Revisjon nr. 4 20.1.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025
Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 FAS 1.11.11 1 Justeringer etter Oppdragsgivers gj.gang FAS 14.11.11 2 Samlet oppdatering av dokumenter etter gjennomgang med Oppdragsgiver 3.1.12 FAS 6.1.12 3 Inkludert alt 2B-2 nybygg Hamar FAS 12.1.12 4 Samlet gjennomgang FAS 20.1.12 Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: MAA/ LAA/ Kontroll: FAS Dato: 20.1.12 FAS Dokumenttittel: Strategisk fokus 2025 Hospitalitet as Lysaker Torg 25 1366 Lysaker Telefon 67 59 99 90 www.hospitalitet.no Hospitalitet as 20.1.12 Side 2 av 4
Innholdsfortegnelse 1 Innledning...1 2 Sykehus - Benevnelser og innhold...1 3 Metodisk tilnærming...2 3.1 Metode og forutsetninger...2 3.2 Samhandlingsreformen, ambisjoner og effekter...3 3.2.1 Samhandlingsreformen - status... 3 3.2.2 Finansiering... 4 3.2.3 Forventet effekt på sykehuskapasiteten... 4 3.2.4 Sonjatun helsesenter... 5 3.2.5 Sykestuemodellen i Finnmark... 5 3.2.6 Fosen DMS... 5 3.2.7 Hallingdal sjukestugu... 5 3.2.8 Anvendelse av effektene... 6 3.3 Befolkningsutvikling...7 3.4 Usikkerhet og bruk av tallene...7 4 Pasientframskriving...7 5 Arealberegning...10 5.1 Arealstandarder og utnyttelsesgrader...10 5.2 Arealbehov knyttet til scenarier og lokalisasjoner...12 5.3 Nåværende bruttoareal...15 6 Vedlegg - Arealberegninger...17 6.1 Arealberegninger Scenario 1...17 6.1.1 Hamar... 17 6.1.2 Elverum... 18 6.1.3 Gjøvik... 19 6.1.4 Lillehammer... 20 6.2 Arealberegninger Scenario 2A...21 6.2.1 Akuttsykehus A (Hamar)... 21 6.2.2 Akuttsykehus B (Lillehammer)... 22 6.3 Arealberegninger Scenario 2B...23 6.3.1 Akuttsykehus C (Hamar)... 23 6.3.2 Akuttsykehus D (Lillehammer)... 24 6.3.3 Elverum... 25 6.3.4 Gjøvik... 26 6.4 Arealberegning Scenario 3A...27 6.4.1 Akuttsykehus E... 27 6.5 Arealberegninger Scenario 3B...28 6.5.1 Akuttsykehus F... 28 6.5.2 Hamar... 29 6.5.3 Elverum... 30 6.5.4 Gjøvik... 31 6.5.5 Lillehammer... 32 Hospitalitet as 20.1.12 Side 3 av 4
6.6 Arealberegninger Tynset og Kongsvinger - Alle scenarier...33 6.6.1 Tynset... 33 6.6.2 Kongsvinger... 34 Tabell liste Tabell 1 - Sykehusvirksomhet sammenlignet med sykestuevirksomhet i Finnmark... 5 Tabell 2 - Sammenligning sykehusforbruk mellom sjukestugukommuner og øvrige... 6 Tabell 3 - Befolkningsutvikling for Hedmark og Oppland (SSB MMMM)... 7 Tabell 4 - Demografisk pasientframskriving for SI, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 5 - Demografisk pasientframskriving Hamar, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 6 - Demografisk pasientframskriving Elverum, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 7 - Demografisk pasientframskriving Gjøvik, etter omstilling og effektivisering... 9 Tabell 8 - Demografisk pas.framskriving Lillehammer, etter omstilling og effektivisering.. 9 Tabell 9 - Demografisk pas.framskriving Kongsvinger, etter omstilling og effektivisering.. 9 Tabell 10 - Demografisk pasientframskriving Tynset, etter omstilling og effektivisering.. 10 Tabell 11 - Arealstandarder for sykehusfunksjoner... 11 Tabell 12 - Utnyttelsesgrader senger... 11 Tabell 13 - Utnyttelsesgrader dag, poliklinikk, undersøkelse og dagbehandling... 12 Tabell 14 - Areal per scenario... 13 Tabell 15 - Areal per lokalisasjon i Scenario 1... 13 Tabell 16 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2A... 14 Tabell 17 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2B... 14 Tabell 18 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3A... 14 Tabell 19 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3B... 14 Tabell 20 nåværende bruttoareal per sykehus... 15 Hospitalitet as 20.1.12 Side 4 av 4
1 Innledning I det følgende beskrives resultatene av teoretiske beregninger av arealbehov i ulike scenarier, for organisering av de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet HF (SI). Beregningene er en delleveranse til prosjekt Strategisk fokus 2025. Dagens situasjon består av seks somatiske sykehus lokalisert på Lillehammer, Gjøvik, Hamar, i Elverum, samt på Kongsvinger og Tynset. Scenariene tar for seg organisering av sykehusene som ligger rundt Mjøsa, dvs. Hamar, Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Sykehusene på Kongsvinger og Tynset forutsettes i denne omgang videreført med samme funksjoner som i dag. I styresak 25-2011 vedtok styret i Sykehuset Innlandet å «be administrerende direktør igangsette utredning av følgende scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra) 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra) For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon Administrerende direktørs utredning skal munne ut i et nytt høringsdokument 2 Sykehus - Benevnelser og innhold I utredningen er følgende benevnelser av sykehus benyttet: Akuttsykehus - Sykehus som i prinsippet kan ha alle akuttfunksjoner Sykehus elektiv/dag/pol - Sykehus med elektiv døgnvirksomhet, dagbehandling og poliklinikker Sykehus dag/pol - Sykehus med dagbehandling og poliklinikker Hospitalitet as 20.1.12 Side 1 av 34
3 Metodisk tilnærming 3.1 Metode og forutsetninger Hospitalitet har benyttet følgende metode for arealberegning av scenariene: Befolkningsutvikling Omstilling Effektivisering Pasientaktivitet Bemanning 2010 Pasientaktivitet Bemanning 2025 Utnyttelses grader Kapacitetsbehov 2025 - Senger - Poliklinikker - OP stuer - Kontorer - etc. Areal standarder Nettoareal 2025 Bruttoareal 2025 Servicearealer Brutto/netto faktor Det tas i prinsippet utgangspunkt i nåværende aktivitet og bemanning. Tallene fremskrives basert på befolkningsutviklingen samt en omstilling og effektivisering av pasientbehandlingen. Kapasiteter som f.eks. senger beregnes på grunnlag av utnyttelsesgrader, og nettoareal beregnes på grunnlag av arealstandardarder og vurdering av servicearealer. Nettoareal omsettes til bruttoareal med en brutto/netto faktor. Det foretas framskrivning og beregning av basisareal for hvert av de 6 sykehusene. Dette tas som utgangspunkt for beregning av scenariene, som skissert på figuren nedenfor: Pasienter & bemanning 2010 Ha Pasienter & bemanning & basisareal 2025 Ha Scenarier 2025 1 El Li El Li 2A 2B Gj Ko Gj Ko 3A 3B Ty Ty Hospitalitet as 20.1.12 Side 2 av 34
