédugnaden 19.05.05 (se kap. 6.2), er det viktig for å få til reell endring at trykket kommer fra flere hold samtidig. Det er viktig at det skapes en forståelse i næringene for at denne typen kompetanse trengs, samtidig som studentene tilegner seg kompetansen og dermed har noe å tilby næringen. Den brede satsingen som nå skjer i forhold til universell utforming er derfor en god mulighet for nettopp å få til en innovasjon fordi man jobber med både krav, tiltak og kompetanseheving i bransje, administrasjon og utdanning samtidig 11. Det er imidlertid viktig at kompetansebyggingspakkene kan berike hverandre. Dette blir også understreket i drøftinger i Boligforum februar 2005 (se kap. 6.2). 10 Samtaler med forskere ved SINTEF Teknologi og Samfunn, avdeling Kunnskapsarbeid i juli 2005. 11 Handlingsplan for universell utforming www.universell-utforming.no S I D E 11
Konklusjon: Erfaring tilsier at kompetanseheving gjennom utdanningsinstitusjoner alene ikke nødvendigvis fører til endring. Endring tar ofte lang tid og krever et sett av virkemidler som virker sammen, samtidig. Det er derfor viktig å øke kompetansen i utdanningsinstitusjonene samtidig som man nå satser på økt kompetanse i offentlig forvaltning og i bransjen. Dette vil også kunne medføre at bransje og forvaltning vil etterspørre kompetansen hos nyutdannede. 3.4 Hva skaper endring i praksis? Om erfaringer med endringsarbeid sier forskere at endring i atferd krever langt tid og langt flere virkemidler enn bare å øke kompetansen gjennom utdanningsinstitusjonene. Det krever systematisk arbeid, massivt og bredt over tid fra flere hold. Vi anbefaler at det i tillegg brukes ressurser på å følge prosesser slik at man ikke bare finner frem til de gode løsningene, men også trekker erfaringer fra prosesser som fører fram til de gode løsningene. Både produktutvikling og byggeprosesser pågår ofte over lang tid og impliserer mange aktører. Det er nyttig å vite mer om hvilke beslutninger som tas av hvem og når som fører til den endelige løsningen som blir valgt. Konsulentbransjen tjener penger å kunne gjøre det samme om igjen (Wulff). Dermed har de heller ikke incitament til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter og benytte dette som konkurransefortrinn. De har også liten tradisjon på å ta erfaringene med det ferdige produktet inn i neste prosjekt. Det ligger derfor i liten grad læring eller systematisk erfaringsinnhenting fra sak til sak. Her kan andre aktører som for eksempel Forbrukerrådet spille en mer aktiv rolle? Etter modell fra det danske Tilgjengelighetssenteret kan det tilbys en sertifiseringsordning for vurdering av forprosjekt, detaljprosjekt eller det ferdige produkt (Det danske vegvesenet utdanner tilsvarende tilgjengelighetsrevisorer). Dette vil gi en slags svanemerking som sier noe om kvaliteten på produktet. Når det skal arbeides videre med å konkretisere mål og indikatorer for begrepet gir bransjen uttrykk for at disse må utvikles på bakgrunn av omfattende studier om brukerbehov. Videre mener de S I D E 12
det er viktig at delmål og indikatorer drøftes med næringen underveis før de effektueres, slik at man kan drøfte både økonomiske konsekvenser og praktisk gjennomførbarhet underveis. Konklusjon: For å skape endringer i praksis er erfaringene at det er behov for mange ulike type tiltak som virker sammen. Tilgjengelighetsrevisjoner kan for eksempel være et virkemiddel for å sikre sluttproduktets kvalitet. Prosesstudier kan nyttes i arbeidet med å avdekke hvilke beslutninger som har innvirkning på sluttproduktets egnethet og videre når og på hvilket grunnlag disse tas. Lovverk og veiledninger er effektive virkemidler, samtidig som aktørene gis økt kompetanse og forståelse av problemstillingen. Det er viktig at virkemidlene kommer omtrent samtidig. Dette er et viktig argument for at det settes inn tiltak for å øke kompetansen i utdanningsinstitusjonene parallelt med kompetanseheving i næringene. Bransjen gir uttrykk for at omfattende studier og drøftinger med de ulike aktørene bør ligge til grunn for de kriterier som velges. 