Kommunevalget på udf.no Med slagordet Tenk framtid stem skole og barnehage starter Utdanningsforbundet

Forbundsnytt Nr. 3 2011 6. april Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er fohandlingsleder i Unio kommune i årets mellomoppgjør som starter 27. april. Årets lønnsoppgjør Lønnsforhandlingene i staten, KS og Oslo kommune starter 27. april. Fristen er natt til 1. mai. De andre tariffområdene starter til ulike tider etter dette. Utdanningsforbundets krav for tariffområdene KS, staten, Oslo kommune og Spekter ble levert Unio 25. mars. Unios forhandlingsutvalg konkretiserer nå kravene fra medlemsorganisasjonene. Side 4 Gnist: Læreren som ga deg noe spesielt Gnist er kampanjen for å rekruttere motiverte og gode kandidater til lærerutdanningene. Søknadsfrist for utdanningene er 15. april. Side 8 Kommunevalget på udf.no Med slagordet Tenk framtid stem skole og barnehage starter Utdanningsforbundet arbeidet med årets kommunevalg rett over påske, blant annet med egen nettside. Side 3 Dette Forbundsnytt er kun på nett Dette nummeret av Forbundsnytt utgis kun som nettutgave. Side 3 Alle leserne ønskes en riktig god påske! Utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen www.utdanningsforbundet.no

Innhold Årets lønnsoppgjør... 1 Gnist: Læreren som ga deg noe spesielt... 1 Kommunevalget på udf.no... 1 Dette nummeret er kun på nett... 1 Forbundsnytt: Kun nettutgave av dette nummeret... 3 Kommunevalget på udf.no... 3 TARIFF 2011 Årets lønnsoppgjør... 4 TARIFF 2011... 4 Privat sektor: Ramme på 3,65 prosent... 4 Tariffområdene... 5 Har du tariffavtale? finn ditt tariffområde... 5 Snart lønnsoppgjør: Riktig registrert?... 5 Kommuneansatte: 5 prosent lønnsvekst... 5 Privat undervisning: 1500 kroner mer i måneden... 6 Nøkkeltall for grunnskolen 2010/11... 6 Konfliktarbeid: Områder som ikke er i Unio... 7 UTDANNINGSPOLITIKK Ikke tallkarakterer på barnetrinnet... 7 GNIST: Læreren som ga deg noe spesielt... 8 Skuleleiarutdanning... 8 Fakta om spesialundervisning... 8 Lærerutdanning i grunnopplæringen... 9 Forskningsrådets næringslivsdag... 9 Sveriges lærere yrkeslegitimeres... 9 Toppmøte om lærerprofesjonen... 10 Tid til forskning og utviklingsarbeid... 10 Gir 75.000 til Japan... 10 Kritikerprisen søker juryklasser... 11 Saman om ein betre kommune... 11 BARNEHAGEN Debatt: Skal det hete barnehagelærer? (vedlegg 1: 3)... 12 Tiltak for oppfølging av omsorgssvikt... 12 15. april er frist for å søke styrerutdanning... 12 Stadig flere dispensasjoner... 13 Nøkkeltall for barnehagen 2010... 13 Arbeidstid i barnehagen til nemnd... 13 Barnehagedagen: Rekordoppslutning landet rundt... 14 Nytt styremedlem i Buskerud... 14 LØNN OG ARBEIDSFORHOLD Enige om tilbakebetaling av lønn... 15 Velferdskonferansen 2011: Ta tjenestene tilbake!... 15 Bruk av vikarbyråer (vedlegg 2: 3)... 16 UH-sektoren: Midlertidige tilsettinger... 16 Statens pensjonsfond Norge går bra... 16 PEDAGOGSTUDENTENES LANDSMØTE Ny ledelse i PS... 17 Medlemsundersøkelsen presisering... 17 INTERNASJONALT Global Action Week... 18 EIs verdenskongress og alliansebygging... 19 Skoleopplegg om TV-aksjonen: Hvordan takle minetrusselen?... 19 Forvarets sjefskurs... 18 Bli med på Jentebølgen!... 19 FYLKESINFO Fylkesinfoer... 20 ORGANISASJONSSTOFF Overgang fylkeskommune lokallag: Møteplasser og økonomi (vedlegg 2: 3)... 20 Unio vokser!... 20 Kontingentfakturaer... 21 KURS KONFERANSER Utdanningspolitisk konferanse: Ungdomstrinnet på dagsordenen... 21 Kurs om transseksualisme... 22 Andre konferanser og kurs... 22 FORSIKRING OG ANDRE MEDLEMSFORDELER Forsikringsinfo på mobil... 23 Riksteatrets pedagogiske opplegg... 24 Redaksjonen avsluttet 5. april 2011. Foto: Ole Walter Jacobsen, Tom Egil Jensen og Utdanningsforbundet. Ansvarlig redaktør: Utdanningsforbundet. Redaktør: Nina Ansteensen. Trykk: 07 Aurskog. ISSN 1502-9824. Forbundsnytt, Utdanningsforbundet, Pb 9191, 0134 Oslo. post@utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Forbundsnytt 3/2011 3 Kommunevalget på udf.no Med slagordet og nettside Tenk framtid stem skole og barnehage starter Utdanningsforbundet arbeidet med kommunevalget rett over påske, blant annet med egen nettside. Å mobilisere velgerne for skolen og barnehagen blir jobben vår i årets valgkamp. Det er viktig at de tillitsvalgte starter valgarbeidet tidlig støyen må deles med langt flere jo nærmere valget vi kommer. De fem barnehagene i Øksnes kommune i Vesterålen feiret Barnehagedagen med fargerikt tog Vi kan! På nettsiden (banner) vil dere finne blant annet en sitasjonsrapport om barnehage, grunnskole og videregående opplæring i tillegg til fakta, statistikk og annen informasjon. Det vil også være en egen side (passordbelagt) med informasjon om bl.a. mediearbeid; -strategi, -håndtering, -utspill. Følg med på nettsidene. Forbundsnytt: Kun nettutgave av dette nummeret Unio vokser! Unio vokste i fjor med 7577 medlemmer, og er med det den hovedorganisasjonen som fikk flest nye medlemmer. Aldri har så mange vært medlemmer i Unio. Totalt har Unio nå 295.621 medlemmer. Dette nummeret av Forbundsnytt utgis kun som nettutgave. Tillitsvalgte og ledermedlemmer som vanligvis får papirutgaven av bladet, får en e-post i disse dager med en link til nettutgaven. Dersom du ikke mottar mail med denne linken, er du kanskje ikke registrert med riktig e-postadresse eller ikke med e-postadresse i det hele tatt. Da er det fint om du sjekker dette på Min side på nettsiden vår, eller tar kontakt med den tillitsvalgte ev. organisasjonsavdelingen sentralt, seksjon for medlemsservice. Utfordres til å bruke nettet! Utdanningsforbundet tilstreber at nettet og andre elektroniske kanaler skal bli våre viktigste kanalvalg. Juniutgaven (nummer 5/2011) utgis også kun som nettutgave så vi fortsetter oppfordringen om å bruke nettet! Du finner Forbundsnytt på udf.no på hvert av menyvalgene: Barnehage Grunnskole Videregående Høgskole Ledere og på forbundsnytt.no. Flere sykepleiere og lærere. Av Unios medlemsforbund er det Norsk Sykepleierforbund (3024 nye medlemmer) og Utdanningsforbundet (2979 nye medlemmer) som har hatt den største økningen i antall medlemmer, mens Akademikerforbundet og Politiets Fellesforbund økte mest i prosent med henholdsvis 11,8 og 5 prosent. Flere fagorganiserte i Norge. Også LO og Akademikerne kunne vise til vekst i medlemstallet, skriver Fri- Fagbevegelse.no. Med en framgang på 5787 er LO nå oppe i 871.360. Akademikerne økte med 6124, og har nå 154.313 medlemmer. YS hadde en tilbakegang på 143 i fjor, og har totalt 217.457 medlemmer.