Utgangspunktet for arealberegningen er datagrunnlag i form av nåværende pasientaktivitet og bemanning i 2010, for hvert av de 6 sykehusenhetene i SI. Pasientdata er deretter aldersfordelt på opphold, liggedager, dagbesøk og poliklinikk for hver hovedspesialitet. Framskrivning av pasientaktiviteten til 2025 er basert på følgende forutsetninger: Demografisk utvikling for Hedmark og Oppland for de valgte aldersgrupper frem til 2025, basert på befolkningsdata fra Statistisk Sentralbyrå Omstilling av inneliggende pasienter til dagbehandling og innleggelse i observasjonsseng o o 75 % av elektive inneliggende pasienter med opp til 2 døgns liggetid overføres til dagbehandling. For disse pasientene beregnes også et poliklinisk besøk. 75 % av ØHJ inneliggende pasienter med opp til 2 døgns liggetid overføres til observasjonsseng i akuttmottak. 60 % av disse utskrives fra observasjonsseng, og resten (40 %) overføres til ordinær seng. Resterende liggedager etter fradrag for de pasienter som overføres til dagbehandling og observasjon reduseres med ytterligere 20 %. Dette samsvarer med effektiviseringsforutsetninger som benyttes i Strategisk utviklingsplan for Oslo Universitetssykehus (2011), mens tilsvarende tall for nytt østfoldsykehus er 34 %. 3.2 Samhandlingsreformen, ambisjoner og effekter Det er per i dag vanskelig å kvantifisere kommende effekter av samhandlingsreformen. Nedenfor summeres kjente data som kan brukes i estimater. 3.2.1 Samhandlingsreformen - status 08.04.11 la regjeringen frem forslag til lov om folkehelsearbeid, forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Her er et sammendrag av regjeringens ambisjon: Nasjonal helse- og omsorgsplan legger den politiske kursen for de neste fire årene. Planen inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet, og ruste helse- og omsorgstjenesten for fremtiden. Regjeringen vil videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste som er blant verdens aller beste. Samhandlingsreformen innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene. Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Forebygging er en viktig del av samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus. Bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, og bedre samarbeid mellom sykehus skal bidra til bedre og raskere behandling. Kvalitet skal være i fokus. Lokalsykehusene skal ha en viktig rolle i det nære helsetilbudet, særlig for de som trenger helsetjenester ofte, og flere tjenester må tilbys i pasientens nærmiljø. Hospitalitet as 20.1.12 Side 3 av 34
Ny teknologi og nye metoder krever samtidig ytterligere spesialisering. For å sikre god og riktig kompetanse vil det bygges sterke fagmiljøer. 3.2.2 Finansiering Om finansiering framkommer bl.a. følgende fra regjeringens dokumenter: Kommunene vil få flere oppgaver og midler til å utføre dem. Regjeringen vil for neste år foreslå å flytte fem milliarder kroner fra staten til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til sykehusbehandling og til å bygge opp tilbud for utskrivningsklare pasienter. Det skal lønne seg for kommunene å forebygge sykdom og bygge opp egne tilbud. Derfor tar vi nå flere grep, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse og forebygge sykdom. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Utskrivningsklare pasienter: For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Spleiselag: Krav om at sykehus og kommuner skal undersøke muligheter for å lage spleiselag lokale samarbeidsprosjekter som kan erstatte behandling på sykehus. Rammene styrkes: Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Øyeblikkelig hjelp i kommunen: Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. Flere kommuner har allerede i dag etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Blant dem er Fosen distrikts-medisinske senter. Tilbudet ved senteret har blant annet vært til nytte for KOLS-pasienter som ikke er så dårlige at de må legges inn på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. I statsbudsjettet for i år økte regjeringen satsingen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene. 3.2.3 Forventet effekt på sykehuskapasiteten Det foreligger ikke offisielle, konkrete forventninger om Samhandlingsreformens effekt på sykehuskapasiteten. I arbeidet med Nye Molde sjukehus ble det gjort en analyse av effekter, der man har gjennomført tiltak som synes beslektet med intensjonene til Samhandlingsreformen. Følgende referanser ble benyttet i analysen: Sykestuemodellen i Finnmark Sonjatun-kommunene knyttet til UNN-området (Narvik sykehus) Ørlandet og Fosen-kommunene Ål Sjukestugu i Hallingdal Disse enhetene ble valgt ut fordi de uttrykker en praksis i retning av det Samhandlingsreformen peker på, med forsterkede enheter som skal avlaste sykehusene, og aktive samarbeidsmodeller mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten for å få fram disse effektene. Hospitalitet as 20.1.12 Side 4 av 34
