Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr 422 5295 Ungdyr 608 9895 Sauer > 1 år 633 52 464 Lam, < 1 år 628 81 374 Geiter, voksne og kje 23 232 Hester 105 523 Tall fra søknader om produksjonstilskudd 31/7-2011
Utmarksbeite Ulike husdyr ulik beiting Storfe Sau Hest Geit Rottingen Kyr Øvre Leistad
Sau og lam på beite, organisert i beitelag, 2009
Organisert beitebruk i Sør-Trøndelag Tall 2011: 59 beitelag 947 medlemmer Dyreslag Sau Lam Alle Geit Storfe/ hest Sluppet 43 687 71 769 115 416 18 3 818 Tapt 1 360 6 373 7 733 0 19 Taps% 3,11 8,88 6,70 0 0,50 Taps% 1981 1,4 5,0 3,5
Utmarksbeiting i Skaun 2011 Fra søknader om produk- sjonstilskudd: Melkekyr/ammekyr 5 brukere 63 Ungfe (annet storfe) 9,, 113 Sauer > 1 år 7,, 341 Sauer < 1 år (lam) 7,, 453 Geiter (voksne/kje) 2,, 15 Hester 4,, 10 Oppslutning Skaun beitelag: Sluppet Tapt Taps% Sau 330 6 1,82 Lam 460 14 3,04 14 medlemmer 6 sluppet sau Ingen storfe
Verdi av utmarksbeite Sør-Trøndelag Verdi av en fôrenhet er satt lik verdien av 1 kg bygg, kr. 2,25 Bufe F.e./ dyr Beitedager Antall dyr Fôropptak Verdi kr Kyr/ammekyr 7 70 5295 2 594 550 5 837 738 Ungfe 5 90 9895 4 452 750 10 018 687 Sau og lam 1 100 133 838 13 383 800 30 113 550 Geit 1 90 232 20 880 46 980 Hest 7 70 523 256 270 576 608 Sum - - 20 708 250 46 593 563
Sør-Trøndelag har 739 301 dekar jordbruksareal i 2011. Av dette er 96 323 dekar innmarksbeite. Fulldyrka og overflatedyrka jord er 642 978 dekar Fulldyrka og overflatedyrka jord tilslått og beite utgjør 459 926 dekar Utmarksbeite tilsvarer 57 523 dekar Regner med 360 FEm/dekar
Verdi av utmarksbeite Utmarksbeite tilsvarer 9 % av all dyrka og overflatedyrka jord i Sør-Trøndelag. Utmarksbeite tilsvarer 12,5 % fulldyrka og overflatedyrka jord For å erstatte utmarksbeite må det nydyrkes ca. 60 000 dekar
Utmarksbeite Fjellbeite Seinere vår Ungt beite lenger Skogsbeite Tidlig vår Faller utover ettersommer og høst Gjenvekst beiteplanter Lyngheier Strandenger
Verdi av utmarksbeite Beiteverdi vegetasjonstyper (Rekdal) Svært gode Gode Mindre gode Engbjørkeskog Rismyr Hagemarkskog Grassnøleie Lavhei Høgstaudeeng Rishei Lav- og lyngrik bjørkeskog Lågurteeng Beitevoll Blåbærskog Tørrgrashei
Tap på utmarksbeite I Sør-Trøndelag blir 6,7 % av sau og lam og 0,5 % av storfe borte på utmarksbeite. Kan tapene reduseres? Utgangspunkt for lave tap: - Sau og lam i god kondisjon - Friske - Alder/vekt lam? - Snylterbehandling?
Tapsprosenter fra organisert beitebruk Sør-Trøndelag 12 10 8 Sau Lam Sau og lam 6 4 2-1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Skaun beitelag De fleste år lave tap, Unntak: < 2,0 % tap for sau Under 4 % lammetap 2011 2010 3 og 2,8 % lammetap 2009 11 % tap av lam 2008 7 % tap av lam 2006 4 % tap sau og 4,5 % tap lam 2002 3,4 % tap av sau 1997 3,1 % tap sau og 21,4 % lammetap Hva er årsaken hva kan gjøres?
