RE IN KJØ T T 201 5 DI ALO G KONFERANS E KAUTO K EINO 10-11.0 2.20 09

RE IN KJØ T T 201 5 DI ALO G KONFERANS E KAUTO K EINO 10-11.0 2.20 09 1

Innhold Forord...1 1 Innledning...2 1.1 Hva er en dialogkonferanse?...3 1.2 målet med konferansen...3 1.3 Organisering av konferansen...4 2 Gjennomgang av oppgave 1 - Utfordringer...5 2.1 Oppsummering...8 3 Gjennomgang av oppgave 2 - Fremtidsvisjon...10 3.1 Oppsummering...13 4 Gjennomgang av oppgave 3 - Utviklingsoppgaver...14 4.1 Oppsummering...17 5 Gjennomgang av oppgave 4 - Tiltak...18 5.1 Oppsummering...19 6 Gjennomgang av oppgave 5 Plan for gjennomføring...21 6.1 Oppsummering...23 7 Trekk ved resultatene...24 2

FORORD Denne rapporten er skrevet som en oppsummering av det materialet som ble presentert av de ulike gruppene som diskuterte ulike utviklingsoppgaver for å øke lønnsomheten i produksjon og salg av reinkjøtt. Hensikten er på en best mulig måte å referere de resultatene som konkret ble presentert av de ulike gruppene. Til presentasjonene av resultatene fra hvert gruppearbeid er det knyttet noen korte oppsummerende kommentarer til resultatene. Disse kommentarene er basert på vårt inntrykk og våre oppfatninger som arrangører og er ikke beskrivelser som er gitt av gruppene direkte. Tromsø 11.03.2009 Frank Holen 1

1 INNLEDNING Gjennom samarbeidet VRI-Finnmark ble det invitert til dialogkonferansen Reinkjøtt 2015 i Kautokeino. Deltakerne kom fra alle aktørene innenfor verdikjeden som omfattes av produksjon og salg av reinkjøtt. Konferansen var en arena for å finne gode og konkrete ideer og løsninger for å øke lønnsomheten i produksjon og salg av reinkjøtt. Konferansen bidro til en konkretisering av en lang rekke tiltak som deltakerne oppfattet som viktig for å øke lønnsomheten. Forlagene varierte noe på hvor langt deltakerne kom i arbeidet med å konkretisere og operasjonalisere dem, men hovedinntrykket er at dette kan være starten på en rekke prosjekter og tiltak som kan bidra til økt lønnsomhet. Det viktige arbeidet må nå gjennomføres. Det betyr at deltakerne på konferansen nå må samle ressursene for å sikre gjennomføringen av de prioriterte tiltakene. Gjennomføringen av konferansen og resultatene danner sammen et veldig godt utgangspunkt for å skape gode resultater sammen. Selv om konferansen samlet virksomheter og aktører fra ulike deler av verdikjeden var beskrivelsene av problemer, utfordringer, fremtid og løsninger svært samstemte. En slik felles forståelse er en svært god plattform for det videre utviklingsarbeidet som da er nødvendig dersom man skal oppnå økt lønnsomhet for de ulike leddene i verdikjeden. Utfordringen er nå å følge opp de gode forslagene som kom frem på konferansen. De av dere som deltok på konferansen er også de som må være pådriverne for skape resultater ut fra forslagene som ble utarbeidet. I det arbeidet er det viktig å inkludere og engasjere de som er en del av verdikjeden, men som ikke var en del av konferansen. Sammen med oppfølging av forslagene på konferansen vil det være det viktigste arbeidet fremover. I det følgende kort presentere dialogkonferansekonseptet og målsettingen med konferansen. Deretter vil vi oppsummere resultatene fra gruppenes arbeid og kort kommentere innhold og resultater. 2