3.2.4 Sonjatun helsesenter Dette er et helsesenter etablert som et samhandlingstiltak mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Sonjatun har tjenester som radiologi, sykestue, observasjonsplasser og rehabiliteringsplasser. Samhandlingskommunene hadde i 2008 et gjennomsnittlig forbruk av liggedager i somatiske sykehus på 663 per 1000 innbygger per år, mens gjennomsnittet for hele UNNområdet var 898. Dvs. kommunene lå på 74 % av gjennomsnittsforbruket i området. Dersom tallene tolkes bokstavelig, indikerer de at opp til 25 % av behovet for liggedøgn i sykehus kan dekkes dersom enheter tilsvarende Sonjatun etableres. Mange faktorer kan sannsynligvis tale for å tolke tallene med forsiktighet, men de indikerer at man kan forvente redusert sykehusforbruk ved etablering av samhandlingsløsninger. 3.2.5 Sykestuemodellen i Finnmark Finnmark har ca. 40 sykestueplasser som dekker de fleste kommuner utenom sykehusenes vertskommuner (Kirkenes og Hammerfest). Sykestuenes virksomhet er sammenholdt med sykehusenes aktivitet i tabellen nedenfor. Det er ikke mulig å vite om innleggelser, liggedager og dagopphold i sykestuene ville endt med sykehusinnleggelse, men det er grunn til å anta at i alle fall en del av aktiviteten ville ført til opphold i sykehus. Tallene fra Finnmark kan indikere at i størrelsesorden 5-15 % av virksomheten kan ivaretas gjennom sykestuedrift. Den kvalitative og kostnadsmessig effekten er ikke kjent. Tabell 1 - Sykehusvirksomhet sammenlignet med sykestuevirksomhet i Finnmark Sykestuevirksomhet i Finnmark I sykestue I sykehus Totalt Sykestue i % av total Liggedager per 1000 innb 145 949 1094 13 Døgnopphold per 1000 innb 19 212 231 8 Dagopphold per 1000 innb 19 104 123 15 3.2.6 Fosen DMS Det er gjort en analyse for perioden 2002-2009 av forbruket av tjenester ved St. Olavs Hospital fra kommunene Ørland, Bjugn og Åfjord sammenlignet med Hitra, Frøya og Snillfjord 1. Kommunene har til felles at de har sognet til Orkdal sykehus, og er relativt sammenlignbare. Sammenligningen gjelder antall liggedøgn, sykehusopphold og DRG-poeng (for alle pasienter, pasienter over 70 år og pasienter med muskel- og skjelettlidelser) 2. Materialet gir ikke grunnlag for å konkludere med at Fosen DMS har påvirket pasientstrømmen til St. Olavs Hospital. Fosen DMS har 1-2 senger for prehospital observasjon. Innleggelse forordnes av primærlege på vakt ut fra kriteriet at pasienten ellers ville blitt innlagt i sykehus, men vurderes til å kunne observeres prehospitalt når muligheten finnes. 70 % av disse pasientene ble ikke sendt videre til sykehus, men utskrives direkte til hjemmet eller til kommunal omsorg etter videokonferanse med relevant spesialitet i St. Olavs Hospital - Orkdal sykehus, før beslutning tas. 3.2.7 Hallingdal sjukestugu Hallingdal sjukestugu har ca. 4000 liggedager på årsbasis. Det er gjort en sammenligning mellom de kommunene i Ringerike sykehus opptaksområde som sogner til Hallingdal sjukestugu (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Ål), og øvrige kommuner i opptaksområdet (Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum, Nes Ringerike og Sigdal). Hovedtallene er som vist i tabellen nedenfor. 1 Presentasjon utarbeidet av Helse Midt-Norge på oppdrag fra arbeidsgruppen for dimensjonering 2 Tall fra NIMES Hospitalitet as 20.1.12 Side 5 av 34
Tabell 2 - Sammenligning sykehusforbruk mellom sjukestugukommuner og øvrige Kommuner i opptaksområdet for Ringerike sykehus som sokner til Ål sjukestugu Kommune Liggedøgn Gj.snitt Liggedøgn Ant. innleggelser liggetid Befolkning /innbygger Innl/1000 innb Flå 543 3,9 1011 0,54 138 136 Gol 2078 3,5 4516 0,46 594 132 Hemsedal 474 2,9 1995 0,24 163 82 Hol 1516 3,4 4430 0,34 445 100 Ål 1736 3,2 4640 0,37 537 116 SUM 6347 3,4 16592 0,38 113 Øvrige kommuner i opptaksområdet for Ringerike sjukehus Hole 2421 2,9 5861 0,41 847 145 Jevnaker 3245 2,4 6251 0,52 1379 221 Krødsherad 870 1,8 2114 0,41 497 235 Modum 5765 3,0 12872 0,45 1927 150 Nes 1194 3,1 3461 0,34 386 111 Ringerike 17013 3,0 28645 0,59 5757 201 Sigdal 638 3,6 3534 0,18 179 51 SUM 31146 3,3 62738 0,50 185 Tallmaterialet viser en vesentlig forskjell både i liggedager per innbygger (24 % lavere i sjukestugu-kommunene ) og innleggelser per 1000 innbyggere (39 % lavere i sjukestugu-kommunene ). Dette er imidlertid gjennomsnittstall som også inneholder Ringerike sykehus vertskommune, og det er en kjent sak at vertskommuner for sykehus har høyere forbruk av sykehustjenester enn øvrige kommuner. Eksklusivt Ringerike kommune, så står man fortsatt igjen med en differanse på 7 % færre liggedager og 26 % færre innleggelser. Videre kan feilkilder som behovsindikatorer og bruk av andre sykehus skaper noe usikkerhet i fortolkningen av tallene. Samlet sett han man likevel en indikasjon på at sjukestugukommunene bruker sykehuset noe mindre enn de øvrige kommunene. 3.2.8 Anvendelse av effektene Oppsummert sykestue/ DMS tiltakene ovenfor følgende bilde av reduserte liggedager i sykehus: Sonjatun 25 % Finnmark - sykestuer 13 % Fosen Ingen dokumentert effekt Hallingdal sjukestugu 7 % Tallene er neppe direkte overførbare og gir ikke noe entydig grunnlag for å konkludere med tilsvarende effekt andre steder. Avstandene til sykehus er vesentlig større i Nord- Troms og Finnmark enn i resten av landet, og innleggelsesraten fra kommuner i ytterkantene til sykehus er lav. Erfaringene gir likevel en indikasjon på at det bør være mulig å oppnå en reduksjon i liggedager i størrelsesorden 10-15 %. Effekter av samhandling er resultater av en felles innstilling fra kommuner og helseforetak, om ambisjoner, mål, muligheter og tiltak, og det er derfor ikke grunnlag for å tallfeste effekter i dette dokumentet. Generelt kan scenariene som inneholder nedskalerte sykehus med poliklinikk og dagbehandling, legge godt til rette for samhandlingsarenaer, med tilgjengelige spesialister, formålsbygg og utstyr. På den annen side kan scenariene som inneholder sentraliserte akuttsykehus initiere et større omfang av helsetjenester lokalt, på kommunenivå. De sentrale suksessfaktorene vil uansett være at sykehus og kommuner har felles ambisjoner, mål og handlingsplaner knyttet til samhandling. Hospitalitet as 20.1.12 Side 6 av 34
