PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre
Psyko Psykologisk teori og forskning Pedagogisk Formidling av informasjonen
I EN KRISESITUASJON ØNSKER VI AT PSYKOLOGISK KUNNSKAP OM FORVENTEDE REAKSJONER OG MESTRINGSMÅTER I STØRST MULIG GRAD SKAL BIDRA TIL GOD MESTRING HOS ENKELTPERSONER, FAMILIE OG I SMÅ- OG STORSAMFUNN
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Inngår i forsøk på å forebygge potensielle reaksjoner trening forut for at noe skjer (jfr. innsatspersonell, militæret) Inngår i tidlig intervensjon etter ulike kriser (tap og potensielt traumatiserende hendelser PTS) Inngår i de fleste, om ikke alle, taps- og traumeterapeutiske metoder Sentralt element i ulike selvhjelpsmetoder
HVA MENER VI MED PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON PÅ KRISEOMRÅDET? Informasjon formidlet til enkeltpersoner, familier eller grupper for å hjelpe dem til å fortolke og forstå vanlige reaksjoner som følger etter en kritisk hendelse Informasjon som kan dempe eller forebygge både vanlige og «uvanlige» reaksjoner
HVORFOR PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON? Å ha et kart over terrenget som en går inn i gjør det ukjente mer kjent Informasjon antas å forebygge eller dempe reaksjoner Informasjon kan motvirke opplevelsen av unikhet og hindre feiltolkning av egne reaksjoner bidra til normalisering Informasjon kan stimulere egenmestring; tro på egne ferdigheter Informasjon kan bidra til at mennesker søker hjelp når det er nødvendig
HVA TRENGER VI PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON OM? Egne tanker, handlinger og reaksjoner på kort og lang sikt Andres reaksjoner på kort og lang sikt Andre nære familiemedlemmer Venner og arbeidskolleger «Folk flest» Formidling av informasjon om god mestring Samfunnets systemer (f.eks. etter drap)
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Hva bestemmer hvor mye informasjon en person i krise kan ta inn? Mengde og type informasjon Informasjonens kompleksitet Hvor forståelig den presenteres Når den kommer Hvor mye av informasjonen forstås? Må den gjentas? Må den også gis skriftlig? Er det ulik mottakskapasitet i familien?
HVORDAN FORMIDLES PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON? Muntlig En til en Mindre gruppe Stor gruppe Skriftlig brosjyrer Opplisting Mer utfyllende informasjon Via internett, radio og TV Video
PSYKOPEDAGOGISK INTERVENSJON - KATASTROFER Bruker media for å nå ut til mange Arbeider gjennom institusjoner som barnehage og skole Vektlegger hjelp gjennom grupper public health approach Eksempel: Teaching Recovery Techniques Barn og unge lærer enkle metoder for å dempe traumereaksjoner
HVEM FORMIDLER? I grupper gir ofte deltagerne viktig informasjon «Skjønte at mine reaksjoner var vanlige» «Jeg er normal» Virkning sterkere når info kommer fra noen med høy «situasjonsautoritet» Utnyttes ved å fortelle historier «Jeg hadde en jente hos meg som også slet med mareritt»
GI INFORMASJON «BY PROXY» Utnytter «hovedpersonens» autoritet Kan lettere identifisere seg med denne personen Proxy-personen kan velges med parallelle kvaliteter til person (familie) som møtes Men, krever at en har nok erfaring å hente «proxyer» fra
INNHOLDET I PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Opplisting samme for alle Informasjon tilpasset brukere Vektlegging av symptomer og problemer versus vektlegging av mestringsmetoder Interaktive - nettbaserte
NY KUNNSKAP NYE UTFORDRINGER
Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e13706. doi:10.1371/journal.pone.0013706 15
Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e13706. doi:10.1371/journal.pone.0013706
TETRIS MOT TRAUMER Emily Holmes og medarbeidere har vist at Tetris brukt tidlig etter en traumatisk hendelse kan forstyrre minnedannelse Hvordan omsette dette i konkrete råd som formidles til mennesker umiddelbart etter opplevelsen av en potensielt traumatisk situasjon? Hva er etisk/uetisk? Ta dette opp og gi råd om å gjennomføre visse kognitive aktiviteter? Holde tilbake informasjon som potensielt kan gi mindre plager i ettertid?