1.1 HVA ER EN DIALOGKONFERANSE? En dialogkonferanse er en form for strukturert, konsentrert og forpliktende planlegging. Arbeidsformen baserer seg på bred medvirkning fra de aktørene som kan tenkes å bli berørt av endringer i framtiden. Dette gjelder utvikling av bedrifter, organisasjoner og lokalsamfunn. Slikt sett er dialogkonferansen en møteplass for å samle innspill om behov og tiltak som bør prioriteres. Dialogkonferansen er ikke et besluttende forum, men er ment å gi et bedre beslutningsgrunnlag for aktører som er involvert i utviklingsprosessene. Implementering av de foreslåtte tiltakene skal skje lokalt i ettertid. Med tanke på å kunne fatte slike beslutninger, kan det være et poeng i seg selv å involvere personer i prosessen som har beslutningskompetanse (i juridisk forstand), slik at mulighetene for å kunne ta avgjørelser styrkes. Dialogkonferansen ledes av en liten konferansestab. Stabens viktigste virkemidler for å skape en kreativ prosess er gruppeoppgaver som skal virke strukturerende, og valg av ulike gruppesammensetninger som er ment å stimulere til kreativitet og tverrfaglig tenkning. 1.2 MÅLET MED KONFERANSEN Målsettingen for konferansen var: Å IDENTIFISERE OG KONKRETISERE UTVIKLINGSOPPGAVER FOR Å ØKE LØNNSOMHETEN I PRODUKSJON OG SALG AV REINKJØTT Hensikten var da å skape et best mulig utgangspunkt for regionens utviklingsarbeid, og identifisere de utviklingsoppgavene som er viktige og riktige for økt lønnsomhet. Konferansen ble kalt Reinkjøtt 2015, og skulle således bære preg av et framtidsrettet utviklingsarbeid for næringen. 3

Med dette utgangspunktet ble konseptet for konferansen bygd opp rundt fem hovedspørsmål som tok sikte på å: a) Kartlegge de mest betydningsfulle problemene og utfordringene for økt lønnsomhet b) Beskrive en ønskverdig framtidssituasjon c) Beskrive tiltak som kan realisere den ønskverdige framtidssituasjonen d) Prioritere og utforme konkrete utviklingstiltak og prosjekter for utviklingsarbeidet e) Utforme plan for gjennomføringen av utviklingstiltak og prosjekter Oppsummert kan det sies at spørsmålene tok sikte på å få fram en beskrivelse av dagens situasjon i næringen, hvilken framtidssituasjon som var ønskelig, hvilke tiltak som ville prioriteres, og hvordan slike tiltak eventuelt skulle gjennomføres og følges opp. Resultatene fra konferansen kan ikke ses på som en uttømmende liste, men forslag på veivalg og tiltak som ble jobbet fram av de deltakerne som tok aktiv del i arbeidet under konferansen. 1.3 ORGANISERING AV KONFERANSEN Konferansen ble gjennomfør over to dager med gruppearbeid som tok for seg hvert av de hovedspørsmålene som ble beskrevet i forrige avsnitt. Etter hvert av de fem gruppearbeidene fikk gruppen 5 minutter til å presentere resultatene i plenum. Gruppene ble satt sammen i forhold til hensikten med hvert av gruppearbeidene. I det første gruppearbeidet ønsket vi å få frem utfordringer og problemstillinger innenfor næring eller ledd i verdikjeden, mens gruppene i det andre og tredje gruppearbeidet representerte et tverrsnitt av deltakerne på konferansen. I de to siste gruppearbeidene ble gruppene satt sammen ut fra deltakernes tilhørighet, kompetanse eller hvor de ønsket å være. Da var det for eksempel slik at de som representerte slakteriene var i den gruppen som behandlet tiltak knyttet til slakt. 4

2 GJENNOMGANG AV OPPGAVE 1 - UTFORDRINGER NÅSITUASJONEN: HVA MENER GRUPPEN ER DE VIKTIGSTE UTFORDRINGENE FOR ØKT LØNNSOMHET HOS AKTØRENE I VERDIKJEDEN TIL REINKJØTT? BIDRAG TIL PLENUMSSESJONEN: EN MEST MULIG KONKRET IDENTIFISERING AV UTFORDRINGER KNYTTET TIL ØKT LØNNSOMHET. GRUPPE 1 Produsent/reineier Kvalitet Vekt For lite kunnskap om verdikjede Organisering Hele verdikjeden Kunnskap om hverandre Samarbeid Slakteri Klassifisering av kvalitet Kvalitetsforringelse i verdikjeden (transport etc.) Usikkerhet knyttet til volum Slaktetidspunkt og kapasitet Foredling Produktutvikling Kvalitetsstandard Salg/Marked Tilgjengelighet Design og kommunikasjon Merkevarebygging 5