3.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen for Hedmark og Oppland er som følger: Tabell 3 - Befolkningsutvikling for Hedmark og Oppland (SSB MMMM) Alder Hedmark Oppland 2010 2025 Vekst % 2010 2025 Vekst % 0-17 39.879 42.630 6,9% 39.289 41.082 4,6% 18-44 61.676 64.306 4,3% 60.961 63.002 3,3% 45-66 55.800 57.541 3,1% 53.315 55.581 4,3% 67-79 21.968 32.790 49,3% 21.153 30.958 46,4% 80+ 11.386 12.192 7,1% 10.498 11.903 13,4% Total 190.709 209.459 9,8% 185.216 202.526 9,3% På grunnlag av disse forutsettingene får man et pasientgrunnlag for hvert av de 6 sykehusene, fremskrevet til 2025. Bemanning fremskrives til 2025 basert på pasientutviklingen fra 2010 til 2025, idet det er forutsatt 5 % effektivisering for kliniske funksjoner og medisinsk service. Administrasjon og intern service fastholdes uendret, sett i relasjon til den desentraliserte strukturen. 3.4 Usikkerhet og bruk av tallene Prosjekt Strategisk fokus 2025 og utredning av framtidig organisering av de somatiske sykehusene i SI er i en tidlig fase. Beregningene er basert på overordnede data inndelt i hovedspesialiteter, og støttefunksjoner er i denne omgang kun beregnet forholdsmessig ut fra erfaringstall. I dette ligger flere usikkerheter. Videre vil faktisk befolkningsutvikling være en usikkerhetsfaktor. Det har i dette arbeidet ikke vært anledning for å drøfte ambisjoner og mulige effekter av samhandling - mellom enheter, sammenslåing av funksjoner osv. - med representanter for klinisk virksomhet i SI. Samhandlingsreformen, grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kan følgelig gi andre effekter enn dem som fremkommer av disse beregningene (jf. kapittel 3.2). De relativt grove arealestimatene er programareal 3 gitt nyetablering av sykehusarealer. Dette innebærer at usikkerheten for tallene er størst i scenarier der gjenbruk av bygningsmasse er størst, mens tallene har størst sikkerhet i scenarier med stort omfang av nybygg. De beregnede tallene er først og fremst egnet til å skille scenariene arealmessig fra hverandre, og i liten grad egnet til driftsøkonomiske beregninger, som omfatter bemanning. 4 Pasientframskriving Pasientframskrivningen vises nedenfor i form av pasientdata 2010, demografisk framskrivning til 2025 samt endelig framskrivning etter omstilling og effektivisering. Dessuten vises endringene fra 2010 til 2025 i %. 3 Programareal er et teoretisk beregnet areal, basert på en arealstandard per funksjon og en utnyttelsesgrad knyttet til funksjonsarealet. Hospitalitet as 20.1.12 Side 7 av 34
Tabell 4 - Demografisk pasientframskriving for SI, etter omstilling og effektivisering Avdeling Sykehuset Innlandet 2010 Sykehuset Innlandet 2025 demografi Sykehuset Innlandet 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 20.255 78.993 7.958 102.535 23.418 93.921 8.723 115.599 17.104 67.083 5.965 12.378 118.334 Ortopedi 1.232 6.021 866 7.903 1.441 7.141 951 8.876 1.160 5.359 198 1.114 9.039 ØNH 1.743 3.161 2.693 35.935 1.897 3.496 2.948 40.769 785 1.441 265 3.640 41.723 Øye 146 507 3.295 27.129 168 597 3.612 31.911 109 404 43 3.644 31.944 Indremedisin 26.244 103.849 18.936 75.723 30.861 124.002 20.755 87.400 23.584 89.700 9.610 24.047 88.911 Revmatologi 496 2.031 2.125 577 2.392 2.372 466 1.781 4 108 2.480 Nevrologi 1.860 6.172 42 15.993 2.058 6.954 46 17.872 2.058 5.563 46 17.872 Gyn/føde 10.433 32.274 2.036 36.824 11.033 34.155 2.231 39.297 8.745 24.366 2.657 3.305 39.990 Pediatri 3.408 12.384 98 14.601 3.602 13.100 107 15.414 2.317 8.830 1.353 581 15.888 Rehabilitering 195 4.642 2.111 229 5.418 2.263 228 4.333 2.264 Habilitering Total 66.012 250.034 0 35.924 320.879 75.284 291.176 0 39.373 361.773 56.556 208.860 20.094 48.864 368.444 Endring i % fra 2010 til 2025 14% 16% 10% 13% -14% -16% 36% 15% Fra 2010 til 2025 er det en øking i aktiviteten som følge av den demografiske utviklingen. Etter omstilling og effektivisering reduseres opphold og liggedager. Observasjonspasienter kommer til, det samme gjør økt dag- og poliklinisk aktivitet. Nedenfor følger data for 2010, samt pasientframskrivning til 2025 for hvert av de seks sykehusene: Tabell 5 - Demografisk pasientframskriving Hamar, etter omstilling og effektivisering Hamar 2010 Hamar 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 6046 23226 1622 21077 5009 19576 1507 2909 25444 Ortopedi ØNH Øye Indremedisin 4313 16789 2440 14299 3873 14270 1712 2771 16700 Revmatologi Nevrologi 424 503 Gyn/føde 227 4387 249 4751 Pediatri 1386 1480 Rehabilitering Habilitering Total 10359 40015 0 4289 41573 8882 33846 3219 5930 48878 Tabell 6 - Demografisk pasientframskriving Elverum, etter omstilling og effektivisering Elverum 2010 Elverum 2025 Innlagte Obspasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs-pasienter Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 2517 10347 1676 22433 2230 8976 764 2041 25133 Ortopedi ØNH 921 1730 551 12633 396 770 109 1141 15021 Øye 146 507 1615 14444 109 404 43 1807 16861 Indremedisin 4648 14656 5639 12734 3913 11878 1956 6534 14896 Revmatologi Nevrologi 40 6148 44 6897 Gyn/føde 2804 7715 573 7258 2299 5688 805 839 7987 Pediatri 1655 6467 48 3713 1161 4752 602 300 4213 Rehabilitering Habilitering Total 12691 41422 0 10142 79363 10107 32467 4278 12707 91009 Hospitalitet as 20.1.12 Side 8 av 34