3.5 Om å selge universell utforming som budskap Til tross for at mange etter hvert kjenner begrepet universell utforming er det fremdeles relativt bredt og beskrives av enkelte mer som en tilnærmingsmetode enn et fag. Erfaring tilsier at det kan være stor avstand mellom det akademisk interessante og det praktisk anvendelige. Målsettingen om kompetanseoppbygging må derfor trolig selges på ulike måter i næringene og på universitet/høgskoler. Det akademisk interessante kan være en bredere brukertilnærming, med mulighet for innlevelse, der målet i større grad er å forstå samspillet mellom de fysiske omgivelsene og hvilke konsekvenser dette gir brukerne av bygg og infrastruktur.. Videre å utvikle og drøfte brukerbehov slik at de kan omsettes til å utvikle konkrete indikatorer og føringer for bygging, planlegging eller produktutvikling. Næringene ønsker på sin side begrepet omgjort til klare krav og kriterier som det er lett å forholde seg til, ikke hefter og bøker om å forstå ulike brukergruppers behov. For å gjøre budskapet enklere og lettere å selge mot denne målgruppen er det derfor viktig at man beskriver og definerer konkrete delmål under målsettingen om et mer universelt utformet samfunn. S I D E 13
Det er interessant at det fra ulike hold kommer kritikk 12 13 av begrepet universell utforming, fordi det oppfattes at det verken gir en intuitiv forståelse av innholdet eller selger budskapet om hva som må gjøres. Design for alle, kvalitet for alle, økt tilgjengelighet og fokus på brukbarhet nevnes som eksempler på begrep som kan være lettere å forstå og akseptere. Det legges imidlertid samtidig vekt på å alminneliggjøre begrepet og gjøre det kjent. I undervisningen legges det ofte vekt på problemstillinger som studentene kan kjenne seg igjen i; som f.eks. hindringer for alt som ferdes med hjul som sykkel, barnevogn og rullator. Selve hovedbudskapet like brukbart for alle blir imidlertid oppfattet som lett å selge. Grunntanken om likeverd og deltagelse for alle er en noe som ligger nær vår kulturforståelse og er noe de aller fleste sier seg enig i. At vi likevel utformer produkter og omgivelser ut i fra andre prinsipper forklares ved at vi er ubevisste, at det gjøres feil, eller at de gode løsningene er for dyre. Bevisst bruk av media kan være et viktig virkemiddel for å fokusere på temaet 10, 13. Media er viktig også i forhold til selge temaområdet til næringer og studenter. Lærere legger generelt stor vekt på å benytte aktualiteter i undervisningen, for å legitimere viktigheten av og aktualiteten av fagstoffet. Konklusjon: Hovedbudskapet likeverdig bruk for alle er lett å selge, mens begrepet universell utforming av flere blir beskrevet som lite salgbart. Trolig bør man innholdsmessig tenke todelt når man skal selge budskapet til bransje og til universitet/høgskoler. Næringen har behov for å omsette prinsippene i konkrete løsninger, mens kunnskap om prosesser og et bredere fokus på samspillet mellom fysiske rammer og brukerne kan utfordre akademia. Media kan nyttes til å gi fagområdet aktualitet overfor næring og undervisningsinstitusjoner, samt øke kundekompetansen. 3.6 Hvilke utdanninger bør prioriteres? Ser vi nærmere på det som er skrevet i handlingsprogrammet for universell utforming, betraktes universell utforming som en 12 Konferansen Byen for alle i Oslo i april 2005. 13 Idedugnad ved SINTEF Kunnskapsarbeid i juli 2005. S I D E 14
overordnet strategi. Universell utforming betegner en vid tilnærming for å oppnå tilgjengelighet for personer med redusert mulighet til å delta. I notatet er begrepet beskrevet som å omfatte mye; planlegging, bygging, drift og forvaltning av bygninger, anlegg og uteområder, tjenesteproduksjon og service, salg av produkter og bruk av elektronisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Regjeringen mener at samfunnsområdene transport, bygg, uteområder og informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal prioriteres først 14. Slik vi ser det er det derfor et poeng å samtidig følge opp regjeringens prioriteringer også i forhold til satsing på utdanningsinstitusjonene. Disse prioriteringene vil bety en innsnevring til først og fremst å gjelde de tekniske utdanningene som ingeniør, produktdesign og ulike arkitektutdanninger. Vi