GRUPPE 2 FIGUR 1: OPPGAVE 1 GRUPPE II GRUPPE 3 Forutsigbarhet på leveransen o Kvalitet o Kjøttfylde o Klassifiseringssystem o Tilgang Produktmiks/produktutvikling Kontinuerlig markedsføring o Kunnskapsheving/produktutvikling Historien Prispolitikk Gruppe 4 Slakterivirksomhet Leveringssikkerhet Vet 2-3 dager før om flokken kommer (ofte ikke dagen før) Forutsigbarhet o Flokken vær og vind bestemmer o Ansatte ringe hver dag og be 6

o Kjøttkontroll/veterinær o Slakteplaner kan ikke holdes pga planlegging og veterinær vet ikke arbeidstiden sin o Kunder ønsker å vite om de får kjøtt mange måneder før kan ikke garantere til for eksempel Gilde Opplæring o Egne ansatte i ulike deler av slakteribedriften vi har utlendinger på jobb o Sesongarbeidet gjør at det ikke er stabil lønn Kommunikasjon Næringsorganisasjoner; som er direkte ledd til stat og reineier. Slakteri kan ønske forhandlinger Markedsføring KRO få frigjort midler som ser bevilget til markedsføring for økt etterspørsel Rein er førsteklasses GRUPPE 5 Nåsituasjon: Dårlig slaktekapasitet i de mest kritiske perioder Kvalitetsforskjell o Lite fokus på kvalitet versus kvantitet Lite fleksibelt mattilsyn o Rein må stå unødvendig lenge i innhengning før slakting Lite kunnskap om reinkjøtt som råstoff blant forbrukerne Viktigste utfordring for økt lønnsomhet: Kvalitetsforbedring o Produktet er ikke bedre enn de svakeste leddet i verdikjeden Økt produksjon av kjøtt pr. rein Jevn kvalitet Disse faktorene er viktige for å få stabil pris Reindrift som næring må fremstå som ansvarsbevisst og seriøs næring Være stolt av reindrift som næring og av reinkjøtt som råstoff av høy kvalitet tar behov for velvære på alvor Spre kunnskap om reinkjøtt og dens kvaliteter til de enkelte aktører i verdikjeden (kelnere, butikk ansatte osv) 7

Satsing på FoU Dokumentasjon av kjøttets kvaliteter troverdighet Reineiere må ha felles forståelse for kvalitet og ha eierforhold til markedsstrategien som igangsettes for å forbedre forholdene for reinkjøtt, som vil gi akseptabel pris til reineiere. 2.1 OPPSUMMERING Oversikten viser mange enkeltpunkter ble trukket frem i beskrivelsen av de viktigste utfordringene for økt lønnsomhet hos aktørene i verdikjeden til reinkjøtt. Oversikten viser at mye av den samme problematikken går igjen blant de ulike leddene i verdikjeden, eller det kan være slik at utfordringene får konsekvenser for hele verdikjeden. At det som er utfordringene for et ledd i verdikjeden er noe som får konsekvenser for hele kjeden. Følgelig vil det da kunne være slik at om aktørene håndterer løser disse utfordringene vil det potensielt kunne medføre økt lønnsomhet for flere aktører i verdikjeden. Kunnskap er en slik fellesnevner. På den ene siden blir behovet for økt kunnskap innenfor de ulike ledd i verdikjeden trukket frem. Eksempelvis gjennom økt kunnskap om marked, markedskommunikasjon, merkevarebygging osv. Andre eksempler er økt kunnskap om kvalitet og kvalitetsstandarder eller økt kunnskap blant slaktere. Dette er eksempler på behov for økt kunnskap i ulike ledd i verdikjeden. På konferansen viste deltakerne også til at det var en utfordring at kunnskapen om de andre aktørene i verdikjeden var dårlig. Da med tanke på deres problemer, utfordringer og vilkår. Nødvendigheten av god kommunikasjon og åpenhet var da stikkord som ble trukket frem i den forbindelse. Kvalitet og forståelse for kvalitet var en annen fellesnevner. Diskusjonen omkring kvalitet hadde flere dimensjoner- For det første handlet det om forståelse av kvalitet. Ulike ledd i verdikjeden kan se dette på ulike måte. Som det ble sagt er det viktig å være enig om hva man oppfatter som kvalitet. I forlengelsen av dette var et naturlig at man kom inn på fravær av kvalitetsstandarder i næringen at det ikke finnes noen felles standarder å forholde seg til. Den tredje dimensjonen ved kvalitet handlet om prosessenene fra produsent til forbruker kvalitetsstandarder på dette. Særlig var fokus da på slakterileddet, men også andre foredlingsleddet og andre ble trukket frem i den sammenheng. 8