Klarlegge tapsårsaker Grunnlag Tilsyn, minst en gang i uka Kodemerking av sau for lammetall Elektronisk overvåking Kadaverhunder
Årsaker til tap: Sykdom flåttbårne annet snyltere (innvortes) Beiteforgiftning (alveld) Topografi skårfeste Rovvilt Løshunder Annet
Dokumentert og antatt rovviltskade i Sør-Trøndelag 450 400 350 388 377 357 343 300 313 Sum 250 200 150 164 224 226 236 193 171 146 269 146 233 Jerv Bjørn Gaupe Kongeørn Ulv Fredet rovvilt 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Tiltak ved store tap 1. Først må en kjenne årsakene 2. Aktuelle tiltak Mulig/ikke mulig Kostnad 3. Strakstiltak - på lang sikt 4. Valg av tiltak
Regelverk for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskade 1.1 Målsettingen med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende og konfliktdempende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på husdyr og tamrein samt ulemper i forhold til lokalsamfunn og i forhold til andre grupper.
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Møte med næringer på Bårdshaug juni 2009 Radiobjeller for å dokumentere tap sette inn tiltak? Nasjonalt beiteprosjekt erfaringer med bruk av radiobjeller Søknad om FKT-tilskudd til kjøp av radiobjeller Skjønnsmidler til radiobjelleprosjekt
Mål prosjekt i Sør-Trøndelag Å avdekke tapsårsaker hos sau, slik at andelen tap med ukjent årsak blir lavere enn i dag. Gjennom utvidet overvåking av sau, oppdage unormale tilstander tidligere slik at lammeprodusenter og andre kan sette inn tiltak for å redusere tap av sau og lam.
Radiobjelleprosjekt Sør-Trøndelag 2011 9 kommuner blitt med i prosjekt for utprøving av radiobjeller 17 beitelag deltatt i prosjektet 86 lammeprodusenter brukt radiobjeller 1655 sauer fått radiobjeller Beitelag i 2 kommuner prøvd lammenoder 2012 10 kommuner prøver ut elektronisk overvåking
Andre tiltak for å finne tapsårsaker Ekstra tilsyn like etter slipp Effektivisere tilsyn systematisere opplysninger fra tilsynsskjema Opplæring og bruk av kadaverhunder Opplysninger til og samarbeid med andre som bruker utmarka
Organisert beitebruk Målsetting: legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av utmarka redusere tap av dyr på beite til et minimum Tilskudd til beitelag, per heimsanka dyr i Sør-Trøndelag Tilskudd til investeringer
Organisert beitebruk - investeringer Tildeles etter søknad Formål for å lette utnyttelse av beite: Sankeanlegg Sperregjerder Ferister Bruer Gjeterhytter Andre tiltak som fremmer utmarksbeiting Radiobjeller i områder med rovviltskader
Hva slags landskap vil vi ha? Villmark/menneskepåvirket? Turmuligheter? Idrett lysløyper? Jakt/fiske? Utmarksbeite? Produksjon av biomasse? Skog/tømmer slip Flis
Beite påvirkning av landskapet Viggja Påvirkning innmark og utmark
Utmarksområde i Selbu Villsaubeite Åfjord
Budalen i Midtre Gauldal
Melhus
Melhus
1994/2004. Heimdalen, Hemsedal kommune, Buskerud. Årsak til gjengroing: Færre beitedyr Gjerdematerialer Vedhogst Omfattende hogst var altså det som gjerne først åpnet Seterlandskapet, mens husdyrbeitet bidro til å holde nede nytt lauvoppslag Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap
Betydning for kulturlandskapet Holder landskapet åpent gjennom: Hindre lauvoppslag Lette fornying på hogstflater Vedlikeholde stier Lette jaktmuligheter
Betydning av utmarksbeite Areal gjør bruket «større» Innmark nyttes til vinterfôr Innmarksbeite nyttes til andre dyr Produksjon av kjøtt/ull Kulturlandskapet
Betydning av utmarksbeite Skogproduksjon Fornying av skog Produserer kvalitetskjøtt Holder landskapet åpent Positivt for turisme Helsemessig gunstig for dyr og mennesker