IKKE SOV TETT INNPÅ EN TRAUMATISK OPPLEVELSE
VÆRE TILSTEDE NÅR AKUTTMEDISINSK PERSONELL ARBEIDER? Jabre, P., Belpomme, V., Azoulay, E., Jacob, L., Bertrand, L., Lapostolle, F., et al. (2013). Family presence during cardiopulmonary resuscitation. The New England Journal of Medicine, doi:10.1056/nejmoa1203366
TIL STEDE VED GJENOPPLIVING 570 familiemedlemmer med hjertestans i hjemmet En gruppe familiemedlemmer ble systematisk tilbudt å være til stede ved CPR. Kontrollgruppe fulgte vanlig prosedyre 79 % var vitne i intervensjonsgruppe mot 49 % i kontrollgruppe Frekvensen av posttraumatiske symptomer var signifikant høyere i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen og i blant familiemedlemmer som ikke så CPR enn blant de som gjorde det Nærvær påvirket ikke resusciterings-karakteristika, overlevelse eller teamets emosjonelle stressnivå
STØRRE HENDELSER Proaktiv strategi: Forberedelse på mediepågang Hva kan det medføre? Praktiske råd om håndtering Råd i forhold til å skjerme seg Begrense eksponering Selektiv bruk av media
2013
PROAKTIV STRATEGI FOR LANG VENTETID Informasjon hver time selv når det ikke er noe å si Gi råd til familien om å økonomisere med mentale ressurser Søvnråd Distraksjonsråd Når situasjon avklares dele i separate grupper La ledere og offentlige personer støtte familiene, men unngå overstimulering
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON TIL BARN Mer avhengig av informasjon enn voksne Mindre erfaring tilgjengelig for å fortolke egne og andres reaksjoner Styrken i reaksjoner kommer overraskende på dem Barn trenger informasjon for å forstå: Det som skjer Egne tanker, handlinger og reaksjoner Foreldres og andre menneskers reaksjoner og atferd Forklaringer må være enkle og må følges opp
INFORMASJON FOR Å MOTIVERE BARN TIL DELTAGELSE I RITUALER Langsiktige mål kan være vanskelig for barn å forstå Jente på 9 er med og ser far etter ulykke: Ville kysse far i pannen fordi det siste hun fikk av han var et kyss Forberede på hva? Sanseinntrykk Egne og voksnes reaksjoner Råd om hva de kan gjøre «Nå vet jeg at det er pappa som ligger i kisten. Jeg ga han et Pondushefte»
FEILOPPFATTELSER ER VANLIGE HOS BARN Manglende erfaring gir lett fantasier og feiloppfatninger Jente på 16 kusines reaksjoner Jente på 16 foreldres reaksjoner Selvbebreidelser er vanlige ofte utgangspunkt i manglende forståelse Kvinne 20 år båret på skyld fra hun var tre
PSYKOPEDAGOGISK Må passe på timing INFORMASJON Må ha erfaring for å «treffe» med informasjon Må passe på og ikke overstimulere (jfr. informasjon under en debrief-samtale) Mennesker søker informasjon fra flere informasjonskilder Hvor proaktiv skal vi være?
NEGATIVE KONSEKVENSER? Wessely (2008) stiller følgende spørsmål? Kan en gi for mye informasjon? Kan en sensitivisere mennesker til en fare? Trenger de fleste informasjon for å greie seg bra etter en potensiell traumatisk situasjon? Kan en bli stresset ved å få vite for mye?
GOD PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Bør skreddersys til den aktuelle situasjon og gruppe Bør ikke bestå av oppramsing av symptomer Bør vektlegge at svært mange klarer seg bra, men... Bør ta med beroligelse for de med få reaksjoner Bør gi gode praktiske råd om mestring og eventuelle selvhjelps-metoder Bør inkludere enkel informasjon om når en bør søke opp hjelp og hvor den finnes Bør ta barns behov på alvor
GOD PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Kanskje best når det er personlig kontakt med mulighet for spørsmål og forklaringer Men, forskning viser at web-intervensjoner kan være effektive Bør inneholde klare anvisninger for atferd hva bør en gjøre? Vet folk hva de bør gjøre f.eks. i forhold til nettverk? Sykemeldinger
GOD PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON Både etter tap og traumer består noe av vår informasjon av råd om å oppsøke det vi frykter Ta kontroll med traumatiske påminnere Unngå at hendelsen får snevre inn våre liv Slippe den døde fra oss gå sjeldnere på graven, avstå fra daglige ritualer som forlenger reaksjoner Hvordan motiverer vi mennesker til å følge våre psykopedagogiske råd? Hvilken tillit må bygges opp? Hvordan følger vi opp om dette er vanskelig å få til?
MER FORSKNING Hvordan forstås og oppleves den informasjon vi gir? Hvor mye fester seg? Hva leste de? Hva oppsøkte de på nett? Utviser de en bedre forståelse i etterkant? Hva opplever brukerne er til best hjelp? Kan kognitiv vaksineringsforskning benyttes i virkelige situasjoner?