Tilgjengelighet på reinkjøtt ble tatt opp som en utfordring fra både slakteri-, foredlings- og salgsleddet da usikkerhet omkring dette gjorde situasjonen vanskelig for planlegging både i slakteprosess og salgsprosess. I market og salg var tilgjengelighet en av utfordringene som ble tatt opp, men størst fokus var det på at arbeidet knyttet til salg og markedsføring måtte styrkes. Slik situasjonen er i dag løser ikke de ansvarlige dette arbeidet på noen god måte i følge deltakerne. Næringen er for dårlig til design og kommunikasjon, merkevarebygging og kunnskapen om reinkjøtt hos forbrukerne er for dårlig. Arbeidet på dette området må organiseres og gjennomføres bedre enn hva tilfellet er i dag. 9

3 GJENNOMGANG AV OPPGAVE 2 - FREMTIDSVISJON FRAMTIDSSITUASJONEN: BESKRIV EN ØNSKVERDIG FREMTID HVOR AKTØRENE I VERDIKJEDEN HAR EN TILFREDSSTILLENDE LØNNSOMHET. BIDRAG TIL PLENUMSSESJONEN: EN MEST MULIG KONKRET BESKRIVELSE AV IDEALSITUASJONER. GRUPPE 1 Foredling o Produkter forbrukere etterspør (mangfold av produkter som forbrukere er villig til å betale høy pris for) o Tilstrekkelig kunnskap om reinkjøtt behov for utvikling av bransjestandarder for de ulike produkter Reineiere/produsenter o Fokus på kvalitet o Eierforhold til sluttproduktet Slakterier o Forutsigbare leveranser o Bedre planlegging i forhold til helårsdrift o Tilgang til råstoff o Bedre utnyttelse av kapasiteten Salg/marked o God etterspørsel etter produkter o Tilby kvalitetsprodukt o Tilgang på kjeder o Selgere kan gi informasjon til forbrukere (oppskrifter) o Sporbarhet god markedsføring som er troverdig og markedsrettet GRUPPE 2 Forbrukerholdninger/kunnskap endret o Interesse for hele dyret, ikke kun kjøtt o Kvalitetens sesonger: vinterslakt etc. Noen kjente nisjeprodukter høy kvalitet Reineiere som ikke trenger tilskudd 10

Hele familien driver innen næringen særlig kvinner Produktutvikling Tettere/mindre avstand fra reineier til forbruker Mindre transport av levende dyr =feltslakting Bedre koordinering mellom reineier og slakteri Åpenhet i næringen: Reineier - videreforedler (internt eksternt) GRUPPE 3 Ønskverdig fremtid Kvalitet skal lønne seg (klassifisering) Reinkjøtt en solid merkevare (fra finnmark=) Forutsigbarhet mellom reineier og slakteri (kommunikasjon) Reinkjøtt på blå resept Eksklusive eksportprodukt Biprodukter økning på 50 % i verdi 10 nye produkter og 10 bearbeidede Mer forskning GRUPPE 4 Salg/kunde o Sunt helse o Godt/ferskvare o Se på det som et eksklusivt og spesielt produkt o Se på det som et klimavennlig og økologisk produkt Videreforedling o Bedre betalt for kvalitetsprodukter av reinkjøtt o Kvalitetskriterier/standarder o Markedsføringskompetanse o Design innpakning ser eksklusiv ut Reineier o Kvalitet betalt for god kvalitet (klassifisering) o Bærekraftig: økonomisk og økologisk/klimavennlig o Slipper å holde rovdyrene med mat 11

o Helseaspektet ved reinkjøtt o Tilskuddsordningene må tilpasses bedre o Lengre slaktesesong Slakteri o Jevn tilgang o Mattilsynet må bli mer fleksible jfr arbeidstid kostnadskrevende som i dag o Avfallslevering lovverk o Mangel på slaktere Forbruker o Stabil kvalitet Oppsummering: Samarbeid og kvalitet GRUPPE 5 Salg/marked o Historie o Tradisjon o Stolthet o Sunnhet Foredling o Økt foredlingsgrad Reineier o Kvalitet/klassifisering o Levere når reineier ønsker det o Infrastruktur bedres o Feltanlegg o Samarbeid med mattilsynet Gjøre det enklere for reindriften Reineier har også ansvar for å levere når leveringen er bestilt Slakteri o Forutsigbarhet o Biprodukter o Tradisjonsmat/samisk mattradisjon 12