tror imidlertid på en tverrfaglig tilnærming og at det å lære metoder for å jobbe sammen om temaet også er viktig for å komme videre. Det vil derfor også være et fokusområde på de samfunnsfaglige og helsefaglige utdanningene, men der med spesielt fokus på omsetting til tekniske og fysiske løsninger samt kompetanse på tverrfaglig samarbeid. Prioriteringene er for øvrig i tråd med erfaringene fra det forrige utdanningsprosjektet, der prosjektleder trekker fram 1. sivilarkitekt 2. sivilingeniør / ingeniør bygg og samferdsel 3. sivilingeniør / ingeniør elektro 4. elektriker- og byggfag på videregående. som de utdanningene som fortsatt bør prioriteres: Arkitektene sitter sentralt i forhold til planlegging og er i en nøkkelposisjon. De mangler også kultur for å hente inn brukererfaringer. Det virker som det generelt er lite av det i undervisningen. (Se også kap. 5) Av statusbeskrivelsen kommer det imidlertid fram at noen fagområder har tradisjon for et brukerfokus i studiet (se kap. 5.2). Produktdesign og ergoterapi er eksempler på dette. På arkitekt og byggingeniør er dette fokuset mindre synlig. Den holdningsskapende undervisningen blir da spesielt viktig, fordi det er en utfordring i seg selv å endre en slik kultur. Man kan imidlertid se en begynnende tendens til at det jobbes med dette for eksempel på arkitektfakultetet under usability begrepet. Vi tror at dette er en god vinkling for å introdusere temaområdet på en bred og integrert 14 St.meld. nr 40 (2002-2003): Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Sosialdepartementet. S I D E 15
måte. Dette vil også være i tråd med den ideologiske målsettingen som ligger i begrepet universell utforming. Konklusjon: I tråd med regjeringens prioriteringer anbefaler vi at de tekniske utdanningene og designutdanningene prioriteres i første rekke. Det vil si ingeniør/ sivilingeniør, de ulike arkitektutdanningene (interiør, bygg, landskap) samt produktdesign. I tillegg prioriteres undervisningsmoduler og -opplegg som vektlegger tverrfaglig arbeid. 3.7 Behov for et langsiktig program. Som det framgår av erfaringene fra Utdanningsprosjektet 2000 er det mye å lære av og benytte seg av i en evt. videreføring. Vektlegging av frivillighet og mangfold virket positivt i en oppstartfase. Når det nå er mer politisk trykk på temaet kan det være fornuftig å strukturere innsatsen mer. Det gjelder forventninger til skolen og universitetene, som også må jobbe mer strategisk med å forankre innhold til planer og rammeverk, noe som kan gi bedre kontinuitet og bedre sikkerhet for at de som utdannes har et minimum av kompetanse på området. Fra evalueringen av Husbankens utdanningsprosjekt kan vi trekke fram 15 : De hovedtrekkene ved utdanningsprosjektet som har vært vellykket er valget av strategi med en bred og kompetent prosjektorganisasjon og at det har vært basert på entusiasme hos de enkelte lærere. Dessuten anser vel de aller fleste at saken er god og en sak det er vanskelig å være uenig i. Når det gjelder forbedringer anses det som et behov for en mer langsiktig satsing og stabile ordninger slik at man kan bygge opp spisskompetanse på området. Likeledes en styrking av nettverk på tvers av utdanningsinstitusjonene. Det anbefales at prosjektet videreføres og styrkes. Vi støtter derfor dette forslaget og mener at 5 år er et minimum i et slikt tidsperspektiv. Lærerne gir uttrykk for behov for faglig oppdatering, læremidler og nettverk. Videre ønsker de å kunne videreutvikle fagkompetanse, og mulighet for faglige diskusjoner. Skal vi komme langt på området universell utforming bør kompetanseutvikling bygge videre på de ulike fagmiljøenes 15 Asplan Viak (2000): Evaluering av Husbankens utdanningsprosjekt. Sandvika. ISBN 82-7261-005-1. S I D E 16