Tabell 7 - Demografisk pasientframskriving Gjøvik, etter omstilling og effektivisering Gjøvik 2010 Gjøvik 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 3950 15555 1913 23729 3336 13311 1338 3430 26941 Ortopedi ØNH 822 1431 1980 19231 389 671 156 2321 21966 Øye Indremedisin 6513 29014 2584 18779 6061 25795 2155 4981 22121 Revmatologi Nevrologi 665 736 Gyn/føde 2552 8167 638 8884 2119 6173 596 1294 9662 Pediatri 21 2861 23 2991 Rehabilitering 195 4642 0 679 228 4333 759 Habilitering Total 14032 58809 0 7136 74828 12132 50284 4246 12049 85177 Tabell 8 - Demografisk pas.framskriving Lillehammer, etter omstilling og effektivisering Lillehammer 2010 Lillehammer 2025 Innlagte Obspasientepasientepasienter Dag-pasienter Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 4481 16904 1609 23772 3672 14126 1321 2474 27340 Ortopedi ØNH 3 518 3 564 Øye 1526 7765 1669 9320 Indremedisin 5323 22211 6271 13037 5010 19724 1869 7086 15322 Revmatologi Nevrologi 1860 6172 2 8756 2058 5563 2 9736 Gyn/føde 3434 11322 411 9278 2908 8613 800 667 10074 Pediatri 1753 5917 28 5124 1156 4078 750 257 5583 Rehabilitering 1432 1504 Habilitering Total 16851 62526 0 9850 69682 14803 52104 4741 12157 79442 Tabell 9 - Demografisk pas.framskriving Kongsvinger, etter omstilling og effektivisering Kongsvinger 2010 Kongsvinger 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 1996 7756 353 6247 1692 6450 701 538 7285 Ortopedi 1232 6021 866 7903 1160 5359 198 1114 9039 ØNH 159 3553 175 4172 Øye 154 4920 169 5764 Indremedisin 3625 15067 1540 11766 3237 13035 1277 1919 13726 Revmatologi 496 2031 2125 466 1781 4 108 2480 Nevrologi Gyn/føde 1306 3905 185 5688 1117 2978 370 253 6127 Pediatri 1 1517 1 1620 Rehabilitering Habilitering Total 8655 34780 0 3258 43719 7672 29602 2549 4277 50213 Hospitalitet as 20.1.12 Side 9 av 34
Tabell 10 - Demografisk pasientframskriving Tynset, etter omstilling og effektivisering Tynset 2010 Tynset 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi 1265 5205 785 5277 1165 4646 334 986 6190 Ortopedi ØNH Øye Indremedisin 1822 6112 462 5108 1491 4998 642 756 6148 Revmatologi Nevrologi Gyn/føde 337 1165 2 1329 303 914 86 3 1388 Pediatri Rehabilitering Habilitering Total 3424 12482 0 1249 11714 2960 10558 1061 1745 13726 5 Arealberegning 5.1 Arealstandarder og utnyttelsesgrader Det er grunner til å tro at befolkningens forventninger til helsetjenestene vil øke også i årene framover. Forventninger om enerom, utvidet åpningstid ved poliklinikker og dagenheter, god logistikk og flyt i tjenestetilbudet, er eksempler på forventninger som har betydning for organisering av virksomheten, men også for forutsetninger om arealstandarder og arealutnyttelse. I tabellene som følger presenteres de arealstandarder og utnyttelsesgrader som er lagt til grunn for beregning av arealbehovet i de ulike scenariene. Hospitalitet as 20.1.12 Side 10 av 34
Tabell 11 - Arealstandarder for sykehusfunksjoner Standard Bemerkning kvm netto Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,0 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 40,0 Infeksjonsmedisin 34,0 Senger barn 39,0 Senger hotell 23,0 Dagplass (somatikk) 15,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 40,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Observasjonsseng 27,0 Økt standard NMS pga. liten enhet Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 50,0 40 og 45 kvm standard Postoperativ 16,0 Operasjon, inneliggende 120,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 120,0 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, UL 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Fødestue 60,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Donortapning 10,0 inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Kontorarbeidsplass 8,5 Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9,0 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,8 Pr. plass Garderobeskap 0,8 pr. skap Overnattingsrom 15,0 inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 pr. plass Tabell 12 - Utnyttelsesgrader senger Dager pr. år Utnyttelse Senger Somatiske senger 300 85 % Barn 70 % Hotell 70 % Observasjon 80 % Hospitalitet as 20.1.12 Side 11 av 34
Tabell 13 - Utnyttelsesgrader dag, poliklinikk, undersøkelse og dagbehandling Dager/ Timer/ Min./ Kommentarer år dag us-beh Dagplass 230 Poliklinikk Pediatri 230 10 40 Gynekologi og føde 230 10 30 Tann/kjeve 230 10 30 Kirurgi og ortopedi 230 10 30 Medisin 230 10 40 Nevrologi 230 10 40 Revmatologi 230 10 40 ØNH 230 10 30 Øye 230 10 30 Psykiatrisk helsevern mv. 230 10 75 Billeddiagnostikk Konv rtg 230 10 15 80% på dagtid UL 230 10 25 100% på dagtid CT 230 10 25 80% på dagtid MR 230 10 30 80% på dagtid Mammografi sreening 230 10 20 100 % på dagtid Operasjon Kirurgi 230 10 120 80% på dagtid Tann/kjeve 230 10 90 80% på dagtid Gyn/obs 230 10 80 80% på dagtid ØNH 230 10 120 80% på dagtid Øye 230 10 60 80% på dagtid Dagkirurgi 230 10 90 100% på dagtid * variende OP tid, fra ca. 150-210 min/op ** variende OP tid, ca. 90 min i gjennomsnitt 5.2 Arealbehov knyttet til scenarier og lokalisasjoner Av utredningstekniske grunner er akuttfunksjoner og scenarier relatert til lokasjoner i dette dokumentet. Dette for å sikre oversikt over hvilket aktivitetstall som ligger til grunn for arealberegningene i de ulike scenariene. I etterfølgende beregninger av investeringsbehov og totaløkonomi (som bygger på dette notatet), vil det være nødvendig å angi de ulike scenarienes relasjon til lokasjoner mer spesifikt 4. Nedenforstående beskrivelser er dermed foreløpige, og vil endres som følge av den videre utredningsprosessen. Fordi beregnede arealer er programarealer, vil ikke programtallene endre seg vesentlig når man senere velger andre geografiske sammenhenger enn de som er valgt for denne beregningen: Scenario 1: Hamar, Gjøvik og Lillehammer som akuttsykehus, Elverum som elektivt sykehus. Scenario 2A: To akuttsykehus, benevnt som sykehus A (Hamar) og B (Lillehammer). Scenario 2B: To akuttsykehus, benevnt som sykehus C (Hamar) og sykehus D (Lillehammer), sykehus i Elverum med dagbehandling og poliklinikker og elektive inneliggende, mens Gjøvik har sykehus med dagbehandling og poliklinikker. 4 Bl.a. for å vurdere gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Hospitalitet as 20.1.12 Side 12 av 34