3.1 OPPSUMMERING I beskrivelsene av en ønskverdig fremtid finner vi naturligvis flere av de samme forhold som i oppgave en med motsatt fortegn. Blant de forhold som trekkes frem i beskrivelsene fra de ulike gruppene så er det flere forhold som trekkes frem. Selv om ingen av gruppene sier det direkte så oppfatter vi at alle tar til orde for en større profesjonalisering omkring verdikjeden til reinkjøtt. Da blant annet ved at aktørene i verdikjeden i større grad må ta utgangspunkt i å utvikle og markedsføre produkter som etterspørres i markedet. Konkret handler jo dette om en sterkere markedsorientering av verdikjeden selv om begrepet ikke brukes konkret i beskrivelsene. I tillegg ble det presentert flere bidrag som trakk frem mulighetene rundt å utvikle merkevaren reinkjøtt. Her trekkes det frem forhold som sunt, eksklusivt, tradisjon og historie. Flere andre forslag underbygger også et slikt perspektiv ved utvikling av nye produkter og bearbeidede produkter. Også bedre utnyttelse av biprodukter nevnes i den sammenhengen. Organisatoriske og administrative forhold innenfor verdikjeden er også vektlagt i mange av fremtidsbildene. Særlig gjelder de i forhold til en tydeliggjøring og avklaring av KRO sin rolle, og forholdene omkring slakting. Her er ble det ikke ulike grupper og gruppearbeid trukket frem at organiseringen av slaktingen i 2015 fungerer bedre enn i dag særlig at denne prosessen er bedre planlagt og koordinert mellom reineier, slakteri og mattilsyn. Her var det forslag som for eksempel lenger slaktesesong som kunne bidra til å bedre situasjonen. I forlengelsen av dette ble det også vist til at kommunikasjonen og arenaene for kommunikasjon var bedre i 2015. 13

4 GJENNOMGANG AV OPPGAVE 3 - UTVIKLINGSOPPGAVER HVILKEN TYPE UTVIKLINGSOPPGAVER BØR GJENNOMFØRES FOR Å BIDRA TIL EN SITUASJON MED TILFREDSSTILLENDE LØNNSOMHET SLIK DET ER BESKREVET I OPPGAVE 2? BIDRAG TIL PLENUMSSESJONEN: FÅ FRAM ET MANGFOLD UTVIKLINGSOPPGAVER, SOM ER SÅ KONKRET SOM MULIG. GRUPPE 1 Markedsføringskompetanse Bygge positivt omdømme Kvalitetskontroll Sm en viktig del I produksjonsprosessen (utvikle kvalitetskontrollsystem felles kvalitetssystem for reinkjøtt) Utvikle distribusjonssystemet for reinkjøtt Kompetanseutvikling kunnskap om verdikjeden GRUPPE 2 Fra prat til handling Ikke mer forskning Kunnskapen er i næringen (bruk av kjøttet) Legg penger i utviklingen av fordeling av produkter og bedrifter o Flaggskipbedrifter o Salgs- og distribusjonsopplegg o Læring av suksess og fiasko o Informasjonskampanje internt i næringen o Markedsføring av reinkjøtt generisk gi kunnskapsheving hos forbruker Kvalitet o Ta i bruk kvalitetsstandarder/klassifisering for eksempel EUROP o Hyppigere bruk av feltslakteri hele slaktesesongen o Tilpasse antall rein til areal 14

