Skriving i alle fag Linnéuniversitetet 05.09.2014 Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no
I Norge: Etter 2006 skal fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle trinn: Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Lesing Regning Digitale ferdigheter
Hva viser evalueringen? Det det arbeides med, er lesing; det det snakkes om, er de digitale ferdighetene Regning, skriving og muntlig koples til hhv matematikk og norsk I motsetning til vurdering, som gjerne er et anliggende for kollegiet som helhet, blir ansvaret for de grunnleggende ferdighetene stort sett overlatt til den enkelte lærer Generelt minker tilslutningen til denne delen av reformen jo høyere opp man kommer Frøydis Hertzberg, ILS/UiO
Hva med skriving? Lærerne arbeider stort sett som før, både i norsk og andre fag Faglærerne gir to typer svar for å begrunne hvorfor de ikke har endret sin praksis etter reformen: 1) «Skriving er ikke mitt ansvar» eller 2) «Jeg gjør det allerede» Det er likevel en voksende interesse for skriving blant faglærere på enkelte skoler, og det sprer seg.
Hvorfor skriving er viktig i fagene: Økende krav til fagkunnskap følges av økende krav til tekststrukturering Den fortellende skrivestilen som er dyrket fram gjennom norskfaget i grunnskolen, er utilstrekkelig i faglig skriving, og elevene mangler gode mønstre for fagskrivingstekster Tekstnormene varierer fra fag til fag
To typer skriving: Tenkeskriving (også kalt eksplorerende skriving, refleksjonsskriving, skrive for å lære ) Presentasjonsskriving (også kalt mottakerbasert skriving)
Den eksplorerende skrivingen unndrar seg vanlige krav til korrekthet og form kan ses som et fristed for tanken skal ikke rettes eller vurderes, men kan godt deles med andre Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Presentasjonsskriving eksempler på oppgavetyper drøftingsoppgaven i samfunnsfag tekstanalysen i norsk- eller svenskfaget kulturkunnskapsoppgaven i fremmedspråk forklaringen i matematikk empatioppgaven i historie treningsplanen i idrettsfag feltrapporten i biologi praksisrapporten på yrkesfag Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Presentasjonsskrivingen skal vurderes etter normer som gjelder i det faget, den sjangeren og den kommunikasjonssituasjonen derfor er framstillingsformen av stor betydning I noen fag brukes det faste mønstre
Felles for presentasjonsskriving på tvers av fag Krav til formalia (rettskrivning, tegnsetting) Evne til å bygge opp en tekst (innledning, midtdel, avslutning) og å dele den inn i avsnitt Evne til å føre et resonnement Evne til å finne pro- og kontraargumenter for en sak, og til å belegge argumentene med eksempler Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Kildebasert argumentasjon en utfordring for elevene Elever har vansker med å finne relevante kilder å bruke kildene på en adekvat måte i sin egen tekst å finne og ordne argumenter, særlig argumenter som går mot deres egen overbevisning å bruke argumentene på en relevant måte i en saklig debatt eller i en drøftingsoppgave
Eksempel fra Nadderud gymnas Fag: Biologi 1 (Vg2) Tidsbruk: 4 økter à 90 min, og i tillegg noe hjemmearbeid Kompetansemål: Diskutere problemstillingar som gjeld organdonasjonar og medisinske kriterium for død Lærer: Randi Fritzvold 12
Oppgaveteksten: Arne har en søster som plutselig blir rammet av alvorlig nyresvikt og trenger en nyretransplantasjon for å overleve. Det viser seg at Arne har samme vevstype som henne og Arne blir derfor spurt om han kunne tenke seg å gi bort en av sine to nyrer til henne. Et menneske greier seg nemlig med bare en nyre. Hva tror du Arne vil svare? Hva kan være argumenter for og imot? (Stiftelsen Organdonasjon, 2009)
Elevene får hjelp til å finne kilder: Læreboka: Bios (Sletbakk, 2007) www.bion.no Bioteknologinemda sier nei til egen xenotransplantasjonslov ( Borge, 2007) www.organdonasjon.no Filmen En gave for livet www.engaveforlivet.no