Scenario 3A: Ett akuttsykehus E, ingen lokalisasjon vist. Scenario 3B: Ett akuttsykehus F, ingen lokalisasjon vist. Sykehus i Elverum med dagbehandling, poliklinikk og elektivt inneliggende pasienter, mens Gjøvik har sykehus med dagbehandling og poliklinikk. 40 % av den totale dag-/polikliniske aktiviteten legges ut til de sykehusene som ikke har akuttfunksjon. I tillegg beholder disse sykehusen - i noen scenarier - sin elektive aktivitet knyttet til innlagte pasienter. Arealkonsekvensen av dette vises i oppstillingen nedenfor. Tabell 14 - Areal per scenario Scenario Beskrivelse Nettoareal Bruttoareal Scenario 1 Akuttsykehus Hamar 31 038 62 075 Sykehus elek/dag/pol Elverum 5 476 10 953 Akuttsykehus Gjøvik 22 291 44 583 Akuttsykehus Lillehammer 24 142 48 284 I alt 82 948 165 895 Scenario 2A Akuttsykehus A 34 359 68 719 Akuttsykehus B 42 287 84 574 I alt 76 646 153 293 Scenario 2B Akuttsykehus C (Elverum) 31 330 62 659 Akuttsykehus D (Lillehammer) 40 816 81 632 Sykehus elek/dag/pol (Hamar) 5 384 10 768 Akuttsykehus (Gjøvik) 3 720 7 441 I alt 81 250 162 500 Scenario 3A Akuttsykehus E 61 013 122 025 Scenario 3B Akuttsykehus F 51 575 103 150 Sykehus dag/pol Hamar 2 510 5 021 Sykehus elek/dag/pol Elverum 5 047 10 095 Sykehus dag/pol Gjøvik 3 397 6 795 Sykehus dag/pol Lillehammer 3 477 6 953 I alt 66 007 132 014 Tabellen ovenfor viser at Scenario 3A med ett akuttsykehus har det minste programarealet, mens Scenario 1 med tre akuttsykehus og ett elektivt sykehus har det største programarealet. Etterfølgende tabeller viser del-resultatene for hvert scenario (samlet arealberegning for hvert sykehus er vist i vedlegg): Tabell 15 - Areal per lokalisasjon i Scenario 1 Scenario 1 Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Sum Akutfunksjoner 2 073 0 1 215 1 260 4 548 Poliklinikker/dagområde 1 994 1 548 2 307 2 556 8 405 Døgnbehandling 5 876 583 4 990 5 402 16 851 Annen somatikk 2 007 283 1 589 1 665 5 544 Medisinsk service 7 574 1 149 4 191 4 431 17 345 Intern service og administrasjon 11 513 1 915 8 000 8 827 30 254 Nettoareal total 31 038 5 476 22 291 24 142 82 948 Bruttoareal total (faktor 2) 62 075 10 953 44 583 48 284 165 895 Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Hospitalitet as 20.1.12 Side 13 av 34
Tabell 16 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2A Scenario 2A Akuttsykehus A Akuttsykehus B Sum Akutfunksjoner 2 073 2 475 4 548 Poliklinikker/dagområde 3 738 4 282 8 020 Døgnbehandling 6 798 10 237 17 035 Annen somatikk 1 789 1 665 3 454 Medisinsk service 7 992 7 402 15 394 Intern service og administrasjon 11 970 16 226 28 196 Nettoareal total 34 359 42 287 76 646 Bruttoareal total (faktor 2) 68 719 84 574 153 293 Tabell 17 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2B Scenario 2B Akuttsykehus C Akuttsykehus D Elverum Gjøvik Sum Akutfunksjoner 2 073 2 269 0 0 4 343 Poliklinikker/dagområde 2 286 2 887 1 456 1 409 8 038 Døgnbehandling 5 876 10 137 583 0 16 595 Annen somatikk 2 007 2 689 283 113 5 092 Medisinsk service 7 574 7 399 1 149 754 16 877 Intern service og administrasjon 11 513 15 435 1 915 1 443 30 306 Nettoareal total 31 330 40 816 5 384 3 720 81 250 Bruttoareal total (faktor 2) 62 659 81 632 10 768 7 441 162 500 Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Tabell 18 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3A Scenario 3A Akuttsykehus E Akutfunksjoner 3 144 Poliklinikker/dagområde 7 832 Døgnbehandling 16 635 Annen somatikk 3 392 Medisinsk service 9 360 Intern service og administrasjon 20 650 Nettoareal total 61 013 Bruttoareal total (faktor 2) 122 025 Tabell 19 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3B Scenario 3B Akuttsykehus F Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Sum Akutfunksjoner 3 144 0 0 0 0 3 144 Poliklinikker/dagområde 4 647 780 1 119 1 086 1 249 8 881 Døgnbehandling 16 052 0 583 0 0 16 635 Annen somatikk 3 084 68 283 113 101 3 648 Medisinsk service 7 488 831 1 149 754 709 10 931 Intern service og adm. 17 160 832 1 915 1 443 1 417 22 768 Nettoareal total 51 575 2 510 5 047 3 397 3 477 66 007 Bruttoareal total (faktor 2) 103 150 5 021 10 095 6 795 6 953 132 014 Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Hospitalitet as 20.1.12 Side 14 av 34
5.3 Nåværende bruttoareal Tabell 20 nåværende bruttoareal per sykehus Sykehus Nåværende bruttoareal somatikk Hab/rehab Total Hamar 20 809 5 631 26 440 Elverum 48 239 0 48 239 Gjøvik 52 808 2 217 55 025 Lillehammer 61 826 4 530 66 356 Kongsvinger 22 410 0 22 410 Tynset 12 822 0 12 822 Total 218 914 12 378 231 292 Multiconsult rapport 21 feb. 2008 Hospitalitet as 20.1.12 Side 15 av 34
Hospitalitet as 20.1.12 Side 16 av 34
6 Vedlegg - Arealberegninger 6.1 Arealberegninger Scenario 1 6.1.1 Hamar 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 380 Observasjonspost 26 693 Poliklinikker/dagområde Delsum 2 073 Poliklinikker 23 690 Kliniske spesiallaboratorier 16 644 Dagplasser 28 420 Operasjon, dag 2 240 Døgnbehandling Delsum 1 994 Sengeområde 193 5 369 Intensiv 10 508 Annen somatikk Delsum 5 876 Operasjon 4 480 Postoperativ 11 176 Fødestuer 3 180 Fysio- og ergoterapi 619 Sosionom, logoped, dietist, rehab 152 Læring- og mestring 142 Ryggskole 258 Medisinsk service Delsum 2 007 Billeddiagnostikk 27 2 010 Laboratorier 3 319 Apotek 995 Sterilsentral 767 Medisinsk teknikk 483 Intern service og administrasjon Delsum 7 574 Administrasjon 30 Kontorer og møterom 3 843 Personaleservice 1 922 Hotell 0 0 Pasientservice 639 Ikke-medisinsk service 3 898 Undervisning og forskning 1 180 Delsum 11 513 Hamar total nettoareal i alt 31 038 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 62 075 Hospitalitet as 20.1.12 Side 17 av 34