GRUPPE 3 Forpliktelser/samarbeid o Koordinering mellom reineier og slakteri o Forvaltning må tilrettelegge (for eksempel se på tidlig slaktetilskudd) o Fra kulturproduksjon til matproduksjon o Lage forpliktende avtaler Klassifisering EUROP system o Alder o Kjønn o Kjøttfylde o Kondisjon Marked o Nisje versus volum o Merkevare o Kulturmarkedsføring (samisk) o Kvalitetsbetinge Produktutvikling o Kjøtt o Biprodukter Spiselig Uspiselig Avfall o Nye o tradisjonelle Samarbeidsmiljø Forskning/kunnskap o Formidling av forskning o Kartlegge behov forskning Utviklingsmiljøsenter o Har tilgang til råvarer o Uttesting av produkter o Prøvekjøkken/pilotlab GRUPPE 4 Planlegging 15

o Samarbeid o Dialog slakteri, reineier og mattilsynet o Slakteplaner o Infrastruktur o Kompostanlegg i Finnmark Markedsføring o Informasjon o Kampanjer o Omdømme Kvalitet o Feltslakting (motvirke stress, transportskade o.l.) o Gode beiter (rolige, bra med mat, sammenblandinger) o Klassifisering av reinkjøtt Forskning o Reindrift er klimavennlig kjøttproduksjon o Bruke hele reinen o Helseaspektene ved reinkjøtt o Produktutvikling Mattilsynet o Serviceprega o Fleksible Rovdyr o Redusere rovdyrbestand GRUPPE 5 Reineier o Klassifisering Slakteri o Stabil bemanning/kunnskap Mattilsyn o Dialog/samarbeid Foredling o Utnyttelsesgrad Salg/marked o Historie/kunnskap Kunden 16

o Troverdig/ærlig 4.1 OPPSUMMERING Hensikten med dette gruppearbeidet var å finne frem til gode og relevante tiltaksområder for å realisere de fremtidsbildene som ble beskrevet i forrige oppgave. Resultatet av dette arbeidet var en lang rekke tiltaksområder som i ettertid ble samlet i fire hovedkategorier: (1) Slakt; (2) Kvalitet; (3) Produktutvikling; (4) Marked og salg. Det eneste tiltaksområdet som ikke naturlig passet inn under et av disse områdene knyttet seg til rovvilt og regulering av rovvilt i beiteområdene. De nevnte kategoriene dannet da grunnlag for arbeidet som ble gjennomført i oppgave fire og fem. I dette arbeidet ble deltakerne fordelt på fire grupper ut fra kompetanse og interesse. Denne gruppesammensetningen var da den samme for de to oppgavene. 17

5 GJENNOMGANG AV OPPGAVE 4 - TILTAK HVILKE KONKRETE UTVIKLINGSTILTAK OG PROSJEKTER MENER GRUPPEN KAN GJENNOMFØRES FOR Å REALISERE ØNSKET FREMTIDSSITUASJON? BIDRAG TIL PLENUMSSESJONEN: PRESENTASJON AV PRIORITERTE TILTAK DET SKAL JOBBES MED FRAMOVER. GRUPPE 1: SLAKT Levering og infrastruktur er næringens ansvar Få bort veldig langsiktige avtaler Prisdifferensiering ved ulike leveringstidspunkt Slakteri: kalle inn til informasjonsmøte i forkant av slaktetiden hele verdikjeden involvert. GRUPPE 2: PRODUKTUTVIKLING Hurtig ferdigmat basert på tradisjoner (vannmat, mikro og oppvarming) Samisk kjøkken i samarbeid med noen sentrale aktører Gourmet meny (eksklusivitet) Utvikling av ulike typer pålegg FoU: dokumentere smak, næringsinnhold og lignende for å kunne kommunisere dette til forbruker Tilpasning av produkter i henhold til størrelse Design og emballasje på bedriftsnivå Satse på husmannskost få opp større variasjon/bruk av slakt Delta på messer: Bergen, Stavanger alle stormesser i kokkelaug Etablere tverrfaglig kompetanse på brukersiden o Kokker o Gastronomisk institutt o Historiefortelling som følger produkt o kokkemiljø 18