kompetanse. Vi tror også det er viktig at det også defineres klarere kompetansesenter som koordinerer kunnskap og kompetanse slik at man unngår at det samme kruttet finnes opp flere ganger. Skal vi komme langt på dette området bør kompetanseutvikling bygge videre på de ulike fagmiljøenes kompetanse. Koordineringen må også omhandle kompetanse om undervisningsmetoder og erfaringer med formidling av oppgaver. Ser man nærmere på Senter for matematikk i utdanningen (beskrevet under kapittel10) ser man mange paralleller som det kan være interessante å trekke erfaringer fra. Senteret har blant annet utviklet et nettsted med eksempler på undervisningsmetoder og erfaringer. Til tross for at den åpne og frivillige modellen på Utdanningsprosjektet 2000 ble ansett som vellykket, tror vi at tiden nå er moden for å jobbe mer strukturert med innføringen av fagområdet. Programmet bør sette konkrete ambisjoner om hva som bør oppnås i forhold til de ulike prioriterte utdanningene. Konklusjon: Det er en målsetting at programmet skal gi langsiktig og varig endring. For flere av utdanningene er det behov for å etablere et klarere brukerfokus. Et program bør ha klare mål i forhold til å forankre både et brukerfokus og tverrfaglig arbeid. Man må finne (og bruke) muligheter for å forankre dette i skolenes strategier og planer. Denne typen forankring tar tid å etablere. Det tar også tid å etablere faglige nettverk og spisskompetanse. Programmet bør derfor ha minimum 5 års varighet 3.8 Hvor bør ansvaret for et nytt undervisningsprogram plasseres? Det fins ulike modeller for hvor et nytt utdanningsprosjekt bør forankres. I denne rapporten vil vi ikke ta stilling til hvor ansvaret bør ligge, til det trengs mer tid til drøfting og en bredere diskusjon på nasjonalt nivå. Vi mener imidlertid at det er spesielt viktig at de ulike kompetanseoppbyggingsprogrammene (mot bransje og utdanning) koordineres. Videre at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar for å stimulere kompetanseutvikling og utvikling av opplæringsmetoder. De bør i tillegg ha ansvar for et nettsted som formidler og koordinerer det som gjøres. Se modell Nasjonalt senter for matematikkundervisning i kap. 8. Aktører som kan ta på seg å stå sentralt i denne typen kompetanseoppbyggingsprogram kan være flere: Miljøverndepartementet, Husbanken, Deltasenteret, Statens S I D E 17
Byggetekniske etat, NTNU, Arkitekthøyskolen i Oslo, UMB eller Norsk Form. Vi vil anslå at Husbanken er blant de mest aktuelle med spisskompetanse på temaet, kontakt med byggenæringen samt egne ambisjoner i forhold til temaet. Husbanken har imidlertid tradisjonelt jobbet mest mot bygningsmiljø og lite mot transport eller produktutvikling. Erfaringene fra det forrige utdanningsprosjektet anses som relativt gode (Asplan rapport), selv om forankringen internt i Husbanken var utydelig. Det oppfordres også til et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene i arbeidsgrupper osv.. NTNU er et annet aktuelt miljø. Man er nærmere det akademiske miljøet, og NTNU har utdanninger både innenfor fagområdene samferdsel, arkitektur, produktdesign og ikt. Gjennom etablering av obligatorisk semester med eksperter i team (beskrevet under kap. 10) har NTNU etter hvert også erfaring med tverrfaglighet som del av utdanningen. NTNU har under utvikling et mastergrads studie i Disability Studies, tilknyttet Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse. I Idédugnaden 19.05.05 i det tverrfaglige nettverket for Universell utforming, ble det foreslått en modell for organisering med sentral styring fra Miljøverndepartementet der 4 lokale agenter i minimum halv stilling ble forankret geografisk med ulik tilknytning: I Oslo tilknyttet Deltasenteret, i Bergen tilknyttet Husbanken, i Trondheim tilknyttet NTNU og evt. i Bodø. Dette krever imidlertid en sterk grad av koordinering. En slik organisering vil gi tett oppkobling mot de fleste aktuelle deltakere /aktører, men faren er at organiseringen utad kan virke uryddig og uklar. Vi anbefaler derfor ikke løsningen. En annen mulighet er å opprette et mer frittstående senter etter modell fra f.eks. Nasjonalt senter for matematikkundervisning, dersom man tenker seg en mer langsiktig funksjon og en evt. framtidig utviding av programmet til å gjelde flere utdanningsretninger og nivåer. Vi ser det som viktig at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar både for å stimulere til kompetanseutvikling og utvikling av opplæringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen må ikke nødvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis ikke ser vi det som viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmiljøer. Aktuelle fagtemaer kan være: samferdsel, produktdesign, arkitektur. Et nytt informasjonsprogram for universell utforming på byggsektoren ble lansert av Husbanken og Statens bygningstekniske etat 28. april 2005. Samtidig ble et nytt nettsted for universell utforming på byggsektoren åpnet. Målsettingene for dette informasjonsprogrammet skal støtte Regjeringens politikk på S I D E 18