4 Forbundsnytt 3/2011 TARIFF 2011 Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Utdanningsforbundet forhandler gjennom hovedorganisasjonen Unio i de fleste tariffområdene. Unntaket er Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL A) og FUS (Trygge barnehager) der Utdanningsforbundet forhandler direkte. Les mer om tariffoppgjøret til høyre på denne siden og følg med på udf.no/lonn 2011. Privat sektor: Ramme på 3,65 prosent NHO og LO ble 31. mars enige om en totalramme på rundt 3,65 prosent i sentrale tillegg i lønnsoppgjøret. Unio-leder Anders Folkestad fastholder ambisjonen om et resultat på om lag fire prosent i offentlig sektor. LO og NHO er enige om tillegg på to kroner i timen for alle og et lavlønnstillegg på 1 krone. Lokale forhandlinger gjestår. Folkestad understreker at rammen NHO og LO presenterte ikke blir sluttresultatet i privat sektor. Nå skal det forhandles lokalt, og det kan gi større tillegg i mange bedrifter. Ifølge Folkestad blir en av hovedutfordringene rett og slett å holde tritt med privat sektor. Så vi må nok ha mer enn 3,7 prosent skal offentlig sektor greie å henge med, sier Unio-leder Anders Folkestad til NRK Dagsnytt. LO og NHO har lagt til grunn en prisøkning på 2 prosent, som Teknisk beregningsutvalg har kommet fram til. Rammen gir dermed en reallønnsvekst på om lag 1,6 prosent, skriver unio.no. TARIFF TARIFF 2011 Årets lønnsoppgjør Utdanningsforbundet leverte 25. mars våre krav til Unio for tariffområdene KS, staten, Oslo kommune og Spekter. Unios forhandlingsutvalg konkretiserer nå kravene. Lønnsforhandlingene i staten, KS og Oslo kommune starter 27. april. Fristen er natt til 1. mai. Utdanningsforbundet mener mellomoppgjøret 2011 må sikre reallønnsvekst for alle medlemsgrupper og bidra til at utdanning, kompetanse og ansvar verdsettes høyere, i samsvar med den store verdiskapingen våre medlemmer tilfører samfunnet. Unio foran lønnsoppgjøret Unio-styret har vedtatt en inntektspolitisk uttalelse for 2011, som danner grunnlaget for de ulike kravene som skal vedtas av forhandlingsutvalgene innenfor hvert tariffområde. Om vi skal holde tritt med funksjonærene i industrien må ambisjonen vår være et resultat på fire prosent, sier Unio-leder Anders Folkestad. Lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, altså et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om lønnsregulering for annet avtaleår. Forhandlingene føres vanligvis med bakgrunn i både pris- og lønnsutvikling i første avtaleår og utsiktene for annet avtaleår. Den økonomiske avkastningen av utdanning er for lav i Norge sammenliknet med andre land. Grupper i offentlig sektor herunder lærerne har blitt hengende etter. Derfor må utdanning, kompetanse, ansvar og risiko verdsettes høyere. Det er nødvendig også for å nå målet om likelønn, sier Folkestad. Uttalelsen i korte trekk Mellomoppgjøret tar utgangspunkt i resultat og erfaringer fra hovedoppgjøret i 2010, og reguleringsbestemmelsene i de respektive tariffområdene. Prognosene for norsk økonomi er gode. Det er rom for ytterligere reallønnsvekst. Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere. Arbeidet med å fjerne verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte utdanningsgrupper må fortsette, jf. Likelønnskommisjonens rapport. Slik den politiske situasjonen ser ut nå vil ikke spørsmålet om offentlig pensjon bli en del av årets oppgjør. Den intektspolitiske uttalelsen til Unio finnes i sin helhet på udf.no/lonn 2011. TBU-tall Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram 21. februar, gir rom for en større økonomisk ramme i mellomoppgjøret i år. Mens industrien landet på 4 prosent, var lønnsveksten i offentlig sektor mellom 3 1/2 og 3 3/4 prosent. De endelige TBU-tallene er ventet 8. april. TBSK-rapporten. Den årlige TBSK-rapporten (Teknisk Beregnings- og Statistikkutvalg for Kommunesektoren) viser en årslønnsvekst i fjor på 3,7 prosent for hele KS-området. Tallene viser at ansatte i KS-området taper i forhold til privat sektor. Dette etterslepet må være med i grunnlaget for årets forhandlinger og gir rom en høyere ramme, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio Kommune. Tallene viser også at de gruppene som i hovedsak får sine lønnstillegg gjennom sentral lønnsdannelse har hatt lik årslønnsvekst fra 2009 2010. Dette til tross for de særskilte tilleggene som i fjor ble gitt til skoleverket og høgskolegruppene. De særskilte tilleggene ble gitt med bakgrunn i den såkalte Tilleggsprotokollen fra 2008.

Forbundsnytt 3/2011 5 Noen hovedtall TBSK (i prosent) Fra tabell 3.4.1 Hele KS ekskl e-verk TBSK er et partsammensatt utvalg hvor KS, LOK, YS-K, Unio og Akademikerne er representert. Utvalget utarbeider nøkkeltall og statistikk til bruk for årets lønnsoppgjør. Statistikken er basert på PAI- registeret og omfatter kun arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen. Hele rapporten finnes på ks.no > TBSK-rapporten 2011. Anslag for lønnsutvikling i 2011 Kap 4 alle Kap 4 B Kap 4C Kap 5 Kap 3.4 Årslønnsvekst 09-10 3,7 3,7 3,7 3,7 4,4 4,4 Glidning 0,6 0,4 0,5 0,3 2,4 2,6 Overheng til 2011 2,4 2,5 2,5 2,6 1,9 1,7 Lik årslønnsvekst i KS-området. TBU-tallene gir rom for en større økonomisk ramme i mellomoppgjøret i år, mener Utdanningsforbundet. Mens industrien landet på 4 prosent, var lønnsveksten i offentlig sektor mellom 3 1/2 og 3 3/4 prosent. SSB 2011 FiD 2011 SSB 2012 Fin 2012 Lønnsvekst 3,6 3 1/4 4,1 Har du tariffavtale? finn ditt tariffområde Nå kan du sjekke om arbeidsplassen din har tariffavtale med Utdanningsforbundet! Vi forhandler gjennom Unio i tariffområdene KS, Oslo kommune, staten, Spekter, HSH og KA. Vi forhandler selv med Private Barnehagers Landsforbund og FUS-barnehagene. Lønn og avtaler i ditt tariffområde finner du på udf.no/lonnsoppgjoret 2011. Gå inn og sjekk! Her finner du også en oversikt over Lønnsoppgjøret skritt for skritt. Prisvekst 1,8 1,8 1,5 Reallønnsvekst 1,8 1 1/2 2,6 Arbeidsledighet 3,6 3,6 3,2 Tabellen viser anslag fra SSB (17. 2.11) og Finansdep. (Nasjonalbudsj. 2011) for økonomisk utvikling 2011-12. Prosentvis endring fra året før (gjelder ikke for arbeidsledighet). Tariffområdene Snart lønnsoppgjør: Riktig registrert? Vi minner om at medlemslistene må være riktig oppdatert til årets tariffoppgjør. Tillitsvalgte bes sjekke dette. Les mer i Forbundsnytt 2/2011. KS KS er det største tariffområdet i Utdanningsforbundet og i Unio. Utdanningsforbundet har 93 433 medlemmer i KS-området (per 1. mars). Forhandlingene mellom Unio kommune og KS starter 27. april, med forhandlingsfrist natt til 1. mai. Forhandlingsleder i Unio kommune er Mimi Bjerkestrand (leder i Utdanningsforbundet). Vi har i tillegg følgende medlemmer i forhandlingsutvalget: Haldis Holst, Ragnhild Lied, Elin Bellika, Kolbjørg Ødegaard, Rasmus Gjestland (seksjonssjef i sekretariatet) og Erik Brinck Wessel Løvstad (forhandlingssjef i Utdanningsforbundet). Oslo kommune Utdanningsforbundet har 8002 medlemmer i tariffområdet Oslo kommune (per 1. mars). Forhandlingene i Oslo kommune starter 27. april med forhandlingsfrist natt til 1. mai. Forhandlingsleder i Unio Oslo kommune er Terje Vilno (fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo). Øvrige medlemmer i forhandlingsutvalget fra Utdanningsforbundet er Steffen Handal, Evy Ann Eriksen, Hanne Brunvoll, Aina Skjefstad Andersen og Lasse Kolstad (sekretariatet). Oslo kommune har et lavere overheng med inn i årets forhandlinger enn de andre offentlige tariffområdene. Det er derfor noe mer penger å forhandle om i Oslo.