GRUPPE 3: MARKED OG SALG Delta på allerede etablerte arenaer Sesongkampanjer Mediestrategi Intern kommunikasjon (positiv) Fokus på kunde/måltid Markedsplan o Media/profiler o Kampanjer/restaurant o Hvor skal reinkjøtt være? (ulike produkt) Merkevare o Kvalitetsmerking o Egenskaper/design Fokus på hele dyret Historie og opprinnelse GRUPPE 4: KVALITET Etablere kvalitetskriterier o Felles kvalitetsstandard o Reineiers klassifisering og dokumentasjon må legges til grunn Ansvarsfordeling Utdanning og forskning Reinkjøttblad 4 ganger i året til alle ledd i verdikjeden 5.1 OPPSUMMERING Forslagene til tiltak for å bedre lønnsomheten til de ulike leddene i verdikjeden vitner om et ønske om større forutsigbarhet og profesjonalitet som gjør verdikjeden som gjør produktene konkurransedyktig i de ulike markedene hvor de er eller ønsker å være. Da handler det blant annet forutsigbarhet og tydelighet gjennom organisering, infrastruktur, kommunikasjon og avtaler mellom de aktørene i verdikjeden. Særlig gjelder det forslagene som omhandler slakt og kvalitet hvor situasjonen i dag preges av ulike aktører som er lite samkjørt og et fravær av eksplisitte felles standarder. Mange av de forhold som her tas opp er sannsynligvis viktige forutsetninger om mulighetene skal være til å lykkes fult ut med de tiltakene som foreslås innenfor produktutvikling og marked/salg. De fleste ser nok et utviklingsarbeid knyttet til markedsstrategi har liten verdi, og i verste fall kan slå tilbake på verdikjeden, dersom man markedsfører produkter man ikke kan levere. Derfor er det også viktig å se helheten i 19

verdikjeden i det videre arbeidet. Neste avsnitt omhandler en konkretisering av tiltakene som de ulike gruppene arbeidet med. I denne prosessen bygde vi videre på de samme gruppene og de samme tema som i oppgave fire. 20

6 GJENNOMGANG AV OPPGAVE 5 PLAN FOR GJENNOMFØRING TA UTGANGSPUNKT I DE UTVALGTE TILTAKENE. LAG EN PLAN FOR GJENNOMFØRINGEN. STIKKORD FOR PLANEN BØR VÆRE: - PLASSERING AV ANSVAR FOR INITIERING OG GJENNOMFØRING AV TILTAKET - INVOLVERTE PARTER - MÅL FOR TILTAKET - IDENTIFISERE AKTUELLE SAMARBEIDSPARTER - AVKLARE TIDSRAMMER - VURDERE RESSURS- OG KOMPETANSEBEHOV FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKET BIDRAG TIL PLENUMSSESJONEN: EN MEST MULIG KONKRET BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN AV PRIORITERTE TILTAK. GRUPPE 1: SLAKT Forbedre infrastrukturen hos resindriftsnæringen vedrørende levering av slakt Bedre avtaler mellom næringen og slakteri Utvide slaktesesongen (noe tidligere på høsten) Gi prisdifferensiering ved ulike leveringstidspunkt) Regelverket hos mattilsynet må justeres o Få bedre slaktetider på slakteriene o Se på muligheter for mindre rigide slakteplaner for slakteriene større fleksibilitet Informasjonskurs om kommunikasjon om reinkjøtt med hele verdikjeden der slakteriene er med o Ta opp leveringsavtaler o Infrastruktur for levering o Prise med mer. Se på muligheter for større uttak av fellesprodukter Gjennomføring 21

NRL tar sammen med slakteriene (og mattilsynet) å lager en fagdag på NRL sitt landsmøte i juni 2009.03.05 Studietur til Finland for å se på regelverket vedrørende slakting før innføring av nytt Kompetansemiljø HiF/Samisk høgskole/videregående skoler og andre GRUPPE 2: PRODUKTUTVIKLING Ansvar for initiering og overordnet ansvar for gjennomføring o Innovasjon Norge v/roger Pedersen o Arbeidsgruppe (Forankring og forpliktelse, etableres av IN) Involverte parter o Foredlingsbedrifter o Reineiere Innen 6 måneder minst 3 produkter til dagligvare og 3 til storhusholdning klar til lansering o Lansering i markedet 15.september Samarbeidspartnere o Gastronomisk institutt o Utvalgte kokker som er engasjerte og kjent (for eksempel Arne Brimi, Park Hotell, Oslo) o Nofima o Dagligvarehandel Ressurser og kompetanse o Delfinansieres av bedrifter som er med i prosjektene GRUPPE 3: MARKED OG SALG Markedsplan o Ansvar KRO o Samarbeidsparter på regionalt nivå; Festivaler Merkevare o Nasjonalt KRO o Region (Fylke) (Merkevarehierarki) Verdikjedereise o Besøke utsalg 22