6.1.2 Elverum 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker 17 510 Kliniske spesiallaboratorier 12 476 Dagplasser 26 442 Operasjon, dag 1 120 Døgnbehandling Delsum 1 548 Sengeområde 19 583 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 583 Operasjon 1 120 Postoperativ 2 32 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 88 Sosionom, logoped, dietist, rehab 22 Læring- og mestring 20 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 283 Billeddiagnostikk 4,64 354 Laboratorier 474 Apotek 142 Sterilsentral 110 Medisinsk teknikk 69 Intern service og administrasjon Delsum 1 149 Administrasjon 112 Kontorer og møterom 665 Personaleservice 321 Hotell 0 0 Pasientservice 91 Ikke-medisinsk service 557 Undervisning og forskning 169 Delsum 1 915 Elverum total nettoareal i alt 5 476 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 10 953 Hospitalitet as 20.1.12 Side 18 av 34
6.1.3 Gjøvik 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 822 Observasjonspost 15 393 Poliklinikker/dagområde Delsum 1 215 Poliklinikker 24 720 Kliniske spesiallaboratorier 17 672 Dagplasser 37 555 Operasjon, dag 3 360 Døgnbehandling Delsum 2 307 Sengeområde 162 4 590 Intensiv 8 400 Annen somatikk Delsum 4 990 Operasjon 4 480 Postoperativ 7 112 Fødestuer 4 240 Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum 1 589 Billeddiagnostikk 16 1 220 Laboratorier 1 865 Apotek 490 Sterilsentral 378 Medisinsk teknikk 238 Intern service og administrasjon Delsum 4 191 Administrasjon 178 Kontorer og møterom 2 489 Personaleservice 1 233 Hotell 0 0 Pasientservice 405 Ikke-medisinsk service 3 008 Undervisning og forskning 687 Delsum 8 000 Gjøvik total nettoareal i alt 22 291 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 44 583 Hospitalitet as 20.1.12 Side 19 av 34
6.1.4 Lillehammer 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 822 Observasjonspost 16 438 Poliklinikker/dagområde Delsum 1 260 Poliklinikker 24 720 Kliniske spesiallaboratorier 17 672 Dagplasser 39 684 Operasjon,dag 4 480 Døgnbehandling Delsum 2 556 Sengeområde 171 5 002 Intensiv 8 400 Annen somatikk Delsum 5 402 Operasjon 4 480 Postoperativ 8 128 Fødestuer 5 300 Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum 1 665 Billeddiagnostikk 20 1 460 Laboratorier 1 865 Apotek 490 Sterilsentral 378 Medisinsk teknikk 238 Intern service og administrasjon Delsum 4 431 Administrasjon 151 Kontorer og møterom 3 085 Personaleservice 1 492 Hotell 0 0 Pasientservice 405 Ikke-medisinsk service 3 008 Undervisning og forskning 687 Delsum 8 827 Lillehammer total nettoareal i alt 24 142 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 48 284 Hospitalitet as 20.1.12 Side 20 av 34
6.2 Arealberegninger Scenario 2A 6.2.1 Akuttsykehus A (Hamar) 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 380 Observasjonspost 26 693 Poliklinikker/dagområde Delsum 2 073 Poliklinikker 37 1 110 Kliniske spesiallaboratorier 26 1 036 Dagplasser 58 992 Operasjon, dag 5 600 Døgnbehandling Delsum 3 738 Sengeområde 217 6 298 Intensiv 10 500 Annen somatikk Delsum 6 798 Operasjon 7 840 Postoperativ 12 192 Fødestuer 3 180 Fysio- og ergoterapi 305 Sosionom, logoped, dietist, rehab 75 Læring- og mestring 70 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum 1 789 Billeddiagnostikk 33 2 510 Laboratorier 3 270 Apotek 980 Sterilsentral 756 Medisinsk teknikk 476 Intern service og administrasjon Delsum 7 992 Administrasjon 271 Kontorer og møterom 3 950 Personaleservice 2 002 Hotell 0 0 Pasientservice 744 Ikke-medisinsk service 3 840 Undervisning og forskning 1 163 Delsum 11 970 Hamar total nettoareal i alt 34 359 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 68 719 Hospitalitet as 20.1.12 Side 21 av 34
6.2.2 Akuttsykehus B (Lillehammer) 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 644 Observasjonspost 31 831 Poliklinikker/dagområde Delsum 2 475 Poliklinikker 44 1 320 Kliniske spesiallaboratorier 31 1 232 Dagplasser 72 1 250 Operasjon,dag 4 480 Døgnbehandling Delsum 4 282 Sengeområde 333 9 437 Intensiv 16 800 Annen somatikk Delsum 10 237 Operasjon 4 480 Postoperativ 8 128 Fødestuer 5 300 Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum 1 665 Billeddiagnostikk 20 1 460 Laboratorier 3 730 Apotek 980 Sterilsentral 756 Medisinsk teknikk 476 Intern service og administrasjon Delsum 7 402 Administrasjon 259 Kontorer og møterom 5 257 Personaleservice 2 512 Hotell 0 0 Pasientservice 810 Ikke-medisinsk service 6 016 Undervisning og forskning 1 373 Delsum 16 226 Lillehammer total nettoareal i alt 42 287 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 84 574 Hospitalitet as 20.1.12 Side 22 av 34
6.3 Arealberegninger Scenario 2B 6.3.1 Akuttsykehus C (Hamar) 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 380 Observasjonspost 26 693 Poliklinikker/dagområde Delsum 2 073 Poliklinikker 27 810 Kliniske spesiallaboratorier 19 756 Dagplasser 32 480 Operasjon, dag 2 240 Døgnbehandling Delsum 2 286 Sengeområde 193 5 369 Intensiv 10 508 Annen somatikk Delsum 5 876 Operasjon 4 480 Postoperativ 11 176 Fødestuer 3 180 Fysio- og ergoterapi 619 Sosionom, logoped, dietist, rehab 152 Læring- og mestring 142 Ryggskole 258 Medisinsk service Delsum 2 007 Billeddiagnostikk 27 2 010 Laboratorier 3 319 Apotek 995 Sterilsentral 767 Medisinsk teknikk 483 Intern service og administrasjon Delsum 7 574 Administrasjon 30 Kontorer og møterom 3 843 Personaleservice 1 922 Hotell 0 0 Pasientservice 639 Ikke-medisinsk service 3 898 Undervisning og forskning 1 180 Delsum 11 513 Hamar total nettoareal i alt 31 330 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 62 659 Hospitalitet as 20.1.12 Side 23 av 34