6 Forbundsnytt 3/2011 Kommuneansatte: 5 prosent lønnsvekst Kommuneansatte fikk 1700 kroner mer å rutte med i 2010, som tilsvarer en lønnsøkning på 5 prosent fra året før. Snittslønna var på 35 400 kroner måneden, som for kvinner var 34 500 kroner, en økning på 5, 2 prosent og for menn 37 000 kroner, en økning på 4,8 prosent. Undervisning. Undervisningsansatte tjente i 37 700 kroner i måneden, som tilsier en vekst på 4,7 prosent. Lærere, lektorer og adjunkter i grunnskolen hadde en månedslønn på 37 100 kroner, lektorer og adjunkter i videregående opplæring 39 300 kroner. For begge gruppene var lønnsveksten 4,8 prosent. Yrkesfaglærere hadde til sammenlikning en lønnsvekst på 3,5 prosent, som tilsier en månedslønn på 38 600 kroner. Mer på ssb.no. Privat undervisning: 1500 kroner mer i måneden Ansatte i privat undervisning hadde en månedslønn på 36 900 kroner i 2010, en økning på 1500 kroner, eller 4,2 prosent fra året før. For kvinner utgjorde det 34 800 kroner, mens deres mannlige kollegaer hadde 38 900 kroner, dvs. en vekst på henholdsvis 4,8 og 3,7 prosent. Mer på ssb.no. Staten Utdanningsforbundet har 2244 medlemmer i det statlige tariffområdet. Forhandlingene i staten starter 27. april med frist natt til 1. mai. Omkring halvparten er ansatt i universitets- og høgskolesektoren hører inn under dette tariffområdet. De øvrige er i hovedsak medlemsgrupper innenfor FAS (det faglig- administrative støttesystemet), for eksempel det spesial-pedagogiske støttesystemet, hjelpemiddelsentralene, fylkesmannsembetene, Bufetat. I tillegg har vi medlemmer ved de statlige samiske skolene. Forhandlingsleder i Unio Stat er Arne Johannesen (leder i Politiets Fellesforbund). Magne Rydland og Bjørg Sundøy (sekretariatet) er Utdanningsforbundets representanter i Unios forhandlingsutvalg i staten. Spekter Utdanningsforbundet har omlag 820 medlemmer i tariffområdet Spekter. Spekter Helse starter innledende forhandlinger om Overenskomstens del A 4. april. Forhandlingsleder i Unio Spekter er Lisbeth Normann (leder i Norsk Sykepleierforbund). Anne Carlsen (sekretariatet) er Utdanningsforbundets representant i Unios forhandlingsutvalg. HSH Utdanningsforbundet har 1524 medlemmer i dette tariffområdet. 15. og 16. juni er avsatt til forhandlinger i HSH-området. Forhandlingsleder i Unio HSH er Kari Tangen (Norsk Sykepleierforbund). Nestleder i forhandlingsutvalget er Bjørn Sævareid (Utdanningsforbundets sekretariat) og Tor Grønvik (Noregs Kristelege Folkehøgskulelag) er observatør. KA Utdanningsforbundet har 200 medlemmer i Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Dato for forhandlingene er satt til 30. mai. Forhandlingsleder i Unio KA er Leiv-Sigmund Hope (leder i Det Norske Diakonforbund). Tore Morten Viland (sekretariatet) er Utdanningsforbundets representant i forhandlingsutvalget. FUS Utdanninsgforbundet har 487 medlemmer i FUS (per 1. mars 2011). FUS-barnehagene eies av Trygge Barnehager as. Tore Morten Viland i Utdanningsforbundets sekretariat sitter i forhandlingsutvalget. Forhandlingesdatoer settes seinere. PBL-A Utdanningsforbundet har 4870 medlemmer i Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A). Det er foreløpig ikke avsatt dato for forhandlingsstart i PBL A. Leder av Utdanningsforbundets forhandlingsutvalg for dette tariffområdet er Haldis Holst (nestleder i Utdanningsforbundet). I tillegg sitter Elin Bellika i Utdanningsforbundet, Gro Ramstad (tillitsvalgt PBL-A området), Erik Brinck Wessel Løvstad (forhandlingssjef i Utdanningsforbundet), Turid Pettersen (sekretariatet) og Paul Erik Karlsen (sekretariatet) i utvalget. Et partssammensatt utvalg arbeider med å utrede en framtidig AFP-ordning. Resultatet av utvalgets arbeid vil sannsynligvis bli en del av årets PBL-Aforhandlingene i tillegg til lønn.

Forbundsnytt 3/2011 7 Konfliktarbeid: Områder som ikke er i Unio Sentralstyret har vedtatt en organisering av konfliktarbeidet for områder som ikke er forhandlingsområder i Unio. Sentralstyret oppnevner: en fast streikekomité som har ansvar for å lede og organisere arbeidet i interessekonflikter med eiere av private virksomheter som ikke er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. Oppnevningen gjelder til vanlig for landsmøteperioden. forhandlingsutvalg for PBL-A inkludert forhandlingsutvalgets leder. Oppnevningene vil til vanlig gjelde for landsmøteperioden. Forhandlingsutvalget i PBL-A gis fullmakt til å oppnevne: et konfliktberedskapsutvalg for tariffområdet med politikere og ansatte leder i konfliktberedskapsutvalget. Ved en eventuell konflikt vil de øvrige medlemmene av konfliktberedskapsutvalgets forhandlingsutvalg bli streikekomité så lenge konflikten varer. Oppnevningen vil til vanlig gjelde for landsmøteperioden. UTDANNINGSPOLITIKK Ikke tallkarakterer på barnetrinnet Direktoratet presiserer at verken muntlige eller skriftlige karakterer skal gis før på ungdomstrinnet. Presiseringen kommer etter debatten i etterkant av et utspill fra Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo. Han varslet for noen uker siden at flere barneskoler i Oslo vil gi elever i 7. klasse veiledende karakterer i basisfag muntlig fra neste skoleår.utdanningsdirektoratet slår nå fast at verken muntlige eller skriftlige karakterer skal gis på barnetrinnet. Forskrift til opplæringsloven 3-4 sier at «I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakter». Regelverket skiller ikke mellom muntlige og skriftlige karakter. En muntlig karakter er også en karakter og lærere skal ikke gi karakterer før på ungdomstrinnet. Kommunen, som skoleeier, skal sørge for at lærerne har en praksis som ikke strider med forskriften. Regelverket skal sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter, skriver direktoratet på sine nettsider. Hele saken kan du lese på udir.no. Ikke delta! Utdanningsforbundet har tidligere anbefalt våre medlemmer å ikke delta i dette eksperimentet. Vi mener det er alvorlig at Ødegaard oppfordrer våre medlemmer til å bryte opplæringsloven. Les mer i saken Ikke gi karakterer i 7. klasse på nyhetssiden på udf.no. Nøkkeltall for grunnskolen 2010/11 Faktaarket presenteres antall elevtall, lærere og skoler til og med skoleåret 2010/2011. Både beregnede og innrapporterte lærerårsverk har holdt seg stabile de siste årene. Med tanke på tiltak som politikerne har iverksatt for å styrke tidlig innsats, burde det ha vært en økning. Fortsatt er det for mange ufaglærte i skolen, og antall assitentårsverk øker fortsatt. Tallene for gruppestørrelse i ordinær undervisning for hele landet har holdt seg stabil fra skoleåret 2000/01 til og med 2010/11. Ulikhetene fra kommune til kommune derimot viser at mens det i skoleåret 2000/01 var i underkant av 10 prosent av elevene som fikk sin opplæring i grupper med mer enn 20 elever, får 26 prosent av elevene det i dag. Faktaarket 2/2011 finnes på udf.no/publikasjoner.

8 Forbundsnytt 3/2011 Fakta om spesialundervisning Til tross for økning i antall elever som mottar spesialundervisning og økning i antall lærertimer til denne undervisningen, er det en liten nedgang i antall lærertimer per elev med spesialundervisning. Hovedfokus i faktaarket om spesialundervisning i grunnskolen ser på økningen i antall elever som mottar spesialundervisning hjemlet i Opplæringslovens 5-1, og på økningen i lærertimer til spesialundervisning. Det er fortsatt en økning i antall elever som er tildelt spesialundervisning med assistenter i undervisningen, og økning i antall årstimer (lærertimer) med assistent til stede. Antall elever som har spesialundervisning alene med lærer, har vært relativt stabil de siste fire skoleårene. Vi ser derimot en fortsatt økning i antall elever som får spesialundervisning i grupper hovedsakelig på to til fem elever. Faktaark 3/2011finnes på udf.no/publikasjoner. GNIST: Læreren som ga deg noe spesielt Gnist har i år fokus på hva læreren betyr for elevene at den gode lærer utgjør en forskjell. Kampanjen arrangeres for tredje året på rad. Frist for å søke utdanningene er 15. april. Formålet med kampanjen er å få flere gode søkere til lærerutdanningene og videreutvikle lærerprofesjonen. Kampanjen har gitt gode resultater de to siste årene med en markant økning av søkere til lærerutdanningen, hele 44 prosent fra 2008 til 2010. Utdanningsforbundet er en del av partnerskapssamarbeidet Gnist. Kampanjen går fram til 15. april som er søknadsfristen for utdanningene. Betydningen av en god lærer I år handler kampanjen om lærerens betydning for elevene. Læreren er en nøkkelperson for å skape en best mulig skole. Da er det viktig å vise hvordan dyktige og kunnskapsrike lærere kan være med på å påvirke elevers liv, også etter at man har gått ut av skolen. Favorittlæreren, eller læreren du virkelig husker, var først og fremst faglig inspirerende, og en som stilte krav. Har du det i deg? deg selv som lærer i 2069 Har du lyst til å bli lærer? Egner du deg? På nettsiden hardudetideg.no/fremtiden kan du spille hovedrollen i en framtidig film som viser lærerens betydning for livet til den enkelte elev. Året er 2069. Les historier. Du kan lese mer om årets kanpanje på www.hardudetideg.no. Der finner du blant annet intervjuer med lærerstudenter og kjente personer som forteller om læreren som gjorde en forskjell. Her kan du også lese historier folk har sendt inn om læreren som betydde noe for dem. Kampanjen finnes også på Facebook: facebook.com/hddid. Andre tiltak i Gnist: Ny lærerutdanning med spesialisering mot fag og skoletrinn Nye rekrutteringsveier til læreryrket Nytt og utvidet pedagogikkfag Satsing på etter- og videreutdanning Bedre oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere Avskriving av studielån for lærere i visse fag. Disse er med i Gnist: Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO, Pedagogstudentene, Studentenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Kunnskapsdepartementet. Skuleleiarutdanning I år kan også lærarar søkje på rektorutdanninga. Utdanninga er gratis for studentane. Frist for å søkje er 10. mai. I år er det opna for at også lærarar som ønskjer å bli rektorar, kan søkje utdanninga. Dette er eit ledd i ein nasjonal rekrutteringsstrategi for å utdanne framtidige rektorar. Om du i dag er lærar med ønskje om å bli rektor, må du grunngje kort kvifor i søknaden og gje opp minst to referansar. Du må sjølv søkje på utdanninga, men du må ha godkjenning av skuleeigaren. Utdanninga er eit samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og skuleeigar. Dei avgjer saman kven som skal få tilbodet.