o Restaurant o Bygge stolthet o Intern kommunikasjon Ansvar: VSP rein GRUPPE 4: KVALITET Kartlegge standarder Ansvar: KRO/NRL Samisk høgskole + kompetanseinstitusjoner Kartlegge og fastsette Hele verdikjeden; reineier, bransjen, kunden Ferdig 2010-2011 Kompetansebehov: Forbrukerkunnskap, tradisjonell kunnskap, vitenskapelig kunnskap Reinkjøttblad/nettside/fagpublikasjon PRL, OFK Spre kunnskap til kunder, næringa, bransjen Ferdig 2009/2010 6.1 OPPSUMMERING Resultatene danner en helhet ved at de berører de ulike leddene i verdikjeden, og det er sannsynlig at dersom disse gjennomføres vil det øke lønnsomheten for de ulike aktørene i verdikjeden fra reineier til salgsledd. Ikke minst vil det være slik at forbrukerne stabil og god tilgang på kvalitetsprodukter. Forslagene varierer med tanke på hvor konkrete de er. Noen er de tydelig på hva, hvem og hvordan, andre ikke. Det er da viktig i det videre at det arbeidet som er gjort på konferansen i Kautokeino utvikles videre og brukes aktivt i den videre utvikling. 23

7 TREKK VED RESULTATENE Dialogkonferansen Reinkjøtt 2015 har bidratt med et svært godt grunnlag for utvikling med tanke på økt lønnsomhet for aktørene i verdikjeden. Konferansen har sannsynligvis bidratt til å utvikle eller befeste en felles plattform for utvikling av næringen. Da ved at deltakerne etter konferansen har en bedre forståelse og kunnskap om problemer, utfordringer og mulige tiltak for hele verdikjeden, og ikke bare avgrenset til sin egen rolle. I seg selv er det svært verdigfullt ettersom det gjør det mulig å forstå og handle i forhold til en helhet. Viktigst er imidlertid alle de tiltakene som deltakerne har utviklet og bearbeidet i løpet av konferansen. Disse representerer nå muligheter for utvikling. Dersom disse skal bli realiteter krever det en innsats fra de som var deltakere på konferansen. Både i forhold til selv å gripe fatt i disse, men sannsynligvis også i å motivere de som ikke var deltakere på konferansen til å være med å bidra. Det er nok en svakhet ved konferansen at det var så stort frafall blant de reineierne som var påmeldt. Blant aktørene i verdikjeden er det dessverre i dette leddet forslagene fra konferansen er dårligst forankret. Ettersom de er både viktig og avgjørende for å oppnå de ønskede resultater som det var enighet om på konferansen er det viktig at det gjøres et arbeid for å forankre resultatene fra konferansen her. Noen tiltak er allerede foreslått, men det er viktig å gjøre et grundig arbeid her om en skal nå de ønskede resultater. Et interessant aspekt ved konferansen er at de ulike tiltakene sier lite om vilkårene for en slik utvikling som beskrives. Noen er inne på ulike sider ved dette når de viser til driftsform, støtteordninger og infrastruktur. Hva er mulig og hva er ønskelig. Muligens skyldes dette at så vidt få reineiere deltok. Vi har ikke forutsetninger for å vurdere betydningen av driftsform, beiteforhold og lignende, men det er nærliggende å tro at slike forhold kan være av betydning for flere av forslagene som er utarbeidet på konferansen. Vi vurderer i hvert fall at dette er et forhold det er verdt å merke seg. En annen side det er verdt å merke seg er tematiseringene som ble gjort i de siste gruppearbeidene. Inndelingen i fire grupper med tilhørende tema var hensiktsmessig ettersom deltakerne i disse gruppene var de som satt med ideene og kunnskapen. Samtidig er ulempen at det ikke er noen som vurderer og analyserer helheten i dette. Det betyr at det kan være forhold som ikke ble belyst eller sammenhenger som ikke ble berørt ettersom 24

ingen hadde direkte ansvar for å ivareta et helhetsperspektiv. Nå var er det ikke noe ut over det vi allerede har påpekt som tyder på det, men det likevel verdt å nevne. Inntrykket er nok at gruppene på en god måte ivaretok koblingene til de andre leddene i verdikjeden. 25