Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten 2014 21.10.14 lesesenteret.no

Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Slik skolen ser det: Svært sammensatt elevgruppe ift holdninger, kunnskaper og ferdigheter Varierende interesse og motivasjon for faget og for yrket. Skolen mangler kvalifiserte lærere 2 Aftenposten feb. 2014

Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 3

OECD og Norge - flere utfordringer Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en generasjon mange har for svake leseferdigheter Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving 4

5 Tendens over mange år situasjonen i dag

Hva menes med grunnleggende ferdigheter (grlf)? Fagspesifikke ferdigheter + grunnleggende ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlighet Digitale ferdigheter = Programfag Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 6

Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? modellering 7

Takshingel Lesing og skriving i yrkesfag Fra Gand vgs i Sandnes, BA Eks. på: Hvordan tilnærme seg skolens måte å tenke lesing på ved å lese strukturert. Arbeid med å få tilgang til kunnskaper i yrkesfaget Å legge takshingel 8

Literacy og literacies Skriftkyndighet, lesekyndighet, litterasitet, tilgangskompetanse. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. Jobb, skole, privatliv: samtaler på offentlig kontor, brev til et nært familiemedlem, faglig samtale med kollega eller kunde. 9

10

Lesing er Avkoding X forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacies er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. (Kjærnsli & Olsen 2013) 11

Lesing og ordforråd - Matteuseffekten (Stanovich, K.E. 1986) For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Ordforrådet er viktig for leseforståelsen. De som har godt vokabular er også flinke til å finne fram til hva ukjente ord betyr ved hjelp av kunnskap og kontekst. Lesemengde Vokabular Men alle kan lære når de får tekster de kan forstå (Cunningham & Stanovich 1997) Leseforståelse 12

13 Eks. på elevers literacies

Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 14

Debatt om yrkesfagenes status respekten for de manuelle yrkene er lav, som om de ikke krever kompleks kunnskap og engasjement på lik linje med akademiske yrker. ( ) Utdanningen ser ut til å bygge på en ide om at fagkunnskapen i praktisk arbeid ikke er intellektuelt og kunnskapsmessig god nok til å bygge mer kunnskap rundt. Morgenbladet nr. 33 2014, Ole Thorstensen (tømrermester) Skoleliteracy er ikke bedre enn verkstedsliteracy, den er noe annet. 15

Tekster som er viktige i programfag, men ikke i norsk Hver dag vil langtransportarbeideren lese korte instruksjoner og skilt lese og kontrollere at kolli er riktig merket lese ulike typer kart lese og kontrollere sendingsdokumentasjon Hvilke tekster hører til i ditt programfag/yrket? Hver dag vil elektrikeren lese bygningstegninger, arbeidsordrer og planer lese merkenavn og modellnummer på artikler lese skilt og sikkerhetsinstruksjoner lese og kontrollere lister over deler og serienummer lese av måleresultater fra elektronisk måleverktøy 16

Hva kjennetegner tekstene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 17

Grlf i programfag - elektro Å kunne lese i elektrofag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. Å lese for å forstå = ferdighetsmål, kunnskapsmål og forståelsesmål 18

19

Tekst fra Lovdata Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten? 20

Undervisningsfilm anleggsmaskinførerne Vi arbeider med tekst for å øve elevene: til å orientere seg i en tekst i å lære å søkelese til å finne relevant stoff/ informasjon i hvordan de skal lese for å forstå ulike teksttyper 21

22 Øksnevad vgs, Klepp

Grlf i programområdet anleggsteknikk Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester. Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk Å kunne bruke digitale verktøy. http://www.udir.no/kl06/anl2-01/hele/grunnleggende_ferdigheter/ 23

Å kunne lese... Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur å finne fram til aktuelle lover og forskrifter forskrift om internkontroll Elevene lærer strategier for å orientere seg i tekst strategier for å utvikle vokabular forskrift for internkontroll (struktur og innhold) 24

25 Struktur: Før under etter lesing

Før lesingen Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper 26

Underveis i lesingen Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Læreren leder arbeidet Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 27

Etter lesingen Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene Gule lapper med svar på tenkespørsmålene Lag et tankekart med INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5. Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres https://www.youtube.com/watch?v=n5wonjva1pq Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case 28

29

Læringsstrategier - heftet Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del) 30

Strategikompetanse Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring. Endringskompetanse/ tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper. 31

Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging 32

33 Fase 1 - Introduksjon og modellering

34 Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer

35 Fase 3 Selvstendig bruk

Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte 36

Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen. Tre muntlige førstrategier: Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne teksten handler om. Se også på bildene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen? Snakke i par om kjernebegrep knytta til utdelt tekst. Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord. 37

Fagteksten - underveisstrategier Muntlig Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på. Skriftlig Arbeid med ord. Se eks. på s. 21 27 i heftet Lage spørsmål til teksten (vise Foss). 38

Historien om Anne spørsmål på fire nivå Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: 18-45 ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? 39

Etterstrategier Muntlig Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev. Skriftlig og muntlig: Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering. 40

En arbetsdag i skriftsamhället Anna-Malin Karlsson Arbeidsdagen begynner og slutter med bruk av skrift Yrkesfaglige tekster krever en spesiell kompetanse Vi leser ikke så mye i mitt fag Jovisst blir det lest, men fokuset må økes i forhold til i dag, og elevene må i større grad trenes til å mestre lesing og skriving av tekster som tilhører faget. Fagspråk, sjangrer og skriftlige tekster i enkeltfagene danner grunnlaget for arbeid med lesing og skriving. 41

Gahr Støre Yrkesskoler og yrkesakademiene skal ikke bare gjøres fete, fordi vi i 2020 vil mangle arbeidskraft. Det må også handle om at vi skal skape gode utdannelser, slik at alle kan få forløst sitt potensial. Det er jo bruk for alle: dyktige akademikere som bor i hus bygget av drevne tømrere, hvis barn får en god og solid utdannelse i folkeskolen av motiverte lærere og faglig sterke pedagoger. Morgenbladet nr. 35, 2014 42

Studiet Lesing, læring og vurdering i vgo høsten 2015 Videreutdanning, Kompetanse for kvalitet, 15 st.poeng Passer for alle som underviser i vgo Nettbasert m. 3 samlinger Søknadsfrist 1. mars 2015 43