Forbundsnytt 3/2011 9 Fristen for å søkje er 10. mai. Søknadsskjema og meir info fins på udir.no. Deltidsstudium. Utdanninga er gratis for studentane, men skuleeigaren må betale eventuelle vikarutgifter, reise og opphald og utgifter til læremiddel. Studiet er på 30 studiepoeng, og blir teke på deltid over halvanna år. Utdanninga skal kunne byggjast ut til masternivå. Opplæringa skal gjere rektorane til betre leiarar i den praktiske kvardagen, og integrerer samstundes fagleg leiing, personalleiing og administrasjon. Seks lærestader tilbyr utdanninga. Men også ved andre høgskular og universitet kan ein studere utdanningsleiing (sjå heimesidene for kvar enkelt høgskule/universitet). Krev brei kompetanse Utdanningsforbundet er positive til at det er starta eit nasjonalt utdanningstilbod for skuleleiarar. Skuleleiarrolla er komplisert og krevjande, og må sjåast i samanheng med resten av samfunnet og i eit organisatorisk perspektiv. Rektor må følgje vedtaka og prioriteringane til kommunen, og skal samstundes ta vare på samfunnsoppdraget gitt gjennom opplæringslova og læreplanverka. Ein skule er ein kunnskapsorganisasjon, og eit overordna mål for ei skuleleiing er å gi elevane ei best mogeleg opplæring. Evna ein rektor har til å leie læringsprosessar er avgjerande. Skuleleiarar må derfor ha kunnskap om læringsprosessane til elevane i tillegg til læringsprosessar i personalet. Personalleiing, økonomikunnskap og lov- og avtaleverksforståing er også viktig kompetanse ein rektor må ha for å kunne utføre oppdraget skulen har. Forskningsrådets næringslivsdag Temaet for Forskningsrådets næringslivsdag 2011 er norsk attraksjonskraft. Er norsk næringsliv attraktivt nok? Har vi det som skal til for å være med i den internasjonale konkurransen? Innovasjonseksperter, kulturelle brobyggere og bedriftsledere gir deg svaret. Næringslivsdagen arrangeres 12. april på Det Norske Teatret i Oslo. Program og påmelding forskningsradet.no. Lærerutdanning i grunnopplæringen Sveriges lærere yrkeslegitimeres Den svenske riksdagen har vedtatt å inføre yrkeslegitimering av lærere, dvs at de får en profesjonstittel. Voteringsresultatet var overlegent; 282 stemte for, 23 mot. Vedtaket er et viktig skritt for økt kvalitet av læreryrket. Utdanningsforbundet arbeider med å utforme en politikk for noen av lærerutdanningene. Til arbeidet ønsker vi innspill fra fylkeslagene. Det gjelder lærerutdanningene: Integrert femårig lærerutdanning (mastergrad), yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad), faglærerutdanningene (bachelorgrad) og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-allmenn og PPU-yrkesfag). Fylkeslagene er bedt om å gi innspill til PPU-allmenn, integrert femårig lærerutdanning og faglærerutdanningene. Kunnskapsdepartementet (KD) har bestemt at det skal utformes nye rammeplaner for de lærerutdanningene som gir kompetanse til å undervise på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, det vil si PPU, 5-årig integrert lærerutdanning, 3-årige faglærerutdanninger og 3-årig yrkesfaglærerutdanning. Det er opprettet en styringsgruppe i KD. Milena Adam i seksjon for utdanning og forskning, representerer Utdanningsforbundet i styret. Det er videre nedsatt tre rammeplanutvalg, og arbeidet her skal foregå mer eller mindre etter samme mal som førskolelærerutdanningen nå utformes innenfor (og som grunnskolelærerutdanningen ble utformet etter). Utdanningsforbundet er representert i alle gruppene. Opptak etter nye rammeplaner skal skje fra høsten 2013. Fristen for rammeplanutvalgene til å levere sine forslag er 1. juni 2012. Utdanningsforbundet er en viktig aktør i dette arbeidet. Fylkeslagenes frist for innspill er 1. juni 2011. (Fylkesinfo 12/2011). Yrkeslegitimeringen innføres fra 2012, og innebærer at det kun er lærere med yrkes- eller profesjonstittel som kan få fast tilsetting i skolen, og som kan sette karakterer. For å bli legitimert lærer må man etter lærereksamen ha en ettårig introduktionsperiode der læreren får veilending av en mentor. Læreren er da ansatt på prøve, og det er rektor som godkjenner om prøveperioden er bestått. Lærere må selv søke om å få legitimasjonen. Mer info på lararforbundet.se.

10 Forbundsnytt 3/2011 Gir 75.000 til Japan Sentralstyret har bevilget 75 000 kroner til støtte til ofrene etter jordskjelvet og tsunamien i Japan. Education International har opprettet et solidaritetsfond, og oppfordrer medlemsorganisasjoner til å gi penger dit for å vise solidaritet med medlemmene i JTU, Japan Teachers Union, og det japanske folk. Pengene fordeles med 25 000 kroner til EIs solidaritetsfond og 50 000 kroner til Røde Kors. Den japanske ambassade i Norge anbefaler å gi penger til Norges Røde Kors, men også andre organisasjoner kan være aktuelle. Ambassaden har lagt fram en kondolanseprotokoll i Wergelandsveien 15 i Oslo. Toppmøte om lærerprofesjonen Nestleder Haldis Holst deltok sammen toppfolk innen internasjonal utdanning, på en konferanse om lærerprofesjonens framtid 16. 17. mars i New York. For første gang var internasjonale utdanningsmyndigheter, lærerorganisasjoner og OECD samlet for å diskutere hva som må gjøres for at læreryrkene skal kunne utvikles til å bli attraktive profesjoner, som tilbyr tjenester av høy kvalitet som er tilpasset morgendagens behov. Den amerikanske utdanningsministeren, Arne Ducan, hadde sammen med OECD og Education International invitert land med gode PISA-resultater over tid eller som har hatt stor framgang. Det er positivt at USA tar et slikt initiativ og gjennom det uttrykker at de ønsker å lære av andre land som er inne i en god utvikling, basert på de siste PISA-resultatene, sa Haldis Holst på konferansen. Fra Norge deltok også statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Arne Duncan understreket i sin åpningstale at myndigheter, lærere og deres organisasjoner må samarbeide om reformer i utdanningssektoren dersom disse skal lykkes. De vanskelige spørsmålene. Fred van Leuwen, generalsekretær i Education International advarte mot å gjøre PISA-resultater til det eneste gjeldende bevis på kvalitet i utdanning. Han oppfordret til å diskutere åpent vanskelige spørsmål som: Hva er kvalitet i utdanning? Hvordan kan den måles? Og hvordan vurderer vi hva som er en god lærer? Fire hovedtemaer. På programmet sto fire hovedtemaer: rekruttering og grunnutdanning av lærere; kompetanseutvikling, støttesystemer, karriere og arbeidsvilkår; lærervurdering og lønnskompensasjon; og lærernes deltakelse i utdanningsreformer.andreas Schleicher fra OECD la fram de viktigste konklusjonene fra ulike OECD-undersøkelser på skoleområdet. Han understreket at lærersamarbeid betyr mye for å heve kvaliteten av lærernes arbeid, inklusive samarbeid om evaluering av egen skoles kvalitet. Du kan lese mer på udf.no. Tid til forskning og utviklingsarbeid 8 av 10 vitenskapelig ansatte i universitet- og høyskolesektoren har ikke nok tid til å utføre FoU-arbeid i arbeidstiden, viser en undersøkelse fra Utdanningsforbundet. Ansatte ved universiteter og høgskoler har gjennom flere år rapportert om manglende tid til forskning. Utdanningsforbundet gjennomførte derfor i desember i fjor en undersøkelse blant medlemmer i vitenskapelige stillinger i universitets- og høgskolesektoren for å kartlegge deres arbeidsbetingelser knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid, FoU. Noen funn fra rapporten viser at: 9 av 10 bruker fritiden til å utføre FoU-arbeid som er mer enn det som er ønskelig, videre oppleves rammebetingelsene for å drive dette arbeidet som en forverring de siste årene; dette mener 60 prosent av de som har jobbet lenge i sektoren. Mens professorene i snitt bruker 44 prosent av arbeidstiden til FoU er tilsvarende for høyskoleansatte kun 12 prosent. I tillegg har midlertidig ansatte langt dårligere vilkår for å drive FoU-arbeid enn fast ansatte. Les mer om rapporten på udf.no. Rapporten finnes på udf.no/publikasjoner.

