EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE



Like dokumenter
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Lisa besøker pappa i fengsel

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Periodeevaluering 2014

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

LIKESTILLING OG LIKEVERD

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Månedsbrev Steingrua August 2014

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Refleksjonsnotat for Mai.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten

Med Barnespor i Hjertet

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barn som pårørende fra lov til praksis

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Må nedsbrev mårs Solbuen

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! Samling 09:00.

Innledning Evaluering av forrige periode

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Apr Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Månedsbrev for Sirkelen,

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Undring provoserer ikke til vold

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Plan for arbeidsøkten:


Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Progresjonsplan fagområder

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: , E-post:

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

GAN Aschehougs Barnehagekveld v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

Telle i kor steg på 120 frå 120

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Learning activity: a personal survey

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre! Januar 2015

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Transkript:

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

OPPIGARD Eline Solheim Styrer

STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ

Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende læringsmiljø. Dette var med å inspirere oss til å søke på prosjektet. Læringsmiljø er noe vi har vært opptatt av og arbeidet en del med. Å delta i prosjekt uten for barnehagen er spennende og gir grunnlag for nye tanker og refleksjoner. Vi har gjort mye i prosjektet vi har deltatt i nå både i personalgruppen og sammen med ungene. Denne presentasjonen viser en liten del av det vi har arbeidet med.

ARTEFAKTER Ett av begrepene vi ble introdusert for var artefakter. Artefakter er her de sanger, de bøkene, de eventyrene, de lekene, det matriellet som er tilgjengelig i barnehagen. Hva tilbyr vi i barnehagen? Hvordan brukes det? Av hvem hvem? Hva skjer med voksenrollen når vi arbeider med bevisstgjøring av begrepet? Kan vi bruke «gamle» artefakter på nye måter? Vil det skje noe nytt?

TEGNEKASSE En av tingene vi valgte å prøve ut var å tegne ute. Det ble laget til en egen kasse med små penaler og tegnebrett. Kassen ble presentert for barna i en samlingsstund.

Ute tok barna utstyret i bruk med en gang. De tok tegnebrett og blyanter med seg og satte seg over hele uteområdet. Vi som personal opplevde endring med en gang. Mens tegning inne bestod mye av forestillings tegning og fargelegging ble tegningene ute iaktagelses tegninger.

Brage lå oppå haugen og tegnet det han så. Hvis du tar deg en tur til barnehagen vil du nok kjenne igjen det han har tegnet ganske fort. Han har konsentrert seg om de blå klatretauene og tegnet seg selv smilende ved siden av.

Her er en tegning av Anne Judith i sin rød dress og brage selv i sin svarte dress med ruter. «Ser du vi smiler» sier Brage til Anne Judith. Barna ser seg rundt og tegner det de ser. De blir bevisst det de har rundt seg. Kommenterer farger vær og personer.

Mathias lå på toppen av haugen og så nedover bakken. Han ville også tegne det han så. Men hvordan får man egentlig fram at det er bratt nedover på en tegning?

Mathias finner en løsning og markerer den bratte bakken med sikk sakk streker kanskje ikke helt ulikt høydekvoter på ett kart? Den gule halvsirkelen er ikke en måne, men en sement ring som ligger nede i bakken. At denne sement ringen kan sees på som en artefakt ble vi oppmerksom på. :

Neste bilde viser ett lite utdrag fra en fotosafari der en jente på 4 år får bruke kamera for å ta bilder av noe hun synes er kjekt på uteplassen

Mona Ett tre (tar bilde av treet) Og den der (peker på en sement ring neden for haugen) Voksen Hva leker du der? Mona Laban Voksen Hvordan leker du Laban? Mona Det er slott Maja er --- og eg er Laban

Mona tar bilde av samme sementring og forteller om lek med laban spøkelse der ringen selvfølgelig er «slottet». Ellers kan ringen brukes som «sofa» der en kan «se barn-etv». For oss voksne er ringen kanskje ett forstyrrende element i gressplenen eller noe en kan skade seg på? Mens barna tar den aktivt med i sin lek

SELV ISCENESETTELSE Alle i personalgruppen fikk i oppgave å velge seg en artefakt og bli tatt bilde av denne. Vi skrev også en kort tekst til bildet. Hva skjer når vi må ta aktiv stilling til en artefakt. Hva vil jeg velge? Hva betyr dette for meg?

Tora har valgt løvetann og forteller om hva blomster betyr for henne. Personalet blir kjent med Tora på en litt annen måte. Tora bruker artefakten løvetann slik vi ble opptatt av: En løvetann eller blomst er ikke bare en blomst.

Bevisstgjøring av begrepet ARTEFAKT Skjer det noen forskjell når vi er blitt mer bevisst begrepet? Gjør det noe med voksenrollen? Vi mener å se at bevisstgjøring og refleksjoner rundt begrepet artefakt setter fokus på den voksnes definisjonsmakt. Vi blir inspirert av og løfter fram de historiene der barn bruker utstyret, lekene på andre og nye måter. Kanskje er vi blitt mer romsligere? Gamle artefakter på nye måter Det skjer i hverdagen vår hele tiden bare vi ser etter og er åpen for det som skjer.

To jenter på 5 år fikk spørsmål om de kunne vise noe de synes var spesielt kjekt å gjøre i barnehagen. De voksne som var med hadde tanker om at jentene ville velge en konkret leke eller materiell som vi så skulle ta bilde av. Her er ett lite utdrag av observasjonen:

Jentene velger teaterstykke. I løpet av denne lille observasjonen veksler de to voksne blikk. Er dette greit? Skal vi gripe ideen med perlebrettene? Da får vi jo bilde av en konkret artefakt hva det ikke det vi var ute etter? Ingen ting blir sagt kun ett blikk og et nikk til hverandre. Jentene får utforske teater leken sin og vi får se ett stykke med panter og ett menneske som bor sammen med panteren. De to voksne snakker om det etterpå hvor lett det hadde vært å heller velge noe forutsigbart som perlebrett men begge er glad for at de valgte å la jentene fortsette på det som tydelig inspirert dem.

En spade er ikke bare en spade.. Er dette tre spader? Eller er det den minste, den mellomste og den største som kanskje må over en bro? Eller en konge krone? Eller noe helt annet.