EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
OPPIGARD Eline Solheim Styrer
STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ
Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende læringsmiljø. Dette var med å inspirere oss til å søke på prosjektet. Læringsmiljø er noe vi har vært opptatt av og arbeidet en del med. Å delta i prosjekt uten for barnehagen er spennende og gir grunnlag for nye tanker og refleksjoner. Vi har gjort mye i prosjektet vi har deltatt i nå både i personalgruppen og sammen med ungene. Denne presentasjonen viser en liten del av det vi har arbeidet med.
ARTEFAKTER Ett av begrepene vi ble introdusert for var artefakter. Artefakter er her de sanger, de bøkene, de eventyrene, de lekene, det matriellet som er tilgjengelig i barnehagen. Hva tilbyr vi i barnehagen? Hvordan brukes det? Av hvem hvem? Hva skjer med voksenrollen når vi arbeider med bevisstgjøring av begrepet? Kan vi bruke «gamle» artefakter på nye måter? Vil det skje noe nytt?
TEGNEKASSE En av tingene vi valgte å prøve ut var å tegne ute. Det ble laget til en egen kasse med små penaler og tegnebrett. Kassen ble presentert for barna i en samlingsstund.
Ute tok barna utstyret i bruk med en gang. De tok tegnebrett og blyanter med seg og satte seg over hele uteområdet. Vi som personal opplevde endring med en gang. Mens tegning inne bestod mye av forestillings tegning og fargelegging ble tegningene ute iaktagelses tegninger.
Brage lå oppå haugen og tegnet det han så. Hvis du tar deg en tur til barnehagen vil du nok kjenne igjen det han har tegnet ganske fort. Han har konsentrert seg om de blå klatretauene og tegnet seg selv smilende ved siden av.
Her er en tegning av Anne Judith i sin rød dress og brage selv i sin svarte dress med ruter. «Ser du vi smiler» sier Brage til Anne Judith. Barna ser seg rundt og tegner det de ser. De blir bevisst det de har rundt seg. Kommenterer farger vær og personer.
Mathias lå på toppen av haugen og så nedover bakken. Han ville også tegne det han så. Men hvordan får man egentlig fram at det er bratt nedover på en tegning?
Mathias finner en løsning og markerer den bratte bakken med sikk sakk streker kanskje ikke helt ulikt høydekvoter på ett kart? Den gule halvsirkelen er ikke en måne, men en sement ring som ligger nede i bakken. At denne sement ringen kan sees på som en artefakt ble vi oppmerksom på. :
Neste bilde viser ett lite utdrag fra en fotosafari der en jente på 4 år får bruke kamera for å ta bilder av noe hun synes er kjekt på uteplassen
Mona Ett tre (tar bilde av treet) Og den der (peker på en sement ring neden for haugen) Voksen Hva leker du der? Mona Laban Voksen Hvordan leker du Laban? Mona Det er slott Maja er --- og eg er Laban
Mona tar bilde av samme sementring og forteller om lek med laban spøkelse der ringen selvfølgelig er «slottet». Ellers kan ringen brukes som «sofa» der en kan «se barn-etv». For oss voksne er ringen kanskje ett forstyrrende element i gressplenen eller noe en kan skade seg på? Mens barna tar den aktivt med i sin lek
SELV ISCENESETTELSE Alle i personalgruppen fikk i oppgave å velge seg en artefakt og bli tatt bilde av denne. Vi skrev også en kort tekst til bildet. Hva skjer når vi må ta aktiv stilling til en artefakt. Hva vil jeg velge? Hva betyr dette for meg?
Tora har valgt løvetann og forteller om hva blomster betyr for henne. Personalet blir kjent med Tora på en litt annen måte. Tora bruker artefakten løvetann slik vi ble opptatt av: En løvetann eller blomst er ikke bare en blomst.
Bevisstgjøring av begrepet ARTEFAKT Skjer det noen forskjell når vi er blitt mer bevisst begrepet? Gjør det noe med voksenrollen? Vi mener å se at bevisstgjøring og refleksjoner rundt begrepet artefakt setter fokus på den voksnes definisjonsmakt. Vi blir inspirert av og løfter fram de historiene der barn bruker utstyret, lekene på andre og nye måter. Kanskje er vi blitt mer romsligere? Gamle artefakter på nye måter Det skjer i hverdagen vår hele tiden bare vi ser etter og er åpen for det som skjer.
To jenter på 5 år fikk spørsmål om de kunne vise noe de synes var spesielt kjekt å gjøre i barnehagen. De voksne som var med hadde tanker om at jentene ville velge en konkret leke eller materiell som vi så skulle ta bilde av. Her er ett lite utdrag av observasjonen:
Jentene velger teaterstykke. I løpet av denne lille observasjonen veksler de to voksne blikk. Er dette greit? Skal vi gripe ideen med perlebrettene? Da får vi jo bilde av en konkret artefakt hva det ikke det vi var ute etter? Ingen ting blir sagt kun ett blikk og et nikk til hverandre. Jentene får utforske teater leken sin og vi får se ett stykke med panter og ett menneske som bor sammen med panteren. De to voksne snakker om det etterpå hvor lett det hadde vært å heller velge noe forutsigbart som perlebrett men begge er glad for at de valgte å la jentene fortsette på det som tydelig inspirert dem.
En spade er ikke bare en spade.. Er dette tre spader? Eller er det den minste, den mellomste og den største som kanskje må over en bro? Eller en konge krone? Eller noe helt annet.