Forbundsnytt 3/2011 11 Kritikerprisen søker juryklasser Er klassen din glad i litteratur? Ungdommens kritikerpris søker juryklasser i videregående for kåring av beste bok fra 2011. Søknadsfrist er 15. mai. Kritikerprisen er Norges eneste pris for norsk voksen skjønnlitteratur delt ut av ungdom. Det er en flott måte både for klassen og læreren til å få kjennskap til aktuell samtidslitteratur. Ønsker aktiv og bred jury Det er ønskelig med bredde i juryen, så både allmenn- og yrkesfaglige studieretninger oppfordres til å søke. Det er også ønskelig at lærerne, klassene og skolene er motiverte og villige til å sette av lærerressurser til arbeidet. Juryen får et aktivt møte med norsk samtidslitteratur, leseksemplarer av de nominerte bøkene i tillegg vil en litteraturkritiker fungerer som fadder for klassen. Lærerne får også tilbud om å delta på skoleringsseminar. Utdeling av prisen skjer 1. mars til neste år i Oslo. Helga Flatland ble tildelt Ungdommens Kritikerprisis i 2011 for boka Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Kritikerprisen er et samarbeid mellom Foreningen!les, Norsk kritikerlag, Lesesenteret i Stavanger, Utdanningsforbundet og Den norske Forleggerforening. Ønsker din klasse å være jury for Ungdommens kritikerpris, kan interesserte lærere sende inn en begrunnet søknad om hvorfor din klasse bør sitte i juryen. Søknadsfrist er 15. mai. Søknaden sendes på e-post til bjarte@foreningenles.no eller per post til Foreningen!les, Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo. Du kan lese mer om prisen på ungdommenskritikerpris.no. Saman om ein betre kommune Mimi Bjerkestrand har signert ei ny avtale om kvalitetsarbeid i kommunane på vegne av Unio. Avtala er ei vidareføring av Kvalitetskommuneprogrammet. Avtala om rammeprogrammet «Sammen om en bedre kommune» er eit samarbeid mellom Unio, Kommunalog regionaldepartementet (KRD), KS, LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne. Partane skal saman stimulere det gode arbeidet kommunane gjer for å gi gode tenester til innbyggarane. Unio meiner det er viktig at det blir ein betre samanheng mellom den nasjonale og den lokale politikken, og det fornyingsarbeidet som skjer lokalt. Programmet er avgrensa til fire tema: Sjukefråvær, heiltid/deltid, kompetanse og rekruttering og omdømme. Eit av hovudmåla er at arbeidet skal generere kunnskap og erfaring om desse tema. Midlar til kompetanseutvikling. KRD si ramme for 2011 er 5 10 millionar kroner, som mellom anna skal finansiere samlingar og nettverk, kompetanseutvikling og formidling og stimuleringsmidlar til deltakarkommunane. Avtala gjeld i første omgang ut 2015.

12 Forbundsnytt 3/2011 15. april er frist for å søke styrerutdanning Det nye utdanningstilbudet for styrere i barnehager som opprettes denne våren har søknadsfrist 15. april. Målgruppa er styrere/daglig ledere med faglig, administrativt og/eller personalansvar. Utdanningen tilbys både nytilsatte styrere og de med lengre erfaring i kommunale og private barnehager. Utdanningen tar opp barns læring og utvikling, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, i tillegg om veiledning av personalet og om utvikling og endring og lederrollen. Utdanningen er på deltid mens styreren er i arbeid, og skal tilsvare 30 studiepoeng. Den skal man kunne innpasse i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen tas på spleis; direktoratet betaler studieplassen, mens barnehageeier betaler reisen og opphold på studiestedet. Søknadsfrist er 15. april. Mer info, om studiesteder og elektronisk søknadsskjema finnes på udir.no/ barnehage. BARNEHAGEN Debatt: Skal det hete barnehagelærer? (vedlegg 1: 3) Skal det hete barnehagelærer eller førskoleærer? Hva mener du og hvorfor? Bli med i debatten! Vi ønsker innspill og synspunkter før 31. mai. Utdanningsforbundet ønsker at spørsmålet skal diskuteres i organisasjonen spesielt blant førskolelærere, førskolelærerstudenter og ansatte i førskolelærerutdanningen. Vi håper fylkene kan være behjelpelige med å få i gang debatten. Spørsmålet er sendt til fylkeslagene og er lagt ut på diskusjonsforum på nettsidene våre og på Facebook. Kunnskapsdepartementet har i St meld 41 Kvalitet i barnehagen varslet at de tar sikte på å endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer. Rammeplanutvalget for ny førskolelærerutdanning der Utdanningsforbundet har en representant, har fått i oppdrag å vurdere utdanningens navn. Dette står i stortingsmeldingen «Departementet vil ta sikte på å endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer. Barnehagelærer er en tittel som viser direkte til profesjonens kompetanseområde og det arbeidslivsområdet utdanningen kvalifiserer for. Samsvar mellom betegnelsen på arbeidslivsområdet og yrkestittelen kan bidra til at barnehagen får en tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet.» Vi ønsker en åpen debatt med argumenter for det ene eller det andre, og hvorfor. Det er altså ikke snakk om en meningsmåling. Når det gjelder utdanningens navn, kommer det på høring til høsten. Vedlagt er et notat som kan være utgangspunkt for debatten, elektronisk vedlegg 1: 3. Til dere som allerede har hatt debatten, ønsker vi gjerne at dere sender inn en kort oppsummering. Innspill og synspunkter som merkes med avsender og medlemsgrupper som har deltatt, for eksempel førskolelærerstudenter,sendes innen utgangen av mai til Gun Aamodt, gunaam@udf.no. Tiltak for oppfølging av omsorgssvikt Barnehageansattes kompetanse om oppfølging av omsorgssvikt må styrkes, sier Mimi Bjerkestrand. Kun fire prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehager, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig viser en fersk NTNU-rapport at seks av ti barnehageansatte har vært bekymret for barna, skriver Aftenposten. Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet sier det trengs en styrking av de barnehageansattes kompetanse om omsorgsvikt og videre behandling av problemet. Tiltak Når det gjelder tiltak barnehagen kan ta i bruk for å hindre eller imøtekomme problemet på et tidlig tidspunkt, støtter Mimi Bjerkestrand bruken av lavterskelforum. Der kan førskolelærere drøfte