De to første fasene i førskrivingsarbeidet 1. Samle argumenter (individuelt) 2. Se sammenhengen mellom ulike argumenter (gruppe) Instruks: Lag én bunke med pro-argumenter og en med contra Prøv å finne grupper av 2 3 argumenter innenfor hver bunke som passer sammen Gå rundt og se hva de andre gruppene har funnet Se etter motsetningspar, både innen og mellom pro og contra bunkene. (Lærers kommentar: Vanskelig) Alle noterer ned til slutt hva gruppa har kommet fram til. (Så begynner skrivingen av førsteutkast )
Foto: Ivan Brodey, fra artikkelen Norge visar vägen Skriva i naturvetenskap är alla lärares ansvar av Maria Lannvik Duregård, Origo 6/2009
Videre arbeidsgang: Finne de beste argumentene Skriving av førsteutkast etter introduksjon av modelltekster, skriverammer og undervisning i avsnittstruktur Lærer kommenterer utkastene på ITL Skriving av endelig tekst hjemme
Min vurdering: Prosjektet var vellykket fordi læren organiserte arbeidet etter en bevisst plan, med veksling mellom lærerstyring og elevaktivitet, grupper og individuelt arbeid elevene fikk hjelp til innhold og tekststruktur, og fordi kriteriene for argumenterende tekster var gjort tydelig for dem elevene fikk gode kilder å arbeide ut fra, og kildene ble tematisert i undervisningen
ILS administrerer et nettverk av skoler som har valgt å prioritere skriving i fagene Gjennom intervjuer med lærere fra fire av skolene og en omfattende survey blant 17 skoler, prøver vi å finne svar på disse spørsmålene: Hvordan organiseres fagskrivingsprosjektene? Hvilke faglige elementer velger lærerne å fokusere på? Hvilke arbeidsformer brukes i klasserommet? Hva opplever lærerne som forutsetningene for å få fagskrivingsprosjektene til å fungere?
De fire skolene: «Skogen» (8-10): innovativ skole med lang erfaring i prosjektarbeid og entreprenørskap «Plassen» (8-13): helt ny skole med fokus på medier og kommunikasjon «Marka» (11-13): gymnasieskole med hovedvekt på yrkesfaglige programmer «Fjordbyen» (11-13): gymnasieskole med hovedvekt på studieforberedende programmer
Foreløpige funn fra intervjuene med de fire skolene Organisering To av skolene involverer hele kollegiet, to har egne fagskrivingsgrupper Ved alle skolene er prosjektene nedfelt i skolens strategiske plan og er støttet av ledelsen, men bare ved tre av skolene er det satt av direkte møtetid til prosjektdeltakerne
Faglig fokus «Alt»: elevtekster, tekstnormer, oppgavetyper, vurdering, tilbakemeldingsstrategier, kildebruk, modelltekster, kriterielister, faste tekstmaler, skriverammer, produksjonsverktøy
Arbeidsformer i klasserommet Alle rapporterer om utstrakt arbeid i førskrivingsfasen Det arbeides med begrepsinnlæring i alle fag Vekselvirkning mellom muntlig, skriftlig og digitalt arbeid er gjennomgående To av prosjektene praktiserer kameratrespons og egenrespons som rutine, og i alle prosjektene inngår lærerfeedback underveis. I ett prosjekt venter noen av lærerne med å gi karakter til elevene har omarbeidet teksten etter lærerens respons
Mitt budskap: De tre viktigste forutsetningene for suksess er 1. Fast møtetid 2. En viss porsjon ildsjeler 3. Støtte fra ledelsen
Hva skal til for vellykket samarbeid mellom norsklærer og faglærer? Bud nr 1: Å unngå at norsklæreren reduseres til rettepoliti Bud nr 2: Å unngå at norsklæreren ses på som den øverste autoriteten, den som «eier språket» Bud nr 3: Å ha respekt for hverandres fagtradisjoner
Mitt siste poeng: Selv om de skolebaserte prosjektene er initiert nedenfra, ville de neppe skjedd uten læreplanens krav om grunnleggende ferdigheter. Altså den perfekte blanding av top down og bottom up.
Litteratur Duregård, M. L. (2009): Norge visar vägen. Skriva i naturvetenskap är alla lärares ansvar. I Origo 6. Flyum, K.H. & Hertzberg, F. (red.) (2011): Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget. Helstad, K. & Hertzberg, F. (2013): Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen. I Skjelbred. D. & Veum, A. (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 224-248. Hertzberg, F. (2006): Skrivekompetanse på tvers av fag. I Elstad, E. & Turmo, A. (red.): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget, s. 111-126. Smidt, J. (2010): Skriving i alle fag innspill og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Skrivesenteret: http://www.skrivesenteret.no/ Øgreid, A.K. & Hertzberg, F. (2009): Argumentation in and across disciplines: two Norwegian cases. Argumentation 23, 451-468.