6.3.2 Akuttsykehus D (Lillehammer) 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 439 Observasjonspost 31 831 Poliklinikker/dagområde Delsum 2 269 Poliklinikker 27 810 Kliniske spesiallaboratorier 19 756 Dagplasser 42 721 Operasjon,dag 5 600 Døgnbehandling Delsum 2 887 Sengeområde 333 9 437 Intensiv 14 700 Annen somatikk Delsum 10 137 Operasjon 7 840 Postoperativ 14 224 Fødestuer 5 300 Fysio- og ergoterapi 747 Sosionom, logoped, dietist, rehab 184 Læring- og mestring 172 Ryggskole 222 Medisinsk service Delsum 2 689 Billeddiagnostikk 30 2 200 Laboratorier 3 264 Apotek 858 Sterilsentral 662 Medisinsk teknikk 417 Intern service og administrasjon Delsum 7 399 Administrasjon 241 Kontorer og møterom 5 399 Personaleservice 2 620 Hotell 0 0 Pasientservice 709 Ikke-medisinsk service 5 264 Undervisning og forskning 1 201 Delsum 15 435 Lillehammer total nettoareal i alt 40 816 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 81 632 Hospitalitet as 20.1.12 Side 24 av 34
6.3.3 Elverum 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker 20 600 Kliniske spesiallaboratorier 14 224 Dagplasser 30 512 Operasjon, dag 1 120 Døgnbehandling Delsum 1 456 Sengeområde 19 583 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 583 Operasjon 1 120 Postoperativ 2 32 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 88 Sosionom, logoped, dietist, rehab 22 Læring- og mestring 20 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 283 Billeddiagnostikk 4,64 354 Laboratorier 474 Apotek 142 Sterilsentral 110 Medisinsk teknikk 69 Intern service og administrasjon Delsum 1 149 Administrasjon 112 Kontorer og møterom 665 Personaleservice 321 Hotell 0 0 Pasientservice 91 Ikke-medisinsk service 557 Undervisning og forskning 169 Delsum 1 915 Elverum total nettoareal i alt 5 384 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 10 768 Hospitalitet as 20.1.12 Side 25 av 34
6.3.4 Gjøvik 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker 20 600 Kliniske spesiallaboratorier 14 224 Dagplasser 31 465 Operasjon, dag 1 120 Døgnbehandling Delsum 1 409 Sengeområde 0 0 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 0 Operasjon 0 0 Postoperativ 0 0 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 77 Sosionom, logoped, dietist, rehab 19 Læring- og mestring 18 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 113 Billeddiagnostikk 3 220 Laboratorier 336 Apotek 88 Sterilsentral 68 Medisinsk teknikk 43 Intern service og administrasjon Delsum 754 Administrasjon 57 Kontorer og møterom 448 Personaleservice 201 Hotell 0 0 Pasientservice 73 Ikke-medisinsk service 541 Undervisning og forskning 124 Delsum 1 443 Gjøvik total nettoareal i alt 3 720 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 7 441 Hospitalitet as 20.1.12 Side 26 av 34
6.4 Arealberegning Scenario 3A 6.4.1 Akuttsykehus E Ett sykehus Mjøsa av 28.10.2011. Basis og scenarie 3A Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 620 Observasjonspost 56 1 524 Poliklinikker/dagområde Delsum 3 144 Poliklinikker 79 2 370 Kliniske spesiallaboratorier 55 2 212 Dagplasser 128 2 170 Operasjon, dag 9 1 080 Døgnbehandling Delsum 7 832 Sengeområde 550 15 735 Intensiv 18 900 Annen somatikk Delsum 16 635 Operasjon 12 1 440 Postoperativ 22 352 Fødestuer 11 660 Fysio- og ergoterapi 600 Sosionom, logoped, dietist, rehab 200 Læring- og mestring 140 Delsum 3 392 Medisinsk service Billeddiagnostikk 61 4 550 Laboratorier 3 340 Apotek 700 Sterilsentral 570 Medisinsk teknikk 200 Delsum 9 360 Intern service og administrasjon Administrasjon 527 Kontorer og møterom 8 718 Personaleservice 4 329 Hotell 0 0 Pasientservice 1 175 Ikke-medisinsk service 4 600 Undervisning og forskning 1 300 Delsum 20 650 Sykehuset Innlandet total nettoareal i alt 61 013 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) 122 025 Hospitalitet as 20.1.12 Side 27 av 34
6.5 Arealberegninger Scenario 3B 6.5.1 Akuttsykehus F Ett sykehus Mjøsa av 11.11.2011. Scenarie 3B Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 1 620 Observasjonspost 56 1 524 Poliklinikker/dagområde Delsum 3 144 Poliklinikker 49 1 470 Kliniske spesiallaboratorier 34 1 372 Dagplasser 80 1 325 Operasjon, dag 4 480 Døgnbehandling Delsum 4 647 Sengeområde 531 15 152 Intensiv 18 900 Annen somatikk Delsum 16 052 Operasjon 11 1 320 Postoperativ 22 352 Fødestuer 11 660 Fysio- og ergoterapi 480 Sosionom, logoped, dietist, rehab 160 Læring- og mestring 112 Delsum 3 084 Medisinsk service Billeddiagnostikk 49 3 640 Laboratorier 2 672 Apotek 560 Sterilsentral 456 Medisinsk teknikk 160 Delsum 7 488 Intern service og administrasjon Administrasjon 406 Kontorer og møterom 7 365 Personaleservice 3 624 Hotell 0 0 Pasientservice 1 045 Ikke-medisinsk service 3 680 Undervisning og forskning 1 040 Delsum 17 160 Sykehuset Innlandet total nettoareal i alt 51 575 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2) 103 150 Hospitalitet as 20.1.12 Side 28 av 34
6.5.2 Hamar 11.11.2011 Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker 12 144 Kliniske spesiallaboratorier 8 336 Dagplasser 12 180 Operasjon, dag 1 120 Døgnbehandling Delsum 780 Sengeområde 0 0 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 0 Operasjon 0 0 Postoperativ 0 0 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 46 Sosionom, logoped, dietist, rehab 11 Læring- og mestring 11 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 68 Billeddiagnostikk 3 225 Laboratorier 245 Apotek 74 Sterilsentral 57 Medisinsk teknikk 231 Intern service og administrasjon Delsum 831 Administrasjon 0 Kontorer og møterom 284 Personaleservice 126 Hotell 0 0 Pasientservice 47 Ikke-medisinsk service 288 Undervisning og forskning 87 Delsum 832 Hamar total nettoareal i alt 2 510 Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2) 5 021 Hospitalitet as 20.1.12 Side 29 av 34