Forbundsnytt 3/2011 13 sine bekymringer anonymt og få råd om og ev. hvordan de kan gå videre med en eventuell bekymringsmelding. Noen kommuner har slike tverrfaglige grupper med blant annet representanter fra helsestasjon, barnevern, BUP og barnehage. De kommer regelmessig sammen, hvor man blant annet kan legge fram saker anonymt. Barnehagestyrere kan også bli flinkere til å lage rammer rundt den enkelte førskolelærers bekymringer blant annet ved å åpne for at erfarne førskolelærere kan bidra til samtale om et anonymt tilfelle, sier Bjerkestrand. Dette kan også bidra til at førskolelæreren som legger fram en sak bevisstgjøres på å være konkret i sine observasjoner og beskrivelser av hva som er problemet. Ofte er det vanskelig å gå videre med en sak fordi man har en magefølelse, men ikke klarer å sette ord på hva engstelsen egentlig bunner i. For at dette skal lykkes, er det viktig at arbeidsgiver ser sitt ansvar med å tilrettelegge for at barnehageansatte kan øke sin kompetanse på området i tillegg til bruk av slike tverrfaglige team, mener Mimi Bjerkestrand. Overgrep og vold. Barnehageansatte har daglig kontakt med barn og har gode forutsetninger for å oppdage om barn er utsatt for vold eller omsorgssvikt i familien. Dette gir størst bekymring hos de ansatte: Over 60 prosent for et barns omsorgssituasjon, 63 prosent for at barn i barnehagen har foreldre med psykiske lidelser, videre har 48 prosent vært bekymret for om et barn har vært vitne til vold og 25 prosent for om et barn utsettes for seksuelle overgrep. Om undersøkelsen. Undersøkelsen «Små barns rett til beskyttelse» er utarbeidet av Åse Bratterud ved NTNUs avdeling for samfunnsforskning og Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. 676 barnehageansatte fordelt på 409 barnehager i Midt-Norge har deltatt i spørreundersøkelsen der målet har vært å finne ut hvorfor barnevernet får så få bekymringsmeldinger fra barnehagene. Undersøkelsen finnes på ntnu.no. Presseoppslagene i Aftenposten finnes på udf.no > Nyhetsarkiv. Nøkkeltall for barnehagen 2010 I forbindelse med KOSTRA-publiseringen har Utdanningsforbundet laget et faktaark med noen foreløpige nøkkeltall for barnehagene 2010. Reviderte tall kommer 15. juni. Barnehagetallene viser en nedgang i pedagogtettheten og en ytterligere økning i antallet dispensasjoner i barnehagen. Kvaliteten i barnehagene er under press. Det bekymrer Utdanningsforbundet spesielt når det gjelder de store lokale forskjellene. Mange kommuner har god tilgang på førskolelærere, mens andre har svært store utfordringer. Faktaark 5/2011: Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2010 finnes på udf.no/ publikasjoner. Se også saken om dispensasjoner til venstre på denne siden. Stadig flere dispensasjoner Fortsatt økning i antall ansatte i barnehagen med dispensasjon fra kravet om utdanning som førskolelærer. For hele landet samlet er den prosentvise økningen i dispensasjoner på 1,7 prosent. totalt er det 3803 ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning, viser de foreløpige KOSTRA-tallene. Det er store lokale forskjeller. Mange kommuner har god tilgang på førskolelærere, mens andre har svært store utfordringer. I Oslo er det nå 993 dispensasjoner fra kravet om førskolelærerkompetanse, en økning på 5,6 prosent. I Bærum har det vært en formidabel økning på over 30 prosent. Totalt er det 214 dispensasjoner i Akershus-kommunene. Til sammenligning er det 8 ansatte med dispensasjon fra førskolelærerutdanning i Trondheims barnehager. Se tabell på neste side. Arbeidstid i barnehagen til nemnd 11. april skal tvisten om arbeidstid i barnehagen nemdbehandles. Vi vet ennå ikke når kjennelsen vil falle. Det ble brudd i forhandlingene om revisjon av særavtalen for barnehager, SFO, skole og familiebarnehager før jul. Saken gjelder blant annet bestemmelser om arbeidstid og tid til planlegging, i tillegg til styrerressurser. Nærmere informajon vil bli lagt ut på udf.no.

14 Forbundsnytt 3/2011 Nytt styremedlem i Buskerud Kari Rusten Andersen er oppnevnt som styremedlem i Utdanningsforbundet Buskerud. Hun tiltrer så snart som mulig og vil fungere ut perioden fram til 1. august 2012. 2009 2010 Endring i prosent Hele landet 3739 3803 +1,7 Østfold 52 41-21,2 Akershus 903 956 +5,9 Oslo 940 993 +5,6 Hedmark 34 24-29,4 Oppland 68 91 +33,8 Buskerud 224 203-9,4 Vestfold 43 61 +41,9 Telemark 56 43-23,2 Aust-Agder 25 33 +32,0 Vest-Agder 53 42-20,8 Rogaland 509 558 +9,6 Hordaland 152 119-21,7 Sogn og Fjordane 84 73-13,1 Møre og Romsdal 241 222-7,9 S-Trøndelag 24 32 +33,3 N-Trøndelag 14 19 +35,7 Nordland 128 104-18,8 Troms 134 128-4,5 Finnmark 56 61 +8,9 Se også Faktaarket Nøkkeltall om barnehagen på side 13. Barnehagedagen: Rekordoppslutning landet rundt Kristin Halvorsen besøkte Mor Go hjetas barnehage på Barnehagedagen. Vi kan! viste tusenvis av små og store i barnehage-norge på Barnehagedagen 15. mars. Rock n roll, sirkus, fisk på fat og blogging om skiaktiviteter var noen av de mange aktivitetene denne dagen da landets barnehager åpnet dørene for å vise hva de kan. Mor Go hjertas barnehage i Oslo fikk besøk av Kristin Halvorsen. Utallige tilbakemeldinger og over 250 presseoppslag viser rekordoppslutning landet rundt på barnehagedagen, som ble markert for sjuende året på rad. Kunnskapsministeren besøkte Mor Go hjertas butikk Vi kan! møtte Kristin Halvorsen da hun besøkte Mor Go hjertas barnehage på Bjølsen i Oslo. Vinduene i avdeling Tyrihans var dekorert med slagordet Vi kan!, og rommet var innredet som Mor Go hjertas butikk.

Forbundsnytt 3/2011 15 Her feiret Kristin Halvorsen Barnehagedagen sammen med små og store. Hun kjøpte boller til fatet var tomt, og ivrige små barnehender tok i mot penger ut fra priser som var hengt opp på veggen. Mens hun spiste boller og så på utvalget i butikken, snakket og lo hun med barna og hva de kan og hva de har lært av å ha butikk. Pengene de får inn på salget skal de bruke til noe positivt, blant annet perleutstyr til Rikshospitalets barneavdeling og fjernadopsjon av en isbjørn! Med i butikken var Mimi Bjerkestrand og Mette Henriksen Aas som er leder i seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Klipp fra aktiviteter landet rundt Rockn roll, fiskeboooooolll! lød det nesten helt ut til Kvaløya da ivrige barnestemmer rocka seg rundt i Tromsø Rådhus. Med solbriller, hvite skjorter og egenlagde mikrofoner sjarmerte barn fra Strimmelen og Trollbakken barnehager de ansatte på rådhuset. Torsk på menyen! Stasjonen barnehage i Bremanger markerte dagen med et herremåltid fra nærmiljøet med torsk på menyen! Den hadde de vært på kaia og kjøpt av lokale fiskere. Torskefiske er en viktig kysttradisjon som setter sitt preg på nærmiljøet. LØNN LØNN OG ARBEIDSFORHOLD OG Kan Obama, kan vi! Det var mottoet til barna i Brusletta barnehage på Frogner. Sirkus har vært et av temaene i barnehagen denne vinteren, derfor passet det ekstra godt å lage sirkusforestilling på selveste Barnehagedagen. Vi kan! Alle barnehagene i tog. Tohundre barnehagebarn fra samtlige barnehager i Flekkefjord toget gjennom byen med ordfører, rådmann og barnehagefaglig konsulent i spissen til kampropet Vi kan!. På Fisketorg Amfi var det appell, musikk og opptreden av en gruppe fra Rauli barnehage. Pølser ble servert som avslutning. Blogget om Barnehagedagen. «Heiaropene runget utover jordene ved Tjuraskolen i dag. Maur og Rompetrollene pakket skier, tursekk og kamra i tralla og gikk ned dit for å gå på ski. Ungene fikk selv bestemme om de skulle gå på ski og det var det mange som hadde lyst til.» Tjura barnehage i Grue blogget om aktivitetene på Barnehagedagen. En takk til alle dere som har sendt inn historier og bilder. Les mer om Barnehagedagen på udf.no/barnehagedagen 2011. Enige om tilbakebetaling av lønn Utdanningsforbundet og PBL-A har inngått forlik om etterbetaling av lønn til ansatte. Saken kommer dermed ikke opp for Arbeidsretten. Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen og Utdanningsforbundet har lenge vært uenige om beregning av lønn for arbeidstakere som slutter i arbeidsforholdet før ny tariffavtale er vedtatt. Organisasjonene har nå inngått forlik i saken. Lønn fra avtalt virkningsdato Ifølge forliket har man krav på lønn fra og med den avtalte virkningsdatoen for tariffavtalen, med mindre noe annet særskilt fremgår av tariffavtalen eller forhandlingsprotokollen. Får tilbakebetalt De som sluttet i jobben i periodene 1.5. 20.8. 2008 og 1.5. 16.11.2010 har krav på etterbetaling. Lokallag og aktuelle medlemmer skal være informert, slik at medlemmer som har lønnskrav for de aktuelle periodene kan få fremmet disse. PBL A-barnehager skal ha fått informasjon om forliket av PBL A. Forliket finnes på udf.no. Velferdskonferansen 2011: Ta tjenestene tilbake! Hvordan beholder eller gjenerobrer vi demokratisk kontroll over våre velferdstjenester? Med dette som hovedtema går Velferdskonferansen 2011 av stabelen 23. mai i Oslo Kongressenter. Ønsker du en offensiv videreutvikling og demokratisering av velferdsstaten? Da er For Velferdsstatens konferanse en viktig møteplass. Konferansen skal bidra til å fylle verktøykassa til de som ønsker å bygge og styre denne velferdsstaten gjennom tillitsverv innen politikk, fagbevegelse og sivilsamfunn. Påmelding skjer elektronisk på velferdsstaten.no.