området. - Regjeringen har ambisjoner om at flere boliger og alle offentlige bygg skal utformes slik at de passer for alle. Informasjonsprogrammet er femårig (fra 2005 til og med 2009) og får 1,6 millioner kroner i 2005 fra budsjettet til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Vi ser det som viktig at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar både for å stimulere til kompetanseutvikling og utvikling av opplæringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen må ikke nødvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis ikke ser vi det som viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmiljøer. Aktuelle fagmiljøer kan være: samferdsel, produktdesign, arkitektur Konklusjon: Målsettingen om å vektlegge universell utforming i utdanningsinstitusjonene bør forankres på departementsnivå (Regjeringens handlingsprogram for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming). Videre at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar både for å stimulere kompetanseutvikling og utvikling av opplæringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen må ikke nødvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis de ikke gjør det, tror vi det er viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmiljøer. Aktuelle fagmiljøer kan være: samferdsel, produktdesign, arkitektur Det fins flere modeller for organisering av et slikt kompetansesenter; tilknyttet forvaltningen, en av utdanningsinstitusjonene eller som et frittstående senter. Det er allerede igangsatt et kompetanseprogram rettet mot byggenæringen. Det er viktig at kompetanseoppbyggingsprogrammene mot bransje og utdanning koordineres. S I D E 19
4. Mål for å øke kompetansen om universell utforming i utdanningssektoren og forslag til strategier for å nå disse. Nedenfor presenterer vi flere supplerende modeller for å øke kompetansen i utdanningssektoren. Hvor mye vekt og hvor stort omfang hver av disse kan få, vil avhenge av de totale tilgjengelige midlene. Det anbefales at satsingsområdene supplerer hverandre (og ikke utelukker hverandre). Presentasjonen kan imidlertid bidra til å danne grunnlag for diskusjon om prioriteringer og opplegg. 4.1 To hovedmål Slik vi ser det er det 2 hovedmål: Mål 1: Gi en generell innsikt om universell utforming i alle utdanninger. Generell eller allmenn fokus på universell utforming i alle utdanninger med fokus på bredden i innholdet i begrepet (hva betyr strategien universell utforming i utførelsen av min jobb), tjenesteyting og tverrfaglig kompetanse 16. Hvorfor denne målsettingen: Forståelsen for behovet og løsningene kan bli større hvis alle har kjennskap til strategien universell utforming. Bredere oppmerksomhet og mer kunnskap vil kunne medføre større aksept for de løsningene som blir utviklet, f.eks. innenfor de prioriterte fagretningene. Mange av de utfordringene vi står overfor ved utforming av et mer universelt samfunn (Norge) krever tverrfaglig kompetanse. En viktig begrunnelse for strategien er derfor vektlegging av tverrfaglig kompetanse; kompetanse på samhandling med andre yrkesgrupper, samt spesifikt å trene opp denne ferdigheten innenfor universell utforming. En viktig grunn til at vi foreslår dette satsingsområde er at vi tror det kan være vanskelig å komme videre fra ildsjel nivået så lenge undervisning om universell utforming skal være den enkelte faglærers ansvar. Ved å vektlegge den tverrfaglige 16 Dersom det er behov for avgrensinger kan tiltaket i første omgang gjennomføres innenfor utdanninger innenfor helsefag og samfunnsfaglige studieretninger; samt at vi anbefaler å gjennomføre den generelle modellen i et geografisk avgrenset område. S I D E 20