16 Forbundsnytt 3/2011 Statens pensjonsfond Norge går bra Statens pensjonsfond Norge økte med 24,3 milliarder andre halvår 2010, og var da på 139,5 milliarder kroner. Økningen skyldes stort sett økt verdi på fondets aksjer, andeler og grunnfondsbevis, som har hatt en økning på 24,1 prosent. Statens pensjonsfond Norge. Statens pensjonsfond ble 1. januar 2006 etablert som en overbygning over Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdefondet). I motsetning til Statens pensjonsfond utland, investerer Statens pensjonsfond Norge kun i Norge og de andre nordiske landene. Mer info på ssb.no. Bruk av vikarbyråer (vedlegg 2: 3) Det har blåst rundet kommuner som har engasjert vikarbyrå for å skaffe vikarer i skole og barnehage. Forskjellen mellom tarifflønn og lønn fra vikarbyrå er spesielt stor i skoleverket. Vikarer blir betalt langt under tariff flere steder, det gjelder både i Oslo, Tromsø og Bergen. Det avdekkes også stadig flere eksempler der vikarbyråene unnlater å betale overtid, og der arbeidstiden går langt ut over de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Forskjellen mellom tarifflønn og lønn fra vikarbyrå har vist seg å være særlig stor i skoleverket. Utdanningsforbundets sentrale og lokale ledd må arbeide for at kommuner og fylkeskommuner selv ansetter nødvendig kompetent personale som sikrer kvaliteten i opplæringa. Velger arbeidsgiver likevel å bruke vikarbyrå, må vikarenes lønns- og arbeidsvilkår sikres. Utdanningsforbundet er interessert i å følge opp denne saken og ønsker at fylkeslagene kommer med innspill og problemstillinger om temaet. Fylkesinfo 8/2011 er vedlagt, elektronisk vedlegg 2: 3. UH-sektoren: Midlertidige tilsettinger Det er for mange midlertidig tilsatte i Universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet oppfordrer til opprydding. Det er viktig med aktiv deltakelse av tillitsvalgte i prosessen. Kunnskapsdepartementet vil holde årlige dialogmøter med institusjonene og oppfordrer disse til å rydde opp i tilsettingsforholdene. I denne prosessen er det viktig at de tillitsvalgte deltar aktivt. UH-sektoren må derfor ha økt fokus på problemet, og om nødvendig be om bidrag fra Unio og Utdanningsforbundet til departementets satsing. Utdanningsforbundet oppfordrer også tillitsvalgte i UH-sektoren til å sette seg inn i regelverket og aktivt ta del i opprydding av praksis ved ansettelser. Unio i partsammensatt arbeidsgruppe En partssammensatt arbeidsgruppe, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 15. april 2010, har mandat til å kartlegge bruk av midlertidige tilsettinger i sektoren, beskrive lovhjemler som gir adgang til dette og foreslå tiltak som departementet og/eller institusjonene kan iverksette for å redusere midlertidighet og redegjøre for konsekvenser av foreslåtte tiltak. Unio deltok i arbeidsgruppa meed bl.a. innspill fra Utdanningsforbundet. Arbeidsgruppas rapport finnes på regjeringen.no > KD. Støtter tiltak Arbeidsgruppa foreslår tiltak som kan iverksettes på institusjonsnivå og på departementsnivå, dels som administrative tiltak og dels som forslag til endringer i lovverket. Utdanningsforbundet støtter disse tiltakene. Der det var dissens støtter Utdanningsforbundet synspunktene fra arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidsgruppa foreslår at den enkelte institusjon skal gjennomgå egne tilsettinger og utarbeide en systematisk oversikt over hjemmelsgrunnlag, varighet og andre relevante forhold mht til midlertidige tilsettinger. Videre skal institusjonene vurdere om bruken av midlertidige kontrakter i prosjekter er lovlige og innføre rutiner for systematisk oversikt over utvikling av midlertidige tilsettinger, dvs. sikre løpende oversikt over individuelle grunnlag og varighet. Årlige drøftinger Det skal gjennomføres årlige drøftinger med tillitsvalgte om bruken av midlertidige tilsettinger. Som del av grunnlaget for drøftingen, skal det foreligge oversikt over antall tilsatte som har

Forbundsnytt 3/2011 17 vært midlertidig tilsatt i fire år eller mer. Flere av disse tiltakene er allerede satt igang ved flere institusjoner. Utdanningsforbundet mener tiltakene vil gi bedre oversikt og grunnlag for å opprette flere faste stillinger, i tillegg må det innføres nye rutiner ved institusjonene som sikrer færre midlertidige tilsettinger. Det betyr bl.a. at partene lokalt må foreta en opprydding i bruken av dette. Det er også viktig å ha oversikt over hvor mange som har vært midlertidig tilsatt i mindre enn fire PEDAGOGSTUDENTENES LANDSMØTE år. Deres tilsettingsforhold og karriereveier må følges opp. I tillegg støtter vi forslaget om årlige dialoger med departementet om bruk av midlertidig tilsetting og kompetanseutvikling. Det er viktig at Kunnskapsdepartementet følger opp status på institusjonene gjennom styringsdialogen. Utdanningsforbundets høringsuttalelse til rapporten på udf.no > Høringsuttalelser. (Fylkesinfo 10/2011) Medlemsundersøkelsen presisering I saken om Aktive tillitsvalgte på side 5 om medlemsundersøkelsen i forrige nummer av Forbundsnytt er begrepet «kjerneområde» brukt om barnehage og grunnskole. Vi ser at begrepet kan misforstås. Det er hentet fra Fafos rapport av undersøkelsen og er kun benyttet kvantitativt, altså ut fra den tallmessige størrelsen på de ulike medlemsgruppene. I sammendraget i Fafos rapport (2011: 6, side 10) inkluderer begrepet for øvrig også videregående opplæring. Ny ledelse i PS Ida Sandholtbråten blir ny leder i Pedagogstudentene (PS) fra 1. juli, og Jan Ola Ellingvåg ny nestleder. Valget skjedde på PS landsmøte 31. mars 3. april. Ida Sandholtbråten og Jan Ola Ellingvåg tiltrår 1. juli. Ida og Jan Ola etterfølger nåværende leder, Stine Christensen Holtet og nestleder Stine Hjerpbakk. Ida Sandholtbråten (25) er mastergradsstudent i samfunnsfagsdidaktikk ved NTNU, og har vært aktiv i PS i tre år, blant annet som studentmedlem i arbeidsutvalget 2010-11. Jan Ola Ellingvåg (23) er allmennlærerstudent ved Høgskolen i Volda, og har vært aktiv i PS siden 2008, blant annet som nestleder i lokallaget i Volda og som landsstyrerepresentant. Ledelsen i PS har kontorer i Hausmansgate 17 i samme hus som Utdanningsforbundets sekretariat. Landsmøtet valgte også tre nye studentmedlemmer til arbeidsutvalget; Linda Haukelid ( allmennlærerstudent ved Universitetet i Stavanger), Daniel Windt (førskolelærerstudent ved NLA Høgskolen) og Hildur Bakkene (allmennlærerstudent ved Høgskolen i Østfold). Nytt prinsipprogram for perioden 2011 14 ble også vedtatt. Det var en frisk debatt om PS skal jobbe for en femårig grunnskolelærerutdanning og om det skal stilles karakterkrav til studenter som søker lærerutdanning. Med et knapt flertall vedtok landsmøtet at PS fortsatt skal jobbe for en femårig mastergradutdanning i grunnskoleutdanningen. Men landsmøtet ønsket ikke at det skal stilles karakterkrav ved opptak til lærerutdanningen. Les mer om debattene og vedtakene på udf.no og pedagostudentene.no. Begrepet «kjerneområde» kan imidlertid gi assosiasjoner til en mer kvalitativ vurdering, at det i uttrykket ligger en vurdering av betydningen eller viktigheten av en eller flere medlemsgruppe/r. Det ønsker både Fafo og vi som har skrevet om undersøkelsen, å understreke at ikke har vært hensikten. Les mer om medlemsundersøkelsen i Forbundsnytt 2/2011 og på udf.no.

18 Forbundsnytt 3/2011 Forvarets sjefskurs Gunn Marit Haugsbø som er fylkesleder i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, er vår kandidat til Forsvarets høgskoles sjefskurs i 2011. INTERNASJONALT Global Action Week Årets aksjonsuke til Global Campaign for Education går av stabelen 2. 6. mai med slagordet It s a Right! Make it Right! Education for Women & Girls Now! Les eller fortell en historie og bidra til å spre kunnskap. Millioner av tilhengere verden over vil aksjonere for retten til utdanning for alle, og i år er fokus særskilt rettet mot jentenes situasjon. Akjonsformen er å formidle historier: å lese og/eller fortelle. Det handler om hvor viktig det er at også jenter får gå på skolen. Utdanning er en menneskerett utdanning bidrar til et bedre liv. Utdanningsforbundet oppfordrer skoler, tillitsvalgte og andre til å delta i aksjonen. Vis at du/ skolen din har deltatt i aksjonen ved å signere på nettsidene til GAW2011 på www.globalactionweek.org. Hvordan aksjonere? Fortell en historie, samle en gruppe eller klasse for å høre om hva utdanning kan bety for en jente eller en kvinne. Kanskje kjenner dere en mor eller bestemor som kan fortelle om hvor viktig utdanning har vært for hennes liv og de mulighetene hun har fått. Signer på nettsidene til GAW2011 og vis at du og skolen din har deltatt i aksjonen. Del gjerne en utdanningshistorie på nettsidensiden, kanskje kan du få bestemoren din til å dele sin. Eller få hjelp av bibliotekaren på skolen din til å finne fram til historier om jenter og utdanning. Kontakt lokalavisen og fortell om hva som skal skje hos dere. Kanskje vil den lage en reportasje om hva utdanning har betydd i Norge og i andre land. Husk at det er bare 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. I 1915 ble Kvinnedagen for første gang feiret i Norge. Det har skjedd mye positivt for jenter og utdanning de siste 100 årene i Norge. Aksjonen skal minne politikerne om at: Det er urettferdig at ikke alle barn får utdanning 67 millioner barn står utenfor skoleportene. Mer enn 37 millioner jenter har fått mulighet til å gå på skolen. Analfabetismen øker blant voksne og 2/3 av de voksne som ikke kan lese og skrive er kvinner. Jenter med utdanning har en positiv innvirkning på samfunnet når det gjelder økonomisk vekst, demokratiutvikling og familiens helse. Mer info om aksjonsuka og undervisningsopplegget vil bli lagt ut på udf.no, informasjon er også sendt fylkeslagene.

Forbundsnytt 3/2011 19 EIs verdenskongress og alliansebygging Internasjonal alliansebygging står sentralt i en stadig mer globalisert verden. Gjennom Utdanningforbundets medlemskap i Education International er vi del av en verdensomspennende allianse av lærerorganisasjoner. Et nytt ressurshefte omhandler den verdensomspennende læreorganisasjonens arbeid. Heftet tar også opp den politiske agendaen for EIs vedenskongress, som avvikles 21. 26. juli i Cape Town, Sør-Afrika. Slagordet for kongressen er Building the Future through Quality Education. Utdanningsforbundet utgir årlig et ressurshefte om sentrale internasjonale utviklingstrekk og aktiviteter som påvirker nasjonal utdanningspolitikk. Dette er årets hefte i denne serien, utarbeidet av seksjon for utredning i Utdanningsforbundet (tidligere utredningsavdelingen). Første hefte som ble laget i denne serien var i 2010 der det ble satt søkelys på en rekke internasjonale trender i utdanningen. Du finner ressursheftet Building the Future through Quality Education. Om EIs 6. verdenskongress på udf.no./publikasjoner. Bli med på Jentebølgen! Mosjonsløpet Jentebølgen arrangeres på 33 steder rundt om i landet. Utdanningsforbundet anbefaler medlemmer og tillitsvalgte, barnehager og skoler om å delta. SPAR Jentebølgen er et mosjonsløp på 5 km for jenter i alle aldre. Det arrangeres i mai og juni rundt om i landet. Bli med ta med små og store barn, elever, kolleger og venner på Jentebølgen! Mer info om påmelding på sparjentebolgen.no. Mer info om EI-kongressen på ei-ie.org. Skoleopplegg om TV-aksjonen: Hvordan takle minetrusselen? TV-aksjonen arrangeres 23. oktober, og det er også i år laget et undervisningsopplegg til bruk i grunnkolen. Rektorer har nylig mottatt et brev om undervisningsopplegget. Midlene fra årets TV-aksjon skal gå til å trappe opp ryddingen av klasebomber og miner i Europa, Asia og Afrika. Hver eneste dag blir mennesker drept eller lemlestet av slike eksplosiver. Og én av fire som rammes, er barn. Minene og klasebombene ligger langs skoleveier, og i områder der barn leker og foreldre dyrker jorda. Trusselen disse utgjør hindrer utvikling. Norsk Folkehjelp er med i samarbeidet i år, de rydder blant annet miner og klasebomber i 18 land, og er en av verdens største humanitære minerydderorganisasjoner. Undervisningsopplegget minetrusselen Undervisningsopplegget tar opp hvordan barn og voksne takler trusselen som miner og klasebomber representerer. Opplegget er knyttet til kompetansemål i Kunnskapsløftet og kan brukes i flere fag. Vi fortsetter samarbeidet fra i fjor med FN-sambandet om den pedagogiske utformingen. Materiellet er enkelt å bruke og er inndelt i 1. 4. og 5. 7. trinn. Vi anbefaler skolene å legge inn dette i høstplanen for september/oktober, for eksempel som del av en internasjonal uke. Opplegget med oppgaver og aktiviteter vil bli lagt ut i begynnelsen av august på tvaksjonen.no, FN.no og globalis.no.

20 Forbundsnytt 3/2011 FYLKESINFO FYLKESINFO Fylkesinfoer Nye Fylkesinfoer som er laget siden siste nummer av Forbundsnytt. 12/2011: Lærerutdanning for trinn 8 13 i grunnopplæringen, egen sak og hefte vedlagt elektronisk. 11/2011: Forlik mellom PBL-A og Utdanningsforbundet i sak om etterbetaling etter tariffoppgjer, egen sak. 10/11: Arbeidet med retningslinjer for økonomi og møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte i fylkeskommunen framdriftsplan, egen sak og vedlegg 2: 3. 9/11: Tiltak for å redusere bruk av midlertidig tilsettinger i universitets- og høyskolesektoren, egen sak. 8/2011: Bruk av vikarbyråer, egen sak. ORGANISASJONSSTOFF Overgang fylkeskommune lokallag: Møteplasser og økonomi (vedlegg 2: 3) Det er laget en framdriftsplan for arbeidet med å tilrettelegge for møteplasser og økonomi når medlemmer er overført fra fylkeskommunene til ordinære lokallag. Overgangsordning. Som ledd i utfasingen av lokallag VGO/FYK fra 1. august 2012, er det sendt ut en skisse til overgangsordninger for fylkeslag med egne lokallag VGO/FYK. Denne overgangsordningen beskrives som første fase (fase 1) i prosessen og henvender seg kun mot de seks fylkeslagene dette angår. Økonomi og møteplasser. Fase 2 i prosessen omhandler utvikling av retningslinjer for økonomi og møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte i fylkeskommunen. Resultatet av her vil berøre alle fylkeslag og lokallag på en eller annen måte. Framdriftsplan for arbeidet Foreløpig drøfting av temaområder som skal behandles i retningslinjene i sentralstyrets aprilmøte. Mulige temaer er: HTV kontorplass HTV i fylkeslaget Referansegruppe for HTV på fylkesplan Lederforum på fylkesplan Private videregående skoler / fagskoler - tillitsvalgtnettverk Møteplasser Kommunikasjon kommunikasjonslinjer (HTV-ATV,- fylkeslag lokallag) Tillitsvalgte på arbeidsplassnivået Videregående opplæring i lokallaget Økonomi deriblant eventuelle overskuddsmidler. 2. Retningslinjene med unntak av økonomidelen behandles endelig og vedtas i sentralstyrets septembermøte. Innstilling til representantskapet om «justert økonomifordeling» mellom lokal- og fylkesnivå for perioden 1.8. 31.12.2012, vedtas. 3. Representantskapet behandler overgangsordning for «økonomifordeling» for perioden 1.8. 31.12.2012. 4. Landsmøtet i 2012 behandler ny økonomifordeling mellom nivåene (lokallagene fylkeslagene). Fylkesinfo 10/2011er vedlagt elektronisk vedlegg 2: 3.